ukefangst pr. 21/3 hadde totalt landligge siste uke. Vårsildfisket har også gitt bagatellmessige resultater. Noe småsildfiske har ikke forekom- met, derimot er det nå meget lodde tilstede

11

l

Utgift av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis. er ettertrykk fra ^M Fiskets Gang ⁿ tillatt.

39. årg. Bergen, Torsdag 2. april 1953 Nr. 13

A bonn em en t kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. .. Fiskets Gang ^N s telefoner 1 6 932, 1 4 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .. Fiskenyttw.

Fiskerioversikt for uken som endte 28. mars 1953

Værforholdene i uken som endte 28. mars var heller dårligere enn i uken til 21. mars og fangstutbyttene ble påny meget skuffende. I Finn- mark er vårfisket begynt og utbyttet av torsk var litt bedre enn i de nærmest foregående uker. Troms, Vesterålen, Yttersiden, Trøndelag og Møre og Romsdal hadde bagatellmessig fiske. Lofotfisket var sterkt hemmet av værforholdene, og ga mindre fangstutbytte enn i uken til 21. mars. Fraflyttingen fra fiskeværene er i full gang. Også de øvrige fiskeriene langs kysten ga lite utbytte. Dette gjelder både seifisket, pigghåfisket og kystfisket ellers. Måløy for eks. som hadde 2216 tonn

i

ukefangst pr. 21/3 hadde totalt landligge siste uke. Vårsildfisket har også gitt bagatellmessige resultater. Noe småsildfiske har ikke forekom- met, derimot er det nå meget lodde tilstede

i

V adsøområdet, hvor det har vært fisket endel.

Torskefiskeriene:

Det kan nå :slås [ast at årets :skæifiskerier vil bli l!nLslykte. Den 1korte tid .av .se\S'Oll1Jgen ·som gjen står kan i~ke ·rette på situasjonen.

to111n mot 5078 tonn 'i Æjor samtidig. Det er !hengt 128, 1s.altet 2164, iset etc. 906 tonn, prod. 1480 hl cla:mptræn, !Saltet 378 og i•set 1089 hl rogn.

I Finnmark ·er rvårtonskefiisket begynt. Oppsynet ble sa1tt 23 .. mars- .noe tidligere enn i fjor- og det 1bl·e fi,sJket 657 tonn tonsk m·ot 486 ton:n •i forri.ge uke.

Av torsken ble 150 to[l!n he111gt, 414 tonn ·saltet og 93 tonn i1set etc. Damptram_produksjonen utgjorde 264 hl og av irogn hle det ·saHet 78 lhl, <i·set 42 hl.

Trmns:

I Berg· o:g T or.sken hadde 'man l hel og 2 del våse sjØvæ11sdager n1·ed fi1ske på Tonske111fjorden med ,garn.

Fi·sken var småfallen m·ed vekt 260 t:il 320 kg

pr.

100 'Stk. I de ,Øv.rige di·strikter 1i fylket var det landligge.

U1kefangsrt:en /ble 3

7

tonn og i alt •er det fisket 3198

Vesterålen-Yttersiden:

Ul<'eJfan@sten tor An.d,Øya ble 23 tonn, Nyksund (Øksnes a:g La1]genes) 1.2, B,Ø 9 og Bor.ge 50 samt Gims,.Øy 26 to[l!n. I alt er det i V ester ålen fi:sket 2946, på Ytter:s1iden 958 to:nn - .ti'l·s. 3904 tonn, hvorav hengt 1061, ,saltet 2016, i1set etc. 827 tonn, procl. 2255 hl damptrat11, sæltet av rogn 1039 (derav suklke11s.

585), .iset etc. 1577 hl. I fjor var det i di1striktet fisket 820C2 tonn.

Lofotfisket:

Garn og line kun111e d1;ilfte om.t.rent hele uken, n1ens juksa og not hadde 1meget lan1dligge. Egentlig var det 1hare tirsdag 24. U11ar's ,som var f~ttll utror!Sda'g for dis1se

Nr. 13, 2. april 1953

,redska·per. Tiflsdag ble det tatt 300 notfang.ster, ons- dCl!g 14, torts.dag 4, fredag 63 og ~l.Ørda'g 85 !lwtfangster, tils.

3275

tonn.

V

ed ·slutten av tUken stod det fonbsatt meget firsk på KanstadJfjorden og Kje.Øyfeltet, men vestpå va.r det smått med iforekom:stene.

UkefCl!t1Jgstenlble på 6456 il:onn .tonSik mot 8835 tonn uken ,fØr og 14 596 tonn i tilsv:a,rende 1t1k,e i fjor. I a1t er det lfLsket 32 788 tonn mrot

73

059 tonn i fjor

·samtidig, 88 611 tonn ti 1951. De ·svakeste rforut- gtående år ti ,tiåret tiJ:bcuke ti1l 1944 lig1ger i d1vert fall ca. l 5 000 tonn over året. Av firslken er 12 193 t011ill tatt n-red 'garn, 5658 tonn ~ned line, 5495 tornn med juk:sa og 9442 tonn med not. Antallet av båter ved ~slurt:ten

av urken 'Va'r 4481 (5158 1Ul~en f.Ør), hvorav garn 581, line 389, jtUl(Js:a

1972,

not 1539.

A;v

fangsten er det hengt 9534, 1s.altet 19 596, iset ·etc. 3658 tonn, prod.

20 473 hl dan1ptran, tungsaltd av ·rogn

5799,

suk- kens. 6483, 1iset

1377,

frolsset

537,

1heruneti,sert 3652 hl. Av .fi'Skere var det ti,! stede 21 076 n1ann, tkjØpere 330, lkjy)pefartØyer 89, tranJda1T1pe11ier 65.

Fitskepr.isene i uken 101pplyises å ha li@get n1ell01m

77

og 85 Øre pr. kg, alt1niu1111,el:itg ,mel:lonl

77

og 80 Øre.

HeLo-eland hadde intet fiSike i ·Ulken, SØr-TrØndelatg _b :intet av hetydnin,g. ~~,fØre og Romsdal hadde en del- vitS s j Øværtsda:g, da elet rble ·fisket 114 tonn. Det er n1eget firsrk til ·stede. I .alt er elet fisket 2006 tonn :mot

1697

tonn 'i fjor og 3039 .i 1951 'sam:tidig·. Det er saltet 466 tonn, anvendt fer:slk 1540 tonn, prod.

773

hl {~amptran, saltet 496 og iset etc.

870

hl .rogn.

Landets samlede torshefiske viser totalfangst på 49

731

tornn n1ot 101 860 tonn i fjor, 118 112 tonn i 195 l og 97 794 tonn i 1950 •samtidig. Det er blitt hengt 12 207, saMet 28

737,

iset etc. 8787 tonn, pro- dursert 28 391 hl damptran, levert 169 'hl lever til

annen tran, 'Saltet av ro.gn 14 806 (derav ·st:tkkers.

7068), iset og hermebirsert 10855 hln1ot i Æjor hen- holdsvi:s: 21

257-

63 151 -

17

45.2 - 64 561 - 480-27 137-21 331. Sukker,sahet rogn Ut¹gjonde i fj.or 10 7,20 hl.

Fimmwrlr:s vårfislr:e ga utenorn1 omtalte

657

tonn tm·,sk des:sut·eill 6,4 tonn !hyse, 1,6 tonn rbrosme, 3,9 tonn ikveite,

2,7

tonn flyndre, 9 tonn .steinbit, 0,4 tonn uer el'ler til1sarn11men i uken 681 tonn 1111ot 51 O tonn uken fØr.

R usefislr:et:

Av levende toPsrk 1ble elet ,i uken .fra ·strekningen SmØla-He.Jgeland tilfØ·rt T~rondheitm lO 000 Jrg, Ber- g·en 20 000 kg, ·Oslo ad sjØ.veien den 31. 1nar·s

17

000 kilo.

J(ystfislr:et for øvrig:

Møre og Romsdal ;ha:dde aneget uvær og liten

an-

ledning til drift, men det er hra ttned fisk t~il ·stede.

Ukefam.g1s1ten 1ble på 119 tonn, hvorav nevnes 3 tonn fjondtonsk, 101 tonn ·sei, 2 tonn lyr, 4,8 tonn hy.se, 4,6 tonn pirggihå.

Sogn og Fjordane:

MålØy .og omegn som hadde ukefang1st på 2216 tonn i !ulken til 21. n1ar.s ha:dcle i ·si·ste uke overhode

;intet fiske rpå 1grunn av uvær.

1-l ordaland:

Det :s·a;mlede Æis1ke utgjorde 50 tonn, hvorav nær 17 tonn lev·ende .fi·sk, ·mest torsk san11t noe pale, flyndre og stein!bit og av stlØyd fi1s1k

1,7

tonn tor.sk, 18,2 tonn 1sei og ,Jyr og 12 ton111 pi1gg1hå.

Rogaland:

Her :ble ukefantgtsten av ,fisk 120 tonn, 'lnest sei og lyr. Det opplyses for Øvri.g fra H·ordaland og Roga- land Cl!t •seirfi;sket nå .synes !slutt, 1111en at det til dels er lbra m·ed lyr ti.J stede.

Skageralr:lr:ysten:

l-Ier b'le 'ukefang·sten 40 tonn .fisk og nær 20 tonn fjo.rdsild.

Oslofjorden:

Det foreli.grger ~kke melding om noen fi,skefangst, n1en orm fang1st .av 3 tm1n ·sild.

Håbra.nn:

Det er kon11met inn et !håbrannfa·rtØy n1ed fangst .på 26 500 kg, desstuten har elet vært tatt

7-800

kg i smJåfangster på 1kysten.

.. )lr:alldyr:

Av reker hadde Os,1orfjorden 2500 .l'"g kokte, 1000 kg rå, Ska1geral<Jkys,ten 20 000 1l<1g kolde, 5-6000 k.g rå, Rogcula'11ld tils. 14000 !kg, MØre og Romsdal1700 kg. Av hunzmer hadde Skageraikky,sten 2000 ~l~g,

Rotgtculand 15 00 kg.

Vårsildfisket:

Det ble tatt <rlloen ·Simåfan,gster i MålØy;distriktet, son1 :Øiket ,partiet med 9691 hl til

7 074

089 hl. Det er

;blitt Jbestemt at s~e1songen skaltbetraktes :som avsluttet den 1. april kl. 24.

Fortsettes side 163.

Nr. 13, 2. april 1958

Rapport nr. 8 om skrei- og loddetorskfisket pr.

2Bf3

1953.

Kg fisk pr. Anvendelse

Lever Rogn

Uke- Tran· An-

An- Total- Damp- til

Distrikt fangst 100 stk. pro- tall

tall fangst Hengt Saltet Fersk tran Saltet Fersk

fiske- fross. annen

fisk hl lever sent mann tran m.m.

tonn sløyd fark.

tonn tonn tonn tonn hl. hl. hl. hl.

Finnmarkvinterfiske _- -

- - - --

7087 1305 4081 1701 3129 ^{1 3)-} 533 1643

Finnmark vårfiske 657 340 1054 44 374 1393 657 150 414 93 264 - 78 42

Troms ... 37 260-320 1200-1500 45 48 150 3198 128 2164 906 1480

-

³⁷⁸ 1089 Lofotens opps.d .... 6456 370-430 880-1060 50 ¹)4481 21076 32788 ¹¹)9534 19596 3658 20473 - ²)12282 ³)5566 Lofoten forøvrig .. \ 119 350-560 700-1100 48-55 138

-

3904 1061 2016 827 2255 157 il)1039 ¹⁰)1577 Vesterålen ... . j

Helgeland-Salten ...

-

^-

- - - -

43 29 - 14 17

- -

22

Nord-Trøndelag .. -

- -

- - -

- -

-

-- - - - -

Sør Trøndelag ... Møre og Romsdal. Tils. 73851 114 340-400 2

- -

780-900

-

- l 50-51

- -

^{- -}

-

58241 24482 783 ^-1863 49731 2006 48 l ¹²²⁰⁷

- -

- - -²⁸⁷³⁷ -466 l ⁵)1540 8787 283911 ⁷)48 - - - -

-

773

-

⁸169 148061 10855 )12 - --^{496 6)870 9})46

Sammenlikning med tidligere år.

Tonn sløyd tot:sk Anvendelse torsk

År Finnmark

Troms Lofotens Vinterf. Vårf. opps.d.

1953til²⁸_{/ 3} 7087 657 3198 32788 1952 -²⁹_{/ 3} 13625 1193 5078 73059 1951 - ³¹f 3 10819

-

5263 88611 1950 -²⁵/ 3 11968 - 7799 49981 1949 -²⁶_{/ 3} 8246

-

4633 47232 1948 -²⁷_{/ 3} 10210

-

⁹³⁶¹ 46121 1947 -^29fa 11183

-

^{17411 123043}

1946 -³⁰_{/ 3} 902 - 11839 112691 1945 -3lfa

- -

135141 49185 1944 -²⁵_{/ 3} 3700 - 2634 61060 1953 -²⁸/ 3 2052

l

193

l

⁸⁰⁶

l

⁷⁷⁷⁶

l

1952 -29fa 3999

-

1276 17091 1951 -³¹_{/ 3} 3472 341 1352

l

²⁰⁸⁹⁵

l

Anvendelse biprodukter

l ... :B~=t;cl ^...

År ^{O-i ..C: l=f,.q} ~=t;cl ^+l _b.OI=l

s

¹⁼¹ 1-f <L> <L> 1=1 1=1 b/)..j..l o O) O b.O +l 1=1 1=1 cd cd > ¹⁼¹ cd ~~ ~.~ ^{<L> o}

01-f +l ~cd,lj rn ^~+l

953 ti1²⁸_{/ 3} 28391 169114806 10855 r 9534 952 -29/a 64561 480 27137 21331 17760 951 -31fa 85613 604 45078 24602 32462 950 -25/a 45658 138 30304 17393 15208 949 -²⁶/ 3 35886 34 22360 17624 6926 948 - ²⁷/ 31 33984 1934 17869 24403 4534 947 -²⁹_{/ 3} 91352 4119 38960 29898 33156 946 - 30/8 82963 2243 67996 18739 33049 l

1 1 l 1 1 1 1 1

l 945 -³¹/ 8 327121 355

944 -²⁵_{/ 3} 30043 213 25672 123903

21644 35934 8623

l

7672

Lofoten forøvrig og Vester- ålen

3904 8202 8954 10141 7035 10326 23136 19020

l

^{9294 9092}

861 1931

l

2043

~!=l

;±:!~=t cd o

U) +l

19596

l

46977 50396 29724 21955 31164 77807 70407 16054 19004 1953 - 2Bfs

1952 -²⁹/ 3

1~1 -31fs

- l - l - l -

122621 4647

l

- - -- - 4152 10997

- - - - 7692 11862

Helge- land- Salten

43 84 38 169 195 379 595 709 721 486 8 19 10

1=1 ,!4&51=1

~~1=1 æ~.s

b.O o 3658 8322 5753 5049 18351 10423 12080 9235 24508 34384 867 1942 1341

Møre Fersk

Nord- Sør-

og Tils. Hengt Saltet og Trøndel. Trøndel.

Romsdal tonn tonn fross.

tonn

- 48 2006 49731 12207 28737 8787

-

115 1697 101860 21257 63151 17452

21 174 3039 118112 37300 67642 13170 -19 280 219 2098 2099 69678 82436 18342 9019 51565 26305 34354 12529

29 491 2423 79340 6600 44626 28114

245 1150 1995 178758 38296 108797 31665 279 1862 4362 151664 36904 93096 21664

l

²⁷⁴

l

^{1569 4432}

l

⁶⁸⁹⁸⁹ 96801 17979 41330 233 1377 2892 81474 8174 20827 52473 1000 stk.

l

-

l

13

l

559

l

1226811 29441 7072

l

2252

-

29 451 24796 5091 15352 4353

5 42 782 28942 8957 16666 3319

Lofoten

l,...

!=l ;el ,!4;Cl Kg fisk

l

Deltakelse

O-i ..el 100 stk.

S~=t ^{b.Q+l o <L> rn ~ 1=1} sløyd pr. hl l

KJ•p~ l l%ke·l

^F'k

l ~i

cd ~ ~~ ^~gp fisk veier lever

o

^+l rn ^1-f fart. fark. ¹⁵ ere ~ å,

20473 12282 55661 370/430 880/1060

l

⁸⁹

l

⁴⁴⁸¹

l

²¹⁰⁷⁶ 50 49856 22315 12156 370/440 790/930 155 5360 23933 51 68626 40435 14760 360/450 770/960 147 5223 21932 53 28606 23039 7677 380/480 795/970 310 4134 17591 51 26509 18140 10638 420/440 900/1000 215 4415 18768 50 19123 14809 13147 370/410 930/1080 185 4737 19094 48 65670 27756 16025 350/400 920/1000 167 4938 19222 49 64634 54144 9403 330/390 860/1010 132 5893 21753 48 125319 22146 115123 23848 19196 28054 320/400 1020/1210 340/350 1950/1140 45 14256 66 4572 148231 46 17015 46

1) Herav 581 garnbåter, 389 linebåter, 1972 juksabåter, 1539 notfartøyer hvorav i Øst-Lofoten 444-77-1176-1409, Vest-Lofoten 25-215-775-112, Værøy og Røst 12-97-21-18. Det er fremmøtt 330 landkjøpere, 89 kjøpefartøyer og er i drift 65 tran- damperier. ²) Herav tungsaltet 5799, sukkersaltet 6483 hl. ³) Herav fersk rogn 1377, frossen 537 og hermetisert rogn 3652 hl. il) Herav tungsaltet 454, sukkersaltet 585 hl. ⁵) Herav til hermetikk 286 tonn. 6) Herav til hermetikk 237 hl.

7) Herav til hermetikk 3 tonn. ⁸) Dessuten solgt fersk 40 hl. lever. ⁹) Herav til hermetikk 5 hl. ¹⁰) Herav 9 hl til hermetikk. 11) Herav 19 tonn rotskjær. ¹²) Herav til hermetikk 81 hl. ¹³) 14 hl lever anvendt fersk.

Nr. 13, 2. april1 Q53

Vintersildfisket pr. 28/3 1953.

Anvendelse

Eksportert fersk ...

Saltet • • • • • • • • • • l . l • • • • • • • • • •

Hermetikk ...

Fabrikksild ...

Agn ...

Fersk innenlands ...

I alt Fangstredskap:

Snurpenot ...

Garn ...

T.~nnnot . . .

I alt Vårsild vårsild

pr. 21/3 21-26/3

bl. bl.

255 542 3 988

190 399 1150

72669 -

514 558 4103

7 486 450

11868

-

l 052 522 9 691

378 513 9 665

672 359 26

1650

-

Ut-

landet.

Internasjonalt møte for konstruktører av fiskefartøyer i 1953.

FAO'.s [iskeriavclding har sendt oss fØlgende <<Release»

av 16. mars:

En internasjonal k,ongress under ledelse av FAO vil bli avholdt i Paris fra ^12. til 16. oktober 1953 og i Miami) 1JSA, fra 16. til 20. november 1953. På dette mØte vil tekniske foreclmg bli holdt av konstrul(itØrer av fiskefartØyer og utstyr til sLike fra alle kanter av verden.

Verdens,fiskeriene er en betydningsfull del av verdens ma•tvareforsyning, og der.som alle land - og i særdeleshet de .som hgger lengst tilbake i utviklingen - skal oppnå å avhØste ha:yet mest ·mulig både når det gjelder fisken selv og·

dens biprodukter, hØr elet være en grad av koordinasjon i typene av f~iskdantØyer, fremdriftsmaskineri og det uts,tyr som brukes til å fis,ke med.

Fiske er i grunntrekkene en primitiv jakt, og det er bare naturlig at elet i tidens lØp har vol<iset frem en rekke avsondrede og lokalpregede næringer mellom hvilke det hverken har foregått utveksling av informasjon med hen- syn til anvendte metoder eller tegning og konstruksjon av fartØyene som ble brukt. Således har nordiske land og USA utviklet fiske.fartØyenes tegning og konstruksjon til en hØy gTad av vitenskapelighet, mens det ennå i andre deler av verden er den skjØnnsmessige håndverl{Jsmetode som regj e- rer. Den enorme ekspansjon i verdensifiskeriene og behovet for mer effektiv nærings1111iddelpr.oduksj on tilsier at dette ikke kan ,gå lenger. FAO .fØr.er derfor for fØrste gang i historien sammen alle de beste hjerner som befatter seg med tegning, konstruksjon, utrusting og drift av fiskefar-

I alt I alt I alt Moti1952

vårsild storsild vintersild pr. 30i3

bl. bl. bl. bl.

259 530 349 258 608 788 762 333

191549 749 597 941146 794192

72 669 27 534 100 203 166 898

518 661 4 795 384 5 314 045 6 541 757

7 936 47 043 54 979 50 980

11868 43 060 54 928 47 581

l 062 213 6 011876 7 074 089 8 363 741

388178 4106 068 4 494 246 4 919 779 672 385 l 795116 2 467 501 3 402 968

1650 110 692 112 342 40 994

tØyer. Således kan mannen som bygger og driver snurpere ,f.or StiUehavskys,ten ikke bare lære noe av sin ,motpart, som konstruerer far1tØyer ,for fiske i nærmere farvann i Nord- sjØen, men kan faktisk også gi ham noe av sitt eget.

Når det gjelder .fremdniftsmaskineri kan på lignende måte mannen med .erfaringer i montering av hurdgvirkende clieselmaskiner være i besittelse av en del nyttig informa- sjon til sin motpar,t, so.l'n hittil bare har gjort bruk av glØde- hoclemaski.ne.r og lignende. SpØrsmålet om ·drivkraft til vin- sj er - eleMrisk eller hydraulisk - vil også bli gjenstand for cliskusj on .og likeledes det betydningsfulle emne vedrØ- rende fislmfabrikker derunder deres planlegging, utstyring og oppdeling i 1typer i forhold til det arbeid de .skal utfØre.

Denne enestående kongress under ledelse av FAO finner sted i de to nevnte land under beskyttelse henholdsvis av den franske regjering og USA's regjering.

Fordobling av omsetningen av frossen filet i U. S. A. siden 1950.

N. F. I. Flashes for ^20. februar inneholder i forbindelse med en behandling a:v spØrsmålet om de .store beholdninger av frosne fiskevarer ved .siste årsskifte, og den på grunn av meget lavere kjØttpriser noe reduserte .omsetning av fiskevarer i den senere tid, en rekke interessante tall vedr.

omsetningen av frossen filet i tiden ^1940-52. Tallene gjen- g is nedenfor.

Salg i Salg i Salg i

i mill. i mill. i mill.

Året pund Året pund Året pund

1940 .... 102,7 1944 .... 129,4 1948 .... 183,3 1941 .... 126.7 1945 .... 162,7 1949 .... 193,8 1942 .... 130,7 1946 .... 157,5 1950 .... 193,9 1943 .... 108,8 1947 .... 163,9 1951 .... 237,4 1952 .... 219,3

A verter "Fiskets

En skipper sier sin mening

om overbeskatningen av Nordsjøen.

Nedenstående antikkel, som er skrevet av Bill Harwood, D. S. C., fremkom i februarutgaven av « \iV orld Fishing>' :

Når en skipper som har tilbrakt nesten hele I.ivet på NordsjØen, tenker over tØmningen av dette havspis- kammer, minnes han uvilkårlig den gang da det ikke var påkrevd med en så gjennomgripende ~SØkning etter rfisken som nå.

La meg fØre leseren tilbake til de dager fØr mennekets hjerne ble brukt 1til problemene som står i forbci.nde,lse med å fange kvantiteter .og ,ble ,for dyktig for ,f,isken ,som har tilhold i dis,se farvann. Det var i ifiskesmakkenes dager, og l slike fartØyer tjente jeg min læretid i cf,iskeribedriften.

Bom-trål: Disse smakkene brukte en bomtrål. Overtel- nen av noten lå ikke hØyere enn to til tre fot over havbun- nen, og mer fisk ,gikk over bommens .overkant enn under noten, slik at det selv om det ble ,tatt stor nok fangst til å gjØre fisket lØnnsomt, holdt fiskeforekomsten seg rikelig.

J'viellom 1895 og 1905 skjedde elet Sltore forandringer i fiskerinæringen. I lØ,pet av denne ,periode måtte seil vike {or cla1np og dermed kom .også redskaper som var mer skik- ket til bruk for mekanisk drevne fartØyer.

De første oteJ'bord-redslcaper: Bomtrålen måtte vike for oter:bordene. Disse <<dØrene» ble påsatt med kjettinger.

Det ble som leserne ve,t 'brukt to hver beregnet på å skjære ut i motsatt retning slik at de når trålnoten var satt mellom dem tjente til å holde notmunningen viclåpen.

Selv om elet var så kom ikke overkanten av noten s,tort hy5yere enn ved bonrtrålingen. Fiskeforekomstene ble der- med ikke uttØmt i noen stØrre utstrekning. Denne fiske- måte ble foretrukket inntil den ,fØrste verdenskt·,ig.

Driften ble innskrenket under fiendtlighetene og i 1918

•;ar fiskeforekomstene i NordsjØen virkelig rommelige.

Etter våpenstilstanden kunne fartØyer, som brukte de oven- for beskrevne redskaper på ny ta opp utseilingen både fr::t Grimsby og Hull .og hale opp gode fang·ster. Fra en sldp_, pers synspunkt var tingenes tiJs,tancl den ,gang den rene fornØyelse; nå er de et mareritt.

Denne bloms,trings6clen ·begynte å fortape ,seg omkring 1920 ela en ny sort redskap ble introdusert i Norclsj~fisket.

Det hadde vært i bruk på vestkysten og skippere dedra kom for å lære opp sine .likemenn i Grimsby og Hull.

V.D.-trålen: Denne V.D.-~trål gjorde slutt på behovet for tunge «footropes» og istedenfor stålwire ble det brukt vanLig tauverk. Ved ~Siden av at en not av annen stØrrelse ble ibrukt, ble det montert et 50 fot langt wire-rep mellom noten og tråldØrene. nette Øket av,stanclen mellom disse.

Man antok at tråldØrene beveget seg bor,t over havbun- nen med meget stØy, som skremte ,fisken til å svØmme inn mot s,entrum direkte inn i noten. Hva nå grunnen kunne være, hle i hvert Jall dette redskap ansvarHg for en fordobling, ja 'til og med ~tredobling av fangstene pr. haling.

FlottØ,rer festet til notens overkant holdt denne del av redskapet hØyere i vannet og var sikkerlig årsaken til at mange fisk ble {anget som ville ha unnkommet over den gamle bomtrål og elet opprinnelig·e ,otertPålredskap.

Denne sær,skilte type redskaper var beregnet til bruk bare på jevn fin bunn, :men elet ,gilde ikke lenge fØr Grimsby- skipperne hadde utprØ·vet elet også på ujevn hunn eHer fØrst å ha gjeninnsatt ståhviren til <<grouncl-ropes».

Sld.pperne hadde ma,nge nervepirrende stunder de nær- meste årene, mens de lærte seg å mestre dette uts,tyret. Til

Nr. 13, 2. april1953 Fisk brakt i land i M ø r e og R o m s d a. l fylke i tiden 1. januar-21. mars 1953.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Saltetl

H~~e-IHengtl

Iset ^Fiske-

mel tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 342 337 - 1 4 -

Sei ... 1 200 649 450

-

^{] 01} -

Lyr ... 19 18

- -

¹

-

Lange ... 19 3 16 _{- -}

-

Blålange

...

-

-

^-

-

^- -

Brosme ... 16 6 7

-

3

-

Hyse ... 102 102 - -

- -

Kveite ... -

-

^- - -

-

Gullfl., rødsp ... _{2 2}

-

-

- -

Smørflyndre ... 2 2 -

- - -

Uer ...

-

- - _-

-

-

Skate og rokke 14 14 -

- - -

Annen fisk .... 33 31 l

-

^l

-

Håbrann ... 71 71 - -

-

-

Pigghå ... 366 366 - -- -

-

Makrellstørje .. - -

-

- -

-

Hummer ...

-

^{- -}

-

^- -

Reker ... 22 22 -

-

^- -

Krabbe l l • • • • • -

-

^- - - - -

- -

--~

-

I alt 2 208 1623 474 1 110 - Herav til:

Ålesund ... 1434 978 456

-

^- -

Kristiansund N. 135 135 - - -

-

Smøla ... 80 4 - - 76 -

Bud-Hustad 12 12 - - - -

Ona- B jørnsund 107 107 -

-

^{- -}

Bremsnes _{' . '}

..

^{91 75 14} 1 l

-

Haram ... 16 16

-

^-

-

-

Søre Sunnmøre 173 173

-

^- - -

Grip ... 51 21 - - 30

-

Kornstad ... 109 102 4 - 3

-

Leverkvantum ₁₁₆₈ hl.

å begynne med ble de brydd med avskrellede <<headlines», det vi,l si at overkanten av noten ble maset i sØnder mens underkanten holdt seg ubeskadi,get. Da var det at en eller annen .fant p1å å set,te inn bobbins foran «the dan lenos».

Dette var en god ,hjeLp, men den encleHge bortrydclelse av bryderiet fikk man kort fØr utbruddet av annen verdens- krig med introduseringen av bØrtreet (<<the butterfly»).

Den avtake,nde trålerflåte: Den pris som ble å be,tale

·for dette effektive trålreclskap ble overbeskatningen både av bankene med jevn og med ujevn bunn. En sammenl,ig- ning mellom chgens fang,ster og fangstene for 3 ti-år ,siden er et trist vi<tnemål om denne tingenes utfall.

Om lag 500 «near-vmter»-trålere fisket i NordsjØen fra Hull o,g Grimsby i 1922. For tiden drifter 109 fra Grimsby og ingen fra Hull. Økonomisk vanskjebne har drevet en så stor del av denne uhyre flåte bort lf.ra havet. For tredve år siden s.å jeg like mange trålere levere i Grimsby på en dag, som hele ,flåten bes,tår av i dag.

T,ngen ny tonnasje til,fyires Grimsbys nordsjyifliåte, som heller ild-e blir yngre med åre.ne. Dersom ikke regjeringen i nær fremtid tar kraftige rforholdsregler vil det være for

Nr. 13, 2. april1953

Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden ^1. januar 14. mars 1953.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Saltet) Herme- !Hengt) Fiske- Iset

tikk mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 46 46

- - - -

Sei ^{l l • • • l • •} 212 52 110 20 30 -

Lange ... 66 28 38 -

- -

Brosme .... 54 41 13 -

- -

Hyse ... 5 5 - ^-

- -

Kveite ... 2 2 ·- ^{- -}

-

Gullflyndre

- -

- - -

-

Skate ... 6 6 - - - -

Annen fisk. l l - - -

-

Størje ^{• • l • •} -

-

^{- - -}

-

Håbrann ...

- ^{-- -}

^{- - -}

Pigghå ... 3 007 2 687 -

- -

³²⁰

Hummer ... - -

- - -

^-

Reker ... 2 2

- -

^-

-

Krabbe ...

-

_{- - -}^- _{- - -}

- - ^-

- - -

^-

I alt 3 401 2 870 161 20 30 320

ser,~ ~, redde nordsj Øfisket .fra tilin:tetgj Ørelse i hvert rfall når spØrsmålet gjelder britisk tråling.

S nnrrevad: Hittil har jeg omtalt damptråleren og den moderne otertråls a,ndel ⁱ uttØmningen av fiskerf,orekomstene i NordsjØen, men snurrevadfisket er den alvorlig,ste enkelt- årsak rt:il overbeskatningen.

Det var i 1919 eller der omkring a·t et halvt dusin danske :.:nurrevadfartØyer leverte sine {Ørste fangster i Grimsby, og vi som ikke hadde noe kjennskap til snurrevadHske, ble forbauset over å se dem levere store kvanta av ubeskadiget flyndre av prima kvalitet.

Som leserne vil .gjette -gjorde de gode penger P'å sitt fiske. Den Øyeblikkelige fØl,ge ble en nærmere undersØkelse fra en del Grimsby-kjØpmenns side. De sendte representan- ter over til Danmark med den ÆØlge, at dobbelt så mange .c:nurrevadbåter kom til å foreta .sine leveringer i nervnte havn.

Det var i 1921, hvis jeg husker rett, at Danmark gikk igang med bygging i stor ,skala av motorsnurrevadfartØyer med det f.or Øye å invader.e det britiske sommermarked, og det er sannsynlig a1t den danske regjering stØttet med sub- sidier. I 1923 og 1924 besØkte i hvert fall hundre av dis,se fartØyer britiske havner og NordsjØen var full av dem.

Hvis en britisk tråler fant rfisk og satte ut en merkebØye for å markere sitt trekk ville innen rfå 'timers forlØp en av murrevadbMene komme til stede og· kaste anker .slik at tr'åleren ble t~vunget til å trekke seg tilbake og ^J~inne en annen .fiskeplass.

Det var tydehg at NordsjØen snart ville bli overbeskattet.

I lØpet av våren 1920 gjorde jeg forsØk med snurrevad- drift selv, idet jeg hadde gjort bekjentskap med en danske, som ,forklarte meg snur.revadfiskets tekmikk i bytte med c1pplysninger angående grunnene på Dogger bank.

Dogger Bank var et nytt felt .og et nytt interesseområde for dem. FØr 1919 så Grimsby--fiskerne, som baserte sitt fiske 'På avkastningen rfra Doggerbankområdet, aldri en snur,revadfisker vesrt:for 5 .grader Øst.

Om mine egne er.faringer med snurrevaden er å si, at vi i begynnelsen ikke hadde stØrr·e hell med oss, og mange dager ble bortkas•tet 1fØr vi lærte hvor nØdvendig det var å holde oppmerksomheten !festet 1på tidevannsbevegelsene. Jeg fant snart ut at de fiskerne som gjorde seg mest umak med å ,forstå strØmforholdene rundt Doggerbank, hadde bes•t sjanse med denne type redskap.

Etter ·tre turer med min danske venn kom vi i gang på tilitredsstillende må-te. Vi fisket etter både hyse og rØdspette, og det var hysefisket som 1ga meg en aning om den skade

>Snurrevade1t forvoldte i NordsjØen.

Tur etter tur seiLte j e1g nordost halv nord i 95 miles på fjærende sjØ fra Humber. Dette .fØr,te meg akkurat innen- for den nordvestlige ujevne del av Dogge11bank og fangstene beg.tod av ren hyse. Med •trål ^~unne vi bare forvente enkle eksemplarer, men snurrevadredskapet var noe annet. Grims- byfirmaer ble interesserte og noen ganske ,få Grimsby- fiskere forsØkte seg.

Trålere utstyrt med de forannevnte nye trålredskaper passerte oss og rapporter,te fangst på 4 til 5 kurver - resul- tatet av 3 timers tråling - mens vi fikk nok rfisk til ^å fylle fra 10 til 60 l<iurver. Og vårt vad var ikke. i sjØen i mer enn en time av gangen, fordi stimene ,stod så 1tett at vi arbeidet .med kort drag - o.m lag 700 favner pr. side.

Dette er et enkelt bevis på at det eksisterende trålred- ska,p aldri nådde de Æangster som snurrevadet maktet. Trå- lerens spesielle .fm·del er et,ter min mening at den har 10 ,ganger stØrre sØkeevne. Men etter at fisken er blitt lokali-

sert ha.r snurrevadet 10 ,ganger stØrre Æangs•tevne. Leserne vil nå forstå hvorfor snurrevadfartØye:t ga seg til ·å oppsØke en tråler med utsatt 1111erkebØye. Når det .fØrst hadde rfun- net en, .fikk tråleren snart nok.

I 1928 hadde forholdene antatt alarmerende proporsjo- ner. Alarmerende fordi trålerne ble berØvet sitt levebrØd, lwilke,t ,selvsagt også truet tr'ålskippernes levebrØd, som for eks. m~tt eget.

Jeg skrev til Sir \tV alter vVomersley, som den gang var parlamentsmedlem fra vår krets. Jeg stillet saken i klar relief,f for ham, og ,pekte på at hvis ikke staten ville ta de rette forholdsregler, ville Grimsby stå overfor ruin, som N ordsj Ø-rfiskeby.

Ilandbrakt fisk 21. m.ars 1953.

Fiskesort Meng- de Iset tonn tonn Skrei. ...

- -

Torsk ... 148 57 Sei ... _ .. ^-

-

Brosme .... 15 3 Hyse

...

^{123 29}

Kveite ... 4 4 Blåkveite

..

- - Flyndre ....

- -

Uer ... ^{5 3} Steinbit .... ² -- Makr.størje.

- -

Annen ... 9 7 Reker ... 96 88

Tromsø tiden 1. januar-

~-

Anvendelse

l

^Filet

l SaltetiHengtiFiskefHe~-

mel metllr tonn tonn tonn tonn tonn

- - - ^- -

l 83 7 -

-

-

^{- -}

- ^-

4

-

⁸

- -

89

-

⁵

-

^-

- -

-

^--

-

-

^{- - -}

-

- -

- ^{- -}

2 -

- -

^-

2

- -

^-

-

- ^-

^-

^{- -}

- -

^:2

- -

- -

-

^{- 8}

I alt

l

⁴⁰²

l

191

l

98

l

83 \ 22

l - l

8

Beklageligvis ,foretok regjeringen seg ingenting, og som jeg har 1sagt tidligere, begynte rederne i Grimsby å tape penger fortere .og fortere. Hull-tråleme var blitt jaget rfra feltet fordi de ikke kunne drive med fortjeneste, og i 1935 da situasjonen ytterligere hadde forverret seg ble jeg an- modet om å slutte meg <til en deputasjon til den daværende fiskeriminister Mr. W. S. Morrison.

Vi ble moHatt i korridoren av Sir \iV alter Womersley og Mr. Richard Law og ledsaget til ministerens forværeLse, hvor det ble meddelt oss at ministeren ville gi oss en times

~amtale. Da vi var fire s•tykker sammen var dette ^ensbe~

tydende 1ned hver sitt kvarter, men mine kolleger var fiskere i fjerne farvann, hvor,for jeg krevet minst dobbelt så lang taletid som noen av dem. Fisket i fjerne farvann betalte seg når alt kom .til alt.

Engang kommet i gang overskred jeg ennå denne tids- fris•t i mitt fonsØk på å ,fr,emlegge de farer, .som oppstod på grunn av fortsatt ·bruk av snurrevad i NordsjØen. Jeg talte ut fra ·er,{aring. Når alt kom til alt hadde jeg fØrt et snurrevadfartØy til Moray Fir•th-havnene for å demonstrere redskapet for skotske fiskere. En hel flåte av dem satte kursen mot Doggeribank. Jeg var like skyldig som noen, men jeg var blitt grepet med av omstendighetene. Det gikk ikke lenge fØr vi innså vår dumhet.

Den britiske regjering har tatt aktiv del i !forsØkene på å bevare N ordsj Ø-forekomstene gjennom sin senere stØtte til N ortlh Sea Overfishing Convention, men hittil er ingen i11ternasjonal avtale trådt i kraf.t, og således heller ingen 1Jegrensning av utnyttelsen av området.

For tiden er 49 motor- og 2 dampsnurrevadfartØyer regi- strert i Grimsby.

En tredje årsak til overbeskatningen er de store tyske, franske og hollandske tråleres drif.t med småmaskede trål- nØter til 1sildetråling. Hele &låter av dem arbeider på den hvere egg, vest- og sydsiden av Doggerbank, og ·tar under trålingen også livet av mange andre slags fisk enn sild.

Mine egne erfaringer .med disse utenlandske sildetrå- lere er av uheldig· art. Jeg har vært ute på tråling, arbei- dende på en banke hvor jeg etter alt å dØ1111111e kunne ^få

):i'isk brakt i land til 28. mars 1953.

Fiskesort Mengde

-·

tonn

Torsk ... ^{7 744} Hyse ... ^{2 281} Sei ... ¹⁷³ Brosme .... ¹⁵⁵ Kveite ... ⁷³ Blåkveite ... ⁹ Flyndre .... 48 Uer ... 43 Steinbit .... 51 I alt 10 577

Finnmark tiden 1. januar

Anvendelse

Fersk og

l

^Filet

l

SaltetiHengtiFiske--

frosset l mel

tonn tonn tonn tonn tonn 1509 285 4 495 1455

-

1583 475 21 202

l ^-

5 6 17 112 33

10 ^- 6 139

-

73

- -

^{- -}

9 -

-

^--

-

48

- -

^-

^-

43

-

^-

- -

49 2

-

^{- -}

3 329

~--768

4 539 1908 33 Lever: ⁸ 430 hl. Utvunnet damptran: 3 383 hl. Rogn: 2 296 hl Iset. l 685 hl. Saltet: 611 hl.

Ilandbrakt fisk til A n d e n e s 21. mars 1953.

Fiskesort Mengde Iset tonn

l

tonn Torsk ... ^{464 112} Sei ... ^{125 23} Lange ... ·}

Blålange ... ¹

-

Brosme

...

^'

..

^lO

-

Hyse ... ^{6 6}

Kveite ...

- -

Svartkveite ...

- -

Uer ...

- -

Steinbit ...

- -

Pigghå ...

- -

Annen fisk . . .

1

4 3

I alt 610 144

Lever 808 hl, tran 395 hl.

Rogn 196 hl, Iset 149 hl, saltet 47.

Nr. 13, 2. april 1953 tiden l. januar~

Anvendelse

l

^Saltet

l

^Hengt

tonn tonn

208 144

27 75

l

-

-

¹⁰

-

-

-

^--

- -

- -

-- -

-- -

-

¹

236 230

betraktelig iang.st, Dg har saU merkebØye ,for å veilede me.g selv. V ed en sær,skilt anledning, jeg minnes, !fantes det da Jeg begynte 'trålingen ikke et fartØy å se i nærheten.

I lØpet av vakten ble det meldt meg cut en stor silde- tråler var kommet til og hadde satt trålen. To timer etter, da jeg vendte for å trekke var havet som en by. Jeg ,talte mellom 60 og 70 skip, og kunne bare slutte meg til at den fØrst ankomne tråler hadde hatt det travelt med radioen.

Som leseren sil<'kerlig kan .slutte seg til ble vi nærmest kvalt, og etter neste trekk må:tte vi forla,te stedet, som nå var uttØmt ,for vår fiskesort. Nok en gang hadde jeg [ått bevis for at disse småmaskede sildetrålerne hadde hat-t sin store virlmi.ng på mengden av vanlig ferskfisk.

:Min konklusjon er at silderfiske med trål bØr rf01·bys.

H~'em bør man bebreide? Hvem har .S•tØrst skyld for den nå værende tilstand i NordsjØen? Etter min mening er det uten tvil den britiske regje6ng.

De har tillatt andre nasjoner å gjØre bruk av markedet i UK for salg av sine fangster som et slags bytte ,-!;or eksport. Hvis våre fremmede venners fremgangsmåte var blitt stillet i sitt rette lys 1for lenge .siden, ville omstendig- hetene i dag vær·t ganske annerledes.

Jeg har vist hvordan britiske trålere er blitt og frem- deles blir drevet bort fra NordsjØen. I lØ·pet av denne vår uedgangsperiode har utenlandsk fisk fått innpass i landet ofte med mindre tiltalende omsetningsmåter. Vi burde ha

fc~rbudt disse leveranser og· by,gget egne skip for å Ifiske i NordsjØen med redslmper som ville gitt stor fangst, og sam- tidi,g sØrget f.or å bevare fiskebestanden for kommende se- songer.

I likhet med danskene bygget også svenskene omkring 1922 et antall snurrevaJdrfartØyer, som var bereg;net på ^å fiske ,f.or det britiske marked. Hvis vi ikke hadde kj Øp.t -fisken, ville heller ingen andre ha gj or•t det. Og hadde vi gitt dette tilkJenne allerede fra begynnelsen av, ville dis,se fartØyer aldri ha vært bygget.

Akkurat hvor viktig det britiske marked er for uten- landske ,fiskere ,går tydelig frem av Islands nåværende hold- ning. Mr. Huntly Woodcock, islandsk rfiskeriattache i

Nr. 13, 2. apri11958

Verdien av utførselen av fisk- og fiskeprodukter, hval.

fangst og andre produkter av fangst i januar 1953.

Fisk og fiskeprodukter

Sild og fisk ... . Hermetikk . , ... . Dyriske f6rstoffer, unntatt hvalkjøttmel ... . Sjødyrlever, unntatt hval ..

Rå sildolje ... . Tran i alt ... . Polymisert og raffinert sjø-

dyrolje til matbruk (også hval og sel) ... . Sjødyrolje, annen ... . Malerolje av sjødyrolje ... . Sulfonert sjødyrolje ... . Fiskelim ... . Rogn, saltet ... . Melke, silderisp o. a. prod.

I alt Hvalfangst:

Hval- og kobbekjøtt ... . Hvalkjøttmel ... . Hvallever ... . Hval, sperm. og bottlenose- olje. rå ... . Produkter av sperm- og

botlenoseolje . . . . .... . Herdet fett ... . Degras ... . Hvalbarder ... .

I alt A n d r e p r o d. a v

fangst:

Selolje, rå ... , ... . Skinn av sel, kobbe og klapp-

myss ... . Huder av hvalross og hvitfisk

I alt

Verdi kr.

33 569 11839

5 601 98 l 010 4 530

1505 87 15 22 41 120 58 437

280 23

5 377

1 1 - - ---- 875 lO 294 19 16 868

58 148 2 208

Grimsby 1har gitt uttrykk ,for · overbevisning om at Island kan levere fisk der på tross av forbudet som britiske tråler- redere har innfØrt. Om de kan eller ikke er noe annet.

Danskenes, nordmennenes og svenskenes fremgangsmå- ter b.Ør avslØres f.Ør StorbritCLnnia slutter noen avtale an- gående fiske med disse nasjoner.

Vi har ofte h_ør,t tale om slavearbeid i den japanske bom- ullsindustri, men vi har aldri h.Ønt denne frase bruk!t om fiske. Likevel driver de rfleste snurrevad;f,art.Øyene med mannskaper som arbeider under forhold som nærmer !Seg sterkt til slaveforhold.

Det er bare mannskap på fire mann ombord i disse båter.

Ved soloppgang be,gynner de arbeidet og det fortsettes til

solnedgang. Da tØrner 4 ~temmelig utslitte karer inn ,ofte uten vakt på dekk. SkjØnt mange av disse fartØyer er ut- styrt med et elektrisk varslingsCLpparat, ..som ringer når ankerlanternen svikter, blir mange overlatt 61 å drive uten bekymring ,for hvordan lysene brenner. Selv me<;l dette apparatet er der ingen 1nåte hvorpå folkene kan varsles om at elet har senket seg tålæ i ,farvannet. De kan således være en fare både for seg 'selv og annen shipping i nærheten.

Hvordan kan nordsj.Øtrålerne ~fra Grimsby med full be- manning konkurrere med disse snurrevadfart.Øyer? De kan selvsagt ikke.

Snurrevarfar,t.Øyene er ikke stØrre enn de skip våre bestefedre stakk til sj .Øs i dengang da det var vanlig at det hver vinter ,gikk t<wt en del skuter med hele sin besetning.

Nå når våre fiske,f.art.Øyer er rSt.Ørre og bedre er det sjel- den at vi hØrer at et Nordsj .Ø-)fart.Øy har gått tapt etter en kraftig storm. Må vi ela for å konkurrere med snurrevad- fartØyene vende tilbake til ,små farlige skip som trenger liten bema,nning?

Et forslag til bevariNg av fiskebestanden: Det kan frem- deles komme til å bli bes,temt i forbindelse med internasjo- nale av~taler til regulering av fiskerivirksomheten i Nord- sjØen med henblikk på bevaring av fiskebestanden, at fiske- faPt.Øyer bare bygges mot særskilt tillatelse. Når dette engang kommer frem, vil man uvegerlig stille fØlgende spØrsmål: Vil antallet av fartØyer i drif,t fra hvert land på de,t tidspunkt bli tatt hensyn til? I tUf.elle må man ikke glenrme at Storbritannia har tapt terreng i tiårsvis.

Den eneste 1nå,te til forhindring av overbeskatning i dette

;farvann må bli fullstendig ,å rf01·hy drift ·på visse grunner.

Dette ville vært en fantastisk plan [or noen år t>iden på grunn av vanskene med gjennomfØringen, men i dag ved hjelp av radar, radiotelefon og bruk av flybåter ville politi- tjenes ten ;på et forbudt område være ganske enkel.

Man måtte prinsipielt alltid ha et visst område av Nord- sjØen helt avstengt for rfiske. Man burde dele hele området i 4 og avgi en 10-u.niles stripe til kystrfiske og alltid ha en seksjon stengt. Fredningstiden burde bli ett år.

DertSom en skipper ble tat under overh·edelse av bestem- melsene burde sertitfikatet fratas ham for livstid. Straffen burde være så hård at ingen ,t_ølte seg fristet til overtredelse.

Jeg kj e1mer fiskerne 'godt, og er en av dem, og jeg er sik- ker på at mine venner ikke vil tenke ille om meg, fordi om jeg her fre1nholcler hva både de og jeg vet er sant.

Som konklusjon vil jeg 1fre111holde a•t den britiske fisker ikke står tilbake for noen. Det ,står til regjeringen å få skikk på tingene; vi skal skaffe fisken.

Innviklet handel med saltet færøysild over Danmark.

F.Ølg·ende gjengis fra <<Dansk Fiskeritidencle» for 27.

mars:

Fra finsk side var man som tidligere nevnt interessert i kjØp av vel 10 000 tØnner ,fær.Øysild, som var blitt sendt til Kj.Øbenhavn. Det forelå rfor så vidt en avtale om en parallell- forretning, hvoretter elet til Danmark skulle importeres cfor l~~ mill. kroner i ,pergament til gjengjeld for 5400 tØnner sild, hvis verdi var ca. l mill. kr. De lisensutstedende myn- cligheter i Finnla.nd ville imidlertid ikke ~odkj enne denne

;f.orretning.

Det har imidlertid nå lyktes partene å finne hinannen via Ungarn.

De 5400 t~6nner færy5ysilcl er solgt til Finnlancl på den måte a.t betaling finner sted over Finnlands clearingkonto i Ungarn, hvor Finnland har en del penger til gode. Fra Ungarn skal elet så til Danmar,k leveres manufakturvarer.

Det dreier seg om billige og gode Æerdi.gvarer, som man ikke tror det skal bli vanskelig å få avsatt.

Kontrakten er underskrevet og de fØrste 1000 ·tn. avsendt.

Den noe «·trekantede» [orretning viser hvor vanskelig l'innlands betalingssituasjon er i Øyeblikket.

Utenom dette har det lyktes å få avsetning på 1000 tnr.

færØysild til USA. Dermed har n1an ennå 5000 tnr. igjen, som man mener elet ikke blir særlig vanskelig å selge.

Hulls importsesong for norsk sild ble en stor skuffelse.

N eclenståencle gjen gis fra <<The F ishing N e\vs» for 14.

mars:

<<Hulls im,portsesong •for norsk sild ventes avsluttet i begynnelsen av neste måned. Det er alminnelig enighet i bransj oo om at sesongen hittil har vært meget skufifende, og ingen synes å ha 1tro på noen hedning i ,siste time f.Ør slutt- skipningene ankommer omkring påsketider.

Mr. \lV. Ashton i firmaet Lawson and Ashton, Ltd., som er formann i tilvirker,gruppen i Hull Fish Merchants' Pro- tection Association, trakk opp ,sluttstreken med fØlgende ord: <<EtterspØrselen etter kippers av norsk sild har vært sj okerende lav. Silden er altfor stor o,g altfor dyr og må konkurrere med meget billigere skotsk kippers.»

lVIr. ]. W. Emmison i ,firma D. A. Macrea, Ltd., uttalte:

<,Det har vært en ,fra alle synsvinkler meget skuffende sesong. Nordmennenes fiske ,fikk en treg begynnelse på grunn av uvær som hindret. Jeg tror ikke at vår import kommer til å utgjØre mer enn omkning to 'tredjedeler av elet den var i ifjor, og selv dette kvantum har vært for stort fordi handelen i elet Sltore hele har vært meget slapp. Hele tiden har elet vær.t en del meget &in skotsk vestkystfangst som har &orverret ,tingene. Det er vanskelig å fastslå noen særskilt årsak til den nåværende slapphet i etter,spØrselen, men man kommer ikke forbi at det har vært en alminnelig tilbakegang i handelen med &iskevarer, og mer rikelige for- syninger av andre næringsmidler.»

Litteratur.

N :,1e jnt,blilwsjoner fra Fisken'dh-ektoratet.

Arsmelcling 1951 fra Fiskeridirektoratets kjemisk-tekni.ske forskningsinstitutt. V ed direktØr Eirik Heen. Bergen 1953. (Årsberetning vedk. Norges fiskerier 1951, nr. 7).

FØyn, Ernst: The dens.ingraph. (An apparatur if;or conti- nuous density recording of sewater) Bergen 1953.

(Fiskeridirektoratets skrif.ter, serie HavundersØkelser.

Vol. 10, no. 5).

Gilberg, Yngvar: UndersØkelser over modning av sild kon- servert med salt og eddik. Bergen 1953. (Fiskeridirek- toratets skrifter, serie Teknolog. undresØkelser, vol. 2, no. 10).

Grahl-Nielsen, Thora: MakreUstØrjeoppskri,f.ter. Bergen 1953. (Gratis).

Kolstad, Knut: Otnplantningene av danske rØdspetter (Pleuroneotes platessa) til Oslofjorden og Skagerak 1934 og 1936. Summary in English. Bergen 1953.

Nr.13, 2. aprll1953 (Fiskeridirektoratets skrifter, serie HavundersØkelser, v.ol. 9, no. 15).

Lofotfisket 1952. Beretn~ug avgitt av utvalgsformannen Gerh. Sandvær. Ber,gen 1953. (Årsberetning vedk.

Norges f,iskerier 1952, nr. 1).

Register .over merke,pliktige nor.ske f.iskefarkoster 1952. Ut- gitt av Fiskeridi.rektØren. Bergen 1953. Kommisjon hos A/S Lunde & Co.s forlag, Bergen. Kr. 6,65.

Forts. fra s. 156.

Fet- og sntåsildfisleet:

Det foreligger :ingen fangshneldinger.

Loddefisket:

Det s~tår nå rikel,i,g av :lodde .i V adsØtonwådet, n1en yæret har hindret driften. En ·regner i1nidlert:id med at mange nothrt1k vil ,gå ut over påske. Det ·er ^opp- fisket og levert tillsi1c1oljetfaJbri1dmr 3300 !hl lodde og dertil levert en .del ;bil a·gn.

GLØDEHODEMOTOREN

'' ^RK''

svarer fil siff navn

Afs Nabbetorp mek. Verksted

Fredrikstad

Filterpresser for tran, sild- og hvalolje

Engelsk mål og vekt omgjort til norsk!

pund 0,454 kg

cwt 50,8 »

stone 6,35

•

1 kit 10 stones c ran 170,47 liter gall on 4,54

,.

tonn 1016 kg l barrel sild = 121,2 liter

163

...a.

O' ~

Norges utførsel av sjøprodukter fra l. januar til 14. mars 1953 og uken som endte 14. mars.

Fersk Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Fersk

Fersk Fersk Fersk for- feit- og L risling Frossen Frossen Frossen for- feit- og brisling fisk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk sild i alt st•)rsild vårsild fangst-sild nordsjø- og små- sild i alt storsild vårsild sild sild fangst-sild sjøsild nord- småsild og i alt torsk sei hyse kveite flyndre makrell laks TOLLSTEDER - - - -Stat. nr. Stat.nr. Stat.nr. .Ol-05 031 01 01.01 031 01.02 031 03101.03 Stat.nr. - - - -Stat.nr: Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 01.D4 031 J 01.05 031 01.06·11 031 01.06 031 01.07 031 01.08 031 01.09 031 01.11 031 Stat.nr. 01.12-41 031 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 01.12 031 - - - -01.13 031 01.14 031 - - -01.22 031 - - -01.25 031 01.28 031 Stat.nr. 01.33 031

tonn tonn tonn tonn tonn tonn ^l

l

^{tonn tonn tonn tonn tonn}

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Fredrikstad ... 25 - 25

-

- - - - - -

-

-

- -

^-

-

- - - -

Oslo ... _{7 7 -} - - -

-

^{12 2} 5 - 3 l

-

^-

Kristiansand S

..

-

- -

- - - - -

-

- 3 - -

-

^- - - -

Egersund ... _-

-

- - - - l 279 1147 132 -

- -

^{20 -} - - -

-

Stavanger Kopervik ... ... --

- -

-- -- --

-

- ^-183 -183 -- -

-

-^- -- --

-

- ^-

-

^--

- -

--

-

- ^--

Haugesund ... 8 386 - 8 386

-

- - 639 617 22 - - - 28

- -

³

- - -

-

Bergen ... 5 674 5 431 243 - - - 2 082 2 062 20

-

^- - 2181 769 260 95 14 13 - -

Florø ... 7 966 5 329 2 637 - -

-

²²⁶ 226 - - - - 53 - -

-

- -

-

^-

Måløy ... Ålesund ... 2 8 876 7 349 1527 790 1621 1169 -- -- -- 2. 511 oss 2 088 429

-

82 -^- -

-

-^{- 410} 886 ¹⁹⁶ 3

-

47 63 ⁴ 14 ^{3 -} 4

-

-

-

-

Molde

...

27 27

-

^- - - 280 280

-

- - - 30 -

-

² - -

-

-

Kristiansund N .. -

-

- -

- -

^{473 473} - -

- -

^{52 2} - l l l

-

-

Trondheim ... 39 39 - - - - 492 492

-

^- -

-

^{195 118} - 29 38 6

-

-

Bodø ... -

-

-

-

- - - 2 -

-

^{- 2 - -}

-

Svolvær

... -

- - - 117 23 - 37 9 18 - -

Tromsø ... Hammerfest ...

-

15 -

-

-

-

-- -

- -

15

-

32 ^--

-

- ^-- - ¹² - 20 311 58 140 6 -- 57 19 67 lO 13 2

-

- --

Vardø ... - - -

- - - -

^- -

- - -

^{8 5} - 3 - - - -

Andre I alt ... ... 33 822 19 820 13 987 _{17 17 -} ^{- - -}

-

- - -^- - 4 4 - -

- -

⁶⁵ 22 - l 24 15

- -

---r5 _{8 289} 8 001 - - -

256 12 20 4431 1286 312 ---n4

-rn

⁷³

-

-

I uken*) _{2 009} ^{- - -} _{2 009} ^{- - -}- - - -

l 355 11211~1--=--^{- - - - g 6 - - 7}

..

_{- -}

-

492 157 2 23 - -

*) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av uketallene ikke alltid stemme med tallene for ti altt. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste

Fersk Fersk Annen Fersk Frossen

Fersk Fersk Fersk Fersk

ål og rokke skate pigghl håbrann makrell-størje rogn fersk filet filet fisk i alt i alt

TOLLSTEDER - - -- - - -

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.,031 01.15-21 Stat.nr. Stat.nr.

031 031 031 031 031 031 .23.26-27 031 01 031

01.35 01.36 01.37 01.38 01.39 01.41 29-32.34.40. .42-56 01.88-99

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Fredrikstad ..

-

-

-

- - - -

-

-

Oslo ... - - - - - l -

-

40

Kristiansand S - 3 - -

- -

-

-

-

Egersund .... -

- -

^-

-

- - - -

Stavanger _{- 12 7} - -

-

l - -

Kopervik ....

- - - -

^-

- -

^- -

Haugesund ..

-

^{l 23} -

-

^- l 2 -

Bergen ... - 3 831 50 71 70 5 28 46

Florø ...

- -

⁵³

-

- - -

- -

Måløy ...

-

6 869 -

-

^l

-

4 18

Ålesund ... _{l 6 48 lO}

-

¹⁹ 2 - ₇

Molde Kristiansund N -- - 4 27 39 --

-

- ^- 3 ^l l

-

-

-

406

Trondheim .. - - - -

-

²

- 2 1 29 334

Bodø ... - - - -

- -

- 19

Svolvær

-

^-

-

^{- r -} ₃₀ - - lO

Tromsø ...

-

^-

-

^- - 31 14 4 119

Hammerfest . - - - lO -

-

⁶³

Vardø

... - - -

- - - - - 25

Andre

...

-

-

-

-

-

-

3 12 31

I alt .. l 35 1897 60

-n:

167

---

poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukeoppgjørets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare meå 1 tallene hittil i år.

Frossen ^l Annen Rund- Rund- Rund- Rund- Annen

Frossen Frossen frossen rund- Tørrfisk

torske-filet _- seifilet hysefilet frossen filet fisk i alt makrell frossen frossen frossen laks makrell-størje frossen fisk i alt Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 031 01.57-73 Stat.nr.

031 031 031 031 031 031 031 031 .75-77.79-84 031

01.88 01.89 01.91 01.92-99 01.57-87 01.74 01.78 01.85 .86-87 02.11-18

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

- - - - - - - - - -

30 - 5 5 20 - -

-

^{20 -}

- - - - lO - - - lO -

-

^- -

- -

- - - - -

- -

- -

²²

-

- 13 9 -

-

-

- - 12 -

-

^{6 6 -}

-

-

^{- - 43 -}

-

^{43 -} -

- -

^{- 46 276 - 2} 172 102 l 713

- - - - lO

-

^{- - lO}

-

-

- - 18 186

-

-

-

¹⁸⁶ -

-

^{- - 7} 487 -

-

213 274 181

- -

-

^- - - - - - -

17 - 274 115 96 l

-

^{68 27 195}

251

-

^{- 83 121} - 5 59 57 74

-

^{J9 - - 45} - - 43 2 -

4 -

-

⁶

- -

^{- - -} 268

17 4 16 82 31

-

¹⁵ - 16 197

11 45 5 2 - - - - - 13

lO - - 15

- -

^{- - -}

-

11 -

-

^{20 l -} - - l 83

Klipp- fisk i alt

- - -

Stat.nr.

031 02.21-25

tonn

-

- -

lO

l

-

-

-

510 73 3 262

- 4 839

- 229 -

-

- - -

z ~

...

~

~ -o Dl ..,

...

CC

~