Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022)

(1)

Innst. 16 S

(2021–2022)

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2022, kapitler under Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderings-

departementet (rammeområdene 1, 6 og 18)

Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022)

(2)

(3)

1. Innledning... 1

2. Oppfølgingen av anmodningsvedtak... 1

3. Rammeområde 1 – Statsforvaltning... 2

3.1 Innledning ... 6

3.2 Generelle merknader ... 6

3.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti... 6

3.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet... 6

3.2.3 Generelle merknader fra Høyre og Venstre... 7

3.2.4 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet... 7

3.2.5 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti... 8

3.2.6 Generelle merknader fra Rødt... 9

3.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 1... 9

3.3.1 Kap. 20 Statsministerens kontor... 9

3.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter ... 9

3.3.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, Koronakommisjonen, kan overføres... 9

3.3.2 Kap. 21 Statsrådet ... 9

3.3.3 Kap. 24 Regjeringsadvokaten ... 9

3.3.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter ... 9

3.3.4 Kap. 3024 Regjeringsadvokaten ... 10

3.3.4.1 Post 1 Erstatning for utgifter i rettssaker... 10

3.3.5 Kap. 1 H.M. Kongen og H.M Dronningen... 10

3.3.5.1 Post 1 Apanasje... 10

3.3.5.2 Post 50 Det kongelige hoff... 10

3.3.5.3 Post 51 Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff... 10

3.3.6 Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen... 10

3.3.6.1 Post 1 Apanasje... 10

3.3.7 Kap. 502 Tariffavtalte avsetninger... 10

3.3.7.1 Post 71 Opplæring og utvikling av tillitsvalgte ... 10

3.3.7.2 Post 72 Pensjonskostnader tjenestemannsorganisasjonene... 10

3.3.8 Kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon ... 10

3.3.8.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres... 11

3.3.8.3 Post 22 Fellesutgifter... 11

3.3.8.4 Post 45 Større utstyranskaffelser og vedlikehold, kan overføres... 11

3.3.8.5 Post 46 Sikringsanlegg og sperresystemer, kan overføres... 11

3.3.9 Kap. 3510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon... 11

3.3.9.1 Post 2 Diverse inntekter... 11

3.3.9.2 Post 3 Brukerbetaling... 11

3.3.10 Kap. 525 Statsforvalterne... 11

3.3.11 Kap. 3525 Statsforvalterne... 12

3.3.11.1 Post 1 Inntekter ved oppdrag ... 12

3.3.12 Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen ... 12

3.3.12.1 Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres... 12

3.3.12.2 Post 31 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres ... 12

(4)

3.3.12.5 Post 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres... 12

3.3.12.6 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres... 12

3.3.13 Kap. 531 Eiendommer til kongelige formål... 12

3.3.14 Kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen... 12

3.3.15 Kap. 3533 Eiendommer utenfor husleieordningen ... 13

3.3.16 Kap. 540 Digitaliseringsdirektoratet... 13

3.3.16.3 Post 22 Bruk av nasjonale fellesløsninger ... 14

3.3.16.4 Post 23 Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger, kan overføres... 14

3.3.16.5 Post 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres ... 14

3.3.16.6 Post 26 StimuLab, kan overføres ... 14

3.3.16.7 Post 27 Tilsyn for universell utforming av ikt, kan overføres ... 14

3.3.16.8 Post 28 Altinn, kan overføres... 14

3.3.16.9 Post 29 Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn, kan overføres ... 14

3.3.16.10 Post 71 IT-standardisering... 14

3.3.17 Kap. 3540 Digitaliseringsdirektoratet... 15

3.3.17.2 Post 5 Bruk av nasjonale fellesløsninger... 15

3.3.17.3 Post 7 Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn ... 15

3.3.17.4 Post 86 Tvangsmulkt ... 15

3.3.18 Kap. 545 Datatilsynet ... 15

3.3.19 Kap. 546 Personvernnemnda ... 15

3.3.20 Kap. 577 Tilskudd til de politiske partier... 15

3.3.20.2 Post 70 Sentrale organisasjoner... 15

3.3.20.3 Post 71 Kommunale organisasjoner... 15

3.3.20.4 Post 73 Fylkesorganisasjoner... 15

3.3.20.5 Post 75 Fylkesungdomsorganisasjoner... 15

3.3.20.6 Post 76 Sentrale ungdomsorganisasjoner... 15

3.3.21 Kap. 2445 Statsbygg ... 15

3.3.21.1 Post 24 Driftsresultat ... 16

3.3.21.2 Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres... 16

3.3.21.3 Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres... 16

3.3.21.4 Post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres.... 16

3.3.21.5 Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres ... 17

3.3.21.6 Post 34 Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres... 17

3.3.21.7 Post 39 Byggelånsrenter, kan overføres... 17

3.3.21.9 Post 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres ... 17

3.3.22 Kap. 5446 Salg av eiendom, Fornebu... 17

3.3.22.1 Post 40 Salgsinntekter... 17

(5)

3.4 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger/alternative statsbudsjetter under

rammeområde 1... 17

4. Rammeområde 6 – Innvandring, regional utvikling og bolig... 19

4.3.1 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet... 31

4.3.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak... 32

4.3.1.3 Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse... 32

4.3.1.4 Post 23 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres ... 32

4.3.1.6 Post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak... 32

4.3.1.7 Post 70 Stønader til beboere i asylmottak... 32

4.3.1.8 Post 71 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak, og veiledning for au pairer... 32

4.3.1.9 Post 72 Assistert retur og reintegrering i hjemlandet... 32

4.3.1.10 Post 73 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 291 post 60 ... 32

4.3.1.11 Post 74 Internasjonale forpliktelser, kontingenter mv., kan overføres... 32

4.3.1.12 Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres ... 32

4.3.1.13 Post 76 Internasjonalt migrasjonsarbeid, kan overføres... 32

4.3.2 Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet... 32

4.3.2.1 Post 1 Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter ... 33

4.3.2.2 Post 3 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter... 33

4.3.2.3 Post 4 Asylmottak, ODA-godkjente utgifter... 33

4.3.2.4 Post 5 Refusjonsinntekter... 33

4.3.2.5 Post 6 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter... 33

4.3.2.6 Post 7 Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter... 33

4.3.2.7 Post 8 Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter... 33

4.3.3 Kap. 491 Utlendingsnemnda ... 33

4.3.3.1 Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 ... 33

4.3.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1... 33

4.3.4 Kap. 500 Kommunal- og distriktsdepartementet... 34

4.3.4.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70... 34

4.3.4.3 Post 23 Husleie for fellesarealer m.m. ... 34

4.3.4.4 Post 25 Nytt regjeringskvartal, kan overføres... 34

4.3.4.5 Post 27 Sak- og arkivløsning, kan overføres ... 34

4.3.4.6 Post 50 Forskningsprogrammer... 34

4.3.4.7 Post 70 Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21... 34

4.3.5 Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling... 34

4.3.5.1 Post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling ... 35

4.3.5.2 Post 62 Kompetansepiloter, kan overføres... 35

(6)

4.3.5.5 Post 66 Utprøving av bygdevekstavtaler ... 36

4.3.5.6 Post 69 Mobilisering til forskningsbasert innovasjon ... 36

4.3.5.7 Post 74 Klynger og innovasjon... 36

4.3.5.8 Post 76 Nordisk og europeisk samarbeid, kan overføres... 37

4.3.6 Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling ... 37

4.3.6.2 Post 73 Merkur, kan overføres... 37

4.3.7 Kap. 560 Samiske formål... 37

4.3.7.1 Post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv... 37

4.3.7.2 Post 51 Divvun ... 37

4.3.7.3 Post 55 Samisk høgskole... 37

4.3.8 Kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter... 38

4.3.9 Kap. 3563 Internasjonalt reindriftssenter... 38

4.3.10 Kap. 567 Nasjonale minoriteter ... 38

4.3.10.1 Post 60 Romer, kan overføres ... 38

4.3.10.2 Post 70 Nasjonale minoriteter ... 38

4.3.10.3 Post 72 Det Mosaiske Trossamfund... 38

4.3.10.4 Post 73 Kvensk språk og kultur... 38

4.3.10.5 Post 74 Kultur- og ressurssenter for norske romer... 38

4.3.10.6 Post 75 Romanifolket/taterne, kan overføres... 38

4.3.11 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak... 38

4.3.11.1 Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning ... 38

4.3.11.2 Post 76 Utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller, kan overføres ... 39

4.3.11.3 Post 78 Boligsosiale tiltak, kan overføres... 39

4.3.11.4 Post 79 Heis- og tilstandsvurdering, kan overføres... 39

4.3.12 Kap. 585 Husleietvistutvalget... 39

4.3.13 Kap. 3585 Husleietvistutvalget ... 39

4.3.13.1 Post 1 Gebyrer ... 39

4.3.14 Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet... 39

4.3.14.2 Post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, kan overføres... 39

4.3.15 Kap. 3587 Direktoratet for byggkvalitet... 39

4.3.15.2 Post 4 Gebyrer ... 40

4.3.16 Kap. 590 Planlegging og byutvikling ... 40

4.3.16.1 Post 65 Områdesatsing i byer, kan overføres... 40

4.3.16.2 Post 71 DOGA... 40

4.3.16.3 Post 72 Bolig- og områdeutvikling i byer, kan overføres ... 40

4.3.16.4 Post 81 Kompetansetiltak, kan overføres... 40

4.3.17 Kap. 595 Statens kartverk... 40

4.3.17.1 Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 og 45... 40

4.3.17.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 1 og 45... 40

4.3.17.3 Post 30 Geodesiobservatoriet, kan overføres ... 41

4.3.18 Kap. 3595 Statens kartverk ... 41

4.3.18.1 Post 1 Gebyrinntekter tinglysing... 41

(7)

4.3.19 Kap. 5312 Husbanken... 41

4.3.19.1 Post 1 Gebyrer m.m... 41

4.3.19.2 Post 11 Diverse inntekter ... 41

4.3.20 Kap. 2412 Husbanken... 41

4.3.20.4 Post 71 Tap på lån... 42

4.3.20.5 Post 72 Rentestøtte... 42

4.3.21 Kap. 5615 Husbanken... 42

4.3.21.1 Post 80 Renter... 42

4.3.22 Kap. 670 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet... 42

4.3.23 Kap. 671 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere... 43

4.3.23.3 Post 50 Norges forskningsråd... 43

4.3.23.4 Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres... 44

4.3.23.5 Post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning... 44

4.3.23.6 Post 62 Kommunale innvandrertiltak... 44

4.3.23.7 Post 70 Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging... 44

4.3.23.8 Post 71 Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner ... 44

4.3.23.9 Post 72 Statsautorisasjonsordningen for tolker mv... 45

4.3.23.10 Post 73 Tilskudd ... 45

4.3.24 Kap. 3671 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere... 45

4.3.24.1 Post 4 Tilskot til integreringsprosjekt i asylmottak i regi av frivillige organisasjonar, ODA-godkjende utgifter ... 45

4.3.25 Kap. 672 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar ... 45

4.3.25.1 Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast... 45

4.3.25.2 Post 22 Prøvar i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar... 45

4.3.25.3 Post 60 Tilskot til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar ... 45

4.3.25.4 Post 61 Kompetansekartlegging i mottak før busetjing... 45

4.3.26 Kap. 3672 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar... 45

4.3.26.1 Post 1 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjende utgifter... 45

4.4 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger/alternative statsbudsjetter under rammeområde 6... 46

5. Rammeområde 18 – Rammeoverføringer til kommunesektoren mv. ... 49

5.3.1 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner ... 58

5.3.1.1 Arbeidsgruppen som kartlegger kommunesektorens merutgifter og inntektsbortfall som følge av koronapandemien... 59

(8)

5.3.1.4 Post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge ... 61

5.3.1.5 Post 62 Distriktstilskudd Nord-Norge... 61

5.3.1.6 Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64... 61

5.3.1.7 Post 65 Regionsentertilskudd... 61

5.3.1.8 Post 66 Veksttilskudd... 61

5.3.1.9 Post 67 Storbytilskudd... 61

5.3.2 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner... 61

5.3.2.1 Post 60 Innbyggertilskudd... 62

5.3.2.2 Post 62 Nord-Norge-tilskudd ... 63

5.3.2.3 Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64... 63

5.3.3 Kap. 573 Kommunestruktur ... 63

5.3.3.1 Post 60 Kommunesammenslåing... 63

5.3.4 Kap. 575 Ressurskrevende tjenester ... 64

5.3.4.1 Post 60 Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning... 64

5.3.4.2 Post 61 Tilleggskompensasjon... 64

5.3.5 Kap. 578 Valgdirektoratet ... 64

5.3.5.2 Post 70 Informasjonstiltak... 64

5.4 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger/alternative statsbudsjetter under rammeområde 18 ... 64

6. Forslag fra mindretall... 65

7. Komiteens tilråding... 66 Vedlegg

(9)

Innst. 16 S

(2021–2022) Innstilling til Stortinget

fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022)

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomi- teen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2022, kapitler under Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og dis- triktsdepartementet og Arbeids- og inkluderings- departementet (rammeområdene 1, 6 og 18)

Til Stortinget

1. Innledning

Ko mi teen , m ed l em m ene fra Ar bei de r- pa r tiet , Run e Stø sta d , Sir i Gå semyr St aa l esen , Ter je Sø r vik o g l ed er en Len e Våg sl id , fra H øy r e, Mu da ss ar Ka pur , M ar i H ol m L øn set h o g To r e Va mr aa k, fr a Sen te r- pa r tiet , H eid i Gr en i, Kat h ri ne K l evel a nd og Pe r M ar t in S an d tr ø en, f ra Fr em sk r itts- pa r tiet , H el ge An d r é Njåst a d og E r l end W ibor g, f ra Sos ia li stis k Ven st r epa r ti, Gr et e Wo l d , f ra Rø dt , Tobi as D r evl a nd Lun d , og f ra Ven st r e, An dr é N. Sk jel st ad , viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomi- teenes behandling av statsbudsjettet.

Ko mi teen viser til at regjeringen la frem Prop. 1 S (2021–2022) 12. oktober 2021 og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) 8. november 2021. Kom it een viser til at regjeringen Solberg gikk av 14. oktober 2021, og at regjeringen Støre tiltrådte samme dag. Ko m iteen viser til at regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterparti- et 29. november 2021 inngikk et forlik med Sosialistisk Venstreparti om statsbudsjettet for 2022. Ko m iteen

viser videre til Stortingets behandling av Innst. 2 S (2021–2022) 2. desember 2021, med vedtak 7. desember 2021 om nettorammebeløp for hvert enkelt rammeom- råde.

Kom it een behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022 under ramme- område 1 (Statsforvaltning), rammeområde 6 (Innvand- ring, regional utvikling og bolig) og rammeområde 18 (Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.), etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 18 S (2021–2022). Kom it een fremmer på denne bakgrunn forslag om bevilgninger under de rammeområ- dene som er tildelt kommunal- og forvaltningskomiteen.

Kom it een viser til at den avholdt muntlig høring i saken 8. og 9. november 2021. Kom it een har i tillegg invitert til og mottatt skriftlige innspill. Kom it een viser videre til vedlagte kopi av rettebrev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet av 2. november 2021 og kopi av rettebrev fra Justis- og beredskapsdepartementet av 4. november 2021.

2. Oppfølgingen av anmod- ningsvedtak

Kom it een s m ed l em m er fra Ar beid er- par t iet , Sen t er pa r tiet o g S osi al ist is k Ve nst r epa r ti viser til regjeringen Solbergs rapportering på ulike anmodningsvedtak i Prop. 1 S (2021–2022).

D isse m ed l emm er tar i denne innstillingen ikke stilling til realiteten i de enkelte forslagene eller regjeringen Solbergs konklusjon om videre rapportering eller ikke. Det vil bli gjort ved behandling av Meld. St. 4 (2021–2022).

(10)

Ko mi teen s m ed l em mer fr a Høyr e og Ven str e viser til regjeringen Solbergs tilbakemeldin- ger i Prop. 1 S (2021–2022) og slutter seg til regjeringen Solbergs tilbakemelding på anmodningsvedtakene.

Vedtak nr. 106, 26. november 2020 om eldre bygg.

Ko mi teen s m ed le mm er f ra Fr em sk r itts- pa r tiet viser til at Stortinget ba regjeringen utarbeide en veileder. D isse m ed le mm er viser til at regjerin-

gen Solberg i proposisjonen skriver at de betrakter an- modningsvedtaket som fulgt opp i forbindelse med ikrafttredelse av Lovvedtak 93 (2020–2021). D iss e me dl em m er mener dette på ingen måte svarer til Stortingets bakgrunn for vedtaket, som handlet om å utarbeide en veileder som kan vise vei til hvordan man tar eldre bygg i bruk til ny aktivitet for å ta vare på byggene og sikre inntekter til å forsvare videre vedlikehold. D isse med l em m er ønsker at en slik veileder utarbeides.

3. Rammeområde 1 – Statsforvaltning

Oversikten nedenfor viser budsjettforslagene fra regjeringen i Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1 (2021–2022) for rammeområde 1.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I Oversikt over budsjettkapitler og poster for rammeområde 1

Kap. Post Formål Prop. 1 S (2021–2022)

med Tillegg 1 Utgif t er

Det kongelige hus

1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen

1 Apanasje ... 13 434 000 50 Det kongelige hoff ... 228 443 000 51 Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff ... 57 000 000 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

1 Apanasje ... 11 181 000 Regjeringen

20 Statsministerens kontor

1 Driftsutgifter ... 95 181 000 21 Spesielle driftsutgifter, Koronakommisjonen, kan overføres ... 5 000 000

21 Statsrådet

1 Driftsutgifter ... 175 969 000 24 Regjeringsadvokaten

1 Driftsutgifter ... 110 715 000 21 Spesielle driftsutgifter ... 15 100 000 Kommunal- og distriktsdepartementet

502 Tariffavtalte avsetninger mv.

71 Opplæring og utvikling av tillitsvalgte ... 208 700 000 72 Pensjonskostnader tjenestemannsorganisasjonene ... 31 000 000 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

1 Driftsutgifter ... 682 966 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 69 843 000 22 Fellesutgifter ... 139 100 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 22 193 000 46 Sikringsanlegg og sperresystemer, kan overføres ... 11 742 000 525 Statsforvalterne

1 Driftsutgifter ... 1 916 929 000

(11)

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 179 946 000 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

30 Prosjektering av bygg, kan overføres ... 336 000 000 31 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres ... 450 000 000 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres ... 1 356 600 000 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres ... 33 400 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 228 600 000 531 Eiendommer til kongelige formål

1 Driftsutgifter ... 29 593 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 38 533 000 533 Eiendommer utenfor husleieordningen

1 Driftsutgifter ... 22 662 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 213 500 000 540 Digitaliseringsdirektoratet

1 Driftsutgifter ... 133 233 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 42 170 000 22 Bruk av nasjonale fellesløsninger ... 212 100 000 23 Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger, kan overfø-

res ... 326 449 000 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan over-

føres ... 151 166 000 26 StimuLab, kan overføres ... 21 032 000 27 Tilsyn for universell utforming av ikt, kan overføres ... 26 000 000 29 Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn, kan overføres ... 126 000 000 71 IT-standardisering ... 859 000 545 Datatilsynet

1 Driftsutgifter ... 69 830 000

546 Personvernnemnda

1 Driftsutgifter ... 2 634 000 577 Tilskudd til de politiske partier

1 Driftsutgifter ... 8 856 000 70 Sentrale organisasjoner ... 311 821 000 71 Kommunale organisasjoner ... 34 667 000 73 Fylkesorganisasjoner ... 75 751 000 75 Fylkesungdomsorganisasjoner ... 22 501 000 76 Sentrale ungdomsorganisasjoner ... 8 698 000 Statens forretningsdrift

2445 Statsbygg

24 Driftsresultat: ... -1 073 635 000 1 Driftsinntekter ... -5 638 335 000 2 Driftsutgifter ... 2 185 750 000 3 Avskrivninger ... 1 533 000 000 4 Renter av statens kapital ... 1 599 450 000 6 Til reguleringsfondet ... -753 500 000 30 Prosjektering av bygg, kan overføres ... 130 000 000 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres ... 302 300 000 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjek-

ter, kan overføres ... 327 000 000 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres ... 4 170 350 000 34 Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres 900 000 000

med Tillegg 1

(12)

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berø- rer derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

39 Byggelånsrenter, kan overføres ... 370 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 319 869 000 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres ... 30 173 000

Sum utgifter rammeområde 1 13 733 154 000

In n tekt er Inntekter under departementene

3024 Regjeringsadvokaten

1 Erstatning for utgifter i rettssaker ... 20 700 000 3510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

2 Diverse inntekter ... 41 191 000 3 Brukerbetaling ... 68 301 000 3525 Statsforvalterne

1 Inntekter ved oppdrag ... 179 946 000 3533 Eiendommer utenfor husleieordningen

2 Diverse inntekter ... 2 563 000 3540 Digitaliseringsdirektoratet

3 Diverse inntekter ... 2 285 000 5 Bruk av nasjonale fellesløsninger ... 212 100 000 7 Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn ... 126 000 000 86 Tvangsmulkt ... 100 000 Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband

med nybygg, anlegg mv.

5446 Salg av eiendom, Fornebu

40 Salgsinntekter ... 16 400 000 5447 Salg av eiendom utenfor statens forretningsdrift

40 Salgsinntekter ... 500 000 000

Sum inntekter rammeområde 1 1 169 586 000

Netto rammeområde 1 12 563 568 000

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under

kap. 510 post 1 kap. 3510 postene 2 og 3

kap. 525 post 1 kap. 3525 post 2

med Tillegg 1

(13)

III Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

IV

Sikringsprosjekt på de kongelige eiendommer Stortinget samtykker i at H.M. Kongen i 2022 kan pådra forpliktelser ut over bevilgningen på kap. 1 post 51 for å gjennomføre sikringsprosjektet på de kongelige eiendommer. Kostnadsrammen er 623,8 mill. kroner i prisnivå per juli 2022.

V

Fullmakter til overskridelse

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan:

1. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med inntil 250 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfondet.

2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med beløp som tilsvarer netto gevinst fra salg av eiendommer.

VI

Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan omdisponere:

1. under kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, mellom postene 31 og 33 og mellom postene 30 og 34.

2. under kap. 531 Eiendommer til kongelige formål, fra post 1 til 45.

3. under kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen, fra post 1 til 45.

4. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30, 31, 33, 45 og 49.

5. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 32 og 34, samt post 49 i de tilfeller det er aktuelt å kjøpe en eiendom som ledd i gjennomføringen av brukerfinansierte byggeprosjekter.

VII

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringspro- sjekter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for å gjennomføre byggeprosjekter og

andre investeringsprosjekter som er omtalt under kap.

530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, kap.

531 Eiendommer til kongelige formål, kap. 532 Utvik- ling av Fornebuområdet, kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen og kap. 2445 Statsbygg, innenfor de kostnadsrammene som er omtalt i Prop. 1 S (2021–

2022) eller i tidligere proposisjoner til Stortinget.

VIII

Fullmakter som gjelder brukerfinansierte bygge- prosjekter

1. sette i gang byggeprosjekter under kap. 2445 Stats- bygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, uten at disse er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget, når leietakeren har de husleiemidlene det er behov for innenfor gjeldende budsjettrammer.

2. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret, innenfor en samlet ramme på 1 500 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser, ved gjennomføring av brukerfinansierte byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter og post 34 Vide- reføring av brukerfinansierte byggeprosjekter.

IX Diverse fullmakter

1. godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av statlige virksomheter som ikke har egen salgsfullmakt, for inntil 750 mill. kroner.

2. selge statens eiendommer på Adamstuen i Oslo. Det kan foretas direktesalg til Oslo kommune av eiendom som skal benyttes til kommunale formål. Pri- sen fastsettes da til markedstakst.

3. godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 300 mill. kroner totalt, ut over bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 49.

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme

540 Digitaliseringsdirektoratet

25 Medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter 163 mill. kroner

(14)

4. korrigere Statsbyggs balanse i de tilfellene hvor pro- sjekterings- og investeringsmidler ført på kap. 2445 Statsbygg blir overført til andre budsjettkapitler eller prosjektene ikke blir realisert.

X

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan gi Statsbygg fullmakt til å:

1. foreta posteringer til og fra reguleringsfondet som del av mellomværendet med statskassen.

2. føre inn- og utbetalinger knyttet til bruksavhengige driftskostnader og tilleggsavtaler mot mellomvæ- rendet med statskassen.

3. føre utlegg som skal viderefaktureres kunde og til- hørende innbetalinger mot mellomværendet med statskassen.

4. føre innbetalinger knyttet til delfinansiering av investeringsprosjekter fra oppdragsgiver mot mel- lomværendet med statskassen. Innbetalingene net- toføres på investeringspostene i takt med når inves- teringskostnadene påløper.

XI

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2022 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet, post 1 Driftsutgifter, for å iverksette nødvendige sikker- hetstiltak for regjeringen.

3.1 Innledning

Komiteen viser til Stortingets vedtak 7. desember 2021, der netto utgiftsramme for rammeområde 1 er fastsatt til 12 257 222 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte poster, vises det til Prop. 1 S (2021–2022) for Kommunal- og modernise- ringdepartementet og Finansdepartementet og til Prop.

1 S Tillegg 1 (2021–2022).

3.2 Generelle merknader

3.2.1 G

^ENERELLE^MERKNADER^FRA

A

^RBEIDER

-

PARTIET

, S

ENTERPARTIETOG

S

^OSIALIS

-

TISK

V

ENSTREPARTI

Ko mi teen s fl er t al l , m ed l em m en e fr a A r- beid er pa r ti et, Sen t er pa r tiet og S os ial is- t isk Ven str ep ar t i, viser til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått betydelige satsinger på velferd og klimatiltak, som kombinert med skatte- og avgiftsendringer gir et mer rettferdig Norge. Inntekts- gruppene med inntekt under 750 000 kroner får skatte- kutt sammenlignet med 2021. Økt satsing på grønn in-

dustri, endringer av klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak vil bidra til at Norge kutter utslipp mot 2030. Flere av de usosiale kuttene til regjeringen Solberg gjennom åtte år er reversert, og partiene gjør viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO for førsteklassinger, billigere barnehage og forbedringer på tannhelse, som gir vanlige folk lavere utgifter og mer og bedre velferd.

3.2.2 G

ENERELLEMERKNADERFRA

A

RBEIDERPARTIETOG

S

ENTERPARTIET Kom it een s m ed l em m er fra Ar beid er- par t iet o g Sen ter p ar t iet viser til at regjeringen Solberg la frem forslag til statsbudsjett 12. oktober og gikk av 14. oktober 2021, og at Arbeiderparti–Senter- parti-regjeringen tiltrådte samme dag og la frem til- leggsnumrene til statsbudsjettet 8. november 2021.

D isse m ed l em m er viser til at Arbeiderparti–Senter- parti-regjeringen har hatt kort tid til å vurdere endringer i statsbudsjettet for 2022 fra det forslaget regjeringen Solberg la frem.

Di sse med l em m er viser til at Hurdalsplattfor- men staker ut en ny og mer rettferdig kurs for landet, hvor folk over hele Norge igjen skal oppleve at deres liv, interesser og utfordringene de møter i hverdagen, står øverst på dagsordenen. Forslagene som nå fremmes, er et første skritt i retning av å nå målene i Hurdalsplattfor- men. Aller viktigst er trygt arbeid til alle og gode velferds- tjenester nær folk. D isse me dl em m er vil understreke at det er ved å bygge på det beste ved landet vårt at vi får folk med på store samfunnsløft. Sterke fellesskap, høy tillit og små forskjeller er avgjørende for at folk trygt kan være med på å utvikle Norge. D i sse m ed l em m er viser til at når regjeringen i budsjettforslaget prioriterer tiltak som svarer på utfordringer folk opplever i hverdagen, og som bygger opp tilliten og fellesskapet og ned forskjellene mellom folk, så ruster det også Norge for å løse de store utfordringene som ligger foran oss, som klima- krise, digitalisering, sentralisering og å løse velferdssta- tens store oppgaver.

Di sse m ed l em mer viser til at målet for regjeringens økonomiske politikk er en økonomisk vekst som bidrar til arbeid til alle, mer rettferdig fordeling som re- duserer de sosiale og geografiske forskjellene, og en sterk velferdsstat med gode tjenester uavhengig av folks lommebok og bosted.

Di sse m ed l em m er mener vårt velferdssam- funn, med en stor og sterk offentlig sektor, må tilby bre- de velferdsordninger som treffer flest mulig på best mulig måte. D iss e m ed le mm er vil styre offentlig sektor basert på verdier som tillit, åpenhet og samarbeid. D isse m edl em m er mener at det blir bedre velferds- tjenester og tettere kontakt mellom brukere og ansatte dersom de ansatte får mer tid og tillit til å gi hjelp og

(15)

møte brukernes behov. Folk på jobb i offentlig sektor har mye å være stolte av. De står på hver dag for fellesskapet, og koronakrisen viser tydelig hvor viktige offentlig ansatte er for at velferdsstaten skal gå rundt.

D iss e m edl em m er vil peke på at det likevel er mange ansatte i velferdstjenestene som i dag bruker mer og mer tid på papirarbeid, på kontrollrutiner og på å rapportere den samme informasjonen flere ganger.

D iss e m ed l em m er viser til at regjeringen i Hurdals- plattformen varsler at en tillitsreform i offentlig sektor skal bli et av regjeringens viktigste prosjekter. Reformen handler om å gi de ansatte tid og tillit til å gi brukerne bedre tjenester, og den skal utformes i tett samspill med brukerorganisasjoner, tillitsvalgte og ledelsen i alle store offentlige virksomheter. Målene i offentlig sektor skal være få, tydelige og relevante. Tillitsreformen i offentlig sektor skal gi tilliten og makten tilbake til de som utgjør førstelinja og ryggraden i velferdsstaten, som for eksem- pel lærerne, sykepleierne, politibetjentene og fastlege- ne, og gi dem mer tid til primæroppgavene. Tillitsrefor- men innebærer at regjeringen ikke vil sette i gang sen- traliserende reformer som skaper store enheter med lange ansvarskjeder fra beslutningstaker til de som står i klasserommet eller på sykehjemmet for å utføre jobben.

Samtidig vil regjeringen gi større frihet til kommunale og regionale myndigheter, som er de viktigste tjenestey- terne. D iss e med l em m er imøteser dette arbeidet.

Bredbånd

D iss e m ed l em m er viser til at Hurdalsplattfor- men varsler en forsterket og fornyet distriktspolitikk, blant annet med et løft av bredbåndsatsingen. Regjerin- gens forslag om å styrke midlene til bredbånd med 100 mill. kroner bidrar således til at flere personer raskere sikres tilgang til høyhastighets bredbånd.

3.2.3 G

H

ØYREOG

V

ENSTRE

Ko mi teen s m ed l em mer fr a Høyr e og Ven str e viser til at det norske samfunnet er inne i en betydelig omstillingsfase. Omlegging fra en sterkt olje- basert økonomi til en bærekraftig grønnere fremtid, og den demografiske utviklingen i befolkningen, krever at offentlig forvaltning i både stat, fylke og kommune må være omstillingsdyktig og bruke ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov. Samtidig som vi har hatt de langsiktige utfordringene, har 2021 i likhet med det foregående året vært et utfordrende år preget av koronapandemien, og vi tar med oss dette inn i 2022.

D iss e m ed l em m er viser til at budsjettforslaget fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti videreførte regjeringen Solbergs satsing på en enklere hverdag for folk flest med en fortsatt fornying, forenkling og forbedring av offentlig sektor. Det ble lagt til rette for videre innova-

sjon, omstilling og digitalisering. I budsjettforslaget fra regjeringen Solberg ble det foreslått en offensiv satsing på digitalisering og opprettholdelse av et høyt digitali- seringstempo ved å foreslå om lag 1,8 mrd. kroner til nye digitaliseringstiltak i 2022. I tillegg ble allerede vedtatte digitaliseringssatsinger på flere sentrale områder fore- slått videreført, og en rekke prosjekter ble foreslått gjen- nomført innenfor virksomhetenes gjeldende rammer.

Forslagene til budsjettiltak ville bidra til en forenkling og effektivisering i offentlig sektor, mer stabile og bru- kervennlige offentlige tjenester og mer verdiskaping i privat næringsliv. D i sse m ed l em m er mener det er et stort potensial for en mer effektiv bruk av felleskapets midler, og støtter regjeringen Solbergs bestrebelser på å oppnå dette gjennom budsjettforslaget.

Di sse med l em m er viser videre til at regjeringen Solberg la til rette for levende lokalsamfunn over hele landet. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag og samfunnsutviklingen. Regjeringen Solberg arbeidet for å redusere statlig detaljstyring og byråkrati, spre makt og myndighet og bygge samfunnet nedenfra. Samtidig er det avgjørende å opprettholde et velfungerende statsapparat som ivaretar de oppgaver og funksjoner som det er naturlig at løses på statlig nivå. D is se me dl em- me r påpeker at det er viktig å opprettholde den norske tradisjonen med sterke velferdskommuner med en stor grad av reelt selvstyre.

Di sse m ed l em me r viser til at regjeringskvarta- let skal være velegnet for regjeringens og departementenes arbeid, ha gode bymessige kvaliteter og et nødven- dig sikkerhetsnivå. D is se m ed le mm er påpeker at det er viktig med god progresjon i arbeidet for at utbyg- gingen ikke blir forsinket.

Di sse m ed l emm er vil understreke betydnin- gen av regjeringen Solbergs satsing på et inkluderende arbeidsliv og gjennomføringen av et integreringsløft.

D isse me dl em m er mener dette er viktige tiltak for å møte de store utfordringer Norge står overfor. Minst 5 pst. av alle nyansatte i statlige virksomheter skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en.

Resultatene fra 2020 viser at det ble ansatt 333 personer i målgruppen i 2020, noe som var 54 flere enn året før.

To departementsområder, samt Statsforvaltereren i Vestland, har oppnådd 5-prosentmålet i 2020.

3.2.4 G

F

REMSKRITTSPARTIET

Kom it een s med l em m er f ra F re ms kr it ts- par t iet ser at det norske samfunnet er inne i en betydelig omstillingsfase. Det må skapes flere arbeidsplasser i privat sektor for å sikre velferdsmodellen vår. Det er ikke bærekraftig på sikt om offentlig sektor fortsetter å vokse raskt også i årene som kommer. Det må gjøres for-

(16)

enklinger i regelverk for å redusere behovet for offentlig ansatte og gjøre det enklere for både næringsliv, privat- personer og kommunene. Den demografiske utviklingen i befolkningen krever at offentlig forvaltning i både stat, fylke og kommune må være omstillingsdyktig og bruke ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov. Det er et stort potensial for en mer effektiv bruk av fellesskapets midler. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag. Statlig detaljstyring og byråkrati må kut- tes, og makt og myndighet må spres til lokalpolitikere.

D iss e m edl em m er vil fjerne statsforvalterens og Statens vegvesens innsigelsesrett i arealsaker. D i sse m ed l emm er vil også kutte drastisk i overføringene til statsforvalteren for å legge oppgavene over til kommunene. D iss e m ed l em mer vil ha et statsapparat som ivaretar de oppgaver og funksjoner som det er naturlig at løses på statlig nivå.

D iss e m ed l em m er viser til viktigheten av en di- gital satsing for å nå målene om å effektivisere offentlig sektor. Det er likevel slik at digitalisering av ulike sektorer er tilnærmet umulig uten en forenkling av lovverket. Det- te gjelder særlig innenfor byggesøknader og planproses- ser. Lover, vernebestemmelser, innsigelser, dispensasjo- ner og forskrifter må forenkles. Dette gjelder for flere sektorer. D iss e m ed l em me r mener det må legges til rette for forenklinger i byggesaksbehandlingen. Regjeringen bør også jobbe for at kommunene får beholde mer av verdiene som er skapt i kommunen. Regjeringen bør gjennomgå og fjerne byråkratiske løsninger som hindrer mennesker, næringsliv og kommuner i å disponere egen eiendom. D iss e med l em m er mener det er behov for en effektiviseringsreform i offentlig sektor.

Nettilgang i distriktene

D iss e m ed l em m er viser til at utvikling av fiber- nettet og 5G-nettet er avgjørende for å legge til rette for næringsvirksomhet og tilflytting til distriktskommune- ne. God internettilgang bør være en selvfølge i distrikts- satsingen. Det er viktig å bruke midler på tilstrekkelig internettsatsing. D iss e m ed le mm er vil derfor understreke at man må sørge for bedre internettilgang i distriktene. Videre er det nødvendig å utvikle fibernett eller 5G i distriktene for at det skal være mulig for næ- ringslivet å holde til også utenfor de mest sentrale strøk.

Nytt regjeringskvartal

D iss e me dl em m er viser til at prosessen med etablering av et nytt regjeringskvartal har vært en lang og vanskelig prosess der sikkerhet har vært viktig. D isse me dl em m er er opptatt av en ryddig prosess der man får et godt sluttresultat med en forståelig og nøk- tern pengebruk. D iss e me dl em m er mener sum- men som det nå legges opp til å bruke på regjeringskvar- talet, er for høy. Det er viktig å gå en ekstra runde for å se

om man kan få til bedre løsninger, og for å redusere bru- ken av skattebetalernes penger. Di sse me dl em m er vil stoppe planene for nytt regjeringskvartal for å vurdere andre og billigere løsninger enn i forslaget fra regjeringen.

3.2.5 G

S

OSIALISTISK

V

ENSTREPARTI

Kom it een s m edl em fra S os ial ist is k Ven- str ep ar t i viser til at Norge er et land med relativt små forskjeller, en sterk velferdsstat, høy arbeidsdeltakelse blant begge kjønn, sterke fagforeninger og en stabil øko- nomi. Dette har gjort Norge til et av verdens beste land å bo i. Regjeringen Solbergs politikk har ført Norge i feil retning, og forskjellene øker, velferd kommersialiseres, og klimautslippene går ikke ned.

De tte m edl em viser til at Sosialistisk Venstre- parti har fremmet et alternativt budsjettforslag for 2022 som vil verne om det beste med det norske samfunnet, som små forskjeller, høy sysselsetting og sterke felles- arenaer og en kraftig innsats for miljø og klima. Det fore- slås kraftfulle tiltak for å redusere forskjellene og viktige løft for velferden og fellesskapet. Norge må være en del av klimaløsningen, ikke klimaproblemet.

De tte med l em viser til behovet for å endre sty- ringssystemer i offentlig forvaltning og å gjennomføre styring basert på tillit, faglig kvalitet og gode resultater.

De tte m ed l em mener dette må skje både på statlig og kommunalt nivå, der de ansattes faglige hand- lingsrom styrkes på bekostning av markedsprinsipper og byråkratisk kontroll, slik at ressurser blir brukt til å gi god service til folk og samfunn, at den faglige kompetan- sen blir benyttet, og at samarbeid mellom ulike etater fungerer smidig.

De tte m ed l em viser til at det er behov for en tillitsreform også i statlig og kommunal forvaltning, og at det er mer effektivt å bruke mindre tid på kontroll- systemer basert på New Public Management.

De tte m ed l em viser til at konkurranseutsetting av drift av datalagring til eksterne leverandører utgjør en privatisering av et sentralt statlig myndighetsområde Stortinget ikke bør akseptere. Utvikling og drift av offentlige IKT-tjenester må organiseres slik at de er under- lagt demokratisk styring og kontroll. D et te m ed l em viser til Innst. 75 L (2020–2021) og forslag om å sikre at informasjon knyttet til nasjonale sikkerhetsinteresser blir driftet og lagret i Norge, samt til forslag og merknader i Innst. 58 S (2020–2021). D ett e me dl em mener det bør igangsettes et arbeid for å få utredet statlig drift av skytjenester for offentlig virksomhet.

De tte m ed l em mener at problemet i lokal eller statlig forvaltning ikke er kvalitetskrav og rettigheter, men underfinansiering og rapportering.

(17)

D ett e med l em viser til at Nav-skandalen har av- dekket et stort rettssikkerhetsproblem for vanskeligstil- te mennesker i møte med statlig forvaltning. Dette gjør seg også gjeldende på flere områder i både statlig og kommunal sektor. D ette m ed l em mener regjeringen må ta dette på største alvor, og styringen av forvalt- ningen må endres som en konsekvens av dette.

D ett e m ed le m mener at offentlig sektor har et særlig ansvar for å kvalifisere og ansette personer med innvandrerbakgrunn og mennesker med funksjonsvaria- sjoner. Det er viktig at regjeringen systematisk jobber med rekrutteringsarbeid og langsiktig kompetansehe- ving for de arbeidsledige.

D ett e m ed l em mener at konsekvensene av av- byråkratiserings- og effektiviseringsreformen er flate kutt som medfører redusert drift og med det kvalitets- messig dårligere arbeid. Dette betyr kutt i statlig sektor uten politisk prioritering og ansvar for resultatet.

D ett e m edl em mener at offentlige anskaffelser er et avgjørende virkemiddel for å drive fram nye inno- vasjoner fra norsk næringsliv og bedre tjenester for innbyggerne. Det er viktig at offentlige etater og virksomheter bruker anskaffelser som et strategisk virkemiddel for å oppnå en bærekraftig miljøutvikling og stimulering av lokalt og regionalt næringsliv. Det offentlige er en meget stor innkjøper både av varer og innenfor bygg og anlegg.

Det er derfor nødvendig at det i alle relevante tildelings- brev, rundskriv, lovverk, anbud og bevilgninger gis klare føringer på å gjøre innkjøpene grønnere. D ett e m ed- l em mener regjeringen må forplikte seg til å følge opp dette i egen virksomhet. I en overgangsfase kan det bety økte kostnader, og det forutsetter at regjeringen tar høy- de for dette også i rammene som anslås i kommunepro- posisjonen for 2023. Tilsvarende føringer på å gjøre inn- kjøpene bærekraftige må også legges overfor kommuner og fylker. D ett e m ed l em viser til forslag og merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Ven- strepartis om å forplikte staten til å gjøre alle innkjøp grønnere i Innst. 8 S (2019–2020).

D ett e m ed l em viser til at Sosialistisk Venstre- parti i alternativt budsjett har satt av 5 mill. kroner til en utredning av alternativ plassering av Ocean Space Cen- tre på Ladehammeren.

3.2.6 G

R

ØDT Ko mi teen s m ed l em fr a Rød t viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor man har fore- slått å omdisponere bevilgninger til mer prioriterte om- råder enn apanasje til Kongehuset og godtgjørelse til regjeringen. D ett e m ed l em viser videre til at man i Rødts alternative statsbudsjett for 2022 har foreslått å redusere bevilgningen til nytt regjeringskvartal.

3.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under ramme- område 1

Kapitler under Finansdepartementet Regjering

3.3.1 K

AP

. 20 S

TATSMINISTERENSKONTOR 3.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Kom it een viser til Prop. 1 S (2021–2022), der det går fram at posten dekker driftsutgifter for kontoret.

3.3.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, Korona- kommisjonen, kan overføres

Kom it een viser til Prop. 1 S (2021–2022), der det går fram at den uavhengige kommisjonen som skal gå gjennom og trekke lærdom fra koronautbruddet, fortsetter sitt arbeid i 2022.

3.3.2 K

AP

. 21 S

TATSRÅDET 3.3.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Kom it een viser til Prop. 1 S (2021–2022), der det går fram at posten dekker godtgjørelse for politisk ledel- se ved statsrådens kontor og i departementene samt andre utgifter knyttet til disse.

Kom it een s fl er t al l , m ed l em men e fra Ar- beid er pa rt iet , Sen te rp ar t iet og So sia l is- tis k Ven st r epa r ti , viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgningsreduksjon til statsrådet på 2 mill. kroner, og fl er t al l et foreslår derfor at kap. 21 post 1 reduseres med 2 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

3.3.3 K

AP

. 24 R

EGJERINGSADVOKATEN 3.3.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Kom it een viser til Prop. 1 S (2021–2022), der det går fram at bevilgningen går til lønns- og driftsutgifter hos Regjeringsadvokaten.

3.3.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Kom it een viser til Prop. 1 S (2021–2022), der det går fram at bevilgningen dekker innleie av advokater og prosessutgifter fordi det er mange enkeltsaker.

Kom it een s fl er t al l , m ed lem m en e fra Høyr e, Fr em s kr itt sp ar t iet, S osi al ist is k Ve nst r epa r ti, Rød t og Ven str e , viser til at regjeringen sier arbeidsbelastningen er høy, uten at det får konsekvenser for bevilgning og bemanning.

(18)

Ko mi teen s m ed le mm er f ra Fr em sk r itts- pa r tiet , So sia l ist isk Vens tr epa r ti og Rød t viser til at det er store og alvorlige saker som har kom- met opp siste år, slik som Nav-skandalen og feil straffe- dommer i utlendingssaker.

Ko mi teen s m ed l em mer fr a Høyr e og Ven str e viser til at noen sakstyper, spesielt utlen- dings- og trygdesaker, er tyngende fordi det er så mange enkeltsaker.

3.3.4 K

AP

. 3024 R

EGJERINGSADVOKATEN 3.3.4.1 Post 1 Erstatning for utgifter i rettssaker

Ko mi teen viser til Prop. 1 S (2021–2022), der det framgår at posten dekker inntekter i saker der staten blir tilkjent saksomkostninger.

Kapitler under Kommunal- og distriktsdepartementet Det kongelige hus

3.3.5 K

^AP

. 1 H.M. K

^ONGEN^OG

H.M D

RONNINGEN

Ko mi teen viser til at bevilgningene dekker apa- nasjen, Det kongelige hoff og særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff. Forslaget til bevilgninger under kap.

1 utgjør 298,9 mill. kroner for 2022.

Arbeidene med sikringsprosjekt i Slottsparken og Dronningparken har vært utfordrende på grunn av grunnforhold og ferdigstilles i 2022 i stedet for 2021.

3.3.5.1 Post 1 Apanasje

Ko mi teen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.5.2 Post 50 Det kongelige hoff

3.3.5.3 Post 51 Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff

3.3.6 K

^AP

. 2 H.K.H. K

^RONPRINSEN^OG

H.K.H. K

RONPRINSESSEN

3.3.6.1 Post 1 Apanasje

Ko mi teen viser til at bevilgningen skal dekke kronprinsparets personlige utgifter, inkludert utgifter til diverse offisielle oppdrag og til drift, vedlikehold og

utvikling av private eiendommer. Det foreslås en bevilgning på 11,2 mill. kroner for 2022.

3.3.7 K

AP

. 502 T

ARIFFAVTALTEAVSETNINGER 3.3.7.1 Post 71 Opplæring og utvikling av tillits-

valgte

Kom it een viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.7.2 Post 72 Pensjonskostnader tjeneste- mannsorganisasjonene

3.3.8 K

AP

. 510 D

EPARTEMENTENES

SIKKERHETS

-

OGSERVICEORGANISASJON 3.3.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Kom it een vil vise til at bevilgningen dekker utgifter til lønn og andre driftsutgifter for DSS. I tillegg dekker bevilgningen utgifter til fellestjenester for departe- mentsfellesskapet og Statsministerens kontor.

Kom it een vil vise til at bevilgningen foreslås redusert med 7,8 mill. kroner, som var en engangsbevilg- ning i 2021 for å dekke økte utgifter i forbindelse med pandemien. Videre foreslås bevilgningen redusert med 11,7 mill. kroner som følge av at forventet pensjonspre- mie til Statens pensjonskasse er redusert tilsvarende, jf.

nærmere omtale i Prop. 1 S (2021–2022) del I pkt. 4.3.

Kom it een vil også vise til at bevilgningen videre fore- slås redusert med 100 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale i Prop. 1 S (2021–

2022) del I pkt. 4.4.

Kom it een vil vise til at det foreslås overført 5,6 mill. kroner fra Klima- og miljødepartementet for å dekke husleie i Kongens gate, at det foreslås overført 4,8 mill. kroner fra Finansdepartementet ved overgang til felles IKT-plattform, samt at det foreslås overført 4 mill.

kroner fra Utenriksdepartementet for å ivareta oppgaver innenfor anskaffelsesområdet.

Kom it een viser videre til at det foreslås å bevilge 683 mill. kroner, og at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3510 postene 2 og 3, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kom it een s fl er t al l , m ed l em men e fra Ar- beid er pa rt iet , Sen te rp ar t iet og So sia l is- tis k Ven st r epa r ti , viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon med 58 000 kroner, og f l er ta l l et foreslår derfor at

(19)

kap. 510 post 1 reduseres med 58 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Ko mi teen s m ed l em m er f ra H øy r e, Fr em sk r itt spa r tie t o g Ven st r e viser til budsjettforliket mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner.

D iss e m ed l em me r merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform og påpe- ker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. D iss e m edl em m er er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

3.3.8.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan over- føres

3.3.8.3 Post 22 Fellesutgifter

3.3.8.4 Post 45 Større utstyranskaffelser og ved- likehold, kan overføres

3.3.8.5 Post 46 Sikringsanlegg og sperre- systemer, kan overføres

Ko mi teen vil vise til at det foreslås en be- vilgningsendring på posten hvor det overføres 2,5 mill.

kroner fra Justis- og beredskapsdepartementet, Kom- munal- og moderniseringsdepartementet, Finansde- partementet, Olje- og energidepartementet, Samferd- selsdepartementet og Barne- og familiedepartementet for å dekke utgifter til oppgradering/vedlikehold av ka- meraovervåkingssystemet.

3.3.9 K

AP

. 3510 D

EPARTEMENTENES

SIKKERHETS

-

OGSERVICEORGANISASJON 3.3.9.1 Post 2 Diverse inntekter

3.3.9.2 Post 3 Brukerbetaling

3.3.10 K

AP

. 525 S

TATSFORVALTERNE

Kom it een viser til at statsforvalteren er kongens og regjeringens representant i fylket, og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retnings- linjer blir fulgt opp.

Statsforvalterembetene utfører fagoppgaver for 13 departementer og 10 direktorater og tilsyn.

Kom it een s fl er t al l , m ed l em men e fra Ar- beid er pa rt iet , H øy r e, Sen t er par t iet , S os ia- l isti sk Ven st r epa rt i, Rø d t og Ve nst r e , har merket seg at statsforvalternes virksomhet støtter opp om arbeidet med de fleste bærekraftsmål, med særlig vekt på bærekraftsmål 3 om god helse og livskvalitet, bærekraftsmål 11 om bærekraftige byer og lokalsamfunn og bærekraftsmål 16 om fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner.

3.3.10.1 Post 1 Driftsutgifter

Kom it een s fl er t al l , m ed l em men e fra Ar- beid er pa rt iet , Sen te rp ar t iet og So sia l is- tis k Ven str ep ar t i , viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til statsforvalterne med 1 582 000 kroner. Fle rt a ll et viser videre til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgningsreduksjon til statsforvalterne på 10 mill. kroner, og fl er t al l et foreslår derfor at kap. 525 post 1 reduseres med 11 582 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Kom it een s m edl em m er fra H øy r e o g Ve nst r e viser til budsjettforliket mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner. D is se med l em m er mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn som et flatt kutt. D iss e m ed l em m er merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. D iss e m ed l em m er er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Di sse m ed lem m er mener at kommunerefor- men styrker kommunene, øker det lokale selvstyret og sørger for at flest mulig oppgaver løses nær innbyggerne, tilpasset deres behov. Di sse m ed l emm er viser til at regjeringen foreslår å kutte i bevilgningen til statsforvalterne og deres arbeid med å videreføre kommunerefor-

(20)

men med 8,4 mill. kroner, og d iss e m ed l emm er mener det vil svekke det lokale selvstyret og kommunenes egne muligheter til å organisere seg på best egnet måte.

Ko mi teen s m ed le mm er f ra Fr em sk r itts- pa r tiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2022, der Fremskrittspartiet vil flytte store midler fra statsforvalteren og over til kommunene.

D iss e me dl em m er mener kommunene selv er de beste til å ivareta politiske spørsmål og at flytting av makt fra staten til kommunene er med på å styrke lokal- demokratiet. D iss e m ed l emm er ser det som helt nødvendig at kommuner selv skal få bestemme over utvikling av næring og arealer dersom samfunnet skal lyk- kes med tilflytting til distriktene. Statsforvalterens innsigelsesmulighet i blant annet arealsaker eller åp- ningstider for handelsstanden er ødeleggende for lokal vekst. Videre har d is se m ed le mm er tiltro til at kommunene selv kan føre nødvendige tilsyn dersom de får midlene til dette.

3.3.10.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan over- føres

3.3.11 K

AP

. 3525 S

TATSFORVALTERNE 3.3.11.1 Post 1 Inntekter ved oppdrag

3.3.12 K

AP

. 530 B

YGGEPROSJEKTERUTENFOR HUSLEIEORDNINGEN

Ko mi teen viser til kapitlet som gjelder byggeprosjekter der Statsbygg er byggherre, mens oppdragsgiver- ne har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av bygningene etter at de er ferdigstilt.

3.3.12.1 Post 30 Prosjektering av bygg, kan over- føres

3.3.12.2 Post 31 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres

3.3.12.3 Post 33 Videreføring av byggeprosjek- ter, kan overføres

Kom it een viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022), Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.12.4 Post 34 Statens eiendom på Adamstuen, kan overføres

3.3.12.5 Post 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres

3.3.12.6 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Kom it een viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.13 K

AP

. 531 E

IENDOMMERTILKONGELIGE FORMÅL

Kom it een viser til at bevilgningen dekker utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av de statlige kongelige eiendommene som H.M. Kongen har disposisjons- rett til. Det foreslås i Prop. 1 S (2021–2022) å bevilge 29,6 mill. kroner til dette. I 2022 vil rehabiliteringstiltak på Stiftsgården, Gamlehaugen og Det kongelige slott prio- riteres, samt å ferdigstille rehabilitering av Ridehallen i Stallbygningen ved Det kongelige slott. Det foreslås derfor også i Prop. 1 S (2021–2022) å bevilge 38,5 mill. kroner til rehabilitering.

3.3.13.1 Post 1 Driftsutgifter

3.3.13.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

3.3.14 K

AP

. 533 E

IENDOMMERUTENFOR HUSLEIEORDNINGEN

Kom it een viser til at kapitlet omfatter Statsbyggs forvaltning av kulturhistoriske eiendommer utenfor