Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling

Kom it een s fl er t al l , m ed l em men e fra Ar -beid er pa rt iet , S ent er pa r tiet , F re ms kr it ts -par t iet , Sos ial i stis k Ven st r e-par t i og Rød t , viser til at regjeringen Solberg foretok en rekke endringer under programkategori 13.50 Distrikts- og re-gionalpolitikk i løpet av sin regjeringstid. Bevilgningene over programkategorien samlet sett er redusert fra 2,7 mrd. kroner i 2013 til forslag om 1,3 mrd. kroner for 2022, inkludert endringene i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–

2022).

Fle rt a ll et viser til Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2019–2020) Levende lokalsamfunn for frem-tiden – Distriktsmeldingen. I Innst. 88 S (2020–2021) slo komiteen da fast:

«(..) levende lokalsamfunn i hele landet som en vik-tig forutsetning for at Norges ressurser kan brukes og forvaltes til det beste for alle innbyggerne. Et levende lokalsamfunn med engasjerte innbyggere og næringsliv er en forutsetning for at vårt velferdssystem med boset-ting over hele landet kan ivaretas også for framtiden.»

Ko mi teen s m ed l em m er f ra H øy r e, Fr em sk r itt spa r tie t o g Ven st r e viser til at det går godt i distriktene i Norge. Til tross for krevende geografi har Norge spredt bosetting og høy verdiskaping i dist-riktene. Det er høy aktivitet i næringslivet i lokalsam-funn landet over. Di sse m ed le mm er viser videre til at under regjeringen Solberg ble overføringene til Dis-trikts-Norge styrket, særlig knyttet til infrastruktur i hele landet. D iss e med l em m er påpeker at investe-ringer i infrastruktur, som vei og samferdsel, vil gi større bo- og arbeidsmarkedsregioner, og vil gi flere mulighe-ten til å bo og jobbe i større deler av landet. I perioden 2013–2021 nær doblet regjeringen Solberg samferdsels-budsjettene. I tillegg flyttet og nyetablerte regjeringen Solberg mer enn 1 200 statlige arbeidsplasser utenfor Oslo-regionen.

D iss e m ed l em m er viser til at mange tjenester nå kan leveres digitalt, som gir bedre tjenester for bru-kerne. Dette betyr at reiseavstander betyr mindre og brukerne trenger ikke lenger å møte fysisk på et kontor.

D iss e m ed le mm er mener at det er en positiv utvik-ling som flytter tjenester hjem til mennesker. Skatteeta-ten er et godt eksempel på hvordan tjenester nå kan gjø-res hjemmefra.

Ko mi teen s m ed l em mer fr a Høyr e og Ven str e viser videre til at regjeringen Solberg la fram tre distriktspolitiske strategier: Én for småbyer som re-gionale kraftsentre, én for kyst for å styrke næringsut-vikling og én for fjell- og innlandet for å styrke vekstkraften i næringslivet. D iss e m ed l em mer for-venter at regjeringen vil følge opp disse strategiene for å skape fortsatt vekst i hele Norge og føre en politikk som er tilpasset de mulighetene og utfordringene som finnes i de ulike delene av landet.

D iss e m ed l em mer peker på at i regjeringen Sol-bergs forslag til statsbudsjett for 2022 ble det foreslått bevilget over 50 mrd. kroner til formål som enten er be-grunnet i distriktspolitiske mål eller er særlig viktige for Distrikts-Norge.

4.3.5.1 Post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling

Ko mi teen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) hvor det foreslås en økning på 100 mill. kroner til bære-kraftig og klimatilpasset regional- og distriktsutvikling.

Prosjekter som vektlegger bærekraft, klimatilpasning, sysselsetting og regional næringsutvikling, skal priorite-res. Midlene skal tildeles bedrifter innenfor

virkeområ-det for distriktsrettet investeringsstøtte, og rettes mot større investeringsprosjekter. Ordningen forvaltes av Innovasjon Norge.

Kom it een s fl er t al l , m ed l em men e fra Ar -beid er pa rt iet , Sen te rp ar t iet og So sia l is -tis k Vens tr epa r ti , viser til at Innovasjon Norge ved søknadsbehandlingen skal vektlegge bærekraft, klima-tilpasning, sysselsetting og regional næringsutvikling, samt bedriftenes rolle i grønne og sirkulære verdikjeder.

Konkretisering av ordningen vil skje i samarbeid med Innovasjon Norge, på bakgrunn av eksisterende ord-ninger for blant annet distriktsrettede lån og tilskudd.

Kom it een s med l em m er f ra F re ms kr it ts -par t iet viser til at oppdragsgiveransvaret for nærings-hage- og inkubasjonsprogrammene ble overført til fylkeskommunene 1. januar 2020. Siva er samtidig med-eier i det store flertallet av næringshager i Norge i dag, og det er d iss e m ed l emm er s oppfatning at denne eier-strukturen fungerer godt. D isse med l em m er er kjent med at det jobbes med en revidering av næringsha-ge- og inkubasjonsprogrammene for neste budsjettår. I dette arbeidet er det etter di sse m ed l em me rs me-ning viktig at Sivas medeierskap i næringshagene videre-føres for å sikre kompetanseoverføring på tvers av regioner og næringshager, samt god samhandling med fylkeskommunene. Di sse me dl em m er viser for øv-rig til Fremskrittspartiets fraksjonsmerknader til bud-sjettinnstillingen i næringskomiteen for statsbudsjettet for 2022.

4.3.5.2 Post 62 Kompetansepiloter, kan overfø-res

Kom it een s m ed l em mer f ra H øy r e, Fr em skr i tts pa rt iet og Ven st r e mener at kom-petansepolitikk er en viktig del av distriktspolitikken, og viser videre til at regjeringen Solberg la frem en stra-tegi for desentralisert og fleksibel utdanning. D iss e me dl em m er forventer at regjeringen fortsetter dette arbeidet, da arbeidslivet stiller stadig større krav til kompetanse. Det er avgjørende at utdanningssystemet sikrer at alle kan lære hele livet. Dermed er det viktig å tilrettelegge for et tilpasset etter- og videreutdannings-tilbud.

4.3.5.3 Post 63 Interreg og Arktis 2030

Kom it een viser til at posten omfatter tilskudd til Norges deltakelse i grenseregionale Interreg-program, tilskudd til Arktis 2030 og sekretariat for Regionalt nordområdeforum i Vadsø. Det foreslås i Prop. 1 S (2021–2022) en reduksjon på 13,3 mill. kroner for 2022.

4.3.5.4 Post 65 Omstilling

Ko mi teen s fl er t al l , m ed l em m en e fr a A r -beid er pa r ti et, S en ter pa r ti et, og S os ial is -t isk Ven s-t r epa r -ti , viser -til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–

2022), hvor det foreslås å øke bevilgningen til Andøy kommune med 10 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2021–2022) som følge av nedleggelsen av And-øya flystasjon.

Fl er ta l l et viser til at dette innebærer en fullfinan-siering av omstillingsprogrammet i Andøy kommune.

Fl er ta l l et viser til at det foreslås å reversere forslaget i Prop. 1 S (2021–2022) om 5 mill. kroner til omstillings-midler til Nesna kommune. Reduksjonen skyldes at re-gjeringen stanser nedleggelsen av Campus Nesna og foreslår å bevilge 100 mill. kroner til desentralisert ut-danning over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Fl er ta l l et viser til at det i tilleggsproposisjonen fore-slås å redusere den foreslåtte bevilgningen på 10 mill.

kroner til en tidsavgrenset og søknadsbasert ordning for etablering av kontorfellesskap, med den begrunnelse at det allerede finnes aktører som tilbyr slike kontorfelles-skap.

Ko mi teen s m ed l em m er f ra H øy r e, Fr em sk r itt spa r tie t og Ven st r e merker seg at re-gjeringen foreslår å fjerne ordningen Distriktshub.

D iss e med l em m er mener digitalisering kan bidra til at flere kan bo og jobbe hvor de vil. En ordning med kontorfellesskap bidrar til at flere får være en del av et større fagmiljø, og dette kan øke attraktiviteten. D i sse m ed l emm er er overrasket over at regjeringen be-grunner kuttet med at det finnes aktører som tilbyr slike kontorfellesskap. D iss e m edl em m er viser til at det fremdeles er et behov for kontorfellesskap i mange de-ler av landet, selv om det finnes eksempde-ler på fungeren-de kontorfellesskap i regi av for eksempel næringshager, privat sektor og kommuner. D isse m ed l emm er merker seg at Arbeiderpartiets første respons på forsla-get om kontorfellesskap i distriktene var at «vi kommer til å støtte dette hundre prosent» (NRK 12. februar 2021). D iss e m ed l em mer er derfor overrasket over at regjeringen fjerner satsingen.

4.3.5.5 Post 66 Utprøving av bygdevekstavtaler Ko mi teen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), hvor det foreslås en ny post 66 Utprøving av bygdevekst-avtaler. Prosjektet skal rettes mot de deler av Distrikts-Norge som har befolkningsnedgang, svak sysselsetting og et tynt næringsgrunnlag, og som dermed har svakere forutsetninger for nødvendig omstilling.

Ko mi teen s fl er t al l , m ed l em m en e fr a A r -beid er pa r ti et, S en ter pa r ti et, Sos ial i stis k Ven str ep ar t i o g Rød t, viser til tilleggsnummeret, hvor det pekes på at demografisk ubalanse gir

utford-ringer med tilgang på kompetent arbeidskraft – både for næringsliv og kommuner. For å kunne bidra til vekst og fremtidsrettet næringsutvikling og sørge for et godt og likeverdig tjenestetilbud må offentlig og privat sek-tor gjennomføre nødvendig omstilling. Utviklingen i den enkelte kommune påvirkes av utviklingen i om-landskommuner og prioriteringene hos regionale og nasjonale aktører. Regjeringen foreslår en pilotordning som er et nytt distriktspolitisk virkemiddel som skal fremme utvikling, vekst og langsiktige rammer for næ-ringsliv og bosetting i Distrikts-Norge. Det foreslås 10 mill. kroner til ordningen i 2022.

Kom it een s m ed l em mer f ra H øy r e, Fr em skr i tts pa rt iet og Ven str e viser til at regje-ringen har lovet å gjennomføre bygdevekstavtaler for milliarder i distriktene, og merker seg at det foreslås be-vilget 10 mill. kroner. D isse m edl em m er merker seg at det har vært uklart hvordan bygdevekstavtaler skal finansieres, herunder om veksten skal gjennomfø-res ved å redusere bevilgningene til byvekstavtalene.

D isse m ed l emm er understreker at det er viktig å opprettholde støtten til byvekstavtalene, blant annet for å redusere klimagassutslipp.

Kom it een s fl er t al l , m ed l em men e fra Ar -beid er pa rt iet , Sen te rp ar t iet og So sia l is -tis k Vens tr epa r ti , viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–

2022) og budsjettforliket, hvor 10 mill. kroner til bygde-vekstavtaler ikke er finansiert ved å redusere bevilgnin-gen til byvekstavtaler tilsvarende.

4.3.5.6 Post 69 Mobilisering til forsknings-basert innovasjon

Kom it een viser til at posten er ny. Bevilgningen er overført fra kap. 553 post 74 Klynger og innovasjon. Må-let for ordningen er økt bruk av, og nye virkemidler til, forskning i innovasjonsarbeid i bedriftene. Posten dek-ker også FoU-program innenfor marin bioteknologi i Nord-Norge. Nordland, Troms og Finnmark fylkeskom-muner overtar oppdragsgiveransvaret for ordningen fra 2022. Midlene er foreslått overført fra Nærings- og fiske-ridepartementets budsjett.

4.3.5.7 Post 74 Klynger og innovasjon

Kom it een viser til at det i Prop. 1 S (2021–2022) foreslås en redusert bevilgning, hvorav 51 mill. kroner overføres til post 69, øvrige 97 mill. kroner skyldes re-duksjon i Kapasitetsløft, de bedriftsrettede virkemidle-ne i Klyngeprogrammet, Bioøkonomiordningen og Innovasjonspartnerskap.

4.3.5.8 Post 76 Nordisk og europeisk samar-beid, kan overføres

Ko mi teen viser til at det er foreslått en reduksjon på 21 mill. kroner i bevilgningen i Interreg-programme-ne, sammenlignet med i 2021.

4.3.6 K

. 554 K