Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

S

OSIALISTISK

V

ENSTREPARTI Velferd starter i kommunene

Kom it een s m edl em fra S os ial ist is k Ven -str ep ar t i mener sterke fellesskap gir mennesker fri-het og muligfri-heter uavhengig av bakgrunn. Kommune-ne er grunnmuren i slike fellesskap og må styrkes for å sikre gode liv for de mange og ikke kun mer frihet og mindre forpliktelser til å bidra for de få og privilegerte.

Alle bor og lever livene sine i en kommune. Her skal barna vokse opp, innbyggerne bli gamle og arbeidsplas-sen og hverdagslivet fungere. D et te m ed l em mener god offentlig velferd og service er en bærebjelke for et godt og livskraftig samfunn og helt nødvendig infra-struktur for næringslivet. Da må kommuneøkonomien gi rom for dette. Sterk kommuneøkonomi bidrar til å stabilisere økonomien, redusere arbeidsløshet og gjøre kommunesektoren til en bedre samarbeidspartner for næringslivet.

De tte m ed l em viser derfor til Sosialistisk Ven-strepartis alternative statsbudsjett for 2022, der det fore-slås å styrke kommunene og fylkeskommunene med nærmere 6,8 mrd. kroner ut over regjeringen Solbergs forslag, herunder drøyt 4,3 mrd. kroner til kommunene og drøyt 2,4 mrd. kroner til fylkene.

De tte m ed l em viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, der det foreslås gratis SFO til alle førsteklassinger, flere lærere i barnehagene, mer kultur i skolen, flere ansatte i omsorg og pleie, opp-trapping av lavterskel psykisk helsetilbud og tilbud på rusfeltet og bedre barnevern og skolehelsetjeneste. I til-legg må kommuner og fylker kunne redusere sine farlige klimautslipp og kunne gjøre nødvendige tilpasninger til klimaendringene. Da trenger de penger til bedre kollek-tivtrafikk, flere gang- og sykkelveier og flom- og skred-forebygging. Gjør vi disse oppgavene godt, vil det gi ar-beid til mange og et tryggere og bedre liv for store og små.

De tte m ed l em viser til FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne og at den enda ikke er implementert i norsk lov om menneskerettigheter på linje med andre grupper og mi-noriteters rettigheter. Nav-skandalen har vist at lovver-ket må bli mye tydeligere på vanskeligstilte menneskers rettigheter for å sikre at de ikke lider rettstap hverken i forvaltningen i stat og kommune eller i rettsvesenet. Av konvensjonens artikkel fire, som fastsetter statenes ge-nerelle forpliktelser, følger det at staten også i utviklingsfasen av saker plikter aktivt å trekke inn, og rådføre seg inngående med, mennesker med nedsatt funksjonsevne og de organisasjoner som representerer dem. D ette med l em påpeker at regjeringen ikke har gjennomført slike drøftelser når svært sentrale områder

nettopp for mennesker som er omfattet av konvensjo-nen, endres.

D ett e m ed le m viser også til at flere saker har for lang behandlingstid i barnevernet, og mange eldre må vente lenge på eller får for lite nødvendig hjelp. D et te m ed l em understreker at dette er mennesker som i li-ten grad selv kan fremme sine krav, og at nettopp de får sine rettigheter og behov dekket, er svært viktig. Dette er selvsagt også avhengig av kommunale prioriteringer, men dette lar seg ikke løse uten at kommunene får øko-nomi til å oppfylle lovkravene og innbyggernes behov.

D ett e m edl em er imot å legge til rette for at om-sorg eller annen velferd skal bli satt ut på anbud. D et te m ed l em er sterkt uenig i utviklingen mot at skole og omsorg ses på som resultatenheter for produksjon. Vel-ferdsoppgaver som opplæring og omsorg er vesensfor-skjellige fra forretningsvirksomhet og har sin begrun-nelse i verdigrunnlaget solidaritet, fellesskap og rettfer-dighet. Jakten på forretningsmessige resultater skal ikke være et mål i velferdstjenestene. Ved å sette omsorg, vel-ferd og offentlige oppgaver ut på anbud vil det være svært vanskelig å sikre at pengene går til formålet i ste-det for til profitt i selskapene.

D ett e m ed l em mener det er behov for sterkere inntektsutjamning mellom kommunene enn i dagens system. Det bør legges inn levekårskriterier, og skattean-delen av inntektene bør vurderes økt for å jamne ut inn-tektsforskjellene mer enn i dag.

En sterk distriktspolitikk

D ett e m ed l em vil bidra til å bygge sterke lokal-samfunn både i bygd og i by. For å få til dette må folk ha mulighet til å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet i hele landet. D ette m ed l em viser til at for Sosialistisk Venstreparti handler distriktspolitikk om moderne lo-kalsamfunn der det skapes trygge og gode arbeidsplasser, og der folk har nærhet til skole, offentlige servicetilbud, jobber og aktiviteter. En sterk kommuneøkonomi er bæ-rebjelken i distriktspolitikken. I årene som kommer, skal det kuttes utslipp og skapes arbeidsplasser vi kan leve av.

D ett e m ed l em mener fylkeskommunene skal ha en viktig rolle i et rettferdig grønt skifte. Dette innebærer ut-vikling av fornybart og lønnsomt næringsliv, og derfor må bevilgningene til fylkenes arbeid med dette økes, og innretningen på midlene må sikre utslippskutt og om-stilling til klimanøytrale arbeidsplasser.

D ett e m ed l em mener det må være høy kvalitet på fellesskapet, som barnehager, skoler, helsetilbud og kulturtilbud i hele landet, og det må være mulig å starte bedrifter og videreutdanne seg uten å måtte flytte. Dette er viktig for både folk og bedrifter i distriktene. Alle skal ha tilgang til høyere utdanning, og derfor vil Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2022 øke støtten til desentralisert høyere utdannelse og ruste opp utstyrsparken på yrkesfag.

For at folk skal kunne bo og arbeide over hele landet og bedrifter kunne drive næringsvirksomhet, er vi av-hengige av digital infrastruktur og godt utbygd bred-bånd over hele landet. D ett e m ed l em viser til Sosia-listisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, der det foreslås å øke satsingen på bredbånd.

Tilskudd til bedrifter og lokalsamfunn i distriktene gir flere arbeidsplasser, høyere fortjeneste, god sam-funnsutvikling og flere skatteinntekter. Dette styrker også lokaldemokratiet ved at de folkevalgte i fylkeskom-munene kan prioritere midlene. D ett e m ed l em viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, der støtte til næringsutvikling i distriktene som fordeles gjennom kommuner og fylkeskommuner, styr-kes.

Sosialt

De tte m edl em viser til kuttene for uføre og ar-beidsledige under regjeringen Solberg. Dette er kutt som fratar enkeltmennesker og familier deres økono-miske trygghet. Samtidig har mange pensjonister hatt en negativ inntektsutvikling over flere år. Kuttene i ar-beidsavklaringspenger har medført at flere har blitt kas-tet ut av ordningen og havnet på sosialhjelp. Kutkas-tet i ordningen med tiltakspenger vil også føre til at flere blir avhengig av økonomisk sosialhjelp. D ett e m ed l em viser til at kuttet til tiltakspenger reverseres i partiets al-ternative statsbudsjett for 2022. Når flere kastes ut av ordninger som skal sikre økonomisk forutsigbarhet, øker behovet for sosialhjelp, og flere kastes inn i fattig-dom. Staten skyver med dette økte kostnader over på kommunene. D ett e m ed l em viser til at dette gir be-hov for økt satsing på boligsosialt arbeid både gjennom Husbanken og i kommunene.

De tte m ed l em understreker at kommunene har en svært viktig rolle i å forebygge fattigdom og utstøting og i å bistå vanskeligstilte slik at de kan komme ut av en vanskelig livssituasjon. D ett e m ed le m viser til at fat-tigdommen blant barnefamilier har økt under regjerin-gen Solberg. Derfor trenger kommunene rammer til å drive godt forebyggende arbeid for alle aldersgrupper og at de gjennom egne tiltak ikke bidrar til fattigdom, eksempelvis ved å avkorte sosialhjelpen for barnetryg-den. D ett e m ed l em viser til at Sosialistisk Venstre-parti har foreslått å endre lov om sosiale tjenester i ar-beids- og velferdsforvaltningen slik at barnefamilier skal få nytte av barnetrygden fullt ut ved at barnetryg-den i sin helhet holdes utenom ved beregning av sosial-hjelp, jf. Representantforslag 20 S (2017–2018) og Innst.

149 S (2017–2018). Dersom dette ikke blir gjennomført, betyr det at Norge fortsetter å gi alle barnefamilier bar-netrygd, bortsett fra de barnefamiliene som trenger den mest. D ette m ed l em vil kompensere kommunene for merutgiftene dette gir, og setter av midler til kom-munene for å kunne øke hjelpen til sårbare familier

med 475 mill. kroner ut over regjeringen Solbergs for-slag i sitt alternative statsbudsjett for 2022.

D ett e m ed l em viser til at det de siste årene har vært en økning i barnetrygden for barn mellom 0 og 6 år. For å sikre at alle barn får nyte godt av økt barne-trygd, viser d ett e me dl em til Sosialistisk Venstrepar-tis alternative statsbudsjett for 2022, hvor det foreslås å øke barnetrygden for de mellom 6 og 18 år.

Trygge og gode barnehager

D ett e m ed l em peker på at Sosialistisk Venstre-parti vil ha en barnehage som gir alle barn like mulighe-ter, som bidrar til å utjevne sosial ulikhet, og som veile-der barna i lek og læring for å utvikle seg i et fellesskap.

D ett e med l em understreker at barn i barnehage trenger nok barnehagelærere og andre ansatte med kompetanse og forståelse for barns behov. Derfor viser d ett e m ed l em til Sosialistisk Venstrepartis alternati-ve statsbudsjett, hvor det foreslås å doble tilskuddet til bemanning i barnehagen og øremerke hele tilskuddet.

D ett e m ed l em mener videre at tiden er overmoden for å sørge for at hver krone som fellesskapet gir til bar-nehage, faktisk går til barnas tilbud.

Nok kvalifiserte lærere

D ett e m ed l em understreker at det viktigste for å lykkes med skolen er nok kvalifiserte lærere med tid og tillit til å gjøre jobben sin. Derfor prioriterer Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett en rekrutte-ringspakke for flere lærere i grunnskolen, økt lærertett-het på videregående og ikke minst økte ressurser til la-get rundt eleven. I tillegg vil d ett e m ed l em trekke frem at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative stats-budsjett foreslår å bevilge midler til en ekstra kontakt-lærertime på ungdomstrinnet. Kontaktlæreren må gis tid til å følge opp elevene sine og kunne koble på støtte-personell.

SFO for alle, uten klasseskiller

D ett e m ed l em viser til at mange familier ikke har råd til å benytte seg av SFO. Mens de fleste ungene kan fortsette leken og læringen, så må noen barn gå ale-ne hjem. D ett e m ed l em meale-ner at dette klasseskillet må fjernes. Derfor er gratis SFO for alle barn på 1. til 4.

trinn en av Sosialistisk Venstrepartis store, prioriterte velferdsreformer. D et te med l em viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, hvor det foreslås å starte opptrappingen ved å gjøre SFO gra-tis for alle barn på første trinn i 2022. D ett e m edl em understreker også at når alle barna kan delta i SFO, så vil arbeidet med økt kvalitet i tilbudet settes inn i et helt nytt spor, med økt kompetanse, bedre bemanning og et variert innhold i samarbeid med kulturskole og andre lokale fritids- og kulturaktiviteter.

Krafttak for yrkesfag

De tte m edl em viser til at Sosialistisk Venstre-parti foreslår et krafttak for yrkesfagene med flere lære-re, bedre utstyr og flere lærlingplasser. Norge trenger hundre tusen nye fagarbeidere i 2030. Derfor må rekrut-teringen til yrkesfag og fullføringen opp. Skal vi lykkes med det, mener de tte m ed le m at utstyrsstipendene må dekke de faktiske kostnadene for kjøp av utstyr, sær-lig på yrkesfagene, hvor elever i dag må legge ut mange tusen kroner av egen lomme. Videre må alle elever i vi-deregående opplæring sikres en reell rett til å fullføre ut-danningen sin, også den delen av opplæringen som foregår i lære. Derfor vil d ett e m edl em at lærling-plass skal lovfestes som en rettighet for elevene, med en tilsvarende plikt for fylkene til å sørge for at alle elever får lærlingplass og kvalifiseres til å gå ut i lære. D ett e me dl em viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, hvor det foreslås å starte en opp-trapping for å sette fylkeskommunene i stand til å følge opp dette, samt å i tillegg prisjustere lærlingtilskuddet.

Videre vil de tte m ed l em fremheve at Sosialistisk Venstreparti i alternativt statsbudsjett for 2022 foreslår å starte arbeidet med økt lærertetthet i videregående skole, og at yrkesfagene prioriteres i denne satsingen.

Nok kvalifiserte lærere er avgjørende for å lykkes med opplæringen, og særlig i yrkesfagene er det behov for tett undervisning i mindre grupper.

Praktisk-estetiske fag og praktiske læringsmetoder De tte m edl em viser til at Sosialistisk Venstre-parti i sitt alternative statsbudsjett for 2022 prioriterer mer tid, bedre utstyr og riktig kompetanse til de prak-tisk-estetiske fagene i grunnskolen og et arbeid for mer praktiske og varierte læremetoder i alle fag. Dette inne-bærer innføring av en rentekompensasjonsordning for oppgradering av spesialrom for de praktisk-estetiske fa-gene, fordi lærere melder om altfor dårlige lokaler og ut-styr. Det innebærer en time ekstra til de praktisk-estetis-ke fagene. Det innebærer å sette i gang et utviklingsar-beid og et kompetansesenter for mer praktisk og variert undervisning. D et te m ed l em understreker at disse tiltakene skal bidra til å gi læreren mulighet til å gjøre fa-gene og undervisning mer relevant.

Kultur

De tte m ed l em viser til at da Enger-utvalget eva-luerte kulturløftet til den rød-grønne regjeringen, kon-kluderte utvalget med at det fortsatt gjensto et løft for den kulturelle grunnmuren, som består av bibliotekene, fritidsklubbene og kulturskolene. Derfor prioriterer So-sialistisk Venstreparti dette i sitt alternative statsbud-sjett for 2022. Det er videre på høy tid å styrke kulturlo-ven med mål om å sikre bedre tilgang på kultur i hele landet. D et te m ed l em viser til Sosialistisk Venstre-partis merknader i kulturbudsjettet, der det settes av

be-tydelige midler til bibliotek og innkjøp og til regionale kulturfond.

D ett e m ed l em viser til at det er behov for å sikre fritidsklubbene i kommunene og bygge ut tilbud som er gratis og inkluderende, og at dette derfor styrkes med 50 mill. kroner i Sosialistisk Venstrepartis alternative stats-budsjett for 2022 sammenlignet med regjeringen Sol-bergs forslag.

D ett e m ed le m viser til at kulturskolene er et vik-tig bidrag for tilgang til deltagelse hos barn og ungdom i hele landet, og viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett derfor er satt av midler til en opp-trappingsplan for gratis kulturskoletilbud. I dag er det store forskjeller i deltagelse, som er direkte begrunnet i sosioøkonomiske forskjeller. Det mener d ette m ed -l em ikke er ho-ldbart.

D ett e m edl em viser til at det er behov for et be-tydelig løft for bibliotekene, og viser til Sosialistisk Ven-strepartis alternative budsjett, der det ut over regjerin-gen Solbergs forslag er satt av 50 mill. kroner til å styrke bibliotekene over kommuneramma, i tillegg til en egen satsing på 95 mill. kroner over kulturramma.

Storby- og vekstkommuner

D ett e m ed l em viser til egne forslag i Innst. 393 S (2017–2018) om å finansiere vekst- og storbytilskudde-ne som et rent påslag til disse kommustorbytilskudde-nestorbytilskudde-ne og ikke som et fratrekk for alle kommunene.

D ett e m ed l em viser til behovet for innsats i om-råder med særlige levekårsutfordringer i de store byene.

Områdesatsingene skal bidra til forbedring av tjenester, og bo- og nærmiljø som er bedre tilpasset behovene i le-vekårsutsatte områder, og sikre gode lokalsamfunn for alle. D ett e m ed l em understreker at det er viktig å føl-ge opp flere av anbefalinføl-gene i NOU 2020:16 om levekår i byer, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2022, hvor det er satt av midler til å styrke områdesatsingene.

Lokale helsetjenester

D ett e me dl em viser til et stort behov for å styrke helsetjenesten lokalt. Etter pandemiutbruddet er dette behovet blitt større fordi mange har fått redusert sitt til-bud pga. omdisponering av helsepersonell, og sårbare ensomme mennesker er blitt enda mer isolerte. Korona-pandemien viste nok en gang at det var for liten kapasi-tet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. D et -t e m ed l em viser -til a-t ansa-t-te i hjemme-tjenes-tene rapporterer om svært tøffe forhold, og det er store utfordringer med tilgang på helsepersonell i hele pri-mærhelsetjenesten. D ett e m ed l em mener det er av-gjørende å sikre faste og hele stillinger, slik at det blir at-traktivt å jobbe i helsetjenesten, og viser generelt til be-hovet for å bemanne opp helsetjenestene. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022 er det

derfor satt av 180 mill. kroner ut over regjeringen Sol-bergs forslag til opptrapping av antall stillinger i skole-helsetjenesten, helsestasjonene og jordmortjenesten.

De tte m edl em viser til at Sosialistisk Venstre-parti hele tiden har vært mot statlig finansiering av el-dreomsorgen, og mener dette har vært en måte å legge til rette for oppstykking av tjenestene og manglende helhetstenkning på. Samtidig har kostnadene i forsøket vist oss at eldreomsorgen koster kommunene mer enn de blir tilgodesett med i ordinære overføringer, og kom-munene som har vært med i forsøket, har fått en økning i tilskuddet. D ett e m ed l em reagerer på at regjerin-gen Solberg, som har stått bak forsøksordninregjerin-gen, på kort varsel avslutter ordningen, uten ivaretagelse av kommunene som nå blir sittende med en helt annen økonomi enn det som var varslet.

De tte m edl em viser til den krisen man ser i psy-kiatrien, og til Riksrevisjonens gjennomgang av mang-lende tilbud i svært mange kommuner, og mener det er helt avgjørende å sørge for et betydelig løft for rask hjelp. D ett e med l em er skuffet over at det våren 2021 ikke ble flertall for en rusreform der vi slutter å straffe og heller begynner å hjelpe de som har behov for det i møte med rusutfordringer. I stedet for å fortsette med et strafferegime er det på høy tid å øke innsatsen for hjelpetilbud knyttet til rusproblematikk. D ett e me dl em viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis al-ternative statsbudsjett for 2022, der det er satt av 350 mill. kroner ut over regjeringen Solbergs forslag til opp-trapping av lavterskeltilbud innenfor rus og psykiatri i kommunene.

De tte m ed l em viser til at brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er et svært viktig likestillingstiltak for å sikre at flere kan delta i samfunnet på like vilkår. Sosia-listisk Venstreparti har derfor satt av 75 mill. kroner ut over regjeringen Solbergs forslag til dette i sitt alternati-ve statsbudsjett for 2022.

De tte m edl em viser til at Sosialistisk Venstre-parti mener det er på høy tid med en tannhelsereform, og har derfor satt av 1 150 mill. kroner til dette i sitt al-ternative statsbudsjett for 2022. Av disse er 580 mill. kro-ner foreslått gitt over fylkesramma for å styrke den of-fentlige tannhelsetjenesten og gi eldre over 75 år gratis tannhelsesjekk og utvidede tilbud til unge voksne opp til 27 år i offentlig tannhelsetjeneste. D ett e m ed l em viser til helse- og omsorgskomiteens budsjettinnstilling for full gjennomgang av Sosialistisk Venstrepartis prio-riteringer.

Særlig ressurskrevende tjenester

De tte m ed le m viser til at tilskuddet til særlig res-surskrevende tjenester ikke er tilstrekkelig for å dekke kommunenes behov. Samhandlingsreformen og medi-sinsk og demografisk utvikling medfører stadig økende oppgaver for kommunene. Mange kommuner melder

om vansker med å prioritere tilstrekkelige ressurser til de tjenestene innbyggerne har behov for. Den enkeltes rett til et selvstendig liv med samfunnsdeltakelse og medvirkning krever ressurser. Det er derfor helt avgjø-rende at man har en ordning og prioriterering som tar høyde for det. Dette er kanskje den aller viktigste ord-ningen for utjamning av uforutsette og uunngåelige ut-gifter for kommunene, fordi dette tilskuddet fanger opp ulikhetene i utgifter veldig godt, men da må alle utgifter som er nødvendige, regnes med. D ett e me dl em me-ner ordningen må styrkes kraftig, og foreslår en økning på 600 mill. kroner i Sosialistisk Venstrepartis alternati-ve statsbudsjett for 2022 i forhold til regjeringen Sol-bergs forslag.

Klima

D ett e m ed l em vil vise til at kommunene og fyl-keskommunene må spille en viktig rolle for å kutte kli-magassutslippene og redusere skader fra farlige klima-endringer, som skader på veier, hus og vannforsynin-gen. Ekstremvær gjør det nødvendig å styrke kommune-nes og fylkekommune-nes mulighet til å foreta klimatilpasninger av viktig infrastruktur. De trenger mer penger til bedre kollektivtrafikk, flere gang- og sykkelveier og flom- og skredforebygging. D ett e m ed l em viser til at Sosialis-tisk Venstreparti også har satt av mer penger til Klima-sats – en tilskuddspott der kommunene kan søke om penger til klimatiltak.

D ett e m ed l em mener det er nødvendig å øke to-talrammene for kommuner og fylkeskommuner til det-te formålet, og foreslår derfor i aldet-ternativt statsbudsjett for 2022 å styrke ordningen. D ett e m ed l em vil fore-slå at det opprettes en permanent finansieringsordning for lokale klimatiltak som skal støtte kommuner og fyl-keskommuner i å gjennomføre prosesser for klima-vennlig omstilling.

D ett e m ed l em viser til klimabudsjettet i Sosia-listisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022.

For å klare å kutte utslippene med 70 pst. innen 2030, re-lativt til 1990, må vi stille strenge krav for å få ned utslip-pene og utvikle ny teknologi, og mye av denne jobben skjer i kommunene.

D ett e m ed l em viser til det store behovet i kom-munesektoren for å sikre høy kompetanse på biologisk mangfold, miljø og klima. Kommunesektoren har et stort ansvar på disse feltene og får stadig nye oppgaver.

Det er derfor viktig å sikre at beslutningsgrunnlaget for lokale politikere har høy kvalitet, og at det gis full infor-masjon om virkninger ut over de rent lokale. D et te m ed l em vil derfor foreslå at det settes av midler til å ansette flere miljørådgivere i kommunene og fylkene for å ta vare på naturen og gjennomføre klimatiltak.

D ett e m ed le m viser til forskningsprosjektet EVAPLAN, som dokumenterer at klima, naturvern og miljø ofte taper i planprosesser lokalt. Det er uholdbart

og må endres. Det er behov for å stille klare krav om kompetanse i kommunesektoren. Dette kan ivaretas også gjennom interkommunalt samarbeid.

De tte m ed le m er sterkt uenig i regjeringen Sol-bergs forslag om å svekke vernet av strandsonen, natur og biologisk mangfold gjennom endringen de foreslår i lov og regelverk. De tte m ed l em viser til at formålet med plan- og bygningsloven er å «fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremti-dige generasjoner». D et te m ed l em viser til EVAPLAN-rapporten, som dokumenterer at selv med dagens mulighet til innsigelser ivaretas ikke naturm-angfoldet på en trygg måte. Det er nødvendig å styrke plan- og miljøkompetansen i kommunene og utrede hvordan det rettslige grunnlaget for biologisk mang-fold, natur og friluftsliv og allemannsretten kan styrkes.

De tte m ed le m er sterkt uenig i regjeringen Sol-bergs ulike forslag til å svekke naturvern og allemanns-retten i ulike lov- og regelverk. Dette blir ikke rettet opp i Hurdalsplattformen.

De tte m ed l em viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, der det foreslås å sette av til sammen 70 mill. kroner for å sikre at flere kommu-ner har egne miljørådgivere.

De tte m ed l em viser til at det er helt nødvendig med et grønt skifte i hele landet. Utslippsfri kollektivtra-fikk kutter store utslipp og bidrar til viktig næringsutvik-ling i industrien. I dag står mange kollektivselskaper i krise som ettervirkning av smitteverntiltakene under koronapandemien og risikerer å måtte kutte tilbud.

D ette m ed le m viser til Sosialistisk Venstrepartis al-ternative statsbudsjett for 2022, der det foreslås en kom-pensasjonspakke for kollektivtrafikken på 500 mill. kro-ner. Skal Norge få til en omstilling, må alle nye anbud på kollektivtrafikk baseres på nullutslipp, og Sosialistisk Venstreparti foreslår i sitt alternative statsbudsjett for 2022 at staten må kompensere mer for fylkenes økte ut-gifter til elferjer, elhurtigbåter og utslippsfrie busser.

Selv om utfordringen er stor, har Norge gode forut-setninger: Norge har store naturressurser, et rikt hav, store skoger, god tilgang på energi og teknologi og høy-kompetente arbeidere. For at landet skal lykkes med omstillingen, må hele Norges økonomi og næringsliv innrettes mot å løse oppgaven. Det krever økte satsinger i budsjettet og at virkemidlene vris fra forurensende til fornybare satsinger.

De tte med l em understreker at Norge må kutte så mye klimagassutslipp som mulig, så fort som mulig.

Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i alternativt statsbudsjett for 2022 å opprette en grønn investerings-bank som skal få i oppgave å utvikle et marked for grøn-ne obligasjogrøn-ner i Norge, slik at landet får vridd kapital fra eiendom og over i grønne investeringer. D ett e me dl em viser til at Sosialistisk Venstreparti også fore-slår å opprette en ny, stor grønn industrigigant gjennom

In document Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) (sider 60-65)