(2021–2022)

(1)

Innst. 119 S

(2021–2022)

Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2022 under Kunnskapsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Arbeids- og

inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet,

Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien og

ekstraordinære strømutgifter)

Prop. 51 S (2021–2022)

(2)

(3)

1. Innledning... 1

1.1 Sammendrag... 1

1.2 Komiteens merknader... 6

1.2.1 Merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti... 6

1.2.2 Merknader fra Høyre... 7

1.2.3 Merknader fra Fremskrittspartiet... 11

1.2.4 Merknader fra Rødt... 16

1.2.5 Merknader fra Venstre... 21

1.2.6 Merknader fra Miljøpartiet De Grønne... 23

1.2.7 Merknader fra Kristelig Folkeparti... 27

2. Forslag under det enkelte departement... 30

2.1 Kunnskapsdepartementet... 30

2.2 Kultur- og likestillingsdepartementet ... 34

2.3 Justis- og beredskapsdepartementet... 36

2.4 Kommunal- og distriktsdepartementet... 37

2.5 Arbeids- og inkluderingsdepartementet ... 39

2.6 Helse- og omsorgsdepartementet... 41

2.7 Barne- og familiedepartementet... 47

2.8 Nærings- og fiskeridepartementet ... 50

2.9 Samferdselsdepartementet... 53

2.10 Finansdepartementet ... 54

2.11 Olje- og energidepartementet ... 58

3. Forslag fra mindretall... 59

4. Komiteens tilråding... 82

(4)

(5)

Innst. 119 S

(2021–2022) Innstilling til Stortinget

fra finanskomiteen Prop. 51 S (2021–2022)

Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i stats- budsjettet 2022 under Kunnskapsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distrikts- departementet, Arbeids- og inkluderingsdeparte- mentet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskerideparte- mentet, Samferdselsdepartementet, Finansdeparte- mentet og Olje- og energidepartementet (økono- miske tiltak i møte med pandemien og ekstraordinære strømutgifter)

Til Stortinget

1. Innledning

1.1 Sammendrag

Koronapandemien har preget Norge og verden sterkt de siste to årene. Pandemien og smitteverntiltakene har fått store konsekvenser både for enkeltperso- ner og bedrifter, for norsk og internasjonal økonomi.

Gjennom første del av fjoråret så det ut til at vi fikk kontroll med viruset, og de fleste smitteverntiltak ble avvik- let i løpet sommeren og frem til september. Smitte- spredningen tiltok gjennom november, og da den nye virusvarianten omikron ble oppdaget i slutten av november, ble det på nytt nødvendig med inngripende smitteverntiltak. Omfattende vaksinering av den norske befolkningen beskytter i stor grad mot alvorlig syk- domsforløp, men så ikke ut til å begrense spredningen av den nye virusvarianten. Risikoen for overbelastning av helsevesenet økte fordi svært mange kunne bli smit-

tet samtidig, og det var usikkerhet om i hvilken grad omikron-varianten kunne gi alvorlig sykdom. Smittevern- tiltakene har bidratt til å dempe smittespredningen, slik at belastningen på helsevesenet kunne dempes og strekkes mer ut i tid. Situasjonen er nå noe mer avklart enn midt i desember, og regjeringen har besluttet at smitteverntiltakene kan justeres slik at de ikke i samme grad demper den økonomiske aktiviteten.

Aktiviteten i norsk økonomi tok seg raskt opp gjennom fjoråret etter hvert som smitteverntiltakene ble av- viklet. Før smitteverntiltakene på nytt ble strammet inn i desember, var aktiviteten i norsk økonomi langt på vei tilbake til det normale, sysselsettingen var kommet opp på et høyere nivå enn før pandemien, de aller fleste permitterte var tilbake i jobb, og det var sterk vekst i norsk økonomi. Det var derfor lagt opp til å avvikle de aller fleste av de midlertidige økonomiske tiltakene i løpet av annet halvår i fjor og dermed en normalisering av fi- nanspolitikken. Gjeninnføringen av inngripende smitteverntiltak i desember har skjøvet denne normalise- ringen lenger ut i tid.

Vi gikk inn i 2022 med lavere aktivitet i de bransjene som rammes særlig av smitteverntiltakene, herunder overnattings- og serveringsvirksomhet, kultur og under- holdning og deler av transportsektoren. Dette var bak- grunnen for at regjeringen fant det nødvendig å gjen- innføre og forlenge økonomiske koronatiltak for å kompensere arbeidstakere, bedrifter og andre for bortfall av inntekter som følge av inngripende smitteverntiltak.

Denne proposisjonen gir en samlet fremstilling av tiltakene for å dempe de økonomiske virkningene av de inngripende smitteverntiltakene, både de som allerede er vedtatt og de som foreslås i denne proposisjonen:

– Overfor husholdninger forlenges de ekstraordinære tiltakene for inntektssikring til permitterte, arbeids-

(6)

ledige, selvstendige, frilansere og lærlinger. Det inn- føres en ny lønnstøtteordning som gjør at arbeidstakere som ellers ville blitt permittert, kan fortsette i jobb. Utvidelsen av sykepengeordningen for fravær pga. covid-19 forlenges, og antallet omsorgsdager fordobles.

– Overfor næringslivet vil den midlertidige lønnsstøt- teordningen gjøre at mange virksomheter som er særlig hardt rammet av innstrammingen i smitteverntiltakene, kan velge å beholde medarbeiderne på jobb fremfor å permittere. Videre forlenges den nasjonale kompensasjonsordningen, og den kommunale kompensasjonsordningen for lokale virksomheter utvides. Folketrygden skal dekke sykefra- vær fra og med sjette dag ved covid-19-relatert fra- vær. Garantiordningen for banklån til bedrifter gjeninnføres, og det innføres en ny utsettelsesordning for skatte- og avgiftsinnbetalinger.

– Innen kultur, idrett og frivillighet forlenges eller gjeninnføres de støtteordningene vi har hatt tidligere under pandemien.

– Overfor samfunnskritiske sektorer foreslås nødven- dige bevilgninger til helsesektoren og til Nav for at de skal kunne håndtere konsekvensene av pandemien også i 2022. Bevilgningene til innkjøp av tester og vaksiner mot covid-19 og til drift av vaksina- sjonsprogrammet foreslås økt kraftig.

– Innen samferdsel kompenseres fylkeskommunene for reduserte inntekter fra kollektivtransport, og kompensasjonsordningene for togselskaper, kommersielle buss- og båtruter og for flyselskaper til drift av FOT-ruter forlenges. Gjeninnføring av flypassasjeravgiften foreslås utsatt.

– Overfor sårbare grupper innføres en tiltakspakke for barn og unge, og det foreslås økt bevilgning for å bidra til å opprettholde studieprogresjon for studenter. I tillegg foreslås midler til forebyggende tiltak rettet mot psykisk helse hos studenter.

Norge har gode velferdsordninger med omfattende inntektssikring i forbindelse med ledighet, sykdom og omsorg for barn. I tillegg blir skatteinnbetalingene mindre når inntektene for personer og bedrifter faller. Både inntektssikringsordningene og skattesystemet bidrar til at staten dekker mye av inntektsbortfallet i privat sektor ved et økonomisk tilbakeslag. Sammen med de omfattende ekstraordinære tiltakene som nå forlenges eller gjeninnføres, vil staten kompensere for store deler av inntektsbortfallet i privat sektor. Den nye lønnsstøt- teordningen vil i tillegg bidra til at arbeidstakerne i stør- re grad kan bli værende i jobb, i stedet for å bli permittert i den perioden med særlig strenge smitteverntiltak vi nå har vært gjennom. Ordningen foreslås å gjelde for desember og januar, og i en nedskalert versjon

for februar. Tiltakene bidrar til økonomisk trygghet for den enkelte, og til å begrense tap av arbeidsplasser.

De økonomiske krisetiltakene er midlertidige og skal fases ut etter hvert som smitteverntiltakene trappes ned. Økonomiske tiltak som støtter bedrifter og personer som ikke er i aktivitet, kan gi svært uheldige virknin- ger om de opprettholdes lenge. Etter hvert som smitteverntiltakene lettes på og oppgangen i økonomien på nytt får feste, må slike tiltak avvikles. Erfaringen så langt under pandemien er at aktiviteten kommer raskt tilbake i de fleste sektorer når smitteverntiltakene trappes ned.

I løpet av desember og så langt i januar har vi fått mer erfaring med hvordan den nye virusvarianten ser ut til å påvirke sykdomsforløp og belastningen på helsevesenet. I den situasjonen vi nå står, kan det ikke under- strekes sterkt nok hvor viktig det er at alle følger vaksi- nasjonsanbefalingene. Det gir mindre risiko for et alvorlig sykdomsforløp, samtidig som belastningen på helsevesenet reduseres, slik at vi raskere kan trappe ned smitteverntiltakene.

T

ILTAKFORÅSKJERMEMOTEKSTRAORDINÆRT HØYESTRØMPRISER

Denne proposisjonen oppsummerer også tiltakene regjeringen varslet i desember for å skjerme for høye strømpriser. Situasjonen i kraftmarkedet er ekstraordi- nær, både i Norge og i landene rundt oss. Strømprisen har gjennom høsten 2021 økt til svært høye nivåer og gitt en betydelig økning i husholdningenes strømutgif- ter. Med en fornybar og væravhengig kraftforsyning og et temperaturavhengig forbruk av kraft, har vi erfaring med prisvariasjoner i de norske strømprisene fra år til år og mellom sesonger og uker. En tettere integrering i det europeiske strømforsyningsnettet gjør at faktorer som gasspriser og CO₂-priser i det europeiske kvotesystemet er blitt viktigere for prisdannelsen. Det ekstraordinære i dagens situasjon er at både de tradisjonelle og de nyere faktorene som på ulike måter påvirker den norske strømprisen, alle har trukket i retning av økte priser, til nivåer vi aldri tidligere har sett. Videre ventes strømpri- sene å holde seg høye over en lengre periode. Begrens- ninger i overføringskapasiteten mellom sørlige og nord- lige deler av Norge har gitt et stort skille mellom strøm- prisen i ulike prisområder sør og nord i landet.

Regjeringen presenterte den 11. desember omfattende tiltak for at norske husholdninger skal få hjelp til å håndtere de rekordhøye strømprisene, og den ble enig med Sosialistisk Venstreparti i Stortinget om enkelte endringer.

Regjeringen foreslår nå å øke strømstøtten ytterligere. Det viktigste tiltaket er en ny midlertidig stønads- ordning for husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter. Med forslaget i denne proposisjonen

(7)

innebærer ordningen at staten for månedene januar–

mars 2022 dekker 80 pst. av strømprisen (spotprisen) som overstiger 70 øre per kWt i gjennomsnitt i måned- en i prisområdet husholdningen tilhører. I desember 2021 var dekningen 55 pst. Dette gjelder forbruk opp til 5 000 kWt per måned. Ordningen omfatter ikke fritids- boliger. Det fremmes også forslag om tilleggslån og -stipend gjennom Lånekassen til studenter som har høye strømutgifter. I tillegg har Stortinget vedtatt å redusere el-avgiften, særlig i månedene januar–mars. Stortinget har også vedtatt økte bevilgninger til bostøtte, til økt rammetilskudd til kommunene for å dekke økt utbetaling av sosialhjelp, og til ENØK-tiltak gjennom Enova.

Regjeringen arbeider med å avklare spørsmål ved utvidelse av strømstønadsordningen for husholdninger til også å gjelde landbruk og sameier/borettslag/aksjeleiligheter som har fellesmålt husholdningsforbruk. Re- gjeringen vil også komme tilbake med forslag om en midlertidig tilskuddsordning for delvis dekning av merkostnader til elektrisk kraft i veksthusnæringen, i tråd med det som tidligere er varslet.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale av økonomiske utsikter.

O

PPSUMMERINGAVFORSLAGENEI PROPOSISJONEN

Regjeringen legger i proposisjonen frem forslag om omfattende økonomiske tiltak i møte med pandemien på til sammen 20,2 mrd. kroner. Forutsetningene har på flere områder endret seg etter at statsbudsjettet og til- leggsnummeret for 2022 ble lagt frem i fjor høst. Tiltake- ne har sammenheng med innstrammingene i smitteverntiltakene som ble innført i desember, med sterke og umiddelbare konsekvenser for mange arbeidstakere, deler av næringslivet og kulturlivet.

Regjeringen legger også frem forslag for å skjerme mot høye strømpriser, til sammen 3,6 mrd. kroner, jf.

nærmere omtale sist i dette avsnittet.

T

ILTAKOVERFORHUSHOLDNINGER

Regjeringen har tidligere i år foreslått å forlenge de ekstraordinære tiltakene for inntektssikring til permitterte, arbeidsledige, selvstendige, frilansere og lærlinger, jf. Prop. 48 LS (2021–2022). Dette omfattet også utvidelse av den midlertidige sykepengeordningen for fravær pga. covid-19 og dobling av antall omsorgsdager. De samlede kostnadene ved endringene som ble foreslått i Prop. 48 LS, anslås til 2,2 mrd. kroner, hvorav 1,8 mrd.

kroner er rettet mot husholdningene.

Det foreslås i denne proposisjonen å innføre en ny midlertidig lønnstøtteordning som gjør at mange arbeidstakere som ellers ville blitt permittert, kan fortsette i jobb. Ordningen er nærmere omtalt nedenfor.

T

ILTAKOVERFORNÆRINGSLIVET

Regjeringen foreslår en midlertidig lønnsstøtteord- ning rettet mot bedrifter som er hardt rammet av nasjonale smitteverntiltak. Formålet er å etablere en tidsav- grenset, kortvarig støtteordning som bidrar til at foretak unngår å permittere eller si opp ansatte på grunn av omsetningsfall som følge av bestemte nasjonale smitteverntiltak som ble innført i desember 2021, blant annet skjenkestopp og strenge antallsbegrensninger på offentlige arrangementer. Den nye ordningen skal legge til rette for at de ansatte kan stå i arbeid, herunder drive kompetansebyggende aktivitet, i en kort periode inntil aktiviteten tar seg opp igjen. Ordningen ble presentert kort tid etter at de mest inngripende smitteverntiltakene ble innført. Lønnsstøtteordningen foreslås for desember og januar, og i en noe nedskalert variant for februar. Utgiftene til ordningen anslås til 4 mrd. kroner.

Det vises til nærmere omtale i Prop. 47 L (2021–2022) Lov om lønnsstøtte.

Regjeringen foreslår også å bevilge 900 mill. kroner til gjeninnføring av den nasjonale kompensasjonsordningen for næringslivet, med enkelte justeringer. Ord- ningen kompenserer for deler av bedriftenes faste kostnader ved stort omsetningsfall som følge av pandemien, og det foreslås også at ordningen for støtte til tapt vare- lager gjeninnføres. Også kompensasjonsordningen fo- reslås med en varighet ut februar. Ordningene kan ha negative konsekvenser for omstillingsevnen i næringsli- vet og mobiliteten i arbeidsmarkedet, og det er viktig at de ikke varer lenger enn nødvendig, jf. også omtale i av- snitt 1.6 og drøfting om samspillet mellom kompensasjonsordningen og lønnsstøtteordningen i Prop. 47 L (2021–2022).

Regjeringen foreslår at den kommunale kompensasjonsordningen for lokale virksomheter forlenges, og at det bevilges 500 mill. kroner mer til ordningen. Stortin- get vedtok tilsvarende økning i ordningen mot slutten av 2021, og midlene er allerede utbetalt til kommunene.

Ordningen gjør blant annet at kommunene kan støtte bedrifter som rammes av smitteverntiltakene, men som av ulike grunner faller utenfor andre støtteordninger.

Regjeringen har tidligere i år foreslått at folketrygden skal dekke kostnadene ved sykefravær fra sjette dag ved covid-19-relatert fravær, jf. Prop. 48 LS (2021–2022).

De øvrige forslagene i denne proposisjonen overfor næringslivet gjelder følgende:

– Regjeringen foreslår at det etableres en ny midlertidig utsettelsesordning for skatte- og avgiftskrav som forfaller i perioden mellom 1. januar 2022 og 31. mars 2022. På usikkert grunnlag anslås et samlet provenytap på 200 mill. kroner i 2022.

– Garantiordningen for banklån til bedrifter er gjen- innført. I likhet med mulighet for utsatte skatte- og avgiftsinnbetalinger vil det kunne gi et bidrag til

(8)

bedrifter som midlertidig opplever likviditetspro- blemer.

– Ordningene med treparts bransjeprogram og andre tiltak innenfor Kompetanseprogrammet oppskale- res med om lag 50 mill. kroner innenfor gjeldende bevilgning.

– Støtteordningen for store publikumsåpne arrangementer foreslås gjeninnført for perioden desember 2021 til juni 2022. Det foreslås en bevilgning på 85 mill. kroner.

T

ILTAKOVERFORKULTUR

,

IDRETTOGFRIVILLIGHET Regjeringen foreslår omfattende kompenserende tiltak overfor kultur, idrett og frivillighet. De inngripende smitteverntiltakene setter begrensninger for gjen- nomføring av og deltakelse i offentlige arrangementer og får store konsekvenser for sektoren. Regjeringen fo- reslår derfor forlengelse og gjeninnføring av støtteord- ninger som har vært i virke tidligere i pandemien. Sam- tidig foreslår regjeringen endringer i ordningene for å gjøre dem bedre tilpasset den gjeldende situasjonen.

Ordningene gir økt trygghet til de som planlegger arrangementer til tross for usikkerhet om det videre forlø- pet for pandemien og smitteverntiltakene. For å gi nød- vendig forutsigbarhet foreslås det at flere av ordningene får en varighet for hele første halvår. Behovet for, og bru- ken av, ordningene vil avhenge av varigheten for smitteverntiltakene som begrenser aktiviteten i sektoren.

Bevilgningsforslagene i denne proposisjonen overfor kultur, idrett og frivillighet gjelder følgende:

– Kompensasjonsordningen for kultursektoren fore- slås forlenget ut første halvår 2022. Regjeringen foreslår også endringer i gjeldende ordning blant annet for å bedre ta hensyn til at mange av aktørene baserer seg på en sesongøkonomi. Regjeringen fore- slår en budsjettramme på 400 mill. kroner til ordningen.

– Stimuleringsordningen for kultursektoren foreslås gjeninnført med virkning for arrangementer fra og med 8. desember 2021 til 31. mars 2022. Budsjettram- men for perioden foreslås satt til 300 mill. kroner.

– Det foreslås 300 mill. kroner i økt bevilgning til etablerte ordninger for kultursektoren, herunder ordninger i Kulturfondet, Fond for lyd og bilde og Norsk filminstitutt m.fl. Formålet er å gi støtte til aktører, herunder blant annet rettighetshavere, komponister, billedkunstnere og filmprodusenter, som faller utenfor ordningene som er innrettet mot arrangørleddet.

– Regjeringen foreslår 100 mill. kroner til fordeling på musikk- og scenekunstinstitusjoner og museer der mer enn 60 pst. av inntektene er basert på offentlige tilskudd. Disse institusjonene er ikke berettiget

støtte fra de midlertidige arrangementsordningene.

Støtte gjelder for første kvartal 2022.

– Ordningene for frivillighet og idrett foreslås videre- ført i første halvår 2021. Dekningsgraden for avlyste arrangementer foreslås økt fra 50 til 70 pst., tilsvarende det som gjelder dersom aktiviteten eller arrangementet gjennomføres helt eller delvis. Bud- sjettrammen foreslås satt til 600 mill. kroner.

T

ILTAKOVERFORSÅRBAREGRUPPER

Pandemien og strenge smitteverntiltak rammer mange sårbare barn og unge ekstra hardt. Regjeringen foreslår derfor en styrket innsats overfor denne grup- pen. Forslagene kommer på toppen av den økte satsin- gen på barn og unges psykiske helse i statsbudsjettet for 2022. Se for øvrig omtale i kapittel 2 under Barne- og familiedepartementet.

Også overfor studenter foreslår regjeringen økte midler for å bidra til å opprettholde studieprogresjon og for å støtte psykososiale tiltak. Regjeringen foreslår videre en ny integreringspakke, for å bøte på at integrer- ingsarbeidet vanskeliggjøres av inngripende smitteverntiltak.

De største bevilgningsforslagene overfor sårbare barn og unge, studenter og innvandrere omfatter:

– Forslag om 100 mill. kroner til fagskoler, høyskoler og universiteter for å bidra til å opprettholde studie- progresjonen til studentene. Tiltaket skal bidra til at studentene får god og faglig oppfølging, slik at de kan opprettholde progresjonen og hindre frafall i utdanningsløpet.

– En tiltakspakke for barn og unge på til sammen 78 mill. kroner. Blant annet foreslår regjeringen å vide- reføre stimuleringsprogrammet for frivilligheten samt å gi økt bevilgning til Røde Kors sin hjelpetelefon Kors på Halsen, Mental helse sin hjelpetelefon Foreldresupport og Alarmtelefonen for barn og unge. Det foreslås også økt bevilgning til tilskudds- ordningen til tiltak for å forebygge vold og overgrep, til digitale arrangementer og tiltak rettet mot særlig sårbare grupper i regi av tros- og livssynssamfun- nene, samt til informasjonstiltak for unge.

– En ny integreringspakke på til sammen 79 mill. kroner som dekker en midlertidig utvidelse av intro- duksjonsprogram og norskopplæring for deltakere som går ut av programmene første kvartal 2022, og økte midler til informasjonstiltak i kommunene og fra frivillige organisasjoner.

– Forslag om 40 mill. kroner til forebyggende tiltak for studenters psykiske helse. Midlene skal gå til stu- dentsamskipnadene, som, i samarbeid med studentene, skal vurdere hvilke lokale tiltak og aktiviteter som kan bidra til psykososial oppfølging og god psy-

(9)

kisk helse blant studentene ved fagskoler, høyskoler og universiteter.

T

ILTAKOVERFORTRANSPORTSEKTOREN

Smitteverntiltakene gir reduksjon i antall reisende med kollektivtransport. Det gjelder både daglige reiser med buss og bane og jobb- og fritidsreiser med fly og tog. Når smitteverntiltakene igjen lettes på, er det grunn til å tro at passasjertallene tar seg raskt opp igjen, selv om det må forventes at nivået kan ligge noe lavere enn før pandemien. Tiltakene foreslås derfor å vare ut første kvartal 2022. Bevilgningsforslagene knyttet til transport omfatter følgende:

– Kompensasjonsordningen gjennom tilleggsavtaler med økt vederlag for togselskaper forlenges ut før- ste kvartal, med 800 mill. kroner i foreslått ramme.

– Kompensasjon til fylkeskommunal kollektivtransport på til sammen 600 mill. kroner for første kvartal, ut over de 250 mill. kroner som allerede er bevilget.

– Det foreslås 100 mill. kroner i merkompensasjon til flyselskaper som opererer på såkalte FOT-ruter (flyruter som er omfattet av den faste ordningen med statlig kjøp av ruter). Midlene vil gå til å dekke diffe- ransen mellom reduserte inntekter og reduserte utgifter for FOT-ruteoperatørene i første kvartal.

Dersom samfunnskritiske flyruter som i dag drives på kommersielle vilkår, får et vesentlig svekket rute- tilbud eller midlertidig blir lagt ned som følge av regjeringens nye smitteverntiltak, vil regjeringen også vurdere et midlertidig minstetilbudskjøp på disse rutene. Kompensasjonsordningen for kommersielle buss- og båtruter forlenges ut første kvartal, med 50 mill. kroner i foreslått ramme.

– Flypassasjeravgiften er i statsbudsjettet for 2022 gjeninnført fra 1. januar. Regjeringen foreslår nå at gjeninnføringen utsettes til 1. juli. Dette vil kunne avhjelpe situasjonen for luftfartsnæringen, som opplever nedgang i reiseaktiviteten.

T

ILTAKINNENFORHELSE

Utgifter til vaksiner, legemidler og testing er nå ven- tet å være vesentlig høyere enn lagt til grunn i statsbudsjettet. Regjeringen foreslår derfor vesentlige bevilg- ningsøkninger til disse formålene. Ikke minst gjelder det innkjøp av testutstyr. For at samfunnet kan være mest mulig fungerende og åpent, er testing et sentralt virkemiddel.

Høyt smittepress og mange innlagte medfører økte kostnader for helseforetakene. Det er også behov for økte bevilgninger for å opprettholde høy beredskap i den sentrale helseforvaltningen for å kunne håndtere pandemien fremover. Det er videre behov for å iverkset- te tiltak nå som setter oss bedre i stand til å håndtere ka-

pasitetsutfordringene som pandemien har synliggjort på lengre sikt.

De største bevilgningsforslagene innen helse omfatter følgende:

– 1 500 mill. kroner til innkjøp av vaksiner og til vak- sinasjon.

– 5 000 mill. kroner til innkjøp av selvtester og 150 mill. kroner til teststasjoner på grensen.

– 700 mill. kroner til innkjøp av legemidler mot covid-19 og 200 mill. kroner til beredskapslager for smittevernutstyr.

– 1 500 mill. kroner til de regionale helseforetakene som en engangsbevilgning for å dekke økte kostnader i 2022.

– 306 mill. kroner som en midlertidig økning til å dekke kostnader forbundet med merarbeid og økt beredskap i Helse- og omsorgsdepartementet, Hel- sedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Statens lege- middelverk i 2022.

– For å øke kapasiteten i allmennlegetjenesten fore- slås det 50 mill. kroner til utvidelser i refusjonsord- ningen for fastleger. Det foreslås også 20 mill. kroner for å forlenge ordningen med praksiskompen- sasjon til fastleger.

– Regjeringen vil opprette 500 nye varige studieplas- ser i sykepleierutdanningen. Det foreslås også økt bevilgning til flere utdanningsstillinger i de regionale helseforetakene.

– Det foreslås å midlertidig oppheve inntektsgrensen ved behovsprøving av stipend for studentgrupper som jobber i helse- og omsorgssektoren eller i bar- nehage- og skolesektoren under pandemien i 2022.

T

ILTAKFORÅSKJERMEMOTEKSTRAORDINÆRT HØYESTRØMPRISER

Regjeringen har varslet flere tiltak for å skjerme mot høye strømpriser. I denne proposisjonen fremmes føl- gende forslag:

– Endring i den midlertidige stønadsordningen for husholdninger som følge av ekstraordinære strøm- utgifter, slik at staten for månedene januar–mars dekker 80 pst. av strømprisen (spotprisen) som overstiger 70 øre per kWt i gjennomsnitt i måneden i prisområdet husholdningen tilhører. Dekningen i desember var 55 pst. Ordningen gjelder månedlig strømforbruk opp til 5 000 kWt. Kostnaden ved utvidelsen, i tillegg til oppdatert anslag for strøm- prisen, anslås til 3,4 mrd. kroner.

– Et tilleggslån gjennom Lånekassen til studenter som har høye strømutgifter. Forslaget medfører 196 mill. kroner i økte utgifter.

(10)

Tidligere er følgende tiltak vedtatt:

– Den midlertidige stønadsordningen til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter, på til sammen 5,5 mrd. kroner.

– Redusert el-avgift, særlig i månedene januar–mars, på til sammen 2,6 mrd. kroner bokført og 2,9 mrd.

kroner påløpt.

– Økt bostøtte i månedene januar til mars, på til sammen 851 mill. kroner.

– 300 mill. kroner til kommunene for å dekke økt utbetaling av sosialhjelp.

– 100 mill. kroner til ENØK-tiltak gjennom Enova.

Regjeringen arbeider med å avklare spørsmål ved å utvide den midlertidige strømstønadsordningen for husholdninger til også å gjelde landbruk og borettslag/

sameier/aksjeleiligheter som har fellesmålt husholdningsforbruk. I tillegg har regjeringen varslet en midlertidig tilskuddsordning for delvis dekning av merkostnader til elektrisk kraft i veksthusnæringen. Re- gjeringen vil komme tilbake med konkret forslag til innretning på en slik ordning.

Totalt utgjør tiltakene som er vedtatt eller foreslått for å skjerme mot høye strømutgifter, nær 13 mrd. kroner i 2022 (bokført), hvorav 10,2 mrd. kroner er vedtatt eller foreslått etter saldert budsjett.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

1.2 Komiteens merknader

Ko mi teen , m ed l em m ene fra Ar bei de r- pa r tiet , L is e Ch r ist of fer s en , Fr od e Jaco bsen , l ed er en E igil K n ut sen , M ay Br i tt La ges en , Tel l ef In ge M ør l an d og M on a Nil s en , fr a H øy r e, Tin a B r u, Ma h m oud Fara h ma n d , Heid i No r dby Lu n de og H el ge Or ten , fr a Sen ter p ar t iet, K jer st in Wøyen Fun d er ud , Sigbj ør n Gjel svik o g Geir Pol l esta d , f ra Fr em sk r itt spa r ti et, Ha n s An d r eas Lim i o g Roy Stef f ens en , fra Sos ia- l ist isk Ven str epa r ti , Ka ri E li sa beth K as ki, f ra Rød t , M ar ie Sn eve M ar t in uss en , f ra Ven str e, Svei nu n g Rot evat n , f ra M il jøp ar ti et D e G r øn n e, Un e B ast h ol m , og f ra K r ist el ig Fo lkep ar t i, Kj el l In go l f Ro psta d, viser til de respektive merknader nedenfor.

1.2.1 M

ERKNADERFRA

A

RBEIDERPARTIET

, S

ENTERPARTIETOG

S

OSIALISTISK

V

ENSTREPARTI

Ko mi teen s fl er t al l , m ed l em m en e fr a A r- beid er pa r ti et, Sen t er pa r tiet og S os ial is- t isk Ven st r epa rt i, er etter forhandlinger enige om å slutte seg til regjeringens forslag, med følgende endringer:

Fle rt a ll et viser til Innst. 116 L (2021–2022) om lov om lønnsstøtte, hvor Stortinget vedtok å forsterke regjeringens forslag. Som følge av dette foreslår fl er- ta l l et å øke bevilgningen over kap. 1634 post 73 med 300 mill. kroner.

Fle rt a ll et viser til Innst. 117 L (2021–2022) om endringer i lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020, hvor Stortinget vedtok reduserte støttetak for november og februar samt kompensasjonsgrad for februar. Som følge av dette foreslår f l er ta l l et å redusere bevilgningen over kap. 900 post 85 med 25 mill. kroner.

Fle rt a ll et er enige om å foreslå en engangsbevilgning til lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene i forbindelse med koronapandemien på 100 mill. kroner over kap. 762 post 60.

Fle rt a ll et er enige om å foreslå en engangsbevilgning for å reetablere frivillighetens program for besøk og aktivitet for sårbare eldre i forbindelse med koronapandemien (Aktivitetsprogrammet) på 20 mill. kroner over kap. 761 post 79.

Fle rt a ll et viser til at det også for tiden etter første kvartal forventes lavere inntekter for kollektivtransporten enn situasjonen var før pandemien, selv om smitteverntiltak oppheves. Fl er ta l l et foreslår derfor å øke bevilgningen på kap. 572 post 64 med 880 mill. kroner til fylkeskommunene for perioden 1. april til 1. august 2022.

Fle rt a ll et viser til at erfaringene fra høsten 2021 tilsier at det tar tid før kollektivtransporten tar seg opp igjen etter en langvarig periode med nedstengning og smitteverntiltak. Det er et mål for fl er t al l et at kollektivtransporten ikke blir varig svekket som følge av pandemien, og fl er t al l et mener fylkeskommunene må få kompensert billettinntektstap for å unngå rutekutt og dermed en negativ spiral med svekket tilbud og etter- spørsel i kollektivtransporten. Fl er t al l et foreslår at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert budsjett med forslag for å dekke inn- tektstap og opprettholde tilbudet i lys av situasjonen på det tidspunktet.

På denne bakgrunn fremmer f l er ta l l et følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022 vurdere kollektivselskape- nes passasjerutvikling og økonomiske situasjon og legge frem forslag for å kompensere for tap av billettinn- tekter og forhindre rutekutt.»

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om at ande- len reisende med kollektiv og jernbane skal opp på samme nivå som før pandemien og deretter vokse videre som et bidrag for å nå klimamålene.»

(11)

Fl er ta l l et er enige om å foreslå å styrke bevilgningen til forebyggende tiltak rettet mot studenters psykiske helse under koronapandemien med 20 mill.

kroner over kap. 275 post 70. Fle r ta ll et understreker at midlene som foreslås bevilget til studentsamskipna- dene for å gjennomføre sosiale og psykososiale tiltak, også kan benyttes av studentfrivilligheten til forebyggende arbeid og lavterskeltilbud i deres regi. Kunn- skapsdepartementet skal kommunisere dette ved tildelingen til samskipnadene, slik at studentfrivilligheten kan søke om midler hos sin samskipnad.

Fl er ta l l et foreslår å styrke bevilgningen til tiltak mot vold og overgrep på 5 mill. kroner over kap. 840 post 70.

Fl er ta l l et er enige om å foreslå en engangsbevilgning til ekstraordinær støtte til barne- og ungdomsorganisasjoner i forbindelse med koronapandemien på 4 mill. kroner over kap. 846 post 70.

Fl er ta l l et foreslår å styrke kompensasjonsordningen for kultursektoren og er enige om å heve støtte- taket fra 3,5 mill. kroner til 4,5 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslår fl er t al l et å øke bevilgningen over kap. 325 post 77 med 80 mill. kroner.

Fl er ta l l et viser til at regjeringen foreslår å øre- merke 200 mill. kroner til smittevernutstyr til nasjonalt beredskapslager. Fl er ta ll et presiserer at det er viktig å ha en mulighet til nasjonal produksjon av smittevernutstyr og merker seg at regjeringen vil undersøke mulig- heter for å inngå beredskapsavtaler med nasjonale produsenter av slikt utstyr, innenfor rammene av regelver- ket for offentlige anskaffelser. Fl er t al l et merker seg og deler regjeringens ønske om videre norsk produksjon av smittevernutstyr.

Fl er ta l l et fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kompensere kommunene og fylkeskommunene for merutgifter og mindre- inntekter som følge av nasjonale, regionale og lokale smitteverntiltak.»

Fl er ta l l et viser til at Stortinget i nærmere to år har vedtatt en rekke ekstraordinære økonomiske tiltak og bevilgninger i møte med pandemien. Det er viktig å få vurdert omfanget og innretningen av den økonomiske håndteringen, også for å lære dersom en annen krise i fremtiden skulle fordre en tilsvarende økonomisk krise- politikk. Fl er t al l et mener derfor det bør settes ned et utvalg som skal evaluere den økonomiske krisepolitikken gjennom koronapandemien. Fl er ta ll et mener en slik evaluering av den økonomiske krisepolitikken bør vurdere de samfunnsøkonomiske konsekvensene og hva som kunne vært gjort annerledes. Det bør blant annet ses på effektene på fordeling av inntekt og formue, omstilling av næringsliv og arbeidsmarked, nivået på den øko-

nomiske aktiviteten og statsfinansene. Utvalgets arbeid bør starte i etterkant av at de økonomiske tiltakene er av- viklet.

Strøm

Fle rt a ll et viser til at det er de som har minst, som blir hardest rammet av høye priser på strøm, selv om de også ofte har det laveste forbruket. Før jul ble regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti enige om en utvidelse av bostøtte, slik at flere fikk mulighet til å motta den ekstraordinære strømstøtten. Etter dette har de høye strømprisene vedvart, og det er fremdeles svært mange som sliter med store utgifter, og som gjør drastiske tiltak i egne hjem for å få ned forbruket. Ingen skal måtte fryse om vinteren for å klare å betale strømregningene, og derfor foreslår f l er ta l l et å øke den ekstraordinære strømstøtteordningen for bostøtte til 2 500 kroner med utbetaling i februar og mars. Fl er t al l et foreslår derfor å øke bevilgningen over kap. 581 post 70 med 256 mill.

kroner.

Fle rt a ll et viser til at studentene er i en sårbar økonomisk situasjon og har rapportert om utfordringer med å møte de ekstraordinære strømutgiftene. Fl er- ta l l et understreker at man med denne enigheten vil hjelpe studenter ytterligere enn i regjeringens opprin- nelige forslag ved at det blir mulig å søke om et stipend på 3 000 kroner til dekning av strømutgifter, som med- fører følgende forslag til bevilgningsendringer: kap.

2410 post 50 økes med 282,2 mill. kroner, kap. 5310 post 93 økes med 282,2 mill. kroner, kap. 2410 post 72 reduseres med 7,8 mill. kroner og kap. 5617 post 80 reduseres med 7,8 mill. kroner.

1.2.2 M

^ERKNADER^FRA

H

^ØYRE

Kom it een s med l em m er f ra H øyr e viser til at staten har en viktig rolle i å bidra til trygghet og forutsigbarhet for innbyggerne og næringslivet så lenge pandemien varer. Gjennom pandemien har det vært nød- vendig å etablere kompensasjonsordninger for folk og bedrifter som blir rammet av pandemien og de tiltakene som myndighetene har iverksatt for å begrense smittespredningen. Samtidig er det brukt betydelige midler på å sikre folk god helsehjelp og vaksiner og legge til rette for at samfunnet kan fungere så godt som mulig i en krevende situasjon. Oppblomstringen av omikronvari- anten har gjort det nødvendig å reetablere mange av de tiltakene som har vært benyttet tidligere.

Di sse m ed lem m er har gjennom hele pandemien vært opptatt av at kompensasjonsordningene skal være så enkle og ubyråkratiske som mulig og i størst mulig grad basert på objektive kriterier. Det er viktig at tiltak som iverksettes for å avhjelpe en krevende situasjon, varer så lenge det er nødvendig, men heller ikke lenger.

Det er et mål at samfunnet raskest mulig skal tilbake til en normal situasjon.

(12)

Oppsummering av bevilgningsendringer

D iss e m ed l em m er viser til enigheten mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti om bevilgningsendringer i innstillingen. Di sse m ed l em- m er slutter seg til forslagene, med de endringer som er redegjort for under. D iss e m ed l em me r viser også til egne forslag og merknader i Innst. 116 L (2021–2022), Innst. 117 L (2021–2022) og Innst. 118 L (2021–2022), om hhv. lønnsstøtte, kompensasjonsordningen for næ- ringslivet og stønad for strømutgifter. Disse forslagene fikk ikke tilslutning. I bevilgningsforslaget her legges derfor ordningene til grunn slik de ble vedtatt.

D iss e m ed lem m er viser til at det i proposisjonen er foreslått 600 mill. kroner for å ta høyde for kompensasjon til fylkene for inntektssvikt i kollektivtrafikken til 1. april 2022. Regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti ble enige om å bevilge til sammen 1 480 mill. kroner til formålet for å ta høyde for kompensasjon frem til 1. august 2022. D isse m ed l em m er fore- slår å bevilge 1 000 mill. kroner til formålet og ber om at bevilgningsbehovet vurderes i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

D iss e m ed l em m er foreslår innenfor en ramme på 480 mill. kroner å bevilge:

– 100 mill. kroner til en ekstraordinær innsats gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenestene i kommunene

– 25 mill. kroner til frivillig innsats mot ensomhet for eldre gjennom Stiftelsen Dam

– 10 mill. kroner til økt kapasitet i lavterskeltilbud og behandling av spiseforstyrrelser

– 5 mill. kroner mer til hjelpetelefoner, hvorav 1 mill.

kroner til Mental Helse Ungdom

– 340 mill. kroner til sommerskole og tiltak for å ta igjen tapt læring i regi av kommunene.

D iss e m ed l em m er viser til merknadene under, hvor det blant annet redegjøres ytterligere for forslagene.

Kommunal kompensasjonsordning

D iss e m ed le mm er viser til at mange sesongbedrifter har faste, uunngåelige utgifter hele året, men mesteparten av inntektene sine i løpet av noen måned- er. Disse risikerer derfor å få forholdsvis mindre kompensasjon, fordi de i lavinntektsmåneder ikke vil ha tilstrekkelig fall i omsetning til å få dekket utgifter og i de normale høyinntektsmånedene kun får dekket utgifter for disse månedene, og ikke hele perioden disse måned- ene vanligvis skal dekke. D is se m ed l em m er viser til at regjeringen Solberg forsøkte å rette på dette ved å gi sesongbedrifter økt støtteandel i den nasjonale kompensasjonsordningen, gjennom en sesongfaktor. Regje- ringen Solberg målrettet også den kommunale kom- pensasjonen, slik at den i større grad dekket kommuner

med sesongbedrifter som blir hardt rammet av svikten i reiselivet, for eksempel kommuner med mye turisme forbundet med vintersport og alpint. D iss e m ed- l emm er mener at det derfor er viktig med en tydelig prioritering av kommuner der slike selskaper utgjør en stor andel av sysselsettingen, også ved nye utdelinger gjennom den kommunale kompensasjonsordningen.

Tiltak overfor kultur, idrett og frivillighet

Di sse m ed l em m er viser til at aktører innenfor kultur, idrett og frivillighet blir særlig hardt rammet av smitteverntiltak på grunn av avstandskrav og antallsbegrensninger på arrangementer. Derfor er det viktig at kompensasjonsordningene tar høyde for dette, og at tiltakene er forholdsmessige og tilpasset den aktuelle smittesituasjonen. D is se m ed l em mer slutter seg til endringene i Prop. 51 S (2021–2022) og forslaget om å øke maksgrensen i kompensasjonsordningen for kultursektoren fra 3,5 mill. kroner til 4,5 mill. kroner.

Di sse m ed l em me r viser samtidig til at mange kulturaktører har stengt ned sin aktivitet etter den siste publikumsbegrensningen regjeringen iverksatte medio desember 2021. Spesielt hardt rammer dette de store private kulturscenene som har store uunngåelige kostander til blant annet lisenser, infrastruktur og lønn.

Selv om maksantallet for publikum økes, vil man fort- satt ha store økonomiske utfordringer sett i forhold til å kunne gjennomføre med full kapasitet. D iss e m ed- l emm er ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en forutsigbar ordning som innebærer at disse ak- tørene kan gjenoppta sin aktivitet.

Tiltak overfor sårbare grupper

Di sse m ed l emm er viser til at pandemien er svært krevende for mange. Særlig barn og unge, eldre og personer som har psykiske utfordringer, er ekstra utsatt i en situasjon der inngripende smitteverntiltak kan bidra til å forsterke utfordringene. D isse me dl em m er er opptatt av å forsterke innsatsen overfor disse gruppe- ne og har derfor foreslått følgende i tillegg til det regjeringen har foreslått i Prop. 51 S (2021–2022) og i enigheten med Sosialistisk Venstreparti: D is se me dl em- me r foreslår å bevilge 100 mill. kroner under kap. 762, post 60 til ekstra innsats gjennom helsestasjoner og sko- lehelsetjenesten, 25 mill. kroner under kap. 761, post 79 til frivillig innsats for å motvirke ensomhet blant eldre gjennom Stiftelsen Dam, 10 mill. kroner under kap. 781, post 21 til lavterskeltilbud for å motvirke spiseforstyrrelser og 5 mill. kroner under kap. 761, post 72 til hjelpetelefoner, herunder 1 mill. kroner til Mental Helse Ung- doms chat.

Di sse me dl em m er viser til at pandemien har gjort det vanskelig å opprettholde normalt lærings- trykk, og at det er behov for ekstra tiltak for å sikre at barn og unge får den kunnskapen de har krav på og kan

(13)

forvente. Det settes derfor av 340 mill. kroner under kap.

226, ny post 65 til sommerskole og andre tiltak for å ta igjen tapt læring.

Tiltak overfor transportsektoren

D iss e m ed l emm er viser til at det gjennom hele pandemien har vært nødvendig å sikre et tilstrekkelig transporttilbud. Det er viktig for at det skal kunne gjen- nomføres nødvendige personreiser, men også for å sikre en velfungerende godstransport. Når regjeringen i desember igjen innførte innskrenkende tiltak for å begrense smittespredning, har det også konsekvenser for folks reisevirksomhet. Færre reiser kollektivt, og flysel- skapene har redusert rutetilbudet. D is se m ed l em- m er mener det er riktig å kompensere fylkeskommunene, togselskapene og kommersielle buss- og båtruter som følge av myndighetenes tiltak for å begrense smitte.

D iss e m ed le mm er slutter seg til forslagene til bevilgningsendringer i Prop. 51 S (2021–2022).

D iss e m ed l em me r merker seg at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti er blitt enige om å øke bevilgningene til fylkeskommunene for å kompensere for utgifter og bortfall av inntekter i kollektivtrafikken som følge av koronapandemien med ytterligere 880 mill. kroner frem til august. D iss e m ed l em m er er enige i at fylkeskommunene skal få dekket ekstra utgifter og bortfall av inntekter knyttet til kollektivtrafikken, slik det har blitt praktisert tidligere i pandemien, men mener dette må baseres på oppdatert informasjon om varigheten og virkningene av koronatiltakene på etter- spørselen etter kollektivreiser og fylkeskommunenes økonomi. Bevilgningsbehovet i proposisjonen er ifølge regjeringen beregnet med utgangspunkt i gjennomsnit- tet av det månedlige inntektsbortfallet i perioden januar–mai i 2021. Smitteverntiltakene var da betydelig mer inngripende enn i dag. Endelige utbetalinger skal uan- sett baseres på dokumenterte kostnader fra fylkene, slik at det vil foreligge et bedre beslutningsgrunnlag til revidert nasjonalbudsjett. D iss e m edl em m er forslår derfor en økning av denne rammen med 400 mill. kroner for april og mai og vil komme tilbake til behovet for ytterligere bevilgninger i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.

D iss e m ed l em mer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett legge frem en analyse av utviklin- gen i etterspørselen etter kollektivreiser i 2022 og hvilke økonomiske konsekvenser den har for fylkeskommunene og kollektivselskapene.»

D iss e me dl em m er viser til at flytilbudet er redusert som følge av lavere reiseaktivitet, og at dette gir lavere inntekter for lufthavnene. Gjennom hele pandemien er det blitt lagt vekt på å opprettholde driften ved flyplassene, både ut fra beredskapsmessige hensyn og

for å sikre at folk og bedrifter skal ha et tilfredsstillende transporttilbud. D iss e med l em m er er opptatt av å bidra til størst mulig forutsigbarhet og vil be regjeringen gjøre en vurdering av den økonomiske situasjonen for både de statlige og ikke-statlige lufthavnene. Regjerin- gen bør legge til rette for omstilling, slik at flyplassene kan drive med den trafikken og de inntektene man kan se for seg etter pandemien.

Di sse m ed l em me r registrerer at det er satt av midler til kjøp av flyruter og merkompensasjon, og for- venter at regjeringen benytter disse midlene for særlig å sikre at næringslivets behov blir ivaretatt.

Di sse m ed lem m er fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at driften ved norske lufthavner opprettholdes i pandemien, og at det snarest legges frem en sak for Stortinget med en vurdering av situasjonen og nødvendige tiltak for å sikre drift ved både de statlige og ikke-statlige lufthavnene.»

Tiltak innenfor helse

Di sse m ed l em m er slutter seg til de endringer som er foreslått i Prop. 51 S (2021–2022). I tillegg vil d isse m ed l em m er vise spesielt til sine egne forslag særlig rettet mot unge, eldre og personer med psykiske utfordringer.

Tiltak for å skjerme mot ekstraordinært høye strømpriser Di sse m ed l em m er viser til at vi har hatt en helt ekstraordinær situasjon i strømmarkedet i vinter med svært høye kraftpriser i Sør-Norge. I en slik situasjon er det nødvendig at staten stiller opp for husholdningene, bedriftene og frivilligheten ved å etablere kompensasjonsordninger. D iss e m ed l em m er viser til egne forslag i Innst. 118 L (2021–2022). Det er d iss e m ed- l emm er s klare oppfatning at den ekstraordinære situasjonen må løses med ekstraordinære tiltak, og at det er rimelig at statens økte inntekter fra høye strømpriser brukes for å kompensere strømkundene.

Di sse med l em m er viser til at deres forslag i Innst. 118 L (2021–2022) ikke fikk flertall og dermed ikke gir grunnlag for videre oppfølging ved behandling av denne proposisjonen. D is se m ed l em m er slutter seg til forslagene om at lånet på 3 000 kroner til studentene i sin helhet gjøres om til stipend, og at bostøtten økes til 2 500 kroner for februar og mars for å kompensere for ekstraordinært høye strømregninger.

Situasjonen i norsk økonomi og veien ut av krisen Di sse m ed l em m er viser til at den planlagte oljepengebruken var anslått å øke med 32,7 mrd. kroner fra saldert budsjett i Prop. 51 S (2021–2022). Videre har et flertall foreslått å øke oljepengebruken med om lag to milliarder ekstra på toppen av dette i løpet av sakens behandling i Stortinget. Dette vil normalt virke sterkt ek- spansivt på økonomien. Ifølge regjeringen er det samti-

(14)

dig tegn til pris- og lønnspress i norsk økonomi, med risiko for at de økonomiske krisetiltakene kan bidra til presset og dermed høyere rente. D isse m ed l emm er er enige i behovet for tiltak for å bøte på konsekvensene av pandemien og støtter derfor de fleste forslagene fra regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, til tross for at dette gir økt oljepengebruk. Samtidig må regjeringen følge svært nøye med på den økonomiske utviklin- gen og planlegge for hvordan inflasjonspresset i økono- mien kan dempes dersom det blir nødvendig.

D iss e m ed l emm er påpeker at vi trolig må leve med ulike varianter av koronaviruset i lang tid. Frem- over bør tiltak i størst mulig grad bidra til omstilling og tilpasningsdyktighet i norsk økonomi, slik at risikoen for negative utslag og behovet for kompensasjon blir

mindre i de neste fasene av pandemien. Et visst nivå av pandemirelaterte utgifter kan fremover neppe betrak- tes som uforutsett. Tanken i bevilgningsreglementet er at alle formål på budsjettet skal kunne prioriteres opp mot hverandre én gang i året, samtidig som budsjettet holdes innenfor ansvarlige rammer. Dette er en viktig norsk styringstradisjon, som over tid har tjent samfunnet godt. Ifølge Perspektivmeldingen 2021 har pandemien trolig fremskyndet flere av de økonomiske utfordringene for velferdsstaten. I årene fremover vil det derfor være stort behov for helhetlige prioriteringer og rammer for statsbudsjettet.

Di sse m edl em m er slutter seg til regjeringens forslag med følgende endringer og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

Kap. Post Formål Kroner

226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

65 (Ny) Tilskudd til sommerskole og tiltak for å ta igjen tapt læring,

bevilges med ... 340 000 000 275 Tiltak for høyere utdanning og forskning

70 Tilskudd, kan nyttes under post 21, økes med ... 60 000 000 fra kr 82 073 000 til kr 142 073 000

325 Allmenne kulturformål

77 (Ny) Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19,

bevilges med ... 1 780 000 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64, økes med ... 1 000 000 000 fra kr 412 000 000 til kr 1 412 000 000

581 Bolig- og bomiljøtiltak

70 Bostøtte, overslagsbevilgning, økes med ... 256 000 000 fra kr 4 079 588 000 til kr 4 335 588 000

761 Omsorgstjeneste

79 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21, økes med ... 95 000 000 fra kr 136 019 000 til kr 231 019 000

762 Primærhelsetjeneste

60 Forebyggende helsetjenester, økes med ... 200 000 000 fra kr 413 078 000 til kr 613 078 000

765 Psykisk helse, rus og vold

72 Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med ... 5 000 000 fra kr 499 705 000 til kr 504 705 000

781 Forsøk og utvikling mv.

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79, økes med ... 10 000 000 fra kr 44 211 000 til kr 54 211 000

840 Tiltak mot vold og overgrep

70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og

post 61 og kap. 858, post 1, økes med ... 14 500 000 fra kr 131 412 000 til kr 145 912 000

846 Familie- og oppveksttiltak

70 Barne- og ungdomsorganisasjoner, økes med ... 4 000 000 fra kr 174 565 000 til kr 178 565 000

(15)

1.2.3 M

ERKNADERFRA

F

REMSKRITTSPARTIET Ko mi teen s m ed le mm er f ra Fr em sk r itts- pa r tiet viser til at smittevernrestriksjoner og sterke inngrep i næringsmulighetene gjør det nødvendig å raskt gjeninnføre økonomiske tiltak samt komme med nye løsninger for å ta bedrifter og ansatte gjennom pandemiperioden. D iss e med l em m er mener det har tatt altfor lang tid fra regjeringen har varslet tilskuddsordninger og en lønnskompensasjonsordning, før forslagene er klare for behandling. En så lang saksbehand- lingstid bidrar til stor usikkerhet i en tid med en vanskelig situasjon for både bedrifter og ansatte. D iss e m ed- l em m er viser til foreslåtte bevilgningsendringer i Prop. 51 S (2021–2022) og slutter seg til regjeringens forslag med følgende endringer:

Kompensasjonsordning for foretak

D iss e me dl em m er mener at den generelle kompensasjonsordningen er av sentral betydning for næringslivet som rammes av smittevernbegrensninger.

D iss e m ed le mm er mener imidlertid at en virkepe- riode ut februar er for kort med de smittevernbegrens- ningene som gjelder, og bidrar til å skape unødvendig usikkerhet for mange bransjer som rammes hardt av re- striksjonene. D iss e m ed l em mer mener at kompensasjonsordningen skal være fullverdig også i februar, og støtter derfor ikke regjeringspartienes fremforhandlede løsning om at kompensasjonsgraden skal reduseres til 70 pst. for februar 2022, jf. Innst. 117 L (2021–2022).

D iss e m ed l em mer mener at kompensasjonsordningen skal gjelde frem til 1. april, og fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke bevilgningen under

kap. 900 post 85 med 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Fritak for skatte- og avgiftskrav når mat gis til veldedighet Di sse m ed l em m er mener det er urimelig at foretak som grunnet koronasituasjonen donerer bort mat til veldedighet, må betale skatt og merverdiavgift av dette. D iss e m ed l em m er viser til at det er etablerte unntaksordninger som kunne ha vært benyttet for å unngå dette, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at foretak som gir bort mat til veldedighet grunnet koronasituasjonen, ikke må betale skatt og merverdiavgift av dette, ved å benytte allerede etablerte unntaksbestemmelser.»

Kommunal kompensasjonsordning

Di sse m ed l em me r mener at den kommunale kompensasjonsordningen spiller en viktig rolle for å kunne kompensere lokale virksomheter som rammes av smittevernsbegrensninger, og samtidig være en sik- kerhetsventil for bedrifter som rammes av restriksjoner, men som ikke kvalifiserer for støtte etter de andre ordningene. Den kommunale ordningen kan også benyttes til å hjelpe lokale bedrifter som nå har ekstraordinært høye strømutgifter. D isse m edl em m er mener det er riktig å styrke ordningen ut over regjeringens forslag for å kunne dekke behov som ikke omfattes av de andre kompensasjonsordningene.

Di sse m ed le mm er fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke bevilgningen under kap. 553 900 Nærings- og fiskeridepartementet

85 (Ny) Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall

som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning, bevilges med ... 875 000 000 1634 Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

73 (Ny) Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak, overslagsbevilgning,

bevilges med ... 4 300 000 000 2410 Statens lånekasse for utdanning

50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med ... 667 157 000 fra kr 8 346 941 000 til kr 9 014 098 000

72 Rentestøtte, overslagsbevilgning, økes med ... 62 000 fra kr 1 346 441 000 til kr 1 346 503 000

90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning, økes med ... 22 795 000 fra kr 34 954 868 000 til kr 34 977 663 000

5310 Statens lånekasse for utdanning

93 Omgjøring av utdanningslån til stipend, økes med ... 470 362 000 fra kr 7 284 547 000 til kr 7 754 909 000

5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning

80 Renter, økes med ... 3 862 000 fra kr 4 795 128 000 til kr 4 798 990 000»

Kap. Post Formål Kroner

(16)

post 68 med 500 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Lønnsstøtteordningen

D iss e m ed l em m er mener at etablering av lønnsstøtteordningen er viktig for å holde ansatte i bransjer som rammes av smittevernbegrensninger, i arbeid. D iss e m ed l em m er mener imidlertid at lønn- støtteordningen burde hatt en større fleksibilitet, og vil i denne sammenheng vise til at foretak faller utenfor lønnstøtteordningen dersom man delvis gjør bruk av ordningen med permittering. D is se m ed l emm er mener at det er av sentral betydning at støtteordningen er fullverdig i hele perioden fra desember til februar.

D iss e m ed le mm er vil her vise til vedtak jamfør Innst. 116 L (2021–2022) om at støtteordningen skal være fullverdig også i februar.

For å finansiere en fullverdig lønnsstøtteordning for februar fremmer d iss e med l em m er forslag om å øke bevilgningen under kap. 1634 post 73 med 300 mill.

kroner ut over regjeringens forslag.

Utsatt innbetaling av skatte- og avgiftskrav

D iss e m ed l em mer mener at en ordning for utsettelse av skatte- og avgiftsinnbetalinger er av stor betydning for mange virksomheter som rammes av smittevernbegrensninger, og støtter at det etableres en ordning for nye skatte- og avgiftskrav.

D iss e m ed l em me r viser til at forsinkelsesren- ten foreslås redusert i ordningen fra ordinær rente på 8,5 pst. til en rente på 6 pst. D iss e m ed l em m er mener at dette er et urimelig høyt rentenivå sammenliknet med rentenivået ellers, og at renten etter ordningen bør være 2 pst. D is se me dl em m er vil på denne bakgrunn vise til forslag om redusert bevilgning under kap.

5526 post 70 på 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

D iss e me dl em m er mener videre at det er urimelig at retten til å betale i avdrag opphører dersom fastsatte betalingsfrister ikke overholdes. Dette gjelder både den nye og den tidligere ordningen med utsatt innbetaling av skatt og avgift. D iss e med l em m er vil i denne sammenheng vise til svar på spørsmål 5 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon knyttet til den allerede etablerte ordningen om at så mange som en tredjedel av de som er omfattet av avdragsordninge- ne, ikke har betalt innen betalingsfristen i oktober og november.

D iss e m ed lem m er vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at retten til å betale i avdrag etter begge ordninger om midlertidig utsettelse av skatte- og avgiftsinnbetalinger ikke opphø- rer selv om fastsatte betalingsfrister ikke overholdes.»

Di sse me dl em m er vil videre vise til forslag fremmet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2022:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig utvide til- bakebetalingsperioden fra 12 til 36 måneder etter den midlertidige ordningen med betalingsutsettelse på grunn av koronasituasjonen.»

Di sse m ed l emm er mener at regjeringen bør vurdere en utvidet tilbakebetalingsperiode for begge ordningene om utsatt innbetaling av skatt og avgift så snart som mulig.

Likebehandling av bransjer

Di sse m ed l emm er mener det skal være størst mulig likebehandling når det gjelder foretak som får kompensasjon fra staten. På denne bakgrunn mener d isse m ed l em m er det er urimelig med den særbe- handlingen kultursektoren får etter støtteregeleverket.

Hovedprinsippet for støtte bør være kostnadsdekning for alle foretak, og det er videre urimelig at den nye inn- stramningsordningen med tilbakebetaling ved over- skudd og utbytte som regjeringen sammen med Sosia- listisk Venstreparti nå innfører, ikke omfatter kulturak- tører.

Di sse m ed le mm er fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre statlige støtteord- ninger til kultursektoren slik at disse baseres på samme forutsetninger som generelle tilskuddsordninger for næringsvirksomhet.»

Luftfart

Di sse me dl em m er mener det er manglende handlekraft fra regjeringen til å ta aktive grep for å møte den kritiske situasjonen som norsk luftfart nå nok en- gang befinner seg i grunnet smittevernsituasjonen og pålagte restriksjoner. D i sse m ed l emm er mener at en utsettelse av flypassasjeravgiften til 1. juli 2022 ikke er nok, og at denne avgiften nå må bort permanent for å skape stabile rammebetingelser for bransjen i tiden fremover. På denne bakgrunn fremmer d iss e m ed- l emm er forslag om å avvikle flypassasjeravgiften og reduserer bevilgningen under kap. 5561 post 70 med 720 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Di sse m ed l em m er mener imidlertid at dette ikke er nok, og at det må sørges for kompensasjonsordninger som tidligere for å sikre norsk luftfart gjennom pandemiperioden, og ikke minst er dette av betydning for å ivareta konkurransesituasjonen som er av betydning for alle forbrukere.

På denne bakgrunn fremmer d iss e me dl em- me r følgende forslag:

(17)

«Stortinget ber regjeringen snarlig komme tilbake med forslag om gjeninnføring av garantiordningen for luftfarten eller annen tilsvarende kompensasjonsordning for å ivareta luftfartsbransjen.»

D iss e m ed l em m er viser til at pandemien rammer de ikke-statlige lufthavnene hardt. Derfor mener d iss e med l em m er at det er viktig å prioritere en kompenserende ordning for flyplassene Sandefjord Torp og Haugesund. På denne bakgrunn fremmer derfor di sse m ed l emm er forslag om å bevilge 100 mill.

kroner under kap. 1311 post 71. D is se m ed l emm er mener støtten må innrettes på linje med slik det ble gjort for disse flyplassene i 2020.

Gjeninnføring av lav sats for merverdiavgift

D iss e me dl em m er viser til at lav merverdiavgift på 6 pst. har vært en viktig del av rammebetingelsene for næringer som er særlig rammet av smittevernrestriksjoner. Reiselivsbransjen er rammet hardt av restriksjoner og har vært det over lang tid. Selv om det etableres generelle kompensasjonsordninger, så er en slik avgiftslettel- se av stor betydning for å gjøre situasjonen litt bedre for en bransje som opplever mye usikkerhet. D iss e m ed- l em m er er forundret over at regjeringen ikke vil benytte muligheten til å redusere avgiftsbelastningen for noen av de mest utsatte bransjene grunnet inngripende smittevernbestemmelser.

D iss e m ed le mm er ønsker å gjeninnføre lav merverdiavgiftssats på 6 pst. fra 1. mars og reduserer på denne bakgrunn bevilgningen under kap. 5570 post 70 med 1 800 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Strømkrise

D iss e m ed l em mer mener de svært høye strøm- prisene er en stor utfordring for både husholdninger og næringsliv. D iss e m edl em m er mener at regjeringen ikke har vist handlekraft til å løse denne krisen, og at den etablerte strømstøtteordningen ikke gir en god nok kompensasjon for den store prisøkningen som har vært. Samtidig som husholdninger og næringsliv har store ekstra kostnader til energi, tjener det offentlige store summer på de høye energiprisene.

D iss e m edl em m er viser til at produksjonskost- nadene for strøm er ca. 10–15 øre pr. kWt, mens inntek- ten nå er langt større. Staten tok inn 30–40 mrd. kroner mer i 2021 enn året før på grunn av ekstremt høy strøm- pris, og dette vil fortsette også i 2022. D is se m ed l em- m er vil påpeke at strøm er strategisk viktig infrastruktur og en helt nødvendig basisvare for alle i dette landet.

Strømprisen ligger langt over kostpris og ga over natten alle norske husholdninger mange tusen kroner i ekstra- kostnader, og for enkelte i næringslivet mange millioner kroner. D iss e med l em m er mener det på kort sikt må sørges for støtteordninger som kompenserer for dette for alle som er berørt. D iss e m ed l em m er me-

ner derfor at det så snart som mulig må innføres at strømpris over 50 øre pr. kWt kompenseres fullt ut.

Di sse m ed l emm er mener at absolutt alle forbrukere av strøm, alle husstander enten man bor i hus, leilighet eller i borrettslag, gartnerier, landbruket eller annen næring skal omfattes av strømstøtteordningen.

Di sse m ed le mm er mener det skal innføres en makspris på strøm på 50 øre pr. kWt, og at denne prisen skal gjelde for både husholdninger og næringsvirksom- het. D iss e m edl em m er viser på denne bakgrunn til følgende forslag fremmet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:65 S (2021–2022) om å innføre makspris på strøm, jf. Innst. 122 S (2021–2022), som dessverre ikke oppnådde flertall:

«Stortinget ber regjeringen innføre en makspris for strøm på 0,50 kr pr. kWt ekskl. mva. Dette gjøres gjeldende for alle, både husholdninger og næringsliv.»

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stor- tinget med forslag om de nødvendige tiltak for å sikre norske forbrukere og bedrifter stabil tilgang på strøm til de priser som har vært vanlige i Norge, altså langt lavere enn de som har vært vanlige i mange andre europeiske land.»

Di sse m ed l em mer viser til enigheten mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti om å øke den ekstraordinære strømstøtteordningen for bostøtte til 2 500 kroner samt at studentene kan søke om et stipend på 3 000 kroner til å dekke strømutgifter, og d iss e me dl em m er støtter dette.

På denne bakgrunn foreslår d iss e me dl em m er å øke bevilgningen under kap. 581 post 70 med 256 mill.

kroner. Videre foreslår d iss e m ed l em mer følgende bevilgningsendringer: kap. 2410 post 50 økes med 282,2 mill. kroner, kap. 5310 post 93 økes med 282,2 mill. kroner, kap. 2410 post 72 reduseres med 7,8 mill. kroner, kap. 2410 post 90 reduseres med 470,4 mill. kroner og kap. 5617 post 80 reduseres med 7,8 mill. kroner.

Integrering

Di sse m ed l em m er viser til at regjeringen fore- slår økte bevilgninger til integrering, jf. kap. 671 postene 60, 62 og 71, samt kap. 672 post 60. D iss e me dl em- me r mener at den viktigste forutsetningen for vellykket integrering er den enkelte innvandrers egeninnsats heller enn ulike støtteordninger. D is se me dl em m er støtter ikke regjeringens prioritering av enda mer midler til integreringsarbeid når det er så mange andre uløs- te behov i pandemisituasjonen. D is se me dl em m er mener at utvidet tilbud til dem som allerede er i sluttfa- sen av introduksjonsprogrammet, ikke kan prioriteres i dagens situasjon. Etter d is se me dl em m er s oppfatning må det kunne stilles større forventninger til den enkelte innvandrer om å ta ansvar for egen integrering.

D isse med l em m er mener videre at økte bevilgnin-

(18)

ger øremerket frivillige organisasjoner ikke er det viktigste grepet for å bekjempe negativ sosial kontroll. D i sse m ed l emm er viser til at erfaring fra tidligere arbeid mot negativ sosial kontroll viser at skole- og utdan- ningsinstitusjoner er de viktigste «friarenaer» for de som er utsatt. Det mest avgjørende for å bedre disse in- dividenes situasjon under pandemien er å unngå ytterligere nedstenging av disse institusjonene.

D iss e m ed le mm er mener videre at forslaget om økte midler til særlig informasjonsarbeid om vaksinering til innvandrergrupper viser at den etablerte inte- greringsordningen ikke fungerer godt nok. D i sse m ed l emm er mener at arbeidet med integrering i større grad må bygge på plikter og forventninger om egeninnsats. D isse me dl em m er mener at en bære- kraftig innvandringspolitikk er av sentral betydning for en vellykket integrering ved at det ikke kommer flere til landet enn vi evner å integrere. Dersom regjeringen er bekymret for integreringen som følge av pandemisituasjonen, mener d is se m ed le mm er at prioriteringen bør være å redusere den totale innvandringen.

På denne bakgrunn går derfor d iss e m ed l em- m er imot regjeringens forslag under kap. 671 postene 60, 62 og 71, samt kap. 672 post 60.

Helse

D iss e m ed l em mer viser til det store presset mot helsevesenet som følge av pandemihåndteringen. I mediene er det skrevet om mange sykepleiere som sø- ker seg vekk fra yrket, siden arbeidsmengden er større enn hva som er forsvarlig. D isse m ed le mm er mener dette er en uholdbar situasjon over tid, og mener derfor regjeringen i samarbeid med fagbevegelsen må innføre en nasjonal godtgjøringsordning for ansatte i helseforetakene som jobber i sykehusavdelinger som har hatt en ekstra stor belastning på grunn av covid-19. D i sse m ed l emm er mener dette er et nødvendig tiltak for å bevare ansatte i helsesektoren som er utsatt for høy ar- beidsbelastning som følge av pandemihåndteringen.

D iss e m ed l em me r fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med fagbevegelsen, innføre en nasjonal godtgjøringsordning for ansatte i helseforetakene som jobber i sykehusavdelinger som har hatt en ekstra stor belastning på grunn av covid- 19.»

D iss e m ed l em m er viser til tall oppgitt av Norsk Sykepleierforbund, som sier det finnes om lag 700 utdannede sykepleiere som jobber i andre yrker. D i sse m ed l emm er mener det bør legges frem en motiva- sjonsordning for å rekruttere tilbake så mange som mulig av de utdannede sykepleierne, dette for å avlaste helsevesenet i størst mulig grad.

«Stortinget ber regjeringen legge frem en motiva- sjonsordning i den hensikt å hente tilbake tidligere in- tensivsykepleiere som i dag jobber i andre yrker, slik at de kan avlaste presset på helsevesenet.»

Di sse m ed l em m er viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2022, der det var avsatt 500 mill. kroner til å øke intensivkapasiteten i sykehusene.

Det å redusere presset mot helsevesenet, og særlig in- tensivplassene, er hovedargumentet for å opprettholde smitteverntiltak som innskrenker folkets frihet. D iss e me dl em m er mener at intensivkapasitet på sykehusene må økes, og fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke bevilgningen under kap. 732 post 70 med 500 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Di sse m ed le mm er mener det er helt nødven- dig å kompensere private helseaktører for merkostnader som følge av pandemihåndteringen. De private ak- tørene er viktige for å sikre et mangfold av helse- og om- sorgstjenester, i tillegg til at de gjør en viktig jobb for å avlaste det offentlige helsevesenet. Man har i media den siste tiden sett flere private helseforetak varsle konkur- ser som følge av merkostnader i forbindelse med pande- mihåndteringen. D isse med l em m er mener det er sterkt uheldig om disse aktørene vil bli straffet som følge av viktige bidrag for å avlaste det offentlige helsevesenet.Di sse m ed le mm er fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at private hel- seaktører med merkostnader knyttet til pandemien får disse kompensert.»

Di sse med l em m er mener det er viktig å satse på norsk egenproduksjon av smittevernutstyr, og at myndighetene derfor i størst mulig grad skal benytte seg av norske produsenter av smittevernutstyr. D iss e me dl em m er viser til stortingsvedtak fattet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:124 S (2020–

2021) i mai 2021, der Stortingets flertall besluttet å vekt- legge norsk produksjon av smittevernutstyr i større grad. D iss e m ed l em m er mener satsing på og utvikling av norske produsenter er viktig, både for å sikre god kriseberedskap og for å satse på norske bedrifter som produserer nødvendig smittevernutstyr. Offentlige an- bud må derfor innrettes slik at leveringssikkerhet, kvali- tet, arbeidsforhold, samfunnssikkerhet og sivil beredskap samlet vektlegges tyngre enn pris.