Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven
Boring av pilothull 6507/7-U-10 Dvalin pilot
PL435
Ekstra text is set in Arial 12pt bold and black
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Boring av 6507/7-U-10 Dvalin pilot i PL435
R-020398
DOKUMENT / RAPPORT TITTEL OG GODKJENNING
Tittel:
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven: Boring av 6507/7-U-10 Dvalin Pilot i PL435
Prosjekt:
PL435
Dok.ID/R.no.:
R-020398
File No.: Klassifikasjon:
Åpen
Emne: Boring av pilothull: Dvalin 6507/7-U- 10 Dvalin pilot
Distribusjon:
Intern:
Ekstern:
Lagring:
LoB / LoF / LoL
Ansvarlig avd.: DWO Dato: 05.04.2017 Rev.Nr.: 01
Utarbeidet av: Navn:
David Bjørnsen
Dato:
05.04.2017
Sign.:
Verifikasjon: Navn:
Geir Arne Tennfjord
Dato:
05.04.2017
Sign.:
Godkjent av: Navn:
Jan Petter Rød
Dato:
05.04.2017
Sign.:
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Boring av 6507/7-U-10 Dvalin pilot i PL435
R-020398
Innholdsfortegnelse
1 INTRODUKSJON ... 4
1.1 SAMMENDRAG ... 5
1.2 GENERELL INFORMASJON ... 8
1.3 OMFANG ... 9
1.4 OVERORDNET RAMME FOR AKTIVITETEN ... 10
1.5 FORKORTELSER ... 11
2 BOREPLAN ... 11
3 UTSLIPP TIL SJØ ... 15
3.1 FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER ... 15
3.1.1 Kontroll, måling og rapportering av utslipp ... 16
3.2 BOREVÆSKEKJEMIKALIER ... 16
3.3 BOREKAKS ... 16
3.4 SEMENTERINGSKJEMIKALIER ... 17
3.5 RIGGKJEMIKALIER (HJELPEKJEMIKALIER) ... 18
3.5.1 Gjengefett ... 18
3.5.2 Riggvaskemidler ... 18
3.6 HYDRAULIKKVÆSKER I LUKKEDE SYSTEMER ... 19
3.7 BEREDSKAPSKJEMIKALIER ... 20
3.7.1 Brannvernkjemikalier ... 20
3.8 DRENERINGSSYSTEM ... 21
3.9 BAT-VURDERINGER ... 21
3.9.1 Kakshåndtering ... 21
4 UTSLIPP TIL LUFT ... 22
5 AVFALL ... 22
6 KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING ... 23
6.1 RAPPORTERING AV UHELLSUTSLIPP ... 24
7 RISIKOREDUSERENDE TILTAK ... 24
7.1 DYNAMISK POSISJONERING ... 24
7.2 TILTAK FOR Å REDUSERE RISIKO FOR UTILSIKTEDE UTSLIPP PÅ SONGA ENCOURAGE ... 24
8 MILJØFORHOLD VED LOKASJONEN ... 24
9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING ... 27
9.1 PÅVIRKNING PÅ SÅRBAR BUNNFAUNA ... 29
10 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON ... 31
11 REFERANSER ... 32
12 APPENDIX A - KJEMIKALIER ... 33
List of Figures
Figur 1 Lokasjon av 6507/7-U-10 Dvalin Pilot ... 6Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Boring av 6507/7-U-10 Dvalin pilot i PL435
R-020398
Figur 2 Lokasjon av 6507/7-U-10 Dvalin Pilot i forhold til tidligere letebrønne 6507/7-14S og 6507/7-15S. Primær lokasjon for pilot er alternativ 4. Sekundær lokasjon er alternativ 1. ...13 Figur 3 Skisse av brønn 6507/7-U-10 Dvalin Pilot ...14 Figur 4 Batymetri og potensielle korallstrukturer avdekket av side scan sonar og MBES undersøkelsen. Loc 1 og Loc 2 markerer primær og sekundær borelokasjon for pilothullet. .25 Figur 5 Spredningsområde for partikler fra boring (vektmateriale og borekaks) samt påviste korallstrukturer og svampforekomster i området rundt den planlagte borelokasjonen og alternativ borelokasjon som er nede til høyre på figuren. ...27 Figur 6 Modellert influensområde for partikkelspredning ...30
List of Tables
Tabell 1 Estimert forbruk og utslipp av kjemikalier under operasjon av 6507/7-U-10 Dvalin Pilot. ... 6 Tabell 2 Utslipp til luft og generering av borekaks under operasjon av 6507/7-U-10 Dvalin Pilot. ... 7 Tabell 3 Beregnet planlagt forbruk, og utslipp av grønne borevæskekjemikalier ved boring av 6507/7-U-10 Dvalin Pilot. ...16 Tabell 4 Beregnede mengder borekaks fra 6507/7-U-10 Dvalin Pilot ved boring av kun en brønn ...17 Tabell 5 Beregnet planlagt forbruk og utslipp av gule og grønne sementeringskjemikalier, 6507/7-U-10 Dvalin Pilot. ...18 Tabell 6 Beregnet planlagt forbruk og utslipp av gule og grønne riggkjemikalier, 6507/7-U-10 Dvalin Pilot (6 dager). ...18 Tabell 7 Hydraulikkvæsker i lukkede system på Songa Encourage med forbruk/systemvolum over 3000 kg/år. ...20 Tabell 8 Beregnet utslipp til luft fra boring av 6507/7-U-10 Dvalin Pilot (6 dager). ...22
1 INTRODUKSJON
Dea Norge AS (DEA) søker med dette om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven i forbindelse med boring av pilotbrønn 6507/7-U-10 Dvalin pilot i PL435.
Pilotbrønnen skal bores med den halvt nedsenkbare boreriggen Songa Encourage. DEA har organisasjonsnummer 926620207. Lisensen ble tildelt i TFO 2006 og prospektet ble først kalt Zidane.
DEA har tidligere boret to letebrønner i lisensen, 6507/7-14S Zidane i 2010 og 6507/7-15S Zidane 2 i 2012.
Da plan for utbygging og drift ble sendt inn i 2016, ble navnet på feltet endret til Dvalin.
Boring av produksjonsbrønnene er planlagt i 2019 og en bunnramme for produksjonsbrønnene er planlagt installert sommeren 2018. For å sikre at det ikke er grunn gass på lokasjonen der bunnrammen skal installeres, vil DEA i 2017 bore et pilothull på planlagt lokasjon for denne bunnrammen.
Tidligst oppstart er p.t. planlagt til 24. juli 2017.
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Boring av 6507/7-U-10 Dvalin pilot i PL435
R-020398
1.1 Sammendrag
Formålet med boringen er å verifisere at det ikke finnes grunn gass på lokasjonen for den planlagte bunnrammen for produksjonsbrønnene for Dvalin. Pilothullet skal bores ned til planlagt settedyp for 20" overflaterør for produksjonsbrønnen.
Om lokasjonen blir bekreftet fri for grunn gass vil bunnrammen for produksjonsbrønnene bli installert i 2018.
Etter planen vil det bli boret kun ett 9 7/8ʺ pilothull til 1295 m TVD, og denne operasjonen er forventet å ta to til tre døgn. Imidlertid søkes det om utslipp tilsvarende boring av to pilotbrønner og en samlet operasjonstid på seks døgn. Pilothull på sekundær lokasjon vil kun bli boret dersom det skulle finnes grunn gass på primær lokasjon.
Med en planlagt operasjonstid på bare to til seks dager vil det være lite hensiktsmessig og lite kostnadseffektivt å etablere og drive en egen riggorganisasjon for denne korte operasjonen.
DEA har derfor inngått en avtale med Statoil om at boreoperasjonen planlegges og gjennomføres av dem.
Songa Encourage er under kontrakt med Statoil og vil bore brønner i området både før og etter boringen av 6507/7-U-10 Dvalin pilot, og DEA vurderer det slik at det vil være en svært god og sikker løsning at boreoperasjonen gjennomføres av en "varm" borerigg og boreorganisasjon.
Boreoperasjonen vil bli utført av Statoil og med Statoil’s personell og organisasjon. Også tredjepartsleverandører vil være de samme som for Statoil's egne boreoperasjoner, herunder serviceleverandører, båter/base, helikopter, osv.
Statoil’s styrende system vil bli brukt under operasjonen da DEA har vurdert det som lite hensiktsmessig å innføre et nytt styringssystem for organisasjonen for en så kort periode. DEA vil verifisere relevante deler av Statoil’s styringssystem og vil også gjennom vårt operatør- ansvar ta del i planlegging og følge boreoperasjon tett.
Lokasjonen ligger i Norskehavet ca. 177 km fra norskekysten og 14 km nordvest for Heidrun (se Figur 1). Vanndypet på lokasjonen er ca. 381 m, og brønnen er planlagt boret i Q3 2017.
Det søkes om bruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp til luft, samt generering og håndtering av avfall. Bruk og utslipp av kjemikalier er oppsummert i Tabell 1.
For spørsmål og ytterligere informasjon om denne operasjonen, ta kontakt med David Bjørnsen i DEA Norge AS på telefonnummer 452 10 020 eller
[email protected]. Alternativ kontakt er Geir Arne Tennfjord på telefonnummer 908 41 277 eller [email protected].
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Boring av 6507/7-U-10 Dvalin pilot i PL435
R-020398
Figur 1 Lokasjon av 6507/7-U-10 Dvalin Pilot
Tabell 1 Estimert forbruk og utslipp av kjemikalier under operasjon av 6507/7-U-10 Dvalin Pilot.
6507/7-U-10 Dvalin Pilot
Forbruk stoff i grønn kategori
(tonn)
Utslipp stoff i grønn kategori
(tonn)
Forbruk stoff i gul kategori
(tonn)
Utslipp stoff i gul kategori
(tonn)
Borevæskekjemikalier 56,07 56,07 0 0
Sementeringskjemikalier 227,9 128,4 3,2 1,2
Riggkjemikalier 0,24 0,21 0,16 0,1
Totalt 284,21 184,68 3,36 1,3
En oversikt over utslipp til luft og generering av borekaks er gitt i Tabell 2.
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Boring av 6507/7-U-10 Dvalin pilot i PL435
R-020398
Tabell 2 Utslipp til luft og generering av borekaks under operasjon av 6507/7-U-10 Dvalin Pilot.
Aktivitet Mengde
Borekaks (slippes til sjø) 140 tonn
Utslipp til luft under operasjonen (6 dager)
CO2: 680 tonn
NOx: 11 tonn nmVOC: 1,1 tonn SOx: 0,2 tonn
Borestedskartlegging (site survey) er gjennomført i flere omganger i lisensen i forbindelse med leteboringen av Zidane og fastlegging av plassering av havbunnsinstallasjon for undersjøutbyggingen av Dvalin-feltet og tilhørende rørledningsområde. Det er påvist koraller og andre sårbare miljøressurser på havbunnen i dette området på Haltenbanken.
Miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse er gjennomført tidligere i forbindelse med leteboringene av Zidane 1 og Zidane 2 (2010 og 2012). Ettersom det ikke skal bores i oljeførende lag vurderer DEA det slik at det ikke er behov for en ny miljørisikoanalyse eller for ekstra oljevernberedskap under denne operasjonen. Det skal ikke være noen signifikant miljørisiko knyttet til aktiviteten utover spill av kjemikalier fra riggen.
Risikobidraget fra en potensiell grunn gass-utblåsning på ytre miljø er liten. Basert på omfanget av operasjonen og erfaringer fra tidligere tilsvarende operasjoner konkluderer DEA med at aktiviteten kan gjennomføres forsvarlig og med akseptabel miljørisiko.
Siden det bare skal bores et grunt pilothull som genererer relativt små mengder kaks, og det kun brukes minimalt med kjemikalier med grønn og gul klassifisering, konkluderes det med at den omsøkte boreaktiviteten kun vil ha marginale påvirkninger på bunnfauna lokalt og neglisjerbar påvirkning på det marine miljø i vannmassene. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer DEA det slik at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig.
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Boring av 6507/7-U-10 Dvalin pilot i PL435
R-020398
1.2 Generell informasjon
DEA søker herved om tillatelse til å bore og plugge tilbake inntil to grunne pilothull (6507/7-U- 10 Dvalin pilot) i PL435. Søknaden er skrevet i samsvar med Forurensningslovens kapittel 3,
§ 11, samt §§ 61,63, 65, 66, 67 og 68 i Aktivitetsforskriften samt HMS forskriftene. Det er lagt vekt på at søknaden skal følge Miljødirektoratets retningslinje M-593, ref. /1/. Operasjonen vil omfatte bruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp til luft fra operasjon, samt produksjon og håndtering av avfall. Bruk og utslipp av kjemikalier er oppsummert i kapittel 3, og detaljert beskrevet i kapittel 12.
Pilothullet vil bli boret med boreriggen Songa Encourage som eies av Songa Offshore AS.
Boreriggen er under kontrakt med Statoil Petroleum, og DEA har inngått en avtale med Statoil om boring av dette pilothullet. Det vil være Statoil og Statoil’s organisasjon som vil operere boreriggen og gjøre detaljplanlegging samt utføre boreoperasjonen. DEA er Statoil’s oppdragsgiver, og vil følge opp planleggingen og operasjonen tett.
Songa Encourage er en halvt nedsenkbar flyterigg av typen Cat D (GVA 4000 NCS), bygd ved Daewoo i Sør-Korea i 2016. Boreriggen er registrert i Norge og har klasse i DNV GL. Riggen har sertifisert dynamisk posisjonering klasse III, og vil under operasjonen holde posisjon med dynamisk posisjonering ved hjelp av maskineri og propellkraft, dvs uten bruk av anker.
Det vises ellers til ressursforskriften der grunne brønner defineres som borehull som bores for å hente inn opplysninger om bergartenes karakteristika og/eller for å utføre geotekniske undersøkelser for plassering av innretninger. De bores ikke for å påvise eller avgrense en petroleumsforekomst.
Det er ikke prognosert forekomst av grunn gass på lokasjonen, men siden dette aldri kan utelukkes før pilothull er boret er formålet med denne operasjonen å bekrefte at det ikke finnes lommer av grunn gass på planlagt lokasjon for bunnrammen.
Det er forventet at kun ett vertikalt 9 7/8" pilothull bores til 1295 m TVD/MSL og deretter plugges igjen tilbake til overflaten, og at denne operasjonen vil ta to til tre dager.
Dersom man likevel skulle treffe på grunn gass, vil brønnen drepes med tungt slam før pilothullet sementeres tilbake og et nytt pilothull bores på en sekundær lokasjon. Dersom grunn gass påtreffes på primær lokasjon og to pilotbrønner dermed må bores er forventet total varighet for hele operasjonen ca. 6 døgn.
Utslippsvolumene det søkes om i denne søknaden er basert på antatt maksimal varighet og tilsvarer at det må bores to fulle pilothull som sementeres tilbake og at den samlede operasjonen vil ta 6 dager.
Forventet varighet er inkludert mobilisering, boreoperasjon, og demobilisering.
Det skal benyttes sjøvann og bentonittpiller som borevæske ved boring av brønnen. Brønnen skal deretter sementeres tilbake fra total dybde og opp til sjøbunnen. Det vil ikke bli installert marint stigerør, foringsrør eller annet utstyr i forbindelse med boringen.
Plan for utbygging og drift (PUD) av PL435 ble sendt inn til behandling i Stortinget høsten 2016 og godkjent i mars 2017.
Vanndybden i området der det planlagte pilothullet skal bores er 381 meter. Generelt er området grunnere i øst og dypere i vest. Spesielt på den østlige siden varierer sjøbunnen på
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Boring av 6507/7-U-10 Dvalin pilot i PL435
R-020398
grunn av isskuremerker i nord-sør-gående retning. Sjøbunnen i området består i hovedsak av veldig myk til myk leire, og stedvis kan det være mer siltholdig leire og kampesteiner. Blandede sedimenter er vanlige langs flankene av isskuremerkene, dvs. tilstedeværelse av grus, stein og steinblokker sammen med myke sedimenter. Det er avdekket en del korall- og svampforekomster som er beskrevet i mer detalj i kapittel 8.
Det ble i forbindelse med de to foregående boringene i denne lisensen (2010 og 2012) gjort en vurdering av miljørisiko og beredskapsbehov for boringene, ref. /2/ og /3/. Da boringen av pilothullet ikke vil komme ned mot reservoaret, vil miljørisikoen være lav og beredskapsbehovet lite.
Det vil være minimale utslipp til sjø i forbindelse med denne operasjonen. Likevel vil forebygging av skadelige utslipp til miljøet ha stort fokus under operasjon, samt at man skal unngå skade på nærliggende kaldtvannskoraller. DEA har hensyntatt dette gjennom planleggingsfasen.
Parameter Verdi
Brønnummer 6507/7-U-10
Utvinningstillatelse PL 435
Primær brønnlokasjon UTM E: 413 713 m
UTM N: 7 257 793 m Sekundær brønnlokasjon UTM E: 414 018 m
UTM N: 7 257 362 m
Referanse UTM zone 32 N,
CM 9º, ED50
Vanndyp 381 m
Avstand til land ca 177 km
Planlagt boredyp ca 1295 m MSL
Seksjonslengde 914 m
Varighet på boreoperasjonen 2-6 dager
Rettighetshavere og lisensandel DEA Norge AS (55%) Petoro AS (35%)
Edison Norge AS (10%)
1.3 Omfang
Søknaden omfatter:
Forbruk og utslipp av borevæske- og sementeringskjemikalier for pilothullet
Forbruk og utslipp av små mengder gjengefett for borerør fra boreoperasjonen
Forbruk og utslipp av rengjøringsmidler fra daglig drift av riggen
Utslipp til luft fra daglig drift av riggen
Utslipp av oljeholdig vann
Avfall, inkludert borekaks
Det foreligger ingen planer om bruk og utslipp av kjemikalier i kategorien sort eller rød, unntatt kjemikalier brukt i lukkede systemer.
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Boring av 6507/7-U-10 Dvalin pilot i PL435
R-020398
1.4 Overordnet ramme for aktiviteten
Boreoperasjonen vil bli gjennomført i henhold til DEA sine krav og strategier for boreoperasjoner og i tråd med gjeldende lovgiving, bl.a. forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) § 11 som beskriver prinsippene for risikoreduksjon. Miljølovgivningen sier at skade eller fare for skade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses mest mulig. Prinsippene for risikoreduksjon sier at risikoen for miljøskade deretter skal reduseres ytterligere så langt det er mulig.
Miljøstyring er en integrert del i HMS-styringen i DEA. Miljøvurderinger skal være en integrert del av planleggings- og beslutningsprosesser i alle selskapets aktiviteter. For å ivareta selskapets miljømål skal beste tilgjengelige teknologi og beste miljømessige praksis benyttes i planlegging og under gjennomføring av aktiviteter.
Boringen vil bli gjennomført i samsvar med lisenskravene gitt til PL435. Det er ikke gitt spesielle miljøkrav til lisensen. Boring av denne pilotbrønnen skal gjennomføres uten at mennesker og miljø blir skadet som følge av aktiviteten. De viktigste virkemidler i dette arbeidet er:
kartlegginger og analyser av naturforhold på borestedet
risikostyring gjennom en omfattende og detaljert planleggingsprosess
kvalifisering og valg av utstyr og tjenester som er egnet for oppgavene
samordning av de leveranser og tjenester som inngår i brønnleveransen
trening og forberedelser av involverte enheter og personell
åpen kommunikasjon med myndigheter, samarbeidspartnere og eksterne interessenter
overvåkning, kontroll og tett oppfølging under gjennomføring av aktivitetene
rapportering og erfaringsoverføring internt og eksternt etter avsluttede operasjoner DEA har som mål å gjennomføre miljømessige forsvarlige operasjoner og minimere effekten på miljøet, være proaktive ift. å håndtere risiko for uønskede hendelser, samt kontinuerlig å forbedre sin ytelse innen helse, sikkerhet, miljø og kvalitet iht selskapets HMSK retningslinjer.
DEA har knyttet miljøforpliktelsene inn i et styringssystem som er sertifisert etter ISO14001 standarden, og som vil være gjeldende under planlegging og gjennomføring av operasjonen på Dvalin.
Basert på erfaringer fra tidligere tilsvarende operasjoner med planlagte utslipp, konkluderes det med at den omsøkte boreaktiviteten kun vil ha marginale påvirkninger på bunnfauna lokalt og neglisjerbar påvirkning på det marine miljø i vannmassene. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer DEA det slik at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig.
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Boring av 6507/7-U-10 Dvalin pilot i PL435
R-020398
1.5 Forkortelser
BAT Beste tilgjengelige teknologi
BOP Blow Out Preventer (utblåsningsventil) DFU Definerte Fare- og Ulykkessituasjoner EEH EPIM Environment Hub
HOCNF Harmonised Offshore Chemical Notification Format IMO International Maritime Organization
MBES Multibeam Echo Sounder
MSL Mean Sea Level (Gjennomsnittlig havnivå) MWD Measurement while drilling
NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap
NORSOK Norsk sokkels konkurranseposisjon. NORSOK er særlig kjent for sine standarder (NORSOK-standardene). Ansvaret for disse er overført til Standard Norge.
P&A Plug & Abandon
PLONOR Pose Little Or No Risk to the marine environment (Kjemiske stoffer som medfører liten eller ingen miljørisiko for liv i havet)
PL Produksjonslisens
PUD Plan for utbygging og drift RKB Rotary Kelly Bushing ROV Remotely Operated Vehicle SSS Side Scan Sonar
TD Total dybde
TOC Top of Cement
TVD Sann vertikal dybde
2 BOREPLAN
Operasjonen omfatter boring av et 9 7/8ʺ pilothull ned til 1295 m TVD MSL (1327 m TVD RKB) for å verifisere at det ikke er grunn gass på lokasjonen. Dersom det påtreffes grunn gass vil brønnen bli drept før den plugges tilbake. Det vil så bores et nytt pilothull på sekundær lokasjon. Alternativ/sekundær lokasjon er identifisert på forhånd.
Ved en eventuell pilothullsboring på sekundær lokasjon vil omfanget, boreprogram og dyp være det samme som for det primære pilothullet. Det søkes derfor om bruk av kjemikalier for potensielt to alternative pilothull, tilsvarende det planlagte pilothullet.
Operasjonen er planlagt med borestart tidligst i juli 2017. Aktiviteten er estimert å vare i to til tre døgn med en antatt lengste varighet på ca. seks døgn.
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Boring av 6507/7-U-10 Dvalin pilot i PL435
R-020398
For primær lokasjon er det ingen soner som ser ut til å inneholde grunn gass, selv om grunn gass ikke kan utelukkes. På sekundær lokasjon er det identifisert en sone som gir en ʺslight warningʺ for grunn gass.
Lokasjon er valgt ut ifra grundige analyser av grunn seismikk og korallforekomster, og valgt basert på lavest mulig risiko for grunn gass samt minimering av påvirkning på koraller.
Lokasjon vil senere bli benyttet til plassering av produksjonsbrønner og utstyr, dersom grunn gass ikke påvises.
Primærmålene for brønn 6507/7-U-10 Dvalin pilot er:
Ingen skade på mennesker eller miljø under gjennomføringen av prosjektet
Undersøke og ekskludere mulighet for grunn gass ned til planlagt sette-dyp for 20ʺ overflaterør for produksjonsbrønnene
Avklare endelig plassering av brønnhodeplattform for utbyggingen ved å avkrefte grunn gass på valgt lokasjon
BOP vil ikke bli installert for denne boreoperasjonen.
Brønnen vil bli permanent plugget og forlatt i henhold til NORSOK D-010. og vil sementeres tilbake i sin helhet fra total dybde og opp til sjøbunnen. En skisse av brønnen vises i Figur 3.
DEA har boret 2 letebrønner i samme lisens i 2010 og 2012. Lokasjonen til brønnen er vist på kart i Figur 2, med tidligere letebrønner og alternative lokasjoner angitt.
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Boring av 6507/7-U-10 Dvalin pilot i PL435
R-020398
Figur 2 Lokasjon av 6507/7-U-10 Dvalin Pilot i forhold til tidligere letebrønne 6507/7-14S og 6507/7- 15S. Primær lokasjon for pilot er alternativ 4. Sekundær lokasjon er alternativ 1.
Den operasjonelle planen for boring vil bli gjennomført med helse, miljø, sikkerhet og effektivitet som primært fokus. Risikovurderinger vil bli gjennomført i forkant av alle hovedoperasjoner. Det endelige boreprogrammet er et resultat av risikovurderinger underveis i prosessen. Det gjøres kontinuerlige vurderinger for å minimalisere risiko.
Under hele boreoperasjonen vil borestreng og sjøbunn bli overvåket med ROV med direkte kameraoverføring til rigg. Ved observasjon av utstrømmende gass, vil brønnen bli dynamisk drept, og fylt ved pumping av tung borevæske (1.3 sg -egenvekt). Brønnen vil så bli plugget tilbake ved å pumpe sement ned gjennom borestreng til brønnen er fylt opp med sement til sjøbunn.
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Boring av 6507/7-U-10 Dvalin pilot i PL435
R-020398
Det er planlagt å bruke borestreng med MWD loggeutstyr med Gamma Ray, resistivitet, og trykk.
Etter at total dybde er nådd vil brønnen bli plugget tilbake til sjøbunnen med sement.
Havbunnen og området omkring borestedet vil bli sjekket med ROV før riggen går av lokasjonen.
Figur 3 Skisse av brønn 6507/7-U-10 Dvalin Pilot
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Boring av 6507/7-U-10 Dvalin pilot i PL435
R-020398
En detaljert beskrivelse av den planlagte operasjonen er inkludert i ”Drilling Programme”
dokumentet, ref. /4/. Dette dokumentet vil bli utarbeidet i god tid før borestart.
Program for boring og permanent tilbakeplugging av pilothullet vil bli sendt Petroleumstilsynet som vedlegg til samtykkesøknaden.
3 UTSLIPP TIL SJØ
3.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier
Kategoriseringen av kjemikaliene som planlegges benyttet under boring av 6507/7-U-10 Dvalin Pilot er gjennomført på bakgrunn av økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF og er utført i henhold til Aktivitetsforskriften §§ 62 og 63. Omsøkte kjemikalier er vurdert opp mot HOCNF data mottatt fra de ulike kjemikalieleverandørene gjennom Nems-databasen.
Komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper:
• Bionedbrytning
• Bioakkumulering
• Akutt giftighet
• Kombinasjoner av punktene over
Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger:
• Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for
• Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon
• Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper («andre kjemikalier»)
• Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann
De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner.
Her prioriteres særlig kandidater som går til utslipp.
De kjemikaliene som er valgt for bruk er vurdert ut ifra tekniske kriterier og HMS-egenskaper.
DEA tilstreber å bruke mest mulig miljøvennlige kjemikalier, samt å minimere bruk og utslipp.
Det er etablert et tett samarbeid med leverandørene for å vurdere kjemikalienes egenskaper, og for å velge beste løsninger basert på en helhetlig vurdering.
Kjemikaliene som planlegges sluppet ut vurderes å ha miljømessig akseptable egenskaper i kategori grønn eller gul. Det planlegges for bruk av ett sementeringskjemikalie, Halad-350L, med miljøklasse gul Y2. Det finnes ingen fullverdige substitutt for dette kjemikaliet med tanke på tekniske og temperaturmessige kvaliteter.
De kjemikaliene som skal benyttes, og som er underlagt krav om HOCNF, er sortert i følgende grupper i henhold til bruksområde:
Borevæskekjemikalier
Sementeringskjemikalier
Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier)
Kjemikalier i lukkede systemer
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Boring av 6507/7-U-10 Dvalin pilot i PL435
R-020398
En oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier er gitt i Appendix A (kapittel 12). Respektiv andel av hver komponent i kategoriene grønn og gul er blitt brukt ved beregningene, og ikke produktets kategorisering. Det betyr at for kjemikalier i f.eks. gul kategori, der en andel på 30
% er gul, og 70 % er grønt, deles disse opp tilsvarende, både ved overslag for bruk og utslipp.
Grønn andel inkluderer vann og PLONOR. Kjemikaliemengdene i denne søknaden er basert på boring av to pilothull.
Det planlegges ikke for bruk og utslipp av røde eller sorte stoffer, unntatt i lukkede systemer.
For boring av Dvalin pilothull er det estimert at ca. 186 tonn kjemikalier vil bli sluppet til sjø. Av disse er over 99% i grønn/PLONOR kategori. Det vil kun slippes ut ca. 1,2 tonn med gule kjemikalier, og av disse er mesteparten (ca. 88%) i kategori «gul Y1» og anses å ha akseptable miljøegenskaper.
3.1.1 Kontroll, måling og rapportering av utslipp
DEA har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt.
Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen av brønnen. Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte leverandør.
3.2 Borevæskekjemikalier
Halliburton Baroid er leverandør av borevæskekjemikalier. Pilothullet skal bores med sjøvann og høyviskøse bentonitt piller. De seks kjemikaliene som skal brukes i denne seksjonen er alle PLONOR. Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikaliene er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene.
En oversikt over planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier er vist i Tabell 3. En fullstendig oversikt er gitt i kapittel 12 (Appendix A).
Tabell 3 Beregnet planlagt forbruk, og utslipp av grønne borevæskekjemikalier ved boring av 6507/7- U-10 Dvalin Pilot.
Aktivitet Forbruk
(tonn)
Utslipp av grønne stoffer (tonn)
Utslipp av gule stoffer (tonn) Boring av brønn 6507/7-U-10
Dvalin Pilot 56 56 0
3.3 Borekaks
Den beregnede mengden borekaks fra 6507/7-U-10 Dvalin Pilot, er vist i Tabell 4.
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Boring av 6507/7-U-10 Dvalin pilot i PL435
R-020398
Tabell 4 Beregnede mengder borekaks fra 6507/7-U-10 Dvalin Pilot ved boring av kun en brønn Brønnseksjon Seksjonslengde
(m)
Borekaks (m³)
Borekaks (tonn)1)
9 7/8" pilothull 914 47 140
1) En faktor på 3 brukes til omregning fra volum til tonn borekaks. Mengden borekaks her tilsvarer ett pilothull boret til 1295 m MSL.
3.4 Sementeringskjemikalier
Halliburton er leverandør av sementeringskjemikalier. Når pilothullet er boret ned til ønsket dyp, vil brønnen bli plugget tilbake med en lang sementplugg satt i fire steg.
Sementeringskjemikaliene blandes spesifikt for hver sementoperasjon. Under permanent plugging av brønnen sementeres hele pilothullet med overskudd av sement (sikkerhetsmargin) i forhold til teoretisk utboret hullvolum (+ 50% overskudd). Det er planlagt for en sementplugg som må sementeres i flere steg (p.g.a. dens lengde), for hvert steg må en sirkulere ut spacer og sement fra TOC (Top Of Cement). I forbindelse med sementjobber vil alt miksevann som er i sementeringsenheten bli pumpet inn i brønnen. Resterende belegg i tanker og rør går til sjø under rengjøring og slippes ut fra rigg. Beregnet utslipp per vaskejobb er 300 liter.
Etter utført arbeid må blande- og pumpeenheten, samt overflatesystemene vaskes for å unngå at sementrester størkner og plugger sementlinjer.
Forbruk og utslipp av sement er basert på scenario med boring av to pilotbrønner. Av de 11 sementeringskjemikaliene som planlegges brukt, er 4 kategorisert som gule.
Forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier under boring av pilotbrønn 6507/7-U-10 Dvalin Pilot, er gitt i Kapittel 12 (Appendix A). En oppsummering er gitt i Tabell 5. Det vil ikke bli brukt eller sluppet ut sementeringskjemikalier i rød kategori.
Alle kjemikalier som brukes til sementering er gule eller grønne, der kun en har komponenter i Y2 kategori. Detter er Halad-350L som inneholder en liten andel biocid, som skal forhindre vekst av mikrober. Selv om biocidet er giftig ovenfor alger og skalldyr, er biocidet biologisk nedbrytbart og vil raskt fortynnes i sjøvannet til konsentrasjoner som ikke er giftig. Resterende andel gult stoff i kjemikalet er ikke giftig og ikke bioakkumulerende, men det brytes langsomt ned. Det forventes imidlertid fullstendig nedbryting av stoffet. Miljøeffekten av utslipp av dette kjemikalet vil kun være en toksisk effekt i umiddelbar nærhet til utslippspunktet. Kjemikalet vil fortynnes raskt under grensen for giftighet og dermed vil ikke kjemikalet ha noen miljøeffekt utenfor umiddelbar nærhet.
Halliburton vil ha ekstra mengder kjemikalier/sement om bord på riggen for dermed å til enhver tid være dekket til å foreta en ikke planlagt sementjobb.
Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk.
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Boring av 6507/7-U-10 Dvalin pilot i PL435
R-020398
Tabell 5 Beregnet planlagt forbruk og utslipp av gule og grønne sementeringskjemikalier, 6507/7-U-10 Dvalin Pilot.
Aktivitet Forbruk
(tonn)
Utslipp av grønne stoffer (tonn)
Utslipp av gule stoffer (tonn) Sementering av brønn
6507/7-U-10 Dvalin Pilot 231,1 128,4 1,23
3.5 Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier)
Det vil ikke benyttes BOP eller annet subsea utstyr ved boring av denne brønnen, og heller ikke foringsrør eller stigerør. Det vil derfor bli benyttet kun en begrenset mengde riggkjemikalier ved denne operasjonen. Riggkjemikalier omfatter kun gjengefett og riggvaskemidler. En detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i kapittel 12 (Appendix A). Tabell 6 nedenfor gir en oppsummering. Beregningen av mengde kjemikalier som planlegges forbrukt og sluppet ut er estimert ut i fra erfaringstall fra riggen og riggens tekniske utstyr, samt lengste varighet av operasjonen (6 dager).
Tabell 6 Beregnet planlagt forbruk og utslipp av gule og grønne riggkjemikalier, 6507/7-U-10 Dvalin Pilot (6 dager).
Aktivitet Forbruk
(tonn)
Utslipp av grønne stoffer (tonn)
Utslipp av gule stoffer (tonn) Boring av brønn 6507/7-U-10
Dvalin Pilot 0,4 0,21 0,1
3.5.1 Gjengefett
Gjengefett brukes normalt ved sammenkobling av borestreng, foringsrør eller marine stigerør.
Gjengefett vil brukes kun på borestreng for denne operasjonen, da det ikke vil bli kjørt hverken marine stigerør eller fôringsrør. Valg av gjengefett er basert på tekniske egenskaper, helsemessige aspekter og miljøfare. Ved boring med vannbasert borevæske vil deler av gjengefettet bli sluppet til sjø sammen med borekaks. Det planlegges å bruke gjengefettet Jet- Lube NCS-30 ECF. Dette har gul miljøklassifisering. DEA har valgt å ta høyde for den usikkerheten som er knyttet til utslipp og bruker 15 % som estimat på utslipp av overskytende gjengefett.
3.5.2 Riggvaskemidler
Kjemikalier til vasking brukes ved rengjøring av dekk og utstyr. Vaskemidlene er overflateaktive væsker som øker oljens evne til å løse seg opp i vann. Microsit Polar vil bli brukt som riggvaskemiddel på Songa Encourage til det daglige renholdet. Denne har gul miljøklassifisering. Produktet har høyt potensiale for nedbrytbarhet og lavt potensiale for bioakumulering. En komponent har moderat nedbrytbarhet og moderat potensiale for bioakumulering, men utgjør mindre enn 5% av produktet. Produktet har moderat akutt toksisitet for marine organismer. Det er forventet at alt forbrukt vaskemiddel av denne typen slippes til sjø.
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Boring av 6507/7-U-10 Dvalin pilot i PL435
R-020398
3.6 Hydraulikkvæsker i lukkede systemer
Det søkes om tillatelse til bruk av kjemikalier i lukket system med estimert forbruk over 3000 kg pr. år pr. installasjon. Det er gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/-oljer i lukkede systemer som omfattes av aktivitetsforskriften § 62 og kravet om HOCNF.
Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:
• Krav til garantibetingelser. Utskifting iht. et påkrevd intervall, eksempelvis utstyrsspesifikke krav.
• Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer.
• Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov.
• Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer og lignende.
Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling.
Songa Encourage har tre produkter i lukket system med et årlig forbruk som kan overstige 3000 kg. Dette gjelder Houghto-Safe 273 CTF, Houghto-Safe NL1 og Hydraway HVXA 46 HP.
Det foreligger HOCNF informasjon for alle tre produktene.
Houghto-Safe NL1: Denne oljen er klassifisert rød pga. veldig lav bionedbrytbarhet.
Kjemikaliet er imidlertid ikke giftig og ikke bioakkumulærtbart. Kjemikaliet representerer et moderat miljørisiko ved å være persistent.
Houghto-Safe 273 CTF: Houghto-Safe 273 CTF: Produktet er en rød hydraulikkvæske som benyttes i kompensatorsystemer for å stabilisere boreutstyret. Det er ikke identifisert substitutter per i dag.
HydraWay HVXA 46 HP: Produktet blir benyttet i lukket system. Under jevnlig bruk vil det være behov for påfylling på grunn av krav til utbytting basert på slitasje over tid. Ved utskifting blir gammelt produkt fraktet til land som avfall. Produktet blir ikke sluppet til sjø. HydraWay HVXA 46 HP inneholder stoffer i svart og rød kategori. Ett av de svarte stoffene er ikke giftig for marine organismer. Stoffet er ikke lett nedbrytbart og har potensial for bioakkumulering. De øvrige stoffene i svart kategori inngår i additive package» og er ikke testet for miljøegenskaper.
Ett stoff i produktet er i rød kategori. Stoffet er ikke giftig for marine organismer. Stoffet er ikke moderat nedbrytbart og har potensial for bioakkumulering.
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Boring av 6507/7-U-10 Dvalin pilot i PL435
R-020398
Tabell 7 Hydraulikkvæsker i lukkede system på Songa Encourage med forbruk/systemvolum over 3000 kg/år.
Produktnavn Bruksområde Miljø-
klassifisering
HOCNF
HydraWay HVXA 46 HP Hydraulikkolje svart Ja
Houghto-Safe 273 CTF Hydraulikkolje rød Ja
Houghto-Safe NL1 Hydraulikkolje rød Ja
Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av ett år.
De omsøkte produktene er i lukkede systemer og vil ikke medføre utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil DEA levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter.
3.7 Beredskapskjemikalier
Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke vil bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing o.l. Forbruk av disse kjemikaliene vil gå utover det som er omsøkt av planlagte kjemikalier. Ettersom dette er en kort og lite komplisert boreoperasjon er det svært begrenset hva slags beredskapskjemikalier som kan komme til å bli brukt tilknyttet boreoperasjon. Den største operasjonelle risikoen er at grunn gass påtreffes. Skulle det skje vil brønnen bli drept med tungt boreslam før hullet blir sementert og plugget helt til havbunnen.
I så tilfelle vil de samme borevæskene og sementkjemikaliene bli brukt som allerede er omsøkt.
Eventuelle kjemikalier og utslipp i forbindelse med dette er inkludert i denne utslippssøknaden.
3.7.1 Brannvernkjemikalier
Brannskum er ikke planlagt benyttet og er derfor gruppert som et beredskapskjemikalie.
Brannskum er et nødvendig produkt som ivaretar krav til sikkerhet med effektiv bekjemping av brann. Brannskum anses som en særdeles viktig del av beredskapstiltakene som skal være tilgjengelig, spesielt for mulige hendelser på helikopterdekk. Forbruk og utslipp av brannvernkjemikalier kan forekomme i forbindelse med nødvendig testing av utstyr. Dersom det under boreoperasjonen på Dvalin blir foretatt nødvendig testing av brannvernutstyr så vil forbruk og utslipp av brannskum rapporteres i forbindelse med den årlige utslippsrapporteringen. Kjemikalier som vil bli brukt om bord Songa Encourage er RE- HEALING™ RF3, 3 % som leveres av Solberg Scandinavian AS. HOCNF er utarbeidet for produktet og er registrert i Nems Chemicals databasen. RE-HEALING™ RF3, 3 % LV er et fluorfritt alternativ til tradisjonell AFFF fritt for fluorsulfonater eller andre organohalogener. RF3 blandes med sjøvann 3:100 i brannkanoner og sprinkelanlegg og sprayes utover området som brannbeskyttes. Etter bruk vil blandingen dels dreneres til avfallstank men hovedsakelig slippes direkte til sjø. RF3 har komplett HOCNF og hovedkomponentene i produktet er lite giftige. Noen av additivene har betydelig giftighet for marine invertebrater, men disse utgjør en
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Boring av 6507/7-U-10 Dvalin pilot i PL435
R-020398
begrenset del av produktet. Bruksløsningen er 3 % i vann, slik at komponenter med giftighetsverdier rundt 1 mg/l og som utgjør til sammen 10 % i produktet, som igjen fortynnes 100 ganger medfører at ferdig utblandet slukkeskum ikke har målbar giftighetseffekt når det slippes ut og fortynnes i sjøen. RF3 består for det meste av PLONOR kjemikalier og gule komponenter og vil brytes hurtig ned både i havet og i biologiske renseanlegg. To av komponentene er lite bionedbrytbare i sjø og utgjør til sammen 1-5 % av produktet. RF3 erstatter tradisjonell AFFF og har medført utfasing av PFOS/PFOA/PFAS/PFC som er miljøgifter.
Eventuell bruk at beredskapskjemikalier vil rapporteres i den årlige utslippsrapporten til myndighetene.
3.8 Dreneringssystem
Riggen har kartlagt områder hvor oljeholdig vann eller kjemikalier kan forekomme.
Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder vil rutes til sloptank. Herfra kan væsken sendes til land eller renses av riggens sloprenseanlegg som renser vannet til under 30 ppm olje-i-vann før dette slippes til sjø. De resterende mengdene som ikke kan behandles ombord, vil bli sendt til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg. Dersom sloprenseanlegg er ute av drift, vil alt vann fra skitne områder bli sendt til land for behandling.
Alt søl/utslipp av oljeholdig vann, inkludert borevæske, hydraulikk væske, riggvaskemidler og lignende blir samlet opp i lukkede systemer til sloptank.
Bilge vann renses gjennom et IMO renseanlegg anlegg.
Sanitærvann vil slippes ut i henhold til gjeldende regler.
3.9 BAT-vurderinger
3.9.1 Kakshåndtering
6507/7-U-10 Dvalin Pilot skal bores i et område med forekomster av koraller og nærmeste korall ligger nærmere enn 500 meter. Disse forekomstene er omtalt i mer detalj i kapittel 8.
Det er derfor foretatt en partikkelspredningsanalyse som analyserer spredning av kaks, borevæske og sementkjemikalier som planlegges å slippes ut fra denne operasjonen. Denne analysen viser at de nærmeste korallene ligger godt utenfor influensområdet for partikler, og vil bli eksponert for <1 mm sedimentering. DEA’s vurdering er at operasjonen ikke vil ha negativ effekt på korallforekomster.
Alternativene til å slippe ut borekaks ved havbunnen på pilothullene er såkalt Cuttings Transportation System (CTS) og Riserless Mud Recovery (RMR). DEA har vurdert det slik at disse ikke er hensiktsmessig ettersom det ikke finnes vesentlig bedre lokasjoner man kan pumpe borekaksen til, bruk av RMR vil medfører utslippene vil slippes ut ved havoverflaten og begge alternativene øker både operasjonstid, risiko og den totale miljøbelastningen. DEA’s konklusjon er derfor at en "naturlig" avsetning av borekaks er den beste løsningen.
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Boring av 6507/7-U-10 Dvalin pilot i PL435
R-020398
4 UTSLIPP TIL LUFT
Utslipp til luft under boring av 6507/7-U-10 Dvalin Pilot vil i hovedsak være fra avgasser fra forbrenning av diesel i forbindelse med kraftgenerering. Riggen er ikke planlagt å bli forankret under operasjonen, men vil holdes på lokasjonen ved hjelp av dynamisk posisjonering..
Det er benyttet standard utslippsfaktorer for beregning av utslipp til luft oppgitt av Norsk olje og gass, ref. /5/. Unntaket er for NOX der det er utført egne målinger på utslipp fra hovedmotorer på Songa Encourage. Utslippsfaktorene er som følger:
- CO2: 3,17 tonn/tonn diesel
- NOX: 0,0533 tonn/tonn diesel (spesifikk for Songa Encourage) - nmVOC: 0,005 tonn/tonn diesel
- SOX: 0,001 tonn/tonn diesel
Tettheten på diesel er 0,855 tonn/m3 og gjennomsnittlig forbruk av diesel er estimert til ca 36 m3/døgn.
Tabell 8 Beregnet utslipp til luft fra boring av 6507/7-U-10 Dvalin Pilot (6 dager).
Dieselforbruk (tonn) CO2
(tonn)
NOX
(tonn)
nmVOC (tonn)
SOX
(tonn)
215 680 11 1,1 0,2
5 AVFALL
Mengde generert avfall vil bli minimalisert, bl.a. ved kildesortering og generelt fokus på avfallsreduksjon. Norsk olje og gass sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet ved håndtering av avfall, ref. /6/. En egen avfallsplan som er iht. retningslinjer for avfallsstyring for riggen er utarbeidet.
Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være en miljømessig sikker behandling samt å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres.
Riggen har etablert et system for avfallshåndtering og avfallssortering. Avfallet vil sorteres i containere og leveres til land for følgende typer avfall:
Papp og papir
Matbefengt avfall
Treverk
Glass
Plast
EE-avfall
Metall (jern og stål)
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Boring av 6507/7-U-10 Dvalin pilot i PL435
R-020398
Restavfall
Farlig avfall
Borekaks
Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene.
Rent matavfall kvernes og slippes til sjø. Avfall og farlig avfall vil bli håndtert i henhold til forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø.
SAR vil være mottaker av de fleste avfallsfraksjonene via kontrakt med Asco base på Averøy.
Halliburton er ansvarlig for håndteringen av slop på riggen og inn til land, mens videre behandling/deponering blir håndtert av SAR.
6 KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING
DEA har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt.
Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen av brønnen.
DEA har inkludert krav til innrapportering av aktuelle miljødata i alle relevante kontrakter.
Blant kravene som er inkludert er:
Alle HOCNF pliktige kjemikalier skal være godkjente og tilgjengelige for
Miljødirektoratet i Nems Chemicals®. Alle omsøkte kjemikalier tilfredsstiller dette kriteriet.
Alle kjemikalier kan byttes ut med mer miljøvennlige kjemikalier uavhengig av leverandør
All bruk av kjemikalier skal innrapporteres etter hver borefase.
Kjemikalieleverandørenes kontaktperson på land mottar rapport for henholdsvis forbruk av borevæsker og sementeringskjemikalier
Leverandørene av kjemikalier skal ha et system offshore der de til enhver tid kan følge med på kjemikalier inkludert i tillatelsen, forbruk og utslipp i forhold til denne.
Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte leverandør.
DEA benytter miljøregnskapssystemet Nems Accounter®for miljørapportering.
Innrapportering av miljødata til myndighetene vil skje i årlig utslippsrapport via EEH i henhold til de krav som stilles i «TA2718 Retningslinjer for rapportering fra petrolemsvirksomhet til havs».
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Boring av 6507/7-U-10 Dvalin pilot i PL435
R-020398
6.1 Rapportering av uhellsutslipp
Alle uhellsutslipp til sjø vil bli varslet i henhold til krav i Styringsforskriften. Synergidatabasen benyttes til rapportering og oppfølging av uhell og uønskede hendelser. Alle utslipp, uansett størrelse, rapporteres også i den årlige rapportering til Miljødirektoratet.
7 RISIKOREDUSERENDE TILTAK
7.1 Dynamisk posisjonering
For boring av denne pilotbrønnen vil riggen holdes på lokasjon ved hjelp av dynamisk posisjonering. Dette innebærer at det ikke vil benyttes ankere. Dette reduserer faren for å fysisk påvirke koraller i området med ankerkjettinger og ankere. ROV vil benyttes for å verifisere at det ikke er koraller eller ansamling av andre sårbare arter i umiddelbar nærhet til brønnen.
7.2 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp på Songa Encourage
For å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen:
Doble fysiske barrierer på alle linjer mot sjø
Tankkapasitet for oljeholdig vann
Liquid additive system (LAS) for dosering av sementkjemikalier
System som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier
Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket avløpssystem
Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer utslipp til sjø
8 MILJØFORHOLD VED LOKASJONEN
Både det varme og salte Atlanterhavsvannet og den relativt kaldere kyststrømmen flyter nordover i Norskehavet. Vannet er karakterisert av frontsystemer og lokale strømmer som gir gode forhold for biologisk produksjon. Dypvannet som strømmer fra sør til nord i Norskehavet er konsentrert i en smal strøm langs dybdekotene utenfor Eggakanten. Strømmen i dypet er i stor grad styrt av topografien og i dypet er det mye sterkere strøm i det nordlige Norskehavet enn i den sørlige delen, ref. /7/.
Norskehavet er et område med stor diversitet. En del pelagisk dykkende og overflatespisende sjøfugl vil være tilstede i november til april. Flere kommersielt viktige fiskearter har gyte- og oppvekstområder i Norskehavet. PL435 ligger i gyteområdet for norsk vårgytende sild og kysttorsk og nær gyteområdene til sei. Gyteperioden for disse artene varierer fra januar til mai.
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Boring av 6507/7-U-10 Dvalin pilot i PL435
R-020398
I Norskehavet finnes det mange kjente forekomster av koraller og svamper. Dette er sårbare arter fordi de trenger lang tid (flere tiår til tusen år) på å danne korallrev og svamphabitater.
For å få oversikt over forekomsten av disse artene i området har det blitt gjennomført havbunnskartlegging av området flere ganger i forbindelse med leteboring og planlegging for utbygging av feltet. Havbunnskartleggingen viste et område med mange skuringsstriper fra istiden, hovedsakelige i den østlige delen av lisensområdet. Dette området er egnet habitat for kaldtvannkoraller.
Figur 4 Batymetri og potensielle korallstrukturer avdekket av side scan sonar og MBES undersøkelsen.
Loc 1 og Loc 2 markerer primær og sekundær borelokasjon for pilothullet.
Den første visuelle kartleggingen ble gjennomført i forbindelse med forberedelse av boringen av letebrønnene Zidane 1 og Zidane 2, ref. /9/. Dette ble bl.a. gjort for å framskaffe kunnskap til planleggingen av oppankringen av leteriggene med sikte på å unngå skade på mulige korallforekomster. I etterkant av boringen av Zidane 1 ble det gjort en visuell sjekk av de mest nærliggende koraller, samt ankerkorridorer, for å se om disse var noe påvirket av boreaktiviteten. Ingen negative effekter ble påvist i denne undersøkelsen (ref. /10/). I tillegg ble det høsten 2013 ble det gjennomført detaljert kartlegging av havbunnen med metodene Side Scan Sonar og Multi-Beam Echosounder omkring planlagt lokasjon for installasjon av havbunnsrammen, ref. /11/, se Figur 4. Undersøkelsene identifiserte femten potensielle korallforekomster i det undersøkte området. Disse ble undersøkt visuelt med ROV sommeren
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Boring av 6507/7-U-10 Dvalin pilot i PL435
R-020398
2014, ref. /12/ og kvalitet av revene ble vurdert i henhold til DNV retningslinje «Monitoring of drilling activities in areas with presence of cold water corals», ref. /13/.
Denne vurderingen resulterte i en oversikt over påviste og potensielle korall- og svampforekomster i området rundt brønnen er gitt i Figur 5.
Kartleggingen påviste levende forekomster av den revbyggende korallen Lophelia pertusa i tre av 11 potensielle forekomster (27 % av alle undersøkte rev). Den nærmeste forekomsten er en forekomst kategorisert som "good" som befinner seg 182 m fra borelokasjonen. De andre to forekomstene ble kategorisert som "excellent". Disse ligger hhv. 205 m og 311 m fra brønnlokasjonen. Ellers ble det bare avdekket områder kategorisert som død Lophelia eller bare blandede sedimenter uten koraller.
I tillegg ble det påvist noen få Gorgonia koraller (Paragorgia arborea og Primnoa resedaeformis) og flekkvise forekomster av svamp i området. En korallskog (coral garden) kategorisert som "good" ble registrert 144 m fra borelokasjonen.
Den visuelle undersøkelse avdekket også enkeltforekomster av svamp (Porifera). Det ble ikke avdekket noen forekomster av svamper på Norsk Rødliste for arter. Enkelte forekomster i analyseområdet ble kategorisert som svampsamfunn, da tettheten overskred 2 individer/m2. Den nærmeste slike forekomsten befinner seg ca 300 m sør for borelokasjonen, se Figur 5.
Områder med medium tetthet av svamp (0,33-2 individer/m2) er også markert på kartet.
Alle forekomster av koraller og svamper ligger godt utenfor det simulerte spredningsområdet for borekaks, ref. figur 5.
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Boring av 6507/7-U-10 Dvalin pilot i PL435
R-020398
Figur 5 Spredningsområde for partikler fra boring (vektmateriale og borekaks) samt påviste korallstrukturer og svampforekomster i området rundt den planlagte borelokasjonen og alternativ borelokasjon som er nede til høyre på figuren.
9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING
Aktivitetsforskriften § 73 og Styringsforskriften § 17 stiller krav til beregning av risiko og beredskap for miljøforurensning ved akutte utslipp som grunnlag for beredskapsetableringen.
Boring av pilotbrønn på Dvalin medfører ikke eksponering av reservoar, og det er ingen risiko for utblåsning eller andre større utslipp som vil medføre særskilte oljevernberedskapstiltak. Det ble gjennomført miljørisikoanalyser i forbindelse med leteboring på Dvalin. Disse konkluderte med at miljørisikoen den gang var innenfor DEA operasjonsspesifikke akseptkriterier for alle VØK-er og måneder. Det er heller ikke overlapp mellom influensområde i vannkolonne og
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Boring av 6507/7-U-10 Dvalin pilot i PL435
R-020398
andre viktige fiskebestander. Miljørisikoen for denne operasjonen anses å være minimal i forhold til en leteboringsoperasjon og derfor akseptabel.
Riggen har en basis beredskap mot søl av mindre mengder olje og kjemikalier som i dette tilfellet vurderes som tilstrekkelig.
Andre mulige scenarioer som kan medføre utslipp til miljø av betydning kan være:
Utslipp av grunn gass
Utslipp av diesel eller hydraulikkoljer
Utslipp av borekjemikalier eller sementkjemikalier
Alle disse scenariene har lav miljøkonsekvens. Det vil i et potensielt oljevernsperspektiv være små mengder drivstoff eller oljer som slippes ut til sjø, og levetiden til diesel og andre hydraulikkoljer på overflaten vil være svært kort og det vil vanligvis ikke være behov for mekanisk oppsamling av olje. Som følge av dette vil det ikke etableres egne miljørettede risiko- og beredskapsanalyser for operasjonen. DEA er medlem av NOFO og de vil bli informert om operasjonen på Dvalin som vanlig. Det vil derfor være mulig å mobilisere ytterligere ressurser ved behov i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og berørte IUAer.
Gjennom aksjonsledelsen vil DEA fortløpende tilpasse bruk av bekjempelsesmetoder, utstyr og dimensjonering til de gjeldende forhold.
Det er ikke planlagt bruk av oljeholdig borevæske. Det vil heller ikke brukes sement eller borekjemikalier i rød eller svart kategori i forbindelse med boring av pilothullet.
Borekjemikaliene som benyttes i operasjonen, og som planlegges sluppet til sjø, vil derfor raskt nedblandes i vannmassene og fortynnes til ikke toksiske konsentrasjoner. Det forventes derfor ikke negative konsekvenser for havmiljøet knyttet til mindre akutt utslipp av kjemikalier under boreoperasjonen.
Et scenario med grunn gass vil eventuelt ha minimal påvirkning på miljøet, men utgjør en større sikkerhetsrisiko med hensyn til personell og rigg.
Det er etablert prosedyrer og rutiner på riggen for visuell deteksjon av utslipp under bunkringsoperasjoner med oljeprodukter, noe som minimerer varigheten av et eventuelt uhellsutslipp.
Beredskapen skal være tilpasset aktivitetens miljørisiko. Et generelt krav for operasjoner er at utslipp skal detekteres raskest mulig og senest innen tre timer etter at utslippet startet. Dette kravet vil ligge til grunn for overvåkning fra riggen og beredskapsfartøy. I dette tilfellet med boring av en grunn pilotbrønn anser DEA at det ikke er behov for spesielle tiltak knyttet til selve boringen. Det vil likevel være en etablert beredskap under operasjon for å dekke Definerte Fare- og Ulykkessituasjoner utover tap av brønnkontroll. Beredskapen skal dekkes av operasjonelle prosedyrer på rigg og beredskapsfartøy for deteksjon av eventuelle utslipp.
De operasjonelle utslippene til sjø vil være utslipp av borekaks, vannbasert borevæske, overskudd av sementeringskjemikalier og mindre utslipp av oljeholdig vann (regn- og vaskevann) fra boreriggen. Overskuddssement sluppet ut fra brønnen vil danne en liten klump rundt brønnen og ikke spres mer enn maksimalt ca. 10 m fra brønnlokasjonen. Vaskevann fra sementoperasjonen vil tynnes raskt ut i vannmassene, mens rester av sementen vil synke raskt ned på sjøbunn.
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Boring av 6507/7-U-10 Dvalin pilot i PL435
R-020398
Oljeholdig vann sluppet ut fra riggen vil ikke overstige 30 ppm oljeinnhold, og utslippet kan ikke forventes å føre til annet enn neglisjerbare effekter på miljøet.
Samtlige bore- og brønnkjemikalier som planlegges benyttet og sluppet ut er enten PLONOR eller i miljøklassifisering Gul. Kjemikaliene skal være fullstendig nedbrytbare eller brytes ned til produkter som ikke har miljøskadelige egenskaper.
9.1 Påvirkning på sårbar bunnfauna
Som nevnt er det avdekket noen korallforekomster i området rundt borelokasjonen. Siden noen av disse var i kategori "good" og "excellent", ble det gjort en vurdering av potensiell påvirkning av disse forekomstene fra den planlagte operasjonen. For levende koraller regnes sedimentering fra boreoperasjonen som en av de største truslene. Plassering av ankerliner er en annen trussel som både direkte og indirekte kan skade korallene. Ved utslipp vil kaks og partikler spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og retning, og vil sedimentere i varierende avstand fra borelokasjonen, avhengig av om utslippet skjer på havbunnen eller fra riggen.
Prosjektet Coral Risk Assessment, Monitoring and Modelling, (CORAMM) tok sikte på å vurdere potensielle effekter fra suspendert materiale som følge av petroleums utvinning i nærheten av kaldtvannskorallrev. Basert på resultatene fra bl.a. CORAMM prosjektet er det grunn til å tro at kaldtvannskoraller er mer motstandsdyktige mot partikkelspredning enn tidligere antatt. I laboratorieeksperimenter utført av CORAMM har levende koraller blitt utsatt for borekakspartikler i suspensjon. Korallene viste stor evne til å kvitte seg med sedimenter, og viste minimale tegn på akutte effekter eller skade av partikkeleksponering. Mengden partikler i suspensjon i disse laboratoriestudiene tilsvarte en sedimenttykkelse på 2,4 mm.
Larsson and Purser (ref. /15/) viser også til forsøk hvor kapasiteten til korallpolypper mht å fjerne partikler ikke var forskjellig i koraller som hadde sultet i 6 måneder mot en korallgruppe som ble foret. Disse resultatene antyder at produksjonen av mucus ikke er så energikrevende for kaldtvannskorallen Lophelia pertusa som først antatt. Det er også gjennomført forsøk med høye og ekstremt høye sedimentasjonsrater for å se på effekter av begraving. Larsson and Purser (ref. /15/) påviste minimal polypp dødelighet (0,5%) ved 6,5 mm begraving.
Dødeligheten økte til 3,7% ved 19 mm begraving. Det ble dog observert en tilbaketrekning av korallvev der hvor vevet var begravd av sediment. Denne tilbaketrekningen av vev kan påvirke koralldyrets evner til å fjerne partikler og følgelig gjøre koralldyrene mer følsomme for nye eksponeringer til partikler. Generelt viser forskning at kaldtvannskorallrev er tolerante overfor miljømessig stress selv i ekstreme tilfeller, og resultater viser høy overlevelse ved eksponering for høye utslipp av borekaks i korte perioder. Resultatene fra CORAMM prosjektet har påvist en mulig grenseverdi mht hvor mye korallene tåler av nedslamming, denne ligger mellom 2,4 og 19 mm sedimenttykkelse, og sammenfaller med resultatene fra Smit et al. (ref./14/) som angir 6,3 mm sedimenttykkelse som grenseverdi. Nyere forskning støtter konklusjonen at korallene har et evne å effektivt kvitte seg med partikler som den blir eksponert for. Allers et al. (2013) utførte eksperimenter der Lophelia pertusa ble eksponert for høye nivåer av borekaks som tilsvarer 6,3 mm, 19 mm, og 44 mm for å se hvordan koraller håndterer oksygenmangel som følge av nedslamming over lang tid. Det ble observert at nedslamming ikke ledet til en signifikant negativ påvirkning selv om man kunne måle reduserte oksygenkonsentrasjoner ved korallens overflate under eksperimentene. Selv ved nedslamming av sedimentmengder som tilsvarer 44 mm sediment klarte korallene å stikke sine tentakler opp forbi sedimentlageret da virkelig sedimenttykkelse på korallens grener var 1,5 - 15 mm. Dette siden mye av sedimentet vil falle gjennom korallstrukturen til havbunn og
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Boring av 6507/7-U-10 Dvalin pilot i PL435
R-020398
ikke bli liggende på koralldyrene. Det ble ikke observert synlig skade på korallene i dette eksperimentet selv ved de høyeste nedslammingsratene, ref. /17/.
Som en del av konsekvensvurderingen for denne pilotbrønnen har DNV gjennomført en simulering av hvordan utslipp av kaks fra denne brønnen vil spre seg i vannsøylen og bli deponert på havbunn. Siden hele brønnen bare vil ha en mindre seksjon, (9 7/8ʺ) vil mengden kaks som genereres være betydelig mindre enn hva man ville generert ved boring av en konvensjonell brønn. Det anslås at ca. 47 m3 med kaks vil bli sluppet til sjø fra brønnen.
Influensområdet for utslipp av kaks er vist i Figur 5 og Figur 6. Den begrensede mengden kaks danner et relativt lite influensområde som strekker ca. 65 m fra brønnen om man ser på områder med mer enn 3 mm sediment. Området med >1mm sediment strekker seg opp til 125 m fra utslippspunktet i strømretningen som typisk er nordøstlig.
Figur 6 Modellert influensområde for partikkelspredning