2.1 Definisjoner og forkortelser

(1)

Mist

(2)

Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:

Gradering: Distribusjon:

Open Kan distribueres fritt

Utløpsdato: Status

Final

Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.:

Forfatter(e)/Kilde(r):

Gisle Vassenden

Omhandler (fagområde/emneord):

Merknader:

Trer i kraft: Oppdatering:

Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik:

Utarbeidet (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:

FT SST ERO Gisle Vassenden

Fagansvarlig (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:

FT SST Hanne Greiff Johnsen

Godkjent (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:

FT SST ERO Cecilie Fjeld Nygård

07.03.2019

08.03.2019

(3)

Innhold

1 Sammendrag ... 5

2 Innledning ... 7

2.1 Definisjoner og forkortelser ... 7

2.2 Bakgrunn... 8

2.3 Aktivitetsbeskrivelse... 8

3 Miljørisikoanalyse ... 10

3.1 Metodikk og inngangsparametere... 10

3.1.1 Geografisk lokasjon ... 11

3.1.2 Type operasjon og utslippssannsynlighet ... 11

3.1.3 Utblåsningsrater og varigheter ... 11

3.1.4 Oljetype ... 12

3.1.5 Årstid ... 13

3.1.6 Modellverktøy... 13

3.1.7 Beskrivelse av miljøressurser ... 13

3.1.8 Akseptkriterier for miljørisiko ... 13

3.2 Oppsummering av miljørisikoanalysen ... 14

3.2.1 Influensområde ... 14

3.2.2 Strandet mengde olje/emulsjon ... 16

3.2.3 Vannsøylekonsentrasjoner ... 17

3.3 Miljørisiko ... 17

3.3.1 Miljørisiko for sjøfugl i åpent hav... 17

3.3.2 Miljørisiko for sjøfugl kystnært ... 18

3.3.3 Miljørisiko for marine pattedyr ... 19

3.3.4 Miljørisiko for strandressurser ... 19

3.3.5 Miljørisiko for fisk ... 19

3.3.6 Potensiell overlapp med iskanten, Polarfronten og Bjørnøya naturreservat ... 19

3.4 Konklusjon - Miljørisiko ... 20

4 Beredskapsanalyse ... 22

4.1 Ytelseskrav ... 22

4.2 Metodikk... 22

4.2.1 Dimensjonering av barriere 1 og 2 – nær kilden og på åpent hav ... 23

4.2.2 Dimensjonering av barriere 3 og 4 – kyst og strandsone ... 23

4.2.3 Dimensjonering av barriere 5 – strandrensing ... 24

4.2.4 Avfallshåndtering ... 24

4.3 Analysegrunnlag ... 24

4.3.1 Utslippsscenarier ... 24

4.3.2 Oljens egenskaper ... 25

(4)

4.3.3 Oljens egenskaper ved mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering ... 25

4.4 Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer ... 26

4.4.1 Operasjonslys ved letebrønn Mist... 27

4.4.2 Bølgeforhold nær lokasjon til letebrønn Mist... 27

4.4.3 Bølger i kystsonen (generisk for Norges kystlinje) ... 28

4.5 Oljevernressurser- utstyrsplassering og forutsetninger ... 29

4.6 Resultat ... 33

4.6.1 Beregning av beredskapsbehov og responstider for barriere 1 og 2 ... 33

4.6.2 Beregning av beredskapsbehov og responstider i barriere 3 og 4 ... 35

4.6.3 Beregning av beredskapsbehov og responstider i barriere 5 ... 36

4.6.4 Bruk av kjemisk dispergering ... 37

4.6.5 Logistikk ved offshore dispergering ... 37

4.6.6 Deteksjon av olje og overvåkning av olje under oljevernaksjoner ... 38

4.6.7 Oljevernberedskap som konsekvensreduserende tiltak ... 38

4.7 Håndtering av oljeskadet vilt ... 39

4.8 Miljøundersøkelser... 39

5 Konklusjon ... 39

6 Referanser ... 40

App A Blowoutscenarieanalyse ... 42

A.1 Introduction ... 42

A.2 Well specific information ... 43

A.3 Blowout scenarios and probabilities... 44

A.4 Blowout rates ... 45

A.5 Blowout duration ... 46

A.6 References... 49

(5)

1 Sammendrag

Equinor planlegger boring av letebrønn 7219/9-3 Mist i Barentshavet (PL532). Brønnen ligger 193 km nordvest for Sørøya i Finnmark. Vanndypet på borelokasjon er 324 meter. Boreoperasjonen har planlagt oppstart i Q3 2019 (september). Brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen Transocean Enabler, som skal ligge posisjonert med dynamisk posisjonering (DP). Forventet fluid er olje med tilsvarende egenskaper som Skrugard (2012). Dette dokumentet oppsummerer resultatene fra miljørisikoanalysen (MRA) og setter krav til beredskap mot akutt oljeforurensning for den planlagte aktiviteten.

Miljørisikoanalysen for boring av letebrønn Mist er gjennomført som en referansebasert analyse med utgangspunkt i letebrønn 7219/9-2 Kayak fra 2016 [1] og 7220/5-3 Skruis fra 2018 [2]. Miljørisikoanalysen på Skruis var gjennomført vha. miljørisikoverktøyet PostSense, fremstilt av Akvaplan-niva i forbindelse med MRA på Kayak. Innenfor en radius på 50 km finner man også feltet Johan Castberg (22 km) [3]. Alle disse analysene bruker Skrugard som referanseolje.

Resultater fra disse tre miljørisikoanalysene kan brukes som referanse for letebrønn Mist. Kayak og Skruis, er i likhet med Mist, letebrønner som bruker operasjonsspesifikke akseptkriterier. Kayak og Skruis brukes derfor til sammenligning i denne analysen.

En sammenligning av parameterne for benyttelse av referanseanalyse er presentert i Tabell 1-1. Alle parametere er innenfor kriteriene for å kunne utføre en referansebasert analyse. Miljørisikoen forbundet med boringen av letebrønn Kayak og Skruis, og dermed også Mist, er innenfor Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier gjennom hele året.

Høyeste utslag i miljørisiko var for Kayak og Skruis beregnet til henholdsvis 47,5 % og 29 % av akseptkriteriet for lunde kystnært i sommersesong.

Krav til beredskap mot akutt forurensning er satt til 2 NOFO systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer på første system og 11 timer på fullt utbygd barriere 1 og 2. For barriere 3 og 4 settes det krav til en kapasitet tilsvarende 1 kystsystem og 1 fjordsystem, med responstid på 19 døgn (korteste drivtid til land i begge referanseanalysene). Det stilles ikke spesifikke krav til barriere 5 da det ikke er modellert stranding i NOFOs eksempelområder innen 20 døgn.

Tabell 1-1 Sammenligning av parametre for referanseanalyse

Parameter Kriteriet Mist Kayak [1] Skruis [2] Johan Castberg [3]

Sammenligning

Geografisk lokasjon

< 50 km fra sammenlignet felt/operasjon

72°17'N 20°00'Ø

72°19' N 19°54' Ø

72°35'N 20°23'Ø

72°29'N 20°14'Ø

6 km til Kayak 22 km til Johan Castberg 33 km til Skruis OK

Avstand til land 193 km 198 km 210 km 205 km OK

År 2019 2017 2018 2017 OK

Modellverktøy Lik eller nyere enn Oscar MEMW 7.01

Dagens versjon MEMW 10.0.1

MEMW 7.01 MEMW 7.01 MEMW 7.01 OK

Oljetype Tilsvarende eller kortere levetid på sjø

Skrugard (871 kg/m³)

Ok

(6)

Sannsynlighet for utslipp

Tilsvarende eller lavere

1,2E-04 (Exploration well, vanlig oljebrønn)

1,29E-04 1,29E-04 1,44E-03 Ok

Utblåsnings- rate- vektet rate ved boring

500 Sm³/d 2290 Sm³/d 1440 Sm³/d 8100 Sm³/d OK

Potensiell maksimal varighet

av utblåsningen

84 63 56 70 Tid for boring av

avlastningsbrønn er lengst på Mist, men vurderes som OK basert på

konservatismen i andre parametere (eksempelvis rater).

Sannsynlighets- fordeling sjøbunn/

overflate

Sannsynlighet for

sjøbunnsutblå sning må være tilsvarende eller lavere

90/10 90/10 90/10 80/20 OK

(7)

2 Innledning

2.1 Definisjoner og forkortelser

Sentrale ord og uttrykk som inngår i miljørisiko- og beredskapsanalysen er kort beskrevet nedenfor:



Akseptkriterium: Verbal eller tallfestet grense for hvilket risikonivå som aksepteres.



Bestand: Gruppe av individer innen en art som befinner seg i et bestemt geografisk område i en bestemt tidsperiode (naturlig avgrenset del av en populasjon).



DFU: Definert fare- og ulykkessituasjon.



Grunnberedskap: 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B).



IKV: Indre Kystvakt



Influensområde: Område som med mer enn 5 % sannsynlighet vil bli berørt av et oljeutslipp, hvor det er tatt hensyn til fordeling over alle utslippsrater og -varigheter.



Korteste drivtid: 95-persentilen i utfallsrommet for korteste drivtid til kysten.



KYV: Kystverket



Miljø: Et ytre miljø som kan bli berørt av oljeutslipp til sjø, dvs. det marine miljø.



Miljørisikoanalyse: Risikoanalyse som vurderer risiko for ytre miljø.



Miljøskade: Direkte eller indirekte tap av liv for en eller flere biologiske ressurser på grunn av oljeutslipp som kan beskrives på individ- eller bestandsnivå. For at et oljeutslipp skal kunne gi en miljøskade må restitusjonstiden for den mest sårbare bestanden være lengre enn 1 måned.



Miljøskadekategorier: Kategorisering av miljøskader i hhv. mindre, moderat, betydelig eller alvorlig på grunnlag av restitusjonstid for den mest sårbare bestanden:

- Mindre: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 måned og 1 år.

- Moderat: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 år og 3 år.

- Betydelig: en miljøskade med restitusjonstid mellom 3 år og 10 år.

- Alvorlig: en miljøskade med restitusjonstid over 10 år.



NEBA: Net Environmental Benefit Analysis. Tilnærming som brukes av de ulike partene som inngår i en oljevernorganisasjon for å minimere effekten av oljeutslipp på mennesker og miljø



NOFO: Norsk Oljevernforening for Operatørselskap



Operasjon: En enkel, tidsbegrenset arbeidsoperasjon som kan medføre akutt utslipp, f.eks. boring av en letebrønn, som inkluderer all aktivitet fra leteriggen er på borelokasjonen til den forlater lokasjonen.



OSRL: Oil Spill Response Limited – internasjonalt oljevernselskap, kan bidra med dispergeringskapasitet fra fly samt utstyr til capping og subseadispergering.



Prioriterte områder: Til bruk i beredskapsplanleggingen er det definert arealer kalt prioriterte områder (basert på en vurdering av tidligere eksempelområder i NOFO). Disse er karakterisert ved at de ligger i ytre kystsone, har høy tetthet av miljøprioriterte lokaliteter og som også på andre måter setter strenge krav til oljevernberedskapen. Disse områdene er derfor forhåndsdefinert som dimensjonerende for oljevernberedskapen.



Ressurs eller biologisk ressurs: Levende organismer, f.eks. plankton, tang og tare, virvelløse dyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr.



Restitusjonstid: Tiden det tar etter en akutt reduksjon før ressursen har tatt seg opp til (omtrentlig) normalnivået. Den akutte reduksjonen skjer (her) som følge av et oljeutslipp.

(8)



SIMA: Spill Impact Mitigation Assessment – metode for å sammenligne og rangere netto miljøgevinst forbundet med forskjellige bekjempelsesmetoder innen oljevern, eksempelvis oppsamling, mekanisk og kjemisk dispergering.

Metoden omfattes av NEBA-prosessen



Størst strandet emulsjonsmengde: 95-persentilen i utfallsrommet for størst strandet mengde



VØK: Verdsatte økologiske komponenter. En VØK er en populasjon, et samfunn eller et habitat (naturområde) som:

- Er viktig for lokalbefolkningen (ikke bare økonomisk), eller - Har regional, nasjonal eller internasjonal verdi, eller

- Har stor økologisk, vitenskapelig, estetisk og/eller økonomisk verdi, og som

- Vil være dimensjonerende med hensyn på gjennomføring av risikoreduserende tiltak.

2.2 Bakgrunn

Miljørisikoanalysen for boring av letebrønn 7219/9-3 Mist er gjennomført som en referansebasert analyse med utgangspunkt i analysen som ble gjennomført for letebrønn 7220/5-3 Skruis fra 2018 og Kayak fra 2016. Da ratene på Skruis ligger nærmest ratene på Mist, er denne analysen i hovedsak brukt ved sammenligning. Ved utarbeidelse av miljørisikoanalysen på Skruis, ble verktøyet Post-Sense basert på analysen på Kayak benyttet. Viser til MRA på Skruis for mer detaljer om dette verktøyet.

Formålet med miljørisikoanalysen er å kartlegge risikonivået for det ytre miljøet med hensyn til akutt oljeutslipp i forbindelse med den planlagte aktiviteten og å sammenholde risiko mot gjeldende operasjonsspesifikke akseptkriterier.

Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning. Dette skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte utslipp. Beredskapsanalysen for 7219/9-3 Mist er brønnspesifikk. Aktivitetsforskriftens § 73 og Styringsforskriftens § 17 stiller krav til beregning av risiko og beredskap ved miljøforurensning som følge av akutte utslipp som grunnlag for beredskapsetablering.

2.3 Aktivitetsbeskrivelse

Letebrønn 7219/9-3 Mist er lokalisert i Barentshavet (Figur 2-1). Brønnen ligger mellom Finnmarkskysten og Bjørnøya, like ved Johan Castberg-feltet, og i nærheten av flere letebrønner i dette området (blant annet Kayak og Skruis). Brønnen ligger ca 193 km fra Sørøya (Finnmark). Vanndypet på borelokasjon er 324 meter. Boreoperasjonen har planlagt oppstart i Q3 2019 (september), og brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen Transocean Enabler. Det forventes å finne olje med tilsvarende kvalitet som Skrugard olje. Basisinformasjon for letebrønnen er oppsummert i Tabell 2-1.

(9)

Figur 2-1 Beliggenheten til letebrønn 7219/9-3 Mist, i forhold til Finnmark og Bjørnøya, og i forhold til referanseanalyse letebrønnene Kayak (ca 6 km), Skruis (33 km) og Johan Castberg (22 km)

Skruis

Johan Castberg

Mist 6 km

22 km 33 km 33 km

230 km

193 km

Sørøya Snøhvit

RS Sørvær Hammerfest/Polar Base Bjørnøya

Esvagt Aurora (Goliat) Mist

RS Båtsfjord

(10)

Tabell 2-1 Basisinformasjon for letebrønn 7219/9-3 Mist

Letebrønn 7219/9-3 Mist Posisjon for DFU (geografiske koordinater) 72° 17' 23" N

019° 59' 57" Ø

Vanndyp 324 m

Borerigg Transocean Enabler

Planlagt boreperiode Q3 2019

Sannsynlighet for utblåsning 1,2E-04

Sannsynlighetsfordeling (% overflate/sjøbunn) 10/90

Utblåsningsrate 500 m³/døgn (vektet rate)

Oljetype (tetthet) Skrugard (871 kg/m³)

Maksimal varighet av en utblåsning (tid til boring av avlastningsbrønn)

84 døgn

3 Miljørisikoanalyse

3.1 Metodikk og inngangsparametere

En fullstendig miljørisikoanalyse består av en sammenstilling av sannsynlighet for utslippshendelser og potensiell miljøskade relatert til disse. Oljedriftsmodeller gir innspill til beregning av skadeomfang på utvalgte Verdsatte Økologiske Komponenter (VØK’er) i influensområdet. Metodikk samt begrepsdefinisjoner er fullstendig beskrevet i Norsk olje og gass (NOROG) sin veiledning for miljørettede risikoanalyser [4].

Miljørisiko uttrykkes ved sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder. Skade er definert i form av restitusjonstid og graden av skade er inndelt i fire kategorier: mindre (<1 års restitusjonstid), moderat (1-3 års restitusjonstid), betydelig (3-10 års restitusjonstid) og alvorlig (>10 års restitusjonstid) miljøskade. Miljørisikoen er vist som prosentandel av de operasjonsspesifikke akseptkriteriene i hver av skadekategoriene mindre, moderat, betydelig og alvorlig.

Miljørisikoanalysen for 7219/9-3 Mist er gjennomført som en referansebasert analyse mot letebrønn 7219/9-2 Kayak fra 2016 [1] og 7220/5-3 Skruis fra 2018 [2]. De følgende parametere er gjennomgått:

• Geografisk lokasjon

• Definerte fare- og ulykkeshendelser

• Type operasjon og utslippssannsynlighet

• Utslippsrater og -varigheter

• Oljetype

• Årstid

• Miljøressurser (Verdsatte Økologiske Komponenter)

• Konsekvens for beregnet miljørisiko ved overgang fra OSCAR 7.01 til 10.0.1, inkludert nye ressursdata En detaljert gjennomgang av parameterne er gjort i kapittel 3.1.1 til 3.1.6 og i utblåsningsscenarieanalysen for letebrønnen (App A).

(11)

3.1.1 Geografisk lokasjon

Letebrønn Mist har planlagt borelokasjon 33 km sør for Skruis og 6 km sør for Kayak, se Figur 2-1. Avstand kvalifiserer derfor for å benytte de gjennomførte miljørisikoanalysene for Kayak og Skruis som referanse.

3.1.2 Type operasjon og utslippssannsynlighet

Letebrønn 7219/9-3 Mist er vurdert som en normal letebrønn, der eventuelt hydrokarbonfunn forventes å være olje.

Basert på Lloyd’s register rapporten (2018) [5] er utblåsningssannsynligheten satt til 1,20 × 10^-4.

Brønnen er planlagt boret med Transocean Enabler, som er en halvt nedsenkbar flyterigg som vil bli holdt på plass ved DP. Sannsynligheten for utblåsning fordelt på utslippspunkt er satt til 10 % for overflateutblåsning og 90 % for

sjøbunnsutblåsning.

For referansebrønnene Skruis og Kayak var den totale utblåsningssannsynligheten beregnet til 1,29 x 10^-4.

Utblåsningssannsynligheten er marginalt lavere for Mist i forhold til Skruis og Kayak. Utslippssannsynlighet kvalifiserer derfor til å bruke Skruis og Kayak som referanse.

3.1.3 Utblåsningsrater og varigheter

For Mist er det brukt en vektet rate på 500 m³/d [6], [App A]. Vektet rate er benyttet til dimensjonering av beredskap mot akutt forurensning.

Tabell 3-1 Utblåsningsrater med tilhørende sannsynlighet for letebrønn Mist Utslipps

lokasjon

Fordeling overflate/

sjøbunn

Rate (Sm3/d)

Varigheter (døgn) og sannsynlighetsfordeling (%)

Rate sannsynlighet

2 5 14 35 70 84

Overflate 10 %

30

0,52 0,19 0,14 0,05 0,03 0,08

0,2

430 0,4

800 0,4

Total vektet rate 500

Sjøbunn 90 %

30

0,40 0,19 0,18 0,08 0,04 0,11

0,2

450 0,4

850 0,4

Total vektet rate 500

Utblåsningsrater og varigheter med tilhørende sannsynligheter for Skruis er presentert i Tabell 3-2.

(12)

Tabell 3-2 Utblåsningsrater og –varighet med tilhørende sannsynligheter for letebrønnen Skruis.

Utslippslokasjon Fordeling Overflate/

sjøbunn

Rate (Sm³/d)

Sannsynlighet for rater (%)

Varigheter (døgn) og sannsynlighetsfordeling (%)

2 5 14 35 56

Overflate

10

4800 20 52 19 14 5 10

100 20

500 20

900 40

Vektet rate 1440 Sjøbunn

90

4800 20 40 19 18 8 15

100 20

500 20

900 40

Vektet rate 1440

For referanseanalysen Skruis varierer ratene mellom 100 og 4800 Sm³/d. Vektet rate for referanseanalysen er 1440 Sm³/d. Kayak hadde til sammenlikning rater mellom 200 og 5000 Sm³/d, og en vektet rate på 2290 Sm³/d.

Fordelingen mellom sannsynligheten for overflate og sjøbunnutblåsning er for 10/90 både på Skruis, Kayak og for Mist.

Ratene er betydelig lavere for Mist enn for Skruis og Kayak. Ratene på Mist er ca 65 % lavere enn på Skruis og 80 % lavere enn på Kayak. I forhold til rater er referanseanalysene godt dekkende for miljørisikoen på Mist.

Tid for boring av avlastningsbrønn er basert på operasjonelle og brønnspesifikke forhold og inkluderer tid til avgjørelser, mobilisering av rigg, transitt, oppankring, boring, geomagnetisk styring og dreping av brønnen. Tid til boring av

avlastningsbrønn er basert på vurderinger fra prosjektet. For 7219/9-3 Mist er maksimal utblåsningsvarighet beregnet til 84 døgn. For Skruis ble maksimal utblåsningsvarighet beregnet til 56 døgn, og for Kayak er utblåsningsvarigheten 63 døgn.

Ideelt sett burde tiden det tar å bore en avlastningsbrønn vært kortere på Mist enn på referansebrønnene. Men da Mist i løpet av tiden det tar å bore en avlastningsbrønn (84 døgn), ville ha sluppet ut totalt 42000 m³ olje, som er halvparten av den oljemengden som Skruis ville ha sluppet ut i løpet av 56 dager (81000 m³), og 1/3 av den oljemengden som Kayak ville ha sluppet ut på 63 dager (144000 m³), anses det som relevant å bruke Skruis og Kayak som referansebrønn.

3.1.4 Oljetype

Forventet hydrokarbonfunn for Mist er beregnet til å være olje. Dersom det blir funnet olje, er det forventet å ha like egenskaper som Skrugard [7]. Dette er også oljetypen som ble brukt på Skruis og Kayak.

(13)

Tabell 3-3 Egenskaper for oljen Skrugard

Parameter Skrugard olje

Oljetetthet (kg/m³) 871

Maksimalt vanninnhold (vol %) 80

Voksinnhold (vekt %) 1,9

Asfalten-innhold (harde) (vekt %) 0,05 Viskositet, fersk olje (13 ºC) (cP) 32

3.1.5 Årstid

Miljørisikoanalysen for referansebrønnene Skruis og Kayak er gjennomført som en helårlig analyse og vil dermed være dekkende for letebrønn 7219/9-3 Mist.

3.1.6 Modellverktøy

Oljedriftsmodellen som er anvendt for letebrønnen Skruis og Kayak er SINTEFs OSCAR modell (Oil Spill Contingency And Response) med versjon 7.01 av modellen.

Dagens versjon av OSCAR modellen er 10.0.1. Denne versjonen av OSCAR gir samme influensområde sammenlignet med 7.01, således påvirker ikke dette gyldigheten av å bruke Skruis og Kayak som referansebrønn.

Oppløsningen i strøm- og vinddata er tilsvarende det som benyttes i dag.

3.1.7 Beskrivelse av miljøressurser

De miljørettede risikoanalysene er gjennomført for sjøfugl kystnært (med ressursdata fra 2017 på Skruis), sjøfugl i åpent hav (2013), kystsel (2010) og strand. I analysen inngår også semikvantitative og/eller kvalitative vurderinger for fiskeegg- og larver, samt marine pattedyr.

3.1.8 Akseptkriterier for miljørisiko

I analysen av miljørisiko knyttet til boringen av letebrønnene Skruis og Kayak er Equinors akseptkriterier for

operasjonsspesifikk miljørisiko benyttet (Tabell 3-4). Equinors akseptkriterier for miljørisiko har ikke endret seg siden 2012, og er derfor også gjeldende for Mist.

Equinors akseptkriterier er fastsatt på bakgrunn av hovedprinsippet om at:

«Restitusjonstiden etter en miljøskade for den mest sårbare bestanden skal være ubetydelig i forhold til forventet tid mellom slike miljøskader».

(14)

Tabell 3-4 Equinors akseptkriterier for operasjonsspesifikk miljørisiko Miljøskade Akseptkriterier for operasjonsspesifikk

miljørisiko:

Mindre < 1 × 10^-3

Moderat < 2,5 × 10^-4

Betydelig < 1 × 10^-4

Alvorlig < 2,5 × 10^-5

3.2 Oppsummering av miljørisikoanalysen

Ved sammenligning av inputparametere til miljørisikoanalysene er det vurdert som relevant å bruke Skruis og Kayak som referansebrønner for Mist. Resultatene fra referanseanalysene presentert under vil da være konservative for letebrønn Mist. Siden Skruis hadde rater mest lik ratene på Mist, er resultatene fra Skruis-analysen [2] presentert i de følgende delkapitlene. For resultater fra Kayak vises det til miljørisikoanalysen for denne [1].

3.2.1 Influensområde

I miljørisikoanalysen for letebrønn Skruis ble det modellert overflate- og sjøbunnsutblåsning og generert oljedriftsstatistikk for fire sesonger: vår (mars-mai), sommer (juni-august), høst (september-november) og vinter (desember-februar).

Influensområdene (≥ 5 % sannsynlighet for treff av over 1 tonn olje i 10 x 10 km ruter), gitt utblåsning fra letebrønn Skruis, er presentert i Figur 3-1.

(15)

Figur 3-1 Sannsynligheten for treff av over 1 tonn olje i 10 x 10 km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra

letebrønn Skruis for hver sesong. Det er små forskjeller mellom overflate og sjøbunnsutblåsning.

Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor året.

(16)

3.2.2 Strandet mengde olje/emulsjon

PostSense for Kayak rapporterer ikke resultater på landpåslag. Strandingsresultatene fra den miljørettede risikoanalysen for Kayak (2016) refereres under og vurderes som konservative for både Skruis og Mist. Sannsynlige oljemengder i strandruter er vist i Figur 3-2.

Figur 3-2 Sannsynlige oljemengder i strandruter beregnet fra simuleringer av overflateutslipp fra Kayak (simuleringer fra alle måneder). Det er ingen forskjell mellom overflate- og sjøbunnsutblåsning.

Resultatene fra oljedriftssimuleringene viser at 95-persentil av korteste drivtid inn til kyst- og strandsone er 19 døgn. 95- persentilen av størst strandet emulsjonsmengde er maksimalt 811 tonn om sommeren, men i planlagt boreperiode (høst) er maksimal strandingsmengde 315 tonn.

(17)

Tabell 3-5 Minste drivtid og største strandingsmengder (95-percentil) inn til land basert på oljedriftssimuleringer utført for letebrønn Kayak.

Periode Korteste drivtid (døgn)

Maksimal strandet mengde (tonn)

Vinter 22 204

Vår 23 625

Sommer 21 811

Høst 19 315

Tabell 3-6 Emulsjonsmengder og drivtider til prioriterte områder. NOFOs eksempelområder er markert med stjerne i tabellen.

Prioritert område

Størst strandet mengde emulsjon (tonn, 95-persentil)

Minste drivtid (døgn, 95-

persentil)

*Sørøya nordvest 25 21

*Ingøya 26 24

Hjelmsøya 9 29

*Gjesværstappan 18 38

Bjørnøya <2 70

Det forekommer ikke stranding i prioriterte områder innen 20 døgn. Bjørnøya inngår i beregning av drivtid til land, men har lav treffsannsynlighet og lang drivtid (70 døgn)

3.2.3 Vannsøylekonsentrasjoner

Kun i 2 modellruter overstiger den forventede THC-konsentrasjonen effektgrensen på fisk på 50 ppb (grenseverdien på 50 ppb er konservativt benyttet i analysene på Kayak og Skruis). Dette er relevant for vurdering av miljørisikoen for fisk (Kap 3.3.5).

3.3 Miljørisiko

Miljørisiko uttrykkes ved sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder. Skade er definert i form av restitusjonstid og graden av skade er inndelt i fire kategorier; mindre (<1 års restitusjonstid), moderat (1-3 års restitusjonstid), betydelig (3-10 års restitusjonstid) og alvorlig (>10 års restitusjonstid) miljøskade. Miljørisikoen for utvalgte VØK’er er presentert under som prosentandel av de operasjonsspesifikke akseptkriteriene i hver av skadekategoriene mindre, moderat, betydelig og alvorlig miljøskade.

3.3.1 Miljørisiko for sjøfugl i åpent hav

Miljørisikoen på Skruis, i hver av de fire skadekategoriene for sjøfugl i åpent hav, er presentert i Figur 3-3. Det maksimale utslaget i miljørisiko er beregnet for vintersesongen, for lomvi i skadekategorien «Moderat» (1-3 års

restitusjonstid), med 16 % av akseptkriteriet. Disse resultatene vurderes som konservative, og dekkende for Mist.

(18)

Figur 3-3 Miljørisiko forbundet med utblåsning fra letebrønn Skruis, presentert for sjøfugl åpent hav, og vist som andel av akseptkriteriet i de fire skadekategoriene og for samtlige sesonger.

3.3.2 Miljørisiko for sjøfugl kystnært

Miljørisikoen på Skruis, i hver av de fire skadekategoriene for sjøfugl kystnært, er presentert i Figur 3-4. Det maksimale utslaget i miljørisiko er beregnet for sommersesongen, for lunde i skadekategorien «Alvorlig» (>10 års restitusjonstid), med inntil 28,8 % av akseptkriteriet. Disse resultatene vurderes som konservative, og dekkende for Mist.

Figur 3-4 Miljørisiko forbundet med utblåsning fra letebrønn Skruis, presentert for sjøfugl kystnært, og vist som andel av akseptkriteriet i de fire skadekategoriene og for samtlige sesonger.

(19)

Den norske ansvarsarten stellerand befinner seg innenfor influensområdet til Skruis, og derfor også Mist i vinter- og vårsesongen. Maksimalt utslag i miljørisiko for arten finner vi i vårsesongen (mars-mai), med inntil 11,5 % av Equinors akseptkriterie i skadekategorien «Alvorlig».

I den miljørettede risikoanalysen for Kayak (2016) inngår en kvantitativ risikovurdering med utgangspunkt i datasett for lomvi, som har fremkommet basert på informasjon fra lysloggere. Datasettene dekker høst- og vintersesongen. Det er beregnet høyest miljørisiko for populasjonen på Hjelmsøya, i begge sesonger, med;

• inntil 17,5 % av Equinors akseptkriterie i skadekategorien «moderat» i høstsesongen (august-oktober)

• inntil 8,7 % av Equinors akseptkriterie i skadekategorien «moderat» i vintersesongen (november-januar) Disse resultatene vurderes som konservative og dekkende for Mist.

3.3.3 Miljørisiko for marine pattedyr

Det er på Skruis gjennomført en kvantitativ miljørisikoanalyse etter MIRA-metoden for både steinkobbe og havert kystnært på fastlandet. På årsbasis er utslagene i gjennomsnitt mindre enn 1 % av akseptkriteriet.

Enkelte hvalarter, slik som finnhval, knølhval og vågehval, vil kunne komme i kontakt med olje ved et større utilsiktet utslipp ifm. boringen av Mist, men konfliktpotensialet betegnes som lavt. Det forventes ikke bestandseffekter på hval og andre sjøpattedyr som følge av en utblåsning i området, da bestandene er spredt over svært store områder.

3.3.4 Miljørisiko for strandressurser

Det er gjennomført en kvantitativ miljørisikoanalyse etter MIRA-metoden for strandressurser, basert på helårlig statistikk.

Det var minimale utslag i miljørisiko (<<1 % av Equinors akseptkriterier) for strand i analysen.

3.3.5 Miljørisiko for fisk

Kun i 2 modellruter overstiger den forventede THC-konsentrasjonen effektgrensen på 50 ppb (konservativ grenseverdi brukt i analysene på Kayak og Skruis). Disse modellrutene overlapper med gyteområdet for kveite, men overlappet utgjør

<1 % av kveitens totale gyteområde. Miljørisikoen betegnes derfor som svært lav for fisk.

3.3.6 Potensiell overlapp med iskanten, Polarfronten og Bjørnøya naturreservat

Området definert som iskant (området med 10-30 % isdekke) overlapper ikke med området som har mer enn 1 tonn sannsynlig oljemengde beregnet fra alle simuleringer med startdato i mars tom. mai (totalstatistikken fra

overflatesimuleringer). Iskanten kan berøres av enkeltsimuleringer, spesielt i scenarier med lengre varigheter. Disse hendelsene har meget lav sannsynlighet for å inntreffe.

Som for iskanten kan også Polarfronten SVO og Bjørnøya naturreservat berøres av enkeltsimuleringer, spesielt i scenarier med lengre varigheter. Den korteste avstanden fra Mist til Polarfronten SVO og naturreservatet rundt Bjørnøya er hhv. 131 og 145 km.

(20)

3.4 Konklusjon - Miljørisiko

Miljøsårbare ressurser er analysert med hensyn til akutt forurensning i miljørisikoanalysene for Kayak og Skruis. I tillegg til de prioriterte områdene nevnt i kapittel 3.2.2, er ytterligere miljøsårbare ressurser trukket frem, da de vil kunne gi føringer for oljevernberedskapen, særlig vurdering av potensiell nytte ved bruk av kjemisk dispergering.

Det er alkefuglene som gir størst utslag i miljørisiko. Disse pelagiske dykkerne er blant de mest sårbare ved ett oljeutslipp, og er tilstede i influensområdet hele året. Utslagene for sjøfugl i åpent hav er høyere enn utslagene for kystnære sjøfugl vinterstid, og motsatt i hekkesesongen da det er mange kolonier langs Finnmarkskysten og på Bjørnøya. I miljørisikoanalysen for Skruis var det lunde kystnært som gav høyest utslag i miljørisiko, med 29 % av akseptkriteriet i skadekategori Alvorlig i sommersesongen. I planlagt boreperiode (september-oktober) er miljørisikoen betydelig lavere. Miljørisikoen for sjøfugl i åpent hav er i planlagt boreperiode i underkant av 20 %.

Utslagene i miljørisiko vurderes som lave for alle analyserte arter av marine pattedyr. Kun et fåtall fiskeslag har

gyteområder som overlapper med det berørte området ved et større uhellsutslipp fra Mist. Gyteperioden i Barentshavet er første og andre kvartal. Potensialet for skader på bestandsnivå for fisk vurderes som meget begrenset. Miljørisiko for strandhabitater er svært lav. Iskanten, polarfronten og Bjørnøya naturreservat berøres i enkeltsimuleringer i

miljørisikoanalysen, spesielt i scenarier med lengre varighet, men disse har meget lav sannsynlighet for å inntreffe.

I forbindelse med boring av letebrønn 7219/9-3 Mist er det beregnet betydelig lavere utblåsningsrater sammenlignet med Skruis og Kayak. Med ellers sammenlignbare forhold vil dette medføre lavere miljørisiko, og det konkluderes dermed med at miljørisikoen forbundet med boringen av letebrønn 7219/9-3 Mist er innenfor Equinor sine akseptkriterier.

Figur 3-5 Oppsummering av høyest miljørisiko per VØK forbundet med utblåsning fra letebrønn Skruis, presentert som prosentandel av Equinors akseptkriterier i de fire skadekategoriene.

(21)

Figur 3-6 Miljørisiko på Skruis i skadekategorier for ressursen som ga høyest utslag i miljørisiko i hver måned i åpent hav.

Figur 3-7 Miljørisiko på Skruis i skadekategorier for ressursen som ga høyest utslag i miljørisiko i hver måned kystnært.

(22)

4 Beredskapsanalyse

Beredskap som et konsekvensreduserende tiltak vil være et viktig bidrag til risikoreduksjon. Effektiv oljevernberedskap vil redusere oljemengdene på sjøen, og videre føre til reduksjon av influensområdet for et mulig oljeutslipp.

Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning basert på dimensjonerende utslippsrater fra aktiviteten.

4.1 Ytelseskrav

Equinors ytelseskrav for de ulike barrierene er beskrevet under [8].

Barriere 1: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe beregnet emulsjonsmengde på sjø. Første system innen best oppnåelig responstid. Full kapasitet snarest mulig og senest innen 95-persentilen av korteste drivtid til land, basert på beregnet kapasitetsbehov. Equinor setter, som et minimum, krav til tilstrekkelig kapasitet for å bekjempe et oljeutslipp på minimum 500 m³ med ressurser som skal være klar for operasjon innen 5 timer etter at utslippet er oppdaget.

Barriere 2: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe den mengden emulsjon som passerer barriere 1 på grunn av operative begrensninger. Første system skal mobiliseres fortløpende etter at systemene i barriere 1 er mobilisert og med full kapasitet innen 95-persentilen av korteste drivtid til land.

Barriere 3 og 4: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon innen influensområdet. Systemene skal være mobilisert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land. I de tilfeller hvor influensområdet strekker seg over store deler av kysten eller det av andre årsaker er hensiktsmessig å beregne responstid til spesifikke områder, vil det være mulig å differensiere responstiden i henhold til NOFOs eksempelområder (også kalt prioriterte områder).

Barriere 5: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon inn til et prioritert område. Personell og utstyr til strandsanering skal være klar til operasjon innen 95-persentilen av korteste drivtid inn til prioritert område for de berørte områder med kortere drivtid enn 20 døgn.

En plan for grovrensing av forurenset strand skal utarbeides senest innen 7 døgn fra registrert påslag av oljeemulsjon.

Grovrensing av de påslagsområder som prioriteres av operasjonsledelsen i samråd med aksjonsledelsen skal være gjennomført innen 100 døgn fra plan for grovrensing foreligger, forutsatt at dette kan gjennomføres på en

sikkerhetsmessig forsvarlig måte.

4.2 Metodikk

Equinors krav til beredskap mot akutt forurensning er satt ut fra Equinors forutsetninger og metode for

beredskapsdimensjonering i alle barrierer [8], som også er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i NOROG veiledning [9] og NOFO [10].

Utstyr som kan benyttes til bekjempelse av olje/emulsjon i barriere 1-4:

• Havgående NOFO-system

• Havgående Kystvaktsystem

(23)

• Havgående en-båtsystem

• System Kyst A – IKV

• System Kyst B – KYV

• System Fjord A – NOFO/Operatør

• System Fjord B – IUA/KYV

• Dispergeringssystem (NOFO og OSRL)

4.2.1 Dimensjonering av barriere 1 og 2 – nær kilden og på åpent hav

Beredskapsanalysen for barriere 1 og 2, nær kilden og på åpent hav, er basert på vektet utblåsningsrate og forventet oljetype. Beregninger er gjort for vintersesong og sommersesong.

For dimensjonering av barriere 1 benyttes egenskaper (fordamping, naturlig nedblanding, vannopptak og viskositet av emulsjon) for 2 timer gammel olje. Det grunnleggende prinsippet er at kapasiteten i de ulike barrierene skal være tilstrekkelig til å kunne håndtere emulsjonsmengden ved de gitte betingelsene.

For dimensjonering av barriere 2 er det utført beregninger av det antall systemer som kreves for å kunne bekjempe emulsjonsmengden som har passert barriere 1 pga redusert systemeffektivitet. Systemeffektiviteten er avhengig av bølgehøyde og lysforhold, og varierer mellom de ulike områdene (Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet) på norsk sokkel. I beregningen av systembehov for barriere 2 benyttes oljeegenskaper for 12 timer gammel olje.

Kravene til responstid er satt til best oppnåelig responstid for NOFO-fartøyer til feltet, og er basert på avstand til

oljevernressurser, gangfart for OR-fartøy, slepebåtkapasitet og gangfart for disse, mobilisering av oljevernutstyr om bord på OR-fartøy, og tilgang til personell på basene. I tillegg kommer en vurdering opp mot krav om etablering av barriere 1 og 2 senest innen korteste drivtid til land (95-persentil).

4.2.2 Dimensjonering av barriere 3 og 4 – kyst og strandsone

For barriere 3 og 4, bekjempelse av olje i kyst- og strandsone, er kravene til beredskap satt ut fra størst behov ved å bruke to alternative tilnærminger:

• 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon. Beredskapen i barriere 4 skal ha kapasitet til å bekjempe emulsjonen som passerer barriere 3. Beredskapsbehovet i barriere 3 og 4 er beregnet basert på resultater fra oljedriftssimuleringer gjennomført for aktiviteten.

• Prioriterte områder som er berørt av stranding med drivtid kortere enn 20 døgn (ifølge oljedriftssimuleringer) skal kunne ha tilgang til grunnberedskap. Grunnberedskap er definert som 1 Kystsystem (type A eller B) og 1

Fjordsystem (type A eller B). Beredskapsressursene skal brukes der det er mest hensiktsmessig og er ikke begrenset til de prioriterte områdene.

Denne tilnærmingen medfører at Equinor dimensjonerer både for volumer og utstrekning av strandet emulsjon, og legger til grunn det største behovet, når krav til beredskap i barriere 3 og 4 settes.

Equinor stiller krav til at beredskapen i barriere 3 og 4 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til et prioritert området. Dersom drivtiden til et prioritert område er lenger enn 20 døgn settes det ikke spesifikke krav til beredskap i barriere 3 og 4.

(24)

4.2.3 Dimensjonering av barriere 5 – strandrensing

For barriere 5, bekjempelse av strandet olje, er det beregnet behov for antall strandrenselag med tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av størst strandet mengde emulsjon innenfor de berørte prioriterte områdene med kortere drivtid enn 20 døgn.

Equinor stiller krav til at beredskapen i barriere 5 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land til hvert prioritert område.

Når minste drivtid er lengre enn 20 døgn stilles det ikke spesifikke krav til beredskap i barriere 5.

4.2.4 Avfallshåndtering

Avfallshåndtering er en viktig del av en oljevernaksjon, og vil være mest krevende ved mekanisk oppsamling (i alle barrierer) sammenlignet med kjemisk dispergering. Avfallshåndtering ved en oljevernaksjon omtales i en egen avfallshåndteringsplan for Equinors operasjoner på norsk sokkel (WR1152). Planen beskriver rammer for hvordan avfallshåndtering skal håndteres i henhold til norsk regelverk samt hvordan avfallshåndtering kan integreres som del av en oljevernaksjon. Planen beskriver også kapasiteter og oppgaver relatert til håndtering av avfall som følge av et akutt oljeutslipp. Planen gjelder alle faser av en oljevernaksjon, og avfallshåndtering omtales dermed ikke videre i dette dokumentet.

4.3 Analysegrunnlag

4.3.1 Utslippsscenarier

Tabell 4-1 gir en oversikt over utslippsscenarier som er lagt til grunn for beredskapsanalysen for letebrønnen.

Tabell 4-1 Utslippsscenarier for letebrønn 7219/9-3 Mist

Type utslipp Kilde Referanse – bakgrunn for

rate/volum

Oljetype Utblåsning – 500

m³/døgn

Langvarig utblåsning fra reservoar (Maks varighet 84 døgn)

Dimensjonerende

utblåsningsrate (vektet) for 7219/9-3 Mist

Skrugard

Mindre utslipp - 100 m³ punktutslipp

Eksempelvis lekkasje fra brønn

Volum bestemt ut fra faglig vurdering

Skrugard Mindre punktutslipp av

lette produkter

Lekkasje fra dieseltank, hydraulikksystem

- Kondensat eller

andre

petroleumsprodukter som danner tynn oljefilm

(25)

4.3.2 Oljens egenskaper

Skrugard olje er valgt som representativ for forventet oljetype ved letebrønn 7219/9-3 Mist. Det er gjennomført en forvitringsstudie av Skrugard olje av SINTEF i 2012 [7]. Forvitringsegenskaper for Skrugard-oljen ved ulike vind og temperaturer er angitt i Tabell 4-2.

Tabell 4-2 Detaljert forvitringsegenskaper til Skrugard olje ved 2 og 12 timer, sommer og vinter

Time Parameter Vinter

5 ºC - 10 m/s

Sommer 10 ºC - 5 m/s

2 timer

Fordampning (%) 6 5

Nedblanding (%) 3 0

Olje på overflate (%) 90 94

Vanninnhold (%) 52 21

Viskositet av emulsjon (cP) 439 84

12 timer

Fordampning (%) 13 11

Nedblanding (%) 17 1

Olje på overflate (%) 68 87

Vanninnhold (%) 79 68

Viskositet av emulsjon (cP) 4580 1270

4.3.3 Oljens egenskaper ved mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering

Skrugard oljen er godt egnet til vanlig overløp opptaker. Det forventes ikke å være behov for tungoljeskimmere, da viskositeten er forventet å være lavere enn 20 000 cP etter 5 døgn.

Emulsjonen til Skrugardoljen vil ha potensiale for bruk av kjemisk dispergering. Ved høyere vindhastigheter og utover i forvitringsforløpet, reduseres dispergerbarheten. Dispergerbarheten til olje/ oljeemulsjon skal alltid testes/verifiseres in- situ ved hjelp av SINTEF prøvetakingskoffert ved et utslipp for å vurdere om dispergering kan være et aktuelt

beredskapstiltak.

Det er ikke fare for eksplosjonsfare på havoverflaten, og det er lav sannsynlighet for eksplosjonsfare ved tanking.

Tabell 4-3 oppsummerer potensialet for mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering av Skrugardolje ved definerte vinter- og sommerforhold, basert på kun viskositeter.

(26)

Tabell 4-3. Potensiale for mekanisk oppsamling, kjemisk dispergering og eksplosjonsfare for Skrugardolje [10].

4.4 Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer

Ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning, målt i bekjempet mengde oljeemulsjon pr. døgn, er en funksjon av følgende forhold:

- Andel av tiden enheten kan operere (mørke/redusert sikt og bølgeforhold)

- Effektiviteten innen operasjonsvinduet (relatert til ulike bølgeforhold, eller antatt konstant) - Opptaks-/bekjempelseskapasitet under operasjon

- Lagringskapasitet for oppsamlet olje (kun relevant for opptakssystemer)

- Frekvens og varighet av driftsstans (overføring av oppsamlet olje, plunder og heft)

- Andel av tiden hvor tilgangen/tilflyt av olje til lense er mindre enn oljeopptakerens kapasitet (for mekanisk bekjempelse) eller hvor emulsjonen har en fordeling som gjør at dispergeringsmiddel ikke kan påføres med optimal effektivitet.

Funksjonene er brukt i Equinor sin beregningskalkulator for beredskapsbehov i alle barrierer.

Kapasiteten til havgående opptakssystem i NOFO-klasse som brukes i beregningene er 2400 m³/døgn (for oljer med viskositet under 15000 cP). Kapasiteten til havgående dispergeringssystem i NOFO-klasse er satt til 1950 m³/døgn.

Faktorene som er områdespesifikke for 7219/9-3 Mist er omtalt i de følgende delkapitlene. For flere detaljer henvises det til Equinors metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer.

(27)

4.4.1 Operasjonslys ved letebrønn Mist

Andel operasjonslys inngår i beregning av ytelsen og effektiviteten til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning. Equinor har valgt å beregne operasjonslys for 5 regioner, se Error! Reference source not found.. For letebrønn Mist (region 5) er operasjonslys oppsummert i Tabell 4-4.

Figur 4-1 Regioner brukt i beregning av operasjonslys

Tabell 4-4 Andel operasjonslys i region 5, hvor letebrønn Mist er lokalisert

4.4.2 Bølgeforhold nær lokasjon til letebrønn Mist

Bølgeforhold på åpent hav inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 1 og 2. Equinor har bølgedata for 27 stasjoner, som vist i Error! Reference source not found..

Stasjon 25 er antatt å best representere bølgeforholdene for NOFO system og stasjon 23 for kystvaktsystem ved

letebrønn Mist. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for NOFO- og Kystvaktsystem (som kan brukes i både barriere 1 og 2) er oppsummert i Tabell 4-5. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 4-6.

Vinter Vår Sommer Høst År

Operasjonslys 23 % 79 % 100 % 48 % 63 %

(28)

Figur 4-2 Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold for åpent hav

Tabell 4-5 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet, gitt bølgeforhold ved lokasjon Mist (Stasjon 25 for NOFO system og stasjon 23 for Kystvakt system).

Vinter Vår Sommer Høst År

NOFO-system 51 % 66 % 77 % 62 % 64 %

Kystvakt-system 37 % 55 % 69 % 50 % 47 %

Tabell 4-6 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon, gitt bølgeforhold ved lokasjon Mist.

Vinter Vår Sommer Høst

NOFO-system (Hs < 4 m) 76 % 91 % 99 % 88 %

NOFO-dispergering (Hs < 4 m) 76 % 91 % 99 % 88 %

Kystvakt-system (Hs < 3 m) 55 % 79 % 96 % 74 %

4.4.3 Bølger i kystsonen (generisk for Norges kystlinje)

Bølgeforhold i kystsonen inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 3 og 4. Equinor har bølgedata for 5 stasjoner, som vist i Figur 4-3. Stasjon 4 og 3 er antatt mest konservative mtp å representere bølgeforholdene for henholdsvis kyst- og fjordsystem. Antatt gjennomsnittlig

opptakseffektivitet for kyst- og fjordsystem er oppsummert i Tabell 4-7. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 4-8.

(29)

Figur 4-3 Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold i kystsonen. Stasjonene er valgt ut som representative for norskekysten

Tabell 4-7 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet gitt bølgeforhold ved stasjon 4 (kystsystem) og 3 (fjordsystem)

Kyst-system 39 % 55 % 65 % 47 %

Fjord-system 66 % 66 % 72 % 68 %

Tabell 4-8 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon for kyst- og fjordsystem, gitt bølgeforhold ved stasjon 4 og 3

Kyst-system (Hs < 1,5 m) 56 % 78 % 93 % 68 % Fjord-system (Hs < 1 m) 91 % 92 % 99 % 94 %

4.5 Oljevernressurser- utstyrsplassering og forutsetninger

Figur 4-4 viser plasseringen av NOFO utstyr per mars 2019 [10]. Avstanden fra aktuelle oljevernressurser til borelokasjon brukt som grunnlag for beredskapsanalysen er vist i Tabell 4-9. Tabell 4-10 presenterer ytterligere forutsetninger som gangfart, avgivelsestid for beredskapsfartøy og slepefartøy samt tid for mobilisering av utstyr fra baser. Et NOFO system inkluderer oljelenser, skimmer, tankvolum for oppsamlet emulsjon og overvåkningsutstyr. De fleste fartøyene har også utstyr for oppsamling av høyviskøse oljer og dispergeringssystem.

Totalt disponerer NOFO om lag 765 Sm³ dispergeringsmiddel fordelt på baser og fartøy. Dispergeringsmiddelet er av type Dasic Slickgone NS, som tilfredsstiller norske myndigheters krav til toksikologiske tester.

(30)

Figur 4-4 NOFOs utstyrsoversikt per mars 2019.

Tabell 4-9 Avstander fra oljevernressurser til letebrønn Mist benyttet i analysen.

Oljevernressurser Avstander fra Mist (nm)

Beredskapsfartøy på borelokasjon 0

Esvagt Aurora (Goliat) 68

Stril Barents (Polar Base – Avløserfartøy Nord) 132

Hammerfest NOFO-base 132

Sandnessjøen NOFO-base 435

Havila Troll (Norne/Aasta Hansteen) 442

Stril Poseidon 512

Kristiansund NOFO-base 622

Ocean Alden 760

Redningsskøyte Sørvær 108

Redningsskøyte Båtsfjord 221

(31)

Tabell 4-10 Forutsetninger benyttet i analysen for beregning av barriere 1 og 2 [9]

Gangfart, OR-fartøy 14 knop (17 knop for Equinors egne fartøy) Mobilisering, klargjøring, lasting og lossing på

base – system 1 fra NOFO-base

10 timer Mobilisering av system 2 fra NOFO-base 30 timer Mobilisering av system 3 fra NOFO-base 48 timer

Avgivelsestid for beredskapsfartøyer Ekofisk/sørfeltene: 6 timer Ula/Gyda/Tamber: 6 timer Sleipner/Volve: 6 time Balder: 6 timer Oseberg: 6 timer Troll: 6 timer Tampen: 6 timer Haltenbanken: 6 timer Goliat: 4 timer Gjøa: 4 timer

Avløserfartøy: 6 timer

Responstid for slepefartøy Slepefartøy fra NOFO-pool: 36 timer Tid til å sette lenser på sjøen / klargjøre

dispergering ombord

1 time

NOFOs utstyr for barriere 3 til 5 er lokalisert på basene Stavanger, Mongstad, Kristiansund, Sandnessjøen og Hammerfest. På hver base er det tilknyttet ressurser og fartøy som inkluderer oppsamlings- opptaks-, kommando- og støttefartøy. Disse har en mobiliseringstid på mellom 48 timer og 120 timer. Gangfarten til de ulike fartøyene er mellom 7 og 20 knop.

NOFO har tilleggsutstyr på depot langs kysten og avtaler med over 60 fiskefartøy for å drive kystnær oljevernberedskap.

NOFO har avtaler med kommunale og private etater og organisasjoner for å sikre tilstrekkelig personellressurser til den første fasen av en operasjon i barriere 3 til 5. Disse inkluderer IUA, NOFOs Innsatsgruppe Strand Akutt (IGSA) og Spesialteam, WWF, Norlense og Kystverket depotstyrker. Kjemisk dispergering vil som regel ha høyest effekt nær kilden, men hvis aktuelt vil NOFO også kunne gjennomføre dispergeringsoperasjoner kystnært.

(32)

Figur 4-5 Oljevernfartøy for kystnære operasjoner som NOFO har avtaler med.

Equinor har flere avtaler med OSRL: Service Level Agreement (SLA), Global Dispersant Stockpile (GDS) og Subsea Well Intervention Services (SWIS). SLA går ut på at Equinor kan mobilisere halvparten av OSRLs tilgjengelige utstyr og personell til enhver tid. Dette inkluderer blant annet dispergeringsmidler, flybåren dispergeringspåføringssystemer, modellering av oljedrift, satellittovervåking og rådgivning forbundet med håndtering av oljeskadet vilt. GDS er en tilleggsavtale som sikrer tilgang til ytterligere dispergeringsmidler. Dispergeringsmidlene i GDS er lokalisert i England, Singapore, Frankrike, Sør-Afrika og Florida, som vist i Figur 4-6 og er pakket klar for videre frakt ved både luft-, sjø- eller veitransport. Dispergeringsmidlene som inngår i avtalen er Dasic Slickgone NS, Finasol OSR 52, og Corexit EC9500A.

Dasic Slickgone NS og Finasol OSR 52 tilfredsstiller norske myndigheters krav til toksikologiske tester. 4000 m³ dispergeringsmidler er derfor tilgjengelig for bruk i norske farvann. SWIS gir tilgang til utstyr for subsea

brønnintervensjon, som inkluderer capping og subsea kjemisk dispergering.

OSRL har to Boeing 727 lokalisert på Doncaster Sheffield Airport i UK. Begge har dispergeringsutstyr og en kapasitet for transport og operasjoner av 15 m³ dispergeringsmidler per flyvning. Det kan regnes med maksimalt 3 flygninger pr dag.

(33)

Figur 4-6 Lokasjon til dispergeringsmidler i GDS og utstyr fra SWIS som er tilgjengelig for Equinor.

Capping stack i Norge og Brasil er klargjort for subsea kjemisk dispergering

4.6 Resultat

4.6.1 Beregning av beredskapsbehov og responstider for barriere 1 og 2

For letebrønn Mist er behov for antall mekaniske oppsamlingssystemer beregnet for mindre utslipp (Tabell 4-11) og dimensjonerende hendelse, en utblåsning med vektet rate på 500 m³/d (Tabell 4-12). Systembehovet er beregnet med hjelp av Equinors beredskapskalkulator og basert på oljens forvitringsegenskaper og bransjestandard for ytelse og effektivitet av oljevernutstyr [4]. Beregninger av systembehov er utført for definerte sommer- og vinterforhold.

Responstidskrav for barriere 1 og 2 er satt som best oppnåelige responstid gitt antatt utstyrslokalisering på boretidspunktet og standardiserte frigivelsestider og hastigheter. Responstider er verifisert av NOFO.

Tabell 4-11 Beregnet systembehov ved et mindre utslipp – punktutslipp 100 m³ Vinter

5 °C - 10 m/s vind

Sommer 15 °C - 5 m/s vind

Utslipp (Sm³) 100 100

Fordampning % (etter 2 timer på sjø) 6 5

Nedblanding % (etter 2 timer på sjø) 3 0

Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm³) 91 95

Vannopptak % (etter 2 timer på sjø) 52 21

Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm³) 190 120

Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cP) 439 84

Behov for havgående system 1 1

(34)

Tabell 4-12 Beregnet systembehov ved dimensjonerende hendelse i barriere 1 og 2 – langvarig utblåsning 500 m³/d

Parameter

Vinter 5 °C - 10 m/s

Sommer 10 °C - 5 m/s

Utstrømningsrate (Sm³/d) 500 500

Tetthet (Kg/Sm³) 871 871

Fordampning etter 2 timer på sjø (%) 6 5

Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) 3 0

Oljemengde tilgjengelig for emulsjonsdannelse (Sm³/d) 455 475

Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) 52 21

Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 1 (Sm³/d) 948 601

Økt systembehov grunnet høy cP (HiVisc: >20000 cP)? Nei Nei

Beregnet behov for NOFO-systemer i barriere 1 1 1

Emulsjonsmengde inn til barriere 2 (Sm³/d) 594 137

Oljemengde inn til barriere 2 (Sm³/d) 285 108

Fordampning etter 12 timer på sjø (%) 13 11

Nedblanding etter 12 timer på sjø (%) 17 1

Oljemengde tilgjengelig for emulsjonsdannelse (Sm³/d) 225 101

Vannopptak etter 12 timer på sjø (%) 79 68

Økt systembehov grunnet høy cP (HiVisc: >20000 cP)? Nei Nei

Beregnet behov for havgående systemer i barriere 2 1 1

Behov for havgående systemer i barriere 1 og 2 2 2

Basert på dimensjonerende scenario for Mist er det beregnet et behov for 2 NOFO-systemer i barriere 1 og 2 for å håndtere dimensjonerende hendelse med mekanisk oppsamling. Dimensjonering av oljevernberedskapsressurser settes etter sesongen med høyest behov.

Krav til første NOFO system er satt til 5 timer etter at oljeutslipp er oppdaget. Krav til fullt utbygd barriere 1 og 2 er satt til 11 timer.

Ytterligere systemer vil kunne bli mobilisert gjennom NOFO ved behov. Nærmere detaljer om fartøy og systemer vil bli beskrevet i beredskapsplanen. Best oppnåelig ressursdisponering er basert på utstyr og kapasitet til de navngitte fartøyene. Fartøyene kan endres men tilsvarende utstyr og kapasiteter må være tilgjengelig innen samme responstid for at analysen skal være gjeldende.

(35)

Tabell 4-13 Forslag til fartøy og responstider for beredskap for letebrønn Mist. Fartøy kan endres, men korteste og lengste responstid forblir den samme.

Oljevernressurser (responstid*)

Slepefartøy (responstid)

Total responstid (mekanisk oppsamling)

Dispergeringsmidler (tilgjengelig om bord eller på base)

Total responstid (kjemisk dispergering

på fartøy) Beregnet beredskapsbehov

Fartøy på lokasjon **DC (5t),

RS Sørvær (8t) Alternativt slepebåt

på lokasjon

5 - -

Esvagt Aurora (11 timer) **DC (11t), RS Båtsfjord (14t)

11 54 m³ 11

Utvalg av systemer som vil kunne mobiliseres innen korteste drivtid til land

Stril Barents (16 timer) NOFO pool (36t) 36 - -

Hammerfest Base (20 timer) NOFO pool (36t) 36 49 m³ 20

Havila Troll (33 timer) NOFO pool (36t) 36 46 m³ 33

Stril Poseidon (37 timer) NOFO pool (36t) 37 26 m³ 37

*inklusiv tid for utsetting av lense eller klargjøre for kjemisk dispergering

** Bruk av Daughter craft (DC) frem til redningsskøyte kommer og avløser DC

4.6.2 Beregning av beredskapsbehov og responstider i barriere 3 og 4

Verktøyet PostSense for Kayak, som ble brukt på Skruis, rapporterer ikke resultater for landpåslag. Ltrandingsresultatene fra den miljørettede risikoanalysen for Kayak (2016) benyttes derfor til beregning av ressursbehov i barriere 3 og 4 for Mist. Resultatene for Kayak vurderes som dekkende for Mist ettersom utblåsningsrater og -varigheter er lavere for Mist enn Kayak. Skrugardolje er referanseolje for begge brønner.

95-persentilen av størst strandet emulsjonsmengde, gitt en sjøbunnsutblåsning, er 625 tonn om vinteren/vår og 811 tonn om sommer/høst. Korteste drivtid til land er 19 døgn om høsten. Det antas at størst strandet mengde strander over en periode på 10 døgn. Ved å ta effekten i barriere 1 og 2 i betraktning gir dette en tilførselsrate inn i barriere 3 på 32 tonn/døgn for vinterhalvåret og 17 tonn/døgn for sommerhalvåret.

(36)

Tabell 4-14 Beregnet ressursbehov for barriere 3 og 4 for dimensjonerende hendelse, langvarig utblåsning ved letebrønn Mist

Parameter

Vinter 5 °C - 10 m/s

Sommer 10 °C - 5 m/s

95-persentil av strandet emulsjonsmengde (tonn) 625 811

Samlet barriereeffektivitet i barriere 1 (%) 36 67

Strandet mengde etter effekt av barriere 1 (tonn) 391 265

Strandet mengde etter effekt av barriere 2 (tonn) 320 162

Antall døgn hvor stranding forekommer (d) 10 10

Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 3 (tonn/d) 32 17

Beregnet behov for kystsystemer i barriere 3 1 1

Antatt behov for fjordsystemer i barriere 4 1 1

Antall prioriterte områder med landpåslag innen 20 døgn - -

Behov for kystsystemer i barriere 3 1 1

Behov for fjordsystemer i barriere 4 1 1

Det settes krav til en kapasitet tilsvarende 1 kystsystem og 1 fjordsystem i barriere 3 og 4 for de planlagte aktivitetene på letebrønn Mist. Responstiden er satt til 19 døgn, som er korteste modellerte drivtid til land. Ytterligere ressurser og utstyr vil kunne mobiliseres etter behov og iht eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og de berørte IUA-ene.

For hvert prioritert område er det behov for strategiplaner og detaljerte kart. Strategiplanene skal inneholde en kortfattet beskrivelse av operativ strategi og miljøstrategi for de prioriterte områdene. Det tematiske kartmaterialet skal foreligge som storformat PDF-dokument (A1 format), tilgjengelig for utskrift ved behov. Følgende kart er utarbeidet for de prioriterte områdene:

• Basiskart

• Verneområder

• Operasjonsdyp og tørrfallsområder

• Strandtyper

• Adkomst og infrastruktur

4.6.3 Beregning av beredskapsbehov og responstider i barriere 5

Det forekommer ikke stranding i prioriterte områder innen 20 døgn i oljedriftsmodelleringen. Det stilles derfor ikke

spesifikke krav til strandrensing. Det vurderes at det innen 20 døgn vil kunne mobiliseres ytterligere ressurser etter behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og berørte IUAer.

(37)

4.6.4 Bruk av kjemisk dispergering

Basert på viskositeten av emulsjonene Skrugardoljen danner har oljen potensiale for kjemisk dispergering (ref. kap 4.2.2 for kjemisk dispergerbarhet til Skrugardoljen). Ved et utslipp skal alltid dispergerbarheten til olje/ oljeemulsjon testes in situ for å vurdere om dispergering kan være et aktuelt beredskapstiltak.

I tillegg til å vurdere effektivitet av dispergering, skal en også alltid vurdere observasjoner eller sannsynlig tilstedeværelse av naturressurser i området samt værforhold før en igangsetter kjemisk dispergering. Vurderingene skal gjøres i henhold til NEBA prinsippet. Kjemisk dispergering vil være særlig aktuelt ved høye forekomster av sjøfugl og/eller for å forhindre landpåslag.

Tabell 4-13 viser noen aktuelle beredskapsfartøyer som har dispergeringsmidler ombord og deres responstid til letebrønn Mist. Dispergeringsmiddelet om bord på NOFO fartøy og på NOFO baser er Dasic Slickgone NS.

Equinor har over de siste årene gjennomført og deltatt i flere større forsknings- og utviklingsprosjekter på bruk av kjemisk dispergering, særlig med fokus på kalde farvann og is. Studiene har omfattet toksisitet, biodegradering og

bioakkumulering av dispergert olje hos relevante arktiske organismer, effektivitet av dispergering i kalde farvann og påføringsteknikker. Dokumentasjonen som er opparbeidet viser at kjemisk dispergering som bekjempningsmetode kan være effektiv og miljømessig gunstig også i nordlige områder, med kaldt vann [14, 15].

Bransjen har gjort effektivitetstester av subsea dispergering med oljer som dekker et bredt spekter av oljetyper på norsk sokkel. Testene er utført i laboratorie- og mesoskala ved turbulente betingelser og med ferske oljer som i et

undervannsutslipp [16, 17]. Tester er videre utført under trykk tilsvarende vanndyp ned til 1750 m [18, 19]. Alle tester viser god dispergerbarhet. Det er videre gjort et betydelig arbeid i å utvikle en testmetode for screening av ulike oljetyper og dispergeringsmidler i laboratorieskala ved betingelser som er typisk for et undervannsutslipp (høy turbulens og fersk olje). Skrugard olje har vært en av oljene som har vært testet med en eller flere ulike dispergeringsmidler [20], og har i testene vist god dispergeringsevne. Metodikken har vært presentert for Miljødirektoratet.

Vanndypet på 324 m og den relativt lave GOR på 60 Sm3/Sm3 tilsier at subsea dispergering kan være effektivt, men gitt relativt lave rater må det gjøres en mer grundig evaluering angående egnetheten og effekt av subsea dispergering.

Dersom det skal igangsettes subsea dispergering, må det søkes om tillatelse fra Miljødirektoratet.

Det vil lages en egen «Blow out Contingency and Relief Well Plan» for letebrønn Mist. Denne inneholder beskrivelse og tekniske prosedyrer for hvordan brønnutblåsning vil kunne stoppes, enten med brønninternt utstyr, capping eller avlastningsboring. Hvis brønnen er egnet for capping vil subsea dispergering være en integrert del av denne operasjonen.

4.6.5 Logistikk ved offshore dispergering

I en utblåsningshendelse bør dispergeringsmidler samles på en operasjonsbase for å muliggjøre effektive kontinuerlige operasjoner. En slik operasjonsbase kan være en flyplass for flyoperasjoner, eller en offshorebase for fartøy- eller subsea dispergering. Dispergeringsmidler fra OSRL kan transporteres med fly, båt eller veitransport. Dispergeringsmidler som er planlagt brukt til fly-dispergering bør lagres direkte på aktuell flyplass. Dispergeringsmidler tiltenkt