Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn
6507/3-13 Snadd Outer Outer
Innhold
1 Sammendrag ... 4
2 Innledning ... 5
2.1 Definisjoner og forkortelser ... 5
2.2 Bakgrunn... 6
2.3 Aktivitetsbeskrivelse... 6
3 Miljørisikoanalyse ... 7
3.1 Metodikk og inngangsparametre... 7
3.2 Oppsummering av miljørisiko... 12
3.3 Konklusjon – Miljørisiko ... 19
4 Beredskapsanalyse ... 19
4.1 Ytelseskrav ... 19
4.2 Metodikk... 20
4.3 Analysegrunnlag ... 21
4.4 Resultat ... 28
4.5 Oljevernberedskap som konsekvensreduserende tiltak ... 31
4.6 Konklusjon – beredskapsanalyse ... 32
5 Referanser ... 32
App A Blowout scenario analysis ... 34
1 Sammendrag
Equinor planlegger boring av letebrønn 6507/3-13 Snadd Outer Outer i Norskehavet. Brønnen ligger ca 188 km nordvest fra Vega i Nord Trøndelag. Vanndypet på borelokasjon er ca. 370 meter. Boreoperasjonen har planlagt oppstart i Q1 2019. Brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen Transocean Spitsbergen. Forventet fluid er olje med lignende egenskaper som Skarvolje eller kondensat. Dette dokumentet oppsummerer resultatene fra miljørisikoanalysen og setter krav til beredskap mot akutt oljeforurensning for den planlagte aktiviteten.
Miljørisikoanalysen for boring av letebrønn Snadd Outer Outer er gjennomført som en referansebasert analyse med utgangspunkt i letebrønn 6507/3-11 Salander fra 2015 [1]. En sammenligning av parameterne for benyttelse av
referanseanalyse er presentert i Tabell 1-1. Miljørisikoen forbundet med boringen av letebrønn Salander og dermed også Snadd Outer Outer er godt innenfor Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier gjennom hele året, med høyeste utslag i miljørisiko på 23 % av akseptkriteriet.
Krav til beredskap mot akutt forurensning er satt til 2 NOFO systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer på første system og 24 timer på fullt utbygd barriere 1 og 2. For barriere 3 og 4 settes det krav til en kapasitet tilsvarende 1 fjordsystem og 1 kystsystem, med responstid på 12 døgn. For barriere 5 settes det krav til kapasitet tilsvarende 3 strandrenselag med responstid på 12 døgn.
Tabell 1-1 Sammenligning av parametere for referanseanalyse
Parameter Kriteriet Salander Snadd Sammenligning
Geografisk lokasjon
< 50 km fra sammenlignet felt/operasjon
65° 48' 59" N 007° 50' 14" Ø
65° 59' 36" N 007° 44' 43" Ø (long: 7,745278 Lat:65,993333
OK, 20km
Avstand til land 165km 188km OK
År 2015 2018 OK
Oljetype Tilsvarende eller kortere levetid på sjø
Skarv (860 kg/m3)
Skarv (860
kg/m3) OK
Sannsynlighet for utslipp
Tilsvarende eller lavere
1,71E-04 1,2E-04
OK Utblåsningsrate
Overflate/
Sjøbunn
Tilsvarende eller lavere
4600 Sm3/d 4400 Sm3/d
1540 Sm3/d 1540 Sm3/d
OK
Potensiell
maksimal varighet av utblåsningen
Tilsvarende eller
lavere 54 døgn
63 døgn (forventet 50døgn)
OK
Sannsynlighets- fordeling
sjøbunn/overflate
Sannsynlighet for overflateutblåsning må være tilsvarende eller lavere
82/18
90/10
OK
2 Innledning
2.1 Definisjoner og forkortelser
Sentrale ord og uttrykk som inngår i miljørisikoanalysen er kort beskrevet nedenfor:
Akseptkriterium: Verbal eller tallfestet grense for hvilket risikonivå som aksepteres.
ALARP: ”As low as reasonably practicable”: Prinsipp som benyttes ved vurdering av risikoreduserende tiltak.Risikoreduserende tiltak skal implementeres med mindre den tilhørende kostnaden eller gjennomførbarheten er urimelig i forhold til risikoreduksjonen.
Bestand: Gruppe av individer innen en art som befinner seg i et bestemt geografisk område i en bestemt tidsperiode (naturlig avgrenset del av en populasjon).
BOP: Blow Out Preventer
DFU: Definert fare- og ulykkessituasjon.
Grunnberedskap: 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B).
IKV: Indre Kystvakt
Influensområde: Område som med mer enn 5 % sannsynlighet vil bli berørt av et oljeutslipp, hvor det er tatt hensyn til fordeling over alle utslippsrater og -varigheter.
Korteste drivtid: 95-persentilen i utfallsrommet for korteste drivtid til kysten.
KYV: Kystverket
Miljø: Et ytre miljø som kan bli berørt av oljeutslipp til sjø, dvs. det marine miljø.
Miljørisikoanalyse: Risikoanalyse som vurderer risiko for ytre miljø.
Miljøskade: Direkte eller indirekte tap av liv for en eller flere biologiske ressurser på grunn av oljeutslipp som kan beskrives på individ- eller bestandsnivå. For at et oljeutslipp skal kunne gi en miljøskade må restitusjonstiden for den mest sårbare bestanden være lengre enn 1 måned.
Miljøskadekategorier: Kategorisering av miljøskader i hhv. mindre, moderat, betydelig eller alvorlig på grunnlag av restitusjonstid for den mest sårbare bestanden:Mindre: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 måned og 1 år.
Moderat: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 år og 3 år.
Betydelig: en miljøskade med restitusjonstid mellom 3 år og 10 år.
Alvorlig: en miljøskade med restitusjonstid over 10 år.
NEBA: Net Environmental Benefit Analysis. Tilnærming som brukes av de ulike partene som inngår i en oljevernorganisasjon for å minimere effekten av oljeutslipp på mennesker og miljø.
NOFO: Norsk Oljevernforening for Operatørselskap
SIMA: Spill Impact Mitigation Assessment – metode for å sammenligne og rangere netto miljøgevinst forbundet med forskjellige bekjempelsesmetoder innen oljevern, eksempelvis oppsamling, mekanisk og kjemisk dispergering.Metoden omfattes av NEBA-prosessen (Net Environmental Benefit Analysis).
Operasjon: En enkel, tidsbegrenset arbeidsoperasjon som kan medføre akutt utslipp, f.eks. boring av en letebrønn, som inkluderer all aktivitet fra leteriggen er på borelokasjonen til den forlater lokasjonen.
OPERAto: Operational Risk Analysis tool. Excel basert metode for å beregne miljørisiko innenfor gitte rammer av utblåsningsrater og –varigheter samt oljetype og geografisk beliggenhet.
Prioriterte områder: Til bruk i beredskapsplanleggingen er det definert arealer kalt prioriterte områder (basert på en vurdering av tidligere eksempelområder i NOFO). Disse er karakterisert ved at de ligger i ytre kystsone, har høy tetthet av miljøprioriterte lokaliteter og som også på andre måter setter strenge krav til oljevernberedskapen. Disse områdene er derfor forhåndsdefinert som dimensjonerende for oljevernberedskapen.
Ressurs eller biologisk ressurs: Levende organismer, f.eks. plankton, tang og tare, virvelløse dyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr.
Restitusjonstid: Tiden det tar etter en akutt reduksjon før ressursen har tatt seg opp til (omtrentlig) normalnivået. Den akutte reduksjonen skjer (her) som følge av et oljeutslipp.
Størst strandet emulsjonsmengde: 95-persentilen i utfallsrommet for størst strandet mengde
VØK: Verdsatte økologiske komponenter. En VØK er en populasjon, et samfunn eller et habitat (naturområde) som:- Er viktig for lokalbefolkningen (ikke bare økonomisk), eller - Har regional, nasjonal eller internasjonal verdi, eller
- Har stor økologisk, vitenskapelig, estetisk og/eller økonomisk verdi, og som
- Vil være dimensjonerende med hensyn på gjennomføring av risikoreduserende tiltak.
2.2 Bakgrunn
Miljørisikoanalysen for boring av letebrønn 6507/3-13 Snadd Outer Outer er gjennomført som en referansebasert analyse med utgangspunkt i analysen som ble gjennomført for letebrønn 6507/3-11 Salander fra 2015 [1].
Formålet med miljørisikoanalysen er å kartlegge risikonivået for det ytre miljøet med hensyn til akutt oljeutslipp i forbindelse med den planlagte aktiviteten og å sammenholde risiko mot gjeldende operasjonsspesifikke akseptkriterier.
Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning. Dette skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte utslipp. Beredskapsanalysen for 6507/3-13 Snadd Outer Outer er brønnspesifikk. Aktivitetsforskriftens § 73 og Styringsforskriftens § 17 stiller krav til beregning av risiko og beredskap ved miljøforurensning som følge av akutte utslipp som grunnlag for beredskapsetablering.
2.3 Aktivitetsbeskrivelse
Letebrønn 6507/3-13 Snadd Outer Outer er lokalisert i Norskehavet (Figur 2-1). Brønnen ligger 13 km vest for Nornefeltet. Brønnen ligger ca 188 km fra Vega (Nord Trøndelag). Vanndypet på borelokasjon er ca 370 meter.
Boreoperasjonen har planlagt oppstart i Q1 2019, og brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen Transocean Spitsbergen. Forventet funn er olje og/eller kondensat. Referanseoljen er Skarv olje. Basisinformasjon for letebrønnen er oppsummert i Tabell 2-1.
Figur 2-1 Beliggenheten til letebrønn 6407/9-7 Snadd Outer Outer, i forhold til avstand til referanseanalyse letebrønn Salander og avstand til land, samt andre brønner i området i bakgrunnen.
Tabell 2-1 Basisinformasjon for letebrønn 6407/9-7 Snadd Outer Outer
Letebrønn 6608/10-17S Snadd Outer Outer Posisjon for DFU (geografiske
koordinater)
65° 59' 36" N 007° 44' 43" Ø
Vanndyp Ca. 370 m
Borerigg Transocean Spitsbergen
Planlagt boreperiode Q1/Q2 2019
Sannsynlighet for utblåsning 1,2·10-4 Sannsynlighetsfordeling (%
overflate/sjøbunn)
10/90
Vektet utblåsningsrate Overflate: 1540m3/døgn Sjøbunn: 1540m3/døgn
Oljetype (tetthet) Skarv (860 kg/m3)
Maksimal varighet av en utblåsning (tid til boring av avlastningsbrønn)
63 døgn
3 Miljørisikoanalyse
3.1 Metodikk og inngangsparametre
En fullstendig miljørisikoanalyse består av en sammenstilling av sannsynlighet for utslippshendelser og potensiell miljøskade relatert til disse. Oljedriftsmodeller gir innspill til beregning av skadeomfang på utvalgte Verdsatte Økologiske Komponenter (VØK’er) i influensområdet. Metodikk samt begrepsdefinisjoner er fullstendig beskrevet i Norsk olje og gass (NOROG) sin veiledning for miljørettede risikoanalyser [1].
Miljørisiko uttrykkes ved sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder. Skade er definert i form av restitusjonstid og graden av skade er inndelt i fire kategorier: mindre (<1 års restitusjonstid), moderat (1-3 års
som prosentandel av de operasjonsspesifikke akseptkriteriene i hver av skadekategoriene mindre, moderat, betydelig og alvorlig.
Miljørisikoanalysen for 6507/3-13 Snadd Outer Outer er gjennomført som en referansebasert analyse mot 6507/3-11 Salander fra 2015 [1]. De følgende parametere er gjennomgått:
• Geografisk lokasjon
• Definerte fare- og ulykkeshendelser
• Type operasjon og utslippssannsynlighet
• Utslippsrater og -varigheter
• Oljetype
• Årstid
• Miljøressurser (Verdsatte Økologiske Komponenter)
• Konsekvens for beregnet miljørisiko ved overgang fra OSCAR 6.2 til 7.01 inkludert nye ressursdata
En detaljert gjennomgang av parameterne er gjort i kapittel 3.1.1 til 3.1.7 og utblåsningsscenarieanalysen for letebrønnen (Blowout scenario analysis – exploration well 6507/3-13 Snadd Outer Outer, vedlagt).
3.1.1 Geografisk lokasjon
Letebrønn Snadd Outer Outer har planlagt borelokasjon 65° 59' 36" N 007° 44' 43" Ø og ligger ca 20 km i nord-vestlig retning fra referansebrønnen Salander (65° 48' 59" N, 007° 50' 14" Ø), se Figur 2-1. Snadd Outer Outer ligger lenger fra land enn referansebrønn Salander. Avstand kvalifiserer derfor for å benytte den gjennomførte miljørisikoanalysen for Salander som referanse.
3.1.2 Type operasjon og utslippssannsynlighet
Letebrønn 6507/3-13 Snadd Outer Outer er vurdert som en normal letebrønn, der eventuelt hydrokarbonfunn forventes å være kondensat og/eller olje. Basert på Lloyd’s register rapporten (2017) er utblåsningssannsynligheten beregnet til 1,2 × 10-4.
Brønnen er planlagt boret med Transocean Spitsbergen, som er en halvt nedsenkbar flyterigg som vil bli holdt på plass ved dynamisk posisjonering (DP). Sannsynligheten for utblåsning fordelt på utslippspunkt er satt til 10 % for
overflateutblåsning og 90 % for sjøbunnsutblåsning.
Sannsynlighet for overflateutblåsning: 0,10 · 1.2 · 10-4 = 1,20 · 10-5 Sannsynlighet for sjøbunnsutblåsning: 0,90 · 1.2 · 10-4 = 1,08 · 10-4
For referansebrønnen Salander var den totale utblåsningssannsynligheten beregnet til 1,71 x 10-4.
Utblåsningssannsynligheten for Snadd Outer Outer er lavere enn for referansebrønnen Salander, og det er dermed en konservativ tilnærming å bruke sistnevnte som referansebrønn.
3.1.3 Utblåsningsrater og – varigheter
Utblåsningsrater og varigheter med tilhørende sannsynligheter er presentert i Tabell 3-1 for Snadd Outer Outer, og Tabell 3-2 for referanseanalysen Salander.
For Snadd Outer Outer varierer ratene mellom 500 og 2600 Sm3/d. Vektet rate er 1540 Sm3/d for overflateutslipp og 1540 Sm3/d for sjøbunnutslipp. Vektet utblåsningsratene 1540 Sm3/d for overflate er benyttet til dimensjonering av beredskap mot akutt forurensning.
Tabell 3-1 Utblåsningsrater og –varighet med tilhørende sannsynligheter for letebrønnen Snadd Outer Outer Probability
top/ sub
Rate (Sm3/d)
Probability distribution - duration Scenario probability
2 5 14 35 63
Topside 0,10
500
0,52 0,19 0,14 0,05 0,10
0,2
1000 0,4
2600 0,4
Weighted rate 1540
Subsea 0,90
500
0,40 0,19 0,18 0,08 0,15
0,2
1000 0,4
2600 0,4
Weighted rate 1540
For referanseanalysen Salander varierte ratene mellom 3000 og 21000 Sm3/d. Vektet rate for referanseanalysen var 4600 Sm3/d for overflateutslipp og 4400Sm3/d for sjøbunnutslipp.
Tabell 3-2 Utblåsningsrater og –varighet med tilhørende sannsynligheter for benyttet for letebrønnen Salander Utslippslokasjo
n
Fordelin g Overflate
/ sjøbunn
Rate (Sm3/d)
Sannsynlighet for rater (%)
Varigheter (døgn) og sannsynlighetsfordeling (%)
2 5 15 30 54
Overflate 18
3111 37,7
53,6 18,5 16,6 4,9 6,4
3687 27,9
5566 27,6
8158 3,5
12764 1,8
21168 1,5
Sjøbunn 82
3082 37,7
44,7 17,4 19,3 8 10,6
3946 40,8
5592 14,7
8158 3,5
10964 1,8
19204 1,5
Tid for boring av avlastningsbrønn er basert på operasjonelle og brønnspesifikke forhold og inkluderer tid til avgjørelser, mobilisering av rigg, transitt, oppankring, boring, geomagnetisk styring og dreping av brønnen. Tid til boring av
avlastningsbrønn er basert på vurderinger fra prosjektet og beregnet vha. Monte-Carlo-simuleringer. For 6507/3-13 Snadd Outer Outer er maksimal utblåsningsvarighet beregnet til 63 døgn. For 6507/3-11 Salander ble maksimal utblåsningsvarighet beregnet til 54 døgn.
Fordelingen mellom sannsynligheten for overflate og sjøbunnutblåsning er for 10/90 for Snadd Outer Outer, og 18/82 for Salander. Da sannsynlighet for overflateutblåsning er høyere for Salander vil dette gi en mer konservativ tilnærming og det vurderes at sammenlinking med Salander er ok.
Det vurderes at de vesentlige lavere utblåsningsratene på Snadd Outer Outer, utjevner forskjellene i de lengre utblåsningsvarigheter sammenlignet med referanseanalyse Salander.
3.1.4 Oljetype
Dersom det blir funnet olje på Snadd Outer Outer, er det forventet å ha like egenskaper som Alve North, en letebrønn fra 2011. Det finnes ikke forvitringsstudie på Alve North, men PVT studie [2] stadfester en tetthet på 860 kg/m3. Med lite informasjon utover tetthet, er det ukjent hvordan oljen til letebrønnen Snadd Outer Outer vil forvitre, men den kan antas å være noenlunde lik andre kjente oljetyper i området. Oljetypene i produksjon på nærliggende felt Norne [4], Alve [5] og Skarv [6] har lik tetthet, men skiller seg fra hverandre på andre egenskaper som kan påvirke forvitringsforløpet (Tabell 3-3). Alve og Skarv har høyt voksinnhold, mens det er ekstremt høyt for Norne, vannopptak er høyt for Skarv og Alve og middels for Norne. Asfalteninnhold er lavt for alle tre oljetypene. Levetid på sjø for definerte sommer og vinterforhold tilsier at Skarv og Norne oljene er tilsvarende (Figur 3-1).
Oljedrift simuleringene for letebrønnen Salander er utført med Skarv olje. Ettersom levetid på sjø mellom de kjente oljetypene i nærheten er tilsvarende er det vurdert at oljedriftsimuleringene med Skarv olje for Salander er relevant for Snadd Outer Outer. Oljetypen Skarv er også benyttet for beredskapsanalysen.
Tabell 3-3 Egenskaper for oljene Skarv, Norne og Alve. Skarv råolje er benytter i referanseanalysen Salander
Parameter Skarv råolje Norne råolje Alve råolje
Oljetetthet (kg/m3) 860 863 831
Maksimalt vanninnhold (vol %)
70 50 83
Voksinnhold (vekt %) 6,2 13 5,6
Asfalteninnhold (harde) (vekt %)
0,16 0,1 0,1
Viskositet, fersk olje (13 ºC) (cP)
376 205 5
Figur 3-1 Sammenligning av gjenværende olje på overflaten mellom Norne og Skarv oljene
3.1.5 Årstid
Miljørisikoanalysen for referansebrønn 6507/3-11 Salander er gjennomført som en helårlig analyse og vil dermed være dekkende for letebrønn 6507/3-13 Snadd Outer Outer som er planlagt boret Q1 2019.
3.1.6 Beskrivelse av miljøressurser
Miljørisikoanalysen for letebrønn 6507/3-11 Salander er gjennomført som en skadebasert miljørisikoanalyse iht. til NOROG veiledning for miljørisikoanalyser. Miljørisikoanalysen ble gjennomført i 2015, og nyeste naturressursdata ble da benyttet. Basert på influensområdet ble det beregnet miljørisiko for sjøfugl åpent hav og i kystnære farvann, marine pattedyr, fisk og strandhabitat, med datasett både for Norskehavet og Barentshavet.
Det er siden Salander analysen oppdatert datasett for sjøfugl. I tillegg vil standardisering av bruk av datasettene gjøre at det nå er nasjonale bestander som benyttes.
Det er foretatt en kontroll mot letebrønn 6507/3-12 Mim som ligger i samme område for å vurdere om miljørisiko vil kunne være realistisk og drivtider til land fremdeles vil kunne vurderes som ok. Mim har betydelig høyere rate (vektet rate på 10225m3/d og maksimal varighet på 70 dager og oljetype Norne med lenger levetid på sjø) enn Snadd og er derfor ikke benyttet som referanseanalyse da den vurderes som for konservativ, men er vurdert som en kontroll i forhold til effektene av ny OSCAR versjon og endring i sjøfugldatasett.
Mim analysen viser en minste drivtid til land på 13 dager (vinter) som gjør at man kan vurdere at drivtid for Salander (12 dager) vil kunne være representativ for Snadd Outer Outer. Maksimalt utslag i miljørisiko for Mim er på 48% av
akseptkriteriet for alvorlig miljøskade (norskehavbestanden av Lunde), Salander har maksimalt utslag 23% av
akseptkriteriet for Moderat miljørisiko for lomvi om sommeren. Dette viser at miljørisiko for Snadd Outer Outer vurderes å kunne representeres av analysen gjort for Salander.
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
0 20 40 60 80 100 120
G je n væ re n d e ol je p å ov e rf la te (%)
Tid (timer)
Norne - Sommer Norne - Vinter Skarv - Sommer Skarv - Vinter
3.1.7 Akseptkriterier for miljørisiko
I analysen av miljørisiko knyttet til boringen av letebrønn Salander er E.ONs akseptkriterier for operasjonsspesifikk miljørisiko benyttet. Disse er identiske med Equinors akseptkriterier (Tabell 3-4). Equinors akseptkriterier er fastsatt på bakgrunn av hovedprinsippet om at:
«Restitusjonstiden etter en miljøskade for den mest sårbare bestanden skal være ubetydelig i forhold til forventet tid mellom slike miljøskader».
Tabell 3-4 Equinors akseptkriterier for operasjonsspesifikk miljørisiko Miljøskade Akseptkriterier for
operasjonsspesifikk miljørisiko:
Mindre < 1 × 10-3 Moderat < 2,5 × 10-4 Betydelig < 1 × 10-4
Alvorlig < 2,5 × 10-5
3.1.8 Modellverktøy
Oljedriftsmodellen som er anvendt for letebrønnen Salander er SINTEFs OSCAR modell (Oil Spill Contingency And Response) med versjon 6.2 av modellen (SINTEF, 2012).
Dagens nyeste versjon av OSCAR modellen er 7.01. Denne versjonen av OSCAR har generelt sett gitt et større influensområde på overflaten fra sjøbunnsutslipp sammenlignet med tidligere versjoner. Den nye OSCAR
modellversjonen kan gi noe kortere drivtid til land og større mengder oljeemulsjon på overflaten. Det er som referanse også sjekket drivtid og utslag i miljørisiko for letebrønn 6507/3-12 Mim. Mim har betydelig høyere rate (vektet rate på 10225m3/d og maksimal varighet på 70 dager og oljetype Norne med lenger levetid på sjø) enn Snadd og er derfor ikke benyttet som referanseanalyse da den vurderes som for konservativ, men er vurdert som en kontroll i forhold til effektene av ny OSCAR versjon og endring i sjøfugldatasett. Mim analysen viser en minste drivtid til land på 13 dager (vinter) som gjør at man kan vurdere at drivtid for Salander (12 dager) vil kunne være representativ for Snadd Outer Outer. Vurdering av miljørisiko beskrives nærmere i kapittel 3.1.6 Beskrivelse av miljøressurser.
Ettersom Snadd Outer Outer har vesentlig lavere rater for både sjøbunnsutblåsning og overflateutblåsning og har relativt lang drivtid til land, og en lavere sannsynlighet for sjøbunnsutblåsning enn Salander, er det vurdert at bruk av Salander som referanseanalyse er relevant.
3.2 Oppsummering av miljørisiko
3.2.1 Influensområde
I miljørisikoanalysen for letebrønn Salander ble det modellert overflate- og sjøbunnsutblåsning og generert
oljedriftsstatistikk på rutenivå for fire sesonger: vår (mars-mai), sommer (juni-august), høst (september-november) og vinter (desember-februar). Influensområdene (≥ 5 % sannsynlighet for treff av over 1 tonn olje i 10 x 10 km ruter), gitt utblåsning fra en letebrønn i Salander i de ulike sesongene, er presentert i Figur 3-2, Figur 3-3 og Figur 3-4.
Figur 3-2 Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra letebrønnen Salander i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i ≥ 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.
Figur 3-3 Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønnen Salander i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i ≥ 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.
Figur 3-4 Sannsynligheten for treff av oljemengder; 1-100 tonn, 100-500 tonn, 500-1000 tonn og > 1000 tonn olje i 10×10 km sjøruter gitt en overflateutblåsning (til venstre) og en sjøbunnsutblåsning (til høyre) fra letebrønnen Salander og basert på helårsstatistikk.
Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter (stokastisk simulering). Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i ≥ 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning.
3.2.2 Strandet mengde olje/emulsjon
Sannsynlighet for stranding gitt et utslipp fra letebrønnen Salander er beregnet til < 35 %. Det er størst sannsynlighet for treff langs kysten av Nordland fylke og det er generelt litt høyere treffsannsynlighet gjennom hele året gitt en
overflateutblåsning.
Figur 3-5 Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km kystruter gitt en overflateutblåsning (venstre) og
sjøbunnsutblåsning (høyre) fra letebrønnen Salander i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i ≥ 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.
Korteste ankomsttid til land og største strandingsmengder av emulsjon er vist i Tabell 3-5 (95 persentiler). Resultatene for forventet strandet emulsjon og drivtid stammer ikke nødvendigvis fra samme simulering. Eksempelområder som ikke er omtalt i tabellen vil ikke bli truffet av olje.
Tabell 3-5 Strandingsmengder av emulsjon og korteste drivtid til land og eksempelområder (95 persentiler) gitt et overflateutslipp for letebrønn Salander (Merk. Dette er uten effekt av beredskap).
Område/
Eksempelområde
Strandet emulsjon (tonn) Drivtid (døgn) Sommer Vinter Sommer Vinter
Land 741 643 14 12
Lofotodden - 17 - 43
Røst - 38 - 27
Træna 68 58 18 16
Vega 4 - 45 -
3.2.3 Vannsøylekonsentrasjoner
Resultatene av konsentrasjonsberegningene rapporteres som totale konsentrasjonsverdier av olje (THC) i de øverste vannmassene (0 – 50 meter), det vil si det skilles ikke mellom dispergert olje og løste oljekomponenter (Figur 3-6). Oljen i vannmassene vil i hovedsak skrive seg fra olje som blandes ned i vannmassene fra drivende oljeflak (naturlig
dispergering som følge av vind og bølger). Nedblanding av oljen fra overflaten beregnes på basis av oljens egenskaper og den rådende sjøtilstanden.
Det ble ikke funnet sannsynlighet for vannsøylekonsentrasjoner >300 ppb (Figur 3-8). Tapsandelene som ble funnet for fiskeegg var <0,2 % sannsynlighet for >1-2 % bestandstap. På grunn av det lave utslaget, er resultatene ikke presentert
Figur 3-6 Sannsynligheten for treff av mer enn 100 ppm olje i 10×10 km ruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønnen Salander vist for de ulike sesongene. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i ≥ 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.
3.2.4 Miljørisiko
Resultatene er vist for datasett Norskehavet, da disse var dimensjonerende for alle scenarier og ressursgrupper sammenliknet med datasett for Barentshavet. Resultatene fra Barentshavet-analysene er imidlertid oppsummert i Vedlegg D i miljørisikoanalysen for Salander.
3.2.4.1 Miljørisiko for sjøfugl i åpent hav
Høyest risiko for skade på pelagisk sjøfugl er observert hos lomvi i sommersesongen i kategorien Moderat miljøskade med 23 % av akseptkriteriet. Høyest beregnet miljørisiko innenfor hver miljøskadekategori, uavhengig av sesong og art, som andel av akseptkriteriet er som følger:
• 5 % av akseptkriteriet for Mindre miljørisiko for krykkje om høsten.
• 23 % av akseptkriteriet for Moderat miljørisiko for lomvi om sommeren.
• 15 % av akseptkriteriet for Betydelig miljørisiko for lomvi om sommeren.
• 9 % av akseptkriteriet for Alvorlig miljørisiko for lunde om sommeren.
3.2.4.2 Miljørisiko for kystnære sjøfugl
Høyest risiko for skade på kystnær sjøfugl er observert hos lunde om sommeren i kategorien Alvorlig miljøskade med 11
% av akseptkriteriet. Risikoen i vinterhalvåret (høst og vinter) er lav og gir kun små (<2 %) utslag for noen få arter. Dette skyldes at hekkesesongen er over og at artene i all hovedsak ikke oppholder seg i dette området fra august til desember.
Høyest beregnet miljørisiko innenfor hver miljøskadekategori (samtlige for lunde om sommeren), vist som andel av akseptkriteriet er som følger:
• 2 % av akseptkriteriet for Mindre miljørisiko.
• 8 % av akseptkriteriet for Moderat miljørisiko.
• 7 % av akseptkriteriet for Betydelig miljørisiko.
• 11 % av akseptkriteriet for Alvorlig miljørisiko.
3.2.4.3 Miljørisiko for marine pattedyr
Høyest risiko for skade på sjøpattedyr er observert hos havert om vinteren med 5 % av akseptkriteriet i kategorien Moderat miljøskade. Høyest beregnet miljørisiko innenfor hver miljøskadekategori, uavhengig av sesong, som andel av akseptkriteriet er som følger (samtlige for havert):
• 1 % av akseptkriteriet for Mindre miljørisiko (vinter).
• 5 % av akseptkriteriet for Moderat miljørisiko (vinter).
• 1 % av akseptkriteriet for Betydelig miljørisiko (høst og vinter).
• 1 % av akseptkriteriet for Alvorlig miljørisiko (høst).
3.2.4.4 Miljørisiko for fisk
Det ble ikke funnet sannsynlighet for vannsøylekonsentrasjoner >300 ppb. Tapsandelene som ble funnet for fiskeegg var
<0,2 % sannsynlighet for >1-2 % bestandstap. På grunn av det lave utslaget, er resultatene ikke presentert videre i miljørisikoberegningene.
3.2.4.5 Miljørisiko for strandhabitat
Risikoen knyttet til strandhabitat er beregnet å være høyest om sommeren med 4 % av akseptkriteriene i kategorien Moderat miljøskade. Risikoen er lav og sammenlignbar gjennom året. Det ble i kategorien Mindre miljøskade beregnet høyest risiko om sommeren (3 % av akseptkriteriene). Det ble kun beregnet sannsynlighet for Betydelig miljøskade (3-10 års restitusjonstid) i sommersesongen i en rute (0,1 % av akseptkriteriet) og ikke registrert sannsynlighet for Alvorlig miljøskade (> 10 år restitusjonstid) gjennom året.
3.3 Konklusjon – Miljørisiko
Miljørisikoen forbundet med letebrønnen Salander er gjennomgående lav gjennom hele året. Høyeste utslag for miljørisikoen for letebrønn Salander var beregnet til å være 23 % av akseptkriteriet for Moderat miljørisiko for lomvi om sommeren. Antatt boreperiode for Snadd Outer Outer er vinter. Høyeste utslag for miljørisiko i vintersesongen er pelagisk sjøfugl, for skadekategori Moderat miljørisiko for alke. Disse resultatene vurderes som gyldige også Snadd Outer Outer.
Tabell 3-6 Beregnet sesongvis miljørisiko for alle VØK-kategoriene lagt til grunn i analysen for en utblåsning fra letebrønnen Salander datasett for Norskehavet. For sjøfugl og pattedyr er den månedlige verdien som gir høyest utslag innenfor de ulike skadekategoriene presentert, uavhengig art. For strandhabitat er risikoen presentert for den 10 × 10 km kystruten (strand) som viser høyest utslag.
Verdiene er oppgitt som prosent av operasjonsspesifikke akseptkriterier. Størst miljørisiko i hver skadekategori er uthevet i tabellen.
Sesong VØK Mindre (<1 år) Moderat (1-3 år) Betydelig (3-10 år) Alvorlig (> 10 år)
Vår
Pelagisk sjøfugl 4 % 17 % 5 % 4 %
Kystnær sjøfugl 1 % 6 % 2 % 3 %
Sjøpattedyr 0 % 1 % 0 % 0 %
Strandhabitat 2 % 3 % 0 % 0 %
Sommer
Pelagisk sjøfugl 4 % 23 % 15 % 9 %
Kystnær sjøfugl 2 % 8 % 7 % 11 %
Sjøpattedyr 0 % 2 % 0 % 0 %
Strandhabitat 3 % 4 % 0 % 0 %
Høst
Pelagisk sjøfugl 5 % 23 % 13 % 9 %
Kystnær sjøfugl 0 % 2 % 0 % 0 %
Sjøpattedyr 1 % 4 % 1 % 1 %
Strandhabitat 2 % 2 % 0 % 0 %
Vinter
Pelagisk sjøfugl 5 % 21 % 8 % 6 %
Kystnær sjøfugl 0 % 2 % 0 % 0 %
Sjøpattedyr 1 % 5 % 1 % 1 %
Strandhabitat 2 % 2 % 0 % 0 %
4 Beredskapsanalyse
Beredskap som et konsekvensreduserende tiltak vil være et viktig bidrag til risikoreduksjon. Effektiv oljevernberedskap vil redusere oljemengdene på sjøen, og videre føre til reduksjon av influensområdet for et mulig oljeutslipp. Equinors primære strategi for oljevern ved leteboring er mekanisk oppsamling på åpent hav nær kilden. Dispergering vil vurderes som et alternativ eller supplement under en aksjon og NOFOs ressurser vil da kunne benyttes. I tillegg er Equinor medlem i OSRL og vil kunne benytte oljevernressurser, som kjemisk dispergering og strandrenseutstyr, etter behov i en aksjon.
Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning basert på dimensjonerende utslippsrater fra aktiviteten.
4.1 Ytelseskrav
Equinors ytelseskrav for de ulike barrierene er beskrevet under [7].
Barriere 1: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe beregnet emulsjonsmengde på sjø. Første system innen best oppnåelig responstid. Full kapasitet snarest mulig og senest innen 95-persentilen av korteste drivtid til land, basert på beregnet kapasitetsbehov. Equinor setter, som et minimum, krav til tilstrekkelig kapasitet for å bekjempe et oljeutslipp på minimum 500 m3 med ressurser som skal være klar for operasjon innen 5 timer etter at utslippet er oppdaget.
Barriere 2: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe den mengden emulsjon som passerer barriere 1 på grunn av operative begrensninger. Første system skal mobiliseres fortløpende etter at systemene i barriere 1 er mobilisert og med full kapasitet innen 95-persentilen av korteste drivtid til land.
Barriere 3 og 4: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon innen influensområdet. Systemene skal være mobilisert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land.
Barriere 5: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon inn til et prioritert område. Personell og utstyr til strandsanering skal være klar til operasjon innen 95-persentilen av korteste drivtid inn til prioritert område for de berørte områder med kortere drivtid enn 20 døgn.
En plan for grovrensing av forurenset strand skal utarbeides senest innen 7 døgn fra registrert påslag av oljeemulsjon.
Grovrensing av de påslagsområder som prioriteres av operasjonsledelsen i samråd med aksjonsledelsen skal være gjennomført innen 100 døgn fra plan for grovrensing foreligger, forutsatt at dette kan gjennomføres på en
sikkerhetsmessig forsvarlig måte.
4.2 Metodikk
Equinors krav til beredskap mot akutt forurensning er satt ut fra Equinors forutsetninger og metode for
beredskapsdimensjonering i alle barrierer [7], som også er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i NOROG veiledning [8] og NOFO [9].
Utstyr som kan benyttes til bekjempelse av olje/emulsjon i barriere 1-4:
• Havgående NOFO-system
• Havgående Kystvaktsystem
• System Kyst A – IKV
• System Kyst B – KYV
• System Fjord A – NOFO/Operatør
• System Fjord B – IUA/KYV
• Dispergeringssystem (NOFO og OSRL)
4.2.1 Dimensjonering av barriere 1 og 2 – nær kilden og på åpent hav
Beredskapsanalysen for barriere 1 og 2, nær kilden og på åpent hav, er basert på vektet utblåsningsrate og forventet oljetype. Beregninger er gjort for vintersesong og sommersesong.
For dimensjonering av barriere 1 benyttes egenskaper (fordamping, naturlig nedblanding, vannopptak og viskositet av emulsjon) for 2 timer gammel olje. Det grunnleggende prinsippet er at kapasiteten i de ulike barrierene skal være tilstrekkelig til å kunne håndtere emulsjonsmengden ved de gitte betingelsene.
For dimensjonering av barriere 2 er det utført beregninger av det antall systemer som kreves for å kunne bekjempe emulsjonsmengden som har passert barriere 1 pga redusert systemeffektivitet. Systemeffektiviteten er avhengig av bølgehøyde og lysforhold, og varierer mellom de ulike områdene (Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet) på norsk sokkel. I beregningen av systembehov for barriere 2 benyttes oljeegenskaper for 12 timer gammel olje.
Kravene til responstid er satt til best oppnåelig responstid for NOFO-fartøyer til feltet, og er basert på avstand til
oljevernressurser, gangfart for OR-fartøy, slepebåtkapasitet og gangfart for disse, mobilisering av oljevernutstyr om bord på OR-fartøy, og tilgang til personell på basene. I tillegg kommer en vurdering opp mot krav om etablering av barriere 1 og 2 senest innen korteste drivtid til land (95-persentil).
4.2.2 Dimensjonering av barriere 3 og 4 – kyst- og strandsone
For barriere 3 og 4, bekjempelse av olje i kyst- og strandsone, er kravene til beredskap satt ut fra størst behov ved å bruke to alternative tilnærminger:
• 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon. Beredskapen i barriere 4 skal ha kapasitet til å bekjempe emulsjonen som passerer barriere 3. Beredskapsbehovet i barriere 3 og 4 er beregnet basert på resultater fra oljedriftssimuleringer gjennomført for aktiviteten.
• Prioriterte områder som er berørt av stranding med drivtid kortere enn 20 døgn (ifølge oljedriftssimuleringer) skal kunne ha tilgang til grunnberedskap. Grunnberedskap er definert som 1 Kystsystem (type A eller B) og 1
Fjordsystem (type A eller B). Beredskapsressursene skal brukes der det er mest hensiktsmessig og er ikke begrenset til de prioriterte områdene.
Denne tilnærmingen medfører at Equinor dimensjonerer både for volumer og utstrekning av strandet emulsjon, og legger til grunn det største behovet, når krav til beredskap i barriere 3 og 4 settes.
Equinor stiller krav til at beredskapen i barriere 3 og 4 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til et prioritert området. Dersom drivtiden til et prioritert område er lenger enn 20 døgn settes det ikke spesifikke krav til beredskap i barriere 3 og 4.
4.2.3 Dimensjonering av barriere 5 - strandrensing
For barriere 5, bekjempelse av strandet olje, er det beregnet behov for antall strandrenselag med tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av størst strandet mengde emulsjon innenfor de berørte prioriterte områdene med kortere drivtid enn 20 døgn.
Equinor stiller krav til at beredskapen i barriere 5 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land til hvert prioritert område.
Når minste drivtid er lengre enn 20 døgn stilles det ikke spesifikke krav til beredskap i barriere 5.
4.3 Analysegrunnlag
4.3.1 Oljens egenskaper
Skarv olje er ansett som representativ for forventet oljetype ved letebrønn 6507/3-13 Snadd Outer Outer. Det er gjennomført en forvitringsstudie av Skarv av SINTEF i 2004 [6]. Forvitringsegenskaper for Skarv-oljen ved ulike vind og temperaturer er angitt i Tabell 4-1.
Tabell 4-1 Detaljert forvitringsegenskaper til Skarvolje ved 2 og 12 timer, sommer og vinter
Time Parameter Vinter
5 ºC - 10 m/s
Sommer 15 ºC - 5 m/s
2 timer
Fordampning (%) 18 16
Nedblanding (%) 2 0
Olje på overflate (%) 78 82
Vanninnhold (%) 28 15
Viskositet av emulsjon (cP) 4060 830
12 timer
Fordampning (%) 24 23
Nedblanding (%) 13 1
Olje på overflate (%) 62 75
Vanninnhold (%) 66 55
Viskositet av emulsjon (cP) 11100 2870
4.3.1.1 Mekanisk oppsamling
Erfaring fra norske feltforsøk viser at risikoen for lekkasje av olje under lensa er størst for oljer/emulsjoner med viskositet under 1000 cP.
Skarvoljens emulsjoner vil ha viskositeter over 1000 cP etter 1 døgn sommerforhold og umiddelbart ved vinterforhold. Det vurderes at det ikke vil være behov for tungolje skimmere. Korteste responstid for beredskapsfartøy med
tungoljeskimmer er 5 timer (Havila Troll, Norne/Aasta Hansteen områdeberedskap).
Tabell 4-2 oppsummerer potensialet for mekanisk oppsamling av Skarv-olje ved definerte vinter- og sommerforhold.
Tabell 4-2 Potensiale for mekanisk oppsamling basert på viskositet av Skarv-olje
Tid (timer) Tid (døgn)
1 3 6 12 1 2 3 4 5
Vinterforhold (5 ºC - 10m/s) Sommerforhold (15 ºC - 5m/s)
Viskositet < 1000 cP – risiko for lekkasje under lensa
Viskositet mellom 1000 og 15000 cP
Viskositet > 15000 cP – bruk av HiVisc skimmer anbefalt
4.3.1.2 Kjemisk dispergerbarhet
Emulsjonen til Skarv oljen vil ha redusert til lavt potensiale for kjemisk dispergering. Tabell 4-3 oppsummerer potensiale for kjemisk dispergering av Skarv-olje ved definerte vinter- og sommerforhold.
Tabell 4-3 Potensiale for kjemisk dispergerbarhet av emulsjon til Skarv-olje
Tid (timer) Tid (døgn)
1 3 6 12 1 2 3 4 5
Vinterforhold (5 ºC - 10m/s)
Sommerforhold (15 ºC - 5m/s)
Godt potensial for kjemisk dispergering
Redusert potensial for kjemisk dispergering
Lite eller ikke potensial for kjemisk dispergering
4.3.2 Utslippsscenarier
Tabell 4-4 gir en oversikt over utslippsscenarier som er lagt til grunn for beredskapsanalysen for letebrønnen.
Tabell 4-4 Utslippsscenarier for letebrønn 6507/3-13 Snadd Outer Outer
Type utslipp Kilde Referanse – bakgrunn for
rate/volum
Oljetype Utblåsning – 1540 m3/døgn Langvarig utblåsning fra
reservoar
(Maks varighet 63 døgn)
Dimensjonerende utblåsningsrate (vektet) for 6507/3-13 Snadd Outer Outer
Skarv
Middels utslipp - 2000 m3 punktutslipp
Eksempelvis lekkasje fra brønn
Volum bestemt ut fra faglig vurdering Skarv Mindre utslipp - 100 m3
punktutslipp
Eksempelvis lekkasje fra brønn
Volum bestemt ut fra faglig vurdering Skarv Mindre punktutslipp av
lette produkter
Lekkasje fra dieseltank, hydraulikksystem
- Kondensat eller
andre
petroleumsprodukter som danner tynn oljefilm
4.3.3 Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer
Ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning, målt i bekjempet mengde oljeemulsjon pr. døgn, er en funksjon av følgende forhold:
- Andel av tiden enheten kan operere (mørke/redusert sikt og bølgeforhold)
- Effektiviteten innen operasjonsvinduet (relatert til ulike bølgeforhold, eller antatt konstant) - Opptaks-/bekjempelseskapasitet under operasjon
- Lagringskapasitet for oppsamlet olje (kun relevant for opptakssystemer)
- Andel av tiden hvor tilgangen/tilflyten av olje til lense er mindre enn oljeopptakerens kapasitet (for mekanisk bekjempelse) eller hvor emulsjonen har en fordeling som gjør at dispergeringsmiddel ikke kan påføres med optimal effektivitet.
Funksjonene er brukt i Equinor sin beregningskalkulator for beredskapsbehov i alle barrierer.
Kapasiteten til havgående opptakssystem i NOFO-klasse som brukes i beregningene er 2400 m3/døgn (for oljer med viskositet under 20000 cP). Kapasiteten til havgående dispergeringssystem i NOFO-klasse er satt til 1950 m3/døgn.
Faktorene som er områdespesifikke for 6507/3-13 Snadd Outer Outer er omtalt i de følgende delkapitlene. For flere detaljer henvises det til Equinors metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [7].
4.3.3.1 Operasjonslys
Andel operasjonslys inngår i beregning av ytelsen og effektiviteten til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning. Equinor har valgt å beregne operasjonslys for 5 regioner, se Figur 4-1. For letebrønn 6507/3-13 Snadd Outer Outer (region 4) er operasjonslys oppsummert i Tabell 4-5.
Figur 4-1 Regioner brukt i beregning av operasjonslys
Tabell 4-5 Andel operasjonslys i region 2, hvor letebrønn 6507/3-13 Snadd Outer Outer er lokalisert
Vinter Vår Sommer Høst År
Operasjonslys 32 % 76 % 95 % 49 % 63 %
4.3.3.2 Bølgeforhold
Bølgeforhold på åpent hav inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 1 og 2. Equinor har bølgedata for 27 stasjoner, som vist i Figur 4-2. Stasjon 10 er antatt å best representere bølgeforholdene ved letebrønn 6507/3-13 Snadd Outer Outer. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for NOFO- og Kystvaktsystem (som kan brukes i både barriere 1 og 2) er oppsummert i Tabell 4-6. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 4-7.
Figur 4-2 Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold for åpent hav
Tabell 4-6 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet, gitt bølgeforhold ved lokasjon 6507/3-13 Snadd Outer Outer (Stasjon 18)
Vinter Vår Sommer Høst År
NOFO-system 44 % 64 % 77 % 58 % 60 %
Kystvakt-system 29 % 53 % 69 % 45 % 49 %
Tabell 4-7 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon, gitt bølgeforhold ved lokasjon 6507/3-13 Snadd Outer Outer (Stasjon 18)
Vinter Vår Sommer Høst
NOFO-system (Hs < 4 m) 68 % 89 % 99 % 84 %
NOFO-dispergering (Hs < 4 m) 68 % 89 % 99 % 84 % Kystvakt-system (Hs < 3 m) 43 % 76 % 95 % 66 %
4.3.3.3 Bølger i kystsonen
Bølgeforhold i kystsonen inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 3 og 4. Equinor har bølgedata for 5 stasjoner, som vist i Figur 4-3. Stasjon 4 og 3 er antatt mest konservative mtp å representere bølgeforholdene for henholdsvis kyst- og fjordsystem. Antatt gjennomsnittlig
opptakseffektivitet for kyst- og fjordsystem er oppsummert i Tabell 4-8. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 4-9.
Figur 4-3 Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold i kystsonen. Stasjonene er valgt ut som representative for norskekysten
Tabell 4-8 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet gitt bølgeforhold ved stasjon 4 (kystsystem) og 3 (fjordsystem)
Vinter Vår Sommer Høst
Kyst-system 39 % 55 % 65 % 47 %
Fjord-system 66 % 66 % 72 % 68 %
Tabell 4-9 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon for kyst- og fjordsystem, gitt bølgeforhold ved stasjon 4 og 3 Vinter Vår Sommer Høst
Kyst-system (Hs < 1,5 m) 56 % 78 % 93 % 68 % Fjord-system (Hs < 1 m) 91 % 92 % 99 % 94 %
4.3.4 Oljevernressurser- utstyrsplassering og forutsetninger
Figur 4-4 viser plasseringen av NOFO utstyr per august 2018 [9]. Avstanden fra aktuelle oljevernressurser til borelokasjon brukt som grunnlag for beredskapsanalysen er vist i Tabell 4-10. Tabell 4-11 presenterer ytterligere forutsetninger som gangfart, avgivelsestid for beredskapsfartøy og slepefartøy samt tid for mobilisering av utstyr fra baser.
Figur 4-4 NOFOs utstyrsoversikt per August 2018 [9]
Tabell 4-10 Avstander fra oljevernressurser til 6507/3-13 Snadd Outer Outer benyttet i analysen Oljevernressurser Avstander fra 6507/3-13
Snadd Outer Outer (nm)
Havila Troll 7
Stril Poseidon 53
Ocean Alden 300
Sandnessjøen – NOFO
Base 125
Kristiansund – NOFO Base 176
Redningsskøyte
Kristiansund 177
Redningsskøyte Rørvik 118
Redningsskøyte Måløy 262
Tabell 4-11 Forutsetninger benyttet i analysen for beregning av barriere 1 og 2 [9]
Gangfart, OR-fartøy 14 knop (17 knop for Equinors egne fartøy) Mobilisering, klargjøring, lasting og
lossing på base – system 1 fra NOFO- base
10 timer
Mobilisering av system 2 fra NOFO-base 30 timer Mobilisering av system 3 fra NOFO-base 48 timer
Avgivelsestid for beredskapsfartøyer Ekofisk/sørfeltene: 6 timer Ula/Gyda/Tamber: 6 timer Sleipner/Utsira Sør: 6 timer
Sleipner/Utsira Nord: 6 timer Oseberg: 6 timer
Troll: 6 timer Tampen: 6 timer
Haltenbanken: inkl. i områdeberedskap Goliat: 4 timer
Gjøa: 4 timer
Avløserfartøy: 6 timer
Responstid for slepefartøy Slepefartøy fra NOFO-pool: 24 timer
Redningsskøyter: 20 knops hastighet, 2 time frigivelsestid
• Egersund
• Haugesund
• -
• Måløy
• Kristiansund – N
• Rørvik
• Ballstad
• Sørvær
• Båtsfjord
• Vadsø Tid til å sette lenser på sjøen / klargjøre
dispergering ombord
1 time
4.3.5 Influensområder og stranding
Korteste drivtid til land er 12 døgn og største strandet emulsjonsmengde er 741 tonn (95 persentil, sommersesong).
Influensområdet omfatter 1 eksempelområde som har kortere drivtid enn 20 døgn, Træna (basert på oljedriftsmodelleringen på Salander).
4.4 Resultat
4.4.1 Beredskapsbehov og responstider i barriere 1 og 2
For 6507/3-13 Snadd Outer Outer er systembehov beregnet for mindre utslipp (Tabell 4-12), middels utslipp (Tabell 4-13) og dimensjonerende hendelse (Tabell 4-14).
Tabell 4-12 Beregnet systembehov ved et mindre utslipp – punktutslipp 100 m3 Vinter
5 °C - 10 m/s vind
Sommer 15 °C - 5 m/s
vind
Utslipp (Sm3) 100 100
Fordampning % (etter 2 timer på sjø) 18 16
Nedblanding % (etter 2 timer på sjø) 2 0
Oljemengde tilgj. for
emulsjonsdannelse (Sm3) 80 84
Vannopptak % (etter 2 timer på sjø) 28 15
Emulsjonsmengde for opptak i barriere
1 (Sm3) 111 99
Viskositet av emulsjon inn til barriere 1
(cP) 4060 830*
Behov for NOFO-systemer 1 1
*Viskositet er lav og det kan forventes lensetap før emulsjonen har oppnådd tilstrekkelig viskositet Tabell 4-13 Beregnet systembehov ved et middels utslipp - punktutslipp 2000 m3
Vinter 5 °C – 10 m/s
Sommer 15 °C – 5 m/s
Utslipp (Sm3) 2000 2000
Fordampning % (etter 2 timer på sjø) 18 16
Nedblanding % (etter 2 timer på sjø) 2 0
Oljemengde tilgj. for
emulsjonsdannelse (Sm3) 1600 1680
Vannopptak % (etter 2 timer på sjø) 28 15
Emulsjonsmengde for opptak i barriere
1 (Sm3) 2222 1976
Viskositet av emulsjon inn til barriere 1
(cP) 4060 830*
Behov for NOFO-systemer 2** 2**
*Viskositet er lav og det kan forventes lensetap før emulsjonen har oppnådd tilstrekkelig viskositet
** For å sikre fleksibilitet og robusthet i beredskapsløsningen legges det inn behov for 2 NOFO systemer.
Tabell 4-14 Beregnet systembehov ved dimensjonerende hendelse for 6507/3-13 Snadd Outer Outer i barriere 1 og 2 – langvarig utblåsning 1540 m3/d
Parameter
Vinter 5 °C - 10 m/s
Sommer 10 °C - 5 m/s
Utstrømningsrate (Sm3/d) 1540 1540
Tetthet (Kg/Sm3) 860 860
Fordampning etter 2 timer på sjø (%) 18 16
Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) 2 0
Oljemengde tilgjengelig for emulsjonsdannelse (Sm3/d) 1232 1294
Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) 28 15
Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 1 (Sm3/d) 1711 1522
Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cP) 4060 830*
Økt systembehov grunnet høy cP (HiVisc: >15000 cP)? Nei Nei
Beregnet behov for NOFO-systemer i barriere 1 1 1
Emulsjonsmengde inn til barriere 2 (Sm3/d) 1148 377
Oljemengde inn til barriere 2 (Sm3/d) 826 321
Fordampning etter 12 timer på sjø (%) 24 23
Nedblanding etter 12 timer på sjø (%) 13 1
Oljemengde tilgjengelig for emulsjonsdannelse (Sm3/d) 686 295
Vannopptak etter 12 timer på sjø (%) 66 55
Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 2 (Sm3/d) 2017 655
Viskositet av emulsjon inn til barriere 2 (cP) 11100 2870
Økt systembehov grunnet høy cP (HiVisc: >15000 cP)? Nei Nei
Beregnet behov for NOFO-systemer i barriere 2 1 1
Behov for NOFO-systemer i barriere 1 og 2 2 2
*Viskositet er lav og det kan forventes lensetap før emulsjonen har oppnådd tilstrekkelig viskositet
Basert på dimensjonerende scenario for 6507/3-13 Snadd Outer Outer er det beregnet et behov for 2 NOFO-systemer i barriere 1 og 2 for å håndtere dimensjonerende hendelse med mekanisk oppsamling.
Krav til første NOFO system er satt til 5 timer etter at oljeutslipp er oppdaget. Krav til fullt utbygd barriere 1 og 2 er satt til 24 timer.
Ytterligere systemer vil kunne bli mobilisert gjennom NOFO ved behov. Nærmere detaljer om fartøy og systemer vil bli beskrevet i beredskapsplanen, et eksempel er gitt i Tabell 4-15. Alle de nevnte fartøyene har dispergeringsutstyr og dispergeringsmiddel om bord.
Tabell 4-15 Eksempel på disponering av oljevernressurser i barriere 1 og 2 ved dimensjonerende hendelse ved 6507/3-13 Snadd Outer Outer
Oljevernressurs Lokasjon Avstan d (nm)
Responstid
OR-fartøy/slepefartøy* Responstid*
Havila Troll
Norne/
Aasta Hansteen
7
5 timer OR-fartøy Daughter craft frem til
Redningsskøyte fra Rørvik kan være på lokasjon (9 timer)
5 timer
Stril Poseidon Haltenban
ken 53
Daughter craft frem til
Redningsskøyte fra Måløy kan være på lokasjon (16 timer)
16 timer
*inkl. klargjøring for dispergering eller utsetting av lenser (1 time)
4.4.2 Beredskapsbehov og responstider i barriere 3 og 4
95-persentilen av størst strandet emulsjonsmengde, gitt en utblåsning, er 741 tonn. Korteste drivtid til land er 12 døgn.
Det antas at størst strandet mengde strander over en periode på 10 døgn. Ved å ta effekten i barriere 1 og 2 i betraktning gir dette en tilførselsrate inn i barriere 3 på 42 tonn/døgn for vinterhalvåret og 12 tonn/døgn for sommerhalvåret.
Beregningene er basert på Skarv-olje.
Tabell 4-16 Beregnet ressursbehov for barriere 3 og 4 for dimensjonerende hendelse, langvarig utblåsning 6507/3-13 Snadd Outer Outer
Parameter
Vinter 5 °C - 10 m/s
Sommer 15 °C - 5 m/s 95-persentil av strandet emulsjonsmengde (tonn) 643 741
Samlet barriereeffektivitet i barriere 1 (%) 33 75
Strandet mengde etter effekt av barriere 1 (tonn) 497 184
Samlet barriereeffektivitet i barriere 2 (%) 16 37
Strandet mengde etter effekt av barriere 2 (tonn) 415 114
Antall døgn hvor stranding forekommer (d) 10 10
Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 3
(tonn/d) 42 12
Beregnet behov for kystsystemer i barriere 3 1 1
Samlet barriereeffektivitet i barriere 3 (%) 33 33
Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 4
(Sm3/d) 28 12
Antatt behov for fjordsystemer i barriere 4 1 1
Antall prioriterte områder med landpåslag* 1 1
Behov for kystsystemer i barriere 3 1 1
Behov for fjordsystemer i barriere 4 1 1
Det settes krav til en kapasitet tilsvarende 1 kystsystem og 1 fjordsystem (type A eller B) i barriere 3 og 4 for de planlagte aktivitetene på letebrønn 6507/3-13 Snadd Outer Outer. Responstiden er satt til 12 døgn. Ytterligere ressurser og utstyr vil kunne mobiliseres etter behov og iht eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og de berørte IUAene.
4.4.3 Beredskapsbehov og responstider i barriere 5
Basert på beregninger gjennomført for aktiviteter i Barentshavet, antar man en rensekapasitet på 0,18 tonn per dagsverk.
Strandsanering er beregnet på dagsverk, antall personer og avrundet opp til et antall strandrenselag. Hvert
strandrenselag består av 10 personer. Equinor har valgt å gjøre beregninger for vinterstid og lagt inn en effektivitetsfaktor på dagsverk på 0,5. Det er beregnet at strandrensing skal være gjennomført innen 100 døgn.
Det er kun Træna av de prioriterte områdene som har stranding innen 20 døgn. Det settes krav til 3 strandrenselag ved vinterforhold og 1 ved sommerforhold. Responstiden settes lik korteste drivtid til Træna som er 15 døgn.
Ytterligere ressurser vil kunne mobiliseres ved behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og berørte IUAer.
4.4.4 Bruk av kjemisk dispergering
Bruk av kjemisk dispergering som bekjempelsesstrategi skal vurderes iht NEBA-prinsippet. Skarv-olje har ikke gode forutsetninger for kjemisk dispergering, men dispergering bør likevel vurderes ettersom olje fra letebrønnen vil kunne ha ulike egenskaper som referanseoljen, og spesielt hvis det er observert fugl i oljens drivbane.
Tabell 4-17 viser aktuelle beredskapsfartøyer som har dispergeringsmidler ombord og deres responstid til letebrønn 6507/3-13 Snadd Outer Outer. Dispergeringsmidlet om bord er Dasic Slickgone NS. Ved behov kan fartøyene etterfylle dispergeringsmiddel på basene. Dispergering kan også gjennomføres fra fly gjennom avtale med OSRL.
Dispergerbarheten til olje/ oljeemulsjon skal alltid testes in situ ved hjelp av SINTEF prøvetakingskoffert ved et utslipp for å vurdere om dispergering kan være et aktuelt beredskapstiltak.
Tabell 4-17 Responstider for et utvalg oljevernressurser med dispergeringskapasitet*
Oljevernressurs Lokasjon Responstid
Havila Troll Aasta
Hansteen/Norne 5 timer Stril Poseidon Haltenbanken 16 timer
Ocean Alden Gjøa 26 timer
Stril Herkules Tampen 26 timer
* inkl. Klargjøringstid for dispergering om bord på fartøyene (1 time)
Bruk av kjemisk dispergering i en aksjon skal alltid vurderes med hensyn til observasjoner eller sannsynlig
tilstedeværelse av naturressurser i området samt værforhold. Det vil være særlig aktuelt ved høye forekomster av sjøfugl og for å forhindre landpåslag.
4.5 Oljevernberedskap som konsekvensreduserende tiltak
Miljørisiko for letebrønn 6507/3-13 Snadd Outer Outer presentert i kapittel 3 er gjennomført uten å vise effekt av oljevernberedskap. Oljevernberedskap vurderes som viktigste konsekvensreduserende tiltak gitt et oljeutslipp.
Ved å bruke mekanisk oppsamling som eksempel på bekjempelsesmetode kan vi beregne konsekvensreduserende effekt av barriere 1 og 2 i åpent hav som en reduksjon av oljemengde på overflaten. Tabell 4-18 viser eksempel for dimensjonerende hendelse, langvarig utblåsning fra 6507/3-13 Snadd Outer Outer.
Tabell 4-18 Konsekvensreduserende effekt av barriere 1 og 2 (åpent hav) vist som reduksjon av emulsjonsmengde på overflate for dimensjonerende hendelse, langvarig utblåsning 6507/3-13 Snadd Outer Outer.
