Denne siden inneholder ikke informasjon
3 INNHOLD
1. SAMMENDRAG ... 6
2. INNLEDNING ... 10
2.1 Definisjoner og forkortelser ... 11
2.2 Ramme for aktiviteten ... 12
Miljø- og sikkerhetshensyn ... 12
2.2.1 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra Songa Enabler ... 12
2.2.2 Tiltak for å redusere miljøpåvirkning av oljeutslipp ... 12
2.2.3 Tiltak for å redusere total miljøpåvirkning av disponering av boreavfall ... 13
2.2.4 HMS-mål for borekampanjen ... 13
2.2.5 2.3 Omfang av søknaden ... 13
2.4 Utfordringer med operasjonen/aktiviteten ... 15
3. GENERELL INFORMASJON ... 16
3.1 Målsetting for boreaktiviteten ... 16
3.2 Lokasjon til Goliatfeltet ... 16
3.3 Boreplan ... 16
3.4 Borevæsker ... 22
3.5 Sementering av brønnene ... 22
3.6 Plan for komplettering av brønner ... 22
Oljeprodusenter ... 22
3.6.1 Vanninjektorer ... 23
3.6.2 Gassinjeksjonsbrønner ... 23
3.6.3 3.7 Plugging av brønn ... 23
3.8 Boring av avlastningsbrønn ... 23
3.9 Brønnutblåsningspotensial, rater og varighet ... 24
4. KJEMIKALIESTYRING ... 25
4.1 Klassifisering av kjemikalier ... 25
4.2 Substituering av kjemikalier og utfasingsplan ... 26
4.3 Usikkerhet i estimering av kjemikalieforbruk ... 26
4.4 Miljøevaluering av kjemikalier ... 27
Bore og brønn kjemikalier ... 27
4.4.1 Sementeringskjemikalier ... 28
4.4.2 Hjelpekjemikalier ... 29
4.4.3 Brannbekjempingsmiddel ... 29
4.4.4 Kjemikalier i lukkede system ... 30
4.4.5 Beredskapskjemikalier ... 30 4.4.6
4
5. PLANLAGTE UTSLIPP ... 31
5.1 Utslipp til luft ... 31
5.2 Utslipp av kjemikalier ... 31
5.3 Utslipp av drensvann ... 32
5.4 Utslipp av sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ... 32
5.5 Utslipp av borekaks og borevæske ... 32
5.6 Utslipp av sement... 32
5.7 Utslipp av tørrbulk ... 33
5.8 Konklusjon ... 33
6. AVFALLSHÅNDTERING ... 34
7. KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING AV UTSLIPP ... 34
8. MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING ... 35
8.1 Metodikk og verktøy ... 35
8.2 Gjennomføring av referansebasert analyse ... 35
8.3 Etablering og bruk av akseptkriterier ... 36
8.4 Forutsetninger og inngangsdata i miljørisiko- og beredskapsanalysene... 37
Dimensjonerende fare- og ulykkeshendelser ... 37
8.4.1 Varighetsmatrise ... 39
8.4.2 Hendelsesfrekvens ... 39
8.4.3 Goliat Realgrunnen-råoljens fysiske og kjemiske egenskaper ... 40
8.4.4 Oljeegenskaper og oljevernberedskap ... 40
8.4.5 Dispergerbarhet ... 41
8.4.6 8.5 Drift og spredning av olje - redegjørelse for oljedriftsmodellering, basert på analyse gjennomført for Snadd ... 41
Drift- og spredningsmodellering av dimensjonerende utblåsningsscenario ... 42
8.5.1 8.6 Miljørisiko ... 45
Naturressurser benyttet i miljørisikoanalysen ... 45
8.6.1 Resultater fra miljørisikoanalysen ... 46
8.6.2 8.7 Beredskap mot akutt forurensning ... 49
Ytelseskrav og metodikk ... 49
8.7.1 Rate og varighetsmatrise ... 50
8.7.2 Systemkonfigurasjon og responstid i OSCAto ... 50
8.7.3 Modellert beredskapsbehov – resultater ... 52
8.7.4 Miljøkonsekvenser (bestandstap) og beredskap ... 55
8.7.5 Enis forslag til beredskap mot akutt forurensning ... 58
8.7.6 9. REFERANSER ... 60
10. VEDLEGG ... 62
Vedlegg A ... 63
5
Vedlegg B ... 64
Vedlegg C ... 65
Vedlegg D ... 66
Vedlegg E ... 67
Vedlegg F ... 68
1. SAMMENDRAG
Eni Norge AS (heretter kalt Eni) søker herved om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven § 11 og kapittel 2 [1], styringsforskriften §§ 25-26 [2], aktivitetsforskriften § 66 [3] og i henhold til Miljødirektoratets veileder for innhold i søknad om tillatelse etter forurensningsloven for petroleumsvirksomhet til havs [4].
Eni er operatør av Goliatfeltet (PL 229), hvor andelsfordeling mellom partene er Eni 65 % og Statoil Petroleum 35 %. Goliatfeltet ble offisielt åpnet 18. april 2016.
Oljeproduksjonen startet 12. mars 2016.
Boring av utvinningsbrønner på Goliatfeltet startet i 2012 og har pågått kontinuerlig frem til våren 2017. Siste brønn i borekampanjen var ferdig boret og komplettert 9. mai 2017.
Borekampanjen inkluderte 22 produksjonsbrønner og én avgrensningsbrønn. Eni har i tillegg gjennomført boring av injeksjons- og produksjonsbrønner, flergrensbrønn 7122/7-C-1 H og injeksjonsbrønn 7122/7-H-2 H (Snadd) i perioden juni - september 2017.
Nå er det 8 ledige slisser på bunnrammene. I tråd med plan for utvikling og drift av Goliatfeltet [5] skal det bores 8 ekstra brønner for å bidra til en optimal utvinning av hydrokarbonreservene i de to reservoarene Realgrunnen og Kobbe. Boreplanen inkluderer 2 oljeprodusenter og 2 vanninjektorer Realgrunnen, 1 oljeprodusent Kobbe, 2 vanninjektorer Kobbe og 1 gassinjektor Kobbe. Tidsplanen for boring av hver enkelt brønn er foreløpig ikke bestemt i detalj.
Planen er at boreriggen Songa Enabler skal bore for Eni i 2018. Foreløpig plan vurderer boring av to eller tre brønner i løpet av første og andre kvartal. Tidspunkt for boring av tredje tilleggsbrønn er fortsatt usikkert. Det er foreløpig ikke bestemt hvilken rigg som skal bore de senere brønnene. Eni vil informere Miljødirektoratet om videre riggdisponering og implikasjoner for kjemikalier og utslipp til luft så snart planene er på plass.
M-I Swaco vil levere bore- og brønnkjemikalier og ha ansvaret for avfallshåndtering i løpet av borekampanjen. Baker Hughes vil levere kjemikalier til sementeringsjobbene.
Alle kjemikaliene som er planlagt brukt er vurdert med hensyn til miljø- og helserisiko.
Det er lagt vekt på å benytte miljøvennlige kjemikalier, og leverandørene er pålagt å ha substitusjonsplan for kjemikalier som faller i kategori gul (underkategori 2 og 3) og rød.
Det vil bli benyttet vannbasert borevæske for boring av topphullseksjonene og oljebasert borevæske for nedre seksjoner. Borekaks med vedheng av vannbasert borevæske vil bli deponert på havbunnen, på dedikert sted. Borekaks med vedheng av oljebasert borevæske vil fraktes til land for behandling med termisk renseteknologi. Baseolje som separeres fra boreavfallet blir resirkulert. Boringen av alle brønnene vil føre til at 4181 tonn med borekaks deponeres på havbunnen. Det er estimert at 1615 tonn med vannbasert borevæske slippes til sjø sammen med borekaks som deponeres på havbunnen. Tilsvarende for borekaks generert ved boring med oljebasert borevæske, er det estimert at 3848 tonn blir sendt til land. For kjemikalier estimeres et forbruk av 10043 tonn grønne kjemikalier/PLONOR og 2218 tonn gule kjemikalier for bore- kampanjen. Av dette vil 2360 tonn grønne kjemikalier gå til utslipp og tilsvarende 10 tonn gule kjemikalier gå til utslipp til sjø. Oljebasert borevæske som benyttes inneholder et produkt som er risikokategorisert som rødt med hensyn til utslipp til sjø.
Det vil ikke være utslipp av oljebasert borevæske til sjø. Fraksjonen som ikke gjenbrukes, blir sendt til land som slop, eller vedheng til borekaks. Kjemikalier i lukkede systemer på riggen inneholder komponenter som er kategorisert som svarte og røde.
Det vil ikke være utslipp til sjø av disse kjemikaliene.
Borekampanjen, faktisk boreperiode, er beregnet å vare 370 dager. Forbruk av diesel i denne perioden vil føre til utslipp av klimagasser: 672 tonn CO2, 3,4 tonn NOx og 1 tonn nmVOC. Det vil også forekomme utslipp av renset oljeholdig vann.
Boreriggen Songa Enabler har eget sloprenseanlegg. Når konsentrasjonen av olje løst i vann er målt lavere enn 30 mg/l, slippes det til sjø. Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall (oppmalt) håndteres etter gjeldende regelverk og slippes til sjø etter forbehandling.
Det er iverksatt flere tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra Songa Enabler.
Flere barrierer er implementert for raskt å oppdage og avverge potensielle hendelser som kan føre til utslipp, fysiske barrierer som skal fange opp mulige søl og uavhengige systemer som skal hindre lekkasjer.
Eni har gjennomført flere miljørisikoundersøkelser i forbindelse med søknader om boring og produksjon på Goliatfeltet, og har skaffet seg inngående kunnskap om hvilke risiki som eksisterer på feltet og hvordan man kan redusere potensialet for skade som kan skje. Eni har finansiert flere forskningsprosjekt som har undersøkt hvilke skader, og hvilket omfang skadene kan ha på det marine miljø. Prosjektene har undersøkt havbunnen med prøvetaking rundt installasjonene og sammenliknet data fra boringer som er gjort tidligere med ferske spor av boringene til Eni.
Prosjektene EWMA og Barcut er presentert på UiT hjemmesider https://site.uit.no/ewma/
og https://site.uit.no/ewma/barcut/. Generelt viser sedimentundersøkelser at utslipp av borekaks med vedheng av vannbasert borevæske har relativt liten og kortvarig effekt på bunnfauna. Spredningen av borekakset er begrenset siden det ikke slippes fra rigg/overflate og bunnfauna vil restitueres etter relativt kort tid.
For borekampanjen søkes det om tillatelse til:
• Utslipp av borekaks med vedheng av vannbasert borevæske (PLONOR- kjemikalier) fra boring pilothull og av topphullseksjon før stigerør er montert.
• Forbruk og utslipp av kjemikalier, se tabell 1.
• Utslipp av sement fra sementering av 36" forankringsrør samt sementkjemikalier i vaskevann etter sementjobber.
• Utslipp knyttet til drift av riggen:
o Sanitærutslipp fra riggens boligkvarter samt organisk kjøkkenavfall o Utslipp av renset drensvann og renset oljeholdig vann fra riggen
• Utslipp av små mengder gjengefett som følger av utslipp fra boring av topphull- seksjon.
• Utslipp av glykol ved funksjonstesting av BOP-ventil.
• Utslipp til luft av avgasser som følge av kraftgenerering og varmeproduksjon på riggen.
• Transport av boreavfall: borekaks og slop til land for behandling ved godkjent anlegg.
Eni søker ikke om forhåndsgodkjenning av dispergering i forbindelse med et eventuelt utslipp av Realgrunnen råolje. Gitt et utslipp, vil Eni gjennomføre en felttest for å verifisere dispergerbarheten av Realgrunnen råolje før søknad om dispergering sendes til myndighetene.
Eni har vurdert bruk av teknologi og kjemikalier i perspektivet om å oppnå lavest mulig risiko (ALARP-prinsippet), prioritet til miljøhensyn og effektivitet (BAT-prinsippet). Enis konklusjon, ut fra helhetsvurdering, er at utslippene til sjø i forbindelse med aktiviteten er akseptable, at de ikke vil føre til miljøskade av betydning og at effekten av utslippene vil reduseres raskt.
Vurderingene er basert på:
• Naturressurser i området (det er ikke dokumentert forekomster av koraller og kun spredte forekomster av små bløtbunnsvamp)
• Gjennomførte analyser foretatt ved havbunnsundersøkelser
• Erfaringer fra tidligere gjennomførte miljøundersøkelser i området
• Bruk av miljøvennlige kjemikalier
Vurderinger av miljørisiko ved boring på Goliatfeltet har vært gjennomført ved flere anledninger, senest ved boring av Snaddbrønnene [6]. Analyser og beslutning om beredskapsløsning for tilleggsbrønnene har fulgt relevante styrende dokumenter for petroleumsvirksomhet på norsk sokkel ved datainnsamling: styringsforskriftens § 17, aktivitetsforskriftens § 73 og Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) [7] og veiledning for miljørettede beredskapsanalyser [8].
Eni har for omsøkte brønner benyttet både en referansebasert analyse mot produksjonsbrønn 7122/7-C-1 H (Snadd) som ble boret på Goliatfeltet sommeren 2017, nærmere beskrevet i seksjon 8.2, og nye modelleringer i OPERAto.
Evaluering av utblåsningspotensialer for brønnene det søkes om konkluderer at boring av brønn 7122/7-C-2 H, hvor en forventer Realgrunnen olje, vil være dimensjonerende for omsøkte aktivitet.
Rate- og varighetsgrunnlaget for oljevern- og beredskapsbetraktningene er basert på 95- persentilrate og -varighet, i henhold til Norsk olje og gass-veiledningen [8]. For rate innebærer dette for Snaddboringen henholdsvis 6515 Sm3/d for overflate- og 5114 Sm3/d for sjøbunnsutblåsning (tabell 8) og for omsøkte aktivitet henholdsvis 5659 Sm3/d for overflate- og 4692 Sm3/d for sjøbunnsutblåsning (tabell 9).
Utblåsningsratene for ny omsøkt aktivitet er lavere enn ratene som gjaldt for Snadd.
Lengste og vektet varighet for en overflateutblåsning i tilknytning til boreoperasjonen er beregnet til 2 dager, mens den for en sjøbunnsutblåsning er beregnet til 11 dager (basert på tabell 10), samme vektet varighet for ny omsøkt aktivitet som gjaldt for Snadd.
Gjennomført miljørisikoanalyse (OPERAto) viser at det er høyest utslag gitt en sjøbunnsutblåsning. Skadefrekvensen er høyest om våren med pelagisk sjøfugl som er den mest utsatte ressursgruppen. Hovedandelen av skadefrekvensen er for sjøfugl innenfor kategoriene Moderat miljøskade (1-3 års restitusjonstid) og Mindre miljøskade (< 1 års restitusjonstid), mens den for strandhabitat er i kategorien Mindre miljøskade (< 1 års restitusjonstid).
Basert på gjennomført miljørisikovurdering for omsøkt aktivitet, som viser at maksimalt miljørisikobidrag for den omsøkte aktiviteten, 2 utvinningbrønner og 2 kompletteringer, som er modellert til å være 4 % av Enis feltspesifikke akseptkriterier, anser Eni den omsøkte aktiviteten som akseptabel.
Beredskapsanalysen gjennomført for Snaddboringen er dekkende for omsøkte brønner da ratene for omsøkte dimensjonerende brønn er lavere enn for Snaddbrønnen.
Basert på gjennomført referansebasert analyse og Enis ytelseskrav og akseptkriterier, forventede utslippsrater og -varigheter, beregnet miljørisiko og beregnede kapasiteter og effekter av oljevernberedskap, anser Eni at etablerte fjernmålingskapasitet og beredskapsløsning for Goliat som fullt ut dekkende for omsøkte aktivitet.
Enis forslag til beredskapsløsning for omsøkt aktivitet er som følger:
Barriere 1
Dimensjoneres med i alt tre NOFO-systemer med kapasitet til både mekanisk bekjemping og kjemisk dispergering, samt fly fra OSRL med utstyr for påføring av dispergerings- middel. God effekt av dispergering med betydelig reduksjon i miljørisiko tilsier at Eni vil planlegge med gjennomføring av kjemisk dispergering i henhold til kriteriene som gjelder i tillatelsen som er gitt for Goliatfeltet, med unntak at det ved behov vil søkes om tillatelse til utslipp av Realgrunnen råolje.
Med dette dimensjoneringsbehovet i barriere 1, kan behovet ivaretas med eksisterende beredskapsressurser fra Goliatfeltet. Dette vil være dekkende både med hensyn til kapasitet og responstid. Det oppnås robusthet i beredskapen ved at det innenfor dimensjonerende responstid på 3,2 døgn (76,8 t) vil være mulig å mobilisere alle seks NOFO-systemer som inngår i dagens beredskapsløsning for Goliat.
Barriere 2
På bakgrunn av sannsynligheten for stranding av oljeemulsjon langs finnmarkskysten, har Eni etablert beredskap for kyst- og strandsonen. Dimensjonerende strandings- mengder er for omsøkte dimensjonerende brønn i størrelsesorden med de mengdene som er lagt til grunn for eksisterende beredskapsdimensjonering i barriere 2 for Goliatfeltet. Videre er dimensjonerende drivtid til land lengre enn eksisterende responstid på 48 timer for Goliatfeltet. Beredskapen i barriere 2 vil derfor baseres på Innsatsgruppe Kyst (IG Kyst) som er en stående oljevernberedskapsenhet for kystsonen i Finnmark.
Beredskapsbehovet ivaretas av eksisterende ressurser i Goliatberedskapen, herunder ivaretakelse av robusthet og fleksibilitet i forhold til beskyttelse av miljøsårbare områder i kyst- og strandsonen.
Barriere 3
For barriere 3 vil Eni basere beredskapen for innsats i akuttfasen, på Innsatsgruppe Strand Akutt (IGSA). Beredskapsbehovet ivaretas av eksisterende ressurser i Goliat- beredskapen. IGSA har kontraktfestet responstid på 48 timer, noe som er innenfor dimensjonerende drivtid til land.
Dimensjoneringsbehovet for strandrensing vil baseres på de ressursene som kan mobiliseres gjennom avtaler NOFO har etablert for tilgang på kvalifisert personell.
Kapasitetsmessig er dette dekkende, inkludert dimensjonerende drivtid til land.
Beredskapsplan mot akutt forurensning
En detaljert beskrivelse av varsling, mobilisering, ansvar, oppgaver og beredskapsløsning med tilhørende ressurser vil baseres på eksisterende beredskapsplan mot akutt forurensning for Goliatfeltet. Beredskapsfartøyene som inngår i beredskapsplanen for Goliatfeltet utfører egen trening hver måned, mens større øvelser planlegges sammen med NOFO.
Deteksjon av olje og overvåking av olje under oljevernaksjoner
Tilstrekkelig overvåking vil sikres gjennom de kapasiteter som finnes på aktuelle innsats- fartøy. Eni setter som minimumskrav at beredskapsfartøyet skal være utstyrt med oljedetekterende systemer (radar og IR) egnet for å kartlegge oljeutslipp på havoverflaten. Tilsvarende krav vil også gjelde for øvrige oljevernfartøy som inngår i den havgående beredskapsløsningen. Ressurser for videre overvåking av oljens utbredelse under en aksjon vil i tillegg bestå av helikopter (IR, video, downlink, visuell observasjon), fly (IR, SLAR, video, downlink) og satellitt (radar). Polarbase i Hammerfest vil bli benyttet som logistikkbase for en oljevernaksjon. Miljøundersøkelser som igangsettes etter en hendelse vil utføres gjennom NOFO-avtalen av Akvaplan-niva.
2. INNLEDNING
Eni søker herved om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven § 11 og kapittel 2 [1], styringsforskriften §§ 25-26 [2], aktivitetsforskriften § 66 [3] og i henhold til Miljødirektoratets veileder for innhold i søknad om tillatelse etter forurensningsloven for petroleumsvirksomhet til havs [4].
Eni er operatør av Goliatfeltet (PL 229), hvor andelsfordeling mellom partene er Eni 65 % og Statoil Petroleum 35 %. Goliatfeltet er et olje- og gassfelt som ligger i den sørvestlige del av Barentshavet, ca. 85 km nordvest av Hammerfest i Finnmark fylke. Havdypet på feltet er 320-420 m. Goliatfeltet er utbygd med en sirkulær FPSO, modell Sevan 1000, og et havbunns produksjonssystem. 8 havbunnsrammer er koblet til FPSO-en via produksjonsrørledning formet som en rundsløyfe, se figur 2. FPSO-en har foruten prosesseringsanlegg også et integrert lager- og lastesystem. Undervanns produksjons- systemet er dimensjonert for inntil 32 brønner, fordelt på 22 planlagte og korresponderende 10 ledige slisser. Siden Snaddbrønnene ble boret sommeren 2017, er det nå 8 ledige slisser på bunnrammene. Goliatfeltet ble offisielt åpnet 18. april 2016.
Oljeproduksjonen startet 12. mars 2016.
Boring av utvinningsbrønner på Goliatfeltet startet i 2012 og har pågått kontinuerlig frem til våren 2017 da siste brønn i borekampanjen (vanninjektor for Kobbereservoar, bunnramme I) var ferdig boret og komplettert 9. mai 2017. Den første borekampanjen inkluderte 22 produksjonsbrønner og én avgrensningsbrønn. Eni har i tillegg gjennomført boring av injeksjons- og produksjonsbrønner, flergrensbrønn 7122/7-C-1 H og injeksjonsbrønn 7122/7-H-2 H (Snaddboring) i perioden juni – september 2017.
Tillatelse etter forurensningsloven for boring av avgrensningsbrønn og produksjons- brønner på Goliatfeltet, PL 229 og 229B, ble første gang gitt 11. september 2012.
Seneste tillatelse ble gitt 22. mai 2017, hvor boringen av Snaddbrønnene på bunnramme C og H ble inkludert i tillatelsen til produksjonsboring på Goliatfeltet.
I den opprinnelige utvinningsplanen for Goliatfeltet, som beskrevet i Plan for utvikling og drift (PUD) av PL 229 [5], omtales mulige tilleggsreserver. Disse reservene er nå definert og planlegges utviklet med å bore tilleggsbrønner (infill wells). Totalt omfatter planen boring av 8 brønner for å utvikle tilleggsreservene.
Boring i første del av 2018 vil foregå ved bruk av boreriggen Songa Enabler.
M-I Swaco/Schlumberger vil være leverandør av borevæsker, og avfallstjenester i forbindelse med boringen. Baker Hughes vil være leverandør av sementkjemikalier.
Denne søknaden inneholder informasjon om hva boringen av 8 tilleggsbrønner innebærer og hvordan Eni vil gjennomføre borekampanjen.
Kontaktperson for søknaden:
John Eirik Paulsen, fagansvarlig ytre miljø, Eni Norge Telefon: 52 87 52 12, epost: john.eirik.paulsen@eni.com
2.1 Definisjoner og forkortelser
ALARP As Low As Reasonably Practicable; Lavest praktisk mulig risikonivå i risikoevaluering BAT Best Available Technique; beste tilgjengelige teknikk
BOP Blowout Preventer; sikkerhetsventil
CO2 Karbondioksid
cP Centipoise; måle-enhet for viskositet GOMO Guidelines for Marine Offshore Operations GOR Gas/oil ratio; gass-olje-forhold
H2S Hydrogensulfid, giftig gass
HI Havforskningsinstituttet i Bergen HMS Helse, miljø og sikkerhet
HOCNF Harmonized Offshore Chemical Notification Format
IG Kyst Innsatsgruppe Kyst; lokal oljevernberedskapsenhet for kyst aksjon
IGSA Innsatsgruppe Strand Akutt; lokal oljevernberedskap for akutt innsats ved stranding av olje
IR Infra Red; infrarød bølgespekter
LAS Liquid additive system, kontrollert doseringssystem LCA Life Cycle Assessment; livssyklusanalyse MIRA Miljørettet risikoanalyse
nmVOC Non-methane volatile organic compounds/
flyktig organisk forbindelse uten metan
NOFO Norsk Oljevernforening For Operatørselskap
NOx Nitrogenoksid (fellesbetegnelse for nitrogenoksidene NO og NO2) OLF Oljeindustriens Landsforening (nå Norsk olje og gass)
OPERAto Operational Environmental Risk Analysis tool
OSCAR 3-dimensjonal oljedrifts- og beredskapsmodell som beregner oljemengde i vannsøylen, på havoverflaten, på strand og i sedimenter
OSCAto Oil Spill Contingency Analysis tool
OSPAR Oslo-Paris konvensjon som regulerer internasjonalt samarbeid om beskyttelse av det marine miljøet i det nordøstlige atlanterhavsområdet
OSRL Oil Spill Response Limited
PL Production License; utvinningstillatelse
PLONOR Pose Little Or No Risk to the environment; (kjemikalie som) gir liten eller ingen miljøskade
ppb Parts per billion; milliarddeler ppm Parts per million; milliondeler PUD Plan for utbygging og drift
REACH Europeisk kjemikalieregelverk SEAPOP Seabird Population; sjøfuglbestand
SKIM Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter SLAR Side-looking Airborne Radar
Slop Forurenset borevæske, felles betegnelse for forurenset væske som regnes som avfall og må renses
THC Total hydrocarbons; total (olje) hydrokabonkonsentrasjon VOC Volatile Organic Compound; flyktig organisk forbindelse VØK Verdsatte økosystem-komponenter
2.2 Ramme for aktiviteten
Miljø- og sikkerhetshensyn 2.2.1Rammeforskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten § 11 [9]
omhandler prinsipper for metodisk risikoreduksjon. Risikostyring i Eni blir gjennomført etter ALARP-prinsippet, og er integrert i Enis HMS-styring. ALARP-prinsippet legges til grunn ved planlegging av enhver boreoperasjon. Enis miljømål oppnås blant annet ved å benytte beste tilgjengelige teknikk (BAT), integrert som beste miljømessige løsning, ref. forurensningsloven § 2 [1] og forurensningsforskriften § 36-10, jf. vedlegg II [10]
som omhandler krav til bruk av BAT.
Kjemikalier velges ut fra hensynet til lavest mulig miljøskade og sannsynlighet for skade på mennesker og installasjoner. Kjemikalier som kan føre til skade er alltid gjenstand for vurdering om utskifting/substitusjon.
Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra Songa Enabler 2.2.2
Det er implementert spesielle riggprosedyrer for å redusere risiko for utslipp til sjø, til eksempel systematisk sjekking av riggområder hvor utslipp kan forekomme, og ved spesielle fysiske tiltak på riggen:
• Dobbel fysisk barriere på alle linjer mot sjø
• Tilstrekkelig tankkapasitet for oljeholdig vann
• Liquid additive system (LAS) for kontrollert dosering av sementkjemikalier
• System som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier
• Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå, skal være koblet til lukket avløpssystem
• To uavhengige systemer for kontroll av slipjoint-pakninger på stigerør
• Områder ved kjellerdekkshull og områder hvor utslipp kan gå direkte til sjø har forhøyet kant som forhindrer utslipp til sjø
Tiltak for å redusere miljøpåvirkning av oljeutslipp 2.2.3
Hvis det skulle oppstå en situasjon som fører til utslipp av olje, vil Eni følge en steds- spesifikk beredskapsplan for bekjemping av oljesøl. Det vil alltid foreligge en brønnspesifikk beredskapsplan for hver enkelt boring for raskest mulig å oppnå kontroll over utslipp og redusere skade og miljøpåvirkninger generelt.
I tilfelle uhell/tap av brønnkontroll og følgelig stort potensial for storulykke, har Eni avtale med selskapet Wild Well Control om tilgang til utstyr og personell for å normalisere en uforutsett hendelse knyttet til en eskalert situasjon ved tap av brønnkontroll. I hovedsak dreier saken seg om å stoppe utstrømming av formasjons- væske til sjø. Utstyret kan transporteres med havgående fartøy eller med fly. Utstyret vedlikeholdes av Wild Well Control og er lagret i Peterhead utenfor Aberdeen. Utstyret kan også benyttes til injeksjon av dispergeringsmiddel i brønnstrømmen.
Studier for boring av avlastningsbrønn i tilfelle tap av brønnkontroll og dynamisk simulering for drepeoperasjon, gjennomføres i henhold til standard prosedyre.
Et tverrfaglig team av ingeniører i Enis reservoaravdeling, leteboring og brønn- operasjoner undersøker og beregner utblåsningspotensial og varighet. Simuleringer av utblåsningsrater gjøres for ubegrenset- og begrenset hullstrømning; ringromstrømning og strømning gjennom borestreng for både havbunn- og overflatescenario.
Kalkuleringene gjøres med software analyseprogrammet Prosper®.
Enis boreavdeling bruker Wild Well Control til å utføre analyser av behov for og design av avlastningsbrønn.
Eni gjennomfører alltid en vurdering av miljørisiko og utarbeider forslag til beredskaps- løsning og under hvilke forutsetninger disse er gjort. Miljørisikoanalyse for utblåsningspotensial er utført av DNV GL og beredskapsanalysen er utført av Eni.
Analysene er gjennomført i samsvar med styringsforskriftens § 17 [2], aktivitets- forskriftens § 73 [3], Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) [7] og veiledning for miljørettede beredskapsanalyser [8].
Tiltak for å redusere total miljøpåvirkning av disponering av boreavfall 2.2.4
Eni har ved flere anledninger gjennomført livssyklusanalyser (LCA) for å vurdere hvordan boreoperasjoner i Barentshavet kan tilrettelegge for reduksjon av mengde boreavfall (borekaks med vedheng og slop). Dette oppnås blant annet ved å anvende borevæske som gir anledning til kostnadseffektiv høy grad av gjenbruk, og bruk av effektiv separering av borekaks og borevæske samt redusert utslipp av såkalte klimagasser.
Dette gir i tillegg store logistikkgevinster. LCA-ene gir et godt grunnlag for å vurdere hva som kan regnes som BAT. Resultatene fra disse analysene er tatt i bruk i stor grad, også i planleggingen av gjenstående tilleggsbrønner på Goliat.
Et betydelig tilskudd til avfallsminimering skjer ved at gjenbruksprosenten for borevæske som benyttes etter at stigerøret er montert, er relativ høy, ca. 80 %. Vedheng til borekaks som sendes til avfallsbehandling på land blir i tillegg redusert ved behandling med ristemaskiner (shakere) på boreriggen.
HMS-mål for borekampanjen 2.2.5
• Unngå skade på personell
• Unngå skade på miljø, marin fauna, fugler, fisk og pattedyr
• Hindre helseskade som følge av vår virksomhet
• Sikre anleggenes tekniske integritet
• Reduksjon i utslipp og boreavfallsgenerering ved bruk av effektive separasjons- teknikker og økt gjenbruk av bore- og brønnvæsker
2.3 Omfang av søknaden
Eni søker tillatelse for boring av tilleggsbrønnene 2 oljeprodusenter for Realgrunnen- reservoar, 2 vanninjektorer for Realgrunnenreservoar, 1 oljeprodusent for Kobbe- reservoar, 1 gassinjektor for Kobbereservoar, 2 vanninjektorer for Kobbereservoar.
Omsøkte aktivitet omfatter følgende utslipp:
• Utslipp av borekaks med vedheng av vannbasert borevæske (PLONOR- kjemikalier) fra boring pilothull og av topphullseksjon før stigerør er montert.
• Forbruk og utslipp av kjemikalier, se tabell 1.
• Utslipp av sement fra sementering av 36" forankringsrør samt sementkjemikalier i vaskevann etter sementjobber.
• Utslipp knyttet til drift av riggen:
o Sanitærutslipp fra riggens boligkvarter samt organisk kjøkkenavfall o Utslipp av renset drensvann og renset oljeholdig vann fra riggen
• Utslipp av små mengder gjengefett som følger av utslipp fra boring av topphull- seksjon.
• Utslipp av glykol ved funksjonstesting av BOP-ventil.
• Utslipp til luft av avgasser som følge av kraftgenerering og varmeproduksjon på riggen.
• Transport av boreavfall: borekaks og slop til land for behandling ved godkjent anlegg.
Vurdering av kjemikalier som er riggspesifikke er gjort med referanse til Songa Enabler som borerigg i hele borekampanjen. Likeledes er utslipp til luft basert på dieselforbruk på Songa Enabler, og turbinene som benyttes på denne riggen. I praksis betyr dette at Eni vil ta kontakt med Miljødirektoratet så snart plan for ny rigg som skal brukes etter Songa Enabler, er på plass. Nødvendige korrigeringer i kjemikalieregnskap og utslippsmengder vil da bli presentert. Kjemikalier som benyttes i borevæsker og sementeringsarbeid vil ikke være berørt av riggbytte.
Oversikt over planlagte totale mengder kjemikalier er vist i tabell 1. Kjemikalier som slippes til sjø sammen med borekaks fra topphull- og pilothullsboring er PLONOR- kjemikalier i den vannbaserte borevæsken. En betydelig del av kjemikaliene blir lagt igjen i brønnen. Kjemikaliemengdene er beregnet ut fra andeler stoff i hver farge- kategori, for hvert av handelsproduktene.
Kjemikaliene som er listet som svarte og røde, anvendes i lukket hydraulikksystem og vil ikke ha utslipp til sjø. Eventuelle søl fra lukket system på riggen vil bli oppsamlet og fraktet til land. Rødt kjemikalie Faze-Mul CV, som brukes i oljebasert borevæske, blir i høy grad gjenbrukt. Det som ikke kan gjenbrukes sendes til land som slop for videre avfallsbehandling.
Kjemikalier som er planlagt å bruke, inkludert de som fører til utslipp til sjø, er kategorisert i fargeklasser i henhold til veiledning for aktivitetsforskriften § 63, og resultater av HOCNF-testing:
• Grønne kjemikalier: Stoffer på OSPAR PLONOR-liste (utgjør liten eller ingen risiko for miljøet) og stoffer på listen i REACH vedlegg IV.
• Gule kjemikalier: Gule kjemikalier deles i fire underkategorier; de som er biologisk nedbrytbare (> 60 %), de som er moderat nedbryt-bare etter 28 dager, men vil bli brutt ned fullstendig (Y1), de som er moderat nedbrytbare som ikke gir miljø- skade (Y2) og de som brytes ned til produkter som kan være miljøskadelige (Y3).
• Røde kjemikalier: Kjemikalier som er miljøskadelige som skal prioriteres erstattet i henhold til Miljødirektoratets kriterier (aktivitetsforskriften).
• Svarte kjemikalier: Kjemikalier som er miljøskadelige og hvor det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for.
Tabell 1. Samlet oversikt over mengder og fargekategori av kjemikalier samt disponering.
Forbruk av stoff per kategori (kg)
Svart Rød Gul Gul Y1 Gul Y2 Gul Y3 Grønn
865 54 060 1 942 814 119 451 155 422 0 10 042 987 Utslipp av stoff per kategori (kg)
Svart Rød Gul Gul Y1 Gul Y2 Gul Y3 Grønn
0 0 5 746 2 514 1 540 0 2 360 191
Forlatt i brønn per kategori (kg)
Svart Rød Gul Gul Y1 Gul Y2 Gul Y3 Grønn
0 7 122 314 348 24 661 22 179 0 2 032 107
Til Land av stoff per kategori (kg)
Svart Rød Gul Gul Y1 Gul Y2 Gul Y3 Grønn
865 46 938 1 622 720 92 276 131 703 0 5 650 688
Oversikt over kjemikalier som planlegges brukt er gitt i vedleggene A - D og oversikt over beredskapskjemikalier er gitt i vedlegg E.
Som vist i tabell 1, estimeres et forbruk av 10 043 tonn grønne kjemikalier/PLONOR og 2218 tonn gule kjemikalier. Av dette vil 2360 tonn grønne kjemikalier gå til utslipp og tilsvarende 10 tonn gule kjemikalier gå til utslipp til sjø. Se vedleggene A - D og kapittel 4 for utfyllende informasjon.
2.4 Utfordringer med operasjonen/aktiviteten
Det forventes ikke andre utfordringer ved boring av tilleggsbrønnene enn de som har eksistert under borekampanjen på Goliat så langt. Beredskapstiltak som er etablert for boreoperasjoner på Goliatfeltet vil være aktive under alle gjenværende boringer. Eni vil fortsette å operere innenfor de samme sikkerhetsrammene som har vært gjeldende for hele borekampanjen så langt, og vil utnytte erfaringene som er kommet i løpet av denne tiden.
3. GENERELL INFORMASJON
For den planlagte boringen av resterende brønner på Goliatfeltet vil Eni følge de prosedyrer og planer som har vært brukt i borekampanjen på Goliat hittil. De planlagte brønnene vil bli boret med samme brønnkonfigurasjon som har vært brukt for tilsvarende type brønner tidligere (oljeprodusent, vanninjektor, gassinjektor). Dette omtales nærmere i kapittel 3.3.
I søknadene om boretillatelse og utslipp i boring på Goliatfeltet som har vært sendt, og hvor Miljødirektoratet har gitt tillatelse til å gjennomføre aktiviteten, er det gjort grundig rede for miljøpåvirkninger og avbøtende tiltak for å redusere disse. Dette omfatter også miljøpåvirkninger som følger av forskjellige utblåsningsscenarier, hvor konsekvenser av varierende rater og varighet har vært undersøkt. Eni vil i stor grad referere til disse analysene som dokumentasjon og støtte for de vurderinger som er gjort i denne søknaden.
Scarabeo 8 har boret alle brønnene på Goliatfeltet frem til nå. Kontrakten med riggeier Saipem utløper i slutten av 2017. Eni vil inngå et samarbeid med Statoil og Songa om bruk at riggen Songa Enabler til å bore de kommende tilleggsbrønnene i PL 229.
3.1 Målsetting for boreaktiviteten
De planlagte brønnene skal bidra til å optimalisere utvinning av hydrokarbonreservene i de to reservoarene Realgrunnen og Kobbe.
3.2 Lokasjon til Goliatfeltet
Figur 1. Goliatfeltet PL 229 og PL 229 B (blå farge) ligger ca. 85 km nordvest av Hammerfest.
3.3 Boreplan
Det er planlagt å bore 8 tilleggsbrønner på Goliatfeltet:
• 2 oljeprodusenter Realgrunnen
• 2 vanninjektorer Realgrunnen
• 1 oljeprodusent Kobbe
• 2 vanninjektorer Kobbe
• 1 gassinjektor Kobbe
Tidsplanen for boring av hver enkelt brønn er foreløpig ikke bestemt i detalj. Eni er i gang med å vurdere hvilke borerigger som skal bore de forskjellige brønnene. Boreriggen Songa Enabler skal bore de første tilleggsbrønnene i begynnelsen av 2018. Foreløpig plan vurderer boring av to eller tre brønner i løpet av første og andre kvartal. Tidspunkt for boring av tredje tilleggsbrønn er fortsatt usikkert:
1. Oljeprodusent Realgrunnen (bunnramme C, slisse 2), 46 dager 2. Oljeprodusent Kobbe (bunnramme E, slisse 4), 49 dager 3. Vanninjektor Realgrunnen (bunnramme G, slisse 4), 38 dager
Videre boring av tilleggsbrønner vil skje etter 2018. Det er foreløpig ikke bestemt hvilken rigg som skal bore disse brønnene.
• 1 oljeprodusent Realgrunnen – 46 dager
• 1 vanninjektor Realgrunnen – 38 dager
• 1 gass injektor Kobbe – 49 dager
• 2 vanninjektorer Kobbe - 52 dager hver, totalt 104 dager
Figur 2. Oversikt over bunnrammene som er integrert i styring av produksjon fra reservoarene.
Goliatbrønnene bores forskjellig, avhengig av målsetting og geologiske forhold på lokasjonen. Valg av borevæske-, sementering- og foringsrør-strategi kan derfor variere.
Beskrivelsen av boreplan for Goliat produksjonsbrønner har foreløpig ikke referanse til eksakte vanndyp og dybde for setting av sementsko. Detaljer om disse forhold vil bli gitt nødvendig oppmerksomhet i boreprogrammene som blir laget for hver enkelt brønn.
Generelt presenteres en generisk plan som blir lagt til grunn for boring av 8 brønner, avhengig av brønnens hensikt og reservoarforhold. For nærmere informasjon se oversikt i tabellarisk form tabellene 2 og 3.
Tabell 2. Generell plan for brønnkonstruksjon for brønner ned til Kobbe reservoar.
Seksjoner Kobbe Reservoar
Vanninjektor Gassinjektor Oljeprodusent
Lederørseksjon
Et 42” hull vil bli bore fra havbunn til omtrent 5 m under planlagt dyp for 36”
lederør. Seksjonen vil være 50-65 m lang. Det bores uten stigerør.
Havbunnen består hovedsakelig av ukonsolidert leire. Høyviskøse sveip med bentonitt borevæske vil brukes for hullrensking, og en vektet
fortrengingsvæske brukes for å oppnå stabilitet under tripping.
36” lederør (inkludert brønnhodehus kopling) vil bli kjørt med en maksimum helning på 1 grad til ca 50 m under havoverflaten. Brønnhodet vil bli landet i brønnrammens styretrakt og bli sementert, med en indre streng, tilbake til havbunn med bruk av en balansert, lett sement blanding.
Overflateseksjon
24” hull bores med styrende bunnhullsstreng ned til ca. 200-230 m under havbunn. Borevæske vil være høyviskøse bentonitt sveip og vektet fortrengningsvæske.
20” foringsrør vil bli satt og sementert opp til havbunn.
Intermediær seksjon 16"
16” hull vil bli boret med en styrende
bunnhullstreng ned til ca.
50 m over topp
Realgrunnen Formasjon.
Seksjonen vil være 787m lang. Oljebasert boreslam med vekt på 1,2-1,3 sg vil bli benyttet.
13 3/8” foringsrør vil bli kjørt og landet i brønnhodet. Den vil bli sementert med et to- pluggs subseasystem til ca. 400 meter over foringsrørsko.
16” hull vil bli boret med en styrende bunnhullstreng ned til ca. 20 m over topp Fuglen Formasjon.
Seksjonen vil være ca 790 m lang.
Oljebasert boreslam med vekt på 1,2-1,3 sg vil bli benyttet.
13 3/8” foringsrør vil bli kjørt og landet i brønnhodet. Den vil bli sementert med et to-pluggs
subseasystem til ca.
400 meter over foringsrørsko.
16” hull vil bli boret med en styrende bunnhullstreng ned til ca. 50 m over topp Realgrunnen
Formasjon. Seksjonen vil være 857 m lang.
Oljebasert boreslam med vekt på 1,2-1,3 sg vil bli benyttet.
13 3/8” foringsrør vil bli kjørt og landet i brønnhodet. Den vil bli sementert med et to- pluggs subseasystem til ca. 400 meter over foringsrørsko.
Intermediær seksjon 12 1/4"
12 ¼” hull vil bli boret gjennom Realgrunnen, og fortsette ned til minimum 40 m over topp Kobbe reservoar. Seksjonen vil være ca. 850 m lang.
Oljebasert boreslam med vekt på ca. 1,25 sg vil bli brukt.
10 ¾” x 9 5/8” foringsrør vil bli kjørt,og landes i 10
¾” profilen i brønnhodet.
Etter ca. 80 m med 10 3/4", innsnevres
foringsrør til 9 5/8". Den vil bli sementert med et to-pluggs subseasystem til ca. 250 meter over foringsrørsko.
12 ¼” hull vil bli boret gjennom Realgrunnen, og fortsette ned til ca. 10 m over topp Kobbe reservoar. Seksjonen vil være 1650-1800 m lang. Oljebasert boreslam med vekt på ca.
1,4 sg vil bli brukt.
10 ¾” x 9 5/8” foringsrør vil bli kjørt, og landes i 10 ¾” profilen i brønnhodet. Etter ca. 80 m med 10 ¾," innsnevres foringsrør til 9 5/8". Den vil bli sementert med et to-pluggs subseasystem til ca. 250 meter over foringsrørsko.
Reservoar- seksjon
8 ½” hull bores gjennom reservoaret med 1,25 – 1,3 sg oljebasert bore- slam. Totalt dyp vil avhenge av loggrespons under boring og vil settes 55 m under dypeste punkt for perforering.
Seksjonslengde ca.
260 m.
7” forlengelsesrør vil bli kjørt og sementert. Den må inkludere ca. 200 m overlapp med 9 5/8"
foringsrør. Forlengelses- røret vil bli perforert i kompletteringsfasen.
8 ½” hull bores gjennom reservoaret med 1,25 – 1,3 sg oljebasert boreslam.
Totalt dyp vil avhenge av loggrespons under boring og settes når ønsket reservoar- eksponering er oppnådd.
Seksjonslengde ca.
770 m.
7” forlengelsesrør sammenkoblet med 6 5/8" sandskjerm vil bli kjørt og hengt av i 9 5/8" foringsrør.
8 ½” hull bores gjennom reservoaret med ca. 1,25 -1,30 sg oljebasert boreslam.
Totalt dyp vil avhenge av loggrespons under boring og settes når ønsket
reservoareksponering er oppnådd.
Seksjonslengde ca.
1300 m.
7” forlengelsesrør sammenkoblet med 6 5/8" sandskjerm vil bli kjørt og hengt av i 9 5/8" foringsrør.
Tabell 3. Generell plan for brønnkonstruksjon for brønner ned til Realgrunnen reservoar.
Realgrunnen Reservoar
Oljeprodusent Vanninnjektor
Lederørseksjon
Et 42” hull vil bli bore fra havbunn til omtrent 5 m under planlagt dyp for 36”
lederør. Seksjonen vil være ca. 55 m lang. Det bores uten stigerør.
Havbunnen består hovedsakelig av ukonsolidert leire. Høyviskøse sveip med bentonitt borevæske vil brukes for hullrensking, og en vektet fortrengings- væske brukes for å oppnå stabilitet under tripping.
36” lederør (inkludert brønnhodehus kopling) vil bli kjørt med en maksimum helning på 1 grad til ca. 50 m under havoverflaten. Brønnhodet vil bli landet i brønnrammens styretrakt og bli sementert, med en indre streng, tilbake til havbunn med bruk av en balansert, lett sement blanding.
Overflateseksjon
24” hull bores med styrende bunnhullsstreng ned til ca. 200 m under havbunn. Borevæske vil være høyviskøse bentonitt sveip og vektet fortrengningsvæske.
20” foringsrør vil bli satt og sementert opp til havbunn
N/A
Intermediær seksjon 16"
N/A 16” hull vil bli boret med en styrende bunnhullstreng ned til 620m, hvor en forventer å finne kompetent leire. Det bores uten stigerør. Sjøvann vil bli brukt som borevæske. Høyviskøse sveip med bentonitt borevæske vil brukes for hullrensking, og en vektet
fortrengingsvæske brukes for å oppnå stabilitet under tripping.
20x13 3/8” foringsrør vil bli kjørt og landet i brønnhodet. Den vil bli sementert med et to-pluggs subseasystem, med sement opp til havbunn.
Intermediær seksjon 12 1/4"
12 ¼” hull vil bli boret ned til 5 m over topp Realgrunnen reservoar.
Seksjonen vil være ca. 1330 m lang. Oljebasert boreslam med vekt på ca. 1,30 sg vil bli brukt.
10 ¾” x 9 5/8” foringsrør vil bli kjørt, og landes i 10 ¾” profilen i brønnhodet. Etter ca. 480 m med 10 3/4", innsnevres foringsrør til 9 5/8". Den vil bli sementert med et to-pluggs subseasystem til ca.
400 meter over foringsrørsko.
12 ¼” hull vil bli boret ned til 5 m over topp Realgrunnen reservoar. Seksjonen vil være ca. 770 m lang. Oljebasert boreslam med vekt på ca. 1,30 sg vil bli brukt.
10 ¾” x 9 5/8” foringsrør vil bli kjørt, og landes i 10 ¾” profilen i brønnhodet.
Etter ca. 60 m med 10 3/4", innsnevres foringsrør til 9 5/8". Den vil bli
sementert med et to-pluggs
subseasystem til ca. 600 meter over foringsrørsko.
Reservoar- seksjon
8 ½” hull bores gjennom reservoaret med ca. 1,3 sg oljebasert boreslam. Totalt dyp vil avhenge av loggrespons under boring og settes når ønsket reservoareksponering er oppnådd.
Seksjonslengde ca. 1500 m.
7” forlengelsesrør sammenkoblet med 6 5/8" sandskjerm vil bli kjørt og hengt av i 9 5/8"
foringsrør.
8 ½” hull bores gjennom reservoaret med ca. 1,25 sg oljebasert boreslam.
Totalt dyp vil avhenge av loggrespons under boring og vil settes 55 m under dypeste punkt for perforering.
Seksjonslengde ca. 260 m.
7” forlengelsesrør vil bli kjørt og sementert. Den må inkludere ca. 200 m overlapp med 9 5/8" foringsrør.
Forlengelsesrøret vil bli perforert i kompletterings- fasen.
3.4 Borevæsker
Eni vil gjennomføre boringen med bruk av de samme borevæsker som har vært brukt i borekampanjen for produksjonsboring på Goliatfeltet.
Vannbasert borevæske
For boring av topphullseksjoner (før montering av stigerør) benyttes PLONOR- kjemikalier: hovedsakelig bentonitt, natriumbikarbonat og vektmaterialet baritt.
Oljebasert borevæske
Boring av nedre seksjoner utføres med oljebasert borevæske (baseoljer EDC 99 DW og Escaid 120 ULA). Ved boring med oljebasert borevæske vil borekaks og borevæske separeres over shakere før borekaks sendes til land for avfallshåndtering.
Den oljebaserte borevæsken er komponert med spesielle kjemikalier for å kunne konverteres til en partikkelfri, vannbasert borevæske. Partikkelfri vannbasert borevæske kreves i forbindelse med brønnlogging. Konverteringsegenskapene til den oljebaserte borevæsken fører til spart tid og redusert forbruk av borevæske. En viktig komponent som gjør transformasjonen fra oljebasert- til vannbasert borevæske mulig, er emulgatoren Faze-MUL CV, som er kategorisert som et rødt kjemikalie. Borevæske som inneholder denne komponenten vil ikke gå til utslipp til sjø eller land. Rester av borevæsken som ikke gjenbrukes blir værende i brønnen eller sendes til land som slop, for behandling ved godkjent avfallsselskap. For nærmere beskrivelse av kjemikaliene som inngår i borevæsken, se vedlegg B.
3.5 Sementering av brønnene
Nærmere beskrivelse av sementering av brønnene er beskrevet i tabellene 2 og 3.
3.6 Plan for komplettering av brønner
Oljeprodusenter3.6.1
Alle brønnene vil være horisontale med en gjennomsnittlig horisontal lengde på 1500 m.
Reservoarseksjonen vil bli boret med en 8 ½” borekrone og brønnene komplettert i åpent hull. Reservoarsanden på Goliat har potensial til å produsere sand under normal produksjon, og vil derfor bli installert med sandskjermer for å minske produksjon av sand. I tillegg til sandskjermene vil det bli kjørt svellende gummipakninger for å redusere strømning i ringrommet. I brønnene vil det bli installert små ventiler for å balansere innstrømningen fra reservoaret til brønnen. Ventilene er også tenkt å øke oljeproduksjonen fra den enkelte brønn samt redusere gass- og vannproduksjon.
En integrert ventil vil bli kjørt i kompletteringsstrengen for å isolere reservoaret fra resten av brønnen, mens den øvre kompletteringen kjøres inn i brønnen. I den øvre kompletteringen vil det være en trykk- og temperaturmåler, produksjonspakning og doble sikkerhetsventiler. Doble sikkerhetsventiler er valgt siden dette er en robust løsning som reduserer sjansen for en brønnintervensjon ved eventuell feil på en sikkerhetsventil. Ved feil på en sikkerhetsventil vil den andre ventilen ta over som barriere.
Vanninjektorer 3.6.2
Brønnene vil bli komplettert med to soner som vannet kan injiseres i. Lengden på reservoarseksjonen i vanninjektorene vil variere fra 150 m til 500 m, og brønnene bores skrått inn i reservoaret. Brønnene vil bli komplettert med perforeringer inni et 7" foringsrør. Styringen av hvor vann skal ledes, foregår ved hjelp av to ventiler som blir installert i brønnen. Ventilene vil bli fjernstyrt slik at man lett kan kontrollere strømning av injeksjonsvannet. Ovenfor ventilene i brønnen vil det stå pakninger som sørger for å isolere resten av brønnen fra reservoaret og de to sonene fra hverandre. Det vil bli installert trykk- og temperaturmåler i brønnen. Brønnene vil bli komplettert med en enkel sikkerhetsventil. Materialvalget i vanninjeksjonsbrønner blitt valgt med tanke på å tåle påvirkningen av ubehandlet sjøvann og produsert vann. Valgte produksjonsrør har derfor et høyt innhold av krom.
Gassinjeksjonsbrønner 3.6.3
Disse brønnene vil være designet for både injeksjon og produksjon av gass. Lengden av reservoarseksjonen er rundt 500 m og brønnene vil være horisontale. Brønnene er planlagt med et 8 ½" åpent hull, hvor 6 7/8" ekspanderende sandskjermer vil bli installert. Det vil videre bli installert en midtre komplettering for trygt å kunne installere den øvre kompletteringen. Den midtre kompletteringen vil bestå av en entringsguide, ventil og en pakning. Øvre komplettering vil bestå av pakning, temperatur- og trykkmåler, og doble sikkerhetsventiler. Gassinjektorene følger samme filosofi for sikkerhetsventiler som oljeprodusentene.
3.7 Plugging av brønn
Det er ingen planer om å plugge tilbake noen av tilleggsbrønnene på Goliat. Når brønnene nærmer seg slutten av sin levetid, vil et eget program for plugging av brønnene bli laget. Brønnene vil da bli permanent forlatt i samsvar med NORSOK D-010 og Enis interne krav til plugging av brønner.
3.8 Boring av avlastningsbrønn
Studier for avlastningsbrønn og dynamisk simulering for drepeoperasjon gjennomføres i henhold til standard prosedyre. I dette arbeidet samarbeider Eni med Wild Well Control, som har nødvendig ekspertise innen utblåsningsanalyser og design av avlastningsbrønn.
Forutsetninger som er utslagsgivende for plassering av avlastningsbrønner til resterende brønner for Goliat produksjonsboring er følgende:
• Lokasjonen til avlastningsbrønnen må være i trygg avstand til utblåsnings- brønnen.
• Avlastningsbrønnen bør være så nær som mulig til utblåsningsbrønnen for å bidra til at brønnen kan bores raskt og effektivt.
• Avlastningsbrønnen må være i tilstrekkelig avstand for å unngå at utslipp av hydrokarboner ikke setter riggen som borer avlastningsbrønnen i fare.
• Lokasjonen som velges må være generelt oppvind av en potensiell gassky og oppstrøms potensielle oljeflak i drift.
For boring i reservoarseksjonene til gjeldende Goliat tilleggsbrønner, er det gjort beregninger på tid til å bore avlastingsbrønn, basert på to forskjellige scenarier. Valg av scenariene/behovet er avhengig av hvilken brønntype det gjelder og hvor foringsrørsko er satt. Boring av avlastingsbrønn (intercept) for Kobbe brønn E-4, foringsrørsko satt ved 13 3/8’’ seksjon, er estimert til å ta 46 dager. Tilsvarende tid for boring av avlastings- brønn for C-2 og G-4, foringsrørsko satt ved 9 5/8’’ seksjon, er estimert til å ta 58 dager.
3.9 Brønnutblåsningspotensial, rater og varighet
I forbindelse med planlagt boring av Goliat tilleggsbrønner, har Eni vurdert utblåsningsrater for nye brønner opp mot tidligere PUD-brønner samt utviklingsboring for Snadd.
Det er lagt til grunn boring og komplettering av 2 brønner (oljeprodusenter) i løpet av første halvår 2018. Utblåsningsfrekvens er på 3,44 x 10-5 for utviklingsboring av en oljebrønn og 1,38 x 10-4 for komplettering per brønn ref. Lloyds [11]. Dette gir en samlet utblåsningsfrekvens på 3,45 x 10-4 for aktiviteten. Det er også lagt opp til boring av en vanninjeksjonsbrønn, men denne er ikke inkludert i foreliggende vurdering da den er antatt å ha svært begrenset oljeutblåsningspotensial samt svært lav utblåsnings- frekvens.
Nærmere beskrivelse av utblåsingspotensial er gitt i kapittel 8, som omhandler vurdering av miljørisiko og beredskapsbehov.
4. KJEMIKALIESTYRING
Alle kjemikalier som ønskes brukt i Eni-operasjoner, blir vurdert med hensyn til risiko innen helse og arbeidsmiljø, miljø/toksikologi samt tekniske og håndteringsmessige forhold som har betydning for bruk av kjemikaliene. Alle kjemikalier må gjennom en komplett, sporbar evalueringsprosess hvor risiko klassifiseres i henhold til anerkjente risikomatriser. Eni har eget kjemikaliestyringssystem som benyttes til dette formål.
Risiko uttrykkes også med fargeklassifisering:
1. Ubetydelig 2. Lite farlig 3. Moderat farlig 4. Farlig 5. Svært farlig Figur 3. Fargesymbol brukt for risikoklassifisering i Enis kjemikaliestyringssystem.
Godkjenning av kjemikalier baseres på scoringskriterier gitt i henhold til innretnings- forskriften § 15 [12], aktivitetsforskriften §§ 63-66 og norske lover og regelverk (blant annet REACH-regelverket). Etter at vurdering er gjennomført, utgis en rapport som beskriver under hvilke forhold kjemikaliet kan benyttes og hvilke krav til bruk av verneutstyr og barrierer som gjelder. Ingen kjemikalier kan benyttes før de er vurdert og godkjent, og gitt tidsbegrenset brukstillatelse.
4.1 Klassifisering av kjemikalier
Ved vurdering av kjemikalier følger Eni retningslinjene i aktivitetsforskriften kapittel XI,
§§ 62-63, som omhandler utslipp til ytre miljø. Kjemikaliene som planlegges brukt er valgt ut fra miljø- og sikkerhetsmessige kriterier. I tillegg er det lagt vekt på å tilrettelegge for mest mulig gjenbruk av kjemikalier som et tiltak for å redusere forbruk og utslipp totalt sett (jf. aktivitetsforskriften § 66). Vurdering av kjemikalienes egenskaper er gjort ved bruk av ekstern og intern kompetanse. Kategorisering av kjemikaliene er utført med sjekking av HOCNF økotoksikologiske data i NEMS Chemicals database.
Eni har kontinuerlig fokus på kjemikalier for å finne de beste og miljøvennlige løsninger.
Gule kjemikalier, som er moderat nedbrytbare, er kategorisert ut fra nedbrytnings- produkter og deres egenskaper. Inndeling i underkategorier av gule komponenter (Y) er gjort i henhold til veiledning fra Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter (SKIM):
• Y1: Kjemikalet forventes å bli biodegradert fullstendig
• Y2: Kjemikalet forventes å bli biodegradert til produkter som ikke er miljøskadelige
• Y3: Kjemikalet forventes å bli biodegradert til produkter som kan være miljøskadelige
Omsøkte svarte stoffer
Det søkes om bruk av kjemikalier i svart miljøkategori. Disse kjemikaliene benyttes i lukkete hydrauliske systemer. Noen av hydraulikkvæskene er klassifisert som svarte og utgjør en vesentlig del av de svarte produktene.
Omsøkte svarte og røde stoffer
Hydraulikkvæsker som anvendes i forskjellige systemer, bruker produkter som er miljøklassifisert som svarte, og inneholder stoffer som er miljøklassifisert som røde.
En detaljert oversikt over mengder og miljøklassifisering av hydraulikkvæsker vises i tabell 26, vedlegg D.
Omsøkte gule stoffer
Totalt forbruk av gule kjemikalier er estimert til å utgjøre 2218 tonn. Av de gule kjemikaliene fordeler 119,4 tonn seg under fargekategori Y1 og 155,4 tonn under farge- kategori Y2. Totalt 9,8 tonn av de gule kjemikaliene går til utslipp, hvorav 1,5 tonn er kategorisert som Y2. Man regner ikke med at disse kan bioakkumuleres, og de nedbrutte komponentene er ikke regnet som miljøskadelige.
4.2 Substituering av kjemikalier og utfasingsplan
Substitusjonsplikten, som følger av produktkontrolloven [13], følges opp på to nivåer:
ved førstegangs kontroll (intern søknad om tillatelse til bruk av kjemikalier), deretter med årlig gjennomgang av kjemikalielistene sammen med hver enkelt leverandør.
Kjemikalier som er vurdert å falle innenfor Miljødirektoratets miljøkategori svart, rød, gul (Y3 og/eller Y2), inngår i Enis løpende substitusjonsplaner (tabell 4). Bruk av kjemikalier i disse kategoriene kan forsvares der det ikke er utslipp eller hvor utslipp til sjø er lave, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg viser at det er netto miljøgevinst ved å benytte disse kjemikaliene. Eni prioriterer substitusjonskandidater som følger vannstrøm til sjø.
Vedleggene B - D viser en oversikt over omsøkte kjemikalier for bruk under boring av tilleggsbrønnene for Goliat.
Tabell 4. Oversikt over utfasingsplaner av kjemikalier som brukes i boreoperasjonene.
Handelsnavn Kategori Status
Faze- Mul CW Rød Ingen erstatter identifisert
VG-Plus Gul Y2 Ingen erstatter identifisert
One-Mul NS Gul Y2 Ingen erstatter identifisert. Testing pågår Defoam plus NS Gul Y2 Kan bli erstattet av NULLFOAM
FL-67LE Gul Y2 Ingen erstatter identifisert
Bentone 128 Gul Y1 Ingen erstatter identifisert EMI-1824 Gul Y1 Ingen erstatter identifisert Novatec F Gul Y1 Ingen erstatter identifisert
Safe-Cor EN Gul Ingen erstatter identifisert. Testing pågår Monoethylenglykol (MEG) Grønn,
helseskadelig
Ingen erstatter identifisert
4.3 Usikkerhet i estimering av kjemikalieforbruk
Det hefter relativ stor usikkerhet ved beregninger av behov for kjemikalier, spesielt for sement- og borevæskekjemikalier.
Som tidligere nevnt er beregninger av forbruk/utslipp av hjelpekjemikalier/
riggkjemikalier basert på kjemikalier og forbruk relatert til bruk av Songa Enabler under hele borekampanjen. Dette vil ikke være tilfelle, men i mangel av beslutning av hvilke(n) annen rigg som skal bore i tillegg til Songa Enabler, har Eni valgt denne tilnærmingen.
Dette bidrar til usikkerhet i beregningene. Forandringer som blir gjeldende når Eni vet hvilke rigger som blir valgt, vil bli tatt opp med Miljødirektoratet ved første anledning, for å korrigere informasjon og redusere usikkerhet i beregningene.
Under boreoperasjonen vil det oppstå situasjoner som påvirker forbruk av kjemikalier, for eksempel utvasking av borehull, tap av borevæske til formasjonen og liknende uforutsigbare hendelser. Disse forhold har avgjørende betydning for korrekt estimering av forventet forbruk av kjemikalier. For å kompensere for usikkerhetsfaktorene i kjemikalieberegningene, er det estimert kjemikalieforbruk med 50 % ekstra usikkerhets- margin for både borevæske- og sementkjemikalier.
Estimering av mengde borekaks som genereres vil også være vanskelig, basert på usikkerhet knyttet til endelig lengde på brønnbane og variasjoner i hulldiameter som følge av utvasking eller utrasing. Beregninger av borekaks er utført med beregning av teoretisk hullstørrelse og bruk av estimerte, erfaringsbaserte faktorer for utvasking.
4.4 Miljøevaluering av kjemikalier
Kjemikalier som er fargekategorisert som grønne (PLONOR-kjemikalier), altså ikke regnet som miljøskadelige, er ikke tillagt spesiell vekt i oversikten, og nevnes derfor ikke spesielt.
Bore og brønn kjemikalier 4.4.1
Vannbasert borevæske
Det planlegges bare for bruk og utslipp av kjemikalier i grønn kategori ved bruk av vannbasert borevæske. Produkter i grønn kategori inneholder ikke stoffer som er skadelige for miljøet. Eni anser bruk og utslipp av stoffer i grønn kategori som akseptabelt.
Oljebasert borevæske
Det planlegges bruk av ett produkt i rød kategori og elleve produkter i gul kategori ved boring med oljebasert borevæske. Ingen av produktene er planlagt sluppet ut.
FAZE-MUL CW inneholder ett stoff i rød kategori som er akutt giftig for marine organismer. Stoffet er moderat nedbrytbart etter 28 dager. Stoffet har ikke potensial for bioakkumulering. Produktet inneholder stoff som kan være skadelig for miljøet og bør fases ut dersom produkter med bedre miljøegenskaper er tilgjengelig. Til nå er ikke erstatningsprodukt med teknisk gode nok egenskaper identifisert. Siden produktet ikke skal slippes til sjø, anser Eni bruk av produktet som akseptabelt.
Produktene i gul kategori inneholder ikke stoffer som kan være skadelige for miljøet.
Siden produktene ikke skal slippes til sjø, anser Eni bruk av produktene som akseptabelt.
Produkter i gul kategori til bruk i oljebasert borevæske:
Escaid 120 ULA inneholder ett stoff i gul kategori som ikke er giftig for marine organismer. Stoffet er lett nedbrytbart og men kan ha bioakkumuleringspotensial.
One-Mul NS inneholder tre stoffer i gul kategori. Ingen av disse er giftig for marine organismer. To av stoffene er lett nedbrytbare. Ett av disse kan ha potensial for bioakkumulering. Ett stoff er moderat nedbrytbar og vil bli brutt ned til stoffer som ikke er skadelige for miljøet, Y2. Stoffet har ikke bioakkumuleringspotensial.
Bentone 128 inneholder ett stoff som ikke er giftig for marine organismer. Stoffet er moderat nedbrytbart og blir brutt ned til stoffer som ikke er skadelige for miljøet, Y2.
Stoffet har høy molekylvekt og har ikke bioakkumuleringspotensial.
EMI-1824 inneholder fire stoffer i gul kategori. Ett av stoffene er akutt giftig for marine organismer. Stoffet har ikke bioakkumuleringspotensial og blir brutt lett ned. De øvrige stoffene er ikke akutt giftig og har ikke bioakkumuleringspotensial. To av stoffene blir brutt lett ned, mens det siste er moderat nedbrytbart og vil bli brutt ned fullstendig, Y1.
MUL XT inneholder ett stoff i gul kategori som er akutt giftig for marine organismer.
Stoffet har ikke potensial for bioakkumulering og blir brutt lett ned.
Novatec F inneholder to stoffer i gul kategori. Ingen av stoffene er akutt giftig for marine organismer og har ikke bioakkumuleringspotensial. Stoffene er moderat nedbrytbare, men vil bli brutt ned fullstendig, Y1.
Safe-Solve 148 inneholder tre stoffer i gul kategori. To av stoffene kan ha potensial for bioakkumulering, men blir brutt lett ned og er ikke giftig for marine organismer. Ett stoff er akutt giftig for marine organismer. Stoffet har ikke bioakkumuleringspotensial og blir brutt lett ned.
Safe-Surf Y inneholder ett stoff i gul kategori. Stoffet er moderat giftig for marine organismer. Det har ikke bioakkumuleringspotensial og er moderat nedbrutt etter 28 dager. Stoffet blir brutt ned fullstendig, Y1.
Safe-Cor EN inneholder ett stoff i gul kategori. Stoffet er giftig for alger. Stoffet har ikke bioakkumuleringspotensial og blir brutt lett ned.
Safe-Scav CA inneholder ett stoff i gul kategori som ikke er giftig for marine organismer og har ikke potensial for bioakkumulering. Stoffet er moderat nedbrytbart etter 28 dager og vil bli brutt ned fullstendig, Y1.
D-Structor inneholder ett stoff som ikke er giftig for marine organismer. Stoffet er lett nedbrytbart og har ikke bioakkumuleringspotensial.
Øvrige produkter i oljebasert borevæske er i grønn kategori.
Sementeringskjemikalier 4.4.2
Det planlegges for bruk av fem produkter i gul kategori ved sementering av brønnene.
Produktene inneholder ikke stoffer som kan være skadelige for miljøet. Bare tre av produktene er planlagt sluppet til sjø, i små mengder. Ved utslipp vil produktene bare ha en eventuell lokal påvirkning, i korte perioder. Eni anser at bruk og utslipp av produktene er miljømessig akseptabelt.
Beskrivelse av sementeringsprodukter i gul kategori:
FP-16LG inneholder fire stoffer i gul kategori. Ingen av stoffene er giftige for marine organismer. To av stoffene har bioakkumuleringspotensial men blir lett brutt ned. Et stoff har ikke bioakkumuleringspotensial og blir lett brutt ned. Et stoff er moderat nedbrytbart og vil bli brutt ned fullstendig, Y1. Stoffet er vurdert ikke å ha bioakkumulerings- potensial.
CD-34L inneholder et stoff i gul kategori som ikke er giftig for marine organismer og som ikke har potensial for biodegradering. Produktet er moderat nedbrytbart etter 28 dager og vil bli brutt ned fullstendig, Y1.
FL-67LE inneholder ett stoff i gul kategori som ikke er giftig for marine organismer og som ikke har potensial for biodegradering. Produktet er moderat nedbrytbart etter 28 dager og vil bli brutt ned til stoffer som ikke er skadelig for miljøet, Y2.
MCS-J inneholder to stoffer i gul kategori som ikke er akutt giftig for marine organismer.
Stoffene har ikke potensial for bioakkumulering. Ett stoff blir brutt lett ned. Ett stoff er moderat nedbrytbart etter 28 dager og vil bli brutt ned fullstendig, Y1.
D-4GB inneholder to stoffer i gul kategori som ikke er akutt giftig for marine organismer.
Stoffene blir brutt lett ned. Ett stoff har ikke bioakkumuleringspotensial. Ett stoff kan ha potensiale for bioakkumulering.
Øvrige sementeringsprodukter er i grønn kategori.
