8. MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING
8.4 Forutsetninger og inngangsdata i miljørisiko- og beredskapsanalysene
Dimensjonerende fare- og ulykkeshendelser 8.4.1
Eni har evaluert utblåsningspotensialer for brønnene det søkes om og har konkludert med at boring av brønn 7122/7-C-2 H vil være dimensjonerende, selv om brønnen som skal bores gjennom Kobbereservoaret har noe høyere utblåsningspotensial [18].
Konklusjonen samsvarer med analysene som ble gjennomført i forbindelse med søknad om produksjonsboring på Goliat for utvelgelse av dimensjonerende brønn og skyldes forskjellen i forvitringsegenskaper til råoljene fra Kobbe og Realgrunnen [19].
Ratematrise [20] med tilhørende sannsynlighetsfordeling anvendt i OPERAto for Snadd er presentert i tabell 8. Tilsvarende data for dimensjonerende omsøkte brønn, 7122/7-C-2 H, som har et lavere utblåsningspotensial, er vist i tabell 9.
For oljevernberedskapsberegningene er det benyttet 90-persentilrater for feltaktivitet for overflate- og sjøbunnsutblåsning, med hovedfokus på sjøbunnsutblåsning, ettersom rate- og varighetskombinasjonen (se punkt 8.4.2) gjør dette til dimensjonerende hendelse [8].
Tabell 8. Snaddbrønn, ratematrise med tilhørende sannsynlighetsfordeling, tabellen er hentet fra «DNV GL 2017. Vurdering av miljørisiko og oljevernberedskap for utvinnings-brønn 7122/7-C-1 AH Goliat Snadd i PL 229» [21].
Snadd 7122/7-C-1 H
Reservoir penetration
/scenario
P
pene-tration Discharge conditions
P discharge
conditions Flowpath P flow path
Flowrate oil [Sm3/d]
P flow
Topside 10% Snadd 100%
Full bore 51 %
Annulus 87% 6515 44.3%
Open
hole 4% 15401 2.0%
Drill
string 9% 3939 4.6%
Restricted 49 %
Annulus 87% 4404 42.6%
Open
hole 4% 7095 2.0%
Drill
string 9% 2059 4.5%
Vektet, topside, oil [Sm3/d] 5491 100%
Subsea 90% Snadd 100%
Full bore 51 %
Annulus 87% 5114 44.4%
Open
hole 4% 10051 2.0%
Drill
string 9% 3571 4.6%
Restricted 49 %
Annulus 87% 3959 42.6%
Open
hole 4% 6632 2.0%
Drill
string 9% 1940 4.4%
Vektet, subsea, oil [Sm3/d] 4541 100 %
Tabell 9. Ratematrise for dimensjonerende, omsøkte brønn, med tilhørende sannsynlighets-fordeling [22]
Dimensjonerende omsøkt brønn
7122/7-C-2 H
Reservoir penetration
/scenario
pene-P tration
Discharge conditions
P discharge condition
s
Flow-path
flow P path
Flowrate oil [Sm3/d]
flow P
Topside 10%
Real-grunnen 100%
Full bore 51 %
Annulus 87% 5659 44.3
% Open
hole 4% 12589 2.0%
Drill
string 9% 3583 4.6%
Restricted 49 %
Annulus 87% 3957 42.6
% Open
hole 4% 6601 2.0%
Drill
string 9% 1976 4.5%
Vektet, topside, oil [Sm3/d] 4834 100%
Subsea 90%
Real-grunnen 100%
Full bore 51 %
Annulus 87% 4692 44.4
% Open
hole 4% 9252 2.0%
Drill
string 9% 3251 4.6%
Restricted 49 %
Annulus 87% 3791 42.6
% Open
hole 4% 6471 2.0%
Drill
string 9% 1946 4.4%
Vektet, subsea, oil [Sm3/d] 4247 100
%
Varighetsmatrise 8.4.2
Varighetene fordelt med tilhørende sannsynligheter er basert på data fra SINTEF offshore blowout database 2017 [11]. Den lengste varigheten (66 døgn) indikerer tiden det tar for å mobilisere, bore og ferdigstille en avlastningsbrønn [23].
Med forutsetning om at overflateutblåsning omgjøres til sjøbunnsutslipp innen 2 døgn, ved frigjøring/frakopling av stigerør, er forholdet mellom overflate- og sjøbunnsutslipp justert fra den opprinnelige 20/80 %-fordelingen for halvt nedsenkbare rigger til en 10/90 %-fordeling (tabell 10).
Tabell 10. Justert sannsynlighetsfordeling mellom overflate- og sjøbunnutblåsning og mellom varigheter [24].
Release
point Probability Varighetsfordeling
< 2 days 2-5 days 5-15 days 15-35 days >35- days Total
Topside 10.4% 100% 0% 0% 0% 0 100%
Subsea 89.6% 44.88% 21.05% 20.21% 7.14% 6.79% 100%
Justeringen er fremkommet ved å multiplisere opprinnelig sannsynlighetsfordeling for 2-dagers overflateutblåsning (52,1 %) i tabell 11 med sannsynligheten for overflate-utblåsning (20 %). Justert varighetsfordeling for sjøbunnsoverflate-utblåsning er fremkommet ved å multiplisere opprinnelig fordeling med ny sannsynlighet for sjøbunnsutblåsning (tabell 10).
Tabell 11. Opprinnelig overflate/sjøbunn samt varighetsfordeling [24].
Release
point Probability < 2 days 2-5 days 5-15
days 15-35
days >35 days Total Topside 20% 52.1% 18.6% 17.3% 6.% 6% 100%
Subsea 80% 50.2% 18.9% 18.3% 6.5% 6.1% 100%
Samme varighetsmatrise benyttes for omsøkte aktivitet som for Snaddboringen, med unntak av at lengste varighet er forlenget fra 64 til 66 dager basert på varigheten for å bore en avlastningsbrønn. Vektet varighet for omsøkte dimensjonerende brønn er beregnet til 12 dager.
Hendelsesfrekvens 8.4.3
For omsøkte aktivitet, er det lagt til grunn boring og komplettering av 2 brønner (oljeprodusenter) i løpet av første halvår 2018. Utblåsningsfrekvens er på 3,44 x 10-5 for utviklingsboring av en oljebrønn og 1,38 x 10-4 for komplettering per brønn, Lloyds 2017 [11]. Til sammenligning var frekvensen for en utblåsningshendelse i forbindelse med boring av oljeprodusenten i Snadd 3,47 x 10-5 (utvinningsboring oljebrønn).
Dette gir en samlet utblåsningsfrekvens på 3,45 x 10-4 for aktiviteten. Det er også lagt opp til boring av en vanninjeksjonsbrønn, men denne er ikke inkludert i foreliggende vurdering da den er antatt å ha svært begrenset oljeutblåsningspotensial samt svært lav utblåsningsfrekvens.
Hendelsesfrekvensen for planlagte boring av to produksjonsbrønner vil være høyere enn for boring av Snadd produksjonsbrønn. Dette er det tatt høyde for i forbindelse med evaluering av miljørisiko for omsøkte aktivitet i kapittel 8.6.2.3 Konklusjon miljørisiko spesifikt for omsøkte brønner.
Goliat Realgrunnen-råoljens fysiske og kjemiske egenskaper 8.4.4
Til grunn for modelleringene som er gjennomført for Snadd og omsøkte brønner i OPERAto og for Snadd i OSCAto ble Goliat Realgrunnen råolje benyttet. Dette er den samme oljen som forventes i brønn 7122/7-C-2 H. Bakgrunnsinformasjonen for Realgrunnen råolje er innhentet fra en forvitringsstudie gjennomført av SINTEF [19, 25].
Realgrunnen råolje er en delvis biodegradert olje med et relativt høyt voksinnhold.
Råoljen kan karakteriseres som en naftenrik olje, men har egenskaper som gjør den både parafinsk og voksrik ved forvitring på sjøen. Ved forvitring på sjøen, vil råoljens smeltepunkt og voksinnhold ha en merkbar økning. Lik andre råoljer, vil Realgrunnen råolje ta opp vann raskt og danne emulsjoner som er voksstabilisert. Dette betyr at emulsjonene ser ut til å være stabile, men kan bli oppløst ved tilførsel av energi. Den høye emulsifieringsgraden fører til at det ikke forventes at råoljen stivner på sjøen, selv under lave temperaturer. Dette til tross for det økte stivnepunktet på grunn av fordampning av oljen [19, 25].
Realgrunnen råolje har medium fordampning og vil miste tilnærmet 40 % av de lette komponentene innen fem dager med forvitring på sjøen, avhengig av værforholdene.
Viskositeten øker med varigheten av forvitringen på sjøen og det er forventet en maksimal viskositet på 10 000 cP. Dette er en relativt lav viskositet sammenlignet med andre råoljer på norsk sokkel. Karakteristikker for Realgrunnen råolje er sammenfattet i tabell 12.
Tabell 12. Parametere for Realgrunnen råolje benyttet i OPERAto og OSCAto-modelleringen som ble gjennomført for Snadd [19, 25].
Oljeegenskaper og oljevernberedskap 8.4.5
De viktigste forholdene når det gjelder oljens egenskaper knyttet til oljevernberedskap er beskrevet nedenfor:
• Goliat Realgrunnen danner stabile emulsjoner med relativt lav viskositet.
Emulsjonene er godt egnet for både dispergering og mekanisk bekjemping.
• Oljen når en viskositet på 1000 cP relativt raskt, innen 2 timer både sommer og vinter. Dette gjør oljen egnet til opptak med konvensjonelt
NOFO-oppsamlingsutstyr i både barriere 1 og 2 (Transrec overløpsskimmer).
• Forventet flaktykkelse for oljeemulsjonen er 3-7 mm [26].
• Oljen har medium fordampning og ca. 40 % av oljen vil være fordampet etter fem døgn på sjøen.
• Flammepunktet til oljen vil være under 60 °C (grense for lagring i tanker) og utgjøre en eksplosjonsfare i opptil 0,75 time (under 1 time) om vinteren (5 °C og 10 m/s).
• Det lave stivnepunktet indikerer at oppsamlet emulsjon ikke vil ha tendens til å stivne i lagringstanker.
Parameter Verdi
Oljetetthet [kg/m³] 857,1
Maksimum vanninnhold ved 5 °C [volum %] 70 Viskositet, fersk olje ved 5 ºC [cP] 257 Voksinnhold, fersk olje [vekt %] 5,1 Asfalteninnhold, fersk olje [vekt %] 0,14
Dispergerbarhet 8.4.6
Dispergeringsvindu til Goliat Realgrunnen olje er vist i figur 4. Dispergeringsvinduet viser at oljen er godt egnet for kjemisk dispergering frem til 6-12 timer etter utslipp om sommeren basert på forskjellige vindhastigheter (5-15 m/s), med redusert dispergerbarhet etter dette. Om vinteren er dispergeringsvinduet noe mindre.
Eni venter på prøve av Realgrunnen råolje, som forventes mottatt oktober 2017, for å gjennomføre en ny forvitrings- og dispergerbarhetsstudie som skal vurdere dispergeringsegenskap av Realgrunnen råolje. Eni søker derfor ikke om forhånds-godkjenning av dispergering i forbindelse med et eventuelt utslipp av Realgrunnen råolje.
Gitt et utslipp, vil Eni sende søknad til myndighetene.
Dispergering fra båt og fly er inkludert som tiltak i beredskapsplan for Goliatfeltet, men kontrollskjema for bruk av dispergeringsmiddel må sendes til Kystverket før dispergering tas i bruk.
Vindhastighet Tidspunkt (timer)
Sommer 1 2 3 6 9 12 24 48 72 96 120
5 m/s 10 m/s 15 m/s
Vinter 1 2 3 6 9 12 24 48 72 96 120
5 m/s 10 m/s 15 m/s
Figur 4. Dispergeringsvindu for Goliat Realgrunnen olje [19]*
*Grønn = kjemisk dispergerbar, oransje = redusert dispergerbarhet, rød = lav/dårlig disperger-barhet.
8.5 Drift og spredning av olje - redegjørelse for
oljedriftsmodellering, basert på analyse gjennomført for Snadd
Drift og spredning av olje gjennomført for boring av Snadd er dekkende for omsøkte brønner, da ratene for omsøkte dimensjonerende brønn er lavere enn for Snaddbrønnen.
Resterende del av kapittel 8.5 beskriver modelleringen som ble gjennomført for Snadd.
Oljedriftsmodellen som er anvendt i Goliat OPERAto-verktøyet er SINTEFs OSCAR-modell (Oil Spill Contingency And Response), MEMW versjon 6.2 [27]. Dette er en tredimensjonal oljedriftsmodell som beregner oljemengde på havoverflaten, strandet og sedimentert olje samt olje innblandet i vannsøylen. Modellen tar hensyn til oljens egenskaper, forvitringsmekanismer og meteorologiske data, og brukes til å gi en statistisk oversikt over hvor oljen kan forventes spres.
Oljedriftsberegningene er gjennomført for én lokasjon for Goliat med posisjon 71° 18'33,4'' N og 22° 14'59,9'' E (Goliat). Goliat Snadd ligger 3,8 km fra lokasjonen brukt i OPERAto. Spredningsberegningene for utblåsning av olje fra Goliat Snadd er gjennomført i OPERAto med seks utblåsningsrater for både overflate- og sjøbunns-utblåsning, én varighet for overflatesjøbunns-utblåsning, og fem varigheter for sjøbunnsutblåsning.
I oljedriftsmodelleringene er det kjørt tilstrekkelig antall simuleringer for å dekke inn variasjoner i vind og havstrømmer gjennom året.
For modellering av sjøbunnsutblåsningene ble det benyttet GOR (gass/olje-forhold) lik 65 Sm3/Sm3. Det er lagt til grunn at gassen i reservoarene som driver oljen opp til overflaten, er naturgass med stor andel av metan. De statistiske oljedriftsresultatene er presentert i et rutenett som har en horisontal oppløsning på 10×10 km.
Drift- og spredningsmodellering av dimensjonerende 8.5.1
utblåsningsscenario
Basert på oljedriften som ligger til grunn i OPERAto, er influensområdene innenfor de aktuelle sesongene for Snadd presentert i figurene 5 og 6. Uavhengig av sesong og utblåsningslokasjon (overflate og sjøbunn), forventes oljen å drive nord- og østover i Barentshavet.
Indikativt vil en sjøbunnsutblåsning gi større influensområde sammenlignet med en overflateutblåsning. Dette kan forklares med at det for sjøbunnsutblåsning er benyttet en varighetsmatrise fra 2 til 64 døgn (lengste varighet for dimensjonerende omsøkte brønn er 66 dager), mens det for overflateutslipp er benyttet kun én varighet på 2 døgn.
Den mer begrensende sesongvariasjonen knyttes til naturlige variasjoner i strøm og værforhold.
95-persentilen for strandet oljeemulsjon for omsøkt aktivitet for vår og vinter og korteste drivtid til land vises i tabell 13.
Tabell 13. 95-persentil for strandet oljeemulsjon (tonn) og kortest drivtid til land (døgn) gitt en utblåsning på omsøkt brønn, fordelt på de aktuelle sesongene
(vårsommer/høstvinter). Data generert i OPERAto.
Persentil
Strandet oljeemulsjon
(tonn) Drivtid (døgn)
Vår Vinter Vår Vinter
95 10238 3400 2,5 2,6
Figur 5. Modellerte influensområder gitt en sjøbunnsutblåsning ved Goliat Snadd for
sesongene sommer (øverst) og høst (nederst). Oljedriftsmodelleringene er basert på rate- og varighetsmatrisen i OPERAto.
Figur 6. Modellerte influensområder gitt en overflateutblåsning ved Goliat Snadd for
sesongene sommer (øverst) og høst (nederst). Oljedriftsmodelleringene er basert på rate- og varighetsmatrisen i OPERAto.
8.6 Miljørisiko
Kapittelet beskriver miljørisikovurderingen som ble gjennomført for Snadd, slik den ble beskrevet i søknad om tillatelse til virksomhet Snadd, men med oppdaterte risikotall basert på ny ratematrise og OPERAto-modellering for omsøkt brønn.
Naturressurser benyttet i miljørisikoanalysen 8.6.1
Pelagisk– og kystnær sjøfugl samt kysthabitat (strand) er grunnlaget for OPERAto.
Datasettene anvendt i modelleringen er beskrevet nedenfor. Marine pattedyr og fisk, som ikke er integrert i OPERAto, er også beskrevet da disse er knyttet opp mot tidligere studier gjennomført i det aktuelle området.
8.6.1.1 Sjøfugl
Tabell 14 viser utvalgte pelagiske og kystnære sjøfuglarter benyttet i OPERAto utviklet for Goliatfeltet i 2014. Flere av de pelagiske sjøfuglene inngår også i datasettene for kystnær sjøfugl da det benyttes ulike datasett for disse etter tilholdssted i ulike deler av året. For disse artene dreier det seg i all hovedsak om hekkebestander som oppholder seg rundt hekkekoloniene i en begrenset periode av året (vår/sommer). Det er benyttet sjøfugl-datasett for regionen Barentshavet. Datasettene for pelagiske sjøfugl er fra SEAPOP 2013 [28] og for kystnære sjøfugl fra SEAPOP 2012 [29].
Tabell 14. Utvalgte VØK sjøfugl for miljørisikoanalysen for Goliatfeltet [28, 29, 30]
Navn Latinsk navn Rødlista* Tilhørighet
Alke Alca torda VU
Pelagisk sjøfugl (åpent hav)
Alkekonge Alle alle
-Gråmåke Larus argentatus LC
Havhest Fulmarus glacialis NT
Havsule Morus bassanus LC
Krykkje Rissa tridactyla EN
Lomvi Uria aalge CR
Lunde Fratercula arctica VU
Polarlomvi Uria lomvia VU
Polarmåke Larus hyperboreus
-Svartbak Larus marinus LC
Alke Alca torda VU
Kystnær sjøfugl
Fiskemåke Larus canus NT
Gråstupedykker Podiceps grisegena LC Havelle Clangula hyemalis LC Havhest Fulmarus glacialis NT
Havsule Morus bassanus LC
Islom Gavia immer LC
Krykkje Rissa tridactyla EN
Laksand Mergus merganser LC
Lomvi Uria aalge CR
Lunde Fratercula arctica VU
Polarlomvi Uria lomvia VU
Polarmåke Larus hyperboreus -Praktærfugl Somateria spectabilis
-Siland Mergus serrator LC
Sjøorre Melanitta fusca NT
Smålom Gavia stellata LC
Stellerand Polysticta stelleri VU Storskarv Phalacrocorax carbo LC
Svartand Melanitta nigra LC
Svartbak Larus marinus LC
Teist Cepphus grylle VU
Toppskarv Phalacrocorax LC
Ærfugl Somateria molissima LC
*NT – Nær Truet, EN – Sterkt Truet, CR – Kritisk Truet, VU – Sårbar, LC – Livskraftig 8.6.1.2 Strand
En utblåsning fra Goliat Snadd berører landruter langs finnmarkskysten (figurene 5 og 6). Det er derfor gjennomført skadebaserte analyser for strand med utgangspunkt i sårbare habitater langs kysten. Datasettet for strandhabitat er hentet fra MIRA revisjon 2005 [31].
8.6.1.3 Marine pattedyr
Havert og steinkobbe har høyest sårbarhet under kaste- og hårfellingsperioden da de samler seg i kolonier i kystnære områder. Tabell 15 viser sjøpattedyrene benyttet i standard miljørisikoanalyser. Datasettene for havert og steinkobbe er fra DN & HI [32]
og for oter fra [33].
Tabell 15. Utvalgte marine pattedyr anvendt i miljørisikoanalyser for Goliatområdet [34, 35]
Navn Latinsk navn Rødlista Havert Halichoerus grypus LC Steinkobbe Phoca vitulina VU
Oter Lutra VU
8.6.1.4 Fisk
Effekten av olje på organismer i vannfasen (fisk og plankton) er avhengig av oljetype, nedblandingsgrad og kinetikk for utløsning av oljekomponenter til vannfasen, samt varighet av eksponeringen. Siden planktonforekomstene (plante- og dyreplankton) er generelt lite sårbare for oljeforurensning, er hovedfokus for miljørisikoanalyser satt på fisk. Egg og larver kan være svært sårbare for oljeforurensning i vannmassene, mens yngel (større enn omlag 2 cm) og voksen fisk i liten grad antas å påvirkes. Dette er i tråd med feltobservasjoner som har vist liten dødelighet av voksen fisk etter virkelige oljeutslipp.
For fisk er det hovedsakelig arter som gyter, konsentrert både i tid og rom, som har størst skadepotensial for akutte oljeutslipp. For Goliatfeltet og tilhørende letebrønner som er lokalisert i Barentshavet, har det tidligere vært analysert på gyteprodukter av torsk og lodde. Datasettet for torsk er hentet fra Vikebø m.fl. [36], og for lodde fra Eriksen m.fl. [37].
Resultater fra miljørisikoanalysen 8.6.2
8.6.2.1 Sjøfugl
Basert på inngangsdata beskrevet i kapittel 8.4 og med planlagt boreperiode for omsøkte brønner i vinter (desember-februar) og vårperiode (mars-mai), er skadefrekvensen for boringen fordelt på disse to sesongene (figur 7). Dataene viser at det er høyest utslag gitt en sjøbunnsutblåsning. Skadefrekvensen er høyest om våren med pelagisk sjøfugl som er den mest utsatte ressursgruppen. Hovedandelen av skadefrekvensen er for sjøfugl innenfor kategoriene Moderat miljøskade (1-3 års restitusjonstid) og Mindre miljøskade (< 1 års restitusjonstid), mens den for strandhabitat er i kategorien Mindre miljøskade (< 1 års restitusjonstid).
Når det gjelder risiko, som andel av Enis feltspesifikke akseptkriterier, er nivået
< 4 % uavhengig av konsekvenskategori for 2 utvinningbrønner og 2 kompletteringer (tabell 16).
Når det gjelder arter som forventes å være mest utsatt, vises det til miljørisiko for Goliatfeltet i 2014 [34] der alke var den mest utsatte av de pelagiske bestandene i vinter/vårperioden, mens lundefugl var mest utsatt av de kystnære bestandene i vårperioden og praktærfugl i vinterperioden.
Figur 7.
Sesongvis skadefrekvens for ulike ressursdata, pelagiske sjøfugl, kystnær sjøfugl og kysthabitat i tilknytning til utvinningsboring på omsøkte brønner.
Bidrag fra både overflate- og sjøbunnsutblåsning.
Resultatene er generert i modellverktøyet OPERAto
Tabell 16. Risikobidrag som andel av feltspesifikke akseptkriterier for pelagisk- og kystnær sjøfugl samt kysthabitat for sesongene vinter og vår (utvinningsboring/produsent samt komplettering) og totalt for begge aktivitetene, fordelt på restitusjonstid-kategorier.
Utvinningsboring/produsent (vår/vinter)*
Ressurs Mindre
(< 1 år) Moderat
(1-3 år) Betydelig
(3-10 år) Alvorlig (> 10 år) Pelagisk
sjøfugl 0,8 % 3,4 % 3,8 % 4,0 %
Kystnær
sjøfugl 0,4 % 1,8 % 1,3 % 2,6 %
Stranding 0,6 % 0,8 % 0,0 % 0,0 %
*Resultatene er generert i modellverktøyet OPERAto.
8.6.2.2 Marine pattedyr og fisk
I tidligere miljørisikoanalysemodellering for Goliatfeltet [27] ble høyest risikobidrag beregnet for oter (1,8 %) i kategorien Moderat miljøskade (restitusjonstid 1-3 år).
Skadefrekvensene er relativt lave gjennom året; med de høyeste skadefrekvensene i sommer- og høstmånedene (juni–august og september–november). Dette kan forklares ved at det i denne perioden er høyere andeler av bestanden av marine pattedyr i området kombinert med mer olje på overflaten sammenlignet med resten av året.
Som følge av økt sannsynlighet for sjøbunnutblåsning, redusert maksimum varighet for en overflateutblåsning og lavere hendelsesfrekvens, forventes et begrenset risikobidrag sammenlignet med 2014-resultatene.
For planlagt letebrønn Goliat Eye ble det gjennomført modellering på fiskeartene lodde og torsk [38] der utfallet indikerte en beregnet tapsandel av populasjonen på < 0,5 % og neglisjerbar risiko. Oppsettet ble gjennomført med en rate på 3201 Sm3/døgn for sjøbunnsutblåsning og en varighet på 15 dager. Vektet sjøbunnsrate og -varighet for Goliat Snadd utgjør henholdsvis 4541 Sm3/d og 11 dager. Med totalvolum og varighet i samme størrelsesorden, forventes konsekvensen å være tilsvarende.
8.6.2.3 Konklusjon miljørisiko spesifikt for omsøkte brønner
Miljørisikonivået for omsøkte aktivitet er basert på to produksjonsbrønner og to kompletteringer og med en samlet utblåsningsfrekvens på 3,45 x 10-4 per år. Aktiviteten gir et miljørisikonivå på maksimalt 4 % av akseptkriteriet for alvorlig miljøskade for pelagisk sjøfugl (tabell 16). Dette kommer i tillegg til eksisterende produksjonsrisiko på Goliatfeltet i dag.
Basert på gjennomført miljørisikovurdering for omsøkte aktivitet, som viser at maksimalt miljørisikobidrag for den omsøkte aktiviteten som er modellert til å være 4 % av Enis feltspesifikke akseptkriterier, anser Eni den omsøkte aktiviteten som akseptabel.
8.7 Beredskap mot akutt forurensning
Beredskapsanalysen gjennomført for Snaddboringen er dekkende for omsøkte brønner da ratene for omsøkte dimensjonerende brønn er lavere enn for Snaddbrønnen.
Resterende del av kapittel 8.7, med unntak av kapittel 8.7.6 Enis forslag til beredskap mot akutt forurensning, som er spesifikt for omsøkt aktivitet, beskriver beredskaps-analysen som ble gjennomført for Snadd slik den ble beskrevet i Snaddsøknad om tillatelse til virksomhet. Det er i tillegg lagt inn noen tilleggsopplysninger og evalueringer i forhold til omsøkte aktivitet for å øke forståelsen av den gjennomførte analysen i forhold til omsøkt aktivitet.
Ytelseskrav og metodikk 8.7.1
Enis krav til beredskap mot akutt forurensning er nedfelt i selskapets styrende dokumentasjon.
I praksis oppnår ett enkelt tiltak aldri 100 % effektivitet. Beredskapsstrategien omfatter derfor etablering av flere barrierer. I tillegg til åpent hav, omfatter strategien bekjemping av eventuell olje i kyst- og strandsone. Barriereinndelingen som benyttes i denne analysen er i henhold til veiledning for miljørettede beredskapsanalyser [7]:
• Barriere 1: Bekjemping på åpent hav nær utslippskilden (funksjon A) eller langs drivbanen (funksjon B)
• Barriere 2: Bekjemping i kystsonen
• Barriere 3: Bekjemping og beskyttelse av strandsonen overfor mobil olje (funksjon A) og oppsamling av stasjonær (strandet) olje på land (funksjon B).
Videre er analysen basert på Norsk olje og gass’ veiledning for dimensjonering av beredskapens kapasitet, effektivitet og responstid [8], herunder:
8.7.1.1 Åpent hav
Hovedfokus i forbindelse med utbygging av felt og drift er å ha tilstrekkelige beredskaps-ressurser for bekjemping av olje for å redusere skade på ytre miljø.
Dimensjonerende parametere i barriere 1 er som følger:
• Barriere 1A og 1B skal hver for seg ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne håndtere den emulsjonsmengden som er tilgjengelig som følge av dimensjonerende rate med minimum responstid for fullt utbygd barriere lik 95 persentil av korteste drivtid til land, eller til spesielt miljøsårbare områder identifisert i miljø-risikoanalysen.
8.7.1.2 Kyst og strand
Det skal være fokus på robuste løsninger for beskyttelse av sårbare naturressurser. Krav til beredskapens effektivitet i barriere 2 og 3 er lagt til grunn som følger:
• Barriere 2 skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne håndtere 95 persentil emulsjonsmengden (fra oljedriftsstatistikken) inn til barrieren etter at effekt av forutgående barriere er lagt til grunn. Døgnkapasitet er mengden fordelt på beregnet strandingsperiode. Det skal foreligge planer som beskriver egnede taktikker og bekjempningsmetoder i identifiserte områder. Responstiden skal være mindre enn 95-persentilen av minste drivtid til land.
• Barriere 3 skal i funksjon A (mobil olje) ha tilstrekkelig kapasitet til å bekjempe innkommende emulsjonsmengde gitt effekten av foregående barrierer. I tillegg skal funksjon B (ikke-mobil olje) ha kapasitet til å håndtere den oljemengde som beregnes strandet innenfor Kystverkets beredskapsregioner i influensområdet.
Det skal foreligge planer som beskriver egnede taktikker og bekjempings-metoder. Responstiden skal være kortere enn 95 persentil av korteste drivtid til land. I de tilfeller hvor influensområdet strekker seg over store deler av kysten eller det av andre årsaker er hensiktsmessig å beregne responstid til spesifikke områder, vil det være mulig å differensiere responstiden i henhold til definerte områder.
Rate og varighetsmatrise 8.7.2
I motsetning til miljørisikovurderingene er rate- og varighetsgrunnlaget for oljevern-beredskapsbetraktningene basert på 90-persentilrate og -varighet, i henhold til Norsk olje og gass-veiledningen [8].
For rate innebærer dette for Snaddboringen henholdsvis 6515 Sm3/d for overflate- og 5114 Sm3/d for sjøbunnsutblåsning (tabell 8) og for omsøkte aktivitet henholdsvis 5659 Sm3/d for overflate- og 4692 Sm3/d for sjøbunnsutblåsning (tabell 9). Ratene for ny omsøkt aktivitet er lavere enn for Snadd.
Lengste og vektet varighet for en overflateutblåsning i tilknytning til boreoperasjonen er beregnet til 2 dager, mens den for en sjøbunnsutblåsning er beregnet til 12 dager (basert på tabell 10).
I motsetning til raten, som kan justeres i OSCAto, er varigheten ikke en fleksibel variabel. Denne er i OSCAto gjennomført med 9 døgn for overflate- og 13 døgn for sjøbunnsutblåsning. Det understrekes at effekten av systemkonfigurasjoner er på døgnnivå, mens strandingsmengde er akkumulert oljemengde fra utblåsningsstart til endt simulering (utblåsningsvarighet + 15 dagers følgetid).
Systemkonfigurasjon og responstid i OSCAto 8.7.3
Tabellene 17 og 18 gjengir tiltaksalternativer og sesonger lagt til grunn i OSCAto [27], mens tabell 19 gjengir responstider for systemene. Beredskap er fordelt på overflate- og sjøbunnsutblåsning og sommer- og vintersesong i verktøyet, men ettersom sjøbunnsutblåsning er dimensjonerende for beredskapen, er dette lagt til grunn i resultat-/vurderingsdelen av dokumentet.
For tiltaksalternativ 3 anvendes fly (med dispergeringsmiddel) om sommeren, mens dette erstattes av et NOFO-system med kombinasjonen dispergering/mekanisk opptak om vinteren.
Tabell 17. Beskrivelse av tiltaksalternativer lagt til grunn i OSCAto for sommersesongen.
System
Nr.1 System
Nr.2 System
Nr.3 System
Nr.4 System
Nr.5 System
Nr.6 System
Nr.7 System
Nr.8 FLY Taktikk 50 m3
disp.
væske + mek.
opptak etter 48t
50 m3 disp.
væske + mek.
opptak etter 48t
40 m3 disp.
væske + mek.
opptak etter 48t
Mek.
opptak Mek.
opptak 50 m3 disp.
væske + mek.
opptak etter 48t
50 m3 disp.
væske + mek.
opptak etter 48t
50 m3 disp.
væske + mek.
opptak etter 48t
Maks.
840 m3 disp.
væske/
48 turer
Tiltaksalternativ
0 --- Ingen beredskap ---
1 X -- -- -- -- --
--2 X X -- -- -- --
--3 X X X -- -- -- -- -- X
4 X X X X -- -- -- -- X
5 X X X X X -- -- -- X
6 X X X X X X -- -- X
7 X X X X X X X -- X
8 X X X X X X X X X
Tabell 18. Beskrivelse av tiltaksalternativer lagt til grunn for OSCAto for vintersesongen.
System
Nr.1 System
Nr.2 System
Nr.3 System
Nr.4 System
Nr.5 System
Nr.6 System
Nr.7 System
Nr.8 FLY Taktikk 150 m3
disp.
væske + mek.
opptak etter 144t
150 m3 disp.
væske + mek.
opptak etter 144t
100 m3 disp.
væske + mek.
opptak etter 96t
Mek.
opptak
Mek.
opptak
50 m3 disp.
væske + mek.
opptak etter 48t
50 m3 disp.
væske + mek.
opptak etter 48t
50 m3 disp.
væske + mek.
opptak etter 48t
Ingen fly i vinter-sesong
Tiltaksalternativ
0 --- Ingen beredskap ---
1 X -- -- -- -- --
--2 X X -- -- -- --
--3 X X X -- -- --
--4 X X X X -- --
--5 X X X X X -- -- -- --
6 X X X X X X -- -- --
7 X X X X X X X --
--8 X X X X X X X X
--Tabell 19. Beskrivelse av responstid benyttet i OSCAto for ulike beredskapsfartøy.
System nr.
(ankomst- rekkefølge)
Beredskapsfartøy Slepebåt Responstid (timer)
1 Eni Norge beredskapsfartøy Eni Norge 2
2 Eni Norge forsyningsfartøy med utstyr Eni Norge 16 3 NOFO Haltenbanken (Stril Poseidon) Fiskefartøy 39*
4 NOFO Sandnessjøen Fiskefartøy 44
5 NOFO Kristiansund Fiskefartøy 57
6 NOFO Troll/Oseberg (Havila Runde) Fiskefartøy 59 7 NOFO Tampen (Stril Herkules) Fiskefartøy 59 8 NOFO Troll/Oseberg (Havila Troll) Fiskefartøy 60
*I sommerhalvåret ankommer fly med dispergeringsutstyr (B727) fra OSRL som system nummer 3 med responstid på 24 timer.
Modellert beredskapsbehov – resultater 8.7.4
En sjøbunnsutblåsning fra Goliat Snadd (dekkende for ny omsøkt aktivitet) er valgt som dimensjonerende scenario for oljevernberedskapen. Scenariet er valgt da det har lengst vektet varighet (11 døgn), høyest sannsynlighet for å inntreffe, samt at det har høyest potensial for å påvirke miljøressursene som er lagt til grunn i analysen.
Kjemisk dispergering er inkludert som et tiltak i Goliatfeltets beredskapsplan, noe som er tatt i betraktning i utviklingen av OSCAto for Goliatfeltet. Det innebærer at, med unntak av NOFO-systemene 4 og 5 (tabell 20), er dispergering primærstrategi fram til det enkelte fartøy går tom for dispergeringsmiddel. Deretter iverksettes mekanisk oppsamling. Dette gjelder alle systemer, foruten systemene 4 og 5 som utelukkende bidrar med mekanisk oppsamling. Før eventuelt dispergering av Realgrunnen olje, vil Eni sende søknad på dette da en for omsøkte aktivitet ikke søker om forhåndsgodkjenning av dispergering av Realgrunnen oljen.
Kombinasjonen av responstid, anvendelse og tidsrommet for bruk av kjemisk dispergering samt naturlige forvitringsprosesser vil påvirke tilgjengelighet av oljen og derved effekten av mekanisk oppsamling.
Basert på massebalansestatistikk ved endt simulering (figur 8) er det indikasjoner på at andelen gjenværende olje på overflaten, og som strander, flater ut ved tiltaks-alternativ 3, uavhengig av sesong. Dette innebærer at økningen i oppsamlet oljemengde ved ytterligere systempåslag er olje som ellers ville vært nedbrutt eller dispergert i vannsøylen.