Barnehagesatsing i Asker kommune
4.6.2014
Det er i barnehagen det skjer!
Barnehagepolitikk i en helhetlig sammenheng
Jo Fiske
Direktør oppvekst og utdanning
Innhold
> 1. Gi et helhetsbilde over sammensetning og
satsingsområder for sektor oppvekst og utdanning i Asker
> 2. Samspill mellom politikk og administrasjon
> 3. Hvordan vi jobber med barnehage spesielt i forhold til tidlig innsats og kvalitet i barnehagen
> 4. Samhandling mellom tjenester
Administrativ organisering
Asker kommune
Oppvekst og utdanning
Direktør
Barnehage
Grunnskole Og
Voksenoppl.
Barnevern BFE
Rådgivere
Politisk organisering
> Komitemodell, komite for oppvekst og utdanning
> Saksordfører i større saker
> Samarbeid mellom saksordfører og saksbehandler i utforming av sakene.
> Sakene kan bli presentert flere ganger i komiteen før de er ferdig
> Rådmannen lager innstilling
Det blir tverrpolitisk enighet i flere saker
Tre grunnleggende prinsipper i Handlingsprogrammet
> 1. Tidlig innsats
> 2. Kvalitet og kompetanse, forskningsbasert utviklingsarbeid
> 3. Samhandling mellom tjenestene
Politisk vedtak om tidlig innsats
> Ressursbruken skal dreies slik at 80 % av ekstra
ressurser til barn og unge skal brukes før de er 10 år.
> Spesialundervisningen skal reduseres ned mot 50 %
> Organiseres som prosjekt med 5 års perspektiv
Effekt av tidlig innsats
Begrepsforståelse
(Grov forenkling)
0 1 2 3 4 5 6
Serie 1 Serie 2 serie 3
GRUNNPAKKE
Tilbud til ALLE barn i Asker Tiltak for NOEN
barn Tiltak
for
FÅ barn
For barnehagene betyr det
> Kompetanseheving av personalet ( 21 studenter på førskolelærerutdanning, 53 assistenter på fagutdanning)
> DUÅ – de utrolige årene, relasjonsbarnehager
> TRAS – observasjon
> Arbeid med rammeplan, gjenspeiles i kompetanseplanen
> Like forventninger til kommunale og private barnehager
Forts.
> It`s learning i alle kommunale barnehager fra 1.
mars + 4 private
> Fokus på Sosial kompetanse, forebygging av mobbing – Pål Roland
> Læring i barnehagen, læring gjennom lek, fokus på ord og begreper.
Vi må tåle å bli sett i kortene
Kobling mot forskningsmiljøer
• Universitetet i Tromsø, DUÅ og samhandling av tjenester
• UiO – språk
• Nordlandsforskning – tidlig innsats
• Atferdssenteret i Stavanger, sosial
kompetanse
Samhandling av tjenester
• Alle hjelpefunksjoner unntatt barnevern er samlet i barne- og familieenheten, BFE
• Alle tjenester fra 0 – 23, dvs jordmor, helsesøster, PPT, fysio, ergo,
familiekonsulenter, ungdomstjenesten osv
• En dør inn
Tverrfaglig samarbeidssystem, TFS, tverrfaglig samarbeid
> Organiseres fra BFE
> Månedlig møte i alle skoler og barnehager, der helse, PPT, barnevern og brukere deltar. Også andre
instanser kan bli innkalt.
> Både møtefrekvens, oppmøte og metodebok er obligatorisk.
> Hovedhensikten er å få samhandling mellom tjenestene og med brukerne, samtidig som problemene blir løst på riktig nivå.
> Følgeforskning fra UIT
Virker dette da?
> Stor forbedring i brukerundersøkelsen
> Forbedring hvert år i medarbeiderundersøkelsen
> Færre elever på spesialundervisning i skolen
> Samorganiseringen av alle hjelpetjenestene har vært vellykket – UIT
> Foreldredeltakelsen på tverrfaglige møter i barnehagen har økt fra 45 % til 84 %
Diverse andre tiltak
> Samarbeid med private barnehager
> Barnehageportal
> Erfaringskonferanser, TFS
> BMS – målsettinger
> Treårskontroll i barnehagen, samarbeid med helsestasjonen
Arbeidsmetodikk
> Planer har ingen verdi uten oppfølging, enten som prosjekt eller dedikert ansatt som følger opp
> Mål i HP – handlingsplan/standard – virksomhetsplan.
Planer må oversettes og konkretiseres.
> Innføring av planer krever prosesskunnskap og
prosessferdighet hos lederne. Knut Roald/Tore Skansen
> Samme metodikk i hele organisasjonen
For skole
> Konkrete resultatmål i BMS, laget i samarbeid med skolene
> Følges opp gjennom lederdialog.
> Målene forholder seg i stor grad til utvikling innen ulike
> områder, ikke rangering
> Noen få utviklingsområder – klasseledelse, vurdering for læring og didaktikk
Utvikling lesing
5. trinn 2008/09 8. trinn 2011/12 5. trinn 2009/10 8. trinn 20012/13
Mestringsnvå 1 16,1 13,2 26,9 9,8
Mestringsnivå 2 42,9 30,2 44,2 31,4
0 10 20 30 40 50 60 70
Utvikling – prosentvis fordeling
NP 5. til 8. trinn lesing
Utvikling engelsk
5. trinn 2008/09
8. trinn 2011/12
5. trinn 2009/10
8. trinn 20012/13
Mestringsnvå 1 19,6 13,8 16,4 13,7
Mestringsnivå 2 33,9 27,5 45,5 37,3
Mestringsnivå 3 46,4 58,8 38,2 49
0 10 20 30 40 50 60 70
Utvikling – prosentvis fordeling
NP 5. til 8. trinn engelsk
Resultatutvikling
> Flere elever lærer av tilbakemelding fra lærer
> Det blir roligere i timene
> Færre elever på laveste nivå, har ennå ikke hentet ut effekt for de flinkeste elevene.
> Kommunebarometeret, samlede skoleresultater: fra 69 til 9
Tålmodighet er en dyd
> Kvalitetsforbedring tar tid
> Må følges opp, og arbeidet må være målbart
> Innsatsen fra skole/barnehageadministrasjonen må først og fremst være som pådriver i prosessen
> Politiske målsettinger er en god hjelp når de lages i samarbeid med faget.
