Trivsel, utvikling og kvalitet i
«fremtidens» barnehage
Ratib Lekhal
Senter for praksisrettet
utdanningsforskning, SePU
Litt om meg og min bakgrunn
Ratib Lekhal PhD Pedagogikk
Jobber på Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Dette forsker jeg særlig på:
• Sammenhengen mellom barnehage/kvalitet i barnehagen og barns utvikling.
• Forholdet mellom språkutvikling og annen utvikling, særlig
– Motorisk utvikling
– Forsinket språkutvikling og atferdsvansker
Dagens forelesning
1. Kvalitet i barnehage
– Hva er kvalitet og hvordan måler vi den
2. Hvordan påvirker barnehagekvaliteten barns utvikling
3. Variasjon i barnehagekvalitet, Resultater fra kartleggingsundersøkelse
1-2 åringer i barnehage
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Fremtidens barnehage
• Siste 10+ årene enorm vekst i antall barnehager
• Tilsvarende full dekning er nådd
• «Konkurranse om å få barna» (foreldre som velger)
• Hypotese; De som har «rykte» på seg til å være gode barnehager med høy kvalitet vil være populære.
Stor interesse og bekymring rundt barns deltakelse i barnehagen.
• Foreldre
• Politikere
• Forskere
• Generelt i befolkningen
De store bekymringene har ofte resultert i nyhetsoppslag om:
• Hvordan ulike aspekter ved barnehage påvirker barn i ulike aldre.
• Hvordan vi kan sikre at barnehagene har høy kvalitet?
4. Mars, 2009
5. Mars, 2009
• NYT-artikler
FHI foreslår at vi må undersøke
• Hva er god kvalitet?
• Hvordan kan vi måle kvalitet?
• Hvilke kvalitets aspekter er viktige for barns utvikling?
• Ask Fjeldstad (5) i Aftenposten:
• "Det er lurt at det er noen voksne der som er flinke til barnehage, ikke dårlige. Hvis alle er dårlige er det ikke noen vits i å ha barnehage.
Man bør øve seg litt først.«
Hvordan kan vi da på best mulig måte måle og sikre kvalitet i barnehagen som påvirker
barns utvikling?
Kvalitetsbegrepet i barnehagen
• Komplisert
• Definert som det miljøet og erfaringene barn har i barnehagen
• Blir i stor grad brukt som et globalt konsept i barnehagelitteraturen, men inneholder både strukturelle og prosessuelle faktorer (Pianta,
2007; Lamb & Ahnert, 2006)
Strukturelle faktorer, slik som
• Antall ansatte (voksen-barn-ratio)
• Ansattes utdannelse
• I hvilken grad barna er organisert i mindre eller større grupper
• Kvaliteten på det fysiske miljøet (både innendørs- og utendørsarealet)
Strukturelle faktorer
(continued)• Tilgjengeligheten av læringsmateriale (f.eks.
velutstyrte lekerom) (NICHD Early Child Care Network, 2002)
• Planned curriculum
Prosesskvaliteter refererer i større grad til
• Mellommenneskelige samspillet barna opplever i barnehagen.
• Omhandler blant annet kvaliteten på relasjoner mellom;
– De ansatte og barn – Blant de ansatte
– Mellom de ansatte og foreldre – Mellom barna i barnehagen
Andre viktige elementer
• Planlegging og tilrettelegging av sosial inkludering.
• Kvaliteten på barnets læringserfaringer
• Gode muligheter til kognitivt stimulerende lek
(Grøver Aukrust & Rydland, 2009)
Måle kvalitet i barnehagen i tre nivåer
1. Samle strukturelle kvalitetsindikatorer fra barnehagene
– Mest vanlig
2. Undersøke den globale kvaliteten i barnehagen
– Kombinert vurdering
3. Detaljert innsamling av prosessindikatorer
(Layzer, 2006)
Er et enkelt mål eller metode tilstrekkelig alene for å fange fenomenet kvalitet i
barnehagen?
Structural quality indicators
Global quality ratings In-depth
observation
• Hvorfor trekkes barnehagen frem
som spesielt viktig fase i barnets liv?
– Unik mulighet som ligger hos
barnehagene
Unik mulighet til å gjøre en forskjell
• Utdannet fagpersonell
• Ser nesten alle barn mellom 1-5 år
• 8 timer daglig
• Møter foreldre to ganger hver dag
• Andre instanser med samme mulighet??
• Norges viktigste jobb
Andel på trygde- og stønadsordninger (årskull ferdig med grunnskole i 1999,
24 år i 2007)
Fullført vgo Ikke fullført vgo
Uføretrygd 0,1 % 3,0 %
Sosialhjelp 0,4 % 6,2 %
Attføring 1,0 % 4,6 %
Rehabilitering 0,5 % 2,5 %
Dagpenger 0,7 % 2,4 %
Individuell støtte 0,1 % 0,8 %
Sum 2,8 % 19,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)
Kan barnehagen bidra til å endre
dette?
Internasjonal og nasjonal forskning
• Språk og læring
• Adferdsvansker
Barnehagekvalitet
• Godt utdannet personale
• Små grupper/lav voksen:barn ratio
• Aldersadekvate leker og rammeplan
• Mye språkstimulering
• Varme og trygge omsorgsgivere
• Barna er aktive deltagere
Språk og læring
• Barnehage/barnepass gir bedre språk og læring
– Hvis god kvalitet
– USA, Canada, Storbritannia, Norge
• Ingen effekt
– Ikke kvalitetsmål
– Uformell passordning – Tidlig språkutvikling
Adferdsvansker
• Mer adferdsvansker/aggresjon
– USA
– Lange dager (30 t. +) – Tidlig start ( < 12 mnd) – Dårlig kvalitet
– Mange passordninger (pr uke) – Store barnegrupper
• Ingen/Positiv effekt
– Storbritannia, Australia, Danmark, Norge
Langtidseffekter
Konklusjon
• Kvalitetsbarnehage
– Bedre språk
– Mindre atferdsproblemer
• Kompenserer
– Språkstimulering – Omsorg/trygghet
• Kort- og langtidseffekter
Variasjon og kvalitet i barnehager Et av flere eksempler
Pedagogisk samarbeid, klima og miljø
Relasjon mellom voksne og barn
Samarbeid mellom hjem og barnehage
FORELDRENES VURDERING AV SAMARBEID OG TILFREDSHET MED BARNEHAGEN
Foreldrenes opplevelse av samarbeid
og tilfredshet med barnehagetilbudet
Barns trivsel
484 487 480
494
517 514
521 506
450 460 470 480 490 500 510 520 530
Sosialefredigheter Språk Atferd Trivsel
Jenter Gutter
Resultater fra den Norske Mor og Barn undersøkelsen
Hyppighet av tilrettelagte aktiviteter med henholdsvis tall og bokstaver og lek for læring
Samtaler og møter mellom foreldre og
barnehage
Hyppighet av skriftlig kommunikasjon mellom barnehage og foreldre
To ganger i halvåret eller færre
En gang i måneden
Flere ganger i måneden
Prosent 3,0 68,8 28,2
Hva skal til?
• Cumulatively, the findings of this review
suggest the following equation (Dallie, 2011):
• Knowledgeable teachers + optimum structural variables + supportive
environments for teachers, children and
parents = optimum pedagogical interactions=
optimal developmental outcomes for children
