Innst. 8 S (2018–2019) Innstilling fra næringskomiteen om Bevilgninger på statsbudsjettet for 2019, kapitler under Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet (rammeområdene 9, 10 og 11)

(1)

Innst. 8 S

(2018–2019)

Innstilling fra næringskomiteen om Bevilgninger på statsbudsjettet for 2019, kapitler under Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet

og Landbruks- og matdepartementet (rammeområdene 9, 10 og 11)

Prop. 1 S (2018–2019)

(2)

(3)

Side

1. Innledning... 1

2. Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 9)... 2

2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 9 ... 2

2.2 Rammevedtak område 9... 8

2.3 Generelle merknader ... 8

2.3.1 Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre... 8

2.3.2 Arbeiderpartiet ... 8

2.3.3 Senterpartiet ... 10

2.3.4 Sosialistisk Venstreparti... 10

2.3.5 Kristelig Folkeparti... 11

2.3.6 Oversikt over fraksjonenes bevilgninger under rammeområde 9 ... 11

2.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 9... 13

2.4.1 Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet ... 13

2.4.2 Kap. 902 Justervesenet... 15

2.4.3 Kap. 903 Norsk akkreditering... 16

2.4.4 Kap. 904 Brønnøysundregistrene ... 16

2.4.5 Kap. 3904 Brønnøysundregistrene... 16

2.4.6 Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse (NGU) ... 17

2.4.7 Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) ... 17

2.4.8 Kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering... 18

2.4.9 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk... 18

2.4.10 Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet ... 18

2.4.11 Kap. 911 Konkurransetilsynet... 19

2.4.12 Kap. 912 Klagenemndssekretariatet... 19

2.4.13 Kap. 915 Regelrådet... 19

2.4.14 Kap. 922 Romvirksomhet... 20

2.4.15 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer ... 20

2.4.16 Kap. 929 Institutt for energiteknikk (IFE)... 20

2.4.17 Kap. 930 Design- og arkitektur Norge (DOGA) ... 20

2.4.18 Kap. 935 Patentstyret ... 21

2.4.19 Kap. 936 Klagenemnda for industrielle rettigheter ... 21

2.4.20 Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak... 21

2.4.21 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap ... 21

2.4.22 Kap. 1473 Kings Bay AS (Klima- og miljødepartementet) ... 22

2.4.23 Kap. 2421 Innovasjon Norge ... 22

2.4.24 Kap. 5325 Innovasjon Norge ... 24

2.4.25 Kap. 2426 Siva SF... 24

2.4.26 Kap. 2429 Eksportkredittordningen... 25

2.4.27 Kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) ... 25

3. Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 10)... 26

3.2 Rammevedtak rammeområde 10... 27

3.3.6 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10 ... 29

(4)

3.4.1 Kap. 917 Fiskeridirektoratet ... 30

3.4.2 Kap. 3917 Fiskeridirektoratet ... 30

3.4.3 Kap. 919 Diverse fiskeriformål ... 31

4. Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 11)... 32

4.2 Rammevedtak rammeområde 11... 35

4.3.6 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11 ... 38

4.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 11 ... 40

4.4.1 Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet... 40

4.4.2 Kap. 1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet ... 41

4.4.3 Kap. 1115 Mattilsynet ... 41

4.4.4 Kap. 4115 Mattilsynet ... 42

4.4.5 Kap. 1136 Kunnskapsutvikling m.m. ... 42

4.4.6 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m. ... 42

4.4.7 Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer ... 43

4.4.8 Kap. 1140 Høstbare viltressurser... 44

4.4.9 Kap. 4140 Høstbare viltressurser... 44

4.4.10 Kap. 1142 Landbruksdirektoratet... 44

4.4.11 Kap. 1148 Naturskade – erstatninger ... 45

4.4.12 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket ... 45

4.4.13 Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m... 46

4.4.14 Kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m... 47

4.4.15 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen ... 47

4.4.16 Kap. 1161 Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn ... 47

5. Oppfølgning av anmodnings- og utredningsvedtak... 47

5.1 Nærings- og fiskeridepartementet ... 48

5.1.1 2017–2018 vedtak nr. 43. Gjennomgang av Argentum Fondsinvesteringer AS ... 49

5.1.2 2017–2018 vedtak nr. 142. Stortingsmelding om fiskeripolitikken... 49

5.1.3 2017–2018 vedtak nr. 151. Framdrift og vurdering av bevilgningsbehov for Andøya Space Center ... 49

5.1.4 2017–2018 vedtak nr. 182. NOU om pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester 49 5.1.5 2017–2018 vedtak nr. 607. Styrke åpenheten rundt forvaltningen av FHFs forskningsmidler 49 5.1.6 2017–2018 vedtak nr. 766. Lov om god handelsskikk ... 49

5.1.7 2017–2018 vedtak nr. 767. Fremme konkurranse, innovasjon og nyetablering i mat- og dagligvaremarkedet ... 50

5.1.8 2017–2018 vedtak nr. 769. Midlertidig toppfinansieringsordning for nærskipsfarten... 50

5.1.9 2017–2018 vedtak nr. 770. Fiskeriregelverket på engelsk ... 50

5.1.10 2017–2018 vedtak nr. 1003. Gjennomgang av endringen av fartsområdeforskriften for utenriksferger ... 50

5.1.11 2016–2017 vedtak nr. 84. Stortingsmelding om sjøsikkerhet og kystberedskap ... 50

5.1.12 2016–2017 Vedtak nr. 92. Romstrategi ... 50

5.1.13 2016–2017 vedtak nr. 93. Virkemidler og organisering av norsk romvirksomhet ... 50

5.1.14 2016–2017 vedtak nr. 108 pkt. 35. Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse etter modell fra Estland ... 50

(5)

5.1.16 2016–2017 vedtak nr. 115. Investeringsfondene for Nordvest-Russland og Øst-Europa ... 51

5.1.17 2016–2017 vedtak nr. 119. Ungdomsfiskeordningen ... 51

5.1.18 2016–2017 vurdering nr. 121. Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk... 51

5.1.19 2016–2017 vedtak nr. 123. Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk ... 51

5.1.20 2016–2017 vedtak nr. 154. Utrede muligheten for fiskeindustri på Svalbard ... 51

5.1.21 2016–2017 vedtak nr. 684. Handlingsplan for kvinnelige gründere... 51

5.1.22 2016–2017 vedtak nr. 690. Flere tjenesteytende næringer innenfor kvinnedominerte sektorer som helse- og omsorgssektoren ... 51

5.1.23 2016–2017 vedtak nr. 691. Stimulere til mer gründerskap i offentlig sektor ... 51

5.1.24 2016–2017 vedtak nr. 720. Strategi for utvidelse av reiselivsnæringens sesong ... 51

5.1.25 2016–2017 vedtak nr. 762 Stortingsmelding om handelsnæringen ... 51

5.1.26 2016–2017 vedtak nr. 841. Overføre oppgaver tilknyttet regional næringsutvikling fra Innovasjon Norge til de nye regionene... 51

5.1.27 2016–2017 vedtak nr. 857. Omrekningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk... 51

5.1.28 2016–2017 vedtak nr. 951. Stortingsmelding om helseindustrien ... 52

5.1.29 2016–2017 vedtak nr. 1101. Norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel ... 52

5.1.30 2015–2016 vedtak nr. 219 Romstrategi ... 52

5.1.31 2015–2016 vedtak nr. 508. Innlands oppdrettsfiskvirksomhet ... 52

5.1.32 2015–2106 vedtak nr. 568. Positive ringvirkninger på Svalbard fra høsting av marine ressurser ... 52

5.1.33 2015–2016 vedtak nr. 571. Strategi for helårs arbeidsplasser i industrien ... 52

5.1.34 2015–2016 vedtak nr. 574. Opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning ... 52

5.1.35 2015–2016 vedtak nr. 575. Strategi for å styrke rekrutteringen til fiskerinæringen ... 52

5.1.36 2015–2016 vedtak nr. 576. Strategi for økt verdiskaping fra marint restråstoff ... 53

5.1.37 2014–2015 vedtak nr. 679. Utslippsmodell der tillatt miljøbelastning er definert ... 53

5.1.38 2013–2014 vedtak nr. 496. Informasjon om eiere av aksjeselskaper... 53

5.2 Landbruks- og matdepartementet ... 53

5.2.1 2017–2018 vedtak nr. 140. Sikring og finansiering av opplysningsverksemda i landbruket.... 54

5.2.2 2017–2018 vedtak nr. 141. Framlegging av endringar i verkemidla for marknadsbalansering ... 54

5.2.3 2017–2018 vedtak nr. 444. Oppdatering av jordvernstrategi ... 54

5.2.4 2017–2018 vedtak nr. 445 Om etablering av nasjonale beredskapslager av korn ... 54

5.2.5 2016–2017 vedtak nr. 108. Forslag om forbod mot nydyrking av myr ... 54

5.2.6 2016–2017 vedtak nr. 443. Offentleg geografisk miljø- og ressursinformasjon ... 54

5.2.7 2016–2017 vedtak nr. 445. Etterspørsel etter grøne, trebaserte produkt ... 54

5.2.8 2016–2017 vedtak nr. 448. Forsking, utvikling og innovasjon i skog- og trenæringa... 54

5.2.9 2016–2017 vedtak nr. 449. Beredskapsplanar i skogbruket ... 54

5.2.10 2016–2017 vedtak nr. 837. Fjellova i Nordland og Troms ... 54

5.2.11 2016–2017 vedtak nr. 878. Konsekvensar av liberalisering av konsesjonsplikta... 54

5.2.12 2015–2016 vedtak nr. 510. Om nasjonal strategi for å sikre fortsatt mangfald av villbier og andre pollinerande insekt ... 54

6. Oppdatering av nasjonal jordvernstrategi... 54

6.1 Komiteens merknader... 55

7. Andre merknader... 56

7.1 Kap. 5576 Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet ... 56

8. Forslag fra mindretall... 56

9. Komiteens tilråding ... 57

(6)

(7)

Innst. 8 S

(2018–2019) Innstilling til Stortinget

fra næringskomiteen Prop. 1 S (2018–2019)

Innstilling fra næringskomiteen om Bevilgninger på statsbudsjettet for 2019, kapitler under Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljø- departementet og Landbruks- og matdepartemen- tet (rammeområdene 9, 10 og 11)

Til Stortinget

1. Innledning

K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , R u t h G r u n g , C e c i l i e M y r s e t h , N i l s K r i s t e n S a n d t r ø e n o g Te r j e A a s l a n d , f r a H ø y r e , M a r g u n n E b b e s e n , I n g u n n F o s s , K å r s t e i n E i d e m L ø v a a s o g To m - C h r i s t e r N i l s e n , f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , M o r t e n Ø r s a l J o h a n s e n o g B e n g t R u n e S t r i f e l d t , f r a S e n t e r p a r t i e t , A r n e B e r g s v å g o g G e i r A d e l s t e n I v e r s e n , f r a S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e - p a r t i , f u n g . l e d e r To r g e i r K n a g F y l k e s n e s , f r a Ve n s t r e , A n d r é N . S k j e l s t a d , o g f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S t e i n a r R e i t e n , viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

K o m i t e e n viser til at regjeringen la frem Prop. 1 S (2018–2019) Statsbudsjettet 8. oktober 2018, og Prop. 1 S Tillegg 3 (2018–2019) 9. november 2018. Regjerings- partiene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre inngikk 20. november 2018 avtale med Kristelig Folkeparti om statsbudsjettet for 2019.

K o m i t e e n har ved Stortingets vedtak 16. oktober 2018 blitt tildelt kapitler og romertallsvedtak i Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 1 S (2018–2019).

K o m i t e e n fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2019 under de rammer og kapitler som er fordelt til komiteen, jf. Innst.

1 S (2018–2019).

Følgende rammeområder er behandlet av nærings- komiteen:

– Rammeområde 9: Kapitlene som er tildelt nærings- komiteen under Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet.

– Rammeområde 10: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og fiskeridepartementet.

– Rammeområde 11: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Landbruks- og matdepartementet.

K o m i t e e n viser til behandlingen av Innst. 2 S (2018–2019) 3. desember 2018, samt til de respektive merknader i denne innstillingen. Ved Stortingets vedtak 3. desember 2018 er netto utgiftsramme for ramme- område 9 fastsatt til kr 6 448 215 000, for rammeområde 10 fastsatt til kr 1 028 424 000 og for rammeområde 11 fastsatt til kr 18 632 098 000, jf. Innst.

2 S (2018–2019).

K o m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning for kapitler og poster under rammeområde- ne 9, 10 og 11 der annet ikke fremkommer av de konkrete merknadene i innstillingen.

K o m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag til ro- mertall i rammeområdene 9, 10 og 11 der annet ikke fremkommer av de konkrete merknadene i innstillingen.

(8)

2. Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 9)

2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2018–2019) for rammeområde 9.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

Kap. Post Formål

Prop. 1 S (2018–2019) U t g i f t e r

Nærings- og fiskeridepartementet

900 Nærings- og fiskeridepartementet

1 Driftsutgifter ... 430 846 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 71 927 000 22 Trygg håndtering av norsk atomavfall og atomanlegg, kan overføres, kan nyt-

tes under kap. 929, post 51 ... 70 000 000 23 Digital Norway/Toppindustrisenteret AS ... 2 000 000 30 Miljøtiltak Søve, kan overføres ... 21 094 000 31 Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres ... 331 059 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ... 37 400 000 71 Miljøtiltak Raufoss ... 5 200 000 72 Tilskudd til beredskapsordninger ... 3 807 000 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap ... 29 944 000 74 Tilskudd til Visit Svalbard AS ... 2 315 000 75 Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres ... 8 045 000 76 Tilskudd til Standard Norge ... 33 648 000 77 Tilskudd til sjømattiltak, kan overføres ... 12 605 000 78 Tilskudd til Akvariet i Bergen ... 4 425 000 81 Tilskudd til nasjonalt program for leverandørutvikling ... 10 290 000 83 Tilskudd til Senter for hav og Arktis ... 5 000 000

902 Justervesenet

1 Driftsutgifter ... 120 725 000 21 Spesielle driftsutgifter ... 357 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 8 909 000 903 Norsk akkreditering

1 Driftsutgifter ... 54 100 000 904 Brønnøysundregistrene

1 Driftsutgifter ... 328 430 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 21 275 000 22 Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres ... 225 846 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 160 800 000 905 Norges geologiske undersøkelse

1 Driftsutgifter ... 185 750 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 75 320 000 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

1 Driftsutgifter ... 56 450 000 30 Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres ... 6 998 000 31 Miljøtiltak Løkken, kan overføres ... 20 480 000 907 Norsk nukleær dekommisjonering

1 Driftsutgifter ... 23 419 000 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning ... 2 050 000 000

(9)

910 Sjøfartsdirektoratet

1 Driftsutgifter ... 420 750 000 911 Konkurransetilsynet

1 Driftsutgifter ... 110 450 000 912 Klagenemndssekretariatet

1 Driftsutgifter ... 19 550 000 22 Konkurranseklagenemnda ... 2 457 000

915 Regelrådet

1 Driftsutgifter ... 11 000 000

922 Romvirksomhet

50 Norsk Romsenter ... 70 283 000 70 Kontingent i European Space Agency (ESA) ... 215 375 000 71 Internasjonal romvirksomhet ... 465 250 000 72 Nasjonale følgemidler, kan overføres ... 20 992 000 73 EUs romprogrammer ... 487 300 000 74 Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres ... 42 601 000 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

70 Tilskudd ... 16 000 000 929 Institutt for energiteknikk

22 Sikring av atomanlegg, kan overføres ... 40 000 000 51 Tilskudd til atomforskning, kan overføres, kan nyttes under

kap. 900, post 22 ... 147 000 000 930 Design og arkitektur Norge

70 Tilskudd ... 65 043 000

935 Patentstyret

1 Driftsutgifter ... 258 400 000 936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

1 Driftsutgifter ... 8 000 000 940 Internasjonaliseringstiltak

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 10 239 000 73 Støtte ved kapitalvareeksport ... 81 500 000 950 Forvaltning av statlig eierskap

21 Spesielle driftsutgifter ... 22 938 000 52 Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS ... 140 000 000 Klima- og miljødepartementet

1473 Kings Bay AS

70 Tilskudd ... 30 270 000 Statsbankene

2421 Innovasjon Norge

50 Innovasjon - prosjekter, fond ... 507 746 000 70 Basiskostnader ... 169 469 000 71 Innovative næringsmiljøer, kan overføres ... 123 271 000 72 Innovasjonskontrakter, kan overføres ... 328 732 000 74 Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres ... 555 285 000 76 Miljøteknologi, kan overføres ... 581 900 000 77 Tilskudd til pre-såkornfond ... 50 000 000 78 Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond ... 3 399 000

2426 Siva SF

70 Tilskudd ... 89 840 000 71 Tilskudd til testfasiliteter ... 125 025 000 2429 Eksportkredittordningen

Prop. 1 S (2018–2019)

(10)

70 Tilskudd til Eksportkreditt Norge AS ... 115 117 000 71 Viderefakturerte utgifter ... 206 000 Statens forretningsdrift

2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt

24 Driftsresultat: ... 0 1 Driftsinntekter ... -193 500 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ... 193 500 000

Sum utgifter rammeområde 9 9 753 852 000

I n n t e k t e r Inntekter under departementene

3900 Nærings- og fiskeridepartementet

1 Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter ... 162 000 2 Ymse inntekter og refusjoner knyttet til spesielle driftsutgifter ... 103 000 86 Tvangsmulkt ... 10 000 3902 Justervesenet

1 Gebyrinntekter ... 24 883 000 3 Inntekter fra salg av tjenester ... 24 000 000 4 Oppdragsinntekter ... 357 000 86 Overtredelsesgebyr ... 50 000 3903 Norsk akkreditering

1 Gebyrinntekter og andre inntekter ... 49 155 000 3904 Brønnøysundregistrene

1 Gebyrinntekter ... 494 577 000 2 Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter ... 30 530 000 3 Refusjoner og inntekter knyttet til Altinn ... 89 152 000 3905 Norges geologiske undersøkelse

3 Oppdragsinntekter og andre inntekter ... 79 601 000 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

1 Leie av bergrettigheter og eiendommer ... 103 000 2 Behandlingsgebyrer ... 781 000 3910 Sjøfartsdirektoratet

1 Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR ... 212 090 000 2 Maritime personellsertifikater ... 14 305 000 3 Diverse inntekter ... 412 000 4 Gebyrer for skip i NIS ... 53 150 000 86 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt ... 4 800 000 3911 Konkurransetilsynet

3 Refusjoner og andre inntekter ... 206 000 86 Lovbruddsgebyr ... 100 000 3912 Klagenemndssekretariatet

1 Klagegebyr ... 1 124 000 2 Refusjoner og andre inntekter ... 206 000 87 Overtredelsesgebyr ... 100 000 3935 Patentstyret

1 Inntekter av informasjonstjenester ... 5 416 000 2 Inntekter knyttet til NPI ... 4 599 000 3 Gebyrer immaterielle rettigheter ... 92 309 000 3936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

1 Gebyrer ... 716 000 3961 Selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

Prop. 1 S (2018–2019)

(11)

II

Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige for- valtningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

1. overskride bevilgningen under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss, for miljøtiltak innenfor gitt garantiramme på 168 mill. kroner.

70 Garantiprovisjon, Statkraft SF ... 1 940 000 5325 Innovasjon Norge

50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning ... 5 000 000 70 Låneprovisjoner ... 63 500 000

5326 Siva SF

70 Låne- og garantiprovisjoner ... 7 000 000 5329 Eksportkredittordningen

70 Gebyrer m.m. ... 20 000 000 Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.

5460 Garantiinstituttet for eksportkreditt

71 Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning ... 12 600 000 72 Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland ... 2 000 000 Renter og utbytte mv.

5612 Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

80 Renter ... 2 900 000 5613 Renter fra Siva SF

80 Renter ... 16 300 000 5629 Renter fra eksportkredittordningen

80 Renter ... 1 700 000 000

Sum inntekter rammeområde 9 3 014 237 000

Netto rammeområde 9 6 739 615 000

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under

kap. 900 post 1 kap. 3900 post 1

kap. 902 post 1 kap. 3902 postene 1 og 3 og kap. 5574 post 75

Prop. 1 S (2018–2019)

(12)

2. overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

3. overskride bevilgningen under kap. 905 Norges geologiske undersøkelse, post 21 Spesielle driftsutgifter, kap. 923 Havforskningsinstituttet, post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 926 Havforskningsin- stituttet, forskningsfartøy, post 21 Spesielle driftsutgifter i forbindelse med gjennomføringen av

bestemte oppdragsprosjekter, mot tilsvarende kon- traktsfestede innbetalinger til disse prosjektene under henholdsvis kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse, post 3 Oppdragsinntekter og andre inntekter, kap. 3923 Havforskningsinstituttet, post 1 Oppdragsinntekter og kap. 3926 Havfors- kningsinstituttet, forskningsfartøy, post 1 Oppdrag- sinntekter. Ved beregning av beløp som kan overfø- res til 2020 under de nevnte utgiftsbevilgninger, skal alle ubrukte merinntekter og mindreinntekter regnes med, samt eventuell inndekning av foregå- ende års overskridelse på posten.

IV Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:

1. gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

2. gi tilsagn om tilskudd på 115,6 mill. euro i tillegg til eksisterende bevilgning, for å delta i de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjo- nen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 160,5 mill. euro.

V

Bestillingsfullmakter

1. inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger og lignende utover bevilgning under kap.900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

2. foreta bestillinger utover gitt bevilgning under kap.

904 Brønnøysundregistrene, post 22 Forvaltning av Altinn-løsningen, men slik at ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 50 mill.

kroner.

VI Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan gi:

1. Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 160 mill. kroner for lån til realin- vesteringer og driftskapital, men slik at total ramme

for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 290 mill.

kroner.

2. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 145 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning og inkludert Gam- mel alminnelig ordning.

3. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland, samt innenfor en øvre rammebegrensning på syv ganger det til enhver tid innestående beløp på ord- ningens grunnfond.

4. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 7 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien.

5. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme på 20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter i kraftintensiv industri.

6. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 10 000 mill. kroner ved kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge.

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme

929 Institutt for energiteknikk

51 Tilskudd til atomforskning 42 mill. kroner

2421 Innovasjon Norge

72 Innovasjonskontrakter 400 mill. kroner

76 Miljøteknologi 550 mill. kroner

(13)

VII

Garantifullmakt og fullmakt til å utgiftsføre uten bevilg- ning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan inngå standardavtaler for leie av grunn til bolig- og næringsformål på Svalbard med garantier overfor långiver som har pant i bygg som står på statens grunn. Garantiansvar kan kun utløses dersom staten sier opp avtalen eller nekter overføring av leie- rett. Samlet garantiramme for avtalene begrenses opp- ad til 25 mill. kroner. Det kan utgiftsføres utbetalinger knyttet til garantiene uten bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 80 Låne- sikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard, innenfor en ramme på 10 mill. kroner.

VIII

Dekning av forsikringstilfeller

1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 80 000 000 euro overfor tredjeperson for institut- tets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.

2. inngå avtaler om forsikringsansvar under bered- skapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

IX Utlånsfullmakter

1. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 1 200 mill. kroner.

2. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på 2 500 mill. kroner.

3. gi Eksportkreditt Norge AS fullmakt til å gi tilsagn om lån i tråd med selskapets og eksportkredittord- ningens formål uten en øvre ramme.

X

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til miljøtil- tak

1. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for inntil 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.

2. pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inntil 375,5 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak i Lunckefjell.

XI

Fullmakt til å bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendom- mer til museale formål vederlagsfritt.

XII

Fullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjoner Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan gi Garantiinstituttet for eksportkreditt anledning til å erverve og avhende aksjer og opsjoner med formål å få dekning for krav i misligholds- og gjenvinningssaker. Eierskapet skal være midlertidig.

XIII

Endring i statlige eierposter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner kan:

1. redusere eierskapet i Ambita AS helt eller delvis.

2. redusere eierskapet i Baneservice AS helt eller delvis.

3. redusere eierskapet i Entra ASA helt eller delvis.

4. redusere eierskapet i Mesta AS helt eller delvis.

5. redusere eierskapet i Veterinærmedisinsk Opp- dragssenter AS helt eller delvis.

6. redusere eierskapet i Telenor ASA ned mot 34 pro- sent.

XIV

Salgsfullmakt og nettobudsjettering av salgsomkostnin- ger

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan avhende eiendom på Raudsand i Nesset kommune i Møre og Romsdal og ved Løkken Verk i Meldal kommune i Trøndelag. Utgifter knyttet til eventuell avhending kan trekkes fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 3900, post 30 Inntekter fra salg av gruveeiendom.

XV

Bruk av holdingselskap

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan gi Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å:

1. benytte holdingselskapet for å forvalte eierandeler som følge av misligholds- og gjenvinningssaker under GIEKs Alminnelig garantiordning. Selskapet

(14)

oppkapitaliseres med midler fra Alminnelig garantiordning. Alminnelig garantiordning kan også gi lån til holdingselskapet eller overføre andre verdier for oppkapitalisering. Holdingselskapet skal være midlertidig.

2. plassere aksjer eller andre verdier tilhørende Alminnelig garantiordning i holdingselskapet.

3. overføre utbytte fra holdingselskapet tilbake til Alminnelig garantiordning.

4. overføre inntekter fra salg av aksjer eid av holdingselskapet til Alminnelig garantiordning.

5. avvikle holdingselskapet, samt tilbakeføre eventuelle midler til eller dekke eventuelt kapitalbehov fra Alminnelig garantiordning.

2.2 Rammevedtak område 9

Ved Stortingets vedtak av 3. desember 2018 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til 6 448 215 000 kroner.

2.3 Generelle merknader

2.3.1 Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g Ve n s t r e viser til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019, (Prop. 1 S (2018–

2019)) og nasjonalbudsjettet for 2019, Meld. St. 1 (2018–

2019) og er fornøyde med at regjeringen leverer et bud- sjettforslag som tar sikte på økt sysselsetting og konkurransekraft.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at det er 30 år si- den arbeidsledigheten har vært så lav, og at sysselset- tingsgraden stiger.

D i s s e m e d l e m m e r er derfor opptatt av at budsjettforslaget har en nøytral budsjettimpuls som fokuse- rer på å øke konkurransekraften og å legge til rette for å skape jobber i privat sektor.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at jobbskaping i privat sektor er grunnlaget for et bærekraftig vel- ferdssamfunn.

D i s s e m e d l e m m e r legger vekt på at en god næ- ringspolitikk formes av gode generelle rammevilkår, målrettede kapital- og tilskuddsordninger og et effektivt og ubyråkratisk regelverk, som legger til rette for og støtter opp under innovasjon i privat som i offentlig sektor.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at regjeringen har satset tungt på klima, digitalisering og forskning og innovasjon.

D i s s e m e d l e m m e r er svært fornøyde med at regjeringen følger opp opptrappingsplanen for kapitaltil- førsel til Nysnø Klimainvesteringer AS, tidligere Forny- bar AS. Nysnø har et mandat til å investere i selskaper som har stort potensial til å levere framtidens klimavennlige løsninger i Norge og internasjonalt. Regjerin- gens forslag til styrking av Nysnøs investeringskapital

kommer i tillegg til de 200 mill. kroner som ble bevilget i statsbudsjettet for 2018. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Nysnø er en viktig aktør for å gjennomføre det grønne skiftet i Norge, ved å legge til rette for grønn innovasjon.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg også regjeringens utvidelse av rammene i Innovasjon Norges innova- sjonslåneordning, som i regjeringens forslag til statsbudsjett blir styrket. Innovasjonslåneordningen er inn- rettet mot små og mellomstore norske bedrifter og har som formål å legge til rette for innovasjon i privat sektor.

D i s s e m e d l e m m e r er videre opptatt av at næ- ringsrettet forskning spiller en viktig rolle i å skape kompetanse og kunnskap som igjen fører til jobbskaping. Derfor er d i s s e m e d l e m m e r stolte over at denne regjeringen i sitt framlegg til statsbudsjett for 2019 styrker både forskningsprogrammer og teknisk-industrielle institutter. D i s s e m e d l e m m e r er overbevist om at en slik investering vil øke norsk konkurranseevne og skape flere arbeidsplasser i Norge.

D i s s e m e d l e m m e r er også opptatt av at regjeringen bidrar til å følge opp Digital21, som inneholder en rekke forslag til tiltak for å fremme næringslivets evne og mulighet til både å utvikle og ta i bruk ny teknologi og kunnskap i takt med den økende digitaliseringen.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at gode øko- nomiske tider, koblet med en usikker internasjonal si- tuasjon gjør det viktig å fortsette regjeringens satsing på gode generelle rammevilkår, målrettede kapital- og tilskuddsordninger og et effektivt og ubyråkratisk regelverk. D i s s e m e d l e m m e r vil framheve at det bidrar til å bedre norsk internasjonal konkurransekraft og sikre dagens høye sysselsettingsnivå.

2.3.2 Arbeiderpartiet

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t mener det er behov for en mer aktiv nærings- politikk for å utnytte de mange mulighetene som er for økt verdiskaping, legge bedre til rette for omstilling i næringslivet og bedre forutsetninger for å skape flere arbeidsplasser i hele landet. D i s s e m e d l e m m e r ser med bekymring på at altfor mange står utenfor arbeids- markedet her i landet. Samtidig mangler mange bedrifter kompetent arbeidskraft, noe som bremser jobbska- pingen. D i s s e m e d l e m m e r merker seg at NHOs kompetansebarometer viser at seks av ti bedrifter mangler ansatte med rett kompetanse. For å sikre at næ- ringslivet i større grad kan ta mulighetene i bruk og skape flere fremtidsrettede arbeidsplasser må en generell og nøytral næringspolitikk erstattes med en aktiv og mer målrettet næringspolitikk. Norge kan ikke bli best på alt, men dersom vi satser målrettet, kan vi være verdensledende på områder hvor vi har spesielle fortrinn.

(15)

Næringer som fornybar energi, maritime næringer, olje og gass og sjømat er eksempler på dette.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Arbeiderpartiets historie viser en sterk vilje og evne til å satse på og utnytte tilgjengelige ressurser til verdiskaping over hele landet. Naturressurser i kombinasjon med ny teknologi, høy kompetanse og en aktiv politikk for å møte klima- målene gir store muligheter for fremtiden.

D i s s e m e d l e m m e r vil legge til rette for en stor satsing på næringsutvikling knyttet til havet. D i s s e m e d l e m m e r foreslår et verdiskapingsprogram for havet, som skal bidra til å gjøre veien fra kunnskap til verdiskaping kortere. D i s s e m e d l e m m e r vil opprette forskningssentre for havet og kysten, en søknadsba- sert ordning etter modell av SFI og FME, som legger til rette for langsiktig samarbeid mellom næringsliv og forskning innen områder som autonom og miljøvenn- lig skipsfart, bærekraftig fôrproduksjon, økt foredling i Norge, oppdrett av nye arter og høsting lenger ned i næ- ringskjeden. Vi må også sørge for at vi har mer oppda- tert kunnskap om fjordene og kysten for å sikre bære- kraftig forvaltning.

D i s s e m e d l e m m e r vil styrke virkemidlene for innovasjon og nye næringer. Digitalisering er en stor mulighet for norsk næringsliv til å skape nye og sikre eksisterende arbeidsplasser. Norge har et meget godt ut- gangspunkt: Vi har et organisert og høykompetent ar- beidsliv og en befolkning som tidlig tar i bruk ny teknologi, men vi må i større grad satse sammen dersom vi fortsatt skal være ledende i en konkurranse hvor mange land satser stort. D i s s e m e d l e m m e r viser til at norsk næringsliv består av mange små og mellomstore bedrifter, og at det er stor variasjon i hvor stor grad mulighetene i digitalisering tas i bruk. Samarbeid er avgjø- rende for å lykkes bedre enn i dag. D i s s e m e d l e m - m e r viser til at Arbeiderpartiet følger opp forslaget om et toppindustrisenter og Digital21 med konkrete forslag til bevilgninger i vårt alternative budsjett. Vi vil etablere forskningssentre for næringsrettet digitalisering, som både kan være landslag innenfor viktige teknologiom- råder, som kunstig intelligens (AI) og autonome systemer, og også kan bidra til å løfte de små og mellomstore bedriftene.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er nødvendig å legge til rette for økt verdiskaping og en sterkere jobb- vekst samtidig som man bedrer næringslivets muligheter for å redusere klimagassutslippene, og mener regjeringen har for passiv tilnærming til dette viktige temaet.

For d i s s e m e d l e m m e r går jobbskaping og klima hånd i hånd. Vi vil legge til rette for å styrke konkurran- semulighetene for industrien og bidra til å få de tekno- logigjennombruddene verden trenger for å nå tograder- smålet. Arbeiderpartiet tar politisk ansvar og legger til rette for at Norge skal kunne oppfylle Paris-forpliktelse- ne om 40 pst. utslippskutt innen 2030. Det er en stor

oppgave. Norsk industri har i mange år redusert sine ut- slipp. Det er god tilgang på fornybar energi, høy kompetanse og sterke kompetansemiljøer. D i s s e m e d l e m - m e r viser til at vi både kan styrke konkurransemulighe- tene for industrien og bidra til å få de teknologigjen- nombruddene verden trenger for å nå togradersmålet.

D i s s e m e d l e m m e r vil gjennomføre en langt krafti- gere satsing på klimavennlige arbeidsplasser enn hva regjeringen har foreslått. Norge har gode forutsetninger for å bli en viktig leverandør av miljøteknologiske løs- ninger, og vi vil legge til rette for dette blant annet gjennom miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge.

Ordningen bidrar til utvikling av demonstrasjons- og pilotanlegg for teknologi som er nær kommersialise- ring. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor styrke ordningen kraftig og inkludere en målrettet satsing på havbasert fornybar energi. D i s s e m e d l e m m e r viser til at mens næringslivet står for 2/3 av utslippene i transportsekto- ren, er det i dag få insentiver for å få på plass et grønt skif- te. D i s s e m e d l e m m e r mener det haster å få et CO₂- fond for næringstransporten på plass i partnerskap med næringslivet. For å komme i gang med dette viktige arbeidet foreslår d i s s e m e d l e m m e r å omdisponere den foreslåtte økningen på Enovas budsjett til et CO₂- fond for næringstransporten, etter modell av NO_x-fon- det.

D i s s e m e d l e m m e r understreker at overgangen til et lavutslippssamfunn innebærer å erstatte fossile ressurser med fornybare, biobaserte ressurser. D i s s e m e d l e m m e r vil at Norge skal gripe mulighetene som ligger i å ta våre rike og mangfoldige bioressurser fra jord, skog og hav i bruk til å skape nye produkter fra fornybare råvarer. Bioøkonomisatsingen i Innovasjon Norge er et viktig virkemiddel, men regjeringens satsing er for svak. Gjennom en langt sterkere satsing på bio- økonomien, Arbeiderpartiets bioøkonomistrategi, vil d i s s e m e d l e m m e r legge til rette for nye og bære- kraftige arbeidsplasser basert på ressursene fra jord, skog og hav. D i s s e m e d l e m m e r foreslår derfor en dobling av bioøkonomiordningen i Innovasjon Norge, slik at flere gode prosjekter kan få støtte under ordningen. Gjennom en kraftig økning av miljøteknologiord- ningen vil d i s s e m e d l e m m e r legge til rette for å pi- lotere ny teknologi for virksomheter innen bioøkono- mien. For å sikre at Norge fortsatt er verdensledende innen klimavennlig skipsfart, vil vi styrke bevilgningene til dette gjennom forskningsprogrammet MAROFF. De økte bevilgningene til miljøteknologiordningen kommer også dette til gode. For å bidra til flåtefornyelse øn- sker d i s s e m e d l e m m e r også å opprettholde kon- demneringsordningen for skip, som regjeringen fore- slår å avvikle.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det startes mange bedrifter i Norge, men for få lykkes med å vokse seg store og skape et betydelig antall arbeidsplasser. Arbeider-

(16)

partiet vil gi disse bedre vekstvilkår. D i s s e m e d l e m - m e r vil derfor opprette et regionalt akseleratorprogram hvor investeringer fra private investorer i oppstartsbedrifter utløser tilsvarende kapital gjennom offentlige midler.

D i s s e m e d l e m m e r minner om at ulike deler av landet har ulike fortrinn. Derfor er det grunn til bekymring fordi regjeringens kutt i blant annet regionale utviklingsmidler reduserer mulighetene for at man med lokal kunnskap direkte kan bidra til å tilrettelegge for regional og lokal verdiskaping. D i s s e m e d l e m m e r vil prioritere næringsrettede midler til regional utvikling.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Norge har betydelige mineralressurser, ressurser som verden vil trenge etter- som samfunnet skal digitaliseres og elektrifiseres. Mine- ralkartlegging er en nødvendig forutsetning for leting og investeringer, og Arbeiderpartiet vil styrke dette arbeidet. Vi styrker også reiselivssatsingen gjennom økte midler, for å legge til rette for flere helårlige arbeidsplasser over hele landet og en mer bærekraftig reiselivsnæ- ring. D i s s e m e d l e m m e r vil også intensivere utbyg- gingen av høyhastighetsbredbånd over hele landet, også der utbygging ikke er bedriftsøkonomisk lønn- somt. Dette er viktig for næringslivet og arbeidsplasser i hele landet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at generasjonene før oss gjorde kloke valg og sikret fellesskapets eierskap til naturressurser, viktige industriselskaper og infrastruktur. Arbeiderpartiet vil slå ring om dette og sier nei til salg av Norge.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at regjeringen ser det som en prioritert oppgave å sikre like konkurran- sevilkår mellom private og offentlige aktører i samme marked. D i s s e m e d l e m m e r mener grunnleggende velferdstjenester innen helse, omsorg og utdanning i hovedsak skal bygge på gode felleskapsløsninger hvor oppgavene løses av de offentlige eller ideelle non-profitt aktører, og ikke av private slik regjeringen ønsker å legge til rette for. D i s s e m e d l e m m e r mener konkurranse er bra der det er til gagn for forbrukerne, og viser til at dagligvaremarkedet er et marked som preges av en sterk maktkonsentrasjon og lite konkurranse. Dette rammer både forbrukere og produsenter. For å sikre mer konkurranse innen dagligvarebransjen ser d i s s e m e d - l e m m e r det som viktig at det snarest kommer på plass en lov om god handelsskikk med tilsyn i tråd med det Stortinget har vedtatt. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Stortinget også har bedt regjeringen utrede tiltak som vil virke konkurransefremmende og legger til rette for nyetablering og fremmer innovasjon i mat- og dagligvaremarkedet, herunder forbud mot prisdiskriminering for dominerende leverandører samt forhold knyttet til distribusjon.

2.3.3 Senterpartiet

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i - e t er opptatt av å føre en aktiv næringspolitikk for å sikre vekst, utvikling og arbeidsplasser i hele landet. Sen- terpartiet vil, i tillegg til gode generelle rammevilkår og ordninger, ha målrettede tiltak rettet inn mot enkelt- næringer.

D i s s e m e d l e m m e r vil også understreke at statlig eierskap er et viktig redskap for å sikre norsk eierskap, og går imot ideologisk motivert nedsalg i statlige selskaper.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 og de prioriteringer som er gjort der, med en klar satsing på en aktiv næringspoli- tikk.

D i s s e m e d l e m m e r s satsing på næringsliv dek- ker en rekke politikkområder som skatt og avgift, økt satsing på samferdsel og bredbånd og en økt satsing på regional utvikling.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at partiet gjennom flere kutt i offentlig forvaltning signaliserer en klar vilje til å redusere byråkratiet, og mener dette vil tvinge frem forslag til forenklinger.

2.3.4 Sosialistisk Venstreparti

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n - s t r e p a r t i viser til at Norge i løpet av de neste tiårene må vri verdiskapingen bort fra det som skaper klimaut- slipp. Vi har en unik sjanse til å bygge et nytt og grønt næringsliv med sterk økonomi og kompetente arbeids- folk, men forandringen skjer ikke av seg selv. Derfor vil d e t t e m e d l e m kutte, vri og fornye. D e t t e m e d l e m vil kutte satsingene på petroleum, vri disse satsingene til fornybare næringer og fornye samfunn og industri i møte med raske teknologiske endringer. Norsk velferd og velstand er avhengig av at vi klarer dette skiftet. Selv om utfordringen er stor, har vi mulighet til å klare det.

Norge har store naturressurser, et rikt hav, store skoger, god tilgang på energi og kompetente arbeidere.

Sosialistisk Venstreparti foreslår i sitt alternative statsbudsjett å styrke avskrivingsreglene for industri- maskiner, for å øke investeringsviljen i landindustrien.

Virkemidlene innenfor offentlig finansiert forskning og Innovasjon Norge vris bort fra petroleum og over til fornybare kilder. Ordninger som ENOVA, Miljøteknologi- ordningen og bioøkonomiordningen forsterkes vesentlig. Sosialistisk Venstreparti legger i sitt alternative statsbudsjett til rette for at den verdensledende kompetansen og teknologien i petroleumsnæringen overføres til andre næringer.

D e t t e m e d l e m vil understreke behovet for at Norge henger med i digitaliseringen av tjenester og pro- duksjon. Det må legges til rette for at norsk IT-næring ut- vikles videre. Derfor satser Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett på et nytt digitaliseringspro-

(17)

gram i Innovasjon Norge for å legge til rette for digitalisering av staten.

D e t t e m e d l e m mener at regjeringen er mer opptatt av å legge til rette for oljenæringen enn å vri denne kompetansen og teknologien over til fremtidens nærin- ger. Det grønne skiftet er foreløpig kun en realitet i fest- talene, mens det i virkeligheten er vanskelig å påvise at det faktisk skjer. I virkeligheten fortsetter de store satsingene å være petroleum, eiendom og verdipapirer.

Som nasjon taper vi muligheter og arbeidsplasser samtidig som miljøet forringes. D e t t e m e d l e m vil snu denne utviklingen og satse målrettet innenfor de områ- dene der Norge har særlige muligheter til å lykkes.

Norge er et havland, og uansett hvordan fremtiden blir, vil havet stå sentralt. Men satsingen må skje på bæ- rekraftig vis, og komme fellesskapet og kystsamfunn til gode. Arbeidsplassene i havnæringene må være trygge, med skikkelige lønns- og arbeidsvilkår. D e t t e m e d - l e m mener også at regjeringen svekker Norge som havnasjon ved å legge til rette for utflagging av Color Li- ne, som kan bidra til at om lag 700 arbeidsplasser flyttes ut av landet. D e t t e m e d l e m mener det er svært gle- delig at denne utflaggingen ble stoppet i budsjettavta- len.

D e t t e m e d l e m mener at Norge er i ferd med å bli et høstingsland som sender råvarer ut av landet i stedet for å bruke disse til å skape arbeidsplasser her. D e t t e m e d l e m mener at Norge har store muligheter til å utvikle en bioøkonomi hvor vi tar vare på, og viderefored- ler, våre naturressurser. Det foreslås derfor en målrettet satsing på bioøkonomi.

D e t t e m e d l e m viser til at de regionale utviklingsmidlene er svært viktige for å bidra til næ- ringsvirksomhet, verdiskaping og sysselsetting over hele landet. D e t t e m e d l e m er derfor svært bekymret over at regjeringen nok en gang kutter stort i de regionale utviklingsmidlene, noe som rammer lokale arbeidsplasser over hele landet.

2.3.5 Kristelig Folkeparti

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l k e - p a r t i understreker at verdiskaping er grunnlaget for velferden, og at politikernes hovedoppgave er å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår for å opprettholde og styrke verdiskapingen i samfunnet. Høy verdiskaping gir trygge arbeidsplasser og overskudd til fordeling til viktige fellesskapsgoder.

D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti øn- sker et skattesystem som legger til rette for entreprenør- skap, innovasjon og vekst i næringslivet. D e t t e m e d - l e m er godt fornøyd med at modellen til Kristelig Fol- keparti med fritak for formuesskatt på arbeidende kapital nå er bredt anerkjent og et viktig element i regjeringens modell for lettelser i bedriftsbeskatningen for å stimulere til vekst og økt verdiskaping. Norge trenger et

velfungerende arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet i næringslivet og rettigheter for arbeidsta- kerne. D e t t e m e d l e m mener det er nødvendig med virksom konkurranse i næringslivet for å få en god ut- nyttelse av ressursene i samfunnet og for å sikre mang- fold og variasjon i næringslivet. Norge er også avhengig av å ha en kunnskapsbasert skole, og best mulig høyere utdanning og forskning, for å ta vare på vår viktigste res- surs – menneskene.

D e t t e m e d l e m peker på at næringslivet har vært igjennom en periode med omstilling og økt ledighet.

D e t t e m e d l e m mener økt satsing på innovasjon og nyskaping er viktig for å skape nye arbeidsplasser og økt verdiskaping. Lavere oljepris øker behovet for nye løs- ninger og omstilling. D e t t e m e d l e m mener at dette oppnås gjennom innovasjon og gode vilkår for gründe- re og entreprenører som skaper fremtidens arbeidsplasser. D e t t e m e d l e m viser til at Norge skal gjennom en stor omveltning i årene som kommer, da klimagassut- slipp skal kuttes og nye løsninger implementeres. Næ- ringslivet spiller en nøkkelrolle i denne transformasjonen til et lavutslippssamfunn gjennom utvikling av ny teknologi og grønne arbeidsplasser. D e t t e m e d l e m mener samspillet mellom myndighetene og næringsli- vet blir viktig for å klare denne transformasjonen.

D e t t e m e d l e m viser til at bioøkonomien er en viktig brikke i fremtidens næringsliv, og at Norge har store ressurser innenfor havbruk, jordbruk og skog.

D e t t e m e d l e m mener at Norge har et stort uutnyttet potensial i bioøkonomien.

D e t t e m e d l e m viser til at Norge har rike maritime tradisjoner som går århundrer tilbake, og har i dag en verdensledende maritim klynge. D e t t e m e d l e m viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgningen med 50 mill. kroner til MAROFF-programmet under Norges forskningsråd.

Dette er et program som er viktig for de maritime nærin- gene innenfor utvikling av innovativ design og teknologi. D e t t e m e d l e m mener dette er viktig for en næring som har jobbet med å omstille seg etter lavere aktivitet i kjølvannet av oljeprisfallet.

D e t t e m e d l e m viser for øvrig til Kristelig Folke- partis alternative statsbudsjett, og til at det er inngått en budsjettavtale med Høyre, Fremskrittspartiet og Ven- stre.

2.3.6 Oversikt over fraksjonenes bevilgninger under rammeområde 9

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes pri- mærforslag under rammeområde 9 presentert.

(18)

Tabellen viser Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkepartis forslag på rammeområde 9, og de alternative budsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap. Post Formål Prop. 1 S

H, FrP, V,

KrF A Sp SV

U t g i f t e r ( i t u s e n k r o n e r ) 900 Nærings- og fiskerideparte-

mentet

1 Driftsutgifter 430 846 430 846

(0)

435 846 (+5 000)

417 946 (-12 900)

430 846 (0)

21 Spesielle driftsutgifter 71 927 71 927

(0)

159 427 (+87 500)

68 327 (-3 600)

71 927 (0) 31 Miljøtiltak Svea og Luncke-

fjell

331 059 331 059 (0)

331 059 (0)

231 059 (-100 000)

331 059 (0) 75 Tilskudd til særskilte pro-

sjekter

8 045 8 045

(0)

9 045 (+1 000)

8 045 (0)

77 Tilskudd til sjømattiltak 12 605 12 605

(0)

15 105 (+2 500)

15 105 (+2 500) 83 Tilskudd til Senter for hav og

Arktis

5 000 5 000

(0)

25 000 (+20 000)

5 000 (0)

5 000 (0) 902 Justervesenet

(0)

120 725 (0)

119 525 (-1 200)

120 725 (0) 905 Norges geologiske undersø-

kelse

(0)

195 750 (+10 000)

185 750 (0)

185 750 (0) 909 Tiltak for sysselsetting av

sjøfolk

73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

2 050 000 1 785 000 (-265 000)

1 785 000 (-265 000)

2 085 000 (+35 000)

2 085 000 (+35 000) 910 Sjøfartsdirektoratet

(0)

422 750 (+2 000)

416 550 (-4 200)

420 750 (0) 911 Konkurransetilsynet

(0)

110 450 (0)

100 450 (-10 000)

110 450 (0)

915 Regelrådet

(0)

4 000 (-7 000)

4 000 (-7 000) 950 Forvaltning av statlig eier-

skap

52 Risikokapital, Nysnø Kli- mainvesteringer AS

140 000 140 000 (0)

140 000 (0)

180 000 (+40 000)

140 000 (0) 2421 Innovasjon Norge

50 Innovasjon - prosjekter, fond

507 746 507 746 (0)

542 746 (+35 000)

647 746 (+140 000)

717 746 (+210 000)

71 Innovative næringsmiljøer 123 271 123 271

(0)

143 271 (+20 000)

123 271 (0)

72 Innovasjonskontrakter 328 732 328 732

(0)

378 732 (+50 000)

328 732 (0)

(19)

2.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettka- pitler og poster under rammeområde 9

K o m i t e e n viser til behandlingen av Innst. 2 S (2018–2019) 3. desember 2018. Det vises videre til parti- enes merknader i denne innstillingen.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i , viser til at det 20. november 2018 ble inngått avtale om statsbudsjettet for 2019 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folke- parti.

2.4.1 Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet K o m i t e e n viser til at departementets hoved- formål er å legge til rette for størst mulig samlet verdi- skapning i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer.

Farlig avfall

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n - s t r e p a r t i viser til at en viktig forutsetning for å lykkes med det grønne skiftet er å beholde de ulike ressursene som er i omløp i et sirkulært kretsløp slik at de ikke går til spille, men gjenbrukes i nye produkter og tjenester.

Dette gjelder også for farlig avfall. D i s s e m e d l e m - m e r har merket seg at regjeringen har varslet at depo- niet for farlig avfall på Langøya vil bli fullt noen år frem

i tid. D i s s e m e d l e m m e r mener at med basis i den sirkulære økonomien må deponibehovet for farlig avfall vesentlig reduseres i årene som kommer. D i s s e m e d l e m m e r mener det vil være riktig å sette et mål om nedtrapping av hvor mye farlig avfall som skal kunne deponeres hvert år, samtidig som man setter klare mål for hvordan dette avfallet kan omdannes til ressurser, enten direkte i markedet eller for å inngå som råvare i nye industrielle prosesser. D i s s e m e d l e m m e r mener det i den forbindelse er nødvendig at staten inngår i et forpliktende partnerskap med norske industribedrifter, slik at man gjennom en slik satsing kan redusere deponibehovet for farlig avfall og omdanne dette avfallet til ressurser.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår på denne bakgrunn:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en industri- strategi hvor målet er å omdanne farlig avfall til indus- triell merverdi. Strategien må vise hvordan staten, i samarbeid med norske industribedrifter og avfallsaktø- rer, kan redusere behovet for å deponere farlig avfall.

Strategiens hovedformål må være å sikre at en størst mulig del av ressursene fra farlig avfall omdannes til ressurser og dermed får merverdi, enten i form av økt mar- kedsverdi eller som råvarer til industrielle prosesser.»

Elavgift til treforedlingsindustrien

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n - s t r e p a r t i viser til at treforedlingsindustrien i flere år 74 Reiseliv, profilering og kom-

petanse

555 285 555 285 (0)

575 285 (+20 000)

555 285 (0)

76 Miljøteknologi 581 900 565 500

(-16 400)

831 900 (+250 000)

581 900 (0)

881 900 (+300 000)

77 Tilskudd til pre-såkornfond 50 000 50 000

(0)

0 (-50 000)

50 000 (0)

2426 Siva SF

71 Tilskudd til testfasiliteter 125 025 125 025 (0)

125 025 (0)

165 025 (+40 000)

24 Driftsresultat: 0 0

(0)

0 (0)

Sum utgifter 9 753 852 9 472 452

(-281 400)

9 934 852 (+181 000)

9 832 452 (+78 600)

10 334 352 (+580 500)

I n n t e k t e r ( i t u s e n k r o n e r ) 5325 Innovasjon Norge

50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

5 000 15 000

(+10 000)

5 000 (0)

5 000 (0) Sum inntekter 3 014 237 3 024 237

(+10 000)

3 014 237 (0)

Sum netto 6 739 615 6 448 215

(-291 400)

6 920 615 (+181 000)

6 818 215 (+78 600)

7 320 115 (+580 500)

Kap. Post Formål Prop. 1 S

H, FrP, V,

KrF A Sp SV

(20)

har ventet på avklaringer knyttet til fritak for elavgift, noe som er viktig for å sikre konkurransekraften for norske industriarbeidsplasser. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er bred enighet på Stortinget om økt aktivitet i skogbruket og økt industrialisering basert på norsk skog, som en viktig del av det grønne skiftet.

D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at saken ligger til godkjenning i ESA, og ser det som viktig at regjeringen er aktive pådrivere for å sikre at handlingsrommet i EØS-avtalen utnyttes. D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at næringsministeren selv har vist til at dette er en sak der regjeringen aktivt jobber for å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen, sist i politisk kvarter den 22. november 2018 og i Klassekampen den 23. november 2018. D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at resultater så langt uteblir, og forutsetter at regjeringen sikrer norske interesser og et resultat som vil styrke mulighetene til treforedlingsindustrien i Norge.

Lov om god handelsskikk og tilsynsordning K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n - s t r e p a r t i viser til stortingsvedtak 28. mai 2018, der regjeringen bes om å «legge fram forslag til lov om god handelsskikk, med tilsyn som innehar selvstendig be- slutningskompetanse».

D i s s e m e d l e m m e r viser til at en samlet næ- ringskomite slo fast at det er gode argumenter for å etablere et eget tilsyn, og at tilsynsalternativer skal utredes.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at regjeringen signaliserer at den fristen Stortinget har satt, om at saken skal fremlegges snarest mulig, og med ikrafttredelse for lo- ven i løpet av 2019, vil bli krevende å holde. D i s s e m e d l e m m e r mener det er påkrevd å få frem et lovfor- slag til behandling i Stortinget og forutsetter at saken blir lagt frem for Stortinget i løpet av 2019. D i s s e m e d l e m m e r mener det også haster med å få en god og effektiv tilsynsordning på plass, og legger til grunn at regjeringen parallelt med utarbeidelsen av lovforslaget arbeider med etableringen av et slikt tilsyn.

POST 1 DRIFTSUTGIFTER

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til oppstart av handelstilsyn i 2019.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i - e t viser til sitt alternative statsbudsjett der det foreslås å redusere byråkratiet gjennom et kutt i departementets driftskostnader på 12,9 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

POST 21 SPESIELLEDRIFTSUTGIFTER, kan overføres

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i - e t viser til sitt alternative statsbudsjett der det foreslås å redusere byråkratiet gjennom et kutt i spesielle driftskostnader på 3,6 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Akseleratorprogam

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t viser til at det startes mange bedrifter i Norge, men at for få lykkes med å få til vekst og dermed skape et betydelig antall arbeidsplasser. D i s s e m e d l e m m e r vil at flere oppstartsbedrifter skal lykkes med en vekst- strategi, og vil derfor gi disse bedre vekstvilkår. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor det er nødvendig å få opp- rettet et regionalt akseleratorprogram hvor investeringer fra private investorer utløser tilsvarende kapital gjennom offentlige midler. D i s s e m e d l e m m e r viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 250 mill. kroner til en slik ordning.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i Arbeiderpar- tiets alternative statsbudsjett ble foreslått å bevilge 87,5 mill. kroner på post 21 til tapsavsetninger under ordningen.

POST 23 DIGITAL NORWAY/TOPPINDUSTRISENTERET AS K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n - s t r e p a r t i viser til den økte digitaliseringen som fore- går i norsk næringsliv. D i s s e m e d l e m m e r mener det arbeidet Digital Norway gjør, er av stor betydning for å sikre at små og mellomstore bedrifter kan klare å gjen- nomføre digitaliseringen på en slik måte at disse også øker sin konkurransekraft og muligheter. D i s s e m e d - l e m m e r understreker betydningen av at dette viktige arbeidet gis gode rammebetingelser i tiden fremover.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det skal etableres en regulatorisk sandkasse for fintech i regi av Finanstil- synet i løpet av 2019. En regulatorisk sandkasse er av stor betydning for å utløse verdiskapings- og sysselset- tingspotensial som følge av nye forretningsideer i skjæ- ringspunktet mellom teknologi, finans og nye forbru- kertrender. D i s s e m e d l e m m e r viser til at EU-kom- misjonen vil legge frem en rapport i første kvartal 2019 om beste praksis for regulatoriske sandkasser, og ber om at regjeringen legger vekt på erfaringene fra andre land som Storbritannia og Danmark i forbindelse med etableringen av den regulatoriske sandkassen i Norge.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig at prosessen involverer partene, relevante fagmiljøer, samt får til en god balanse mellom hensyn til oppstartsbedrifter og de etablerte og regulerende myndigheter.