Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 11

4.4 Komiteens merknader til de enkelte

at menneskeskapte organismer spres i økosystemer i et tempo og et omfang verden aldri før har vært vitne til.

Det gir et behov for å se nærmere på muligheter og usik-kerhetsaspekter ved ny genteknologi, samtidig som det må sees på alternative måter å regulere teknologien på.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i fremmer følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig ut-valg som skal vurdere konsekvensene ved innføring og bruk av nye genteknologimetoder i forbindelse med matproduksjon. Utvalget må være bredt sammensatt, slik at flest mulig perspektiver blir belyst, eksisterende kunnskap drøftet og behovet for ny kunnskap kartlagt.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener det er veldig bra for dyrevelferden at regjeringen nylig har sendt på høring et forslag til lov om å legge ned pelsdyrnæringen i Norge. D e t t e m e d -l e m vi-l uttrykke fu-l-l støtte ti-l at dette nå gjennomføres.

D e t t e m e d l e m vil støtte en modell som legger opp til rask avvikling kombinert med omstillingsmidler, og vil oppfordre til en effektiv behandling i departementet et-ter høringsrunden, slik at Stortinget kan få på plass et vedtak for nedleggelse i løpet av neste år.

POST 1 DRIFTSUTGIFTER

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t vis-er til sitt alt-ernativ-e statsbudsj-ett, d-er post-en for-e- fore-slås redusert med 1,6 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

4.4.2 Kap. 1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

K o m i t e e n viser til at bevilgningsforslaget i sin helhet tilfaller Veterinærinstituttet, og understreker viktigheten av at instituttet holder et høyt nivå når det gjelder beredskap og forskning innen dyre- og fiskehel-se, dyrevelferd og fôr- og mattrygghet. K o m i t e e n mer-ker seg at innsatsen mot skrantesyke hos hjortedyr (CWD) og antibiotikaresistens er høyt prioriterte områ-der. K o m i t e e n merker seg videre at Veterinærinstitut-tet kontinuerlig arbeider for å videreutvikle kompetan-se og metoder for å møte utfordringer for menneske- og dyrehelse knyttet til økt globalisering og klima-endringer.

K o m i t e e n viser til merknadene fra en samlet ko-mité i Innst. 8 S (2017–2018) som omtaler Norecopa. I tråd med dette mener k o m i t e e n at de økonomiske rammene for Norecopa bør holdes på minst samme nivå som i 2018, og at det innenfor rammen av regjerin-gens forslag til statsbudsjett forutsettes at det fortsatt sikres nok midler til en hel stilling til sekretariatet for Norecopa i tillegg til driftsmidler på 250 000 kroner.

POST 50 KUNNSKAPSUTVIKLING, KUNNSKAPSFORMIDLING OGBEREDSKAP, VETERINÆRINSTITUTTET

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t vis-er til sitt alt-ernativ-e statsbudsj-ett, d-er post-en for-e- fore-slås økt med 20 mill. kroner sammenlignet med regje-ringens forslag, dette for å gi rom for en ekstraordinær innsats og tiltak mot antibiotikaresistens.

4.4.3 Kap. 1115 Mattilsynet

K o m i t e e n viser til at Norge generelt har trygg mat og godt drikkevann, og at de fleste mataktørene følger reglene. Åpnere grenser og økt handel truer den gode plante- og dyrehelsen, og k o m i t e e n understreker vik-tigheten av at Mattilsynet kartlegger og overvåker smit-te og sykdommer og sørger for at regelverket etsmit-terleves.

K o m i t e e n noterer seg at kampen mot lakselus og pankreassykdom fremdeles utgjør en utfordring, og at Mattilsynet vil prioritere arbeid med fiskevelferd. K o -m i t e e n noterer også at arbeidet -mot skrantesyke (CWD), dyrevelferd hos gris samt forenkling og oppryd-ding i regelverk skal vektlegges i 2019.

POST 1 DRIFTSUTGIFTER

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i vi-ser til at Mattil-synet har en viktig - sam-funnsoppgave med å sikre at maten vår er trygg. I tillegg har tilsynet viktige oppgaver knyttet til overvåking av plante- og dyrehelse, smitterisiko og sikrer god dyrevel-ferd for både husdyr og bløtdyr i marin sektor. D i s s e m e d l e m m e r understreker betydningen av at Mattil-synet tilføres tilstrekkelig ressurser for å gjennomføre disse viktige oppgavene på en god måte.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til Arbeider-partiets alternative statsbud-sjett, der det ble foreslått å bevilge 15 mill. kroner ekstra til Mattilsynet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t vis-er til sitt alt-ernativ-e statsbudsj-ett, d-er post-en for-e- fore-slås økt med 5 mill. kroner, dette for å dekke inn at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å re-dusere avgiftene for næringsmiddelindustrien med 5 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at midler til over-våkningsprogram for dyrehelse i forbindelse med tør-ken sommeren 2018 er lagt på kap. 1115 post 72.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i vi-ser til -sitt alternative -stat-sbud-sjett, der det foreslås å styrke Mattilsynets arbeid for dyrevelferd i blant annet oppdrettsnæringen og svinenæringen med 10 mill. kroner. Det ble også bevilget 5 mill. kroner til å

etablere et overvåkingsprogram for dyrehelse for å styr-ke arbeidet mot smittespredning av importert fôr.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i viser til Kristelig Folke-partis alternative stats-budsjett, hvor bevilgningen er foreslått økt med 7,5 mill. kroner til et overvåkningsprogram for dyrehelse etter import av grovfôr fra land med smitterisiko som-meren 2018, men at Kristelig Folkeparti ikke fikk gjen-nomslag for dette forslaget i forhandlingene med regjeringen.

POST 72 DYREVELFERDSPROGRAMFORPELSDYR

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t vis-er til sitt alt-ernativ-e statsbudsj-ett, d-er d-et for-eslås en bevilgning på 2 mill. kroner til et dyrevelferdspro-gram for pelsdyr. D i s s e m e d l e m m e r er kritiske til at regjeringen har stanset tiltak for å bedre dyrevelferden i pelsdyrnæringen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til sitt alternative stats-budsjett, der det er foreslått 6 mill. kroner til å gjennom-føre et dyrehelseprogram for raskt å kunne avdekke syk-dom som følge av den store importen av grovfôr i år fra land som Mattilsynet har frarådet å importere grovfôr fra.

4.4.4 Kap. 4115 Mattilsynet POST 1 GEBYRM.M.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t vis-er til sitt alt-ernativ-e statsbudsj-ett, d-er post-en for-e- fore-slås redusert med 5 mill. kroner, dette gjennom å redu-sere gebyrer for næringsmiddelindustrien.

4.4.5 Kap. 1136 Kunnskapsutvikling m.m.

K o m i t e e n viser til at bevilgningsforslaget i sin helhet tilfaller Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

K o m i t e e n merker seg at mat- og planteproduksjon er det faglige feltet med mest aktivitet, der siktemålet er økt produksjon og høy kvalitet på produktene. Dette skal fortsatt ha høy prioritet i 2019. K o m i t e e n under-streker også viktigheten av innsatsen som NIBIO har lagt ned for å sikre nasjonal beredskap innen mattrygg-het og plantehelse, og at dette fortsatt skal ha høy prio-ritet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mer-ker seg at det forventes at fusjonen av tre forskningsin-stitutt i 2015 medfører faglige og økonomiske gevinster, og at departementet derfor foreslår at bevilgningen til NIBIO reduseres noe.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i -stiller -seg undrende til at regjeringen

foreslår å redusere bevilgningen til NIBIO. D i s s e m e d l e m m e r ser på NIBIO som en viktig kunnskaps-leverandør som bidrar til matsikkerhet, bærekraftig res-sursforvaltning og innovasjon i verdikjedene for mat, skog og andre biobaserte næringer. Økt produksjon innen de biobaserte næringene vil være en viktig del av løsningen knyttet til globale utslipps- og ressursutford-ringer. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor det må sat-ses mer, og ikke mindre, på NIBIO.

POST 50 KUNNSKAPSUTVIKLING, FORMIDLINGOGBERED

-SKAP, NORSKINSTITUTTFORBIOØKONOMI

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til Arbeider-partiets alternative statsbud-sjett, der det foreslås en økt bevilgning på 10 mill. kro-ner til NIBIO.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t vis-er til sitt alt-ernativ-e statsbudsj-ett, d-er d-et -er for-e- fore-slått prioritert 45 mill. kroner til landbruksforskning gjennom Forskningsrådet. D i s s e m e d l e m m e r me-ner økt forskningsinnsats er nødvendig for å nå målene om økt matproduksjon og reduserte klimagassutslipp per produsert enhet mat.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i vi-ser til -sitt alternative -stat-sbud-sjett, der det foreslås en økt bevilgning på 9,5 mill. kroner til NIBIO.

D e t t e m e d l e m mener det burde gjennomføres et arbeid for å kartlegge matjord som ikke er i bruk.

Årets tørkesommer viste at denne jorda kan være svært viktig for å styrke beredskapen for matproduksjon her i landet. Vi vet at klimaendringene vil gi oss flere og større utfordringer med tørke og regn. Neste gang ekstremvæ-ret rammer, vil vi være bedre rustet til å møte det der-som oversikten over matjord der-som ikke er i bruk, allerede finnes. D e t t e m e d l e m viser til sitt alternative stats-budsjett, hvor det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til at NIBIO kan gjennomføre en slik kartlegging.

4.4.6 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m.

K o m i t e e n viser til at bevilgningen på denne pos-ten skal gå til organisasjoner, internasjonalt skogpoli-tisk samarbeid og NORSØK. Formålet med bevilgnin-gen har vært å opprettholde aktiviteten i organisasjoner som arbeider innenfor det landbruks- og matpolitiske satsingsområdet. Støtten går til organisasjoner på na-sjonalt nivå som formidler kunnskap, interesse og posi-tive holdninger til landbruks- og matsektoren. Innsend-te årsmeldinger og revisorgodkjenInnsend-te regnskap har vært grunnlag for oppfølging og kontroll.

POST 70 STØTTETILORGANISASJONER

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k

Ve n s t r e p a r t i o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , merker seg at regjeringen i Prop. 1 S (2018–2019) varsler en gjen-nomgang av støtten til organisasjoner med tanke på en omlegging av ordningen fra 2020.

F l e r t a l l e t understreker den viktige rollen frivilli-ge organisasjoner spiller, også innenfor landbruks- og matpolitikken. F l e r t a l l e t ser det som viktig at de fri-villige organisasjonene sikres mest mulig forutsigbar-het, og at det legges opp til en inkluderende og åpen prosess når organisasjonsstøtten nå skal gjennomgås.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y -r e , F -r e m s k -r i t t s p a -r t i e t , Ve n s t -r e o g K -r i s t e l i g F o l k e p a r t i , viser til budsjettavtalen inngått 20. november 2018, der det foreslås å øke bevilgningen med 7 mill. kroner, som skal gå til matsentraler.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e -p a r t i vil under-streke den viktige jobben matsentralene gjør, både med å forebygge matsvinn og å hjelpe dem som har behov.

D i s s e m e d l e m m e r støtter derfor vedtaket som ble gjort i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, om å foreslå en økt bevilgning på 7 mill. kroner til matsentraler.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i vi-ser til det viktige arbeidet -som gjøre-s med å øke forståelsen og engasjementet for trygg mat, mat-kultur og tradisjoner. Geitmyra matmat-kultursenter for barn har raskt oppnådd en økt entusiasme og et prak-tisk opplæringsopplegg for barn og skoleklasser. Tilbu-det kan gi økt forståelse for hva som ligger bak matproduksjon, evne til å se praktiske sammenhenger fram til det gode måltidet og forståelse for god ernæring samt bidra til at barn og unge selv blir i stand til å lage mat med den positive selvfølelsen og selvstendigheten det gir.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til Arbeider-partiets forslag til statsbud-sjett og foreslår at matkultur og barn skal bli en egen post på statsbudsjettet. I en tid hvor mat utgjør en viktig del av det offentlige ordskiftet, samtidig som det kan være krevende for unge å se hva som ligger bak et måltid fra jord og kyst til bord, er praktisk forståelse for matens opprinnelse og engasjement for matkultur desto vikti-gere. D i s s e m e d l e m m e r viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås en økt bevilgning på 3 mill. kroner til matkultur og barn.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t vis-er til at støtt-en til organisasjon-en-e -er blitt sv-ekk-et hvert eneste år de siste fem årene. D i s s e m e d l e m -m e r viser til sitt alternative statsbudsjett, der støtten

foreslås økt med 5 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r prioriterer ikke midler til NOAH – for dyrs rettigheter, men mener disse pengene skal fordeles til andre organi-sasjoner som jobber med å forbedre dyrevelferden.

POST 72 STIFTELSEN NORSKSENTERFORØKOLOGISKLAND

-BRUK (NORSØK)

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r -t i , viser -til budsje-t-tav-talen inngå-t-t 20. november 2018, der det foreslås å øke bevilgningen med 0,9 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til sitt alternative statsbudsjett og støtter den foreslåtte økningen.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at kompetansemiljøet på Tingvoll jobber for økt bruk av norsk ull for å øke verdiskapingen og for produksjon av kvalitetsprodukter. F l e r t a l l e t mener at regjerin-gen sammen med næringslivet bør vurdere hvordan verdiskapingen fra norsk ull kan styrkes.

F l e r t a l l e t forutsetter at forskning, utvikling og formidling av kunnskap om produksjon og forbruk av økologisk mat dekkes innenfor rammen, i tråd med merknader fra en samlet næringskomité i Innst. 8 S (2015–2016) s. 79 og Innst. 8 S (2017–2018) s. 62.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i vi-ser til -sitt alternative -stat-sbud-sjett, hvor det foreslås å øke støtten til NORSØK med 2 mill. kro-ner.

4.4.7 Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

K o m i t e e n meiner det er viktig å styrkje det nasjo-nale og internasjonasjo-nale arbeidet med å ta vare på og sikre berekraftig bruk av genressursar i jord- og skogbruk. Dei genetiske ressursane er ein vesentleg del av det biologis-ke grunnlaget for auka matproduksjon og tilpassing til nye behov og utfordringar. K o m i t e e n vil spesielt lyfte fram samarbeidet med dei andre nordiske landa om å sikre genressursar som stammar frå og er tilpassa jord-bruket i Norden.

K o m i t e e n merkar seg arbeidet med ulike miljø-register for å leggje til rette for berekraftig forvaltning av skogressursane, og at relevant offentleg miljø- og res-sursinformasjon blir gjord tilgjengeleg for å styrkje kon-kurransekrafta til skog- og trenæringa.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e -p a r t i mener det er behov for å bedre kunnskapen om truede og

sår-bare arter, slik at man på best mulig måte kan ta hensyn til slike unike verdier. God kunnskap om og god over-sikt over miljøverdier og ressurser er nødvendig for å få til bærekraftig arealbruk, ressursbruk og næringsvirk-somhet.

4.4.8 Kap. 1140 Høstbare viltressurser

K o m i t e e n viser til at ansvaret for forvaltningen av de høstbare viltressursene ble overført fra Klima- og miljødepartementet til Landbruks- og matdepartemen-tet våren 2018. Midlene omfatter utgifter til tiltak innen viltforvaltningen, og bevilgningene er finansiert ved av-gifter knyttet til jakt og gebyr knyttet til jegerprøveeksa-men.

K o m i t e e n merker seg at grunnet økte avgifter er det ventet større inntekter til viltfondet i 2019. K o m i -t e e n ser de-t som posi-tiv-t a-t bruken av midlene i Vil-t- Vilt-fondet skal drøftes med representanter for brukerinter-essene.

4.4.9 Kap. 4140 Høstbare viltressurser POST 1 JEGERPRØVE, GEBYRM.M.

K o m i t e e n merker seg at inntektene på posten skal dekke utgifter til den obligatoriske jegerprøven, og at eksamensgebyret som skal betales av alle jegere som går opp til jegerprøven, foreslås uendret på 300 kroner til neste år. K o m i t e e n støtter dette.

4.4.10 Kap. 1142 Landbruksdirektoratet

K o m i t e e n viser til at Landbruksdirektoratet er et utøvende forvaltningsorgan som iverksetter landbruks-og matpolitikken, samtidig som det er et støtte- landbruks-og utredningsorgan for Landbruks- og matdepartementet.

K o m i t e e n er kjent med at Landbruksdirektoratet har kontor i Oslo og Alta, og at avdelingene i Oslo behandler de oppgavene Statens landbruksforvaltning (SLF) tidli-gere hadde ansvaret for, mens avdeling for reindrift lig-ger i Alta.

K o m i t e e n har merket seg at regjeringens vedtak om å flytte 30 årsverk fra Oslo til Steinkjer har krevd mye ressurser fra direktoratet de siste årene, og viser til at en-heten i Steinkjer skal være på plass innen oktober 2020.

K o m i t e e n merker seg at regjeringen foreslår at det bevilges 17 mill. kroner ekstra på neste års budsjett for å dekke kostnader til rekruttering, dobbel bemanning i kritiske roller, drift og leie av lokaler i Steinkjer, og at dette spesielt gjelder på fagområdene skogbruk, land-bruks- og naturskadeerstatning og administrasjon.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r -t i er glade for å se a-t regjeringens plan for utflytting av statlige arbeidsplasser realiseres, og at flyttingen av en rekke årsverk fra Landbruksdirektora-tet til Steinkjer nå skyter fart.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i vi-ser til Høye-sterett-s dom av 21. de-sember 2017 (HR-2017-2428-A) om tvangsreduksjon av en rein-flokk. D i s s e m e d l e m m e r viser til at problemstillin-gen er varslet brakt inn for FNs menneskerettskomité.

D i s s e m e d l e m m e r mener det vil være rett å avvente vurderingen fra FNs menneskerettskomité om saken før tvangstiltak eventuelt benyttes i saken.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvente eventuell iverk-settelse av tvangstiltak i saken om reintallsreduksjon (Høyesteretts dom av 21. desember 2017 (HR-2017-2428-A)) til FNs menneskerettskomité har behandlet saken.»

POST 60 TILSKUDDTILVETERINÆRDEKNING

K o m i t e e n mener god veterinærdekning er viktig både for god dyrehelse og for mulighetene til å drive næ-ringsvirksomhet med husdyrhold, jordbruk og matpro-duksjon i hele landet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r -t i , viser -til budsje-t-tav-talen inngå-t-t 20. november 2018, der det foreslås å øke bevilgningen med 30 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e -p a r t i støtter forslaget i forliket mellom regjeringspartiene og Kriste-lig Folkeparti om å øke bevilgningen til forsterket vete-rinærdekning.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t vis-er til sitt alt-ernativ-e statsbudsj-ett, d-er post-en for-e- fore-slås økt med 45 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i ber regjeringen bidra til at ordningen gjennomgås med sikte på bedre veterinærdekning framover.

POST 75 TILSKUDDTILOMSTILLINGIHESTENÆRINGEN

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i vi-ser til at he-stenæringen gir arbeid-spla-s-ser og positiv aktivitet i hele landet. Dette er en næring som vi i betydelig grad også finner i distriktene.

På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d l e m -m e r følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et partssam-mensatt utvalg for å gjennomgå ulike forhold ved, og

eventuelt foreslå endringer i, rammevilkårene for hes-tenæringen. En slik sak må fremlegges for Stortinget i lø-pet av 2019.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til Arbeider-partiets alternative statsbud-sjett, der det foreslås å styrke utviklingen av hestenæringen med 20 mill. kroner i 2019.

POST 75 TILSKUDDTILKLIMARÅDGIVNINGPÅGÅRDER

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i vi-ser til -sitt alternative -stat-sbud-sjett, hvor det foreslås å øke støtten til klimarådgivning på gårdsni-vå med 20 mill. kroner.

POST 77 BEREDSKAPSLAGRING

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i vi-ser til at Stortinget har bedt regjeringen legge fram en sak om etablering av nasjonale beredskapslagre for korn i løpet av 2019. D i s s e m e d l e m -m e r ber regjeringen gjenno-mføre dette arbeidet så raskt som mulig, samtidig som det tas hensyn til at fler-tallet ved behandlingen av saken om årets tørke i jord-bruket, jf. Innst. 21 S (2018–2019), mente at såkornbe-redskapen også burde styrkes.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås en økt bevilgning på 35 mill. kroner til bered-skapslager på kap. 1149 post 75.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g S o s i a l i s t i s k V-e n s t r -e p a r t i vis-er til at Stor-tinget har gjort vedtak om etablering av beredskapslager av matkorn. D i s s e m e d l e m m e r mener det haster med å få beredskapslagring på plass.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t vis-er til sitt alt-ernativ-e statsbudsj-ett, d-er d-et på pos-ten foreslås bevilget 20 mill. kroner til etablering av beredskapslagring av matkorn og såkorn.

4.4.11 Kap. 1148 Naturskade – erstatninger

K o m i t e e n er kjent med at klimaframskrivinger viser at Norge må regne med ekstremvær i årene som kommer, noe som kan gi flere og mer omfattende natur-skader.

K o m i t e e n viser til at statens naturskadeordning gir erstatning for de naturskadene som det ikke er mulig å forsikre seg mot gjennom en alminnelig forsikrings-ordning, men at omfanget av naturulykker varierer fra år til år, noe som gjør at det knytter seg vesentlig usik-kerhet til budsjetteringen for ordningen.

K o m i t e e n understreker betydningen av at Land-bruksdirektoratet sikrer rask og forsvarlig saksbehand-ling av krav om erstatning.

POST 71 NATURSKADE – ERSTATNINGER, overslagsbevilg-ning

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s -t e l i g F o l k e p a r -t i , viser -til budsje-t-tav-talen mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Prog-nosen som er lagt til grunn for anslaget i Prop. 1 for 2019 for erstatninger etter naturskade, synes å være høy sam-menlignet med hva som er blitt utbetalt over denne posten de siste årene. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 30 mill. kroner, noe d i s s e m e d -l e m m e r anser å være et rea-listisk ans-lag for 2019.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås en redusert bevilgning på posten med 30 mill.

kroner i 2019, på grunn av nye prognoser for erstatnin-ger etter naturskade.

4.4.12 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

K o m i t e e n viser til at skogen og et aktivt skogbruk gir viktige bidrag til sysselsetting og verdiskaping i hele landet, i tillegg til at det gir viktige klimagevinster. K o -m i t e e n vil derfor legge til rette for at en større del av det produktive skogarealet kan tas aktivt i bruk. K o m i -t e e n viser -til S-tor-tinge-ts behandling av Verdier i Veks-t – Konkurransedyktig skog- og trenæring, jf. Innst. 162 S (2016–2017), der en samlet komité slo fast at skog- og trenæringen er en strategisk viktig næring for Norge som må videreutvikles gjennom langsiktig samspill mellom næringens aktører, forskningsinstitusjoner, myndigheter og andre sterke næringer i Norge, og vide-re:

«Komiteen vil understreke at råstoffet fra tre er utgangspunktet for flere verdikjeder, og kan brukes til blant annet å produsere papir, fôr, biogass, biodrivstoff, emballasje, mat, sement, isolasjon, lim, oljeapplikasjo-ner, helseapplikasjooljeapplikasjo-ner, jordforbedring og torrefiert pellets. Komiteen mener dette viser at Norge med vår store skogressurs har grunnlag for ny industri som kan møte behov i eksisterende og nye markeder. Komiteen mener det er viktig at det legges til rette rammebe-tingelser som nettopp utløser noen av disse arbeids-plassene. Komiteen mener det blir viktig å legge til rette slik at treets ulike deler kan skape en så høy verdiskap-ning som mulig, og at treets mange unike muligheter må utnyttes til nye produkter og verdiskapning i det grønne skiftet».

K o m i t e e n merker seg at regjeringen viderefører tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket på samme nivå som i 2018. Samtidig reduseres bevilgningene til

klimatiltak i skog med 10 mill. kroner på neste års bud-sjett.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e -p a r t i vil under-streke at skogen har verdier ut over det å skape arbeidsplasser. Den er avgjørende for naturmangfoldet vårt, som leveområder for planter og dyr, sentral for binding av karbodioksid, beskyttelse mot klimatiske påkjenninger og viktig for rekreasjon, mosjon og opple-velse.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i vi-ser til at all politikk for -skognæringen må starte med det utgangspunktet, slik at man kan skape verdier og arbeidsplasser samtidig som man ivaretar de andre funksjonene skogen har.

POST 51 TILSKUDDTIL UTVIKLINGSFONDETFORSKOGBRU

-KET

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i vi-ser til -sitt alternative -stat-sbud-sjett, hvor denne posten foreslås økt med 4 mill. kroner for å styrke skognæringen.

POST 71 TILSKUDDTILVERDISKAPINGSTILTAKISKOGBRUKET, kan overføres

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i vi-ser til -sitt alternative -stat-sbud-sjett, hvor denne posten foreslås redusert med 17 mill. kroner for å avvikle miljøskadelige subsidier i skogbruket.

POST 73 TILSKUDDTILSKOG-, KLIMA- OGENERGITILTAK, kan overføres

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at Norge har bety-delige skogressurser som gir store industrielle mulighe-ter. F l e r t a l l e t vil ha økt bruk og verdiskaping på norsk tre. Økt aktivitet i skogbruket og økt industrialise-ring med bruk av skogressursene krever også økt plan-ting. Skogbruk er en viktig del av klimaløsningen, og en satsing på skog som klimatiltak er viktig.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til Arbeider-partiets alternative statsbud-sjett, der det ble foreslått en styrket satsing på skogplanting og planteforedling med 5 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t vis-er til sitt alt-ernativ-e statsbudsj-ett, d-er post-en for-e- fore-slås økt med 15 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i vi-ser til -sitt alternative -stat-sbud-sjett, hvor det foreslås å gjeninnføre energiflisordningen og bevil-ge 33 mill. kroner til dette formålet. Denne ordninbevil-gen,

som ble avviklet i 2014, fungerte veldig godt som virke-middel for å øke produksjonen av bioenergi i Norge.

D e t t e m e d l e m viser til at Riksrevisjonen i Doku-ment 3:9 (2017–2018) dokuDoku-menterer at energiflisord-ningen bidro til en vesentlig andel av produksjonen av norsk bioenergi i perioden fra 2009 til 2014. D e t t e m e d l e m mener det trengs flere virkemidler for økt produksjon av bærekraftig biodrivstoff i årene som kommer, og mener en gjeninnføring av energiflisord-ningen kan bidra til dette, samtidig som det kan styrke skognæringen og treforedlingsindustrien.

D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en redusert bevilgning på 17 mill. kroner for å avvikle miljøskadeli-ge subsidier i skogbruket. Totalt, med gjeninnførinmiljøskadeli-gen av energiflisordningen og reduksjonen av miljøskadeli-ge subsidier i skogbruket, økes dermed posten med 16 mill. kroner.

POST 75 KLIMATILPASSINGOGBEREDSKAPSLAGERMATKORN,

SÅKORNOGGRASFRØ

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g Ve n s t r e viser til at Stor-tinget i sitt tidligere anmodningsvedtak har bedt regje-ringen komme tilbake til en sak om beredskapslager for matkorn i 2019. Regjeringen arbeider med denne saken og vil følge opp Stortingets vedtak. D i s s e m e d l e m -m e r viser til at beredskapslager for såkorn allerede ek-sisterer, og at bevilgningene til dette blir bestemt i de år-lige jordbruksoppgjørene. D i s s e m e d l e m m e r viser til at landbruks- og matministeren har signalisert at re-gjeringen skal vurdere en økning til formålet i forbin-delse med neste års jordbruksoppgjør.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i vi-ser til at flertallet på Stortinget flere ganger har slått fast at det er behov for å etablere bered-skapslagring av matkorn, senest i Innst. 112 S (2017–

2018), og at det haster å komme i gang med dette viktige arbeidet. D i s s e m e d l e m m e r ser det som beklagelig at regjeringen så langt ikke har fulgt opp dette.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Arbeiderpartiets al-ternative statsbudsjett, der det foreslås økt bevilgning på 35 mill. kroner for å legge til rette for at det kan opp-rettes beredskapslager for grasfrø, og for en utvidelse av lagre for matkorn og såkorn.

4.4.13 Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

POST 21 SPESIELLEDRIFTSUTGIFTER, kan overføres

K o m i t e e n viser til at bevilgningen på denne pos-ten skal gå til spesielle driftsutgifter, tilskudd til landbru-kets utviklingsfond, markedsregulering, tilskudd til er-statninger, pristilskudd, direkte tilskudd,

In document Innst. 8 S (2018–2019) Innstilling fra næringskomiteen om Bevilgninger på statsbudsjettet for 2019, kapitler under Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet (rammeområdene 9, 10 og 11) (sider 46-53)