Innst. 8 S (2020–2021) Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2021, kapitler under Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet (rammeområdene 9, 10 og 11)

(1)

Innst. 8 S

(2020–2021)

Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2021, kapitler under Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet

og Landbruks- og matdepartementet (rammeområdene 9, 10 og 11)

Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021)

(2)

(3)

Side

1. Innledning... 1

2. Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 9)... 2

2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og -poster i rammeområde 9 ... 2

2.2 Rammevedtak område 9... 9

2.3 Generelle merknader ... 9

2.3.1 Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti... 9

2.3.2 Arbeiderpartiet ... 10

2.3.3 Fremskrittspartiet... 11

2.3.4 Senterpartiet ... 12

2.3.5 Sosialistisk Venstreparti... 12

2.3.6 Oversikt over fraksjonenes bevilgninger under rammeområde 9 ... 13

2.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og -poster under rammeområde 9... 17

2.4.1 Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet ... 19

2.4.2 Kap. 902 Justervesenet... 21

2.4.3 Kap. 3902 Justervesenet ... 22

2.4.4 Kap. 903 Norsk akkreditering ... 22

2.4.5 Kap. 3903 Norsk akkreditering ... 22

2.4.6 Kap. 904 Brønnøysundregistrene ... 22

2.4.7 Kap. 3904 Brønnøysundregistrene... 23

2.4.8 Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse (NGU) ... 24

2.4.9 Kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse (NGU)... 25

2.4.10 Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) ... 25

2.4.11 Kap. 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) ... 25

2.4.12 Kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering ... 25

2.4.13 Kap. 908 Institutt for energiteknikk (IFE) ... 26

2.4.14 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk ... 26

2.4.15 Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet ... 27

2.4.16 Kap. 3910 Sjøfartsdirektoratet ... 28

2.4.17 Kap. 911 Konkurransetilsynet ... 28

2.4.18 Kap. 912 Klagenemndssekretariatet... 29

2.4.19 Kap. 3912 Klagenemndssekretariatet ... 30

2.4.20 Kap. 913 Dagligvaretilsynet ... 30

2.4.21 Kap. 915 Regelrådet ... 30

2.4.22 Kap. 922 Romvirksomhet ... 31

2.4.23 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer ... 31

2.4.24 Kap. 930 Design og arkitektur Norge (DOGA)... 31

2.4.25 Kap. 935 Patentstyret ... 32

2.4.26 Kap. 3935 Patentstyret ... 32

2.4.27 Kap. 936 Klagenemnda for industrielle rettigheter ... 32

2.4.28 Kap. 3936 Klagenemnda for industrielle rettigheter ... 32

2.4.29 Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak... 32

2.4.30 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950)... 33

2.4.31 Kap. 2421 Innovasjon Norge ... 35

2.4.32 Kap. 2426 Siva SF... 41

2.4.33 Kap. 2429 Eksportkredittordningen... 42

2.4.34 Kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt ... 43

2.4.35 Kap. 5460 Garantiinstituttet for eksportkreditt ... 43

(4)

3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10 ... 44

3.2 Rammevedtak rammeområde 10... 45

3.3.6 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10 ... 47

3.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 10 ... 48

3.4.1 Kap. 917 Fiskeridirektoratet... 48

3.4.2 Kap. 3917 Fiskeridirektoratet ... 49

3.4.3 Kap. 919 Diverse fiskeriformål ... 49

4. Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 11)... 52

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11 ... 52

4.2 Rammevedtak rammeområde 11... 55

4.3.6 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11 ... 57

4.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 11 ... 60

4.4.1 Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet ... 61

4.4.2 Kap. 1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet ... 61

4.4.3 Kap. 1115 Mattilsynet ... 62

4.4.4 Kap. 4115 Mattilsynet ... 64

4.4.5 Kap. 1136 Kunnskapsutvikling m.m. ... 64

4.4.6 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m. ... 64

4.4.7 Kap. 1140 Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m. .... 66

4.4.8 Kap. 1141 Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m... 66

4.4.9 Kap. 4141 Høstbare viltressurser... 66

4.4.10 Kap. 1142 Landbruksdirektoratet... 66

4.4.11 Kap. 4142 Landbruksdirektoratet... 67

4.4.12 Kap. 1148 Naturskade – erstatninger ... 67

4.4.13 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket ... 67

4.4.14 Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m... 69

4.4.15 Kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m ... 70

4.4.16 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen ... 70

4.4.17 Kap. 1161 Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn ... 71

5. Oppfølgning av anmodnings- og utredningsvedtak ... 72

5.1 Nærings- og fiskeridepartementet ... 72

5.1.1 2019–2020 vedtak nr. 411 Bruk av statlig eierskap for å sikre nasjonalt eierskap ... 73

5.1.2 2019–2020 vedtak nr. 469 Oppfølging av strategien for grønn skipsfart... 74

5.1.3 2019–2020 vedtak nr. 492 Situasjonen for oppstarts- og vekstbedrifter ... 74

5.1.4 2019–2020 vedtak nr. 511 Partssammensatt utvalg for å vurdere tiltak som kan styrke norsk maritim kompetanse... 74

5.1.5 2019–2020 vedtak nr. 549 Kvotemeldingen... 74

(5)

5.1.14 2019–2020 vedtak nr. 650 Områderegulering kongekrabbefisket ... 75

5.1.17 2019–2020 vedtak nr. 666 Realisering av Andøya Spaceport ... 75

5.1.18 2019–2020 vedtak nr. 667 Utreding av behovet for et nasjonalt senter for rombasert virksomhet... 75

5.1.19 2019–2020 vedtak nr. 685 Utrede rammebetingelser for klimavennlige investeringer og verdikjeder basert på fornybare ressurser... 75

5.1.20 2019–2020 vedtak nr. 781 Situasjonen i reiselivsnæringen... 75

5.1.21 2019–2020 vedtak nr. 783 Skipsgarantiordningen... 76

5.1.22 2019–2020 vedtak nr. 792 Situasjonen for pakkereisearrangørene... 76

5.1.23 2019–2020 vedtak nr. 793 Fordeling av inntekter fra kapasitetsjustering oppdrettstillatelser... 76

5.1.24 2018–2019 vedtak nr. 83 Håndtering av forurensningen i forbindelse med salg av statens eiendom på Raudsand i Nesset kommune ... 76

5.1.25 2017–2018 vedtak nr. 43 Gjennomgang av Argentum Fondsinvesteringer AS ... 76

5.1.26 2017–2018 vedtak nr. 151 Fremdrift og vurdering av bevilgningsbehov for Andøya Space Center... 76

5.1.27 2017–2018 vedtak nr. 766 Lov om god handelsskikk... 76

5.1.28 2017–2018 vedtak nr. 767 Fremme konkurranse, innovasjon og nyetablering i mat- og dagligvaremarkedet ... 76

5.1.29 2017–2018 vedtak nr. 769 Midlertidig toppfinansieringsordning for nærskipsfarten... 76

5.1.30 2016–2017 vedtak nr. 92 Romstrategi... 76

5.1.31 2016–2017 vedtak nr. 93 Virkemidler og organisering av norsk romvirksomhet... 76

5.1.32 2016–2017 vedtak nr. 108 pkt. 35 Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse ... 77

5.1.33 2016–2017 vedtak nr. 121 Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk ... 77

5.1.34 2016–2017 vedtak nr. 123 Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk ... 77

5.1.35 2016–2017 vedtak nr. 857 Omrekningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk... 77

5.1.36 2016–2017 vedtak nr. 1101 Norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel ... 77

5.1.37 2015–2016 vedtak nr. 219 Romstrategi ... 77

5.1.38 2015–2016 vedtak nr. 508 Innlands oppdrettsfiskvirksomhet ... 77

5.1.39 2015–2016 vedtak nr. 574 Opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning ... 77

5.1.40 2013–2014 vedtak nr. 496 Informasjon om eiere av aksjeselskaper... 77

5.2 Landbruks- og matdepartementet ... 77

5.2.1 2019–2020 vedtak nr. 354 Endre kompensasjonsordninga ved avvikling av pelsdyrhald, slik at det blir gitt kompensasjon som om det dreier seg om eit ekspropriasjonsarta inngrep ... 78

5.2.2 2019–2020 vedtak nr. 355 Erstatte gjeldande kompensasjon til ein kompensasjon basert på verdivurdering av kvart enkelt pelsdyranlegg ... 79

5.2.3 2019–2020 vedtak nr. 356 Utforme opplegg for taksering av pelsdyranlegg basert på faglege verdivurderingar som tek utgangspunkt i ekspropriasjonsrettslege reglar... 79

(6)

pelsdyrnæringa som fastsett i gjeldande forskrift... 79

5.2.5 2019–2020 vedtak nr. 476 Auka norsk plantebasert matproduksjon og sjølvforsyning i inneverande år ... 79

5.2.6 2019–2020 vedtak nr. 477 Sikre nok arbeidskraft til jordbruket... 79

5.2.7 2019–2020 vedtak nr. 597 Opptak av karbon på norske skogareal... 80

5.2.8 2018–2019 vedtak nr. 155 Landbrukets eigen nedbygging av dyrka og dyrkbar mark... 80

5.2.9 2018–2019 vedtak nr. 585 Kompensasjonsordning ved forbod mot pelsdyrhald ... 80

5.2.10 2017–2018 vedtak nr. 140 Sikring og finansiering av opplysningsverksemda i landbruket... 80

5.2.11 2017–2018 vedtak nr. 141 Framlegging av endringar i verkemidla for marknadsbalansering ... 80

5.2.12 2016–2017 vedtak nr. 837 Fjellova i Nordland og Troms... 80

5.2.13 2016–2017 vedtak nr. 878 Konsekvensar av liberalisering av konsesjonsplikta... 80

5.2.14 2016–2017 vedtak nr. 885 Gjennomgang av hundelova ... 80

6. Forslag fra mindretall... 80

7. Komiteens tilråding... 82

(7)

Innst. 8 S

(2020–2021) Innstilling til Stortinget

fra næringskomiteen

Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021)

Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2021, kapitler under Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljø- departementet og Landbruks- og matdepartemen- tet (rammeområdene 9, 10 og 11)

Til Stortinget

1. Innledning

K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , Å s u n n Ly n g e d a l , C e c i l i e M y r s e t h , N i l s K r i s t e n S a n d t r ø e n o g Te r j e A a s l a n d , f r a H ø y r e , M a r g u n n E b b e s e n , G u r o A n g e l l G i m s e , K å r s t e i n E i d e m L ø v a a s o g To m - C h r i s t e r N i l s e n , f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , M o r t e n Ø r s a l J o h a n s e n o g B e n g t R u n e S t r i f e l d t , f r a S e n t e r p a r t i e t , G e i r A d e l s t e n I v e r s e n o g l e d e r e n G e i r P o l l e s t a d , f r a S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , To r g e i r K n a g F y l k e s n e s , f r a Ve n s t r e , A n d r é N . S k j e l s t a d , o g f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S t e i n a r R e i t e n , viser til at regjeringen den 7. oktober 2020 la frem forslag til statsbudsjett for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021) Statsbudsjettet, og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) den 10. november 2020.

K o m i t e e n viser til Stortingets forretningsorden

§ 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

K o m i t e e n viser til at næringskomiteen ved Stor- tingets vedtak 13. oktober 2020 ble tildelt kapitler og ro- mertallsvedtak i Prop. 1 S (2020–2021), jf. Innst. 1 S (2020–2021).

Følgende rammeområder behandles av næringsko- miteen:

– Rammeområde 9: Kapitlene som er tildelt nærings- komiteen under Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet.

– Rammeområde 10: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og fiskeridepartementet.

– Rammeområde 11: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Landbruks- og matdepartementet.

K o m i t e e n fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2021 under de rammene og kapitlene som Stortinget har tildelt komiteen, jf. Innst. 1 S (2020–2021). K o m i t e e n viser til at regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folke- parti den 1. desember 2020 inngikk forlik om statsbudsjettet for 2021 med Fremskrittspartiet.

K o m i t e e n viser til behandlingen av Innst. 2 S (2020–2021) 3. desember 2020, samt til de respektive merknader i denne innstillingen. Ved Stortingets vedtak 3. desember 2020 er netto utgiftsramme for rammeom- råde 9 fastsatt til 15 725 403 000 kroner, for rammeom- råde 10 fastsatt til 1 839 097 000 kroner, og for ramme- område 11 fastsatt til 20 257 225 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2020–2021).

K o m i t e e n viser til komiteens åpne høring 15. oktober 2020 om regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021.

K o m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning for kapitler og poster under rammeområde- ne 9, 10 og 11 der annet ikke fremkommer av de konkrete merknadene i innstillingen.

(8)

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Ven- streparti, slutter seg til regjeringens forslag til romer- tallsvedtak i rammeområdene 9, 10 og 11 der annet ikke fremkommer av de konkrete merknadene i innstillingen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n - s t r e p a r t i er sterkt kritiske til hvordan årets budsjettprosess har foregått i Stortinget. Budsjettforli-

ket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ble først presentert 1. desember 2020 på kvelden, noe som umuliggjorde en grundig og seriøs budsjettbehandling i komiteene, tatt i betrakting at finansdebatten ble holdt 3. desember 2020.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at forslag til budsjett for næring, fiskeri og landbruk på rammeområde 9, 10 og 11 inneholder mange og viktige samfunnsområder, som hadde fortjent en langt grundigere og langt mer se- riøs behandling enn det regjeringspartiene og Frem- skrittspartiet la opp til i år.

2. Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 9)

2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og -poster i rammeområde 9

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2020–2021) for rammeområde 9.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I Oversikt over budsjettkapitler og -poster i rammeområde 9

Kap. Post Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1 (2020–2021)

U t g i f t e r Nærings- og fiskeridepartementet

900 Nærings- og fiskeridepartementet

1 Driftsutgifter ... 445 358 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 74 798 000 22 Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres ... 10 300 000 31 Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres ... 412 800 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ... 45 550 000 71 Miljøtiltak Raufoss ... 2 100 000 72 Tilskudd til beredskapsordninger ... 4 000 000 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap Norge ... 31 600 000 74 Tilskudd til Visit Svalbard AS ... 3 150 000 75 Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres ... 15 300 000 76 Tilskudd til Standard Norge ... 37 450 000 77 Tilskudd til sjømattiltak, kan overføres ... 13 100 000 81 Tilskudd til nasjonalt program for leverandørutvikling ... 9 200 000 83 Tilskudd til Senter for hav og Arktis ... 5 300 000 25 Forvaltning og utvikling av kompensasjonsordning mv. ... 50 000 000 80 Kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene

ved bruk av utenlandsk arbeidskraft ... 480 000 000 85 Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort

omsetningsfall som følge av koronapandemien,

overslagsbevilgning ... 5 000 000 000 82 Midlertidig støtteordning for publikumsåpne arrangementer ... 300 000 000 902 Justervesenet

1 Driftsutgifter ... 123 865 000 21 Spesielle driftsutgifter ... 100 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 9 400 000 903 Norsk akkreditering

1 Driftsutgifter ... 54 125 000

(9)

904 Brønnøysundregistrene

1 Driftsutgifter ... 396 915 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 23 345 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 178 800 000 905 Norges geologiske undersøkelse

1 Driftsutgifter ... 190 065 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 70 850 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 40 000 000 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

1 Driftsutgifter ... 60 210 000 30 Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres ... 8 700 000 31 Miljøtiltak Løkken, kan overføres ... 9 250 000 907 Norsk nukleær dekommisjonering

1 Driftsutgifter ... 44 745 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 247 200 000 30 Opprydding Søve ... 22 200 000 908 Institutt for energiteknikk

70 Tilskudd til drift av atomanlegg, kan nyttes under kap. 907, post 01 ... 314 300 000 71 Tilskudd til sikring av atomanlegg ... 35 000 000 72 Lån til flytting av laboratorier og infrastruktur ... 40 000 000 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning ... 1 902 000 000 910 Sjøfartsdirektoratet

1 Driftsutgifter ... 441 745 000 911 Konkurransetilsynet

1 Driftsutgifter ... 121 250 000 912 Klagenemndssekretariatet

1 Driftsutgifter ... 34 785 000 913 Dagligvaretilsynet

915 Regelrådet

922 Romvirksomhet

50 Norsk Romsenter ... 89 800 000 51 Egenkapital til Andøya Space Center, kan overføres ... 31 500 000 70 Kontingent i European Space Agency (ESA) ... 262 000 000 71 Internasjonal romvirksomhet ... 510 200 000 72 Nasjonale følgemidler, kan overføres ... 22 200 000 73 EUs romprogrammer ... 594 000 000 74 Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres ... 85 000 000 76 Tilskudd til Andøya Space Center, kan overføres ... 11 000 000 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

70 Tilskudd ... 24 800 000 930 Design og arkitektur Norge

70 Tilskudd ... 67 000 000 935 Patentstyret

1 Driftsutgifter ... 279 741 000 936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

1 Driftsutgifter ... 8 130 000 940 Internasjonaliseringstiltak

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 10 750 000 Kap. Post Formål

(10)

70 Eksportfremmetiltak ... 75 000 000 73 Støtte ved kapitalvareeksport ... 21 300 000 950 Forvaltning av statlig eierskap

21 Spesielle driftsutgifter ... 22 700 000 52 Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS ... 245 000 000 54 Risikokapital, Investinor AS ... 50 000 000 70 Forvaltningskostnader for særskilte oppdrag ... 8 000 000 71 Tilskudd til drift av Gruve 7, Store Norske Spitsbergen

Kulkompani AS ... 40 000 000 72 Tilskudd til pensjonsforpliktelser, Mantena AS ... 79 900 000 Klima- og miljødepartementet

1473 Kings Bay AS

70 Tilskudd ... 36 010 000 Statsbankene

2421 Innovasjon Norge

50 Innovasjon - prosjekter, fond ... 757 600 000 70 Basiskostnader ... 174 000 000 71 Innovative næringsmiljøer, kan overføres ... 120 600 000 72 Innovasjonskontrakter, kan overføres ... 328 800 000 74 Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres ... 485 300 000 75 Grønn plattform, kan nyttes under post 50, 71, 72 og 76 ... 102 500 000 76 Miljøteknologi, kan overføres ... 583 600 000 78 Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond ... 3 500 000 80 Næringstiltak på Svalbard ... 2 050 000

2426 Siva SF

70 Tilskudd ... 38 200 000 71 Tilskudd til testfasiliteter ... 138 500 000 2429 Eksportkredittordningen

70 Tilskudd til Eksportkreditt Norge AS ... 121 300 000 71 Viderefakturerte utgifter ... 200 000 Statens forretningsdrift

2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt

24 Driftsresultat: ... 0 1 Driftsinntekter ... -211 000 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ... 211 000 000 51 Tilskudd til forvaltning av ny statlig garantiordning for

re-forsikring av kredittforsikring ... 6 500 000

Sum utgifter rammeområde 9 16 763 172 000

I n n t e k t e r Inntekter under departementene

3900 Nærings- og fiskeridepartementet

1 Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter ... 200 000 2 Ymse inntekter og refusjoner knyttet til spesielle driftsutgifter ... 7 805 000 86 Tvangsmulkt ... 10 000 3902 Justervesenet

1 Gebyrinntekter ... 26 250 000 3 Inntekter fra salg av tjenester ... 25 300 000 4 Oppdragsinntekter ... 100 000 Kap. Post Formål

(11)

86 Overtredelsesgebyr ... 50 000 3903 Norsk akkreditering

1 Gebyrinntekter og andre inntekter ... 49 800 000 3904 Brønnøysundregistrene

1 Gebyrinntekter ... 521 500 000 2 Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter ... 32 200 000 3905 Norges geologiske undersøkelse

3 Oppdragsinntekter og andre inntekter ... 72 900 000 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

1 Leie av bergrettigheter og eiendommer ... 100 000 2 Behandlingsgebyrer ... 800 000 86 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt ... 1 000 000 3907 Norsk nukleær dekommisjonering

1 Innbetaling fra Institutt for energiteknikk ... 8 500 000 3909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

1 Tilbakeføring av tilskudd ... 5 150 000 3910 Sjøfartsdirektoratet

1 Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR ... 223 650 000 2 Maritime personellsertifikater ... 29 100 000 3 Diverse inntekter ... 450 000 4 Gebyrer for skip i NIS ... 56 100 000 86 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt ... 4 800 000 3911 Konkurransetilsynet

3 Refusjoner og andre inntekter ... 200 000 86 Lovbruddsgebyr ... 100 000 3912 Klagenemndssekretariatet

1 Klagegebyr ... 900 000 2 Refusjoner og andre inntekter ... 200 000 87 Overtredelsesgebyr ... 100 000 3935 Patentstyret

1 Inntekter av informasjonstjenester ... 4 500 000 2 Inntekter knyttet til NPI ... 5 100 000 3 Gebyrer immaterielle rettigheter ... 107 000 000 3936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

1 Gebyrer ... 750 000 5325 Innovasjon Norge

50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning ... 5 000 000 70 Låneprovisjoner ... 70 000 000

5326 Siva SF

70 Låne- og garantiprovisjoner ... 7 000 000 5329 Eksportkredittordningen

70 Gebyrer m.m. ... 30 000 000 Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband

med nybygg, anlegg mv.

5460 Garantiinstituttet for eksportkreditt

71 Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning ... 21 000 000 72 Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland ... 2 000 000 73 Inntekter under ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring 127 000 000 Kap. Post Formål

(12)

II

Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan:

1.

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridel- sen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i netto- ordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan:

1. overskride bevilgningen under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss, for miljøtiltak innenfor gitt garantiramme på 168 mill. kroner.

2. overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre

endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

3. overskride bevilgningen under kap. 905 Norges geologiske undersøkelse, post 21 Spesielle driftsutgifter, kap. 923 Havforskningsinstituttet, post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 21 Spesielle driftsutgifter i forbindelse med gjennomføringen av bestemte opp- dragsprosjekter, mot tilsvarende kontraktsfestede innbetalinger til disse prosjektene under henholds- vis kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse, post 3 Oppdragsinntekter og andre inntekter, kap. 3923 Havforskningsinstituttet, post 1 Oppdragsinntekter og kap. 3926 Havforskningsinstituttet, forsknings- fartøy, post 1 Oppdragsinntekter. Ved beregning av beløp som kan overføres til 2022 under de nevnte utgiftsbevilgninger, skal alle ubrukte merinntekter og mindreinntekter regnes med, samt eventuell inn- dekning av foregående års overskridelse på posten.

4. overskride bevilgningen under kap. 922 Romvirk- somhet, post 51 Egenkapital til Andøya Space Cen- Renter og utbytte mv.

5612 Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

80 Renter ... 3 600 000 5613 Renter fra Siva SF

80 Renter ... 15 550 000 5629 Renter fra eksportkredittordningen

80 Renter ... 1 300 000 000

Sum inntekter rammeområde 9 2 765 765 000

Netto rammeområde 9 13 997 407 000

Kap. Post Formål

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under

kap. 900 post 1 kap. 3900 post 1

kap. 902 post 1 kap. 3902 postene 1 og 3 og kap. 5574 post 75

(13)

ter innenfor en ramme tilsvarende betinget tilsagn om egenkapital på 282,6 mill. kroner.

5. overskride bevilgningen under kap. 922 Romvirk- somhet, post 76 Tilskudd til Andøya Space Center innenfor en ramme tilsvarende betinget tilsagn om tilskudd på 83 mill. kroner.

IV

Bestillingsfullmakter

1. inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger og lignende ut over bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

2. gi Norsk nukleær dekommisjonering fullmakt til å foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger med inntil 188 mill. kroner under kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering, post 21 Spesielle driftsutgifter.

V

Tilsagnsfullmakter

1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

2. gi tilsagn om tilskudd på 164,8 mill. euro i tillegg til eksisterende bevilgning, for å delta i de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjo- nen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 209,8 mill. euro.

VI Garantifullmakter

1. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 160 mill. kroner for lån til realin- vesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 475 mill.

kroner.

2. gi Garantiinstituttet for eksportkreditt en midlertidig utvidelse av rammen for utestående garantier innenfor Alminnelig garantiordning med 20 mrd.

kroner knyttet til markedssituasjon som oppsto våren 2020 og særlige konsekvenser av valutasving- ninger og økt fordringsmasse. Dette innebærer en samlet ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 165 mrd. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning inkludert Gammel alminnelig ordning.

3. gi Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland, samt innenfor en øvre rammebegrensning på syv ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond.

4. gi Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 7 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien.

5. gi Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 20 000 mill.

kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter i kraftintensiv industri.

6. gi Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 10 000 mill.

kroner ved kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge.

VII Garantifullmakter

1. Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet kan gi Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) fullmakt til å gi tilsagn om garantier for re-forsikring av kredittforsikringer frem til 30. juni 2021, hvor garantiene samlet kan dekke risiko for tap innenfor ordningens ramme på 20 mrd. kroner.

2. Stortinget samtykker i at det kan gis tilsagn om garantier frem til 30. juni 2021 for lån innenfor rammen på 6 000 mill. kroner til flyselskaper med norsk driftstillatelse (AOC), og innenfor vilkår som settes av Nærings- og fiskeridepartementet. Garantiene skal ha maksimal løpetid på tre år.

VIII

Garantifullmakt og fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan inngå standardavtaler for leie av grunn til bolig- og næringsformål på Svalbard med garantier overfor långiver som har pant i bygg som står på

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme

920 Norges forskningsråd

50 Tilskudd til næringsrettet forskning

42 mill. kroner 242

1

Innovasjon Norge

72 Innovasjonskontrakter 400 mill. kroner

76 Miljøteknologi 750 mill. kroner

(14)

statens grunn. Garantiansvar kan kun utløses dersom staten sier opp avtalen eller nekter overføring av leie- rett. Samlet garantiramme for avtalene begrenses opp- ad til 25 mill. kroner. Det kan utgiftsføres utbetalinger knyttet til garantiene uten bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 80 Låne- sikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard, innenfor en ramme på 10 mill. kroner.

IX

Dekning av forsikringstilfeller

1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 80 000 000 euro overfor tredjeperson for institut- tets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr.

28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.

2. inngå avtaler om forsikringsansvar under bered- skapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

X Utlånsfullmakter

1. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 2 600 mill. kroner, herav 600 mill. kroner til skip i nærskipsfart og fiskefartøy.

2. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på 2 500 mill. kroner.

3. gi Eksportkreditt Norge AS fullmakt til å gi tilsagn om lån i tråd med selskapets og eksportkredittord- ningens formål uten en øvre ramme.

XI

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til miljøtiltak

1. pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inntil 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.

2. pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inntil 1 171 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak i Lunckefjell og Svea. Av dette knytter 116 mill. kroner seg til oppryddingen i fase 2A og 1 055 mill. kroner til oppryddingen i fase 2B.

XII

Fullmakt til å bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendom- mer til museale formål vederlagsfritt.

XIII

Fullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjoner Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan gi Garantiinstituttet for eksportkreditt anledning til å erverve og avhende aksjer og opsjoner med formål å få dekning for krav i misligholds- og gjenvinningssaker. Eierskapet skal være midlertidig.

XIV

Endring i statlige eierposter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021:

1. kan avvikle eierskapet i Aker Kværner Holding AS ved at statens aksjer i Aker Kværner Holding AS (30 pst.) overføres til Aker Kværner Holding AS i bytte mot 30 pst. av Aker Kværner Holding AS' aksjer i hvert av porteføljeselskapene Aker Solutions ASA/

Kværner ASA, Akastor ASA, Aker Carbon Capture AS og Aker Offshore Wind Holding AS. Alle aksjer skal overføres fri for heftelser og ellers «som de er». Sta- ten vil ved avviklingen også motta et kontantveder- lag tilsvarende 30 pst. av netto kontanter i Aker Kværner Holding.

2. gjennom salg av aksjer eller gjennom andre trans- aksjoner kan:

a. redusere eierskapet i Ambita AS helt eller delvis.

b. redusere eierskapet i Baneservice AS helt eller delvis.

c. redusere eierskapet i Entra ASA helt eller delvis.

d. redusere eierskapet i Mesta AS helt eller delvis.

e. redusere eierskapet i Aker Solutions ASA/Kvær- ner ASA helt eller delvis.

f. redusere eierskapet i Akastor ASA helt eller delvis.

g. redusere eierskapet i Aker Carbon Capture AS helt eller delvis.

h. redusere eierskapet i Aker Offshore Wind Hol- ding AS helt eller delvis.

XV

Salgsfullmakt og nettobudsjettering av salgsomkostninger

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan avhende ikke-aktive gruveeien- dommer. Utgifter knyttet til eventuell avhending kan trekkes fra salgsinntektene før det overskytende inn-

(15)

tektsføres under kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 30 Inntekter fra salg av gruveeiendom.

2.2 Rammevedtak område 9

Ved Stortingets vedtak av 3. desember 2020 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til 15 725 403 000 kroner.

2.3 Generelle merknader

2.3.1 Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , Ve n - s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at regjeringens budsjettforslag for 2021 skal ta Norge ut av koro- nakrisen, sikre godt smittevern og god behandling i hel- setjenesten og samtidig svare på de langsiktige utfordringene landet står overfor. Forslag til statsbudsjettet 2021 skal bidra til å få folk tilbake i jobb, sikre flere bein å stå på, skape en grønn fremtid, bygge kompetanse, in- kludere flere og bevare tryggheten og tilliten i det norske samfunnet. Dette gjelder også i nærings- og fiske- ripolitikken, der regjeringen legger til rette for å styrke næringslivets konkurransekraft og verdiskaping og prioritere tiltak som gir grunnlag for fremtidig vekst og flere arbeidsplasser.

D i s s e m e d l e m m e r ser at norsk næringsliv har blitt hardt rammet av koronautbruddet. Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å øke aktiviteten i norsk næringsliv, hindre unødvendige nedleggelser og få flest mulig i jobb. Dette arbeidet fortsetter i 2021. D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen arbeider for at Norge skal komme styrket ut av krisen og samtidig svare på de langsiktige utfordringene landet står overfor.

D i s s e m e d l e m m e r mener budsjettforslaget treffer godt på regjeringens mål for nærings- og fiske- ripolitikken, som er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer. Derfor er d i s s e m e d l e m m e r opptatt av at regjeringen prio- riterer gode generelle rammevilkår og et effektivt skattesystem som stimulerer til bedriftsetableringer og norsk privat eierskap.

D i s s e m e d l e m m e r mener at det må skapes flere jobber, i flere bransjer, over hele landet, samt sikres flere bein å stå på. D i s s e m e d l e m m e r merker seg at regjeringen legger til rette for å skape en grønn fremtid, og for at næringslivet kan skape grønne arbeidsplasser og en bærekraftig fremtid. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at det er jobbskaping i privat sektor som er grunnlaget for et bærekraftig velferdssamfunn.

D i s s e m e d l e m m e r vil fremheve viktigheten av at gode rammevilkår og et skattesystem som stimulerer til bedriftsetableringer, arbeidsplasser og norsk privat eierskap står sentralt.

Av budsjettprioriteringene er d i s s e m e d l e m - m e r fornøyd med at regjeringen foreslår å bevilge mer enn 9 mrd. kroner til næringsrettet forskning og innova-

sjon. D i s s e m e d l e m m e r vil fremheve regjeringens styrking av tilskuddsordninger, lånerammer og kapital- virkemidler som stimulerer til økt forskning, utvikling og innovasjon i næringslivet. D i s s e m e d l e m m e r er også opptatt av effektiv bruk av samfunnets ressurser gjennom forenkling av regelverk, administrative systemer som reduserer næringslivets administrative kostnader, og effektiv konkurransepolitikk.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at regjeringen følger opp tiltakene i regjeringens eksporthandlings- plan og foreslår å bevilge 75 mill. kroner til en styrket strategisk satsing på arbeidet med eksportfremme.

Regjeringen legger opp til en tydelig grønn profil i dette budsjettforslaget. D i s s e m e d l e m m e r er for- nøyd med at regjeringen foreslår å bevilge 333 mill. kroner til grønn omstilling samt 700 mill. kroner til Nysnø for å sikre kapital til bedrifter som vil satse på det grøn- ne skiftet. D i s s e m e d l e m m e r mener at maritim næ- ring er en viktig næring for Norge, og er positive til at regjeringen satser på grønn skipsfart i statsbudsjettet.

D i s s e m e d l e m m e r er positive til at regjeringen vil prioritere deltagelse i flere EU-programmer som vil bli viktige for norsk næringsliv, blant annet Horisont Europa, og delprogrammer under det indre markeds- programmet.

D i s s e m e d l e m m e r vil fremheve at regjeringen foreslår å styrke innsatsen for opprydding etter Norges nukleære virksomhet og sikring av Norges atomanlegg og foreslår å bevilge over 690 mill. kroner til håndtering av atomavfall og atomanlegg. D i s s e m e d l e m m e r merker seg at regjeringen Solberg som første regjering har tatt ansvaret for oppryddingen etter Institutt for energiteknikks atomvirksomhet.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg også at regjeringen arbeider med å forbedre fiskerikontrollen og be- kjempe fiskerikriminalitet både nasjonalt og internasjonalt, og er også derfor positive til forslaget om å øke bevilgningene til fiskerikontroll med 42 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at norsk næringsliv er i omstilling, og at det viktigste bidraget for å lykkes med omstilling er å skape rammevilkår som gir næ- ringslivet best mulig evne til å møte endringer.

D i s s e m e d l e m m e r mener at skatte- og avgifts- systemet representerer en viktig del av de samlede ram- mebetingelsene som er av betydning for næringslivets omstillingsevne. Spesielt måten private virksomheter og eiere av private virksomheter blir beskattet på med hensyn til overskudd, utbytte og eierskap, har betydning for norske bedrifters konkurranseevne over tid.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen har redusert selskapsskattesatsen fra 28 til 22 pst. i perioden 2013 til 2019, og at dette har vært viktig og riktig for å styrke norsk næringsliv.

D i s s e m e d l e m m e r mener at formuesskatten på arbeidende kapital er til hinder for omstillingen av næ-

(16)

ringslivet, og viser til at utvalget som har utredet næ- ringslivets kapitaltilgang (NOU 2018:5), anbefaler at skatten avvikles og eventuelt erstattes med andre skat- ter som har mindre negative effekter på næringslivets tilgang på finansiering. D i s s e m e d l e m m e r finner det riktig å understreke at formuesskatten på arbeidende kapital også representerer en ulempe for mange små og mellomstore bedrifter innenfor ulike bransjer, og at det er av stor betydning for norsk næringsliv at de skattemotiverte insentivene for norsk privat eierskap vide- reføres og styrkes i årene som kommer.

2.3.2 Arbeiderpartiet

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t viser til at koronapandemien og nedstengingen av samfunnet har ført til en svært vanskelig situasjon for mange bedrifter over hele landet. D i s s e m e d - l e m m e r viser til at dette øker forskjellene mellom de som jobber i næringer som i liten grad er rammet av krisen, og de som jobber i næringer som over natten har mistet kundene. Denne utviklingen har særlig store konsekvenser i distriktene. D i s s e m e d l e m m e r understreker at tiden vi nå er inne i, krever en aktiv næ- ringspolitikk som peker ut retningen, engasjerer seg i næringsmulighetene og bidrar med tiltak som er nød- vendige for at vi sammen kommer styrket ut av krisen.

D i s s e m e d l e m m e r er svært kritiske til regjeringens manglende handlekraft og mangelfulle håndtering av krisen, og understreker betydningen av at smitteverntil- tak og økonomiske mottiltak må gå hånd i hånd. Alle skal være trygge på at fellesskapet stiller opp for å sikre arbeidsplasser og arbeidsfolk så lenge smitteverntilta- kene gjør det nødvendig.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at folk over hele landet er utrygge for jobbene sine, og at mange bedrifter er usikre på om de overlever krisen. D i s s e m e d l e m - m e r mener regjeringen skaper unødvendig utrygghet i en krevende tid.

D i s s e m e d l e m m e r etterlyser sterkere tiltak spesielt overfor næringer som reiselivsnæringen og maritim sektor, som står midt i en svært krevende situasjon, og som opplever stor usikkerhet for framtiden. Uten kraftfulle virkemidler risikerer vi at titusenvis av arbeidsplasser forsvinner, med store konsekvenser for arbeidsfolk, familier og lokalsamfunn over hele landet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår en markert satsing på å trygge arbeidsplasser i næringer som er særlig hardt rammet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Arbeiderpartiet vil kombinere jobbskaping og næringsutvikling med klimakutt og skape nye, grønne industrieventyr gjennom en aktiv næringspolitikk. Naturressurser, i kombi- nasjon med ny teknologi, høy kompetanse og en aktiv politikk for å møte klimamålene, gir store muligheter

for framtiden. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Arbei- derpartiet vil bruke ressursene vi har over hele landet, til å skape trygge, framtidsrettede arbeidsplasser. Dette må følges av en arbeidslivspolitikk som sikrer rettferdig omstilling, trygge arbeidsplasser og et seriøst arbeidsliv.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at maritim industri er i en spesielt krevende situasjon, og sysselsettingen ved norske verft står i fare for å falle med opp mot 60 pst. i løpet av 2022. En slik utvikling vil ha dramatiske konsekvenser for Norges muligheter til å ta lederskap innen nye næringer som flytende havvind, karbon- fangst og -lagring, blått hydrogen og lav- og nullut- slippsteknologi innenfor skipsfarten.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at tiltakene regjeringen foreslår i budsjettet, er for små og ikke vil bidra til økt aktivitet eller at nye skip blir kontrahert. Dermed stopper også omstillingen i næringen opp. I overgangen til mer klima- og miljøvennlig skipsfart representerer kompetansemiljøene innenfor våre maritime næringer et konkurransefortrinn som vi må bygge videre på.

D i s s e m e d l e m m e r ser det som uheldig at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett også foreslår kutt i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk på nesten 300 mill. kroner, noe som skaper stor usikkerhet i en krevende tid for hele den maritime næringen. Flere rederier har brukt ordningen til å styrke satsingen i Nor- ge, og på norske sjøfolk. Nå risikerer vi å miste viktig kompetanse innenfor en av våre viktigste næringer.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig å sikre re- kruttering av norske sjøfolk, og mener norske lønns- og arbeidsvilkår er et viktig grunnlag for en slik utvikling.

D i s s e m e d l e m m e r ser det som en selvfølge for utviklingen av havnasjonen Norge at det innføres krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og i norske farvann.

D i s s e m e d l e m m e r mener situasjonen med strengt smittevern har synliggjort hvor stor betydning reiselivsnæringen med sine 170 000 ansatte har for både større og mindre steder i Norge. Reiselivsnæringen er en stor sysselsetter, samtidig som den gir grunnlag for over- nattings-, serverings- og opplevelsestilbud som skaper bolyst i hele landet. Næringen har over flere år hatt en positiv utvikling, men på grunn av nedstengingen av samfunnet står svært mange arbeidsplasser nå i fare, og verdifull kompetanse kan gå tapt. D i s s e m e d l e m - m e r ser det som viktig å iverksette tiltak for å sikre at reiselivsnæringen også etter pandemien vil være en at- traktiv og lønnsom næring over hele landet. For å sikre framtidig aktivitet er det viktig å bevilge økte midler til markedsføring av norsk reiseliv, noe d i s s e m e d l e m - m e r vil prioritere. D i s s e m e d l e m m e r viser til Ar- beiderpartiets alternative statsbudsjett, med kraftfulle tiltak rettet inn mot reiselivsnæringen både for å avhjel- pe krisen og for å sikre ny aktivitet.

(17)

D i s s e m e d l e m m e r viser til at eksportinntekte- ne fra olje og gass er betydelig redusert de siste årene. Si- den 2013 har handelsbalansen med utlandet falt med nesten 300 mrd. kroner. D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at Norge er det landet i OECD som de siste ti- årene har tapt størst andeler i verdenshandelen. D i s s e m e d l e m m e r merker seg videre at til tross for denne utviklingen legger regjeringen i forslag til statsbudsjett ikke opp til nye virkemidler for å skape nye næringsmu- ligheter og øke eksporten. D i s s e m e d l e m m e r ser det som viktig gjennom næringspolitikken å legge til rette for å bygge nye eksportmotorer som kan hevde seg i den internasjonale konkurransen, og mener det er behov for en mer aktiv stat som kan bidra til dette.

D i s s e m e d l e m m e r vil bygge videre på de ulike fortrinnene vi har over hele landet for å skape arbeidsplasser. Næringsklyngene rundt omkring i landet er viktige omstillingsmotorer som det må satses på.

D i s s e m e d l e m m e r mener a staten fortsatt skal være en stor eier i strategisk viktige deler av norsk næ- ringsliv, og mener dette må utvikles og forsterkes i omstillingen av norsk økonomi. Som eier skal staten være aktiv, langsiktig, profesjonell og forutsigbar.

2.3.3 Fremskrittspartiet

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t viser til partiets alternative statsbudsjett. D i s - s e m e d l e m m e r viser til at Norge og verden er i en svært spesiell situasjon på grunn av koronapandemien, og at det er viktig å sikre og skape arbeidsplasser. D i s s e m e d l e m m e r viser til at maritim næring ved siden av olje, gass og sjømat er blant de viktigste næringene i Norge, og merker seg at dette er en utfordrende tid for denne næringen, der rekordmange skip ligger i opplag og nesten 20 000 arbeidsplasser står i fare for å gå tapt før 2022. D i s s e m e d l e m m e r mener at regjeringens forslag til budsjett svekker næringens rammevilkår i en usikker tid, og foreslår derfor flere tiltak som vil styrke næringen. D i s s e m e d l e m m e r viser til at disse tiltakene vil skape økt aktivitet ved norske verft og sikre nødvendig likviditet og arbeidskapital for å oppretthol- de driften ved rederiene til krisen er over. D i s s e m e d - l e m m e r viser til at nettolønnsordningen for sjøfolk i flere tiår har vært avgjørende for at den maritime nærin- gen skal få tilgang til den kompetansen norske sjøfolk har, og at regjeringen vil svekke ordningen. Dette vil få negative konsekvenser for den norske nærskips- og handelsflåten og for norske sjøfolk.

D i s s e m e d l e m m e r vil prioritere tiltak som vil utvikle mineralnæringen. Det er en viktig fremtidsnæ- ring i Norge og har stort potensial til å bli en viktig ek- sportindustri. D i s s e m e d l e m m e r anslår at mineral- næringen vil gi mange arbeidsplasser og har særlig stort potensial i Distrikts-Norge. D i s s e m e d l e m m e r merker seg imidlertid at næringen hemmes av lang saksbe-

handlingstid, mange reguleringer og høy risiko, og vil derfor sikre at saksbehandlingstiden må reduseres.

D i s s e m e d l e m m e r ser at tilgang på kapital er en ut- fordring for denne næringen, og foreslår derfor i partiets alternative statsbudsjett at det opprettes et statlig eid kapitalfond for mineralnæringen. Dette vil redusere ri- sikoen for andre investorer. D i s s e m e d l e m m e r mener også at det er viktig å sikre at relevant virkemid- delapparat investerer i mineralutvinningsprosjekter som en norsk fremtidsnæring. Dette vil gjøre det enkle- re å tiltrekke kapital også fra andre kilder.

D i s s e m e d l e m m e r mener at skatte- og avgifts- systemet er viktige rammebetingelser for å sikre næ- ringslivets konkurranseevne. Skattlegging av private virksomheter og eiere av private virksomheter med hensyn til overskudd, utbytte og eierskap svekker næ- ringslivet. D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen har redusert selskapsskattesatsen fra 28 til 22 pst. i perioden 2013 til 2019, og at dette har vært viktig for å styrke norsk næringsliv. D i s s e m e d l e m m e r mener at formuesskatten på arbeidende kapital er til hinder for næ- ringsutvikling i hele Norge, og viser til utvalget som har utredet næringslivets kapitaltilgang (NOU 2018:5), som anbefaler at skatten avvikles. D i s s e m e d l e m m e r viser til partiets alternative statsbudsjett, der bunnfradra- get og verdsettelsesrabatten på formuesskatten ble fore- slått økt. D i s s e m e d l e m m e r peker på at formues- skatt på arbeidende kapital også er en ulempe for mange små og mellomstore bedrifter innenfor ulike bransjer, og at det er av stor betydning for norsk næringsliv at de skattemotiverte insentivene for norsk privat eierskap videreføres og styrkes i årene som kommer.

D i s s e m e d l e m m e r mener at små og mellomstore bedrifter har stor betydning for norsk økonomi, og at dette nødvendiggjør en egen stortingsmelding med tiltak som forbedrer deres rammebetingelser, noe som vil gi grunnlag for videre vekst og sysselsetting. D i s s e m e d l e m m e r viser til at mange små og mellomstore bedrifter har få ansatte og opplever at det er vanskelig å forholde seg til alt papirarbeidet som følger med offentlige krav og reguleringer. For mange som får varsling om tvangsmulkt, oppleves det som urettferdig at en liten bedrift kan ilegges en like stor tvangsmulkt som en stor bedrift. D i s s e m e d l e m m e r mener at tvangsmulkten skal harmoniseres med selskapets størrelse og omset- ning for at ikke små og mellomstore bedrifter risikerer konkurs ved ilagt tvangsmulkt.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at reiselivsnæringen særlig har fått kjenne på konsekvensene av koronapandemien, og forventer at regjeringen kommer med flere krisepakker fremover for å avbøte situasjonen i blant annet reiselivsnæringen. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Fremskrittspartiet har sikret at lavmomssatsen er halvert ut 2020, og at partiet vil jobbe videre med til- takspakkene som kommer fra regjeringen, med sikte på

(18)

å støtte reiselivsnæringen i hele landet. D i s s e m e d - l e m m e r mener det er viktig å stimulere til økt turisme og promotering av norske reisedestinasjoner, og vil i den forbindelse prioritere reiselivet på Svalbard og i Finnmark i partiets alternative statsbudsjett.

2.3.4 Senterpartiet

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i - e t viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett og de prioriteringer som er gjort der.

D i s s e m e d l e m m e r peker på at næringslivet opplever usikre tider på grunn av koronasituasjonen.

Det har siden mars 2020 vært lagt frem en rekke tiltak for å redusere de negative konsekvensene av krisen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Stortinget har gjort helt nødvendige forbedringer av ulike ordninger.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at krisen langt fra er over. D i s s e m e d l e m m e r er kritiske til at regjeringen fortsatt ser ut til å mangle langsiktighet i arbeidet med å redusere konsekvensene. Når regjeringspartiene ikke lenger ønsker brede forlik i Stortinget, men ønsker å danne flertall med støttepartiet Fremskrittspartiet, ser d i s s e m e d l e m m e r at tiltakene blir svakere.

Senterpartiet mener at når krisen har blitt så lang- varig, trengs det en kriseplan som gir langsiktighet og forutsigbarhet i stedet for kortsiktige krisepakker.

D i s s e m e d l e m m e r vil ha en aktiv næringspoli- tikk der fokus er å sikre og skape norske arbeidsplasser i hele landet.

2.3.5 Sosialistisk Venstreparti

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n - s t r e p a r t i viser til partiets alternative statsbudsjett.

Kjernen i Sosialistisk Venstrepartis brede næringspoli- tikk er å legge til rette for en overgang fra en oljeavhen- gig økonomi til en oljeuavhengig økonomi. En sentral oppgave er en koordinert innsats hvor arbeidskraften, kompetansen og teknologien vi i dag finner i petrole- umsindustrien, gradvis overføres til nye industrieventyr. Dette innebærer en aktiv stat, som aktivt legger til rette for omstilling og tar stilling til hvilke områder som det bør satses på. Det blir ikke et grønt skifte uten en aktiv stat.

D e t t e m e d l e m viser til noen viktige områder som særskilt utmerker seg for satsing i årene fremover.

D e t t e m e d l e m viser til at en langsiktig satsing på flytende havvind, der staten både etablerer et sterkt hjem- memarked og samtidig stimulerer leverandørindustri- en med oppdrag, vil kunne gjøre norske industrimiljøer førende internasjonalt og samtidig sikre flere titusener industriarbeidsplasser.

Videre peker d e t t e m e d l e m på at en langsiktig satsing på grønn skipsfart hvor staten både bruker inn- kjøpspolitikk og bidrar med kapital for nybygg, vil føre til at fremtidens utslippsfrie skip bygges på norske verft.

D e t t e m e d l e m viser videre til at verden trenger systemer for fangst og lagring av CO₂ dersom klimamå- lene skal nås. Det haster med å etablere næringskjeder for dette på de mest egnede og mest utslippstunge om- rådene. Norge er et av landene som har kommet lengst i utprøving av systemene, vi har vedtatt pilotanlegg, og det er ingen grunn til at vi bør stanse der. Neste fase bør være å etablere flere fangstanlegg, oppskalere lagrings- kapasiteten og eksportere løsningene til resten av verden.

D e t t e m e d l e m viser videre til at hydrogen vil bli et sentralt drivstoff i fremtiden, spesielt som erstatning for fossile innsatsfaktorer i skipsfart og industri. Norge har svært gode forutsetninger for å lykkes i produksjon av hydrogen, både grønt og blått.

D e t t e m e d l e m viser til at overgangen fra et samfunn som tar i bruk ikke-fornybare innsatsfaktorer, til et sirkulært og fornybart samfunn er dette århundrets største oppgave. Norge er blant landene i Europa med størst tilgang på fornybare ressurser, fra vann og vind til fisk og skog. Det er disse ressursene som det nye samfunnet til syvende og sist må bygge på. Lignin, utvunnet fra tre, forsøkes allerede brukt i batterier, noe som kan bane vei for biobaserte batterier. Enzymer fra torskemager er allerede etterspurt som fornybare innsatsfaktorer i me- disin. Fôringredienser til landbruk og havbruk er i ferd med å realiseres av alger produsert av CO₂-utslipp og sjøvann. Våre enorme biologiske ressurser er derfor både økologisk viktige, og også en nøkkel til grønn omstilling. Det forsterker dessuten Sosialistisk Venstrepar- tis politikk innenfor fiskeri- og landbruk, som handler om å ta mer av Norges jordressurser i bruk og sørge for at fisken kommer på land.

D e t t e m e d l e m peker på at samlet krever disse satsingene at fellesskapet gjør store investeringer, legger til rette for kraft og infrastruktur og sørger for at det er tilstrekkelig arbeidskraft med riktig kompetanse. D e t - t e m e d l e m gjør oppmerksom på at Norge ikke kan satse på alt samtidig. Slik det har blitt gjort tidligere, må det foretas valg av retning, hvor noen næringer priorite- res foran andre. Det finnes rett og slett ikke nok kapital, kraft, infrastruktur eller arbeidskraft til å satse på både fortsatt oljeavhengighet og alle nye industrieventyr. An- dre næringssatsinger, enten det er vindmøller på land eller datasentre, må også vike. Norgeshistorien viser at store transformasjoner i norsk økonomi aldri kan over- lates til markedet.

D e t t e m e d l e m viser videre til Sosialistisk Ven- strepartis forslag om å etablere en nasjonal investeringsbank i grønn omstilling. I en verden av kvartalsrap- portering og ønsker om rask avkastning sliter mange klimaprosjekter med å tiltrekke seg tilstrekkelig kapital.

I dette bildet bør staten bidra med langsiktig og tålmo- dig kapital som markedet ikke kan formidle på egen- hånd. Særlig er det behov for kapitaltilgang i tidlig fase.

(19)

Statlig kapital på riktig tidspunkt kan i sin tur mobilise- re privat kapital til prosjektene. Staten kan også tilby ulike former for risikoavlastning som igjen senker terske- len for at privat kapital kan finansiere og investere i grønne prosjekter og virksomheter. Norge har ingen egen statlig investeringsbank. Det finnes over 90 statlige investeringsbanker i verden, for eksempel er EUs investeringsbank (EIB) verdens største offentlige bank. Tysk- land har en stor statlig investeringsbank (KfW), og Skottland har nylig opprettet en investeringsbank med mandat om å bidra til grønn omstilling. EIB har vedtatt at de ikke skal gi ny finansiering for fossile energipro- sjekter etter 2021, og skal i stedet finansiere innovasjon, fornybar energi og energisparing. Fra slutten av 2020 skal alle finansieringer fra banken være i tråd med Paris- avtalen, og banken har satt seg et mål om at utlånene

skal bidra til å utløse investeringer på 1 000 mrd. euro i bærekraftige fornybare prosjekter fram mot 2030.

D e t t e m e d l e m viser videre til Sosialistisk Ven- strepartis forslag om å etablere et nasjonalt investe- ringsselskap for grønn omstilling. Investeringsselska- pets oppgave er å investere direkte i den grønne indus- trien i Norge. I stedet for eksport dominert av olje og gass bør Norge bidra til verdens transformasjon gjennom eksport av grønn teknologi. Investeringsselskapets oppgave er å investere og bruke eierskapet aktivt for å oppnå dette formålet. Gjennom grønne investeringer i flytende havvind, grønn skipsfart, hydrogen, bioindus- tri og batteriproduksjon skal investeringsselskapet bidra til å omforme norsk industri til en grønn eksport- økonomi.

2.3.6 Oversikt over fraksjonenes bevilgninger under rammeområde 9

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkepartis forslag på rammeområde 9 og de alternative budsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap. Post Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1 (2020–2021)

Regjerings- fraksjonen –

budsjettforlik A Sp SV

U t g i f t e r ( i t u s e n k r o n e r ) 900 Nærings- og fiskeri-

departementet

1 Driftsutgifter 445 358 444 921

(-437)

445 358 (0)

447 158 (+1 800)

445 358 (0)

21 Spesielle driftsutgifter 74 798 74 741

(-57)

74 798 (0)

71 298 (-3 500)

74 798 (0) 22 Nukleære utredninger og

prosjektledelse

10 300 10 290

(-10)

10 300 (0)

10 300 (0) 74 Tilskudd til Visit

Svalbard AS

3 150 6 150

(+3 000)

8 150 (+5 000)

3 150 (0)

3 150 (0) 75 Tilskudd til særskilte

prosjekter

15 300 17 800

(+2 500)

15 300 (0)

15 300 (0) 79 Kompensasjonsordning for

lovpålagt vedlikehold hos sesongbedrifter

0 0

(0)

0 (0)

100 000 (+100 000)

0 (0) 82 Midlertidig støtteordning for

publikumsåpne arrangementer

300 000 350 000

(+50 000)

300 000 (0)

600 000 (+300 000)

300 000 (0) 85 Midlertidig kompensasjons-

ordning for foretak med stort omsetningsfall som

følge av koronapandemien

5 000 000 5 960 000 (+960 000)

7 940 000 (+2 940 000)

13 000 000 (+8 000 000)

5 960 000 (+960 000)

86 Tilskuddsordning til bedrifter

0 0

(0)

500 000 (+500 000)

0 (0)

(20)

902 Justervesenet

(-124)

123 865 (0)

122 665 (-1 200)

123 865 (0) 903 Norsk akkreditering

(-56)

54 125 (0)

54 125 (0) 904 Brønnøysundregistrene

(-348)

396 915 (0)

(-22)

23 345 (0)

23 345 (0) 905 Norges geologiske

undersøkelse

(-189)

190 065 (0)

(-69)

70 850 (0)

80 Tilskudd til geoparker 0 0

(0)

0 (0)

3 000 (+3 000)

0 (0) 906 Direktoratet for mineral-

forvaltning med

Bergmesteren for Svalbard

(-60)

60 210 (0)

60 210 (0) 907 Norsk nukleær

dekommisjonering

(-50)

44 745 (0)

(-177)

247 200 (0)

247 200 (0) 909 Tiltak for sysselsetting av

sjøfolk

73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

1 902 000 2 386 000 (+484 000)

2 265 000 (+363 000)

2 595 000 (+693 000)

2 095 000 (+193 000) 910 Sjøfartsdirektoratet

(-429)

441 745 (0)

437 345 (-4 400)

441 745 (0) 911 Konkurransetilsynet

(-121)

121 250 (0)

115 250 (-6 000)

121 250 (0) 912 Klagenemndssekretariatet

(-29)

34 785 (0)

915 Regelrådet

(-12)

35 (-11 100)

3 135 (-8 000)

922 Romvirksomhet

50 Norsk Romsenter 89 800 89 728

(-72)

89 800 (0)

89 800 (0) Kap. Post Formål

(21)

72 Nasjonale følgemidler 22 200 22 200 (0)

22 200 (0)

32 200 (+10 000)

22 200 (0) 930 Design og arkitektur Norge

70 Tilskudd 67 000 67 000

(0)

52 000 (-15 000)

47 000 (-20 000)

67 000 (0) 935 Patentstyret

(-283)

279 741 (0)

279 741 (0) 936 Klagenemnda for

industrielle rettigheter

(-9)

8 130 (0)

8 130 (0) 940 Internasjonaliseringstiltak

(-11)

10 750 (0)

70 Eksportfremmetiltak 75 000 75 000

(0)

75 000 (0)

125 000 (+50 000) 950 Forvaltning av statlig

eierskap

(-23)

22 700 (0)

54 Risikokapital, Investinor AS 50 000 50 000

(0)

140 000 (+90 000)

50 000 (0)

50 000 (0) 2421 Innovasjon Norge

50 Innovasjon - prosjekter, fond 757 600 852 500 (+94 900)

810 600 (+53 000)

1 227 600 (+470 000)

775 700 (+18 100)

70 Basiskostnader 174 000 172 131

(-1 869)

174 000 (0)

71 Innovative næringsmiljøer 120 600 119 400

(-1 200)

145 600 (+25 000)

120 600 (0)

113 700 (-6 900)

72 Innovasjonskontrakter 328 800 325 500

(-3 300)

328 800 (0)

297 200 (-31 600) 73 Nasjonal legemiddel-

produksjon

0 0

(0)

0 (0)

30 000 (+30 000)

0 (0) 74 Reiseliv, profilering og

kompetanse

485 300 473 700

(-11 600)

555 300 (+70 000)

495 300 (+10 000)

485 300 (0)

75 Grønn plattform 102 500 102 500

(0)

102 500 (0)

192 500 (+90 000)

76 Miljøteknologi 583 600 577 800

(-5 800)

583 600 (0)

633 600 (+50 000)

783 600 (+200 000) 77 Miljøvennlig resirkuering av

offshore skip og rigger

0 0

(0)

100 000 (+100 000)

0 (0)

0 (0) 79 Kondemneringsordning for

fartøy

0 0

(0)

0 (0)

130 000 (+130 000) 79 Klimavennlig kondemnering

og ombygging av skip og installasjoner

0 0

(0)

0 (0)

475 000 (+475 000)

0 (0) 79 Tilskudd til kondemnerings-

ordning for skip

0 150 000

(+150 000)

0 (0)

0 (0) Kap. Post Formål

(22)

80 Næringstiltak på Svalbard 2 050 2 050 (0)

2 050 (0)

7 050 (+5 000)

2 050 (0) 2426 Siva SF

70 Tilskudd 38 200 38 163

(-37)

38 200 (0)

71 Tilskudd til testfasiliteter 138 500 138 500

(0)

148 500 (+10 000)

138 500 (0)

298 500 (+160 000) 2429 Eksportkredittordningen

70 Tilskudd til Eksportkreditt Norge AS

121 300 121 182

(-118)

121 300 (0)

121 300 (0) 2460 Garantiinstituttet for

eksportkreditt

52 Toppfinansieringsordning offshoreflåten

0 0

(0)

150 000 (+150 000)

0 (0)

Sum utgifter 16 763 172 18 481 060

(+1 717 888)

21 043 072 (+4 279 900)

26 867 872 (+10 104 700)

18 517 772 (+1 754 600)

I n n t e k t e r ( i t u s e n k r o n e r ) 3902 Justervesenet

1 Gebyrinntekter 26 250 26 224

(-26)

26 250 (0)

3 Inntekter fra salg av tjenester 25 300 25 275

(-25)

25 300 (0)

25 300 (0) 3903 Norsk akkreditering

1 Gebyrinntekter og andre inntekter

49 800 49 750

(-50)

49 800 (0)

49 800 (0) 3904 Brønnøysundregistrene

1 Gebyrinntekter 521 500 520 992

(-508)

284 500 (-237 000)

521 500 (0) 2 Refusjoner, oppdrags-

inntekter og andre inntekter

32 200 32 169

(-31)

32 200 (0)

32 200 (0) 3905 Norges geologiske

undersøkelse

3 Oppdragsinntekter og andre inntekter

72 900 72 829

(-71)

72 900 (0)

72 900 (0) 3906 Direktoratet for

mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

2 Behandlingsgebyrer 800 799

(-1)

800 (0)

800 (0) 3910 Sjøfartsdirektoratet

1 Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR

223 650 223 432

(-218)

223 650 (0)

223 650 (0) 2 Maritime personell-

sertifikater

29 100 29 085

(-15)

29 100 (0)

4 Gebyrer for skip i NIS 56 100 56 045

(-55)

56 100 (0)

56 100 (0) 3912 Klagenemndssekretariatet

1 Klagegebyr 900 899

(-1)

900 (0)

900 (0) Kap. Post Formål