4. Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 11)
4.3 Generelle merknader
sik-re matproduksjonen i møte med uforutsigbasik-re klima-endringer i framtiden.
D i s s e m e d l e m m e r ser det som viktig at Mattil-synet settes i stand til å utføre sine viktige samfunnsopp-gaver, bl.a. knyttet til trygg mat, overvåking av smitteri-siko for plante- og dyrehelse og å sikre god dyrevelferd.
Dette er en av de største kvalitetene ved norsk landbruk, som vi må bygge videre på. Mattilsynet har også en viktig rolle å spille inn mot marin sektor. D i s s e m e d -l e m m e r mener derfor at Matti-lsynets budsjett må styrkes.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at hestenæringen er en viktig, landsdekkende distriktsnæring som gir arbeidsplasser i alle deler av landet. D i s s e m e d l e m -m e r viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en bevilgning på 20 mill. kroner for å styrke utvikling og omstilling i næringen.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at Norge har store skogsområder som ikke utnyttes. Her ligger det et bety-delig potensial for økt verdiskaping som samtidig bidrar til bedre bærekraft. En mer offensiv politikk for å ta i bruk mer av skogens ressurser er derfor både god næ-ringspolitikk, god distriktspolitikk og god klimapoli-tikk. Skognæringens vilkår må være forutsigbare, og skogressursene må bli mer tilgjengelige for å brukes in-dustrielt. D i s s e m e d l e m m e r foreslår en styrket sat-sing på skogplanting/planteforedling, forskning på bruk av skogressursene og å legge til rette for økt satsing på teknologi, utvikling og industriell anvendelse av sko-gen som råstoff.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at Norge ligger i front når det gjelder å utnytte biobaserte ressurser fra jord, skog og hav. D i s s e m e d l e m m e r vil legge til ret-te for en sret-terkere satsing på detret-te, blant annet ved å vi-dereutvikle eksisterende kompetansemiljøer og ved å legge til rette for nye klynger av bedrifter og forsknings-miljøer. D i s s e m e d l e m m e r vil styrke norske kom-petansemiljøer som ligger i front i utnyttelsen av bioba-serte ressurser, og støtte forskning og innovasjon for ut-vikling av nye produkter og lønnsomme verdikjeder ba-sert på bioråstoff.
4.3.3 Senterpartiet
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i e t vil satse aktivt på norsk landbruk. D i s s e m e d l e m -m e r vil føre en politikk for å bygge opp virke-midlene i jordbrukspolitikken. Norsk matproduksjon er blant an-net viktig for verdiskaping og arbeidsplasser, for bered-skapen og for matvaresikkerheten.
D i s s e m e d l e m m e r er bekymret for den gradvi-se demonteringen og liberaligradvi-seringen av jordbrukspoli-tikken som har pågått siden 2014.
D i s s e m e d l e m m e r vil føre en politikk for økt matproduksjon og økt verdiskaping både i landbruket og i tilhørende industri. Skal man nå disse målene, må
bondens inntektsmuligheter bedres. Det gjøres gjen-nom et sterkt tollvern, effektive virkemidler for mar-kedsbalansering, mer forskning og jordbruksoppgjør som sikrer optimisme i og rekruttering til næringen.
D i s s e m e d l e m m e r mener tørken sommeren 2018 viser behovet for å styrke matvareberedskapen i Norge. D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor en rekke satsinger for å bedre økonomien i jordbruket samt styr-ke beredskapen.
4.3.4 Sosialistisk Venstreparti
K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener at all matjord i hele landet må holde-s i hevd og dyrkes. I en usikker klima- og verdenssituasjon er det viktig at Norge tar mål av seg til å bli mer selvber-get, både i mat- og fôrproduksjon. D e t t e m e d l e m vil derfor ha et landbruk spredt over hele landet, der maten produseres basert på norske arealressurser. D e t t e m e d l e m mener det er på tide å starte arbeidet med å kartlegge matjord som ligger brakk, for å øke selvforsy-ningen og redusere sårbarheten.
D e t t e m e d l e m viser til at den alvorlige tørke-sommeren viser at klimaendringene skjer nå, og at jord-bruket er den næringen som rammes først. Derfor må virkemiddelapparatet justeres for å legge til rette for matproduksjon over hele landet i et mer ustabilt klima, med flere tiltak for reduserte klimagassutslipp, som for eksempel klimarådgiving på gårdsnivå. Det trengs også mer forskning.
D e t t e m e d l e m mener at inntekt er det viktigste virkemiddelet for å sikre flere av målene for jordbruket, som rekruttering, investeringer og økt norsk matpro-duksjon på norske arealressurser. D e t t e m e d l e m mener at utøvere i jordbruket, som selvstendig nærings-drivende, skal ha muligheter til samme inntektsutvik-ling som andre i samfunnet.
D e t t e m e d l e m går imot regjeringens politikk for et mer sentralisert landbruk som legger til rette for de største brukene. Denne politikken svekker muligheten til å ta jorda i hele landet i bruk. D e t t e m e d l e m vil snu denne utviklingen og ta til orde for en tydeligere strukturprofil på politikken, med et øvre tak for hvor mange dyr per bruk en kan få tilskudd for. D e t t e m e d l e m mener at et driftsvansketilskudd kan bidra til at mer av det tungdrevne arealet fortsatt kan tas i bruk.
D e t t e m e d l e m jobber for et jordbruk med best mulig dyrevelferd. Derfor er det svært positivt at regje-ringen nå legger fram et lovforslag om nedlegging av pelsdyrnæringen i Norge. D e t t e m e d l e m mener der-for også det er viktig å styrke Mattilsynet.
D e t t e m e d l e m viser til at skognæringen er en viktig del av framtidas industri i Norge. Gjennom kunn-skap og teknologi kan man bruke hele treet til å kunn-skape høyverdige industriprodukter. D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett,
hvor programmet for bioøkonomi styrkes og energiflis-ordningen gjeninnføres. D e t t e m e d l e m mener at økt verdiskaping basert på skogbruk må balanseres mot hensynet til vern av sårbar natur. Den viktigste grunnen til tap av artsmangfold er nedbygging av uberørt natur.
Virkemiddelapparatet kan derfor ikke oppfordre til at den siste resten av uberørt natur bygges ned.
4.3.5 Kristelig Folkeparti
K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i viser til at jordbruks-politikkens viktigste funk-sjon er å fastsette presise mål for jordbrukets samfunns-oppgaver og deretter utvikle og finansiere virkemidler som sikrer helhetlig og god målnåelse. D e t t e m e d -l e m mener at de viktigste må-lområdene er vern og for-valtning av jord, produksjonsomfang og matsikkerhet, inntekt og rekruttering, landbruk over hele landet, mil-jø og klima, mattrygghet og dyrevelferd, verdiskaping og sysselsetting, velfungerende og forbrukerrettede markeder, forskning og innovasjon. D e t t e m e d l e m legger avgjørende vekt på at Norge skal ha en eiendom-spolitikk og jordforvaltning som bygger på privat eien-domsrett og individuelt forvaltningsansvar, og som sik-rer landets knappe jordbruksressurser på en langsiktig og bærekraftig måte, slik at også kommende generasjo-ner kan få dekket mest mulig av sitt behov for matvarer fra norsk matproduksjon.
D e t t e m e d l e m viser til at endringer i klimaet kan innebære mer ekstremvær med større usikkerhet for avlinger og produktkvalitet. Det tilsier at en må øke beredskapen i matvarekjeden, og at det på kort sikt sær-lig gjelder å sikre tilgang til nok såkorn og andre såvarer av ønsket kvalitet. D e t t e m e d l e m mener dette beho-vet bør bli ivaretatt allerede i jordbruksforhandlingene i 2019. D e t t e m e d l e m mener at den langsiktige mat-vareberedskapen først og fremst er avhengig av at det lø-pende eksisterer et aktivt og bærekraftig landbruk over hele landet. D e t t e m e d l e m imøteser regjeringens utredning om beredskapslagring av korn, og om hvor-dan dette eventuelt kan gjennomføres – enten som et nasjonalt tiltak eller i samarbeid med andre land.
D e t t e m e d l e m mener at norsk jordbruk skal produsere de fôr- og matvarene som det er naturlig å produsere i Norge, og i et omfang som kan dekke innen-lands etterspørsel og eksport. D e t t e m e d l e m viser til at mulighetene for økt produksjon og verdiskaping er størst innenfor matkorn/fôrkorn, storfekjøtt og for en del grønnsaker og frukt. D e t t e m e d l e m mener dette bør følges opp i jordbruksforhandlingene framover, og at det må legges til rette for at disse mulighetene skal kunne utnyttes. D e t t e m e d l e m vil ha et aktivt og mangfoldig jordbruk over hele landet, med produksjo-ner og foretaksstrukturer som bygger på lokale jord-, beite-, skog- og utmarksareal. D e t t e m e d l e m ønsker derfor å videreføre fraktordningene og geografi- og
strukturdifferensierte virkemidler over jordbruksavta-len. D e t t e m e d l e m viser til at brukene i Norge varierer mye både i størrelse og driftsvilkår. D e t t e m e d -l e m mener at næringsutøvere i a-l-le produksjoner og på alle brukstyper skal ha reell mulighet til inntektsutvik-ling på linje med andre i samfunnet. For å sikre rekrutte-ring og for å løfte inntektene i nærekrutte-ringen mener d e t t e m e d l e m at inntektsmålet skal være å redusere inn-tektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i sam-funnet. D e t t e m e d l e m understreker at et velfunge-rende importvern er avgjøvelfunge-rende for det norske prisnivå-et, og d e t t e m e d l e m vil ikke støtte forslag som ensi-dig svekker Norges rettigheter i WTO-avtalen. D e t t e m e d l e m har merket seg at jordbrukets markedspri-sinntekter har hatt en svak utvikling i flere år, og at tiltak for å redusere kostnadene i hele varekjeden derfor vil spille en stor rolle for inntektsutviklingen.
D e t t e m e d l e m peker på at en velfungerende va-rekjede forutsetter at det er en viss styrkebalanse mel-lom leddene i varekjeden. D e t t e m e d l e m er opptatt av at det er effektiv konkurranse i alle ledd i varekjeden, både i matindustrien og i handelen. D e t t e m e d l e m vil videreføre produsentenes ansvar for markedssen og produmarkedssentenes ansvar for å finansiere alle balan-seringstiltak. D e t t e m e d l e m ønsker derfor at produ-sentsamvirkene fortsatt skal stå for markedsbalanserin-gen. Samvirkets tildelte markedsregulatorrolle må ikke være konkurransevridende for noen. D e t t e m e d l e m viser til at næringsmiddelindustrien er Norges største fastlandsindustri, og at primærlandbruket og matindus-trien lever i et gjensidig avhengighetsforhold. D e t t e m e d l e m understreker at importvernet og RÅK-ord-ningen er avgjørende for hele varekjeden.
D e t t e m e d l e m er opptatt av at det skal være lite medisinbruk og god dyrevelferd i norsk husdyrhold, og peker på at det best kan sikres med dyktige produsenter, et tydelig regelverk og et tett og løpende samarbeid mel-lom næring, veterinærer og myndigheter. D e t t e m e d l e m vil videre peke på at tilgang på veterinær-hjelp er viktig for å sikre beredskap mot alvorlige smitt-somme sykdommer og sikre dyrevelferd og god produk-sjonsøkonomi i alle deler av landet. D e t t e m e d l e m viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke veterinærdekningen i distrikter med liten dyretetthet ved at stimuleringstilskuddet i ordningen for kommunale veterinærtjenester økes med 45 mill. kroner.
D e t t e m e d l e m viser til den unike dyre- og plan-tehelsen vi har i Norge. D e t t e m e d l e m legger derfor stor vekt på at Mattilsynet og Veterinærinstituttet er vel-fungerende, og at disse tilføres nok ressurser til drift og overvåkning for å kunne sette inn tidlige tiltak når det er påkrevd. D e t t e m e d l e m er derfor tilfreds med at be-vilgningene til Mattilsynet er foreslått økt med 26 mill.
kroner for 2019. I forbindelse med den ekstraordinære
fôrimporten etter tørkesommeren 2018 ønsker d e t t e m e d l e m at det iverksettes et overvåkningsprogram for dyrehelse etter import av grovfôr fra land med smit-terisiko. D e t t e m e d l e m viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås en bevilgning på 7,5 mill. kroner til et slikt program, og en forutsetning om at programmet følges opp med tilsvarende bevilg-ning i en treårsperiode fremover.
D e t t e m e d l e m viser til at landbasert matpro-duksjon ikke kan foregå uten utslipp til luft og vann, og at norsk matproduksjon har relativt lave klimagassut-slipp per produsert enhet sammenlignet med andre land. D e t t e m e d l e m mener at også landbruket må bidra til reduksjoner av utslipp, og ber regjeringen sammen med jordbrukets avtaleparter om å utarbeide og gjennomføre langsiktige tiltak for å øke næringens miljømessige bærekraft. Mange klimatiltak er ikke alltid driftsøkonomisk lønnsomme, og d e t t e m e d l e m vi-ser til at landbruket derfor har foreslått en klimafonds-ordning med skatteinsentiv for å øke investeringer som kan redusere klimagassutslippene. D e t t e m e d l e m mener det er viktig at partene vurderer klimafond eller andre ordninger som kan gjøre det økonomisk mulig for jordbruket å foreta nødvendige klimatilpasninger.
D e t t e m e d l e m godtar ikke karbonlekkasje som en akseptabel måte å oppnå klimamål på. D e t t e m e d -l e m viser ti-l at rask drenering av overf-latevann kan dempe ulempene ved store nedbørsmengder, og ønsker at overflateprofilering blir inkludert i ordningen for
til-skudd til drenering av jord med samme arealsats som drenering.
D e t t e m e d l e m viser til at stiftelsen NORSØK på Tingvoll i Møre og Romsdal har en sentral funksjon i ar-beidet med forskning, rådgivning og formidling av kunnskap innen fagområdene økologisk landbruk og matproduksjon, miljø, bærekraft og fornybar energi.
D e t t e m e d l e m viser til Kristelig Folkepartis alterna-tive statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til NORSØK med 0,9 mill. kroner.
D e t t e m e d l e m peker på at Norge nå har 900 mil-lioner kubikkmeter med skog – dobbelt så mye som på 1960-tallet. Allikevel avvirkes det kun omtrent 11 millioner kubikkmeter skog i året, og mye av det som står igjen, vil nå råtne. D e t t e m e d l e m peker på at det er avgjørende å ha tilgang til ressursene for å få nytte av det store lageret av skog vi har. D e t t e m e d l e m mener det må satses mer på infrastruktur og veier. Dette gjelder blant annet skogsbilveier, kaier og jernbaneterminaler.
D e t t e m e d l e m mener det er behov for i større grad å styrke skognæringen for å legge til rette for overgangen fra ikke-fornybare energikilder til fornybare energikil-der. D e t t e m e d l e m mener bioøkonomi har et stort potensial i Norge, noe som kan legge grunnlaget for nye grønne arbeidsplasser.
D e t t e m e d l e m viser for øvrig til Kristelig Folke-partis alternative statsbudsjett og at det er inngått en budsjettavtale med Høyre, Fremskrittspartiet og Ven-stre.
4.3.6 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11
Tabellen viser Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkepartis forslag på rammeområde 11 og de alterna-tive budsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti slik de framkommer i finansinnstillingen.
Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.
Kap. Post Formål Prop. 1 S
H, FrP, V,
KrF A Sp SV
U t g i f t e r ( i t u s e n k r o n e r ) 1100 Landbruks- og
matdepar-tementet
1 Driftsutgifter 161 414 161 414
(0)
161 414 (0)
159 814 (-1 600)
161 414 (0) 1112 Kunnskapsutvikling og
be-redskap m.m. på matområ-det
50 Kunnskapsutvikling, kunn-skapsformidling og bered-skap, Veterinærinstituttet
97 976 97 976
(0)
97 976 (0)
117 976 (+20 000)
98 976 (+1 000) 1115 Mattilsynet
1 Driftsutgifter 1 349 848 1 349 848
(0)
1 364 848 (+15 000)
1 354 848 (+5 000)
1 364 848 (+15 000) 72 Dyrevelferdsprogram for
pelsdyr
0 0
(0)
0 (0)
2 000 (+2 000)
0 (0)
73 Dyrehelseprogram 0 0 (0)
0 (0)
6 000 (+6 000)
0 (0) 1136 Kunnskapsutvikling m.m.
50 Kunnskapsutvikling, for-midling og beredskap, Norsk institutt for bioøko-nomi
227 909 227 909
(0)
237 909 (+10 000)
227 909 (0)
237 409 (+9 500)
1138 Støtte til organisasjoner m.m.
70 Støtte til organisasjoner 32 500 39 500
(+7 000)
42 500 (+10 000)
37 500 (+5 000)
32 500 (0) 72 Stiftelsen Norsk senter for
økologisk landbruk (NOR-SØK)
7 068 7 968
(+900)
7 968 (+900)
7 068 (0)
9 068 (+2 000) 73 Forskning og
teknologiut-vikling – skog/jord
0 0
(0)
12 000 (+12 000)
0 (0)
0 (0) 1142 Landbruksdirektoratet
60 Tilskudd til veterinærdek-ning
150 471 180 471
(+30 000)
180 471 (+30 000)
195 471 (+45 000)
150 471 (0) 75 Tilskudd til omstilling i
hestenæringen
0 0
(0)
20 000 (+20 000)
0 (0)
0 (0) 75 Tilskudd til
klimarådgiv-ning på gårder
0 0
(0)
0 (0)
0 (0)
20 000 (+20 000)
77 Beredskapslagring av korn 0 0
(0)
0 (0)
20 000 (+20 000)
0 (0) 1148 Naturskade – erstatninger
71 Naturskade – erstatninger 182 600 152 600
(-30 000)
152 600 (-30 000)
182 600 (0)
182 600 (0) 1149 Verdiskapings- og
utviklingstiltak i landbru-ket
51 Tilskudd til Utviklingsfon-det for skogbruket
3 506 3 506
(0)
3 506 (0)
3 506 (0)
7 506 (+4 000) 71 Tilskudd til
verdiskapings-tiltak i skogbruket
92 300 92 300
(0)
92 300 (0)
92 300 (0)
75 300 (-17 000) 73 Tilskudd til skog-, klima- og
energitiltak
38 899 38 899
(0)
43 899 (+5 000)
53 899 (+15 000)
54 899 (+16 000) 75 Klimatilpassing og
bered-skapslager matkorn, såkorn og grasfrø
0 0
(0)
35 000 (+35 000)
0 (0)
0 (0) 1150 Til gjennomføring av
jord-bruksavtalen m.m.
50 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond (LUF)
1 133 553 1 133 553 (0)
1 133 553 (0)
1 163 553 (+30 000)
1 133 553 (0) 1161 Myndighetsoppgaver og
sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn
75 Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger
10 141 10 141
(0)
15 141 (+5 000)
15 141 (+5 000)
10 141 (0) Sum utgifter 18 895 681 18 903 581
(+7 900)
19 008 581 (+112 900)
19 047 081 (+151 400)
18 946 181 (+50 500)
Kap. Post Formål Prop. 1 S
H, FrP, V,
KrF A Sp SV
4.4 Komiteens merknader til de enkelte