Kambo – Moss
Moss kommune i Østfold fylke
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks 4223
0301 OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver Hafslund Nett AS
Referanse 201503892-30
Dato 23.09.2016
Notatnummer KN-notat 13/2016
Ansvarlig Siv Sannem Inderberg
Saksbehandler Simen Sørlie
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Sammendrag
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir Hafslund Nett tillatelse til å flytte og bygge om 47 (132) kV kraftledninger mellom Kambo og Moss og Mosseporten transformatorstasjoner. Det betyr at kraftledninger mellom Kambo og Tigerplassen og øst for Mosseporten senter skal rives når de nye ledningene er satt i drift.
Hva gir NVE tillatelse til?
NVE gir tillatelse til å bygge om eksisterende 47 (132) kV dobbeltkurs kraftledning mellom Kambo
transformatorstasjon og Tigerplassen.
Den nye delstrekningen på 4,2 km skal hovedsakelig bygges med
rundstålmaster, og traseen krysser fra Kambo over til østsiden av E6 og går langs E6 til Patterødtjernet. Der krysser kraftledningen igjen E6 etter trase 1.2 og følger i hovedsak innfartsveien til Tigerplassen.
Det gis samtidig konsesjon til å flytte cirka 3,5 km av eksisterende
kraftledning langs E6 fra Kambo til Solgård skog og bygge denne om til dobbelkursmast. Kraftledningen skal bygges med rundstålmaster. Ny trasé vil gå over Patterødtjernet og krysse E6 ved Kinnarpsbygget.
Det gis også tillatelse til å utvide Mosseporten transformatorstasjon med en transformatorsjakt og ett 47 kV bryterfelt. De to masterekkene med tre ledninger som går mellom Kambo transformatorstasjon og Tigerplassen, skal rives sammen med eksisterende ledning på østsiden av Mosseporten senter.
NVE har samtidig gitt Hafslund Nett ekspropriasjonstillatelse til erverv av grunn og rettigheter til bygging og drift av kraftledningene. Det forventes at Hafslund Nett forsøker å inngå minnelige avtaler med berørte grunneiere og rettighetshavere.
Hvorfor gis det tillatelse til å flytte kraftledningene?
Moss kommune har lenge ønsket å fjerne kraftledningene mellom Kambo og Tigerplassen for å frigjøre det arealet som disse beslaglegger i dag, og unngå at de går i nærheten av Nøkkeland skole.
Ved Nøkkeland skole planlegger Moss kommune å bygge en svømmehall. Arealene som frigis ligger i et område som kommunen mener er viktig for videre byuvikling, noe som ligger til grunn for Moss kommunes initiativ for å få frigjort denne traseen. NVE mener det er godtgjort at traseene som Hafslund Nett har søkt om samlet har mindre negative virkninger for samfunn og miljø enn de ledningsstrekningene som rives. Investeringskostnaden for tiltakene deles mellom Hafslund Nett og Moss kommune da dette er en forskuttert reinvestering som er utløst av kommunen.
Hvordan redusere de negative virkningene av kraftledningen?
Selv om NVE mener at ulempene totalt sett reduseres sammenlignet med i dag, vil flyttingen av ledningene medføre ulemper for andre interesser enn de som berøres i dag. NVE mener de største ulempene av en ny trasé for kraftledningene mellom Kambo og Moss er knyttet til visuelle virkninger for den nærmeste bebyggelsen i Patterødveien, Solveigbakken og Peer Gynts vei og fra turstien som binder Gjerrebogen sammen med Mossemarka. NVE mener traséalternativ 1.2 ved krysningen av E6 ved Patterødtjernet gir mindre negative virkninger for bebyggelsen i Solveigbakken, da det gir økt avstand til kraftledningen og den blir mindre synlig fra Solveigbakken. Justeringen fører til at mer skog må hogges mellom Patterødveien og E6, som er uheldig for bebyggelsen i Patterødveien. NVE mener likevel alternativ 1.2 samlet er en bedre løsning. Det settes vilkår om at det skal utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan, som blant annet skal sikre at berørte interesser rådføres i
detaljplanleggingen og i gjennomføringen av anleggsarbeid og skogrydding. Herunder skal det spesielt tas hensyn til vegetasjonsrydding ved turstien og nærliggende bebyggelse. NVE har også satt vilkår om at det ikke skal fylles grusmasser i Patterødtjernet ved etablering av en midlertidig anleggsvei.
Innhold
Sammendrag ... 1
Innhold ... 3
1 Søknaden ... 4
1.1 Beskrivelse av anlegg som det søkes om å bygge ... 5
1.2 Beskrivelse av anlegg som det søkes om å rive ... 5
2 NVEs behandling og søknaden ... 6
2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon ... 6
2.2 Innkomne merknader ... 6
3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven ... 7
3.1 Behov, tekniske og økonomiske forhold ... 7
3.2 Alternative løsninger ... 8
3.3 Arealbruk ... 9
3.4 Visuelle virkninger ... 12
3.5 Elektromagnetiske felt ... 15
3.6 Virkninger for kulturminner og kulturmiljø ... 17
3.7 Virkninger for naturmangfold ... 17
3.8 Anleggets utforming og avbøtende tiltak ... 19
3.9.1 Miljø-, transport- og anleggsplan ... 20
4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven ... 20
4.1 Oppsummering av NVEs vurderinger ... 21
4.2 NVEs vedtak... 22
5 NVEs vurdering av søknader om samtykke til ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ... 23
5.1 Hjemmel ... 23
5.2 Omfang av ekspropriasjon ... 23
5.3 Interesseavveining ... 24
5.3.1 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gagn enn til skade ... 25
5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon ... 25
5.5 Forhåndstiltredelse ... 26
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess ... 27
Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser ... 29
1 Søknaden
Hafslund Nett søker ombygging av eksisterende 47 kV-ledninger i nye traseer inn mot Moss sentrum og påbygning i Mosseporten transformatorstasjon. Bakgrunnen for søknaden er at Moss kommune ønsker å frigjøre areal til utvikling av eiendommer i Moss, blant annet for å bygge svømmehall ved Nøkkeland skole. Det er begrenset med ledige arealer i kommunen og Moss kommune ønsker at kraftledningene skal gå langs E6 på strekningen fra Kambo til Patterødkrysset. Kraftledningen vil da gå i områder som i liten grad kan utnyttes i fremtiden, blant annet på grunn av veistøy og
reguleringsbestemmelser. Med bakgrunn i at Moss kommune ønsker å flytte ledningene, er det også kommunen som skal betale en stor del av kostnadene. Hafslund Nett har samtidig vurdert den
fremtidige systemløsningen inn mot Moss by og mot Rygge og søker om endringer i systemløsningen.
Figur 1: Oversikt over hva som skal bygges og rives
1.1 Beskrivelse av anlegg som det søkes om å bygge
Hafslund Nett søker om å bygge to nye masterekker med rundstålmaster fra Kambo
transformatorstasjon og til østsiden av E6. Kraftledningenes trasé følger parallelt med E6 cirka 2 km sørover mot Patterødkrysset/Patterødtjernet. Her vil en masterekke gå mot Tigerplassen og videre til Moss/Nesset transformatorstasjon. Ved Tigerplassen og ved Patterødtjernet settes det opp ny
vinkelmast for 47 kV Tegneby–Moss 1 og 2. Den andre masterekken planlegges å fortsette langs E6 til den krysser E6 ved Dekkmann og inn på eksisterende kraftledning Mosseporten–Øreåsen ved Solgård skog. Fra Kambo transformatorstasjon til Tigerplassen er den nye traseen cirka 4 km, og fra Kambo transformatorstasjon til Solgård skog cirka 4 km. Det er i dag kraftledninger i store deler av traseen.
Følgende nye strekninger vil bli berørt av nye ledninger:
Kambo transformatorstasjon til øst for E6 0,5 km Patterødtjernet til Tigerplassen 1,9 km Over Patterødtjernet til Solgaard Skog 0,8 km Til sammen utgjør dette 3,2 km.
Hafslund har vurdert flere alternative systemløsninger, som omtales i søknaden. Alternativene er forkastet av økonomiske eller tekniske grunner. Hafslund Nett har også vurdert flere traséjusteringer og omsøkt to alternativer (1.1 og 1.2) for kryssing av E6 ved Patterødtjernet.
1.2 Beskrivelse av anlegg som det søkes om å rive
I konsesjonssøknaden søker Hafslund Nett om å rive tre ledninger på to masterekker fra Kambo transformatorstasjon inn til Nesset/Moss transformatorstasjon (Moss 1, 2 og 3). Kraftledningene går i dag fra Kambo transformatorstasjon langs Osloveien til Tigerplassen. Moss 3 kan rives i sin helhet videre fra Tigerplassen til Moss/Nesset transformatorstasjon, fordi den nye systemløsningen innebærer at Moss 3 ikke trenger å gå til Moss/Nesset transformatorstasjon, men vil gå til Mosseporten
transformatorstasjon (Tegneby-Mosseporten).
I tillegg går ledningen Tegneby-Øreåsen (Rygge 1) på østsiden av E6 i dag, og mastene vil rives for å bygge nye master som tåler to sett med liner (kurser) for å ha plass til Tegneby-Mosseporten og Tegneby-Øreåsen på samme masterekke. Eksisterende trasé for Tegneby-Øreåsen går mellom Patterødtjernet og Norevannet og øst for Mosseporten kjøpesenter. Hafslund Nett søker om en ny trasé, slik at kraftledningen her fjernes.
Lengden på ledninger som vil rives i prosjektet er:
47 kV Tegneby–Nesset/Moss 1 og 2 3,3 km
47 kV Tegneby–Nesset/Moss 3 4,5 km
47 kV Tegneby–Rygge 1 3,6 km
Av dette vil følgende strekninger ikke lenger ha noen 47 kV kraftledninger:
Fra Kambo transformatorstasjon til Tigerplassen 3,3 km
Øst for Mosseporten kjøpesenter 1,4 km
Dette utgjør totalt 4,7 km.
De omsøkte tiltakene medfører at lengden trasé som berøres av master reduseres med 1,5 km.
Arealbeslaget reduseres derfor som følge av de omsøkte tiltakene.
2 NVEs behandling og søknaden
NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven og andre relevante lovverk. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A.
2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon
Konsesjonssøknaden og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for flytting og ombygging av 47 kV ledninger inn mot Moss og påbygning Mosseporten transformatorstasjon ble sendt på høring 24.09.2015. Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg B. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 10.11.2015. Moss kommune ble bedt om å legge
søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort to ganger i Moss avis og Norsk lysingsblad.
NVE arrangerte informasjonsmøte med Moss kommune 12.10.2015 og Østfold fylkeskommune og Fylkesmannen i Østfold var også invitert til dette møtet. Samme dag arrangerte NVE offentlig møte om saken på Nøkkeland skole. NVE gjennomførte også befaring av utvalgte områder langs traseene samme dag.
2.2 Innkomne merknader
NVE mottok totalt 18 høringsuttalelser til konsesjonssøknaden. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. Hafslund Nett kommenterte uttalelsene i brev av 2.4.2016.
Fylkesmannen skriver at den omsøkte kraftledningen ikke vil komme i konflikt med lindeskogen ved Kambo, men viser til observerte eiker i området som kan være av den utvalgte naturtypen hule eiker, jf. naturmangfoldloven kap. VI. Fylkesmannen er positive til at kraftledningen bygges langs E6, fordi det hindrer oppsplitting av natur når inngrepene samles.
Fylkeskommunen har gjennomført arkeologisk registrering og mener én mast er i direkte konflikt med en steinalderboplass og må flyttes noen meter. Fylkeskommunen foretrekker den omsøkte traseen nærmest E6 fremfor å opprettholde eksisterende trasé øst for Mosseporten kjøpesenter.
Fylkeskommunen ønsker å samle infrastruktur og å unngå 4 nyregistrerte steinalderboplasser som er i nærheten av dagens trasé i dette området.
Uttalelser fra grunneiere, lokale interesseorganisasjoner og privatpersoner tar opp forskjellige forhold knyttet til egne interesser ved at de ikke ønsker en kraftledning i sitt område, men også av mer allmenn karakter som innvirkning på naturmangfold. De fleste innspill er opptatt av området ved Kambo og der kraftledningen planlegges å krysse E6 ved Patterød, og ved Dekkmann/Movar. Flere er positive til riving av kraftledningene ved Nøkkeland skole og langs Osloveien.
Ved Kambo har også flere vært opptatt av at lindeskogen og hule eiker ikke må bli berørt. Flere ønsker at kraftledningene nord for Kambo transformatorstasjon også burde flyttes til østsiden av E6. Det er et alternativ som er presentert i søknaden, men som Hafslund Nett ikke har søkt om.
Ved Patterødtjernet, Solveigbakken/Grindvold og i Carl Sibbernsvei Borettslag er det flere beboere som mener de vil få de samme negative virkningene som de har ved Kambo i dag, først og fremst knyttet til visuelle virkninger og en bekymring for virkningene av magnetfelt.
Ved Dekkmann mener grunneier SKOLT Eiendom at kraftledningen vil hindre fremtidig utvikling av næringsområdet.
3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som
samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering.
Hafslund Nett søker om konsesjon til flytting av 47 kV ledningene Kambo-Moss og omlegging av systemløsningen inn mot Moss. Flyttingen planlegges ved at eksisterende 47 kV ledninger mellom Kambo og Tigerplassen rives og erstattes av cirka 8 km med nye kraftledninger fra Kambo via
østsiden av E6 til Tigerplassen og til Solgård skog. De nye ledningene dimensjoneres for 132 kV, som muliggjør en spenningsoppgradering i fremtiden. Hafslund Nett søker om å drifte de nye
kraftledningene på 47 kV inntil videre.
I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne merknader. Først gjøres en vurdering av behovet for tiltaket. Videre er de tekniske og økonomiske forholdene vurdert. I de neste kapitlene vurderes påvirkning på temaene friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø og naturmangfold. Til slutt er det et kapittel om anleggets utforming og vurderinger av avbøtende tiltak. I kapittel 4 er det en oppsummering med NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak, mens det i kapittel 5 er gjort en vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse.
3.1 Behov, tekniske og økonomiske forhold
Behovet for de omsøkte endringene i ledningsnettet inn og rundt Moss, er utløst av Moss kommunes ønske om å frigjøre areal i nordre bydel nær Nøkkeland skole. Hafslund Nett har ikke et selvstendig behov for å endre/oppgradere ledningsnettet her nå. De aktuelle ledningene er imidlertid 58, 56 og 30 år og Hafslund har estimert at det vil være behov for reinvesteringer i løpet av 7-12 år. Hafslund Nett ser at det da vil være gunstig med endringer i systemløsningen for forsyning av Mosseregionen, og har derfor tatt hensyn også til dette når de har planlagt omlegging av ledningene i tråd med kommunens initiativ. NVE legger til grunn at behovet er utløst av Moss kommune. Vi synes det er fornuftig av Hafslund Nett planlegger for en fremtidsrettet forsyning av Mosseregionen og vurderer alternative systemløsninger samtidig med omlegging utløst av andre behov.
Det går tre ledninger inn til Nesset/Moss i dag, og en av disse ønsker Hafslund Nett å legge til
Mosseporten transformatorstasjon. Sammen med endringer som ble gjort i 2007, mener Hafslund Nett at de vil få en bedre systemløsning med de omsøkte tiltakene. Den nye systemløsningen innebærer at Mosseporten transformatorstasjon må utvides med et 47 kV felt. På grunn av byggets utforming mener Hafslund Nett at det er naturlig å etablere en transformatorsjakt samtidig, for å ha mulighet til å installere en ny transformator i fremtiden.
Hafslund Nett søker om å isolere de nye ledningene for 132 kV, da de en gang i fremtiden
sannsynligvis vil spenningsoppgradere nettet i regionen. Hafslund Nett søker om et nytt 47 kV felt for kraftledningen fra Tegneby transformatorstasjon og for å bygge en ny sjakt for en fremtidig tredje transformator.
NVE mener løsningen med å legge en av de tre ledningene mellom Tegneby og Moss mot Mosseporten, vil øke forsyningssikkerheten. Årsaken er at det vil gi en ringforbindelse mellom Tegneby, Mosseporten og Nesset transformatorstasjoner og samtidig bli en ringforbindelse mellom Tegneby, Rygge, Øreåsen og Mosseporten transformatorstasjon. Ved å skille traseene geografisk, vurderer NVE det slik at risikoen reduseres for samtidig utfall av forsyningene til Moss.
I kraftsystemutredningen fra 2014 er det beskrevet at ledningene fra Tegneby mot Mosseområdet er i ferd med å nå kapasitetsgrensen. Spesielt gjelder det ledningen mot Rygge. Belastningen vil lettes med ny 132 kV ledning fra Hasle til Råde som NVE ga konsesjon til i mai 2016. Fordi det normalt er mulig å oppgradere spenningen på eksisterende kraftledninger og bryteranlegg, vil det bli vurdert i hvert enkelt tilfelle om nye anlegg skal bygges for 132 kV spenning. Vurderingen baseres på
sannsynligheten for når anlegget vil bli tatt i bruk på 132 kV og hvilke kostnader som er forbundet med å bygge om anlegget senere.
Hafslund Nett søker om å benytte samme linetverrsnitt som dagens ledning, og tiltaket vil ikke endre tapskostnader. Kraftsystemet dimensjoneres for å tåle feil uten at strømmen går. Når det er «N-1» til et området betyr det at kraftsystemet kan tåle utfall av en komponent, uten at det blir avbrudd i
strømforsyningen. Med «N-0» menes at kraftsystemet ikke er dimensjonert med reserve, og ved en feil på en kraftledning vil det bli avbrudd i strømforsyningen. I Mosseområdet vil det bli N-1 med 132 kV- ledningen fra Hasle til Råde som er under bygging. Det er med dagens last. Blir det en større
forbruksøkning i Mosseområdet, kan det bli perioder med N-0 uten oppgradering av ledningene. NVE mener at når det først gjøres tiltak på kraftledningene, er det fornuftig å tilrettelegge for temperatur- og spenningsoppgradering. Det er Moss kommune som betaler for flyttingen av kraftledningene, og Hafslund Nett betaler for den oppgraderte systemløsningen. Investeringskostnadene er estimert til 47 MNOK, der andelen til Hafslund Nett er 9,5 MNOK og Moss kommune sin andel 37,5 MNOK.
Driftskostnadene øker ikke som følge av tiltaket, og det forventes ingen endringer i flaskehalskostnader eller avbruddskostnader.
NVE mener tiltaket legger til rette for forventet forbruksøkning både ved å tilrettelegge for utvidelse av kapasiteten i Mosseporten transformatorstasjon, ved at temperaturgrensene økes og at ledningene isoleres for en spenning på 132 kV.
3.2 Alternative løsninger
Følgende alternative løsninger presenteres i konsesjonssøknaden, men er ikke omsøkt:
Kabelanlegg fra Kambo transformatorstasjon er vurdert frem til Nøkkeland skole. Omfatter tre kabelsett med kabeltverrsnitt 3x1600 mm2 Al, lengde 1400 m og trasébredde 7,7 m. Kostnad anslått til 95 millioner kroner. Lavere nytte (frigjøring av eiendom) enn omsøkt løsning og dobbelt så stor kostnad.
Et alternativ med sjøkabel og landkabler mellom Nesset og Kambo transformatorstasjoner.
Anslått kostnad 550 millioner kroner og derfor ikke aktuelt for Moss kommune.
Ombygging av dagens master for Tegneby–Rygge 1 til dobbeltkurs. På den måten ville det kun vært behov for å sette opp en ny masterekke og dermed redusere kostnadene. Det viste seg at en ombygging av dagens master til dobbeltkurs ikke var mulig og alternativet innebærer derfor at det må settes opp to nye masterekker hvor en er til erstatning for dagens 47 kV Tegneby-Rygge. Det vil være en dyrere løsning og er ikke omsøkt.
NVE konkluderer med at ingen av de alternative løsningene er aktuelle, fordi de har for høye kostnader og er dårligere tekniske løsninger enn den omsøkte.
Nullalternativet er å beholde dagens nettstruktur. Den omsøkte løsningen er vurdert opp mot denne.
Konsekvensene blir blant annet at arealet som eksisterende kraftledninger beslaglegger, ikke blir frigjort.
Alternativ foreslått av grunneier Wankel:
I tillegg har Hafslund Nett vurdert, men ikke omsøkt et alternativ som grunneier Wankel har foreslått.
I praksis innebærer alternativet å flytte ca. 2 km mer enn omsøkt av luftledningene Tegneby-Moss 1,2,3 som i dag går nord for Kambo transformatorstasjon. Wankel ønsker å flytte kraftledningene som går langs Kambobekken over til østsiden av E6. Alternativet innebærer å legge ca. 600 meter kabel fra østsiden av E6 og inn til Kambo transformatorstasjon for å forsyne Kambo området med strøm. For kabelanlegget vil det bli lagt to sett 3x1x1600 mm2 fra E6 inn til Kambo transformatorstasjon.
Investeringskostnaden for Wankels forslag er anslått å koste 26–27 millioner mer enn den Hafslund Nett har søkt om. Wankel har kommentert at hun ble forespeilet en merkostnad på 20 millioner kroner i 2013. Hafslund Nett har kommentert at kostnadene ble revidert før konsesjonssøknaden ble sendt inn.
Hafslund Nett har ingen planer om å reinvestere denne strekningen før om cirka 15 år. Moss kommune og grunneier Wankel har hatt en dialog om å dele på denne ekstrakostnaden, men de har ikke lykkes med å komme til enighet. Moss kommune uttaler at de anser det som feil at kommunen skal dekke alle ekstrakostnadene for denne løsningen.
NVE kan se at alternativet har flere fordeler for Wankel, som vil få mindre ulemper med kraftledningene enn dagens situasjon eller den omsøkte ombyggingen. Alternativet vil samle infrastruktur, ved at kraftledningene går langs E6 over et lengre strekk. Fylkesmannen og grunneier peker på at det vil være en fordel for ørreten i Kambobekken dersom kantvegetasjonen beholdes.
Hafslund Nett har ikke søkt om dette alternativet, fordi de ikke har planer om å oppgradere denne ledningen på mange år. NVE støtter Hafslund i dette og mener at en ev forskuttering av oppgradering av denne strekningen vil kreve at de som har nytte av omleggingen betaler for den foreslåtte
ombyggingen nord for Kambo. NVE vil allikevel presisere at de ombyggingene som Hafslund Nett nå søker om ikke vil hindre muligheten for å flytte kraftledningene ved Kambobekken når de en gang i fremtiden skal oppgraderes.
3.3 Arealbruk
Tiltakene det søkes konsesjon for begrunnes i all hovedsak med at Moss kommune ønsker å frigjøre areal til utvikling av eiendommer i Kambodalen i Moss. Tiltaket innebærer å finne en alternativ trasé og løsning for å erstatte dagens kraftledninger gjennom Kambodalen. Kraftledningene som Hafslund Nett søker om å rive går i dag gjennom boligområder, næringsområder og skoleområder.
Kraftledningene beslaglegger et byggeforbudsbelte på cirka 40 meter over en strekning på 3,3 km.
Kraftledningen går nær Nøkkeland skole, der kommunen blant annet ønsker å bygge en svømmehall.
Figur 2: Kraftledninger som er søkt om å rives ved Kambo for å frigjøre trasé.
Moss kommune har i samarbeid med Hafslund Nett jobbet i mange år med å finne alternative traseer for å forsyne Moss med strøm. Den traseen som nå omsøkes går i stor grad langs E6. Dette er i et område som i liten grad kan utvikles til andre formål, grunnet veistøy og reguleringsbestemmelser.
Hafslund Nett søker om å bygge to nye masterekker fra Kambo transformatorstasjon og langs østsiden av E6. En masterekke planlegges til Tigerplasssen og en masterekke til Solgård. Det går i dag en kraftledning langs østsiden av E6, som rives for å bygge ny.
Kraftledningen Tegneby-Øreåsen går i dag på østsiden av E6 også nord for Kambo. Den vil kobles inn på samme masterekke som Tegneby-Mosseporten i mast ved Kambo på østsiden av E6. I
konsesjonssøknaden var det opprinnelig tegnet at denne skulle inn på masterekken lengst vest, men den vil kobles inn på masterekken lengst øst for å unngå å krysse kraftledningen Tegneby-Moss. Det innebærer en mindre endring som gjør at ryddebeltet flyttes noen meter østover ved denne masten.
Hafslund Nett har søkt om å endre traseen for Tegneby-Øreåsen som går til Solgård. I søknaden presenteres en trasé over Patterødtjernet og nærmere E6, i stedet for eksisterende trasé/kraftledning som går øst for Mosseporten kjøpesenter. Det er søkt om å krysse E6 ved Dekkmann. Her har Hafslund Nett vurdert flere løsninger for kryssing av E6. I søknaden presenteres to alternative krysninger, se figur 3. En løsning kommer i konflikt med Statens vegvesen sine planer om å utvide avkjørselen fra E6 til Moss. En annen løsning er å ha en skrå og lengre krysning over E6, men Hafslund ønsker en mest mulig rett krysning over E6. Denne løsningen vil krevd en større mast for å ivareta kravene til høyde over veien. SKOLT Eiendom skriver i sin høringsuttalelse at de ser for seg å kunne utnytte det området som kraftledningen beslaglegger ved den omsøkte traseen. På bakgrunn av innspill fra SKOLT Eiendom som er grunneier i området for den omsøkte løsningen, har Hafslund vurdert en trasé der de fører kraftledningen videre på østsiden av E6 før den krysser til dagens mast ved Solgård. Hafslund Nett har vært i kontakt med Movar IKS under befaringen av denne traseen og de ønsker ikke denne løsningen. Den vurderte traseen vil komme i konflikt med nytt bygg for
håndtering av sigevann samt dagens arealer for sigevannsystemer. Traseen vil gå over et område som er regulert til skjermsone og godkjent deponiareal. En høyspentledning vil kreve at trærne i
skjermsonen for avfallsplassen må fjernes. Høyspentledning vil komme inn på Movar sitt området og Movar bruker gravemaskiner som krever «leder for sikkerhet» (LFS) dersom gravemaskinen er nærmere enn 30 meter til høyspentledningen. Traseen over Movar IKS sitt område vil også være i konflikt med regulert grøntområde. Hafslund har på bakgrunn av at denne traseen har flere negative konsekvenser for Movar IKS, ikke omsøkt løsningen. NVE ser at omsøkte løsning kan legge begrensninger på eiendomsutnyttelsen til Skolt, men støtter Hafslund Nett sine vurderinger om at de andre vurderte krysningene av E6 har større negative virkninger enn den omsøkte.
Figur 3: Vurderte alternativer for kryssing av E6
Med tiltakene vil det frigjøres areal som er regulert til bolig, offentlig institusjon, industri og næring.
Det frigjøres areal som 4,7 km med kraftledning i dag båndlegger. Disse områdene vil etter tiltakene være uten kraftledninger og er i områder som kommunen mener har betydning for videre
bydelsutvikling. Den nye traseen vil båndlegge (byggeforbudsbelte) 11 meter til hver side. Ryddebelte vil være 20 meter til hver side. Ryddebelte der det søkes om to kraftledninger over Kamboåsen vil bli 50 meter over en strekning på 250 meter. Langs E6 rives en kraftledning som går der i dag og to fremtidige kraftledninger her båndlegger noe mer areal enn dagens. Den nye traseen båndlegger områder som er regulert til jord- og skogbruk langs E6, offentlig friområder og friluftsområder. Det er cirka 3,2 km med kraftledning i nye områder og NVE legger til grunn at arealbehovet totalt sett reduseres som følge av de omsøkte tiltakene. NVE vurderer den omsøkte løsningen som bedre enn dagens med tanke på arealbruk. NVE legger til grunn gjeldende planer og mener det er fornuftig å bygge kraftledningen langs E6 for på den måten samle infrastrukturen og arealene som er nødvendig som «byggeforbudsbelte» for vei og strømnett.
3.4 Visuelle virkninger
Den omsøkte traseen går hovedsakelig langs E6 og vil følgelig være synlig fra veien. Det er først tre og deretter fire kraftledninger på to masterekker som vil gå i parallell fra Kambo transformatorstasjon til Patterødtjernet. Fra Kambo transformatorstasjon til E6 vil kraftledningene kunne sees fra enkelte boliger i Stubbeløkkveien. Kraftledningen planlegges over det høyeste punktet på kollen ved Kambo, men vil skjules noe av skogen. Avstanden fra boligene i Stubbeløkkveien til kraftledningen vil være over 100 meter og det er ganske tett vegetasjon. NVE mener kraftledningen har små negative visuelle virkninger i dette området. Krysningen av E6 vil være synlig fra veien.
Figur 4: Visualisering av to dobbeltkurs rundstålmaster på østsiden av E6, nord for Patterødkrysset
Ved Patterødtjernet krysser kraftledningen Tegneby-Moss (1 og 2) E6 og går videre til Moss transformatorstasjon. Tegneby - Rygge og Tegneby-Mosseporten krysser E6 sør for Mosseporten kjøpesenter. Kraftledningene er visualisert i figur 4, der de planlegges langs E6 fra nord mot Patterødkrysset.
I dette området har Hafslund Nett på bakgrunn av innspill under høringen av konsesjonssøknaden søkt om en alternativ trasé, der Tegneby–Moss føres noe lenger sørover ved Patterødtjernet før den krysser E6. NVE vurderte at det ikke var behov for å sende dette alternativet på høring. Denne justeringen er vist som alternativ 1.2 i figur 5 under. Konsekvensene knyttes først og fremst til rydding av skog mellom boligene og E6. Den nye vurderte traseen gjør at det ikke er behov for å rydde skog mellom Solveigbakken og E6. Det er på den annen side behov for å rydde mer skog mellom Patterødtjernet og E6. Ved alternativ 1.2 vil Tegneby–Moss gå mellom Tegneby-Øreåsen og E6. Bolighuset som ligger nærmest kraftledningen ligger i Solveigbakken 22, og avstanden til huset øker ved alternativ 1.2.
NVE mener de visuelle virkningene av en kraftledning ved den nordlige enden av Patterødtjernet i seg selv ikke er så vesentlig, men mer skogrydding mellom Patterødtjernet og E6 vurderes som negativt for boligene i Patterødveien pga økt innsyn til E6. Trasé 1.2 vil på den annen side gi mindre ulemper for boligene i Solveigbakken, som får økt avstanden til kraftledningen, og det vil heller ikke være
behov for å rydde skog mellom Solveigbakken og E6. På denne bakgrunn konkluderer NVE at alternativ 1.2 gir mindre visuelle ulemper enn 1.1.
Figur 5: Alternativ trasé ved Solveigbakken og Patterødtjernet i blått.
NVE har mottatt høringsuttalelse fra Carl Sibbernsvei Borettslag som mener det rent visuelt er uheldig for beboerne i borettslaget med en kraftledning i nærheten. Borettslaget uttaler at kraftledningen vil gå over en høy ås og vil synes fra hele byen. Borettslaget mener at begge traseer burde gå via Solgård skog. Hafslund Nett har kommentert at det ikke er teknisk mulig å føre en ny trasé slik borettslaget ønsker på grunn av for mye boliger og næringsbygg i området. NVE kan ikke se at det er bedre alternative traseer inn mot Moss og mener Hafslund Nett har funnet en akseptabel trasé mellom Peer Gynt sykehjem og den nordligste blokken i Carl Sibbernsvei Borettslag. NVE mener kraftledningen vil skjules noe av skogen som vi ser på bildet i figur 6. Det må likevel hogges skog under
kraftledningen, slik at den blir synlig i terrenget og fra flere områder der den går over haugen og ned mot Tigerplassen. NVE vil ved en eventuell konsesjon føre tilsyn med byggingen av kraftledningen og be tiltakshaver om å ikke hugge mer skog enn det som er nødvendig for ledningens sikkerhet.
Figur 6: Carl Sibbernsvei Borettslag, ny kraftledning omsøkt i skogen til venstre i bildet
De omsøkte tiltakene (både bygging og riving) vil passere gjennom områder som brukes til friluftsliv og rekreasjon. Området på østsiden av E6 brukes til turgåing, riding med hest o.l. Ny ledning inn til Moss er planlagt i et relativt smalt grøntbelte langs vestsiden av E6 og her går Vannsjøstien som er en tursti som binder bolig- og byområdet sammen med turområdet Mossemarka på østsiden av E6.
Ledningen vil bli godt synlig men det er etter NVEs vurdering et område som allerede er preget av inngrep. Det vil etter NVEs vurdering være viktig at kraftledningstraseen ikke er til hinder for en gjennomgående tursti her og vi mener at det er mulig å få til med god detaljplanlegging av
mastepunkter, godt planlagt anleggsarbeid og forsiktig fjerning av vegetasjon. I dette området er det viktigere hvordan ledningen oppfattes fra tursti og nærliggende boliger, enn de visuelle
fjernvirkningene fra øst av at ledningen er planlagt langs en ås. NVE vil i en eventuell konsesjon sette vilkår om at det skal være begrenset skogrydding i dette området.
NVE har mottatt innspill om at kraftledningen kan legges som jordkabel sammen med
fjernvarmeanlegget fra Peer Gynts vei og mot Tigerplassen. Hafslund Nett har kommentert dette og mener de ikke kan legge kabler i dette området fordi Statens vegvesen utreder mulig 4-felts vei og traseen er ikke bestemt. Det er usikkert om og når veien kommer og Hafslund Nett sier at en eventuell kabling må skje dersom mastene er i veien og kabler må legges i forbindelse med veiprosjektet. For kabling generelt er det en forvaltningsstrategi for kabling av kraftledninger som er beskrevet i Meld.
St. nr. 14 (2011-2012) «Nettmeldingen», som er behandlet av Stortinget. Den gjelder for slike anlegg i hele landet, og likebehandling er et viktig hensyn i forvaltningen.
Regjeringen har i nettmeldingen presisert kriteriene for når det kan være aktuelt å fravike fra hovedregelen om at kraftledninger i regionalnettet (66 og 132 kV) skal bygges som luftledning:
«Luftledning er teknisk vanskelig eller umulig, som ved kryssing av sjø eller der den kommer nærmere bebyggelse enn tillatt etter gjeldende lover og forskrifter
Luftledning vil gi særlig store ulemper for bomiljø og nærfriluftsområder der det er knapphet på slikt areal, eller der kabling gir særlige miljøgevinster
Kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning, for eksempel der alternativet ville vært en innskutt luftledning på en kortere strekning av et kabelanlegg eller ved at kabling inn og ut av transformatorstasjoner kan avlaste av hensyn til bebyggelse og nærmiljø
Kabling av eksisterende regionalnett kan frigjøre traseer til ledninger på høyere
spenningsnivå og dermed gi en vesentlig reduksjon i negative virkninger av en større ledning, eller oppnå en vesentlig bedre trasé for den større ledningen
Kablingen er finansiert av nyttehavere med det formål å frigjøre arealer til for eksempel boligområder eller næringsutvikling, samtidig som bruk av kabel for øvrig er akseptabelt ut fra andre hensyn».
Bakgrunnen for forvaltningsstrategien er i hovedsak at kabling er betydelig mer kostnadskrevende enn å bygge luftledning, og det skal ikke bygges anlegg som påfører brukerne av kraftnettet større
kostnader enn nødvendig. Kabelanlegg er både dyrere i innkjøp enn luftledninger og krever graving og sprengning av grøft. For 132 kV-ledninger er kabling i størrelsesorden 4-5 ganger dyrere som
tommelfingerregel. I tillegg gir kabel beredskapsmessige utfordringer, da feil på kabelanlegg kan ta betydelig lengre tid å finne og rette enn feil på luftledninger.
Statkraft Varme AS skriver i sin uttalelse at denne delen av nettet fra Sykehuset til Tigerplassen er hovedforbindelsen mellom Mosseporten Varmesentral og det øvrige produksjons- og
distribusjonssystemet i hele Moss. Det er viktig at ikke kraftledningen reduserer deres tilgang til rørene og de tilhørende installasjonene for tilsyn. Her vil sannsynligvis kablene og fjernvarmerørene komme i konflikt om kraftledningen skal graves ned i samme grøft, da både Statkraft Varme AS og Hafslund Nett AS vil ha tilgang til sine anlegg.
Kabling på denne strekningen vil medføre betydelig ekstrakostnader og kan medføre tekniske og arealmessige utfordringer pga mulig omlegging av vei. NVE mener at det omsøkte traseen gir akseptable visuelle virkninger, og kan ikke se at forvaltningsstrategien gir grunnlag for å pålegge kabling og økte kostnader på denne strekningen av hensyn til visuelle virkninger.
3.5 Elektromagnetiske felt
Kraftledninger omgir seg med elektriske og magnetiske felt. De elektriske feltene øker med
spenningen og kan forårsake oppladning av metallgjenstander som ikke er jordet, som kan gi elektrisk støt ved berøring. Slike støt er vanligvis ufarlige, men ubehagelige. Elektriske felt kan avskjermes av de fleste materialer, og anses derfor ikke som noe problem.
Magnetfelt kan derimot vanskelig avskjermes, og mange føler usikkerhet om hvorvidt magnetfelt kan ha negative helsevirkninger. Magnetfeltet rundt en kraftledning er ikke avhengig av spenningsnivået, men av strømstyrken i ledningen, som varierer over døgnet og året.
Statens strålevern er ansvarlig myndighet for problemstillinger knyttet til elektromagnetiske felt og helse. NVE forholder seg til anbefalinger fra Statens strålevern og forvaltningspraksis fastsatt av Stortinget. Forvaltningsstrategien for elektromagnetiske felt som er beskrevet i St.prp. nr. 66 (2005–
2006), baserer seg på en gjennomgang av forskningsstatus foretatt av en arbeidsgruppe nedsatt av Statens strålevern. Arbeidsgruppen framla i 2005 rapporten «Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg» (StrålevernRapport 2005:8), hvor forvaltningsstrategien foreslås.
Statens strålevern sier at det ikke er dokumentert negative helseeffekter ved eksponering fra kraftledninger eller transformatorer.
Internasjonalt er det ikke fastsatt grenseverdier for varig magnetfelteksponering på det nivået som kan oppstå ved kraftledninger, fordi de statistiske sammenhengene er svake, og risikoen for helseskade er minimal. Norge har heller ikke fastsatt slike grenseverdier.
Forvaltningsstrategien anbefaler at det ved etablering av nye kraftledninger bør søkes å unngå nærhet til boliger, skoler, barnehager mv., ut fra et forsvarlighetsprinsipp. Ved planer om nye slike bygninger eller nye kraftledninger ved bygninger av denne typen stilles følgende utredningskrav:
- Omfanget av eksponeringen for bygninger som kan få over 0,4 μT i årsgjennomsnitt skal kartlegges.
- Mulige tiltak og konsekvenser ved tiltaket skal drøftes.
- Det skal henvises til oppdatert kunnskapsstatus og sentral forvaltningsstrategi.
Tiltak for å redusere magnetfelteksponeringen forutsetter små kostnader og må ikke medføre andre ulemper av betydning. Aktuelle tiltak er i første rekke traseendringer og endret lineoppheng.
Kostnadskrevende kabling eller riving av hus anbefales ikke som forebyggingstiltak.
Utredningsnivået på 0,4 μT betyr ikke at det ikke kan etableres nye kraftledninger som medfører at en bygning kan få en magnetfelteksponering over dette nivået. Forvaltningsstrategien gjelder på
bygninger der mennesker har opphold over lengre tid, det vil i hovedsak si helårsboliger, skoler og barnehager. Fritidsbebyggelse vil normalt ikke omfattes av de bygninger der det skal vurderes tiltak, fordi en ikke oppholder seg her hele året og vurderingene gjøres på bakgrunn av gjennomsnittlig magnetfeltbelastning over året.
Frykten for helseeffekter er like fullt til stede blant befolkningen. Dette tas på alvor, og det tilstrebes bl.a. derfor å legge kraftledninger i god avstand til boliger, dersom det er mulig uten at det oppstår andre ulemper av betydning. Ved å rive 47 kV kraftledninger på strekningen Kambo
transformatorstasjon til Tigerplasssen vil 35–40 boliger og leiligheter ikke lenger være eksponert for magnetfelt på over 0,4 μT. NVE understreker at det ikke er krav fra myndigheter (Statens strålevern, energimyndigheter) om at kraftledningen må flyttes pga. magnetfelt.
Mellom Mosseporten senter og Tigerplassen vil nye områder bli berørt av 47 kV Tegneby–
Nesset/Moss 1 og 2. I dette området ligger et borettslag i Carl Sibberns vei og hus i Solveigbakken.
NVE har mottatt en høringsuttalelse fra borettslaget, som uttrykker en bekymring for
elektromagnetiske felt og ønsker en annen trasé. Hafslund Nett kommenterer at det er tett med
bebyggelse i området og at den valgte traseen er den med lengst avstand til bebyggelse. Hafslund Nett har søkt om en justering av traseen som øker avstanden fra husene i Solveigbakken, se figur 5.
Det er beregnet at gjennomsnittlig magnetfeltnivå vil være over 0,4 μT innenfor et belte som strekker seg cirka 22 meter til hver side fra kraftledningens senterlinje. Avstanden fra nærmeste hus i Bøygen og Knappstøperen er ca. 52 meter. Avstanden til nærmeste bolig i Solveigbakken (nr. 26) er ca. 30 meter med justeringen mot vest. Ved alternativ 1.2 vil det fortsatt være Solveigbakken 26 som er nærmest kraftledningen, men avstanden øker da til ca. 40 meter. Avstanden fra ny masterekke til
blokka i Carl Sibberns vei vil være ca. 40 meter. Uavhengig av trasevalg er det ingen boliger langs den nye traseen som vil få magnetfelt over 0,4 μT . Ifølge konsesjonssøknaden kan enkelte næringsbygg få magnetfelt over utredningsnivået.
NVE konkluderer med at de omsøkte tiltakene samlet sett har positive virkninger med tanke på elektromagnetiske felt. Det vil være 35–40 boliger som etter tiltakene ikke lenger vil være eksponert for magnetfelt over utredningsnivået, og ingen nye boliger vil bli eksponert for magnetfelt over utredningsnivået.
3.6 Virkninger for kulturminner og kulturmiljø
Østfold fylkeskommune har gjennomført arkeologisk registrering og har funnet 10 steinalderboplasser som kan bli berørt av tiltaket. Disse er automatisk fredet, jf. kulturminneloven § 3. Traseen går hovedsakelig i områder som allerede er berørt av vei- og boligbygging, og fylkeskommunen mener sånn sett at de fleste boplassene ikke ligger i sitt opprinnelige miljø. Fylkeskommunen skriver i sin høringsuttalelse at det trolig kun er én mast som er i direkte konflikt med en boplass/kulturminne, og masten må derfor flyttes noen meter. Fylkeskommunen mener traseen mellom Patterødtjernet og E6 er en bedre trasé enn den eksisterende øst for Mosseporten kjøpesenter, med tanke på de nyregistrerte steinalderboplassene.
NVE forutsetter at Hafslund Nett tar kontakt med fylkeskommunen for å avklare om mastene kommer i direkte konflikt med automatisk fredete kulturminner. NVE vil i en eventuell konsesjon sette vilkår om en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA), som skal godkjennes av NVE før oppstart. Her skal Hafslund Nett blant annet beskrive hvordan de skal unngå å berøre automatisk fredete kulturminner i anleggsfasen.
NVE mener de omsøkte tiltakene har små virkninger for kulturminner og legger til grunn at direkte konflikt kan unngås. Steinalderboplassene på østsiden av Mosseporten kjøpesenter ligger mer i skjul av E6 enn de andre steinalderboplassene i området. NVE mener at å fjerne kraftledningen her kan bidra noe positivt til kulturmiljøet rundt disse steinalderboplassene.
3.7 Virkninger for naturmangfold
Konsekvenser for naturmangfold ved bygging av kraftledninger av denne størrelsen knytter seg i hovedsak til risiko for fuglekollisjoner og direkte arealbeslag i områder og naturtyper med rik eller viktig vegetasjon. I vår saksbehandling skal vi vurdere eventuelle tap eller forringelse av
naturmangfoldet på sikt, jf. prinsippene i naturmangfoldloven § 7 jfr. §§ 8–12.
Kravene til kunnskapsgrunnlaget skal stå i rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Kunnskapsgrunnlaget i denne saken baserer seg på:
Søknad fra Hafslund Nett datert 22.6.2015.
Norsk rødliste for arter 2015
Norsk rødliste for naturtyper 2011
Nettportalen til artsdatabanken
Innkomne høringsuttalelser
NVE mener kunnskapsgrunnlaget for landskap, naturtyper og fugl som berøres av tiltaket er tilstrekkelig for å fatte vedtak etter energiloven. Det er ikke behov for å legge føre-var-prinsippet til
grunn, tatt i betraktning at vi mener at kunnskapsgrunnlaget er godt nok. For vurdering av samlet belastning etter naturmangfoldloven § 10, legger NVE til grunn at det fjernes nesten like mye kraftledning som det bygges nytt.
Norsk rødliste for arter 2015 er en sortering av arter i grupper etter graden av risiko for at de skal dø ut fra norsk natur. Artene deles inn i ulike kategorier ut fra hvor sårbar arten er. Rødlista er primært laget for å hjelpe forvaltningsorganer til å avveie hensyn til biologisk mangfold i Norge.
Norsk rødliste er basert på dagens kunnskap om arter i Norge, og er benyttet for kategorisering av truede og sårbare arter. Artene i Norsk rødliste er plassert i én av seks kategorier, hvorav «truede arter» omfatter kategoriene CR – kritisk truet, EN – sterkt truet og VU – sårbar.
I tillegg til Norsk rødliste for arter finnes det en tilsvarende liste for naturtyper, kalt Norsk rødliste for naturtyper 2011. For naturtyper finnes det også en egen forskrift om utvalgte naturtyper etter
naturmangfoldloven som skal ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor utbredelsesområdet, med artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtypen.
Tiltakene i konsesjonssøknaden innebærer å rive eksisterende kraftledninger og bygge nye, i både eksisterende og ny trasé. Det er cirka 3 kilometer med kraftledning i nye områder. Samtidig fjernes kraftledninger, slik at samlet er det cirka 4,7 km strekning som frigjøres for kraftledninger.
Den omsøkte traseen krysser en rik edellauvskog ved Kambo. Med to parallelle ledninger, vil
trasébredden her være ca 50 meter gjennom skogen. Fylkesmannen har vært på befaring i området og opplyser om at den verdifulle lindeskogen som er omtalt i søknaden ligger lenger nord enn det som er registrert i naturbase. Fylkesmannen skriver at den omsøkte kraftledningen ikke kommer i konflikt med lindeskogen. Ved den samme befaringen oppdaget Fylkesmannen at kollen nærmere Kambo transformatorstasjon inneholdt eiketrær og anmodet søker om å undersøke om disse inngikk i den utvalgte naturtypen hule eiker, jf. naturmangfoldloven kap VI. I den utvalgte naturtypen inngår eiketrær som har en omkrets på minst 200 cm, samt eiketrær som er synlig hule og med en omkrets på minst 95 cm målt 1,3 m over bakken. Hule eiker i produktiv skog er unntatt. De fleste eiketrærne er på nedsiden/vestsiden av kollen og ikke på toppen eller under traseen. Hafslund Nett skriver i
kommentarer til merknaden fra Fylkesmannen at de mener de trenger å fjerne ett eiketre som står mellom kollen og Kambo transformatorstasjon. Treet har en omkrets på ca. 180 cm, og det er ikke synlig hult. NVE legger til grunn at utvalgte naturtypen hule eiker, jf. naturmangfoldloven kap VI, ikke berøres For å unngå inngrep i edellauvskogen må kraftledningen legges rundt hele skogen, som vil gi en 700–800 meter lengre trasé og økte kostnader. Det er etter NVEs vurdering ikke aktuelt når det viser seg at lindeskogen er lenger nord enn først antatt og direkte inngrep i den utvalgte naturtypen hule eiker unngås.
Ved Patterødtjernet/Mosseporten er det observert vepsevåk, sanglerke og tyrkerdue, som er registrert som VU - sårbar i rødlista, og flere fugler i kategori NT - nær truet. Sanglerke er ikke spesielt utsatt for kollisjon med kraftledninger. Det er ikke påvist hekkelokaliteter av vepsevåk eller tyrkerdue ved Patterødtjernet, kun enkeltobservasjoner hvorav den sist registrerte vepsevåk i naturbase er fra 2012.
NVE mener ulempen for fugl er knyttet til anleggsfasen, da støyforstyrrelser og anleggsaktivitet kan fortrenge fugl bort fra området. Store deler at traseen er planlagt langs E6 og dermed blir støy fra anleggsarbeidet mindre relevant. Siden det ikke er påvist hekkelokaliteter av rødlistet fugl er det ingen behov for særlig tilpasning i anleggsperioden. NVE mener kraftledningen kan medføre kollisjonsrisiko for enkeltindivider av rødlistet fugl ved Patterødtjernet, men risikoen vurderes som liten og merking av linene i dette området vil øke synligheten fra boligene ved Patterødtjernet. NVE mener derfor at
ulempene med å merke linene over Patterødtjernet oppveier for den eventuelle reduserte kollisjonsrisikoen for enkeltfugl.
Patterødtjernet er del av det vernede vassdraget Mossevassdraget. Det er et rikt tjern med funn av vårøyenstikker og vannløperen Gerris paludum. NVE mener kraftledningen ikke vil påvirke vassdraget direkte eller insekter som lever i eller i tilknytning til tjernet. Det planlegges en mast mellom Patterødtjernet og E6, der det vil bli behov for en midlertidig anleggsvei for å komme inn til mastepunktet. Masten kan settes opp med helikopter, men det er behov for å kjøre inn til fundamentet.
Hafslund Nett søker om å etablere en midlertidig anleggsvei fra nærmeste vei som er 200 meter fra mastepunktet og de søker om å etablere adkomsten i ryddebeltet til kraftledningen. Adkomstveien etableres med eventuell duk og innkjørte grusmasser. Veien skal fjernes når kraftledningen er bygd.
NVE har mottatt høringsinnspill med bekymring om at denne adkomsten ikke er mulig å få til uten å fylle grus i sjøen. NVE vil ved en eventuell konsesjon sette vilkår om at det ikke skal fylles grus i sjøen og følge dette opp gjennom tilsyn i anleggsperioden. Hvis det viser seg at det ikke er mulig å etablere adkomst uten å fylle grusmasser i tjernet, må Hafslund Nett benytte helikopter for transport inn til fundamentet.
Ved sykehjemmet i Per Gynts vei er det to observasjoner av skoghøymol, som er kritisk truet
planteart. Det er ikke planlagt noen mastepunkter i direkte konflikt med disse forekomstene, men fordi skogen i ledningstraseen må ryddes er skoghøymolen utsatt for risiko. NVE mener kraftledningen i seg selv ikke vil ha noen konsekvenser for skoghøymol. NVE vil i en eventuell konsesjon sette vilkår om at området rundt lokaliteten skal merkes med sperrebånd under anleggsarbeidet. Det er skrevet i søknaden at for å beskytte plantene, vil Moss kommune selv rydde skogen på en mest mulig skånsom måte, uten bruk av anleggsmaskiner. NVE mener det med disse tiltakene er mulig å unngå å berøre skoghøymolen. Skånsom rydding i dette området er også sammenfallende med hensyn til turstien vurdert under visuelle virkninger.
NVE mener kraftledningen går i områder som er preget av diverse inngrep, som veier, bygninger, kraftledninger. Kraftledningen vil gi noe økt belastning for fugl i området, i form av forstyrrelser og kollisjonsrisiko. Ved Patterødtjernet og Mosseporten går kraftledningen i nærheten av E6 og
Mosseporten kjøpesenter. Vurdert opp mot den samlede belastningen i området, mener vi ulemper for fugl av omsøkte tiltak er små og ikke til hinder for den planlagte byggingen av kraftledningen. Etter NVEs vurdering vil ikke tiltakene samlet ha betydning for den regionale og nasjonale
bestandsutviklingen av naturtyper, fugl- og plantearter, og vil dermed ikke påvirke forvaltningsmålene
§§ 4 og 5. Gjennom konsesjonsvilkår som skal sikre at det tas hensyn til naturmangfoldet under anleggsperioden og ved skogrydding, mener NVE at naturmangfoldloven §§ 11 og 12 om kostnadene ved miljøforringelse, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, ivaretas.
3.8 Anleggets utforming og avbøtende tiltak
NVE har, i medhold av energiloven, myndighet til å fastsette vilkår en kraftledning skal bygges eller drives etter. Vilkår om såkalte avbøtende tiltak – tiltak som reduserer antatt negative virkninger vurderes konkret i hver sak basert på de opplysningene som foreligger om virkningene av kraftledningen. I mange tilfeller kan ulemper ved en kraftledning reduseres innenfor akseptable kostnadsrammer. NVE viser til energilovforskriften § 3-5 som omhandler vilkår for konsesjon for elektriske anlegg. Under bokstav b) om miljø og landskap heter det:
«Konsesjonæren plikter ved planlegging, utførelse og drift av anlegget å sørge for at allmennheten påføres minst mulig- og landskapsmessige ulemper i den grad det kan skje uten urimelige kostnader eller ulemper for konsesjonæren.»
NVE har ansvar for å følge opp vilkår, jf. energilovforskriften § 7-2. NVEs miljøtilsyn er ansvarlig for å følge opp at konsesjonsvilkår som omhandler natur og landskapsmessige forhold blir fulgt. NVE godkjenner miljø-, transport-, og anleggsplan, og vil ved besøk i anleggstiden følge opp at vilkår og godkjente planer følges av utbygger. NVE vil også følge opp at anleggsområdene blir ordentlig ryddet og satt i stand.
Hafslund Nett ønsker å benytte rundstålmaster for de nye kraftledningene. Rundstålmaster er master som består av runde stålrør som er sveiset sammen til en konstruksjon. Dette er en mastetype som er brukt i området og som krever noe mindre areal enn alternativene. Tegneby-Øreåsen består i dag av en blanding av tremaster og rundstålmaster. Alternativt kunne det vært brukt fagverksmaster, tremaster eller komposittmaster. NVE mener den omsøkte rundstålmasten med fagverk vil egne seg i det omsøkte området da den har et lett visuelt uttrykk til å være en dobbeltkursmast.
3.9.1 Miljø-, transport- og anleggsplan
Etter NVEs erfaring kan en miljø-, transport- og anleggsplan bidra til å redusere eller unngå negative miljøvirkninger ved bygging, drift og vedlikehold av kraftledning. NVE vil i en eventuell konsesjon sette vilkår om at Hafslund Nett utarbeider en slik plan, som det forutsettes at Hafslund Nett drøfter med berørt kommune, grunneiere/rettighetshavere før den skal godkjennes av NVE før anleggsstart.
Planen skal omhandle nødvendig oppgradering, utbedring og vedlikehold av veier. Transportplanen skal også avklare hvilke kjøretøy som skal benyttes, når anleggstrafikken skal foregå, nødvendige tiltak for å redusere terrengskader og hvordan eventuelle terrengskader skal utbedres. Oppstår det konflikt med automatisk fredete kulturminner må transportplanen gi føringer på hvordan konflikter kan reduseres/unngås. Planen kan også gi føringer for spesielle hensyn til rydding av skog og opparbeiding av eventuelle anleggsveier med mer.
Med bakgrunn i innspill til konsesjonssøknaden mener NVE at følgende vil være viktig å følge opp i en miljø-, transport-, og anleggsplan og at gjennomføring av anleggsarbeidet vil kunne redusere de faktiske ulempene for de som bor nærmest inngrepene. Denne spesifiseringen kommer i tillegg til det som fremkommer i veilederen for utarbeidelse av miljø-, transport- og anleggsplan. Følgende må omtales spesielt:
En beskrivelse av hvordan rydding av skog skal begrenses for å tå hensyn til edelløvskogen ved Kambo, og skogen der Vannsjøstien går ved sykehjemmet. NVE mener det er viktig å ta hensyn til hvordan kraftledningen oppleves fra Vannsjøstien og boligene i nærheten.
En beskrivelse av hvordan forekomster av arten skoghøymol skal beskyttes i anleggsfasen.
En beskrivelse av hvordan den midlertidige anleggsveien fra sør for Patterødtjernet skal bygges uten å fylle masser i sjø. Dersom denne anleggsveien ikke er mulig å bygge med disse vilkårene må Hafslund Nett bruke helikopter.
Hvordan turstien fra Gjerrebogen til undergangen under E6 skal ivaretas gjennom anleggsperioden og driftsfasen.
4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven
NVE har vurdert Hafslund Netts søknad om riving og bygging av 47 kV kraftledninger inn mot Moss.
NVE har også vurdert systemløsningen, med blant annet et nytt bryterfelt og en ny sjakt i Mosseporten transformatorstasjon. Vi har i dette notatet redegjort for vurderingsgrunnlag og tekniske, økonomiske, samfunns- og miljømessige virkninger.
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper det omsøkte tiltaket har for samfunnet som helhet. Det kan innvilges konsesjon til tiltak som anses som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive virkningene anses som større enn de negative, jf.
energiloven § 1.
Det er kun noen virkninger av tiltaket som kan tallfestes og som kan omtales som prissatte virkninger (investeringskostnader, endringer i taps- og avbruddskostnader osv.). De aller fleste virkningene ved etablering av kraftoverføringsanlegg, er såkalt ikke-prissatte virkninger (virkninger for landskap, kulturmiljø, friluftsliv, bomiljø, naturmangfold osv.). Slike virkninger kan vanskelig tallfestes, og de samlede konsekvensene kan dermed heller ikke summeres opp til et positivt eller negativt resultat i kroner og øre. NVEs vurdering av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er derfor en faglig skjønnsvurdering.
4.1 Oppsummering av NVEs vurderinger
Moss kommune har lenge ønsket å fjerne kraftledningen for å frigjøre areal og unngå at den går i nærheten av Nøkkeland skole og omsøkte tiltaket er utløst av dette Kraftledningene forsyner Moss med strøm, og fremføring til Moss transformatorstasjon og Mosseporten transformatorstasjon er nødvendig. NVE mener det er fornuftig å tilrettelegge for økt kapasitet og bedre forsyningssikkerhet til Mosseregionen i forbindelse med omleggingen av ledningene. Tiltaket vil frigjøre areal i et attraktivt område for Moss kommune, og det blir en mer fremtidsrettet og bedre systemløsning for strømforsyning av Moss i fremtiden. Tiltaket medfører at ulemper flyttes fra et område til et annet.
NVE mener de største ulempene av en ny trasé for kraftledningene mellom Kambo og Moss er knyttet til visuelle virkninger for den nærmeste bebyggelsen i Patterødveien, Solveigbakken og Peer Gynts vei. NVE mener traséalternativ 1.2 ved krysningen av E6 ved Patterødtjernet gir mindre negative virkninger for bebyggelsen i Solveigbakken, da det gir økt avstand til kraftledningen og den blir mindre synlig fra Solveigbakken. Justeringen fører til at mer skog må hogges mellom Patterødveien og E6, som er uheldig for bebyggelsen i Patterødveien. NVE mener likevel alternativ 1.2 samlet er en bedre løsning. NVE mener traseen som Hafslund Nett har søkt om samlet har mindre negative virkninger for lokalmiljø og natur enn de ledningsstrekningene som rives.
NVE har etter en helhetlig vurdering funnet at de omsøkte tiltakene er samfunnsmessig rasjonelle.
Investeringskostnadene skal deles mellom Hafslund Nett og Moss kommune.
Under er en oppsummering av virkninger for allmenne miljø- og arealbruksinteresser som er basert på traseene NVE mener totalt sett vil ha minst negative virkninger for miljø- og arealbruksinteresser. For oversiktens skyld gis oppsummeringen i en tabell. Bakgrunnen for oppsummeringen under er i NVEs vurderinger gjort i kapitel 3.
Vurderingskriterier Fordeler/nytte Ulemper/kostnad
Investeringskostnader Totalt 47 MNOK, hvorav Hafslund
Nett betaler 9,5 MNOK
Tapskostnader Ingen endring Ingen endring
Forsyningssikkerhet utover avbruddskostnader
Blir noe bedre med en ny systemløsning
Arealbruk/-beslag
Frigjør areal som 4,7 km kraftledning i dag beslaglegger. Arealet er i et området kommunen ønsker å utvikle, og vil betale for å få frigjort.
Utvida ryddebelte på store deler av strekningen. Cirka 3,2 km med kraftledning i nye områder.
Byggeforbudsbelte er 22m.
Visuelle virkninger
Kraftledningen vil ikke lenger være synlig for de som bor ved Kambo og langs Osloveien.
Kraftledningene blir synlige i nye områder, herunder enkelte boliger i Patterødveien, Solbakken og Peer Gynts vei.
Friluftsliv Kraftledning fjernes ved Noretjernet Berører Vannsjøstien visuelt men kan arealmessig kombineres.
Kulturminner
Kraftledning fjernes i nærheten av steinalderboplasser, i områder som er mindre berørt av inngrep.
Vil være synlig fra kulturminner, men i områder som allerede er sterkt berørt av inngrep.
Naturmangfold
Kraftledningen vil gå igjennom et område med edelløvskog, kan medføre kollisjonsrisiko for enkeltindiver av rødlistet fugl ved Patterødtjernet
Elektromagnetiske felt
35–40 boliger og leiligheter vil ikke lenger være eksponert for magnetfelt over 0,4 mikrotesla. Ingen nye boliger, skoler eller barnehager blir berørt av magnetfelt over 0,4 mikrotesla.
4.2 NVEs vedtak
I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til å flytte og bygge om 47 (132) kV kraftledninger mellom Kambo og Moss og Mosseporten transformatorstasjoner i Moss kommune i Østfold fylke, ref.
NVE 201503892-32:
1) Tegneby - Moss (1 og 2), tillatelse til å bygge cirka 4,2 km i ny trasé mellom Kambo og Tigerplassen. Ved krysning av E6 ved Patterødtjernet skal kraftledningen bygges etter alternativ 1.2.
2) Tegneby - Mosseporten, tillatelse til å bygge cirka 4 km i ny trasé fra Kambo til Mosseporten transformatorstasjon.
3) Tegneby - Rygge, tillatelse til å bygge cirka 3,5 km med kraftledning fra E6 ved Kambo og til Solgård Skog. Kraftledningen skal føres på samme masterekke som Tegneby – Mosseporten på denne strekningen.
4) Mosseporten transformatorstasjon, tillatelse til å utvide Mosseporten transformatorstasjon med en transformatorsjakt og ett 47 kV bryterfelt.
Disse nye delstrekningene gjør at det kan rives 3,3 km kraftledning mellom Kambo og Tigerplassen, og 4,5 km kraftledning melllom Kambo og Moss transformatorstasjon som i dag går langs Osloveien, og 3,6 km med kraftledning fra mast ved E6 Kambo langs østsiden av E6 og øst for Mosseporten til Solgård Skog.
NVE gir samtidig tillatelse til å etablere en cirka 200 meter lang midlertidig anleggsvei inn til et mastepunkt ved Patterødtjernet. Veien skal fjernes etter at kraftledningen er satt i drift.
Tillatelsen gis blant annet på følgende vilkår:
En beskrivelse av hvordan rydding av skog skal begrenses for å tå hensyn til edelløvskogen ved Kambo, og skogen der Vannsjøstien går ved sykehjemmet. NVE mener det er viktig å ta hensyn til hvordan kraftledningen oppleves fra Vannsjøstien og boligene i nærheten.
En beskrivelse av hvordan forekomster av arten skoghøymol skal beskyttes i anleggsfasen.
En beskrivelse av hvordan den midlertidige anleggsveien fra sør for Patterødtjernet skal bygges uten å fylle masser i sjø. Dersom denne anleggsveien ikke er mulig å bygge med disse vilkårene må Hafslund Nett bruke helikopter.
Hvordan turstien fra Gjerrebogen til undergangen under E6 skal ivaretas gjennom anleggsperioden og driftsfasen.
5 NVEs vurdering av søknader om samtykke til ekspropriasjon og forhåndstiltredelse
Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning.
Dette vil kunne skje dersom grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler om avståelse av eiendom eller rettighet over eiendom. NVE forutsetter at
tiltakshaver forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere jf. oreigningslova § 12.
5.1 Hjemmel
Hafslund Nett har i medhold av oreigningslova § 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte elektriske anleggene, herunder rettigheter for lagring, atkomst og transport. Oreigningslova § 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere
«så langt det trengst til eller for (…) varmekraftverk, vindkraftverk, kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg.»
Grunneier Vibeke Dons Wankel mener i sin høringsuttalelse at NVE ikke har hjemmel til å gi ekspropriasjonstillatelse for tiltakene i konsesjonssøknaden, fordi hun mener hovedformålet er noe annet enn å bygge og drive elektriske anlegg. Det anføres at formålet med søknaden er å frigjøre arealer til utvikling av eiendommer i Moss og å bygge svømmehall. Det er riktig at behovet for å legge om ledningene nå er utløst av kommunens ønske om å frigjøre areal. Hovedformålet med ledningene er allikevel å ha velfungerende elektriske anlegg for strømforsyning av Moss og omegn og
ombyggingen tar også høyde for et mer fremtidsrettet strømnett ved å tilrettelegge for økt spenning og bedre forsyningssikkerhet.
I medhold av energiloven vurderer NVE om dette er et samfunnsmessig rasjonelt tiltak, jf. energiloven
§ 1-2. I medhold av oreigningslova § 2 nr. 19 har NVE hjemmel til å vurdere og gi samtykke til ekspropriasjon av nødvendige arealer for etablering av det elektriske anlegget uavhengig av hva som utløser behovet. Et eventuelt samtykke til ekspropriasjon vil den gjelde for bruksrett for å bygge og drive en kraftledning i den traseen som Hafslund Nett har fått konsesjon til etter energiloven.
Ekspropriasjonen er således knyttet direkte opp til å gjelde arealer som er nødvendige for etablering og drift av de elektriske anleggene, og gjelder ikke for areal eller bruksrett for å kunne bygge svømmehall eller utvikling av annen eiendom.
Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller
bruksrettigheter for å bygge og drive de omsøkte anleggene. Det er 23 grunneierne som blir berørt av rivingen av kraftledninger, og 17 grunneiere blir berørt av de nye traseene som NVE gir konsesjon til.
5.2 Omfang av ekspropriasjon
Søknaden gjelder ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift/vedlikehold, herunder rettigheter for lagring, atkomst, ferdsel og transport i forbindelse med bygging og
drift/vedlikehold av de omsøkte anleggene.
Hafslund Nett søker om ekspropriasjon til bruksrett for følgende arealer:
Kraftledningsgaten
Her vil nødvendig areal for fremføring av ledning bli klausulert. Hafslund Nett søker om et klausuleringsbelte på 20 meter fra kraftledningens senterlinje som innebærer 40 meter bred trasé.
Retten omfatter også rydding av skog i traseen i driftsfasen.
Lagring, ferdsel og transport
Dette omfatter nødvendige rettigheter til lagring, ferdsel og transport av utstyr og materiell på eksisterende privat vei mellom offentlig vei og ledningsanlegg, i terrenget mellom offentlig eller privat vei frem til ledningsanleggene og terrengtransport i ledningstraseen. Bruksretten gjelder også for uttransportering av tømmer som hugges i tilknytning til anlegget, og rett til å lande med
helikopter.
Riggplasser
Rett til å etablere riggplasser.
5.3 Interesseavveining
Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter
oreigningslova § 2 annet ledd: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade.» Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med ekspropriasjonen.
Hafslund Nett har søkt om ekspropriasjon for alle traséalternativene det er søkt om konsesjon til.
Løsningen det er gitt konsesjon til danner utgangspunktet for interesseavveiningen og vurderingen av om det skal gis samtykke til ekspropriasjon.
Hafslund Nett og Moss kommune har forsøkt å komme til minnelige avtaler med alle grunneiere langs den nye traseen. Etter NVEs vurdering har Hafslund Nett og Moss kommune gjennomført et godt arbeid ved å prøve å komme til minnelige avtaler. Da de ikke har klart å komme til avtale med alle grunneiere og rettighetshavere, søkes det om samtykke til ekspropriasjon.
Det er søkt om ekspropriasjon til midlertidige riggplasser. Søknaden beskriver ikke konkret hvor riggplassene skal ligge, og de er ikke merket på kart. NVE kan dermed ikke gi samtykke til
ekspropriasjon for riggplasser, og forutsetter at Hafslund Nett skaffer seg nødvendige rettigheter til å etablere riggplasser gjennom avtaler med de berørte grunneiere og rettighetshavere.
Når det gjelder valg av løsninger og trasé for fremføring av kraftledningene, vises det til vurderingene i kapittel 3 og 4.
NVE mener at for grunneierne som blir berørt av ekspropriasjonsinngrepet er de negative virkningene betydelig mindre enn fordelene for samfunnet ved at 47 kV kraftledningene mellom Kambo og Moss bygges om. Etter NVEs vurdering gjelder dette også for grunneier Vibeke Dons Wankel. De omsøkte tiltakene berører eiendommen til Wankel fra Kambo transformatorstasjon til østsiden av E6. Dette er i ytterkant av eiendommen hennes, og vil etter NVEs syn ikke hindre jordbruksdriften. Kraftledningen vil videre ikke være synlig fra Wankels bolighus. Hun ønsker de resterende kraftledningene som går
