Visning av Kirkens virkelighet i Asia

K I R K E N S V I R K E L I G H E T I A S I A

a"

WALTER FREYTAG

Bra professor Breytag i Hamburg har v i mottatt denfie artik- kel hvor han sanlmenfatter inntrykkene f r a sin store studie- reise ti1 det fjerne Osten i 1956/57. aKirchliche Wirklichkeit in Asiena er dell titel han har gitt sin artikkel. Oversettelsen er ved pastor Ivar Agsy.

-

Red.

Det er noe av et vigestykke i forseke sammenfatte i en rap- port den overflod av synsinntrykk jeg fikk og den mangfoldig- het av stemmer jeg herte p i min nesten halvirlige studiereise gjennom @st-Asia. Det som forst s l i r en n i r en i dag

-

^etter

20 irs f r a v z r

-

vender tilbake ti1 den asiatiske verden, er a t alt er blitt s i mye mer komplisert enn det var, og a t mang- foldigheten ogsi p i det kirkelige felt er storre enn enheten.

Bildene av de kirker man meter, preger seg klart inn hos en.

Jeg tenker p i en kveldstund i en liten menigket av kastelose, som for to i r siden var grodd ogp innenfor grensene ti1 en indisk by. I en leirhytte

-

ikke storre enn ett av v i r e gjen- nomsnittsvserelser

-

er det 50 mennesker samlet, 25 voksne og 25 barn. Alle er analfabeter. En indisk l z r e r er deres leder.

Han er en verdig mann. Med fela klemt inn ti1 maven akkom- pagnerer han sangen. Jeg kan enni hore de uskolerte stem- mene som f o r s ~ k e r i synge. Min samtale med denne menig- heten begynte med a t jeg stilte et vigelig spersmil: xHva vet dere egentlig om Den hellige And?> Det farste svaret kom fra en mann, som sa: aDet er Den hellige And som gjwr oss ti1 syndere.n

-

--

Julaften kom jeg utenom programmet ti1 i v e r e ti1 stede ved e t arrangement som en kinesisk menjehet i en iavanesisk by hadde f i t t i stand. Det var en julekonsert. P i podiet s i

\ man et stort kor sitte. Det kom f r a en fremmed by, og alle hadde sine festkler p i . Konserten begynte med et pianoforspill av Tsjaikovskij. Derpi fulgte en rekke kor- og musikknum- mer av alle slag, slike som vi kan h0re i v L e radioprogrammer under titelen umusikalsk tidsfordriva

-

like inntil slike san- ger som ikke engang synges, men nynnes for i oppn& stwrst mulig effekt. En sseregen attraksjon var det a t koret ikke en- gang reiste seg n i r det sang, men ble sittende. Derved fikk man det inntrykk a t sangen kom alle steds fra. Det ga et inn- trykk, som p& den ene side virket ganske fremmed og m i t t e

fwre ti1 spwrsmilet: aEr dette indelig i det hele t a t t ? ~ P i den ^I annen side var det for de hundreder som var ti1 stede ingen

tvil om a t Jesus Kristus virkelig ble forkynt.

Jeg tenker p i en tredje hending, v-e Guinea, i det omridet som ligger midt imellom den fullstendig kristianiserte kysten og innlandet. Det var en helt bemerkelsesverdig bredde i det som foregikk. Her ble det dwpt unge mennesker hvis for- eldre ikke hadde opplevd hedenskapet, sammen med en gammel mann, som selv levde midt i hedenskapet

og

^{endog med egne}

wyne hadde sett ville menneskeeterscener.

Ved siden av denne opplevelsen s t k inntrykket f r a e m n i g - h w a . Jeg tenker tilbake p i en kveld sammen med uden lille hjord,) i Shanghai. Det ble ikke holdt noen egentlig guds- tjeneste, det var nermere et slags vitnemete, hvor noen av de tilstedeverende sto opp og berettet om sine kristelige erfarin- ger. Det var ungdommer som skildret hva som gikk for seg ved barnegudstjenestene. De fortalte hvor vanskelig det var i begynnelsen, men hvorledes de n i opplevde a t barn av ikke- kristne foreldre gjennom barnegudstjenestene faktisk var blitt vitner for Jesus Kristus.

En kunne fortsette i skildre slike inntrykk i det uendelige.

De ville faktisk alle sammen gi uttrykk for noe av den kirke- lige virkelighet i Asia. Men derfor ville de ogs& alle v e r e urik-

66 ^I

I I

I

tige, fordi man bare kan forstB det som skjer i kirkene nBr man ser det i den sammenheng med den asiatiske verden som disse kirkene s t i r i. Kirken i den verden v i r tid%Aga_1.e_vG9.

det er det avgjarende.

Sp0rsrnhlet etter den sceregne vei

Men hvordan skal en skildre denne verden? En kunne skildre de muligheter den p m k e tilvaerelse har i denne verdenen. De spenner seg i en vid bue fra den gamle kolonialismens hayborg, som vi e n n i finner i Ny Guinea og Hongkong, over de forskjel- lige varianter av selvstendige statsdannelser like ti1 det mek- tige, lukkede bilde av dagens kommunistiske China. Man kun- ne forsake i fremstille den sosiale virkelighet, som ogsB rekker

-

fra de farste spede forsak p i pengehusholdning med sin indi- vidualiserende tendens like ti1 Chinas statskapitalisme. Man kunne gjare seg umak for i f i fanget inn de sterke stram- ninger i de gjenoppviltnende r e l e e r , i n a s j o n a m e og kom- m u n b e , og man ville i hvert enkelt tilfelle igjen finne uende- lig mange varianter.

F0rst n i r man s~~bgt.~or~& disse ting og utelukkende for alvor y a r etter den indre linje, kan man fatte hva det dreier seg om. Hvordan l i g d e t asiatiske w n e s k e det, og

1

m e

Speed?

^{N b} man praver i falge denne

(

linjen, er farsteinntrykket a t det er inntridt en atmosfaere- endring den politiske frihet har utvirketat asiatene har f i t t en ny i disse menneskers selvbevissthet. Virkeliggj0relsen

-

bevissthet om sitt eget verd. Denne selvbevissthet kan vakle i sine uttryklrsformer, og leilighetsvis kan den g i ut over de grenser den etter v L mening burde holde seg innenfor. Selv matte jeg en freidighet i uttrykkssettet og en selvbevissthet som jeg ikke fant f a r krigen. Og dette stikker dypt over hele Asia

-

like ti1 den kinesiske kuli og ti1 jernbanekonduktaren som Bpenbart helt aerlig finner det under sin verdighet i t a imot drikkepenger og som ved et slikt tilbud faler seg krenket.

Det er skjedd et

-

oppbrudd som virkelig lar det gamle vaere 67

-

f s b i . Hvor farer dette oppbrudd hen? Farst og fremst synes

svaret i vrere: Asia vil t i l l e m p e x . I byene ser man plutse- lig helt igjennom moderne arkitektoniske byggverk midt i den gamle sammentrengte hyttebebyggelsen. Industrielle bedrifter, skoler o. 1. stadfester inntrykket av a t Asia tillemper seg. Den indre drivkraft synes i vaere ansket om i bli innlemmet i folke- verdenen som likeberettiget. Denne drivkraften er meget sterk.

Vi m i derfor forsake i f o r s t i a t asiatene er svrert amtilig overfor alt det vi sier om dem. Denne falsomhet m i vi be- d0mme positivt.

Denne tilpasningslinjen er imidlertid aldeles ikke den eneste.

Bakenfor og under ligger noe enda meget dypere. Jeg harte en bnrmeser tale om sitt lands stilling. Han brukte om og om igjen uttrykket: e n ~ t w k e l i g tarst &ter rettferdighet. Det refererte seg ti1 a t de forordninger som ble opprettet under det gamle styret fremdeles besto. Det dreiet seg hovedsaklig om jordfordelingssparsm$1. Men dette er bare e t symptom p i det egentlig nye som er ti1 stede i Asia. Den avgjarende om- veltning i Asia ligger i dette: I en verden hvor menneskene har innordnet seg i en gitt tradisjon gjennom irtusener, slik a t slektledd etter slektledd er vokst opp i den og s i i si har godtgjort sin berettigelse ved a t de innordnet seg, blir det med ett sparsmil

-

ikke om hva som har vrert gjeldende f r a edrenes tid

-

men om en nyordning av levesettet. Blikket lir vendt bort f r a hvordan det engang var, og besluttsomt festet p i hvordan det skal bli, p i den fremtid som mennesket skal skape.

I

^{Den nyvunne politiske} selvstendighet og frihet gir seg ut- trykk i sparsmil om fremtiden, trangen etter i finne sin egen vei. Man vil vaere hva man er. Ti1 en viss grad kan man f o r s t i dagens situasjon i Asia hvis man falger opp dette ansket om i finne sin egen vei, dette som begynte med a t man ville vrere herre i sitt eget hus. N i r mennesker like overfor meg i sam- talens lap kom inn p i sparsmilet etter Asias egen vei, da skjedde dette merkverdig nok alltid i sammenheng med om- talen av eller forhandlinger om saeregne, vanskelige

--

^.- situasjo- ^{- -} 68

'

i

ner. <Vi stir overfor spersmi1,o sa en indonesisk kvinne ti1

keg,

csom vi ikke ^...

-

er forberedt ^{. .- . .. . .} ti1 &

-

^1ese.o

Man meter denne uttalelsen igjen og igjen, og fremfor alt ogsi blant de kristne med henblikk p i den vei misjonen inntil n i har fulgt,

-

n i r de n i plutselig i sin nye selvstendighet befinner seg i en situasjon sorn de f r a misjonens side ikke er blitt forberedt til. Alt skal med ett vaere p i plass, og det er det ogsi, men naturligvis svaert ufullkomment. Vi m i huske a t tallet p& elever i de heyere _.-..- skoler

-

i Indonesia ^{-. ..} f e r krigen belsp seg ti1 4000, mens det i dag er 80 000. Hva betyr det for et folk p i 80 millioner? Det fins ikke folk der som har den nsdvendige utdannelse ti1 i t a f a t t p i disse oppgavene.

P i den annen side m& man jo forme det hele,

-

og det gjsr man da o g d . Slik fremstir det merkverdige bilder som gir inntrykk av a t deLs.0.m n i forefinnes, forelepig bare frem- stiller en skisse av det som engang skal komme,

= C k o m m e rti1 et

av de nye universitetene. Det vrimler av studenter, alt er til- synelatende i orden, men n&r man underssker neyere, er det egentlig bare planen som er ferdig. En stor prosent av laererne ved universitetet er bare laerere i bistilling. De f& kapasiteter man har i hovedstillinger, blir det fordret for mye av. Ofte m i de ogsi dele sin tid mellom forskjellige universiteter. En kvinnelig student fortalte meg siledes a t hun allerede hadde ventet i 3/q i r p i i f i avlegge en prsve. Laererkreftene svikter.

En w e forsert u m

firmer

man-ags&~i. statsforvalt-

-

ningen og i ervervslivet..~

De asiatiske folk er med hele sin tilvaerelse p i sett og vis for tidlig kastet inn i en situasjon, som de e n n i ikke kan Ihestre. Dette er en tilstand som selvsagt ikke lar seg avskaffe G n d v e n d i n g og den er en stor belastning og fsrer ti1 pro- blemer og indre usikkerhet. Hos mange tenkende asiater ste- ter man stadig p i den forestilling a t den politiske revolusjon i Asia vel har nidd sitt nasjonale m&l, men a t den p i mange omrider hittil er blitt hengende i p i e n cielder det s o w 1

-

^{Ut av dette} aenni-ikke, vokser med indre nsdvendighet

sp0rsmilet fram om -i sin egen vei. Praver man for alvor i sette seg inn i dette problemet, merker man a t de grenser det her dreier seg om ikke bare er betinget av mange1 p i tid, men rimeligvis stikker l a n g t a e r e .

En diskusjon mellom asiatiske kristnedom disse problemer ble meget instruktiv for meg. Disse kristne kom fra 14 for- skjellige land og sto som ledere i det sosiale og politiske liv.

De snakket sammen om demokratiets problem i Asia. Ved en nraktern betraktning av situasjonen lad det stemmer som s a :

I

I

^{Kan vi} i grunnen bygge opp en moderne demokratisk stat med velgermasser som er analfabeter? Det ble pekt p i bestemte

partier i de enkelte land, hvis szrpreg vesentlig er bestemt av

I

det antall analfabeter de har i sine rekker. De menneskene I det her dreier seg om er ganske enkelt ikke oppdratt ti1

- I

eller har enni ikke levd seg inn i, den ansvarsglede som er nad- vendig for samvirket i et demokrati. Det ble snakket meget om n e p o g m e og k o r r ~ s j o n . Slike ting spiller en rolle i mange asiatiske land. Det gikk klart fram a t slike foreteelser L k e s i mye har sin grunn i den menneskelige lyst ti1 v i n n i n ~ mm i starre grad grunner seg i den familie- ogj[ruppesammenheng som

-

^{de k o m m w e} familiepliktene f d e s sterkere enn ansvaret for det nye samfunn hvis penger man forvalter.

E t s ~ r s k i l t samtale-emne var de grenser demokratiet finner som falge av etniske og spriklige gruppesammenhenger innen- for sitt eget folk. Utad ble disse grensene ti1 sist tydelige ved det som skjedde i Indonesia, der de enkelte ayers saer-interes- ser ti1 en viss grad sto mot hverandre og f0rte ti1 en krise.

Man blir ikke kvitt sp0rsmilet om det ikke her foreligger noe som ikke alene lar seg f o r s t i under *ennlikke* synspunktet.

P i kirkematet i Siantar sa president S m omed all mulig tydelighet ifra om a t man ikke kunne n v t t i ~ a i a r e seg Vestens form for demokrati, og det fordi dette demokrati bygger p i ma v s i a t i s k e liv prunner seg p i fellesskapet.

Under dette synspunktet om fellesskap ser man tydelig hvor- ledes skikk og bruk f r a Indonesias landsbyliv dominerer. Be- slutninger ble der fattet p i en slik m i t c a t ikke den ene part 70

I

sjaltet den andre ut, men ved a t

man

^{s q k k s i} lenge sammen a t man kom fram ti1 et felles v e d k A v g j a r e l s e n faller farst

t

det ayeblikk det er helt pH det rene a t gruppen som sidan s t i r bak den.

I den omtalte samtalen mellom politikerne kom det imidler- tid like klart ti1 uttrykk a t de ikke hadde klart for see noe alternativ ti1 det vestlige-demokrati, fordi man falte p i a t Ghvert forsak pH et ~(dirigert demokratix med indre nadven- dighet ville fare ut p i skriplanet. Autoritativ myndighet og nye herredamme-systemer ville likefrem undertrykke det som man mente i ha vunnet, nemlig friheten.

Hva naeringslivet ang&r, utvikler heller ikke det seg i Asia etter de samme linjer som i v&r historie, nemlig a t det fwrst dannes en middelstand, som s i stgrre akonomiske organisa- sjoner vokser fram av. I virkeligheten hadde Asia allerede

i*idens siste ^-. stadium --

-

og egentlig farst dF- sin ako-

nomiske motpol i Vestens konserner og ikke i vesterlandske enkeltforetagender. Utviklingen hopper ugenert fra f0r-kapital- ismens tid over i etter-kapitalismens tid.

Det samme kan man legge merke ti1 hos gruppene. Over- gangen f r a gruppens organisme ti1 kollektivets organisasjon skjer helt umiddelbart. Hvorfor er det slik? Man kan si det slik a t Asia har overtatt f r a Vesten leveformer som det u t f r a sine nivaerende forutsetninger enni ikke er i stand ti1 6. fylle, ja, som det ti1 en viss grad ganske sikkert aldri vil kunne fylle.

Dette er ingen verdidom

-

for v L t levesett er visselig ikke noen norm for verden.

Sparsmilet om i finne sin saeregne vei kunne man n i kan- skje formulere p i denne mHten: Det er mye som er bibeholdtl av tidligere ordninger, tendenser og gruppesammensetninger. I

Det er mye nytt som er brutt fram av de elementer som full- stendig har lasrevet seg f r a det gamle. Hvor finnes det midt i disse innbyrdes stridende krefter et bindeledd som er inn- lysende for alle og som kan dannes ti1 en helhet? Det er s p ~ r s - m i l etter en ny samvittighet. Dette sparsm&l finner man ogsi hos enkelte mennesker, sterkest i det tynne lag av folk med

--

--

1

utdannelse, hos offentlige tjenestemenn og private nrerings- ,,drivende. Man harer det formulert omtrent slik: aVi som har lvesterlandsk utdannelse har i bunn og grunn en dyp falelse av hjemlashet.~ Eller: ~ D e t sorn trykker oss er det faktum a t vi 'samtidig lever under forskjellige n0rmer.a

SparsmcLJet etter den egne vei er fortitikt besva

/

-

^{r t u i to miter,}

Den ene utv& den som man forsaker p i det politiske plan, e r

1

f

m.

^{Pakistan er en islamisk stat. I Indonesia e r}

sparsmilet om i bli en islamisk s t a t p& ingen m i t e avskrevet.

I

_I

P i lignende vis forholder det seg med buddhismen i Burma og ^I p i Ceylon. Bak disse forsak s t i r ogsi sparsmilet om samvit-

tighetsbinding og om en indelig grunn for den statlige makt.

Statsreligioner kan ha stor betydning. Men av to grunner s ~ s de ikke i bringe noen lasning p i dette avgjarende sparsmil.

Den farste er a t det ikke finnes noen asiatisk stat sorn ikke har minoriteter av andre religioner, og problemet med & til- kjenne dem sorn ikke tilharer statsreligionen fulle statsborger- rettigheter, er ulaselig. Endog f r a e t land sorn Pakistan

-

^om

hvilket de kristne stadig forsikrer a t det er overordentlig libe- ralt

-

kommer det n& tidender om a t de kristne i mange lands- byer rett og slett ikke er t a t t med i valglistene. Dette er gan- ske visst mot forfatningen, men tendensene er jo tydelige. Den andre grunnen s t i r for meg sorn viktigere. Jeg har inntrykk av a t ~Jatsreligionene ifalge sitt vesen mer er faner enn virke- lige orienteringspunkter for en bekjempelse av problemene. Og hvor statsreligionene nylig er v&knet, er de nadvendigvis t x d i - sjonsbundet. Tror man virkelig a t det ut fra buddhismens eller islams iboende krefter kan skapes tilstander sorn kan tilfreds- stille tarsten etter rettferdighet? Ti1 i dag har islam sorn stats- religion i det store og hele alltid dannet bakgrunnen for en styrkelse og befestelse av og et forsvar for de feudale ord- ninger.

Det andre forsaket p i i finne et svar har China gjort. China er 2 e t eneste omridet sorn gir en i n n t r y k k z : Her hersker en ny, fellesskapets ind. Den ensartethet sorn en besakende blir matt av, er overveldende, og den er ganske sikkert noe 72

som er vokst fram i China. Det er ikke et maktran ved hjelp av fremmede kanoner, det er virkelig en folkebevegelse. Men ti1 hvilken pris? Dreier

-

det seg

^{- -}

ikke om

^{- - -}

en meget

- - -

farlig kort-

-

slutning ?

- . -

Kirken i Asia

Mot denne bakgrunn m i vi se kirken i Asia. Disse kirker har en uhyre variasjonsbredde i den miten de fremtrer p i . Det er ganske nnge kirker her, og her fins gamle kirker. Men enkelte karakteristiske trekk fiuner vi mer eller mindre mar- kert hos dem alle.

De er cinoriteter. Hva er vel de tre prosent kristne i Asia?

?'&

Det er et -iv for s i vidt%m det vekker en fore- stilling om a t det over hele Asia er jevnt fordelt tre prosent kristne, mens disse tre masent i virkelipheten er samlet i _--- noen

s,t# atskilte grupper. Som minoritet s t i r de i en tem-

melig bestemt indelig situasjon. N i r man snakker med kristne om politiske forhold, dukker med indre nadvendighet alltid farst sparsmilet om kirkens fremtidige eksistensmuligheter fram. Fordi den er s i uanselig, t a r minoriteten sparsmilet om sin ytre eksistens s i alvorlig. I dette ligger det en fare for a t disse kirker vender seg innover og ikke lenger ser utover, med den falge a t de ikke ser andre livskir for seg enn sameksisten- sens mulighet. Videre er disse minoritetskirkene fattige bide p i midler og folk. Sserlig ipenbart blir dette forhold i de kirker som er i den uheldige stilling a t de m i overta en stor arv etter misjonen. De blir tvunget ti1 9. la manze bygninger forfalle, fordi det er akonomisk umnlig for dem i holde dem i orden.

I tillegg kommer prestemangelen. I en indisk menighet matte jeg legfolk som hadde overtatt p;estens arbeid, fordi det ikke lenger var noen prest der. Presten hadde tidligere betjent kristengrnppene i 46 forskjellige landsbyer, og selv ti1 dette arbeidet var det n i ingen mann. En av disse legmennene sa:

((Hva kan det vel bli av det n i r disse kristne ikke har noe an- net enn den vesle gudstjenesten og i beste fall ser sin prest en 73

gang annenhver mined og derfor aldri kan f i en sjelessrgerisk samtale rned ham?* Mange presteboliger var den legemlig- _{. .} gjorte y-nkelighet. I en sosial tradisjon hvor den gtre leve-

-

^{-. .~.-}

~ t a n d a r d alkid h w t kiennetegnet p i autoyitet. er dette.

s e r s m i l e t mye alvorligere enn vi forestiller oss det.,

v i g =

det klart for oss a t de asiatiske kirker for de flestes vedkommende ikke lenger er fsrstegenerasjonskirker, selv om de nok omfatter mange fsrstegenerasjonskristne. De er i en alder hvor spsrsmilene om forfatning, form og utvik- ling rned indre nsdvendighet spiller en stor rolle. Uten en f a s t form er det ikke mulig for disse kirkene % eksistere. Men der- rned dukker samtidig faren opp for legalisme, formalisme og blott og bar kirkelighet, for ren vanekristendom.

De kirkelige paralleller ti1 den asiatiske almensituasjon Det som er vesentlig for disse kirkene er fslelsen av i ha sin

Y

selvstendighet. D s s i a t i s k e kristne har n i en lykkelig fslelse

^-

av a t kirken faktisk er deres egen sak. Sterkest fornemmer man det i Chma. Av dette Pslger samtidig a t kirkene snsker en be~xrsning av fremmed misjonsarbeid. Selvsagt fsler disse kirkene seg som lemmer av verdenskrisen, som kirker ved siden av andre kirker i full gjensidig anerkjennelse. Av den grunn er ogsi kontakten rned andre asiatiske kirker av umite- lig viktighet for dem. Det er nsdvendig f o r dem B ha dette samkvemet rned hverandre. N i r man er sammen rned asiatiske kirkefolk kan man fastsli a t det f. eks. er samlet 14 som alle

,

kommer fra forskjellige land. m i c e har v z r t i Europa eller

I Amerika, men ikke e u M e av dem har overhodet

-

bortsett fra gjennomreise

-

se-~n-and enn sitt eget.

Derfor var Prapat-mstet, hvor de asiatiske kirkelederne kom sammen, og dannelsen av den Dstasiatiske kristelige konferan- sen en overordentlig betydningsfull hending.

Spsrsmilet etter den egne vei hsrer ogsi naturlig rned ti1 dette frembrudd. Her ligger grunnen ti1 !e unge kirkers iil-

bakeholdenhet overfor misio- og akter.

Man er ganske enkelt redd for i t a feil av sin egen vei. Det m i man se som bakgrunn for omtaigheten og ikke bare feste seg ved forsoket p i i ville spille trumf. Men ogsi her har vi en parallel1 ti1 det som skjer p i det verdslige omridet, den nemlig a t den szeregne veien stwter mot grensen ((enni-ikkeu.

I mange kirker forseres utviklingen. En i-har ut- trykt det omtrent slik: (<Vi er blitt selvstendige p i den miten a t asiater er rykket inn i de avgjorende stillinger i kirken.

Men derved er jo enni ikke det egentlige skjedd.)) E r ikke dette en neyaktig parallell ti1 den problemstilling a t Asia har nidd revolusjonens nasjonale mil, men e n n i ikke de sosiale?

Dzt har funnet sted et personskifte, men enni ikke noen egent- lig s t r u k t u r e n d r i s Mange steder er det ipenbart krefter ti1 stede i kirken som enni ikke har funnet utlosning. Det faktum a t kastevesenet i mange indiske kirker har vist storre levedyk- tighet enn i den hinduiske omverden, behever sikkert iklte all- tid og selvfelgelig i bli t a t t som tegn p i a t her er de kristne atter engang de siste. Det kunne jo vzere a t det gamle frem- deles er s i sterkt, fordi menigheten p i samme m i t e som om- verdenen enni ikke er i stand ti1 & forme noe nytt, og fordi det enni ikke fins forbilder de kan bruke ti1 i avlose de gamle ordningene. Sporsmilet er meget komplisert, fordi de kristne som man snakker med om dette, naturligvis uttaler seg helt negativt om kastevesenet

-

ogsi der hvor det faktisk enni lever ubrutt videre.

Ved siden av (ciklte-ennh-grensen er det kanskje ogsi p i det kirkelige felt en vesensgrense. N i r det gjelder kirkene kan man sporre om de ikke ti1 dels har overtatt leveformer som de ifolge sin natur ikke kan fvlle. Kanskje er det man finner i de unge kirkene av formalisme, institusjonisme og gruppe- nes betydning ikke bare begrunnet i deres ungdom, men i selve deres iboende natnr. Det kan vzere a t vi har overdratt dem fprmer, som ikke lar seg bruke her. En foreteelse i den syd- indiske kirke kan foranledige et slikt sporsmU. Der kjemper man for i f i ordinert legmenn, med det resultat a t de profe- sjonelle prestene med indre nodvendighet i stadig storre ut-

strekning f i r bispestillinger, slik sorn vi ogsi kjenner ti1 det f r a kirkehistoriens farste tid. Bak denne foreteelse s t i r det' store sparsmilet om hvorvidt den praksis vi har dannet ved bare i ordinere prester i hovedstilling bare er ugjennomf~rlig p i det nivaerende utviklingstrin, eller om den ganske enkelt ikke svarer ti1 de unge kirkers beskaffenhet?

- Denne vesensgrense ser man tidelig p i de steder hvor den I beskjedent trer fram, hittil for det meste i ropet etter en egen

teologi.

Her er faren fremfor alt a t det kan skje en konstruk-

I

sjon. Kravet melder seg imidlertid, og det springer uten tvil fram av det levende, praktiske liv selv. I India forsakte man

1-08 indisk k r i s t e n d o m . i d e t : nn.:<Hos dere dreier

det seg om hjertets oppriktighet, om troskap, intellektuell nak- ternhet og vederheftighet. Hos oss dreier det seg om kjaerlig- het, godhet, ydmykhet og hengive1se.x

Det soeregne i kirken

Men n i r man ser kirken bare i sammenheng med det sorn o g s i skjer p i andre felter i Asia, ser man heller ikke helheten.

Har den ikke ogsi noe sorn skiller den ut f r a det sorn bryter fram i Asia for avrig? Vi kan bare antyde hva det er.

Mange steder vokser kirkene endog mer etter endringen i den politiske situasjon enn de gjorde far. Det er en saeregen krystalliseringsprosess sorn fullbyrdes i denne veksten. Den skjer ikke p i grunn av den gamle overlevering. Her samler man seg ikke om den gamle arv slik sorn i de andre religionene.

Men heller ikke kommer den i stand

-

slik det ellers skjer i Asia

-

^ved det fremtidsbilde sorn menneskene vil danne.

Sentrum i denne k~stalliseringsprosess er en nservaerende, opplevd virkelighet. r i - i ~

kristne, har man inntrykk av at de bestemmer seg for det liv

<om trer dem imate n i r de ser de kristnes f s Det er a l t s i hberken det gamle, som man p i ny flokker seg om, eller e t fremtidsbilde, men det er noe

-

nservaerende, en virkelighet sorn

~ - -

overbeviser samvittigheten, slik a t man blir en kristen

-

^skjclnt

Jet p i mange steder i Asia ennB i dag koster mye B bli en kristen.

Hvis man med et par streker vil forsake B antyde hva det s o m ~ i v i s e l i g skiller Asias kirker ut fra sine omgivelser be- s=i, er det best i velge China som et slags eksempel. Den kinesiske kirke atskiller seg jo tilsynelatende slett ikke f r a sine omgivelser. M a n . v u e h a r e denn.We_..antysLninggfra kinesj&.kristne innenfor Chinas arenser om noen motsetning t i l ~ d e n nivaerende kinesiske stat. Og man har det inntrykk a t de kanskje selv raktisk er overbevist om a t ingen kristen i China sitter i fangenskap for sin kristentros skyld. K s n e? altsA tilsynelatende konform med sine_ameivel%r. Og l&- vel ser man merkverdige tegn. En sandag, som ikke var noen spesiell festdag, var jeg i seks forskjellige kirker i en by. I det minste var 50 % av menighetslemmene ti1 stede. Det meste jeg sA var ca. 120 % av medlemstallet. Og dessuten var det samtidig samlet flere sandagsskoleklasser i siderommene ti1 disse kirkene. Slike gudstjenestebesak er en bekjennelse i da- gens China, et vitnesbyrd om a t aMennesket lever ikke av bwd /

alene,). Videre: I en totalitar s t a t blir det gjort krav p i men- nesket langt utover arbeidstiden. Og likevel g i r legfolk-fol-en.

av storbyene i dette China og t a r d e r v i s n i n g i et teolo:isk/

seminar, ikke for & oppni noen som helst fordel, heller ikke for B bli ordinert, men bare for Q kunne avlegge bedre vitnes- b ~ d . De deltar i et kurs'som varer i 3 Br og som har to under- visningstimer 5 kvelder i uken. Det var 70 mennesker i sin beste alder som deltok. De kristne i China viser o f f e n t k a t de ikke er ateister. Man kan i dag se noe som man ikke s B tidligere, nemlig a t kristne,

-

i spisevogner, i restauranter og leilighetsvis ogsB ved fellesmiddager ved politiske kongresser

- her-b-n. -

Alt dette er tegn.

I en liten indisk landsby, som ligger like ved et beramt val- fartiisted, er det skapt et egenartet sosialt foretagende. Under en svser nadsperiode, da mange pilegrimer brat sammen pi landeveien rett og slett pA grunn av sult, mente katolske og

evangeliske kristne i denne landsbyen a t de m i t t e ta seg av disse menneskene. De leiet et nedlagt hindutempel, samlet opp dem som var brutt sammen og pleiet dem. 50 % av pleie- pasientene dade. Foreldrelase barn ble igjen. Nye elendige mennesker kom til, s i elendige og usle som jeg neppe tidligere har sett. Katolikkene trakk seg snart tilbake, etter ordre oven- fra. E n av dem klarte ikke i la vsere B t a f a t t igjen, og prisen han m i t t e betale for det var a t han ble ekskommunisert. Slik oppsto en gjerning uten en eneste ansatt arbeider. Jeg besakte stedet sarnmen med representanter for vedkommende synode.

De var hnylig forbauset over a t menigheten i syv &r hadde drevet et slikt arbeid uten a t den overhodet hadde bedt om statte f r a synoden.

Ogsi p i det politiske omrgde fins _..--- det slike vitnesbyrd om st kirken er annG1edes. Det er det evggei-ske kristelige par- t u I n d o n e s i a . Mater man lederen, pleier hun & si: <(Vi ville

-7

legentlig lkke ha noe kristelig parti. Men vi m& ha det, for vBre folk ville ellers ikke ha noe valg. De ville ellers ha mBttet velge mellom kommunismen og et av de muhammedanske partiene som g i r inn for i innfnre islam som statsreligion i Indonesia.,, Det kristelige partiet fikk ved siste valg flere stemmer enn det i det hele t a t t var kristne velgere til. Partiet m i a l t s i eie en usedvanlig tillit. Det sseregne ved kirken uttrykte en-indisk k u l i k : aVi har e n n i ikke riktig erkjent a t det her hos oss epentlig v i r k e l i ~ -1, fordi den t

i

- lpolitiske partier ikke grunner seg p i noen

so m e r e s s e ,men eier sin enhet i noe annet.>>, Her kan man o g d nevne den forbausende sAvrke i misjons- b~strebelsene. Hvor kommer egentlig den f r a ? Jeg hnrer en anglikansk biskop fortelle. Han ble en kristen mot sin families vilje og ble forstatt av den. SB fikk han teologisk utdannelse, og denne utdannelsen hadde skapt tvil hos ham. SB tok han f a t t i sitt embete. En dag etter prekenen spurte en kvinne ham om han egentlig trodde p& det han forkynte. Han fortalte a t han lettet sitt hjerte for denne kvinnen, og hun hadde gitt ham dette r i d e t : <<Treng bare inn i Skriften, men ikke uten i be

om Den hellige And., Etter denne omveltningen i hans liv var det ikke g i t t en eneste uke uten a t en eller annen hadde valgt i f d g e Kristus. Denne mannen hadde begynt i drive misjon i Pakistan blant en stamme som p i grunn av de nye lande- grensene var blitt avskket f r a sin hovedgruppe og derfor be- fant seg i et tomrom. Det var et livsfarlig foretagende, men etter ni mineder var det allerede noen hundre som hadde fulgt evangeliets kall. Etter et Qrs arbeid kalte han sammen 18 mi- sjonzrer av forskjellige denominasjoner og 18 pakistanere f r a forskjellige misjoner og oppfordret dem ti1 i 6 uker 5. leve sam- men midt i dette hedenske omridet. Og s i fortalte han: aDa var det naturligvis intet under a t det ved slutten av disse 6 ukene meldte seg 42 landsbyer ti1 dipsundervisning.,

Personlig har jeg i Osten opplevd denne misjonsgleden sterkt

p i , & q ~ , hvor julehaytiden er foranledningen ti1 a t tusener og

atter tusener kommer under evangeliets herelse, fordi de kristne nettopp da innbyr ti1 fest i sine hjem. De kjenner ikke ti1 noen julefeiring for seg selv. De innbyr ti1 et festmiltid og avlegger e t vitnesbyrd. I en landsby innbed to familier 150 mennesker ti1 i feire julen hos seg. I en naboby inviterte den eneste kristne legen samtlige ikke-kristne leger. Det kom tyve sammen med sine koner. En meget hay indonesisk offiser, ti1 hvis plikter det bl. a. harte i t a imot de russiske militer- attasjeer, s a ved et slikt heve litt om hvorfor det ble bedt bord- bann i hans hus, og han fnyde ogsi en liten evangelisk tale ti1 om hva julens virkelighet betydde for ham og hans familie.

NBr man snakker med folk som er blitt last f r a sin fortid gjennom denne bevegelsen og spar dem hvordan det gikk for seg, f i r man mange svar. Men for det meste er svaret: <<.@

m t n e einr n t >- De mener det ikke moralsk.

-

De vet godt om det som ogsi i kristne familier kan v e g i uorden, og forestiller seg aldri a t det <andre livn skulle besti i a t de kristne akkurat var s i mye bedre mennesker. Men det er gan- ske enkelt d e n . . d m e l i g h e t e n som har matt dem,ikke a o e annet>>, men den andre, som har beseiret deres samvit- tighet.

-

Finner n i disse kirkene sin egen vei? Ikke i den forstand a t de p i en eller annen m i t e har planer for det nye Asia, men mer i den forstand a t den levende Herre farer dem skritt f o r skritt ved deres levende samvittighet p i en vei, som n i faktisk er deres egen vei, fordi det er deres egen lydighet som g i r den.

Hva kan vi gjare?

Vire muligheter for i tjene disse kirker er begrenset. I det ytre merker vi dette allerede ved a t innreisetillatelse for misjo-

nzerer i mange asiatiske land enten er umulig i oppni

-

^slik

I _I

som i China

-

eller allerede er blitt innskrenket og stadig blir I

mer og mer begrenset. Men v L e muligheter er ogsi begrenset innenfra. Det det dreier seg om for Asias kristenhet er spars- milet om den egne vei. Det vil si, det dreier seg ikke om vAr vei, heller ikke om v i r t misjonsarbeides vei. Derved er vi for- pliktet ti1 & overveie meget omhyggelig om ikke det vi g j a r i direkte fortsettelse av det vi alltid har gjort, representerer en fare for kristenhetens egen vei i Asia. Selvsagt er de enkelte situasjoner svzert ulike. Men vi skal alltid ha for @ye a t selv

I

om det enn% fins anledninger hvor vi kan hjelpe, s i er det o g s i andre hvor vi med v i r hjelp og v i r kjzerlighet vil kunne sperre

,

^{den egne vei.}

Men det fins ogsi nye muligheter. De samme asiatiske kirker som ti1 dels naler med % kalle misjonzerer, ansker ^I v i r hjelp og v L e krefter p i annen mite. Fra ulike kretser

i Asia

-

riktignok fortrinsvis fra slike land hvor ingen

I

kontinental misjon har arbeidet

-

kommer f. eks. denne ban-

%en ti1 oss: u0gsi vi har bruk for tilskudd f r a den indelige

.

liarv som finnes i reforrnasjonens hjemland. Vi merker a t vi mangler noe n i r vi bare har en ensidig beraring med Vesten.>

S i spar de etter- f r a v i r t sprikomrAde, om vi ikke kan gi dem den p i engelsk. Eller de ber om ikke vi kan hjelpe ti1 med f ~ starre konferanser w

-

holde fore- lesninger om den teelogiskeutdannelse eller-om kristen s n -

i

sats i medisinens - tjeneste

-

ti1 besinnelse og ti1 saken etter

I 1

80 1

I

i

i

veien. Vi t a r altfor 1-anper, fordi vi er s i f-ptatt med i gjsre det s a m e vi alltid har gjort

1 misjonen, i den utstrekning vi enni har anledning ti1 i ut- er e t sparsmAl om dette er riktig, om det

i-topp er her de egentlig nye mulighetene ligger, de som

skulle drive oss ti1 enda stcarre anstrengelser.

Det er enda mye mer som kunne nevnes, s i somgen indirekte

h-vi ville yte kirken om vi ti1 slutt kunne finne den rette

veien for de asiatiske studenter og cpraktikanten~ som vi har her i Tyskland. Eller den indirekte hjelp vi kunne gi ved a t folk fra v i r e kirker sorn reiser ut ti1 Asia i vanlig arbeid, vir- kelig kom ut som kristne og var villige ti1 i leve med i og h a samfunn i de unge kirkene. Jeg vil bare nevne en ting til. Da jeg i Peking ble bedt om i holde et foredrag om kirkens stil- ling i Vest-Tyskland, svarte jeg a t det ville jeg gjerne gjere, men bare p i den betingelse a t de satte opp et emne. Dagen etter ga de meg fslgende emne: <<Pi hvilken m i t e har kirken i Vest-Tyskland siden 1945 gitt vitnesbyrd om Jesu Kristi her- redsmme over verden?,, Med dette ble det ipenbart hva det dypeste krav er, som de unge kirker har overfor oss. De vil gjerne se hen ti1 oss, se hvorledes vi bevarer v i r kristelige eksistens. Det kan hjelpe dem. S i lenge vi bare betrakter dem sorn en oppgave

-

og ser bort f r a hva den kan bety for oss selv

-

^{vil vi} ikke vzre i stand ti1 i lose den oppgaven vi har overfor dem. Tvert imot, her ligger den stsrste tjenesten vi kan yte dem. E r vi rede ti1 det, da vil ogsi Gud vise oss den veien sorn Han kan f i brukt oss p i , ogsi i direkte tjeneste der ute.

Mitte Han finne oss!

6-Norsli Tfdsskrlft for Mlsjoll I1