Visning av Økumenisk litteratur

0kumenisk litteratur

AV NILS E. BLOCH-HOELL

A Religious History of the American People, av Sidney E. Ahlstrom.

New Haven og London 1972. 1158 s. Norske kirkehistorikere har ikke interessert seg for amerikansk kirkehistorie. Ingen av dem har be- handlet emner fra Amerikas kirkehistorie, og amerikansk kirkehis- torisk Iineratur har regelmessig v",rt oversen. Alt vi kan vise til er noen fA memoarbylker og en del artikler, men disse er ikke skrevet av norske professorer i kirkehistorie. SA vidt jeg vet, er jeg den eneste norske teolog som har forelest over et emne fra Amerikas kirkeliv.

Det er naturlig og riktig at norsk kirkehistorie har beskjeftiget yAre kirkehistorikere. Tyngdepunktet i forskningen har her ligget i middel- alderen, og i tiden som kommer bylr den nyere tid of res stylrre opp- merksomhet. NAr det gjelder den generelle kirkehistorie, bylr denne, i vArt land som ellers i verden, fA et mer globalt siktepunkt. Selvsagt vii reformasjonen og den lutherske kirke fortsan vies s",rlig interesse, men ikke slik at konfesjonelle hensyn innsnevrer den historiske frem- stilling og det kirkehistoriske perspektiv, slik det skjer Leks. i K.D.

Schmidts Grundriss der Kirchengeschichte. Kirkehistorien rnA omfane hele oikumene, ogsA i tiden ener reforrnasjonen. De afroasiatiske kirker rnA komme sterkere inn i bildet, og det samme er tilfelle med amerikansk kirkehistorie.

Amerika har fostret mange dyktige og noen fremragende kirke- historikere. Til den siste kategori hylrer Sidney E. Ahlstrom. Hans siste bok om det nordamerikanske folks religiylse historie er intet min- dre enn et mesterverk. Fra et trykkteknisk synspunkt kan man nok innvende at de n"'r 1200 sidene burde ha v",rt fordelt pA tre bind.

Man kan ogsA hevde at enkelte synspunkter, retninger eller begiven- heter burde ha v",rt of ret mer oppmerksomhet. Slikt er en skjylnnssak.

Personlig kunne jeg ha ylnsket at spylrsmAlet om den Apenbare for- and ring, amerikanisering, av kirkesamfunn som ble overfylrt fra Europa hadde v",rt behandlet mer inngAende. Frasen den sAkalte amerikan-

isme i den katolske kirke er dene synspunkt helt tilbaketredende i den foreliggende fremstilling. Dene er for s~ vidt eiendommelig, for Ahl- strom tegner omhyggelig den europeiske bakgrunn for Amerikas religi\ilse historie. Det kan ogs~ sies at innholdsfortegnelsen burde ha vrert mer fullstendig. Det hadde vrert en fordel om aile overskrifter over underavsnitt hadde vrert taU med, s;'\ meget mer sam man i det ellers utmerkede register savner en del stikkord, som Leks. Baha'i, Buddhismen, N. Hauge, haugianisme og Vedanta. Man kunne nok

ogs~ha \ilnsket seg noen statistiske tabeller og diagrammer. Men ellers er det ikke len ~ mobilisere innvendinger mot Ahlstrom's storverk.

Fremstillingen er imponerende grundig og vel balansert. Den er f\ilrt frem til og med 1970. Her er intet overtan til tilfeldighetene. Biblio- grafien er naturligvis ypperlig. Ingen sl~ramerikaneme nh det gjelder bibliografiske oversikter. Ahlstrom sier selv at han ikke har kunnet f\ilre opp aile de b\ilker han har brukt, men n~r anmelderen blant de oppf\ilrte b\ilker ogs~ ser sin egen avhandling om pinsebevegelsen, finner han liten grunn til ~ kreve at bibliografien sku lie ha vrert enda mer utt{t1rnmende.

Ahlstrom er professor i amerikansk historie og mode me kirkehis- torie ved Yale. Denne fagkombinasjon beriker fremstillingen uten ~

belaste den.

Ahlstroms bok er selvsagt f\ilrst og fremst kirkehistorie, men kirke- historien er p~ en kyndig og pedagogisk m~te san inn i den alillene historiske kontekst. Dene er ikke bare fordelaktig pedagogisk. Det er metodisk riktig. Det er intet snevert over dene verk. Det inkluderer

ogs~ omtalen av ikke-kristne religioner, og behandler relativt utf\ilrlig j\ildedommens plass i De forente staters liv. Fire prinsipper har vrert ledende for Ahlstrom: «First, religious history as a field of study must be placed squarely within the larger frame of world history ... «Sec- ond, the concept of religion must not be used as dogmatic judgements».

Av dene f\illger at begreper som ortodoksi og heresi bare brukes deskriptivt.

Som det tredje synspunkt nevnes «The radical diversity of American religious movements.» Det fjerde prinsippet omtales under stikkordene

«social context». Det er ikke detmillstviktige.

Det er kanskje ikkes~vanskelig ~skrive «godt» hvis man er ensidig.

Ahlstrom har klart ~ gi en fremstilling som pa samme tid er saklig og stilistisk interessant. Et resyme av innholdsfortegnelsen vii gi en anelse om dene:

I. «European Prologlle», bl.a. am «Western Catholicism» og «The

Church in New Spain» og «The Church in New France». II. «The ProteSlam Empire FOllnded», bl.a. om «The Rise and Flowering of the Puritan Spirit» og «The Holy Commonwealth in New England». III.

«The Cen/llry of Alvakening and Revoilltion». IV. «The Colden Day of Democratic Evangelism». V. «Collfllervailillg Religion», bl.a. om

«Anti-Catholicism and the Nativist Movement». VI. «Slavery and Expiation», bl.a. om (,The Rise of the Blaek Churehes.» VII. «The Ordeals of Transition», bl.a. om «Urban Growth and the Protcstant Churches». VIII. «The Age of Faltering Crllsades», bl.a. om «World War II and the Postwar Revival», IX. «Toward Post Puritan America», der del siste og met velskrevne avsnittet heter «The Turbulent Sixties».

Um Einheit IIIld Heil der Menschheit, av J. Robert Nelson/Wolfhart Pal/llenberg (herausgeg.). Frankfurt am Main 1973. 342 s. Til grunn for denne boken ligger en engelsk utgave fra 1971, No Mall is Aliell, som ble ulgitt til rere for W. A. Visser't Hooft. _Ogs~ den tyske utg.

er viet den tidligere generalsekrelrer for Kirkenes Verdensdd, og har med en bibliografisk oversikt over denne manns produksjon som er den mest utf¢rlige jeg har sett. Her er registrert 1 200 nL, endog stensilerte rapporter og f1ere oversettelser av et og samme arbeid.

Den foreliggende bok er ikke en blott og bar oversettelse av den engelske original. F1ere av bidragene er omarbeidet og et nytt, av N. A. Nissiotis, er kommet til. Noen av de 13bidragene er av religions- historisk art, innsiktet f¢rst og fremst p~ sp¢rsm~let om menneske- hetens enhet, sett fra en bestemt religions (Leks. Is lams) standpunkt.

Del man viI frem til, er ~ finne ut det de forskjellige religioner har felles, i h~p om at dette bMe kan tjene den interreligi¢se dialog og eventuelt virke forenende i en splittet verden. Man_{h~per ~} kunne over- vinne det gjensidige religionshat, «ohne dabei die christliche Identitat zu opfem», forsikrer Pannenberg. Et vakkert _h~p, som jeg gjeme slutter meg til, dog uten ~ vrere overbevist om at den kristne identitet ikkc stundom blirbesk~reti den p~g~endeinterreligi¢se debatt.

Med utgangspunkt i Uppsala 1968 har utgiverne pr¢vd ~ samle de ytterst forskjellige bidragcne om ett tema. Oet har ikke Iykkes helt.

Den overordnede tanke skulk vrere al «Kirkens enhet, dens katolisitet cr et tegn p~ menneskehetens enhet.» - Begrepet «tegll» er i denne sammenheng ytterst diffust. Kirkens enhet kan nok virke samlende, men ikke uten videre overfor menneskeheten som s~dan, som jo ikke cr identisk med kirken. Kirken kan ogs~ virke splittende i denne ver- den.

At derimot enhet ikke betyr uniformitet, men fellesskap i pluri- formitet, er et grunnleggende, men ikke s",rlig originalt synspunkt.

Blant bokens mest interessante avsnitt synes jeg er Jiirgen Mall- lIIal1l1S «Die Einheit des Mensehengesehleehts in der Perspektive des ehristliehen Glaubens» som gjyJr front mot all aristotelisk-idealistisk antropologi og forfekter Theologie der Hoffnung, eller for s~ vidt

«Urkristendommen gjenopplivet», som det heter i en av T. B. Barratts boktitler, men hos Moltmann i skarp kontrast til Korint-menighetens entusiasme. Moltmann taler om Chris/us AflIecipatorog understreker den tidlige kristendoms eskjatologiske innstilling, men: «Es setzte seine Hoffnung infolge dessen nieht auf Weltreiehe, weder auf die Pax Romana noeh auf die Wiederherstellung des Zion, sondern allein auf de lebendige Gemeinsehaft mit dem Gekreuzigten». Ved lesning av denne boken blir jeg foryJvrig p~ ny sl~tt av hvilken enorm inn- f1ytelse Karl Barth fremdeles yJver.

Sympatisk, men samtidig patetisk er Lucas Visehers artikkel som

g~rilln for et virkelig yJkumenisk konsi!.

Die ZlIklln[1 des OklllllenislIIlIs. Okumenisehe Perspektiven 1, av George Casalis/Bernhard Haring/Per LyJnning. Frankfurt am Main 1972.109 s. Dette er fyJrste bind i en serie som utgis av Marc Lienhard og Harding Meyer etter oppdrag fra Det lutherske verdensforbunds [nstitutt for yJkumenisk forskning i Strasbourg. Bidragsyterne, en luthersk biskop, en reformert professor i praktisk teologi og katolsk professor i moralteologi ser ytterst forskjellig pJ yJkumenikken. Men Gunther Gassmann understreker i forordet at ingen av forf. hyJrer til den sterkt konservativt-kritiske flyJy.

LyJnnings bid rag er ganske kort, et foredrag over oppgitt emne:

«Von der Bewegung Zllr Institution? Eine kritische Bilanz der oku- menisehen Bewegung». LyJnning leverer ogsJ denne gang et gadl bidrag, med flere meget fine formuleringer, men oppsiktsvekkende originalt er det ikke. Likevel er hans innslag bctydningsfullt b!.a.

fordi han med rctte hevdcr kravet om at kirke og verden ikke i dct 0kumeniske arbeid

rna

miste sin identitet. Menisin iver etter

a

distan- serc scg fra den komparative <<fyJr Lund 1952-metode», er han kommct i skade for ~ uttale kategorisk Hoe som ikke er holdbart: «Ein yJkn- menisches Gesprach heute als eineo Dialog zwischen Kirchen und Konfcssioncn zu gestaltcn, ist eigentlieh Wirklichkeitsflueht». SJ cnkelt er det ikke. Dialogen mellom kirkcr og konfesjoncr cr virkelig- hctsn",r nok, bJdc med tankc pJ union (som i Pakistan, del' b!. luther-

anere og anglikanere nylig er forent i ell kirke) og med tanke p§ bi- laterale sam taler som like frem er blill en trend i ¢kumenikken.

L¢nning er ikke ufeilbar, men n¢ktem og klok. De siste ord vii jeg ikke bruke for § karakterisere Casalis. Hans emne er det samme som bokens tillel, og som undertillel har han sail «Oer zerrissene 0kumen- ismus.» Casalis hevder at ¢kumenikkens fremtid p§ flere m§ter ligger bak oss. Kirke¢kumenikken er han ferdig med. Man forst§r hva han mener, og man er enig nh han taler om §rene 1961 og 1962 som h¢ydepunktene i mode me ¢kumenikk. - C. peker, ikke nellopp ved understatements, p§ reelle tilbakeslag. Interessen for b¢nneuken for kristen enhet har s§ledes dabbet av ute i Europa. Hovedfeilen, mener

c.,

er at ¢kumenikken er blill «etablert». Noe riktig er det i delle.

Byr§kratisme og «stabsteologi» er blill en fare i Kirkenes VerdensrM.

- C.'s tese er at man ikke kan flikke p§ det best§ende. Ikke f§ «kon- servative evangeliske» ville kunne si noe lignende, ut fra andre teo- logiske (<<verdensflukt») premisser. C. tenker i ganske andre baner.

Hans premisser er politiske, venstreradikale. Oet er den eharismatiske frihet og den «profetiske» dvs. tradisjonsl¢se, ut§lmodige og politisk- revolusjonrere ¢kumeniske aktivitet som er veien for C. Ikke kirkens enhet, men menneskenes er ¢kumenikkens p§trengende problem.

En av C.'s trylleformler er «nye strukturen,. Og «evangeliet» er selv- sagt pOlitisk. Oet Iyser noe i C.'s artikkel, men Iyset minner om de b§1 som ble tent av fanatikere i Munster p§ reformasjonstiden. Den pro- gressive katolikken Harillg er mer n¢ktern, til tross for at han skriver om «Routine oder prophetische Konkretion». Oet mest interessante ved denne artikkelen er at Haring gh inn for at alle d¢pte som tror p§ realpresensen skal kunne delta i den katolske kirkes kommunion.

Men imerselebrasjon viI H. ikke vite av, ikke engang i lukkede grupper med ¢kumenisk engasjerte. Interessant er det ogs§ at han hevder at et ekteskap mellom to engasjerte kristne fra forskjellige kirker er langt mindre et «blandet» ekteskap enn n§r en vnen katolikk gifter seg med en «d§psallestkatolikk» som troen ikke betyr noe som heIst for.

En interessant liten bok, men om ¢kumenikkens fremtid og frem- tidens ¢kumenikk f§r vi ikke vite meget.

Conciliorum Oecllmenicorum Decreta. Edidit Istituto per Ie scienze religiose Bologna 1973. 1135 s.

+

169 s. Denne boken inneholder samllige vedtak, dekreter og canones ved alle de 21 anerkjeme kirke- m¢ter p§ latin og gresk, der det siste var originalspr§ket. Den nye utgaven har omredigert vedtakene fra det fjerde og femte §rhundre

og har f¢yet til samtlige vedtak fra Vaticanum II. Dessuten har vi fatt registre pa tilsammen 169 sider. Disse registre, srerlig saksregisteret, er overmate verdifulle. Registeret som viser til bruk av Skrift-steder avsl¢rer forresten det interessante faktum at Skrifthenvisninger spiller en st¢rre rolle ved Vatican urn II enn ved noe annet konsi!. Dette er iallfall hva en forel¢pig unders¢kelse tyder p~. Noen tilfeldig valgte eksempler: Det er ialt 26 henvisninger til Gen., derav 14 ved Vati- canum II; 15 henv. fra Ex., derav 4 fra Vat. II; 278 henv. fra Matt., derav 135 fra Vat. II; 186 henv. fra Rom., derav 122 fra Vat. II og 51 henv. fra Filip., derav 30 fra Vat. II. Dette er et trekk som viser en praktisk forskyvning i forholdet skrift/tradisjon. 1 forhold til Den- zingers Enchiridion Symbolorum inneholder den foreliggende utgave den fullstendige teksttilsamtlige ¢kumeniske konsil, mens den mangler ensyklikaer og lignende. En uhyre nyttig bok for kirkehistorikere, systematikere, ¢lkumener og missiologer! Min eneste innvending er at boken er svrert finstilt, og sa kunne det jo ha vrert praktisk med en ledsagende engelsk oversettelse.

Nordisk ekllmellisk arsbok /973, redakt¢r Lars Thunberg. Falk¢ping 1973. 160 s. Det nordiske ¢kumeniske tidsskriftet Kristell Gemellskap gikk som kjent inn for noen ar siden. 1 1972 kom isteden den f¢rste utgaven av Nordisk ekumenisk arsbok (se NOTM 1973 s. 60). Lars Thunberg har vrert en dyktig redakt¢r ogs~ av 1973-utgaven. At boken har svensk slagside, b¢r neppe bebreides redakt¢ren. Boken er inndelt i fern avdelinger: Artikler, ¢kumeniske rapporter, ¢kumeniske portretter, dokumentasjoner og recensjoner. Artiklene kretser om to emner: K. V.'s 25-ars jubileum, og Bangkok-m¢tet. Det siste emnet matte naturligvis dekkes, og sa var det vel vanskelig a unnga at de skandinaviske bid rag om dette har fatt preg av oppvarmet mat. Da er avsnittet om hva Kirkenes Verdensriid har betydd for hvert av de nordiske land av st¢lrre interesse, isrer hvis man sammenligner bidra- gene. Var egen biskop St¢ylen legger ikke skjul pa de vanskeligheter som ¢kumenikken m¢ter i Norge. Og biskop Thorkild Grresholt taler apent om den polarise ring som ¢kumenikken har skapt i den danske folkekirke. «En fl¢j hrevder uforlr¢dent, at en folkekirke ikke kan have noget at g¢re med andre kirken> ... «En anden fl¢j bliver ikke trret af at fortrelle os, at den danske kirke, som de for deres del har eneret pa at definere, er en del av den verdensomsprendende kirke, og at den kun virkeligg¢r sit vresen i samme grad som den virkeligg¢r sin unversalisme ved at blive et Iydigt og nyttigt redskab for den politik,

som Kirkernes Verdensdd til enhver tid f¢rer.» Gnesholt tar, som den fOrlluftige mann han er, avstand fra begge ytterligheter. De to

¢kumeniske portretter som tegnes, er av dansken Johannes Langhoff og av Emilio Castro, den nye leder av Kirkenes Verdensdds Commis- sion on World Mission and Evangelism. Det siste er, som mange lig- nende "portretten> atskillig preget av heltebiografitonen. - Men ellers gir hboken intet glansbilde av ¢kumenikken. De mange adresser til

¢kumeniske organer er srerdeles nyttige, og reeensjonene av 32 b¢ker er fortreffelig. Alt i alt en nyttig bokb~defor ¢kumener og u¢kumener.

Delle [ror de. Holdllinger og reminger i Ilorsk krislellliv, av Ingvar Haddal. Oslo 1973. 140 s. Ingvar Haddal h¢rer til def~dyktige presse- menn som harsl~ttseg til ro i«V~rtLand», hvor han er redaksjonssek- retrer. Han har studert ved Metodistkirkens teologiske skole i G¢te- borg, men er ingen «halv-studert f0ver». Han er journalist med fag- kunnskap. Denne har han gjort bruk av i det foreliggende arbeid.

Haddal bygger _{ogs~ p~} relevant Iitteratur, men fremfor alt _p~ sitt personlige kjennskap til de frikirkelige samfunn han skriver om.

Del dreier seg ikke her om noen konfesjonskunnskap. Det er ret- ninger og arbeidslag innenfor og srerlig utenfor Den norske kirke som behandles. Og spesielt avsnittene om Jarlsbergianerne, De frie evan- geliske forsamlinger og Guds menighet p~ Veg~rdshei vii leses med utbylle av prester, selv 0111 boken som s~dan tar siktep~ slike som har et overfladisk kjennskap til kristelig arbeid i Norge. Forfalleren skriver friskt og uh¢ytidelig, men aldri respektl¢sl. Jeg skal unnlate ~ demon- strere min lrerdom ved ~ rette «trykkfeil» i gjengivelsen av enkelte latinske og greske ord.