KIRKENS FELLESSKAP
av
SEPPQ A. TEINQNEN
Vi gjellgir nedtmfar del ;l/lIled"h~gsfo,.edrog sam dr. Tei"onen, lJro!essor j ekumellikk (meet misjollsvitellskllp) veri Universitetel j Helsil1ki, hoh/t 1)(1 kirheclllgene j Vasa, Filllrmd, 6.-8. jarlUllr /967.
Foredragel er oversa/(flVJmsfor Kdre Svebak. - Red.
Helt Era begynnelsen av den kristne kirkes historie hal' det hersket en spenning mellom enhetsbestrebelser og kirkesplittelser. Denne spenning gjenspeiles tydelig allerede i de nytestamentlige skrifter, hvor man gjentatte ganger advarer mot heresi og skisma og be·
toner kirkens fellesskap og enhet. Det er et faktum som h~rer
til kirkens vesen, at det er overgitt den et varig oppdrag. Til tross for dette oppsto det allerede i det f~rste ~rhundresa:rmenig- heter og sammenslutninger dem imellom. Denne utvikling fort- satte i oldkirkelig tid, da det trass i de alminnelige kirkem~ters
anstrengelser skilte seg' ut store grupper fra kirkens krets til dannelse av egne kirkesamfunn. Utvikling'ens gang n~dde kli- maks ved det store skisma h 1054 da kristenheten delte seg ito, i 0stkir!:.en og Vestkirken. Denne todeling st~r Eremdeles ved makt, selv om Rom og Konstantinopel desember 1965 annu- lerte sine gjensidige bannbuller. Denne deling har uten tvil hatt skjebnesvangre f~lger: p~ begge hold vennet man seg til hver
p~ sin m~te ~ leve som kirkesamfunn i en delt kirke, og tydelig- vis hal' s~ denne erfaring gjort det lettere for de stadig nye, men atskilte kirkesamfunn ~ til passe sin tilblivelse og eksistens. I Vestkir!:.en er det p~ bakgrunn av denne splittelse titallige mid- delalderlige sekter, men f~rst med reformasjonen og senere er det i stor grad oppst~ttnye, innbyrdes uavhengige kirkesamfunn og andre kristne samfunn hvis antall stadig har ~ket. Man antar at det for tiden finnes over 5000 kristne kirkesamfunn og sekter i verden.
Pi denne bakgrunn klargj~res utgangspunktet for nuti- dens ekumeniske bestrebelser: Bibelen og de oldkirkelige be- kjennelser taler om den ene Kristi kirke, det ene Guds folk, det ene legeme hvis hode er Kristus, men vi observerer omkring oss et stort antall Eorskjellige kirkesamEunn som aile mer eller mindre anser seg selv som Kristi kirke eller dens representant. I disse kristne samfunns liturgi,1<ere og praktiske arbeid er det betydelige avvikelser, og de opptrer ofte som hverandres konkuITenter og kritikere til ulempe Eor kristent misjonsarbeid og Kristen tjeneste.
La oss nevne bare ett eksempel: I India utgj~rde kristne bare tre prosent av landets befolkning, men dette lille mindretall er delt iover70 forskjellige kirkesamfunn. Foruten disse virker mer enn
100 utenlandske misjonsselskaper i landet.
Disse vyer er s;erligoppr~rendefor de lutherske kirkesamfunn, da deres bekjennelsesskrifter avstar fra a betrakte lutherdom- men som en ny kirke. Luther er ikke kirkens gTunnlegger. Re- Eormasjonen val' slett ikke f~rst og fremst en «I~s-Fra-Rom-be
vegelse», og den ville heller ikke skape nyc l;eresystemer. Ved a shiite seg til oldkirkens ekumeniske bekjennelser l;erer luther- dommens hovedsymbol, Confessio Augustana, kirkens vesensenhet og' den ene kirkes fortsettelse i historien: «Der viI all tid besta en hellig kirke». I EtJlge dette er lutherdommens ekumeniske pro- gTam mest mulig apent: Eor a oppna kirkens sanne enhet er det nok at man er enig om evangeliets here og sakramentenes for- valtning.
Pi denne bakgrunn retter lutherdommens ekumeniske bestre- belser seg mot tre hold: den romerske katolisisme, ortodoksien og protestantismen.
Avgj~rendeer her nettopp forholdet til vestens katolske kirke som reEormasjonens menigheter ble I~sgjortFra under ISOO-tallets ulykkelige tilskikkelser. Lutherdommen og den romerske kato- lisisme h~rer likevel stadig sammen, og begge har stadig ~vet
innElytelse pa hverandre. Lutherdommen framE~rte E~rst og fremst en protest overEor middelalderens Vestkirke med vidtrek- kende historiske E~lg'er,- Eor en stor del bevirket nettopp luther- dommen Tridentinerkonsilet og' dan net bakgTunnen Eor dets
beslutning·er. Ogsa senere hal' lutherdommen til dels ¢vet inn- flytelse pa Romerkirkens utvikling·. Lutherdommens vugge val' senmiddelalderens katolisisme, og nettopp katolisismen bestemte saledes lutherdommens egenart. Middelalderens katolske teologi er den lutherske teologis bakgTlll1n, og uten den f¢rste er den siste uforstaelig. Tridentinerkonsilet influerte den lutherske ortodoksis utvikling, og den romerske katolisisme hal' ogsa til dels bestemt den senere lutherdoms historie. Den romerske katoli- sisme og lutherclommen er arvtagere av den samme vesterlandske middelalderkirke, og de h¢rer sam men bade historisk og teologisk til tross for de st¢rste forskjeller og' motsetning·er. Fordi luther- dommens avgj¢rende ekumeniske bestrebelser i f¢rste rekke ikke er fettet IllOt den protestantiske verden, men mot Rom, og i samme grad sam ekumenikkens hovedsikte er synlig enhet -annet ville v;ere blott ekumenisk doketisme -, er den lutherske teolo- gis sentrale arbeidsomrlide gransking av forutsetningene for denne enhet.
Likevel er lutherdommens ekumeniske forbindelser og,a fra gammelt av rettet mot 0stkirken. Dette gjelder ikke bare Fin- land, hvo1' del
pa
en enestaende mate er en luthersk og en orlO- doks folkekirke ved siden av hverandre.' Det er et forhold som gar helt til bake til reformasjonstiden. Da forbindelsene med Rom ble brutt, s¢kte reformatorene kontakt med Konstantinopels ekumeniske patriarkat, og f. eks. oversatte de Confessio Augustana til gresk. Det gjaldt et fors¢k pa a fa i stand et kirkelig fellesskap.Fors¢kets program fremgar av et brev skrevet av Philip Melanch- ton ar 1559 til den ekull1eniske patriark, hvor man understreker lutheranernes tilslutning til «de hellige synoders dogmatiske canones og Eders fedre Athanasios, Basileios, Gregorius, Epifani- os, Theoc!oretos, lrencus ag med clem aile deres fecIres here av
1 Den finske evang.·luth. kirkc utgjjjr ca. 92% av befolkningcn, Den ana- dokse kirke 1,5%(ca. 70000) og cr et 3utonomt communilct undcrlagl patriar·
kalct i KOllSlalHinopcl. Under sisle krig mister den det mestc av sine sogn og kirker i Karclcn, men ved hjelp fra dell finskc stat har denne kirke klan :\ reo organisere seg. Ikke noe sled i Finland ulgj~rden en majorilet av berolkningen, slik den en tid gjorde enkelte steder i Karelen. Den er anerkjent SOIll Finlands andre folkekirke og hal' en Slatus 50111 i mangt er den samme som den Ilitherskc rolkekil'ke. - O\'crscHercns merknad.
samme innhold». «Allerede fTa gam melt av», sies det i brevet,
«ble Guds kirke i denne verden kastet hit og dit som et skip
p~ mange trengselens bl'llger. Men nu, i denne tid, da verden er blitt g'ammel og syk, rokker man ved kirken ennu mer enn fl'lr ... Men vi h~per hele tiden at de hellige kirker overalt skal bli sammenfl'ln og sammensmidd til ett».
For det tredje er lutherdommens forbindelser rettet mot resten av protestantismen sam den selv hal' apnet veien for og hvis stadige splittelser den burde kjenne ansvar for. De lutherske kirkesamfunn utgjl'lr den evangel iske verdens stl'lrste konfesjons·
dannelse. Av disse grunner harde i prinsippeten nl'lkkelstillingba- de innen den protestantiske ekumenikk og i den evangeliske ver- dens forhold til Rom. De store lutherske kirkesamfunn burdes~
ledes fl'lrst og fTemst were i stand til med kristen kjrerlighet~skjl'lt- te sitt forhold til de protestantiske mindretall som lever ved deres side. Da skulle man i et videre fellesskap enn fl'lr kunne fortsette
p~ likeverdig basis de p~gaendesam taler om selve protestantis·
mens egen intensjon: protestantismen er ikke bare fonsatt protest, motmrele, debattinnlegg, men £ram for alt et spl'lrsm~1 om
l,m-
leslari, ~ avlegge et felles vitnesbyrd om den ene apostoliske og katolske tro.
Det hovedsikte man p~denne basis sU'eber etter i ekumenikken, er ~ apenbare den synlige enhet i kirkens vesen, i felles for- kynnelse, misjonsarbeid, tjeneste og liturgi. Det gjelder ikke en administrativ, organisatorisk eller gudstjenstlig enhetsform, slik man p~pekte under Kirkenes Verdensrads generalforsamling i New Delhi 1961, men en streben etter ~ fl'llge ordene i Jesu yppersteprestelige bl'lnn: «At de ailem~vrere ett».
Da den ekumeniske bevegelse stanet i dette~rhundre,brl'lt den gjennom en ~rhundrelang kirkelig isolasjon, fl'lne kirkesam- funnene inn i samtale med hverandre og skapte store verdens- sammenslutninger. Den er uten tvil kirkehistoriens stl'lrste re- formbevegelse. Tusener, ja, millioner kristne harf~ttse at kirke- samfunnene ikke kan sammenlignes med suverene stater som ar- beider hver for seg og tar beslutninger i egne saker uten~ hl'lrep~
andre. Kirken er en, og kirkesamfunnenem~ til passe sitt liv etter
grunnfaktum. De rna strebe mer malbevisst enn fpr etter en mani·
festasjon av den ene kirke i kirkesamfunnet. Kirkens motstykke er sekten, og i samme grad som et kirkesamfunn knapt kjenner sin egen kirkeavdeling og de andres egenart og ekspansjon, fjer- ner det seg stadig i sekterisk retning.
I den navxrende situasjon kalles aile kirkesamfunn og deres medlemmer til fortsatt reformasjon: til a gjenoppdag"e hva en, heilig, katolsk og apostolisk kirke er, og hva det vii si a leve som mecllem av kirken. Denne oppgave tilhprer ikke bare biskopene, kirkemptene og teologene, men aile kirkens medlemmer. I eku- menikken gjelder det kirken.
