Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier
19hq -
Nr. 2B E R E T N I N G 1 9 5 8 - 5 9
fraFisI<eridirektoratets Havforskningsinstitutt
Ved direktør Gunnar Rollefsen
Utgitt av
Fislceridirelctøren
A.s John Griegs Bol<tryl<l<eri, Bergen 1 9 6 1
I N N H O L D
S I D E
Forord
. . .
5Oversikt
. . . . . .
Instituttets virksomhet i 1958 og 1959 7 Personalet. . . .. . . .
9Lokalforhold
. . .
9Fartøyene
...
9Midler til undersøkelsene
. . .
12Tokter og reiser
. . .
13.
Gjestende forskere. . .
14Beretninger om undersgkelsene : Fysisk-Icjemi~k Oseanografi
. . .
16Plankton
. . .
20Reker og dypvannskreps
. . .
23Krabbe
. . .
23Pigghå og håbrand
. . .
24Sild
. . .
25Brisling
. . .
28Torskefisk
. . .
28. . .
Makrell 33. . .
Størje 34 Uer. . .
34. . .
Kveite 34 Sel. . .
35Parasitter i sel og fisk
. . .
36Fysiologiske undersøkelser
. . .
36. . .
Oversikt over toktene 1958-1959 37 Personalet ved Havforskningsinstituttet pr. 31.
desember 1959. . .
46.
. . .
Rapporter og foredrag I C E S I C N A F 52
Forord
Havforsltningsinstituttet har i årene etter krigen vært inne i en sterk veks.tperiode, og en har ikke inaktet å utgi årsberetilinger så regelmessig som det lcunile være ~nskelig.
Den foreliggeilde årsberetning omfatter årene
. 1958-1959. For fremtiden håper en å få en beret- iling £or hvert år.
Gunnar Rollefse~z.
Oversikt
INSTITUTTETS VIRILSOMHET I 1958 OG 1959
Når en ser på listen over de utfØrte tokt i 1958 og 1959 kan en få et inntrykk av virksomheten til sjØs, og en vil finne at de fleste av de områder og fiskerier som er viktige for norsk fiskerinæring er dekket.
Men det er fØrst når en sammenl-iolder toktene med beretningene om unders~kelsene og med avsnittene om reise og foredragsvirksom- het - og om gjestende forskere m. v. at en får et mer fullstendig bilde av instituttets arbeidsomfang.
I årene 1958 og 1959 ble det tatt opp en rekke nye forslznings- oppgaver, noen av disse oppgaver var av en kortvarig natur, så som vår deltakelse i det internasjonale samarbeidsprogram i forbindelse med det Internasjonale Geofysislze År. Ni havforskningsfart~yer fra seks forskjellige nasjoner foretok i lØpet av ett år en lzoordinert og sam- tidig undersØlzelse av Norskehavet. Det var fØrste gang en så stor og komplisert fellesaksjon på dette felt ble forsØlzt, og forsØket ble meget vellykket. En av hovedoppgavene var å studere utbyttingen av vann mellom Norslzehavet og Atlanterhavet, men arbeidet tok generelt siklte på å utfylle en detalj i det oversiktsbilde av vår klode som det Internasjonale Geofysiske År slzulle gi.
Andre oppgaver har en mer langsiktig karakter.
SpØrsmålene som reiser seg i forbindelse med bruken av atom- kra.ft og dumping av radioaktive avfallsstoffer i havet har £Ørt til at instituttet har påtatt seg å foreta en viss kontroll av fisk og sjØvann.
Pigghåbestanden er utsatt for en betydelig beskatning og en har derfor funnet det riktig å ha denne bestanden under oppsikt.
Måter og midler for å hindre overfiske er nå under diskusjon på internasjonal basis. Den permanente kornmisjon i London (Nordsj Ø- konvensjonen av 1946) har nedsatt en arbeidsgruppe som har fått i
oppdrag å undersøke om fiskemetoder og fiskeredskaper kan endres slik at fiskebestandene kan få anledning til å yte mer. Det er i fØrste rekke spørsmål om øking av maskestørrelseii i trålredslzaper og bruken av beskyttelsesnett over fiskeposen soin denne arbeidsgruppe liar tatt opp. Gruppens rapporter viser at en Øking av masltestØrrelsen vil føre til øking av utbyttet for en rekke viktige fiskeslag. Gruppen er sam- mensatt av forskere fra England, Norge, Sovjetsamveldet og Tyskland.
For å oppmuntre fiskere soin har fanget merket fisk til å sende inn merkene, har instituttet innført en ordning med elistrapremier.
Hvert år blir der uttrultltet 3 merker blant dem som er innsendt i løpet av året - og finnerne av disse merker får tilsendt en ekstra- premie - henlioldsvis k?-. 1000 - ltr. 500 og k r . 250.
Fisk som skal merkes kan lia fått skader ved fangsten som gjØr at de )har mindre sjanse til å overleve. - Dette vil i så fall innvirke på de resultater man får. For å øke verdien av merkeforsgk, utfØrt for å studere naturlig dødelighet og fangstdødeligliet, blir nå fisk soin skal merkes u n d e r s ~ k t på foi-liåiid og dens tilstand og eventuelle skader blir notert.
X
Seilere tids unders@kelser liar vist at fiskebestander som vi liar oppfattet solm enheter kan være oppdelt i «stammer». En har tatt opp arbeid for å undersØke om der er til stede arvemessige karakterer som er egne for de forskjellige «stammer».
Det er utført en undersøkelse av småseiens matseddel. - Det Ilar en stor betydning å kjenne til om den ganske unge fislien er avhengig av ineget bestemte åtedyr eller om den er altetende.
ICrabbefisltet er nå av store dimensjoner - mens krabbens leve- sett, vekst og vaildringer er forlioldsvis lite kjent. En arbeider ined merkemåter og inerltetyper som egner seg for krabbe som mecl visse mellomrom skifter skall.
X
Da den norske stor- og vårsildbestand viser en tydelig tendens til reduksjon, og da slireibestanden også kali ventes å bli mindre, er spØrsmålet om omlegging av norsk fiske reist.
Et av de områder hvor der er fiskerier under ultvikling er de vest- afrikanske farvann. For å skaffe fgrstehåndsviten om temperaturfor- hold og £islzeforekomster foretok F/F «Johan Hjort» et tokt til Vest- Afrika - hØsten 1959.
PERSONALET l
Ved utgangen av 1959 hadde instituttet 4.7 taste funksjonærer.
De vitenskapelige assistenter J. Johnsen og P. Moxnes sluttet i peri- oden, mens H. Nordeng og I<. Palmork tiltrådte i samme stilling.
U. Lie og D. M ~ l l e r ble ansatt som stipendiater. Under S. Olsens permisjon vikarierte lzand. mag. J. Tjemsland. Lektor P. Hafslund hadde arbeidsplass ved laboratoriet på Nordnes i juli 1959 for å fotogafere fisk og andre sjØdyr.
Siden det nye f a r t ~ y «Johan Hjort» kom i drift, er befal og mann- skap på forslzniilgsskipene ~ k e t til i alt 68 mann.
Ei1 fullstendig liste over vitenskapelig og teknisk personale ved instituttet er satt opp på side 46-47.
LOKALFORHOLD
FØlgende lokaler og laboratorier ble disponert i 1958-1959:
I Foss~,trinckels gate 6-8.
. . . .
18 rom - Foss~,vinckels gate 11. . .
16Vestre Torvgate 22 1.4 »
-
. . .
- Laboraltoriet Nordnes.
. . .
3OppfØrelsen av det nye instittitt på Nordnes begynte i september ' 1957.
Fra A/S Mjellein & Karlsen ble det den 26. inars 1958 levert et havforskningsfartøy, F/F «Johan Hjort», til den Norslze Stat ved FiskeridirektØren.
Skipet er bygget av stål etter liØyeste klasse i Det Norslze Veritas, utstyrt for fart på alle farvann etter Den Norslze Slzipslzontrolls regler.
Dimensjonene er:
Lengde overalt
. . . .
171'9" - 52,35 m Lengde mellom pp.. .
153'6" - 46,80 Bredde på spant. . . .
30'6" - 9,30 D Dybde i riss. . .
17'4" - 5,28 D Bruttotoilnasjen er 697 tonn.Hovedmotoren er ei1 enlieltvirkende 4-tabts MAN dieselmotor G.
7.
V. 40160 in A. mecl ytelse 1300 HI< ved omdr./min., utstyrt med ferskvaiii~sljliig i luliliet system.Propellene er vridbare med inanØvrering fra bro. Mellom lioved- motor og propelleranlegg er anbrakt en liydraulisli oljeliobling.
Som lijelpemotorer har skipet to Bergen Diesel 4-takts motorer, mecl ytelse lienilioldsvis 335 EHIC. og 165 EHIC. ved 500 omdr./min., begge inecl hver sin liliestr~msgenerator på 110 ICW. Deil sltØrste motor driver de il-iydrauliske pumper for trålvinsjen.
Foruten vanlig sentralvarmeanlegg er sliipet utstyrt med varm- luftsventilasjonsanlegg med vifter som sender oppvarmet frisli luft til alle lugarer.
Hydroforanlegg for £erskvann skaffer varilit og koldt vann til samtlige lugarer, og hydroforanlegg for sjgvann, vann til lilosetter.
Sentralvarmelijelen er oljefyrt av «Carol»-typen, med varintvanns- bereder innbkget i kjelen. Varmtvannsberederen står i forbindelse med hydroforanlegget og sanimranlegget.
Av navigasjonsutstyr liar skipet bl. a. radar, Plat'll Sight-peiler, elektrisk logg, gyrolzoinpass, samt fem elikolodd- og asdic-anlegg, radio-telegrafi og telefoni utstyrt med ngidsender, mottaker og nØd- mottalier. Der er dessuten et ekstra radiotelefonianlegg på ca. 70 W.
Styremasliinen er elektrisk-liydraulisk.
Det elelitrislie anlegg er p å 220 volt likestrgm, arrangert med om- former lor landtilkobling.
Videre har sliipet et liommandoaillegg med 10 hØyttalere, plasert på forskjellige steder, som alle står i forbindelse med hovedsentral
i styrehus, samt automatisk telefonsentral for 30 abonnenter, med forbindelse overalt i skipet.
Slltipets livbåter er av aluminium.
Skipet liar en besetning på 32 mann og plass til 8 forskere.
På hoveddekk i dekkshus akter er der innredet messer for offi- serer, forsliere og mannskap, en stor bysse med tilhørende proviant- og lij~leroin, maskinsjefs kontor og soverom. Forenfor inasliinkasing er der et laboratorium med vannhenterrom.
På hoveddelik forut under bakk er der lugarer for trålebas og en tomannslugar, fiskeprØveroin, 1ijØleroin for samme, dusjrom, w.c., t~nlierom og diverse rom for stores.
På mellomdelik forut er der 4 tomannslugarer for mannskap, et stort arbeidsrom og 9 lugarer for offiserer og forsliere samt gyrorom, tegnerom og mØrkerom.
På melloindelik akter er der 9 lugarer for offiserer og mannskap, samt proviantrom.
I innredningen på båtdekli er der lugarer for kaptein, forsknings- leder, styrmann, salong og sykelugar. På brodekk er der styrehus, bestikk, asdicrom, radiorom og instrumentrom.
Alle lugarer er hvitlalikert, Ilar m ~ b l e r av lys mahogny eller eik, og servanter med varmt og koldt vann. Møbler er trukket med ~111- stoff i offiserslugar og salong, og for Øvrig med imi'tert skinn.
På fordekk har skipet to luker, en lossebom for 5 tonns lØft, liydraulisli trålervinsj med en treliliraft p å 25 tonn, ett hydraulisk linespill, to hydrauliske l-iydrograferingsvinsjer og trålegalger. På bakken er der hydraulisk anlierspill, og på båtdekli en mindre hydraulisk trålervinsj.
I 1958 ble F/F «Oscar Sund» kondemnert og solgt.
Som erstatning ble M/S «Peder RØnnestadn o v e r f ~ r t til instituttet fra Fiskeridirektoratets Administrative avdeling 1. juli samme år.
Fartøyet var opprinnelig bygget som tråler i Crauz-Neuenfelde i Tyskland i 1948. I slutten av 1951 ble det innkjøpt til Fiskeri- direktoratet og brullt som småtråler til forsøksfiske til den ble over- fØrt til Havforskningsinstituttet. I l ~ p e t av 1959 ble fartØyet om- bygget til forskningsskip. Skipet er bygget av stål.
Dimensjonene er:
Lengde overalt.
. . . . .
86'2" - 26,25 m Lengde mellom pp.. .
75'3" - 22,94 Bredde på spant. . . .
21'0" - 6,40 D Dybde i riss. . . . . . .
10'7" - 3,22 DSkipets bruttotonnasje er 126 tonn.
FartØyet har en hydraulisk trålvinsj og to hydrauliske hydro- graferingsvinsj er.
Av ilavigasjonsutstyr liail nevnes elektrisk logg, radar, peileapparat, samt radiotelefon, sildeasdic og ekkolodd.
Besetilingen er på 7 malm. For forskere er der tre lugarer med plass til i alt 4 mann.
Foruten de to nevilte fartøyer disponerer instituttet fra fØr av F/F «G. O. Sars» på 171 fot og 600 br. tonn, og M/B «I<rill» på 26 fot.
MIDLER T I L UNDERSe)I<ELSENE
For budsjettåret 1957-1958 var det til instituttets arbeid bevilget i alt kr. 3.565.100 som fordelte seg som fØlger:
Havforskningsinstituttet
. . .
kr. 902.400 Drift av fartøyer etc.. . . .
» 2.228.700UndersØkelser
. . . . . . . .
» 435.000Posteil Fiskefors~li på kr. 300.000 ble disponert av Fiskeridirek- tØren, men instituttet er blitt tilgodesett ved spesielle undersøkelser.
For budsjettåret 1958-1959 var bevilgninqene Øket til ca.
kr. 3.937.600, derav til:
Havforsikningsinstituttet
. . .
kr. 966.200 Drift av fartØyer etc.. . . .
» 2.606.400 UndersØltelser. . . . . . . .
» 415.000Posten FislteforsØk var på kr. 350.000 og ble som fØr delvis disponert.
Fislieribedriftenes Forskningsfond ytet i 1958 og 1959 henholdsvis kr. 76.000 og kr. 59.900 til forskjellige uildersØkelser.
T O K T E R O G REISER A. T o k t e r .
De funksjonærer som deltar i toliter, liar i gjennomsnitt hatt fra 56 til 80 toktdøgn, enkelte opp 'til 180 dØgil pr. år. Det totale antall t o k t d ~ g n og reisedager utenom toktene framgår av nedenstående tabell:
l958 1959 Totalantall toktdogn.
. . . . . . . . . . .
3490 5562 Totalantall reisedøgn utenom toktene 1888 925 Dkingen i t o k t d ~ g i l skyldes både at «Johan Hjort» var i full drift i hele 1959, og en sterk Øking i toktvirksomheten. De enkelte tokter er ført opp på side 38-45.B. Aszdre tjenestereiser
I Det internasjonale liavforskningsråds (ICES) årlige møter i oktober deltok:
Icøbenhavn 1958: Direktøren, Berge, Bratberg, Devold, Dragesund, Eggvin, Hamre, Hylen, Revheim, Sætersdal og Aasen.
København 1959: DirektØren, Berge, Bratberg, Devold, Eggviil, Hamre, Hylen, Rasmussen, Sætersdal, Wiborg, Dstvedt og Aasen.
I de årlige mØter i Den internasjoilale kommisjon for fisket i det ilordvestlige Atlanterliav (ICNAF) deltok:
Halifax juni 1958: Direlitøren.
Montreal mai-juni 1959: DirektØren.
Direktøren, Hylen og Sætersdal deltok i 1959 i en relilie møter i Worliing Group on Arctic Fisheries, DirelitØren, Bratberg og Ras- mussen i ICNAF's symposium vedr~rende uer i 1959, og Berge, Eggvin, Wiborg og Aasen i et syinposium vedrøreilde Det Inter- nasjoilale Geofysislie År (I.G.Y.) i I<øbei~liavil i 1959.
I «Den permanente lcominisjon uncler avtalen av 1946 om regu- leringeil av maskevidden i fislienØter og minstemål for fisk)), har det vært avholdt moter i Loildon i januar 1958, i Haag i juli ' 1958, i I<øbenllavil i oktober 1958 (i tilknytning til ICES's mØter), i Irland (Dublin) i ilovember 1958. Direktøi-en har deltatt i alle mØtene unil- tatt mØtet i januar 1958, Sætersdal i samtlige mpter.
DirelitØren deltok i april-mai og september 1958, og i mai 1959 i diverse møter i ICES i I<øbenhavn, Reisen i mai 1959 var liom- binert med et studieopphold i Tyskland og Franlirilie i anledning utstyr til akvariet og nybygget.
Berge deltok i november 1959 i en lionferanse i Monaco om an- bringelse av radioaktive av£allsprodukter.
Bratberg foretok en studiereise til Tyskland og England i mai- august 1958.
Eggvin liadde i olitober-november 1958 et studieopphold i @ben- havn. I september 1959 deltok han i T h e International Oceano- grapliic Congress i New York.
Hamre foretok i mai-juni 1959 en studiereise til Frankrike, Portugal, England for å få i stand et forslzilingssamarbeid mellom de nasjoner som beskatter den Østatlantiske stgrjebestand.
Midttun var på tjenestereise til Hamburg i juni 1958.
Myrland avsluttet i juni 1958 sitt arbeid ved det norslz-indiske prosjekt i Kerala, India.
Olsen liadde fortsatt permisjon ham til 9. mai 1959 og fra 10.
september 1959 los å arbeide ved Fisilieries Research Board of Canada.
Palmork foretok en studiereise til England i september 1959.
Rasiniisseil deltok i mars-april og august 1958 i internasjonale iorliaildliilger angående en eventuell 12-milsgrense, henholdsvis i Genkve og Paris. I februar og november 1958 deltok han i mØter i Fredrilzstad og ICØbenhavn vedrØreilde dansk-svensk-norsk koinmi- sjon til beskyttelse av slialldyr i Skagerali. - I januar og desember 1959 deltok han i mØter i den Norsk-Sovjetiske selfangst-kommisjon, lienholdsvis i i\/loslzva og Oslo. I september 1959 deltolz han i for- liandlinger i Moslzr7a om norsk-sovjetisk trålerncmnd.
Sundiles foretok i oktober 1958 en studiereise til BodensjØen i anledning fysiologislze undersØkelser.
Sntersdal deltok i et mØte i I<Øbenhavn i desember 1959 ved- r ~ r e n d e «Mesh Selection MTorlzing Group», Liaison-ltomit6en.
Qstvedt arbeidet i tiden 27. oktober 1958-14. juni 1959 ved det iiorsk-indiske prosjekt i Kerala i India.
Aasen var på tjenestereise til Lyselzil i februar 1958.
Instituttets forskere har også foretatt en rekke tjenestereiser innenlands, J 1958 og 1959 ble årsin~ttet i Norske Havforslteres
Forening holdt på Geilo.
I 1958 deltok: Berge, Berland, Devold, Dragesund, Hylen og Qstvedt.
I 1959 deltok: Berge, Berland, Bratberg, Eggvin, Hylen, LjØen,
~ Ø i i g r , Wiborg og Qstvedt.
GJESTENDE FORSKERE
Instituttet har hatt b e s ~ k av en rekke utenlandske forskere.
De indiske stipendiatene dr. N. B. Nair og N. Das studerte ved instituttet henholdsvis fra desember 1957 til desember 1958 og fra
april 1958 til mars 1959. I november 1958 deltok Das i et tokt med
«Johail Hjort». Nair og Das deltok også i sildetolit med «G. O.
Sars» i juli-august 1958. I juni 1958 var de med på makrell- merlzing med F/F «G. M. Dannevig». Videre var Das med på et tokt til Lofoten med «Johan Hjort» i januar-februar 1959.
P. Moreira, Brasil, studerte ved instituttet i 1958. Han deltok i en del tokter, bl. a. med «G. O. Sars» i januar-februar og juni 1958, samt med «G. M. Dannevig» i mars 1958.
I forbindelse med den interskandinaviske utveksling av marin- biologer besØkte nordisk stipendiat V. SjØblom, Finnland, instituttet [ra oktober 1958 til sommeren 1959. Han arbeidet for det meste ved den biologiske stasjoil på Espegrend, men deltok bl. a. i sildetokt med «G. O. Sars» i februar 1959, samt i et tolit med M/B «Diva»
lor å merke forfangstsild i april samme år.
Dr. F. Rilatta fra Laboratorio Centrale di Idrobiologia, Roma, oppholdt seg ved instituttet i tiden 2. juli-19. september 1958.
En forsker fra Egypt, A. Botros, oppholdt seg ved instituttet i januar 1959 for å samle inn en del data om torsk.
F. Baldwin, U.S.A., besglite instituttet i 1959. Han deltok i et tokt til Lofoten med «G. O. Sars» for å drive undervannsfotografering som froskemann.
Foruten de foran nevnte har instituttet i perioden hatt kortere 11esØli av en rekke utenlandske forskere og andre:
Januar 1958: Polsk stipendiat S. Jerzy. Han var for Øvrig ikke fislieribiolog, inen var fortrinsvis interessert i organisering av fislzeomsetningen, fiskernes salgsorganisasjon m. v.
Mai 1958: Lederen for den ny-etablerte Oseanografiske avdeling i Cape Town, F. P. Anderson.
September 1958: W. Jolinson, Production Manager of A. & P.
Fisli Department in Boston. Dr. C. Hubbs, dr. L. Hubbs, dr. F. Clark, dr. P. F. Scholander, samtlige fra Scripps Institu- tion, La Jolla, U.S.A. Commander Coachman og J . Tuck fra Dartmouth College, Storbritannia.
Januar 1959: L. M. Wilson, Canada, professor S. Dijkgraff, N ederland.
Mai 1959: Unesco-stipendiat I. Kumai, Japan.
September 1959: Director L. R. Donaldson, University of Washing- ton, Seattle, herr og fru Hiller, Alexandria, Virginia, director C. E. Atkinson, Pacific Salmon Investigatioils, Seattle, samtlige fra U.S.A., samt F. A. 0. fellow B. Byung Sun fra Korea.
Beretninger om undersøkelsene
FYSISK-ICJEMISIL OSEANOGRAFI
I årene 1958- 1959 har innsamlingen av oseanografisk materiale foregått på samme måte som i tidligere år (se instituttets beretning for 1953-1957).
Under bearbeidelsen er materialet blitt saminenlioldt med meteor- ologisk materiale, samt med oppgaver over forekomster og fangst av fisk.
ForskningsfartØyene
Det ble i 1958-1959 foretatt oseanografislte undersØkelser på hen- holdsvis 15 og 20 tokter ved ilijelp av forskningsfartØyene og leiete fartØyer.
I de samme år ble der på henlioldsvis 1777 og 1325 stasjoner innsamlet 32.854 og 14.676 vannprØver. Fosfat- og oksygenprØvene ble analysert ombord, mens saltvannsprØvene ble analysert på insti- tuttet. Temperaturen ble målt i lienholdsvis 20.459 og 13.376 punkter.
Hertil kom temperaturregistrering £ra overflata til 270 m på henholds- vis 1193 og 534 batlliytermografstasjoner. I overf!atelaget ble tempe- raturen målt ved hjelp av selvregistrerende sjØtermografer.
Direkte straummålinger ved hjelp av serie- og andre strauinmålere, ble i 1958 utfØrt i Lofoten i mars, og i Norskeliavet i juni.
I 1958 ble det samlet inn mer enn dobbelt så meget materiale som i 1959. Toktene var i 1958 delvis preget av Det Internasjonale Geofysiske Års havuildersØkelser. De omfattet fem programmer og dekket havområder over hele jordkloden. Det eile av disse pro- grammer, nemlig T h e Polar Front Survey, dekket området fra 38"N i Atlanterhavet til iskanten i nord og nordaust. Her deltok 14 na- sjoner med 21 forskningsskip. Norges tildelte arbeidsområde i dette program ble Norskehavet og Barentshavet. I begge havområder ble det foretatt tokter våren og h ~ s t e n 1958, i alt fire tokter. HØsttoktet i Norskehavet med «Johan Hjort» brakte til veie det hittil stØrste fysisk-oseanografiske materiale fra et norsk tokt.
Under analysen av vannets saltinnhold har en tatt i bruk ny- konstruert apparatur importert fra England. Derved kan arbeidet ut- føres raskere, billigere og nøyaktigere enn etter den gamle titrerings- metoden som også ansees for å være nøyaktig. Under studiet av visse oseanografiske forhold kommer det imidlertid vel med at saltiholdig- heten etter den nye metoden kan bestemmes opp til 7 ganger så nøyaktig som tidligere.
Under beregningene av materialet har en gjort bruk av elek- tronisk regnemaskin.
De videre analyser av materialet har gitt en klarere forståelse av varmeliusholdningen og strømforholdene i Norsliehavet. Sammen med et bedre kjennskap til botnen ved hjelp av ekkoloddmaterialet, har det lykkes å klarlegge årsaken til temperaturforskjellen mellom botnvatnet i Polhavet og i Norskehavet.
Arbeidet med forutsigelse av oseanografiske tilstander på sentrale fiskefelt har vært fortsatt.
D e faste oseanog~afiske stasjoner
Rutineobservasjoner av saltholdighet og temperatur fra overflata til botnen ble fortsatt i 1958 og 1959 på de faste oseanografiske sta- sjoner: Lista, Indre Utsira, Ytre Utsira, Sognesjøen, Skrova, Eggum, Nordkapp og Icongsfjorden på Svalbard. Den faste oseanografiske stasjon i Hardangerfjorden ble nedlagt 21. april 1958.
På disse stasjoner ble der i alt tatt 324 observasjonsserier (sta- sjoner). Temperaturen ble bestemt i 3446 punkter og der ble samlet inn 3435 vannprØver.
Materialet er blitt bearbeidet etter hvert som det kom inn til instituttet.
Stasjonen i Icongsfjordkjeften på Svalbard liar gitt oss bedre kjennskap til den oseanografiske tilstand gjennom året i dette ark- tiske strøk, noe som har betydning for fiskeriene i disse områder.
SjØte~inograf tjenesten
Måling av tempera~turen i ca. 4 m dyp ved hjelp av selvregi- strerende sjøtermografer ombord i rutesltip og v ~ r s k i p , er blitt fort- satt som i tidligere år. Fra nevnte dyp ble der innsamlet saltvanns- prøver i bestemte posisjoner.
Temperaturen ble dessuten registrert sammenhengende i den tid værskipene lå på stasjoii «M» og «A» (annet halvår 1958).
I bestemte posisjoner ble der samlet inn 6676 vannprøver om- bord i rutesltip og vnrskip.
Materialet fra sjØtermograftjenesten er blitt bearbeidet etter hvert som det er komi.net inn til instituttet. Variasjonene i temperatur- fordelingen langs Norskekysten og NordsjØen er lilitt analysert, bl. a.
ved lijelp av månedmiddel-temperaturen som er utregnet for 22 for- sl(iiel1ige områder i åpent farvann langs Norskekysten mellom V a r d ~ og Ferder. I tillegg hertil kommer Varangerljorden og indre Oslo- fjorden, samt 32 posisjoner i NordsjØen. Salblioldighetens og tett- lietens variasjoner gjennom hele året er blitt undersØkt og sammen- lioldt med bearbeidet materiale fra forslzningsfartØyene og de faste oseanografiske stasjbner.
Nord-Norge '
'
De hydrografiske uiiders~kelsene som drives i samordniiig med seiunders~kelsene om sommeren i Nord-Norge, Iiar hatt noenlunde samme omfang som tidligere. En tar generelt sikte på å kartlegge de hydrografiske forhold under sesongen og variasjoner innen disse forhold fra sesong til sesong.
Det observerte materiale ble utarbeidet så langt råd var, og resultatene lagt fram i m@ter med tyske kolleger, som er engasjert i seiundersØkelser i norslte farvann.
I 1958 ble der også foretatt strØmmåling fra oppankret skip på tre stasjoner i et snitt fra Nordkapp mot nord.
Shngerah og Vest-Norge
I forbindelse med en utvidelse av brislingundersøkelsene ble der i 1959 u t f ~ r t et stØrre hydrografisk program i Skagerak og NordsjØ- området, Hardangerfjorden og Ryfylltefjordene. UndersØlzelsene ble planlagt i nØye samarbeid med Statens Biologiske Stasjon, FlØdevigen.
UndersØkelsene tar blant annet sikte på å finne ct eventuelt forhold mellom utbredelsen av de forskjellige vannmasser og fordelingen av brisling-egg og yngel og å studere driften av disse.
UndersØkelsene begynte i Skageralz med et tokt med «G. M.
Dannevig)) i mai. HovedundersØkelsene av de hycirografiske forhold ble gjort under et tokt med «G. O. Sars» 6.-19. juni, hvor hele Skageralz, grunnhavet utenfor Danmarks vestkyst til ca. 55 30 NB og Norskerenna opp til ca. 60° NB, ble dekket.
En del av snittene utenfor Vestlandet ble senere repetert med
«Asterias», som også ble brukt til undersØkelsene i de to nevnte fjordsystem. Det hydrografiske program på dette toktet ble vesentlig forenklet. En del av snittene i Skagerak ble gjentatt med «G. M.
Dannevig)).
Et snitt mellom Torungen og Hirtshals ble tatt med ca. en må- ileds mellomrom året ut.
Det er etablert samarbeid med danske og svenske forskere, og de tre lands programmer blir mest miilig koordinert.
Hvert land utarbeider sine observasjoner og resultatene legges [ram på felles mØter.
-U~zdel-s~lzelse~ze i Barentslzauet
De hydrografiske undersokelsene i Barentsihavet har regulært vært drevet etter samme retningslinjer og i omtrent samme målestokk som i foregående år, det vil si med to tokter årlig, et om våren og et om li~sten. I 1958 var det dessuten et tokt i Barentshavet om sommeren med et noe mer beskjedent (hydrografisk program.
Under de regulære tokter hØst og vår 1958 var det hydrografiske program en del' utvidet og innpasset som et ledd i undersØkelses- kjeden i anledning Det Internasjonale Geofysiske År.
UndersØkelsehe i Barentshavet tar generelt sikte på å Øke vårt kjennskap til de hydrografiske forhold i dette havområde, der en rekke av våre viktigste fiskearter vokser opp, torsk, hyse, sild o. a.
En spesiell oppgave består i å unders~ke sammenhengen mellom fiskens fordeling og de hydrografiske forhold.
Arbeidet med anvendelse av ekkoloddet til kartlegging av fiskens titbredelse og fordeling har vært fortsatt. I denne forbindelse har en hverfor visse problemer med identifikasjon av ekkoloddregistreringer tatt i bruk undervannsfotografering. Det utstyret det opereres med, er bygget ved Chr. Michelsens Institutt, Bergen. ForsØkene ble på- begynt i mars 1959, og resultatene har vært tilfredsstillende.
Det har vært et visst samarbeid med engelske forskere om opp- gavene i Barentshavet. I denne forbindelse var det i april 1959 et kort møte i Troms@ mellom det engelske forskningsfartØyet «Ernest
Holt» og vårt eget fartØy «G. O. Sars».
Foreløpige forskningsresultater £ra BarentshavsundersØkelsene ble også utvekslet med russiske lzollegei under «Johan Hjort»s besØk i Murmansk i august 1958.
Vest- og (3st-Grø~zla?zcl
I årene 1958-1959 har en fortsatt innsamlingen av hydrografisk matexiale fra de kystnære farvann ved Vest-GrØnland. I 1959 omfattet innsamlingen også @st-Gr~nlaild fra Kapp Farvel til Angmagssalik.
Materialet ei- delvis opparbeidet og forelØpig publisert i forbindelse med torskeunders~kelsene i samme farvann.
V e s t - A f ~ i k n
Under «Johan H j o r t ~ s tokt til Vest-Afrika i november-desem- ber 1959 ble det på strekningen Casablanca-Dakar tatt 36 hydro- grafiske stasjoner med 350 temperaturmålinger, 347 saltholdighets- prØver, 256 olzsygenprØver og 211 fosfatprØver. Området fra Cap Blanc til Dakar skilte seg ut fra det nordlige område ved å ha et relativt homogent overflatelag 30-50 m tykt, og under dette et oksygenfattig interinediært vannlag med hØyt fosfatinnhold. En rap- port om unders~ltelsen er skrevet og stensilert.
PLANKTON
P r o d u k s j o n s u n d e r s Ø k e l s e n e
De tidligere påbegynte målinger og kartlegginger av produksjons- forholdene innen våre viktigste fiskeriområder har vært fortsatt med den spesielt tilpassete metodikk (se Årsberetning vedkommende Norges
Fiskerier 1957 Nr. 2).
Følgende havområder har vært uildersØkt:
Norskehavet i tiden mai-juni 1958.
Norslteliavet i tiden mai-juni 1959.
Vest-Afrikas kystfarvann i tiden november 1959.
ForelØpige resultater er utarbeidet for de to siste observasjonene, mens Norslzeliavs-materialet fra 1958 er bearbeidet, og manuskriptet levert til trykning. I samine manuskript er det tatt med beskrivelse av fØlgende apparater:
Inltubator for produksjonsmålinger i kunstig lys.
Inkubator for simulerte in sitt1 målinger av produlzsjonen.
Pressfiltreringsapparat for seriefiltrering av prØver.
Gjennomsltii~i~eliglietsmåler (Transparencymeter).
T r a n s p a r e n c y m e t e r e t
som ble omtalt i forrige årsrapport, er blitt forbedret. Instru- mentet har vært i bruk under de nevnte tokter for å få sainmen- liknende observasjoner over gjennomskinneligliet og produksjon. Det ser ut til at gjeniloinskinneligl~ets-registreringene gir en meget god oversikt over produlisjonsfeltenes fordeling og relative styrke.
Det har ellers vært arbeidet ined tekniske forbedringer av utstyret for produlzsjonsmålingene, så som dagslys-inkubatoren, vannhentere samt forsØk på utvikling av et nytt sjØ-fotometer.
Produksjonsmålingene har vært tatt opp med henblikk på regi- streringer av intensitet og utbredelse av produksjonen i sammenheng
med forekomst og fordeling av fisk. De resultater som liittil fore- ligger, viser at det er en nØye sammenheng mellom fordelingen av pelagisk beitende fisk og produksjonsområdenes beliggenhet. Således ble både i Norskehavet og i de Vest-Afrikanske farvann de rikeste forekomster av fisk funnet i de h~yprodulitive planktonområdene.
Transparencymeteret, som gir Øyeblikkelige indilieringer på produk- sjonsforlioldene, liar derfor vært brukt som veiledende instrument i lorbindelse med fislieleitingen.
Under de nevnte tokter liar det vært samlet og konservert prøver for systematiske analyser av planteplanktonet. Prevene er overlatt Biologisk Institutt, Universitetet i Oslo for bearbeidelse.
M å l i n g e r a v r a d i o a k t i v i t e t e n i f i s k
Det planlagte spesialutstyr for måling av lav-energetisk stråling (se forrige årsrapport) er ferdigbygget. bled dette utstyret har det vært gjort diverse målinger på fisk, mens den vesentlige del av pro- grammet liar vært regelmessige målinger av total-stråling i fiskemel fra Hammerfest.
Analyser som har til hensikt å registrere det normale strålings- nivå i marint bios og eventuelle økninger som resultat av forurens- ninger fra atom-industri etc., fortsetter.
Dyl-eplaizk ton
P l a n k t o n f r a d e f a s t e o s e a n o g r a f i s k e s t a s j o n e r o g f r a v æ r s k i p e n e
Innsanilingen av dyreplankton har fortsatt som tidligere år ved de faste oseanografiske stasjoner Sognesjøen, Skrova, Eggum, Skarsvåg og ICongsfjord (Svalbard).
Værsltipene «Polarfront I» og «Polarfront 11)) har samlet plankton på stasjon «M» etter samme program som i 1957. I siste halvdel av 1958 arbeidet vajrskipene på stasjon «A>> i Danmarkstredet. Plankton- materialet er sendt til magister IL. Vagn Hansen ved Danmarks Fiskeri- og HavundersØgelser til videre bearbeidelse.
Undersøkelser etter egg og yngel av fisk ble omlagt i 1958 etter at «Oscar Sund» var blitt kondemnert og solgt.
Plankton fra tokter
Under «G. O. Sars»' tokt til Lofoten, Svalbard og Grønlands- havet i mars-apriil 1958 ble det tatt 12 vertikaltrekk med egghåv (01100) utfor vestsiden av Lofoten i sliitten av mars, samt 43 håv- trekk i farvannet mellom Nord-Norge, Svalbard og iskanten i vest i siste halvdel av april.
Et stort materiale av dyreplankton, fiskeegg og yngel ble samlet inn under «Johan Hjorts» f ~ r s t e tokt i Norskehavet i april-juni
1958. Det ble hovedsakelig tatt vertiltaltrekk i de Øverste 100 m med eggliåv (0/100). Med kanon~håv (higli speed net) ble det tatt en del trekk på siste halvdel av toktet.
Under toktet ble ett av ekkoloddene ombord kjØrt kontinuerlig, innstilt på liøy fØlsomhet. Over store deler av havet fikk en diffuse eklioregistreriiiger i de Øverste 30-50 m. Registreringen ble senere satt inn på ltart med intensiteten gradert etter en subjektiv skala, og sammenlioldt med planktonobservasjonene. Det viste seg å være en positiv korrelasjon mellom forekomst av fiskeyngel og krill og de mest intense registreringer, mens alminnelig rØdåte ikke ga noe ekko.
Planktoilmaterialet fra dette tokt og fra de faste stasjoner er blitt bearbeidet og fremlagt i et foredrag på møtet i ICES i IC~benliavn i oktober 1959. Et manuskript er under trykning.
I april 1959 ble F/F «Helland Hansen» leiet til et tokt i kyst- og bankfarvannene mellom Bergen og Andenes med formål å kart- legge forekomster av fiskeegg og yngel, særlig av sild og hyse. En del hyseegg ble funnet i området langs og utenfor egga fra Tarna til Andenes, men ingen stØrre konsentrasjoner.
Under «G. O. Sars»' tokt i Norskehavet i juni 1959 ble det i samarbeid med islandske, danske og russiske forskere innsamlet et større materiale av dyreplankton. På et mØte mellom forskerne i Færøyhavn i slutten av juni ble det utarbeidet og fremlagt et kart over den kvantitative fordeling av dyreplankton i Norskehavet i juni, basert på det innsamlete materiale.
I november-desember 1959 ble det med «Johan Hjort» fore- tatt et tokt til vestkysten av Afrika for å samle opplysninger om muligheter for igangsettelse av nye fiskerier. Under toktet ble det innsamlet en del dyreplankton i vertiltaltreltk med 70 cm håv (8/70), og med kanonhåv i kystfarvannene fra Casablanca til Dakar. Mate- rialet ble delvis bearbeidet ombord, og en stensilert rapport om resultatene foreligger.
Alt materialet av dyreplankton samlet inn i 1958-59 er blitt fore- løpig bearbeidet og katalogisert. Et arbeid om plankton fra stasjon
«M» og de faste oseanografiske stasjoner i årene 1949-56 er blitt publisert og andre arbeider er under trykning.
Håvtrekkene som er tatt under toktene fordeler seg som fglger:
N o ~ s k e h a v e t :
1958: april-juni, «0/100» og kanonhåv, 1959: juni, «0/70».
Grøn,landshavet:
1958: april, «0/100».
Kystfarvan?ze?ze:
1958: mars, april-juni, «0/100» og kanonhåv, 1959: april, «0/100».
Vest-Afrika:
1959: november-desember, «8/70» og kanonhåv.
REKER OG DYPVANNSKREPS
I årene 1958-1959 har en liovedsakelig besvart henvendelser ved- rørende fredning av rekefelt, reketrålens påståtte skadevirkninger og utnyttelse av nye rekeforekomster. Disse henvendelser har spesielt gjeldt forholdene i Nord-Norge.
Dypvannskrepsen (Neplzrops norvegiczu) har fortsatt vært under observasjon i Skagerakområdet. PrØver av dypvannskreps er blitt inn- samlet av kommersielle fiskefartØyer og sendt til Havforskningsinsti- tuttet for bearbeidelse. Resultatet av våre unders~kelser har vist at norske fiskere beskatter en bestand av småfalne kreps i det nordlige Skagerak, mens derimot svenske og danske fiskere beskatter en bestand av mer storfalne kreps i det sydlige Skagerak. Under det interskandi- naviske minstemål på sjØkreps på 15 cm som har vxrt gjeldende hittil, måtte norske fiskere kaste overbord ca. 90 pst. av fangsten, hvorved fisket ble helt u l ~ n n s o m t . Som et resultat av våre undersØlielser ble i 1959 minstemålet for dypvannskreps endret til 13 cm, hvilket har gitt de norske fiskere mulighet for mer rasjonell utnyttelse av be- standen og for et relativt l ~ n n s o m t fiske i Skagerali.
Etter Bjerkans arbeider med krabbe i 20-årene er det ililie utfØrt noen krabbeunders~kelser av betydning ved instituttet. Siden den tid har krabbefisket ~ I i e t i omfang og den vesentlige del av krabben går til hermetiklifabrilikene. Fra tid til annen har det hevet seg røster med krav om fredning av krabbe på grunn av at bestanden angivelig er gått tilbake på enkelte kyststrØk.
For å få bedre kjennskap til bestandens stØrrelse og beskatning ble krabbe-unders~kelsene tatt opp igjen IlØsten 1958. Forskjellige merliemetoder er bl,itt prØvet. HØsten 1959 ble det merket 82 krab- ber ved Nordneslpynten og av disse ble 2 gjenfanget i nzrheten etter henholdsvis 1 og 3 uker, ca. 300 m fra merkeplassen.
PIGGHÅ OG HÅBRAND PigghB
Pigghåunders~kelsene ble innledet i 1958. I planene inngår prove- taking, merkinger og statistikk.
Pr@vetaki?zg
I alt er der analysert 4 prØver med tilsaminen 89 fisk. Dette materiale liar vesentlig tjent til å innove tekniklieii ved pr~vetakingen.
IfØlge litteraturen skal pigghåen kunne oppnå en lengde av 120 cm. Den lengste 1iå og tyngste i våre prØver var 116 cm lang og veiet 6,l kg, men fra M å l ~ y liar en fåbt underretning om individuelle vekter på 9 kg og mer.
Levervekten varierer med storrelsen av fisken, gjelinomsnitt ca.
10 pst. av totalvekten, men der er store individuelle variasjoner, fra 4 til 14 pst.
Pigghåens hvirveltall varierer mellom 106 og 118 med 112 soin gjennomsnitt.
IfØlge kanadiske undersØkelser inntrer kj+nnsmodningen lios hunnfisken ved en lengde av 80-85 cm, hos hannene ved 65-70 cm.
Våre prøver er ikke i strid med denne iakttakelse.
Drektighetstiden for håen er ca. 22 måneder. Dette stØttes av våre prØver. Fostrenes antall varierer mellom 2 og 13, vanligvis 6-7.
Ungenes lengde ved f~dselen er 26-27 cm i gjennomsnitt.
En har forsØkt å aldersbestemme håen ved å telle soner på piggene.
Hvis hver sone representerer ett år, kan pigghåeri oppnå en anseelig alder; det eldste individ var 22 år. Veksten er sen, og dreier seg om 3-4 cm årlig. Icj~nnsmodningen inntrer for Iiiinnene ved en alder av 12-14 år, for hannene 9-11 år. Russiske og amerikanske under- sØkelser over pigghåens alder viser overenssteminelse med de norske.
De aller fleste av de u ~ l d e ~ s ~ k t e pigghå-mager liar vært tomme (bortsett £ra agn). Av identifiserte fiskerester kan nevnes sild og lysing.
Mes.ki?zge?.
En har funnet fram til en merketype som er lett å fremstille, rilmelig i pris, og som det ser ut til, effektiv. Merket består i prin- sippet av en gul alcathenstrimmel ined påtrykt tekst. Strimmelen rulles opp til en sylinder om en kjerne av alcathen i kontrastfarge (blå). Merket festes til fisken på ryggsiden ved en hengslet bØyle av rustfritt stål.
I november 1958 ble det merket 1000 fisk fra en linebåt i om- rådene ved ,Shetland og Hebridene. I 1959 ble det fra «G. O.
Sars» merket 989 fisk i Nordsj~en, ved Orkn~yerie og ved Shetland.
Merkingene viser at det om 11Østen er en utstrakt vandring av hå mellom Shetland og Norge. Men det er også tatt gjenfangster i Nord- sjØen og endog i Barentshavet (juni). Den årlige fiskeriintensiteten ligger på ca.
7
pst. Fiskeribeskatningen i de 3 fØrste måneder av 1959 i områdene omkring Stadt ligger på ca. 3 pst., og bestanden er beregnet til omlag 100.000 tonn for sam~me tidsrom og lokalitet. Disse tall kan selvsagt bli gjenstand for revisjon når mer materiale er for hånden.Statistilzlc
Den vanlige kommersielle statistilzlz er utilstrelzkelig for biologiske formål. Særlig gjelder dette for kvantitative analyser. Planleggingen omfatter derfor:
1. Detaljert statistilzlz over inengde (vekt og stylzlztall) over iland- brakt fisk i et bestemt område ( M å l ~ y ble valgt da 80-90 pst.
av totalkvailtumet landes her).
2. Trykning av egne sluttsedler for omsetningen av pigghå ved Sogn og Fjordane Fiskesalslag. Ved siden av de vanlige opplys- ninger skulle også angis: tid og sted for fangst, fiskedybde og aiitall lzrolz, utlzast av uilderinåls hå.
3. Dagb~lzer til utvalgte f a r t ~ y e r for inilsamling av detaljopplys- ilinger.
Hittil er der ikke kommet synderlig meget ut av anstrengelsene for å oppnå ei1 mer fyldestgj~rende statistikk. Dagb~lzer til fiskerne er blitt utarbeidet ved instituttet (godkjent av fiskerilzretser i MålØy) og distribuert til fiskerne gjenilom salslaget. Ingen rapporter er inil- IØpt. Salslaget har trykket sluttsedler for pigghå og distribuert disse til elzsportlzretser i h4ålØy. Meget få fangstoppgaver er hittil sendt ilin til instituttet.
H l b?mz d
HåbranduiiclersØlzelseile er bare på det innledende stadium. Under tokltet ined <<G. O. Sars» i november 1959 ble det merket 5 hå- braild i NordsjØen og ved Shetland. Ingen regulære undersØlzelser vil bli foretatt for piggllåunders~lzelseile er fast etablert.
BIangel på arbeidslijelp set'ter stopp for eiiliver utvidelse av unclersØlzelsesområdet bortsett fra mer tilfeldige observasjoner og fe1 tarbeider.
SILD Vintel-sild
Innsiget av vintersilcl ble varslet også i 1958. Området fra MØre og vestover til FærØyaiie ble avsØkt i januar-februar. Samtidig ble kysten uilders~lzt. Fislzet tok til 24. januar ved Runcle og SvinØy.
Etter den tid ble uiidersøkelsene konsentrert til kystområdet og en sendte melding til fiskeflåten om forekomster av sild. I november 1958 ble det foretatt sildeleiting i Sltageralt og Norskehavet, og i desember ble området i nord av Færøyane igjen i~ndersøkt. Silda ble i desember funnet lengre vest og nord enii vanlig. På p u n n l a g av undersØltelsene ble det gitit varsel om sent sildeinnsig i 1959.
I 1959 ble undersøltelsene og meldetjeneste i forbindelse ined innsiget utvidet idet «Johan Hjort)) deltok i iindersøkelsen i d e 3 første ukene av januar. Samtidig soin «Peder RØnilestad» og
«G. M. Dannevig» dekket kystområdet, ble det leiet enda et fartøy til sildeleiting i kystområder. I området fra ICristiansund til Røst ble det ililie registrert sild i januar. Innsiget kom 26. januar på Sunn- inore mellom 6Z030' og 63ON. I desember 1959 ble det som vanlig foretatt et 14-dagers tolit i Norskeliavet. Silda sto da lengre nord og vest enn noen gang siden undersøkelseile tok til vinteren 1950-1951, og det ble varslet om sent sildeinnsig i 1960.
Under vintersildfisltet i 1958 og 1959 har en fortsatt innsamlingen av prøver for bestandanalyser. Vanligvis bar hver prøve tidligere be- stått av 200 sild. Undersøkelsene har imidlertid vist at ca. 100 sild skulle være tilstreltlcelig for å få klarlagt styrkeforholdet mellom de enkelte årsklasser. I løpet av sesongen kan det imidlertid være stor forskjell på d e enkelte prøver. Det er derfor sannsyi~lig at en får et mer representativ materiale ved å Øke antall prøver. Fra og mecl sesongen 1958 er derfor antall prover fordoblet, samtidig som hver prØve er redusert til 100 sild.
I 1958 ble det tatt 56 prøver med i alt 6186 sild, og i 1959 48 1prØver med 5016 sild. Materialet er under bearbeidelse og en har forsøkt å ltomme frem til en beregning av utbyttet i antall sild pr. failgstinnsats for hver årsklasse, slik at en kan få et bedre grunn- lag for beregning av bestandens størrelse og besliatning.
Isla~zdssild
I julli 1958 ble det foretatt undersøkelser i Norskehavet i sam- arbeid ined danske, islandslte og sovjetiske forskningsfartØyer. På grunnlag av resultatene ble det laget kart som viste registreringer av sild i relasjoil til temperaturen. I juli og august ble under- søkelsene fortsatt med «G. O. Sars» og meldinger sendt til fiskeflåten om registreringer av sild.
Det ble under toktet i 1958 samlet inn 5 prøver sild fra forskjel- lige posisjoner i Norslcehavet.
Tabell 1 viser antall sild som ble merket i årene 1958 og 1959.
I lililiet med tidligere år foretok islendingene merliinger utenfor Nord- og Aust-Island i sommermånedene, og nordmennene tinder vintersildfisliet. I 1958 og 1959 ble det ikke merket storsild, fordi en ililie ltuiine få tak i landnotsild.
I lØpet av 1959 ble det satt i gang merking av mussa. Den inn- vendige merkemetode ble brukt, og dimensjonene på merliet var
15 X 3 X 0 , 5 mm.
TABELL l
Merkinger foretatt i 1958 og 1959.
Feitsild
Kategori
1
Merkemåte1
19581
1959Mussa
... . /
Innvendig1
-1
4 63913 950 800 750 6 250 175 300 Vårsild
...
Forfangstsild
...
Innvendig Utvendig Dobbelt
1
Total1
17 9631
29 083S n z h i l d og feitsild
Innvendig Utvendig Dobbelt Innvendig Utvendig Dobbelt
1 350 225
HØsten 1958 ble det med «G. O. Sars» foretatt silde- og uei-- iiiiders~lielser i områdene utenfor Troms og Finnmark. Planen var å få kartlagt sildeforekomstene på de vanlige sildelelter sammenliknet med foreliomstene i havet utenfor. En rapport om toktet er publisert.
I løpet av 1959 kom det i stand et samarbeid mellom Havforsk- ningsinstituttet og Marinbiologisk Stasjon, TroinsØ Museum om små- sild- og feitsildunders~kelsene med szrlig 'lienblikk på de spØrsmål som har meldt seg i forbindelse med kravene om fredning av småsild.
Det ble i fØrste omgang satt inn på å få kartlagt utbredelsen av O-gruppen, henholdsvis ute i havet og inne ved kysten.
I september-oktober 1959 ble det foretatt et tokt med «G« O.
Sars» til havområdene utenfor Nord-Norge, samtidig som «Asterias»
undersgkte fjordene på strekningen Harstad-Porsanger. «Asterias»
9 998 400 490 4 850 400 250
1 850 396
-
fortsatte fjordundersØkelsene utover hØsten frem til 20. desember.
Rapport fra tok'tet med «G. O. Sars» foreligger trykt, og ei1 rap- port om «Asterias»' tokt er under trykking.
BRISLING Kaltlegging av gytefeltene
For å studere gyting samt drift av egg og yngel av brisling ble clet i juni-juli 1958 og 1959 tatt ei1 relilie trelik ined Nailseilhåv (8/70), eil-meters liåv (01100) og Clarlie-Buinp~is planktoilsainler i i'arvaiinene og fjordene sØr for Bergen, samt i Norsliereilna. I juni 1959 ble clet også foretatt undersØkelser i Sliagerali. Materialet ble sainlet inil fra «G. O. Sars», «Peder Rfiilnestad~, «Asterias» og
ICrill>>.
Alde? og veltst
PrØver til uilders~kelse av brislingens alders- og velistforliold er sainlet ill11 i samme utstrekiliilg som tidligere. Materialet er enda ikke bearbeidet.
i\/le,rkefo~s@lt
Merliefors~lz på brisling liom for alvor i gang våren og soinmereil 1958. Det ble lagt mest vekt på metodililieil, og merket br~isliilg ble lioldt i failgeilsliap i mærer i leilgre tid for at ei1 kunile studere over- levingeil. En clel merliet brisling ble også sluppet fri og de fØrste gj eilfangster ble gjort 1iØsteil 1958. Fors~lieile omfattet bare utven- clige inerlier.
WIerlzefors~liei~e fortsatte i 1959. I tillegg til metodeil som var ut- arbeiclet året fØr gjorde en vellykte forsgik ined iililvendige merlier.
Adrtisk t o ~ s k
I 1958 ble clet foretatt fire, i 1959 tre tokt til Icystbailkeile i Nord- Norge og Bareilitshavet. Under toliteile ble det bl. a. tatt prØver av torsk og hyse samt merket torsk.
PrØvetakingen av slirei i Lofoten omfattet i 1958 inåliilger av 35.000 fislz og iiiiisainlii~g av 10.000 otolitter til aldersailalyse.
Fra Bareiltsllavet og Finnmarken ble det i 1958 inålt 40.000 torsk og samlet 13.000 otolitter i 1959 28.000 torsk og 3000 otolitter.
Hyse
UndersØltelsene i 1958 omfattet målinger av 4000 fisk og innsam- ling av 3000 otolitter, i 1959 12.000 fisk og 3000 otolitter.
Sei
I 1958 ble det samlet 1000 otolitter, samt merket 1862 sei i Finn- mark og 508 vecl Grip. I 1959 ble det samlet 500 otolitter i Finn- mark, samt merket 1500 sei i det samme området.
Ved motet i ICES IlØsten 1959 ble det lagt fram to forel~pige rapporter om resultatene av seimerliingeile. Den ene rapporten om- handlet utvandringen av norsk sei til islandske og færØyske farvatn, som siden 1957 har vært av betydelig omfang, Den andre var en redegjgrelse for det merkingeile Ilar vist om vandringene langs norsltekysten.
llderkefola~k
PR
to?akMerkefors~kene i Lofoten og i Barentshavet er blitt utfØrt om- trent i samme omfang som i tidligere år. Alt i alt ble det i 1958 og 1959 merket henholdsvis 3192 og 3953 fisk (tabell 2).
TABELL 2
Atztall torsk nterket i 1958 og 1959.
Merlteår
U tslippingsområde
1
1958 P/
1959 -Lofoten
...
1 470 1 307Røstbanlren-Malangsgrunnen
. .
Barentshavet
. . .
Total
1
3 1921
3 953Etter hvert har clet blitt iner og mer alttuelt å beregne fangst- dØdeliglieteil den norslt-arktiske torsltebestanden er utsatt for. Det er imidlertid flere forhold ved merlteforsØkene som kompliserer slike heregninger:
1. Omfanget av gjenfangede merker som ikke blir sendt inn til In- stituttet.
2. D~cleliglieteil den inerltede fislten er utsatt for som fØlge ay inerltingeil.
3. Faller merkene av fislten?
Innsendelsen av fiskemerker som er funnet, har vist seg å variere en del ined merketypen, den lokale interessen blant fiskerne, publi- siteten omkring merkeforsøkeile og premiens st~rrelse. Siden siste ver- denskrig har Fiskeridirektoratets Havforski~iilgsinstitut~tt betalt lir. 5 i preinie for hvert innsendt torske-, sei-, hyse-, kveite- og steinbitmerke.
StØrrelsen på premien står sililiert ikke i forhold til det bryderiet fin- nesen har med å postlegge merkene. FØlgen kan bli at mange merker ikke sendes inn. Instituttet har villet forsØke å skaffe klarhet i dette ved å dele ut tre ekstrapremier på henholdsvis lir. 1000, 500 og 250 til tre av de merker som er blitt sendt inn til Instituttet av norske fiskere i IØpet av ett år. På nyåret 1959 ble denne ordningen for første gang gjort kjent.
Den fØrste trekningen fant sted den 22. juni 1959 i programposten
<<Aktuelt» i Norsk Rikskringkasting. Alle merker fra torsk, sei, hyse, kveite og steinbit som var blitt sendt inn i tidsrommet 1. januar til 15. mai 1959 hadde den samme sjansen til å bli tr~~lclcet ut.
Før trekningen fant sted kom det inn en del merlier som var opp- gitt å være funnet i tidligere år. Et merke ble oppgitt å vzre funnet i 1922 og et i 1944, inen de fleste skrev seg fra 1958, 1957 og 1956.
Resultatene av ordningen med elistrapremier tyder på at av cle merlier som ble funnet i 1958 ble 2-3 pst. sendt inn i 1959 som fØlge av deilne ordningen. Ordningen liar også hatt betydning for innsen- delsen av merker funnet fØr 1958 og sikkert for merlier funnet i 1959, nien det er vanskelig å angi noe tall for dette.
Antallet av merket fisk inngår i beregningen av fisliedØcleliglieten på en slik inåte at dess flere fisk som dØr som fØlge av merliingen, jo lavere blir den beregnede d~delighet i forhold til den virkelige. Av denne grunn er det ved valg av fisk til merking bare pluliltet ut fisli soin sannsynligvis er mest levedyktig. Tallrike forsØk har vist at deil mest levedyktige fisk er uten noen synlige skader eller defekter.
Selv om det bare er blitt merket £Ørsteklasses fisk, er det tegn som tyder på at trålfanget torsk har vært utsatt for en stØrre merliedØde- ligliet enn notfanget torsk. For å undersgke dette nærmere ble det i 1958 og 1959 under slireifisliet merket trålfanget skrei på yttersicla av Lofoten og notfanget skrei inne i Lofoten. Disse undersØkelsene har vist at det er en betydelig stØrre merked~delighet blant den trål-
fangede torsken enn den notfangede. Gruilneil er at den trålfangede torslzeii ble tatt på dypere vann og ble utsatt for en hardere beliand- liiig enn torsken i snurpenota.
I de siste årene har de liydrostatiske merkene vært sydd fast i iialtlteii ined vanlig fisketØrn av nylon. Under sitreifisket i Lofoten 1958 og på et tokt til Barentsliavet l-i~sten 1959 ble merkene festet vekselvis med vanlig fisltetØm av nylon og med flettet nylon. Resul- tatene tyder liittil på at vanlig fisket~in gir bedre gjenfangstresultater, inei1 ltonklusjonen vil bli sikrere iiår en tar gjenfangsteile fra flere år med i beregningene.
Innsamling av fa~zgstol,f~gave~
Fangstmengden de enkelte år blir beste'mt av flere faktorer. De tre viktigste er sannsynligvis tallrikheten av fisken på fiskefeltene, tilgjeilgeliglieten av fisken (livor dypt, hvor langt fra land, hvor nær bunnen og livor tett den står) og fangstinnsatseli. Det er vanskelig å si livor stor betydning tilgjengeligheten har for fangstmengden, men for enkelte redskaper (not, jukse) er den sikkert en faktor vi må regne med. Tallrikheten av fisken og fangstinnsatsen er utvil- somt de faktorer som liar den stØrste betydning for fangstmengden.
Det er derfor påkrevd med detaljerte oppgaver over fangst og red- skapsineilgde (antall garii, a.ntall stamper line og antall svenskepilker).
For å skaffe slike data ble det i 1958 og 1959 gjennom oppsynet i Lofoten delt ut en del failgstdagbØker til hylvedsmenn ombord i garn-, liiie- og julzsabåter med anmodning om A fØre så nØya1ztige oppgaver som mulig. Samtidig ble det uttryltltelig gjort oppmerksom på at resultatene ville bare bli offentliggjort samlet, uten opplys- ninger om de enkelte belter.
Etter avsluttet fislte kunne oppgavene sendes portofritt i en spesiell konvolutt som var vedlagt fangstdagbØlzeile ved utleveringen. Av de 375 bØlteile som ble delt ut i 1958 og av de 649 i 1959 ble det totalt sendt inn henholdsvis 30,l og 26,8 pst.
I 1959 ble det forsØltt å samle inn tilsvarende data for vårtorske- fislzet. Skjemaene var mer ltompliserte, da det i vårtorsltefisket inn- går flere arter i fangstene og da driftsmåten (særlig linefisltet) er forslzjellig fra Lofoten. Båtene kan ligge ute i 10-12 degn og red- skapene trekkes mer og mindre liontinuerlig. Av de 100 b@lzene som ble fordelt på de enkelte oppsynsstasjoilene, kom det tross purring bare inn 25 utfylte b ~ k e r .
Bearbeidelsen av materialet fra Lofotfisket pågår og resultatene vil bli sett i sammenlieng med resultatene fra Lofotfisliet i 1960,
Icle?ztifilzasjo?z av to,rslzepof~?llasjoner
Unders~kelse av morfologislie Itaraliterer med silite på å identi- fisere populasjoner inneil en art, er en oppgave som en i lengre tid har arbeidet med ved Havforsltniilgsiilstituttet. En kan sltille mellom kysttorsk og skrei etter strukturen i otolitten, og for skreiens ved- ltommende er det miilig ined over 80 pst. siltlterliet å fastslå om fØrste- gangsgyterne kommer fra Spitsbergen-BjØrriØya-området eller om de har vaildret fra det Østlige Barentshav. På grunnlag av disse under- sØltelseile mener en også å Iiunne vise at det er liten vandring av
~iinoden torsk mellom de samme områder.
Vinteren 1958-1959 tok en opp arbeidet med å uiidersØlie popula- sjonsdaiinelsen i lys av arvelige karalttertrelik. Tidligere liar en iltlte påvist arvelige karakterer lios torsli fordi en iltlte har greidd å, ale opp yngelen. Som n ~ d u t v e i liar en grepet til 1tar;iliterer som geilerelt har vist seg arvelige i andre organismer.
En innledet et samarbeid med blodtypelaboratoriet ved Haulte- land Syltelius, og i l@pet av ganslte liort tid liiiniie det ined spesielle mennesltesera påvises at torsken liadde forskjellige blodtyper. Med clisse blodtypene liar en utfØrt rent forel~pige forclelingsundersØltelser.
Ved utgangen av 1959 var det £or tidlig å si noe om resultatet av dette arbeidet.
Torske?? vecl TTest- og @st-G~@?zlancl
UnclersØkelsene av torsltebestaildeil ved Vest-Grønland fortsatte i 1955-1959 etter stort sett de samme retningslinjer som £Ør. I 1958 ble inaterialet samlet inn på et fiskefartØy, inens det i 1959 ble gjort 2 toliter til GrØnland ined forskningsfartøyene. Sommeren 1959 be- gynte en å sainle ilin materiale til ei1 ~~nde~r;gilielse av torsliebestandeil ved Øst-GrØnlaiid. For å få utredet deil mulige forbiildelse mellom torsliebestaildene ved @st-Gr~nland og Island og mellom torsliebe- staildene ved Vest- og ost-Gr~iilaiid, ble et stØrre antall torsk merket
~iteilfor Aiigmagssalilt, Det innsamlete materiale fra farvailnene ved Graiillaiid er delvis bearbeidet og publisert.
U ~ z d e ~ s Ø h e l s e ~ a v e r ? ~ a ~ i ? z g e s z hos .rnzisei
Fra januar til oktober 1955 ble det samlet inil sei av O-gruppen fra Hålioiisuiid i I<orsfjorclen ei1 gang pr. måned. På tokter med F/F «Fridtjof Nansen» i juni og oktober 1955 ble det samlet inn sei av O-gruppen fra 13 stasjoner i Sunnl~ordlaild-Hardanger-området.
Materialet, som er brukt til en undersøkelse over seiyngelens velist og ernæring, ble opparbeidet i 1958-1959, og unders~lielsen ble nyttet soin l-iovedoppgave i zoologi ved Universitetet i Bergen.
Internasjotzalt snmnrbeicl for d motvirke oveqfiske
På det
7.
mØte i Den permanente koinmisjoil i Dublin høsten 1958 fremla Norge et forslag om å øke maskevidden i trål i nordlige farvann fra 110 til 130 mm. For å få saken nerinere utredet, ble det organisert en arbeidsgruppe: «Worliing group un Arctic Fisl-ieries~bestående av fislieriforsliere fra Storbritannia, Norge, Sovjetrusslai-id og Tyskland.
Arbeidsgruppen, som Hylei-i og Sætersdal deltoli i, Iiadde tre møter i 1959, ett i Bergen og to i I<Øbeniliavn. Det ble utarbeidet to rap- porter (se B. Rapporter og foredrag ICES 1958-1959 side 52-53) hvorav en ble fremlagt på mØtet i ICES hØsteil 1959, den andre skulle fremlegges våren l960 på mØte i Den permanente Itommisjoi-i.
HØsteil 1958 ble det gjort en del forsØk i Barentshavet med
«cl-iafing gear».
I 1959 ble det foretatt selelzsjonsforsølt med ~ r å l med forskjellig maskevidde i Barentshavet i samarbeid med engelske, tyske og riissislte trålere.
Biologiske ziswlersØlzelser
I årene 1958 og 1959 ble det fortsatt samlet inn prØver av inaltrell som nedenstående oppstilling viser:
1958: 28 prøver - 2885 fisk.
1959: 12 prØver - 1200 fisk.
Det ble foretatt bestemmelser av lengde, vekt, IijØilil, modilings- stadium og dels av mageinnhold. Dessuten ble det samlet inn Øre- stein for aldersanalyse, som spesielt for 1959 viser at årslilassene 4 til 8 år er rikt representert.
TABELL 3
Antall utsatte merker, og gjenfangster pr. 31. desember 1959.
Hordaland
1
Skagerak1
NordsjøenAr
I
Merket1
Gj.fangst/
Merket1
Gj.fanqst1
Merket Gj.fangstMe~keforsØk
De systematiske merkeforsgk ble fortsatt også i årene 1958-1959 i Qygarden, Midthordland og Sunnliordland, dessuten i Skagerak og Nordsj~en (tabell 3). De anvendte merker er forarbeidet av alcathen
og festet dorsalt med nylon.
1 1958-1959 ble det samlet inn ,materiale av stØrje i norske kyst- farvann, samt foretatt merkeforspik.
Biologiske zlndersØkelser
Materialet er dels statistisk, dels biologisk. Det statistiske mate- riale inneholder opplysninger om individuell vekt, fangststed og fangstdato av i alt 37.327 stØrjer, 21.486 i 1958 og 15.841 i 1959.
Det biologiske materiale omfatter bestemmelse av lengde, vekt, kj@nn, samt rygglivirvler for aldersanalyse av i alt 130 fisk.
llderlzef o~sØk
I 1958 ble det merket 18, i 1959 40 s t ~ r j e r . Merkingen ble utfØrt etter samme metode som i 1957, men med visse forandringer av inerlter og merkeutstyr. Resultatene av disse merlteforsØk er linder trykning.
A n d ~ e z l n d e ~ s $ k e l s e ~
Våren 1959 foretok Hamre en reise til Syd-Frankrike, for sammen med en fransk biolog å undersØke muliglietene for å merke stØrje
11.4 fiskefeltene i Biscaya. En fant at den norske merkemetode kunne
l~rulzes under det franske fiske («life-bait»-metoden), og om liØsten samme år ble det merket 7 stØrjer.
Under «Johan Hjortns Afrika-tokt h ~ s t e i l 1959 ble det samlet en del fiskeritekniske data. Dette materiale er av interesse for et eventuelt norsk tunfiske etter japansk mØnster.
UER
Et tidligere innsamlet materiale vedrgrende iierbestandens varia- sjoner i vekst, alderssammensetning og lengdefordeling ved Norske- kysten er under bearbeidelse. Ved siden av dette blir det samlet inn materiale til videre belysning av uerotolittens tydning.
Kveite ved norskekysten
UndersØltelsene av kveite som ble påbegynt i 1955, ble fortsatt i 1958 og 1959. Det er drevet kontinuerlig pr~vefiske etter kveite i
