AR~M~LDING 199~

AR~M~LDING 199~ o

FISKERIRETTLEDEREN l STEIGEN , HAMARØY OG TYSFJORD ( NORD • SAL TEN )

KORT OM TJENESTEDISTRIKTET

Fiskerikontorets tjenestedistrikt dekker kommunene Steigen , Hamarøy og Tysfjord, det såkalte Nord-Salten. Geografisk er området stort (ca 3000 km2landområde ).

Fiskeriaktiviteten i området er varierende, ogr størst i Steigen (sør) og i Tysfjord (nord) Steigen:

Folketall pr 31.12.98 : 3032 Antall registrerte fiskere : 14 2 Administrasjonssenter: Leinesfjord

Fiskerihavner med fiskemottak: Helnessund, Nordfold, Nordskot, Røssøy, Dyping.

Hamarøy:

Folketall pr 31.12.97 : 2037 Antall registrerte fiskere : 25 Administrasjonssenter: Oppeid

Fiskerihavner med fiskemottak : Ingen

Tysfjord:

Folketall pr 31.12.97 : 2358 Antall registrerte fiskere : 51 Administrasjonssenter : Kjøpsvik

Fiskerihavner med fiskemottak : Korsnes

FLAKST~

MOSKENES~}

^'

VÆRØY"

v1) RØST

o.,

l. SAlvlMENDRAG

Nord Salten-området omfatter kommunene Steigen, Hamarøy og Tysfjord. Området er på godt og vel 3000 kvadratkilometer fast land , og omlag like stor kystsone. Bosettingen er spredt, med noen mindre sentra. Det bor omlag 7 500 mennesker i Nord Salten.

Landskapet er variert, og er på mange måter et Norge i mimiatyr med dype fjorder, høyfjell, strandlinje med dyrket mark og skjærgård.

Fiskeflåten består av ialt 158 fartøy, de fleste under 15 meter. Til fiskebrukene i området ble det i 1998levert 2 700 tonn hvitfisk og sild. Antall fiskere viste en svak oppgang i 1998.

Fiskeindustrien ( inkludert lakseslakteri ) sysselsatte 52 årsverk i de 3 kommunene, hvorav 22 var kvinnearbeidsplasser.

Oppdrettsnæringen sysselsatte 49 årsverk, hvorav 6 kvinner, og Nord Salten er idag en av de store oppdrettsregionene i Nordland. Strukturen i næringa endres mer og mer mot store anlegg i samdriftssystemer.

Innenfor avledet virksomhet ble det utført 16 årsverk, hvorav 6 for kvinner. Disse finner en innenfor bøteri, notvaskeri, slipp og regnskapskontor. Helnessund Bøteri står alene for 14 årsverk med virksomhet innenfor bøteri , slipp/mek verksted og notvaskeri. Disponent Jan Sigurd Nilsen ble i 1998 tildelt Steigen kommunes næringspris for sitt engasjement i bedriften gjennom mange år. Vel fortjent !

2. SYSSELSETTING 2.1. Fiske og fangst

Tabell l Fiskermanntallet pr 1.1. 99 BladA BladB Steigen

Hamarøy Tysfjord

49 13 13

2.2. Mottak og foredling 93 12 38

Total Snittalder A Snittalder B 142

25 51

66 år 67 år 60 år

45 år 49 år 39 år

Tabel12 Årsverk i fiskeindustri og lakseslakting

Steigen Hamarøy Tysfjord

Menn 24 17 11

Kvinner 9 10 3

Total 33 27 14

2.3. Oppdrett

Tabell : Årsverk i fiskeoppdrett

Menn Kvinner Total Steigen

Hamarøy Tysfjord

38 11

o

2.4. Avledet virksomhet

5 l

o

Tabell : Årsverk i avledet virksomhet Menn Kvinner Total Steigen

. Hamarøy Tysfjord

10

o o

3. FISKEFLÅTEN

3. l. Flåten etter størrelse

6

o o

Steigen (S) Hamarøy (H) Tysfjord (T) 16

o o

43 12

o

pr 1.1.98 Avgang 1998 Tilgang 1998 pr 31.12.98

s

^{H T}

s

^{H T}

s

^{H T}

s

^{H T}

---

0- 5.9m 25 9 6 l 3 l l

o o

25

*

^{6 5}

6- 9.9m 70 14 22 5 3 6 2

o

l 67 11 17

lO- 14.9 m 14

o

9 2

o o

l

o

l 13

o

lO

15- 19.9 m 3 l

o

l

o o o o o

2 l

o

+20m l

o o o o o

l

o o

2

o o

SUM 113 24 37 9 6 7 4

o

^{2 108 18 32}

*inkl. hjelpefartøy

3.2. Flåtens alder

Byggeår Steigen Hamarøy Tysfjord

før 1949 4 l 3

50-59 2 l 6

60-69 22 4 3

70-79 35 lO 12

80-89 36 9 16

90-95 2 l l

etter 1995 2

o o

4. FISKEINDUSTRIEN

Fiskeindustrien i området består av 2 bedrifter innenfor konvensjonell produksjon samt 5 mottaksstasjoner ( l i Sørfold kommune ) som pakker fisk for den ene bedriften. I tillegg er det 2 lakseslakterier i området.

Fiskeindustribedrift Mottaksstasjon Lakseslakteri

Steigen l 4

l

Hamarøy

o o

l

Tysfjord l

o o

Brødrene Aasjord AlS i Helnessund er den største fiskeindustribedriften i distriktet, og er eneste fiskekjøper i Steigen og Hamarøy. Bedriften ble etablert i 1920 som en ren

familiebedrift, og har siden gradvis bygget seg opp til en moderne fiskeindustrivirksomhet.

Bedriften er "navet" i et system av desentraliserte mottaksstasjoner i Nord-Salten.

Hovedvirk.somheten er produksjon av saltfisk, men bedriften selger også en god del fisk som fersk og som frossen vare. Det er den senere tid lagt ned mye ressurser i å oppgradere

virksomheten , både anleggsmessig og med hensyn til fagopplæring av ansatte .. Bedriften kjøpte i 1998 ca 1500 tonn hvitfisk, hovedsaklig torsk og sei og 630 tonn sild. 30% av hvitfiskkvantumet ble kjøpt over eget mottak, mens 70 % ble levert over de 5

mottaksstasjonene bedriften driver i Steigen og Sørfold.

I Tysfjord er Brødrene Hveding A/S eneste fiskekjøper. Bedriften holder til på Korsnes ytterst i Tysfjorden , og er kanskje særlig kjent for sin produksjon av lutefisk.. I 1998 kjøpte bedriften ca 650 tonn hvitfisk, mest torsk og sei.

Tabell : Landet kvantum i Steigen

1998 1997 1996 1995 1994

Torsk 484 668 616 771 754

Hyse 50 52 39 58 116

Sei 690 647 530 414 326

Lange/brosme 34 39 33 40 39

Uer 103 134 122 159 117

Annet 78 37 25 33 16

Sum hvitfisk 1439 1577 1365 1475 1368

Sild 631 860 1954 1665 2500

Sum total 2070 2437 3319 3140 3868

I Tysfjord ble det landet 650 tonn i 1998.

5. FISKEOPPDRETT

Oppdrett av laks er blitt en betydelig næring i Nord Salten , og sysselsetter idag flere mennesker enn fiskeindustrien gjør. den største aktør er Follalaks Holding AlS, som er konnsernselskap for ialt 7 driftsselskap for oppdrett og et slakteri i Steigen og Hamarøy. I tillegg har selskapet egen brønnbåt. Selskapet har 9 konsesjoner med et totalt volum på l 08 000 m3, som driver samlokalisert i Nordfolla og Sagfjorden.

I Røtnesvågen på Engeløy driver selskapet Prosjekt Omega AlS forsøksvirksomhet med kveiteoppdrett.. I distriktet er det 3 smoltanlegg, 2 i Steigen og l i Hamarøy.

Det er registrert en gryende interesse for skjelldyrking i området, og et utviklingsprosjekt er igangsatt i regi av et egen BNU-prosjekt i Steigen (Bygde- og næringsutvikling)

Fiskerikontoret deltar i prosjektet på den faglige siden. Målet med prosjektet er å få igang skjelldyrking i området, enten som binæring eller som heltidsbeskjeft. Det er etablert kontakt med LUMAR i Lofoten og med skjelldyrkermiljøet på Fosen i Trøndelag ..

Tabell: Konsesjoner oppdrett

Matfisk i sjø Volum Settefisk Kons. størrelse

Steigen 7 84 000 m3

2 2 mill stk

6. ANDRE FORHOLD

6.1. Havner

Hamarøy 3 36 000 m3

l l mill stk

Tysfjord

o o o o

Havnearbeidene i Dyping og Nordfold fortsatte i 1998. I Dyping oppsto det problemer med utrasing av moloen , og arbeidet er foreløpig avsluttet med en kortere molo enn planlagt.

Moloen gir en viss skjerming av kaia ved fiskemottaket . I Nordfold gjenstår oppfylling av industriområdet bak den nye moloen.

6.2 Fiskemottakene

Samtlige mottaksstasjoner var i drift hele året . Ilandført kvantum varierer fra godt og vel l 00 tonn til omlag 300 tonn pr stasjon. Stasjonene er i god stand og fyller kvalitetskravene.

Pakketilskottet fra Norges Råfisklag ble øket med 20 øre pr kg , noe som hjalp godt på stasjonenes driftsøkonomi.

Arbeidet med å

få

igang en mottaksstasjon på Tranøy i Hamarøy ble i 1998 skrinlagt av partene ( Kjeøy Fisk og SB Service.) Problemet med å få etablert et mottak i Hamarøy er at det nå er svært få fiskere i kommunen , og at disse bor spredt , fra Innhavet i sør til Tranøy i nord. Samtlige fiskere i Hamarøy utgjør omlag samme driftsgrunnlag som fiskerne ved de enkelte stasjonene i Steigen.

I Tysfjord ble det gjort forsøk på å drive en mottaksstasjon i Musken en periode.

6. 3 Kystsoneplaner

Arbeidet med å rullere arealdelen av kommuneplanen i Steigen er vedtatt igangsatt. I denne er også sjøområdene omfattet (kystsoneplan). Framdriften med dette er stillt i bero en stund i påvente av en avklaring ang. arealbehov m.m. for en eventuell framtidig skjellnæring i

kommunen.

Status for kystsoneplan for Hamarøy og Tysfjord er ikke kjent

6. 4. Ressursene og fisket

Store deler av hvitfiskkvantumet som ble ilandført i Steigen ble fisket i Steigen og

Hamarøy av lokale båter og endel gjestebåter i tiden okt-jan Dette fisket har sammenheng med sildas vandring inn og ut av overvintringsområdene i Tysfjorden og Ofotfjorden. I tillegg til denne flåten, trekker fisket til seg en stadig større flåte av større fremmedbåter, hovedsaklig gam- og snurrevadbåter. Disse drifter her i området noen dager, for så å leverer fangsten i andre deler av Nordland, først og fremst Lofoten. Hvor stort dette kvantumet er, er vanskelig å anslå , men enkelte fiskere hevder at minst like mye fisk føres bort fra området, som det som ilandføres lokalt. I vinter var sågar en autolinebåt fra Vestlandet på feltet utenfor Engelvær.

Denne siden av Vestfjorden omfattes ikke av Lofot-oppsynet om vinteren, og tilstanden på feltene kan i tider med mye båt og flere forskjellige brukstyper på samme havområde bli nokså kaotiske. Sist vinter mistet flere mindre gambåter fra Steigen bruk som ble tatt av fremmede snurrevadbåter. Ettersom dette fisket etterhvert er blitt en årviss foreteelse, er det kanskje på tide å begynne å diskutere et lokalt oppsyn for området mens fisket pågår.

Resten av året landes det et mindre kvantum av diverse fiskeslag fra lokale båter langs hele kysten i området. Fisket er imidlertid blitt mer og mer en vinterbeskjeftigelse for mange, mens sommermånedene brukes til vedlikehold og ferie. Denne nedtrappingen av aktivitet kan sikkert sees i sammenheng med en økende gjennomsnittsalder blant fiskerne.

8283 Leinesfjord lO.mai 1999