Frode Longva og Arne Pape
Medlemmene i Norsk Nærings- og Nytelsesarbeiderforbund
En analyse av forbundets medlemsutvikling
Frode Longva og Arne Pape
Medlemmene i Norsk Nærings- og Nytelsesarbeiderforbund
En analyse av forbundets medlemsutvikling
Fafo-notat 2002:09
© Forskningsstiftelsen Fafo 2002 ISSN 0804-5135
Innhold
Forord ________________________________________________________ 4 Sammendrag ___________________________________________________ 5
1 Innledning ___________________________________________________ 6 2 Hva er problemet for forbundet? ________________________________ 7 3 Opplegg, data og metode _______________________________________ 9 3.1 Hva viser medlemsregisteret? _________________________________ 9 4 Næringsutviklingen i bransjen _________________________________ 13 4.1 Næringsstrukturen i nærings- og nytelsesmiddelbransjen___________ 14 4.2 Hva vet vi om de ansatte og ansettelsesforholdene i bransjen?_______ 18 5 NNNs medlemsutvikling de siste tiårene _________________________ 21 6 Dagens organisasjonsnivå _____________________________________ 25 6.1 Hvor stort er NNNs organisasjonsområde i dag? _________________ 25 6.2 Organisering av bedriftene. __________________________________ 26 6.2.1 NHO ________________________________________________ 26 6.2.2 Landbrukets Arbeidsgiverforening (LA).____________________ 27 6.2.3 SamFo_______________________________________________ 28 6.3 Organisasjonsområde, medlemmer og vekstpotensial _____________ 29 7 Dagens medlemsmasse ________________________________________ 32 7.1 Kjønnsfordeling og bransje ________________________________ 32 7.2 Medlemmenes aldersfordeling _____________________________ 33 7.3 Medlemmenes arbeidsgivermotpart _________________________ 36 7.4 Medlemsansiennitet ______________________________________ 37 8 Hva forklarer medlemsutviklingen?_____________________________ 40 8.1 Medlemsutvikling og endringer i registerrutiner__________________ 40 8.1.1 Medlemsutvikling etter bransje ___________________________ 41 8.1.2 NNN-medlemmene ved tariffbundne NHO-bedrifter __________ 42 8.1.3 Konklusjon – nedgang i medlemstallet, opprydding i
medlemsregistret, nedgang i sysselsetting og endret organisasjonsprosent_ 47 8.2 Medlemsutvikling og endringer i medlemsmassen ________________ 49 9 Konklusjon _________________________________________________ 55
Forord
Dette notatet er resultatet av et prosjekt initiert og finansiert av Norsk Nærings- og Ny- telsesarbeiderforbund. Notatet kartlegger medlemsutviklingen i forbundet, og forsøker å svare på hva medlemsutvikling faktisk skyldes, hvem som melder seg inn og ut av for- bundet, og hva forbundet i så fall kan gjøre med det. For å belyse dette har vi benyttet oss av forbundets egne medlemsregister som har blitt supplert med andre eksterne data- kilder der det har vært nødvendig.
Fafo har underveis i prosjektperioden hatt stor nytte av diskusjoner med oppdragsgi- veren. Det ble tidlig satt ned en referansegruppe for prosjektet som besto av nestleder Johnny Hagen og hovedkasserer Arild Oliversen i NNN, i tillegg til forfatterne selv. En rekke personer ved forbundskontoret har i tillegg velvillig bistått med opplysninger un- derveis i prosjektperioden. Vi takker samtlige for hjelpen.
Notatet er skrevet av de to forfatterne i fellesskap. Frode Longva har hatt hovedan- svar for gjennomgangen av nærings- og arbeidstakerstrukturen i bransjen, samt beskri- velsene av medlemsmassen slik den framgår av medlemsregisteret, mens Arne Pape har hatt hovedansvaret for beregningene av forbundets organisasjonsområde og organisa- sjonsgradene i ulike deler av nærings- og nytelsesmiddelbransjen. Arild Steen ved Fafo har kvalitetssikret notatet og var også den som skrev den opprinnelige prosjektskissen.
Oslo, mars 2002
Frode Longva Arne Pape
Prosjektleder
Sammendrag
Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) har de senere årene opplevd nedgang i medlemsantallet. Formålet med dette notatet var å undersøke hva dagens medlemsutvikling i NNN kan skyldes, om utmeldingene fra forbundet øker over tid, og hvem det i så fall gjelder. På grunnlag av dette endte vi så opp med noen konkrete for- slag om hvor NNN har potensial for ytterligere verving.
Følgende hovedfunn kan trekkes fram fra notatet:
• Nærings- og nytelsesmiddelbransjen har en relativt stabil og ensartet nærings- og arbeidstakerstruktur, og vilkårene for kollektiv organisering har derfor endret seg lite de senere årene. Den fremste utfordringen kommer i så måte fra eventuelle endringer i bransjens rammebetingelser.
• Medlemstallene i NNN viser mer stabilitet enn endringer i bransjens sysselsetting skulle tilsi. Organisasjonsgraden synker derfor i perioder med økende sysselset- ting - og stiger så snart bransjesysselsettingen faller igjen.
• Mens NNN hadde et reelt medlemsfall på rundt 5 prosent fra 1999 til 2001, falt sysselsettingen med rundt 11 prosent i samme periode. Forbundet har altså økt organisasjonsgraden i en periode hvor flere andre LO-forbund sliter med fallen- de oppslutning.
• NNN organiserer i dag rundt 70 prosent av arbeiderne innenfor sitt organisa- sjonsområde, og næringen er således godt organisert både på arbeidsgiver- og ar- beidstakersiden.
• NNN har derfor ingen umiddelbare behov for å iverksette store rekrutteringstil- tak. Forbundet bør heller fokusere på å holde dagens aktivitetsnivå oppe.
• NNN har likevel størst potensial for verving innenfor NHO-området hvor de al- lerede er til stede. Områder uten organisasjonstilknytning på arbeidsgiver- og ar- beidstakersiden utgjør samlet sett færre ansatte enn det finnes uorganiserte i be- drifter som allerede er tilknyttet NHO, med eller uten tariffavtale. Områdene uten organisasjonstilknytning består dessuten av mange små bedrifter med yngre arbeidstakere som erfaringsmessig har vist seg både vanskelig og ressurskrevende å organisere.
1 Innledning
Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) har de senere årene opplevd nedgang i medlemsantallet. Som ledd i deres arbeid med å utvikle rekrutteringsstrategier står medlemsbevegelser inn og ut av forbundet sentralt. Formålet med dette notatet er å undersøke hva dagens medlemsutvikling i NNN kan skyldes, om utmeldingene fra for- bundet øker over tid, og hvem det i så fall gjelder.1 Hvis deler av utviklingen i NNNs medlemstall kan forklares med endrede utmeldingstall, har NNN en utfordring knyttet til å holde bedre på medlemmene. Hvis utviklingen kan forklares bedre med endrede innmeldingstall må diskusjonen i større grad fokusere på rekruttering. Medlemsanalyse- ne i notatet vil i all hovedsak basere seg NNNs eget medlemsarkiv, men også annen tilgjengelig statistikk vil bli tatt i bruk der dette kan kaste ytterligere lys over problemstil- lingen.
Følgende spørsmål står sentralt i notatet:
1. Hvor mange medlemmer har NNN?
2. Hvor stor andel av de sysselsatte organiserer NNN?
3. Hvem melder seg inn og ut av NNN?
4. Hvilke konsekvenser har dette for forbundets framtidige medlemsutvikling?
Dette innebærer at vi både må analysere hvilke bransjer som opplever vekst/nedgang, hva som kjennetegner arbeidstakerne som melder seg ut/inn, og hva som kjennetegner de som forblir medlemmer over lengre tidsperioder. Alt dette vil bli sammenlignet med den generelle sysselsettingsutviklingen i ulike deler av nærings- og nytelsesmiddelbran- sjen – og sammensetningen av arbeidstyrken – for på den måten å komme fram til noen forsøksvise forklaringer på NNNs medlemsutvikling. Disse forklaringene vil så kunne gi ytterligere bidrag til forbundets rekrutteringsarbeid, både med hensyn til å målrette ver- vetiltakene overfor potensielle nye medlemmer og forbedre tjenestetilbudet til de som allerede er medlemmer.
Vi vil først beskrive sentrale utviklingstrekk i nærings- og nytelsesmiddelbransjen, for så å se nærmere på medlemsutviklingen i forbundet de siste par tiårene. Deretter vil vi tallfeste NNNs organisasjonsområde og hvor mange medlemmer forbundet har innen- for dette området, før vi gir en nærmere beskrivelse av medlemsmassen slik den ser ut i dag. Til slutt vil vi komme med noen betraktninger om hva som kan forklare NNNs medlemsutvikling de siste årene, for så å ende opp med noen konkrete anbefalninger om hva NNN i så fall kan med dette.
1Notatet utfyller dermed de overordnede bildene som ble tegnet i Fafo-rapportene Medlemsbevegelser i LO (Stokke 1991) og Utmeldinger i LO-forbundene på 1990-tallet (Stokke 1998).
2 Hva er problemet for forbundet?
Hovedformålet for NNN som forbund er å organisere arbeidstakere innen veldefinerte deler av nærings- og nytelsesmiddelbransjen. Slikt sett vil forbundet hele tiden oppleve utmeldinger som følge av at arbeidstakere flytter på seg til andre næringer. NNN har dessuten medlemstilbud til tidligere yrkesaktive, noe som vil medføre tap av medlemmer ved dødsfall. Begge disse forholdene er av mer naturlig art som forbundet har lite på- virkningskraft i forhold til.
Utmeldinger kan imidlertid også skyldes mer tekniske forhold knyttet til selve organi- sasjonsapparatet; dels ved at kontingenten ikke blir trukket på grunn av svinn, og dels ved dårlig oppfølging av medlemmer som bytter arbeidsplass innenfor samme yrke.
Dersom mange av utmeldingene er av slik teknisk karakter kan kanskje mindre omfat- tende endringer i organisasjonsapparatet hjelpe betydelig på medlemstallene.
I tillegg har NNN-forbundet en bestemt politisk profil i forbindelse med LO- tilknytningen, noe som blant annet kommer til uttrykk i tariffpolitikken. Et høyt volum på utmeldingene kan derfor ha med denne profilen å gjøre, eller annen erklært misnøye med det sentrale og lokale organisasjonsapparatet. Dersom eksempelvis tariffpolitikken ikke har appell blant samtlige medlemmer blir spørsmålet om forbundet ønsker å justere politikken på området. Bevisste utmeldinger kan således resultere i omfattende organisa- toriske og/eller politiske endringer. Dette vil imidlertid kreve grundige undersøkelse av medlemmenes motiver først.
Innmeldingene kan enten være nyinnmeldinger eller innmeldinger av tidligere med- lemmer: Utover ren gjeninnhenting av tidligere ”forsvinnede” medlemmer, har dette selv- følgelig også med LOs og NNNs politiske profil å gjøre. I tillegg virker det som om arbeidstidsmønster og bedriftsstruktur påvirker arbeidstakernes sannsynlighet for å or- ganisere seg. Endringer i både bedrifts- og næringsstruktur vil dermed påvirke NNNs rekrutteringssituasjon – og sannsynligheten for at medlemmer melder seg ut av forbun- det. Det er særlig det sistnevnte som vil bli berørt i dette notatet. Det er da også det medlemsregisteret først og fremst har informasjon om. De ulike utmeldingstypene er oppsummert i Figur 1 nedenfor:
Figur 1 Forenklet bilde av medlemsbevegelsene i NNN
NNN
Teknisk svinn
Bevisste utmeldinger
Dødsfall og annet Gjeninnhenting
Nyinnmeldinger
Svekket kontakt pga. jobbskifte
Naturlig avgang pga. jobbskifte
3 Opplegg, data og metode
Medlemsanalysene i notatet vil i all hovedsak basere seg på NNNs eget medlemsarkiv.
Dagens medlemsregister ble tatt i bruk 1. januar, 2000. Før det hadde medlemsregisteret vært uforandret siden 1984. I forbindelse med de siste endringene ble det foretatt en grundig opprydding av medlemskartoteket, slik at en rekke papirmedlemmer ble fjernet fra registeret. Dette kan ha ført til et kunstig stort frafall av medlemmer i 1999, og gjør at disse tallene ikke er direkte sammenlignbare med tidligere avgangstall. Det samme kan sies om innføringen av nytt medlemsregister i 1984. Nedenfor går vi litt grundigere gjennom hvordan dagens medlemsregister er bygget opp, hva de innholder, hvordan det oppdateres og mulige feilkilder. Andre datakilder som benyttes vil bli gjennomgått un- derveis i notatet.
3.1 Hva viser medlemsregisteret?
Etter de siste endringene i registerrutinene, blir registeret ført slik at tidligere medlem- mer blir stående selv etter at medlemskapet er avsluttet. Medlemsregisteret innholder altså både medlemmer i forbundet i dag og personer som var medlemmer i forbundet når medlemsregisteret ble lagt om. Totalt omfatter registeret 41 609 personer hvorav 33 675 er medlemmer og 7 934 har sluttet.
Medlemsregisteret føres ved at personer meldes inn i registeret, og ved at personer blir registrert som utmeldt av forbundet. Videre blir det registrert hvilken status med- lemmet har, det vil si hvorvidt medlemmet er yrkesaktiv, har omsorgspermisjon, er tryg- det eller pensjonert, avtjener verneplikt eller er student eller elevmedlem. Nye medlem- mer blir tilsluttet en avdeling og i de aller fleste tilfellene den bedriften de arbeider ved.
Rutinene i forbindelse med utmelding og innmelding er forskjellige:
• Innmelding:
Når en arbeidstaker melder seg inn i forbundet blir det fylt ut et innmeldings- skjema som går til forbundet og avdelingen. På grunnlag av dette skjemaet regist- rerer forbundet innmeldingen fortløpende. I de aller fleste tilfellene arbeider medlemmet ved en bedrift der forbundet har tariffavtale. Ved slike bedrifter får bedriften beskjed om innmeldingen og at medlemmet skal trekkes i kontingent til forbundet og avdelingen. Både kontingenttrekk og medlemsregistrering skjer altså fortløpende.
• Utmelding:
Et medlem kan melde seg ut ved å gi beskjed til klubben eller avdelingen. Med- lemmer som er pensjonert eller som av annen grunn er fritatt for kontingent vil i
de fleste tilfeller fortsette som medlem – og dermed beholde de forsikringsord- ningene som er knyttet til medlemskapet – livet ut. Forbundet får beskjed om dødsfall, og registrerer dette fortløpende. Den vanligste formen for utmelding skjer imidlertid ved at medlemskapet opphører ved at medlemmet slutter å betale kontingent – i de fleste tilfellene fordi medlemmet slutter i arbeidet og dermed ikke lengre blir trukket i kontingent. Når dette skjer skal forbundet få beskjed om at medlemmet har sluttet eller at medlemmet har skiftet status ved å bli pensjo- nist eller trygdet, eller gått over i betalt permisjon og derfor skal trekkes i kon- tingent av Rikstrygdeverket. Etter at forbundet har fått beskjed om dette vil med- lemsregisteret bli oppdatert.
Oppdatering av medlemsregisteret skjer kvartalsvis. Omtrent en måned før avslutningen av hvert kvartal sender forbundet ut lister over registrerte medlemmer til de ulike avde- lingene. Avdelingene har så ansvar for å oppdatere listene på grunnlag av informasjon fra bedriftene i form av trekklister eller andre opplysninger. Avdelingene sender så opp- daterte lister for medlemsstatus ved utgangen av hvert kvartal. På grunnlag av disse lis- tene oppdaterer forbundet medlemsregistret. Dette betyr at teoretisk sett skal medlems- registret være oppdatert hvert kvartal.
Dette forutsetter at avdelingskassererne har fullstendig oversikt over medlemsbeve- gelsen innen avdelingen. Det hender nok at de ikke har det, og at rapportene forbundet får etterlater tvil om enkeltmedlemmer fortsatt er medlemmer, om de har blitt pensjo- nert eller trygdet, eller om de har sluttet. I slike tilfeller kan forbundet la medlemmet fortsatt stå som medlem inntill man har fått nye opplysninger, eller stryke medlemmet på grunnlag av opplysninger fra avdelingen om at det ikke er trukket kontingent. Der- som medlemmet blir strøket innbærer dette at forsikringer som er knyttet til medlem- skapet opphører. Tidligere var man derfor forsiktig med å stryke medlemmer før man hadde fått opplysninger om hvorvidt dette var riktig. I dag vil et medlem som blir strø- ket få beskjed fra forsikringsselskapet om at forsikringen vil opphøre dersom han eller hun ikke gir beskjed om at medlemskapet skal opprettholdes. Dette har ført til at man er mindre tilbakeholden med å stryke medlemmer som ikke lenger innbetaler kontingent.
Figur 2 nedenfor viser hvordan ulikheten i rutiner for inn- og utmelding gir seg utrykk i data fra medlemsregistret. Vi ser at mens det er 200 – 300 innmeldinger per måned, er utmeldingene konsentrert om siste måned i hvert kvartal.
Figur 2 Medlemsbevegelser fra januar 2000 til desember 2001 i følge medlemsregisteret per 1. des. 2001.
Forskjellen mellom inn- og utmeldingsrutinene har to konsekvenser. For det første vil medlemsregisteret vise for mange medlemmer på tidspunkter mellom avslutning av hvert kvartal. Siden vi fikk data i begynnelsen av desember 2001 har vi fått med innmel- dingene i oktober og november, mens utmeldingene, som vil være konsentrert om opp- rettingen etter fjerde kvartal, ikke er kommet med. Vi har derfor ”stilt medlemsregisteret tilbake” til tredje kvartal 2001 ved å utelate de som har meldt seg inn etter dette, og ta med de som er meldt ut etter 31 september 2001. Forskjellen mellom medlemsregistret per 31.9 2001 og registerdata fra begynnelsen av desember er vist i Tabell 1 nedenfor.
Tabell 1 Medlemstall i følge medlemsregisteret henholdsvis før og etter våre korreksjoner.
Medlemsstatus
Medlemstall de- sember 2001
Medlemstall 31.9 2001
Betalende (yrkesaktive, betalt perm.) 24932 24513
Fritatt (pensjonister, AFP, trygdede) 8699 8765
Militærtjenste, elev,student. 44 44
Total 33675 33322
Den andre konsekvensen er vanskeligere å tallfeste. Spørsmålet er hvor mange av de registrerte som faktisk ikke er medlemmer, det vil si i den forstand at de ikke betaler
0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000
Jan.
Feb Mars
April Mai
Juni Juli Aug.
Sept. Okt.
Nov.
Des.
Jan.
Feb
Mars April Mai Juni Juli Aug.
Sept. Okt.
Nov.
Des.
Innmeldinger Utmeldinger
2000 2001
kontingent, eller er i en situasjon som tilsier at de har rett til å være medlemmer uten å betale. På forbundsnivå skjer det ingen avstemming av kontingentinnbetalinger og med- lemsregistret. Dette skjer på avdelingsnivå, og som tidligere nevnt, dersom ikke avde- lingskassererne har oversikt over medlemsbevegelsen og orden i papirene vil det lett kunne oppstå mangler ved rapporteringen til forbundet sentralt. Med totalt over 1902 avdelinger kan man vanskelig tenke seg at det ikke finnes ufullstendigheter og mangler som fører til at de som er ansvarlig for å føre registret sentralt måtte utøve ett visst skjønn i behandlingen av de opplysningene de får som grunnlag for registreringen. Det inntrykket vi har fått ved gjennom henvendelser til de ansatte ved forbundskassa er at de har betydelig kunnskap om forbundets organisasjon og rutiner, og dette er nok en av grunnene til at den måten medlemsregistret blir ført på ikke skaper større problemer og feil enn det faktisk gjør. Ulempen med et slikt system er selvfølgelig at registerets ”kor- rekthet” gjøres avhengig av enkeltpersoners individuelle kompetanse.
Det er imidlertid temmelig opplagt at det er større sannsynlighet for at et medlem som burde vært strøket faktisk ikke blir det, enn for at et medlem blir feilaktig strøket.
Det vil derfor temmelig sikkert være slik at det til enhver tid er ”medlemmer” i registret som faktisk ikke er det. Hvor mange er vanskelig å si, men så vidt vi kan forstå dreier det seg om et par hundre medlemmer.
2 Beretningen 2000.
4 Næringsutviklingen i bransjen
I likhet med de fleste andre land har Norge de siste tiårene gjennomgått store strukturel- le endringer i produksjons- og arbeidslivet. Ny teknologi, sterkere konkurranse og økt utdanningsnivå har gjort vareproduksjonen mer tjenesteorientert, samtidig som stadig flere personer blir lønnet i tjenesteytende næringer. I løpet av 30 år har Norge således tatt steget fra å være et tradisjonelt industrisamfunn til å bli et av de høyest utdannede tjenestesamfunnene i verden (Longva 2001). Sysselsettingsutviklingen de siste 30 årene i Norge er illustrert i Figur 3 nedenfor.
Figur 3 Total sysselsetting etter hovednæring, 1970-2000. Tusen (kilde: Årlig Nasjonalregnskap).
0 250 500 750 1000 1250 1500 1750 2000 2250 2500
1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000
Annet
Offentlig forvaltningsvirksomhet
Tjenesteytende næringer ekskl. off. forvaltning Bygge- og anleggsvirksomhet
Industri totalt
Selv om industrien har tapt store sysselsettingsandeler i forhold til tjenesteytende næring- er de siste 30 årene, har ikke den absolutte nedgangen vært like stor. Det er snarere øk- ningen i de andre næringene som er mest slående. Overgangen fra industri- til tjeneste- sysselsetting skyldes derfor først og fremst ekspansjon av arbeidstyrken. Mellom 1970 og 2000 økte totalt antall sysselsatte i Norge med 662 000 personer (se Figur 3). I all hovedsak reflekterer dette kvinnenes inntog på arbeidsmarkedet – som i all hovedsak gjorde seg gjeldende i offentlig og privat tjenesteyting.
Likevel ser vi i Figur 3 at også antallet industrisysselsatte har falt over tid. Mens rundt 380 000 personer var sysselsatt innen industriell virksomhet i 1970, var 304 000 det samme 30 år senere. Og etter en viss sysselsettingsøkning under de økonomiske opp-
gangstidene på siste halvdel av 1990-tallet, har industrien igjen vist fallende tendenser ved inngangen til det 21. århundre.
4.1 Næringsstrukturen i nærings- og nytelsesmiddelbransjen
Nærings- og nytelsesmiddelbransjen har i all hovedsak det samme sysselsettingsmønste- ret som industrien ellers. Figur 4 viser sysselsettingsutviklingen i bransjen sett under ett.
Figur 4 Sysselsetting i nærings- og nytelsesmiddelbransjen totalt, 1970-2000. Tusen (kilde: Årlige Nasjonal- regnskap).
44 46 48 50 52 54 56 58 60 62
1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000
I løpet av de siste 30 årene har sysselsettingen variert mellom 50 og 60 000 personer.
Antall sysselsatte var på sitt høyest i 1972 og nådde bunnen 20 år senere da norsk øko- nomi opplevde sin verste krise i etterkrigstiden. I løpet av fem år (fra 1987 til 1992) falt den totale sysselsettingen i Norge med 5 prosent, og i 1993 var 9 prosent av arbeidsstyr- ken uten jobb. Fallet i sysselsetting var spesielt kraftig i industrien, noe som selvfølgelig også berørte nærings- og nytelsesmiddelbransjen. Fra 1986 til 1991 sank antall sysselsat- te i bransjen fra 56600 til 50300 personer, det vil si med 11 prosent. Gjennom de øko- nomiske oppgangstidene i Norge fra midten av 1990-tallet økte imidlertid sysselsetting- en igjen også i nærings- og nytelsesmiddelbransjen. I 1997 og 1998 nåddes således toppen i nyere tid med i overkant av 55000 sysselsatte, mens det siden den gang har sunket til i underkant av 53000 igjen.
Figur 5 Sysselsettingsutviklingen i ulike deler av NN-bransjen på 1990-tallet (Kilde: NOS Industristatistikk 1999)
0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 16000 18000
1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998
Kjøtt og kjøttvarer Fisk og fiskevarer Meierivarer og iskrem Næringsmidler ellers Drikke- og tobakksvarer
Sysselsettingsutviklingen har fortonet forskjellig i de ulike delene av nærings- og nytel- sesmiddelbransjen utover 1990-tallet. Av Figur 5 ovenfor ser vi at med ett unntak, meie- rivarer og iskrem, har samtlige underbransjer opplevd sysselsettingsvekst etter bunnivået i 1992. Fisk og fiskeprodukter passerte imidlertid kjøtt og kjøttvarer i antall sysselsatte i 1993. Denne tendensen har imidlertid flatet ut på 2000-tallet, og hovedinntrykket er således at bransjeinndelingen har vært relativt stabil de siste 10 årene.
Fortsatt utgjør ”næringsmidler ellers” kategorien med høyest total sysselsetting i nærings- og nytelsesmiddelindustrien samlet sett. Denne kategorien er en samlesekk for vidt forskjellige aktiviteter som eksempelvis hermetikk, konditori, sjokolade og fjærfe- slakteri. Figur 6 nedenfor viser sysselsettingen i nærings- og nytelsesmiddelbransjen i 1999, fordelt på de ulike underbransjene.
Figur 6 Sysselsettingsandeler i ulike deler av bransjen, 1999. Prosent
Kjøtt og kjøttvarer 22 %
Fisk og fiskevarer 24 %
Meierivarer og iskrem 11 % Drikke- og tobakksvarer
12 % Næringsmidler ellers
31 %
Små bedrifter har vist seg generelt vanskeligere å organisere enn store, og organisasjons- graden i Norge faller da også med bedriftsstørrelsen.3 Nærings- og nytelsesmiddelbran- sjen er imidlertid den eneste industrinæringen hvor man ikke har opplevd reduksjon i gjennomsnittlig bedriftsstørrelse fra perioden 1972-74 til perioden 1995-1998 (Andersen og Byrkjeland 2000:57). Som vi ser av Figur 7 nedenfor har gjennomsnittlig bedriftstør- relse også vært stabil eller vist stigning i samtlige underbransjer i perioden fra 1995 til 1999. De største gjennomsnittsbedriftene finner vi områdene drikke- og tobakksvarer og meierivarer og iskrem, mens den minste gjenfinnes i samleområdet ”næringsmidler ellers”.
3 Se for eksempel Nergaard (1999).
Figur 7 Gjennomsnittlig bedriftstørrelse i ulike deler av nærings- og nytelsesmiddelbransjen, 1995-1999 (Kilde: SSBs Industristatistikk).
0 20 40 60 80 100 120 140 160
Totalt i bransjen Kjøtt og kjøttvarer Fisk og fiskevarer Meierivarer og iskrem
Drikke- og tobakksvarer
Næringsmidler ellers
Antall ansatte 1995 1996 1997 1998 1999
Gjennomsnittsstørrelse på bedriftene sier imidlertid lite om hvor mange som jobber i store og små bedrifter. På tross av at gjennomsnittsbedriften i nærings- og nytelsesmid- delbransjen har noe i overkant av 30 ansatte, jobber fortsatt det store flertallet av nærings- og nytelsesmiddelarbeiderne i bedrifter med 100 eller flere ansatte. I 1996 job- bet nesten 60 prosent av alle sysselsatte i bedrifter på denne størrelsen – mens rundt 15 prosent jobbet i bedrifter med færre enn 20 ansatte (Andersen og Byrkjeland 2000:58).
Figuren ovenfor tyder på at dette ikke har endret seg nevneverdig i perioden etter 1996 heller.
Nærings- og nytelsesmiddelbransjen følger altså ikke den generelle langsiktige tren- den mot mindre bedriftsenheter i Norge. Den økende gjennomsnittsstørrelsen på be- driftene skulle i seg selv tilsi økende tilsig av medlemmer, ettersom større bedrifter har vist seg lettere å organisere enn små. Bedriftsstørrelsen i nærings- og nytelsesmiddel- bransjen viser imidlertid såpass trege endringsmønstre at de lite trolig kan ha påvirket medlemstallet i NNN over en såpass kort periode som det siste tiåret.
Alt i alt kan vi oppsummere næringsstrukturen i nærings- og nytelsesmiddelbransjen i følgende punkter:
1. Fallende total sysselsetting mot slutten av 1990-tallet.
2. En viss relativ vridning mot økt sysselsetting i fisk og fiskevarer fram til 1998, men dette har stoppet opp nå.
3. Tendenser til bransjekonsentrasjon snarere enn oppsmuldring til mindre be- driftsenheter.
4. Relativt homogen, skjermet og stabil næringsstruktur.
Tidligere Fafo-undersøkelser fra 1980 og begynnelsen av 1990-tallet viser at nærings- og nytelsesmiddelbransjen generelt bærer preg av mer stabilitet enn norsk industri ellers, først og fremst på grunn av svært stabile og forutsigbare omgivelser (Steen 1989 og 1991, Kleven og Steen 1996). Det samme kan sies om utviklingen utover 1990-tallet slik den er gjengitt ovenfor. Det er således ingenting i bransjens næringsutviklingen de siste 10 årene som skulle tilsi fallende organisasjonsandeler eller medlemstall for NNN – ut- over det som følger naturlig av fallende sysselsettingstall. Den største framtidige utford- ringer i så måte kommer fra eventuelle skift i sysselsettingsstrukturen i retning av bran- sjer preget av mindre bedriftsenheter – som generelt har vist seg vanskeligere å organisere både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden – hvor NNN har minst fotfeste fra før. For NNNs del vil dette innebære vridninger fra drikke- og tobakksvarer, meieri- varer og iskrem og kjøtt og kjøttvarer, til økt sysselsetting i bransjer som fisk og fiskeva- rer og næringsmidler ellers (som eksempelvis konditori og bakervarer. Tilsvarende ut- fordringer vil kunne komme ved endringstrekk som påvirker bransjens konkurranseforhold og totale sysselsettingstall, som for eksempel strukturendringer i varehandelen og endret fiske- og landbrukspolitikk.
4.2 Hva vet vi om de ansatte og ansettelsesforholdene i bransjen?
Inntoget av kvinner er kanskje det mest slående endringstrekket ved det norske ar- beidsmarkedet de siste 30 årene. Fra 1970 til 1998 økte kvinners deltakelse i arbeidstyr- ken fra 37 til 76 prosent – hvorav brorparten begynte å jobbe i offentlig eller privat tje- nesteyting. Mens kvinner utgjorde rundt 70 prosent av alle ansatte i offentlige tjenester, detaljhandelen og hotell og restaurant, var 80 prosent av alle ansatte i privat vareproduk- sjon menn (Longva 2001).
Nærings- og nytelsesmiddelbransjen har større andel kvinnelige arbeidstakere enn hva tilfellet er i industrien ellers. Mens 21 prosent av alle ansatte i industrien totalt er kvinner, utgjør de 40 prosent i nærings- og nytelsesmiddelindustrien (se Tabell 2). I så måte likner kvinneandelen i bransjen mer på hva vi normalt forbinder med privat tjenes- teyting. Det samme gjelder andelen ansatte under 25 år, mens gjennomsnittsalderen er relativ lik på tvers av næringene.
Utdanningsnivået skiller seg imidlertid kraftig fra hva vi finner innen private tjenester – og er også lavere enn hva vi finner i industrien i sin helhet. Hele 93 prosent av de an- satte i nærings- og nytelsesmiddelbransjen mangler utdanning utover videregående skole.
Forbundets rekrutteringstiltak må derfor målrettes mot høyere andel kvinner, yngre og en lavere utdannet arbeidsstyrke enn hva tilfellet er i industrien totalt sett. NNN står i så måte overfor en arbeidsstyrke som tradisjonelt sett har vært vanskeligere å organisere
enn ansatte i andre norske industriaktiviteter.4 På den annen side er arbeidsstyrken rela- tivt homogent sammensatt, noe som gjør det lettere å organisere de ansatte utfra felles interesser. Uansett er det liten grunn til å tro at sammensetningen av arbeidstyrken i nærings- og nytelsesmiddelbransjen har forandret seg nevneverdig de siste 10 årene, og skulle således ha lite å si for medlemsutviklingen i dag.
Tabell 2 Sentrale egenskaper ved arbeidstaker og ansettelsesforhold i Nærings- og nytelsesmiddelbran- sjen, privat industri og private tjenester. Prosent (kilde: AKU 1998, 2. kvartal).5
Nærings- og nytelsesmiddel
Privat industri totalt
Private tjenester totalt
Andel kvinnelige ansatte 40 21 48
Ansattes gjennomsnittsalder 39 38 37
Andel ansatte under 25 år 17 13 17
Andel ansatte med Videregående skole alene 93 85 73
Andel deltidsansatte (under 35 t. i uken) 12 11 29
Andel midlertidig ansatte 13 7 9
Endringer i tilknytningsformer, arbeidstid og bedriftenes organisering synes å være noe av det som sterkest og mest umiddelbar påvirker vilkårene for kollektiv organisering (Dølvik 2001). Økende bransjekonsentrasjon og stigende konkurranse på pris har med jevne mellomrom medført høyrøstede fleksibilitetskrav fra arbeidsgiverhold også i nærings- og nytelsesmiddelbransjen. NNNs arbeid i den sammenheng har båret preg av sterk kollektivistisk motstand, med utgangspunkt i å forhindre framveksten av konkur- ransevridende tariffavtaler (Nicolaisen 2001:88). NNNs relativt homogen medlemsmas- se sammenlignet med mange andre fagforbund, både i forhold til grad av utdanning og jobbautonomi, har forenklet dette arbeidet. I Tabell 2 ovenfor ser vi da også at deltid enn så lenge er i begrenset bruk i bransjen, på lik linje med hva vi finner i andre indust- ribransjer. For nærings- og nytelsesmiddelbransjens del er dette bemerkelsesverdig, gitt deres relativt høye andel av kvinnelige ansatte. Andelen midlertidig ansatte er imidlertid noe høyere enn hva vi finner både i privat industri og private tjenester. 13 prosent av de ansatte i nærings- og nytelsesmiddelbransjen jobber på midlertidige kontrakter. Slike atypiske kontraktsforhold omfatter ofte arbeidstakerne med løsest tilknytning til bran- sjen, som både alders- og holdningsmessig kan være en vanskelig gruppe å organisere.
4 Organisasjonsgraden i Norge stiger generelt med økende alder og utdanning, mens kjønn ikke ser ut til å spille særlig rolle (Nergaard 1999).
5 AKU (Arbeidskraftsundersøkelsen) er en kvartalsvis intervjuundersøkelse som gjennomføres av SSB.
For videre dokumentasjon av AKU 2. kvartal 1998, se Nergaard (1999).
Alt i alt kan vi oppsummere hva som kjennetegner arbeidsstyrken og ansettelsesfor- holdene i nærings- og nytelsesmiddelbransjen på følgende måte:
1. Større andel kvinner enn i privat industri ellers.
2. Lavere utdanningsnivå enn i både privat industri og tjenester.
3. Mer bruk av midlertidige kontrakter enn i industrien ellers og private tjenes- ter.
4. Relativt homogen arbeidsstyrke og arbeidsvilkår.
Det er ingenting som tyder på at disse forholdene har blitt nevneverdig endret i nærings- og nytelsesmiddelbransjen det siste tiåret, og det er således ingen dramatiske endringer i arbeidstyrken og/eller ansettelsesforholdet som skulle tilsi synkende organisasjonsgrader eller medlemstall for NNN. Tidligere undersøkelser ved Fafo har riktignok dokumentert en jevn og sterk vekst på antall funksjonærer i forhold til arbeidere fra 1985 til 1995 (Kleven og Steen 1996:95), men etter en kraftig vekst på begynnelsen av 1990-tallet har funksjonærandelen vist stabiliserende, om enn svakt stigende, tendenser. Den største framtidige utfordringen for NNN synes snarere å være knyttet til en eventuell økende bruk av marginal arbeidskraft, som i mindre grad enn andre kan forventes å opparbeide tilstrekkelig yrkesidentitet for å se behovet for kollektiv fagorganisering. Faren for dette er størst ved vekst i bransjeområder hvor bruken av slik arbeidskraft er vanligst allerede i dag.
5 NNNs medlemsutvikling de siste tiårene
I dette avsnittet vil vi beskrive medlemsutviklingen over tid slik den framkommer av NNNs egne årsberetninger. Medlemstallet i NNN har i følge årsberetningene ligget mel- lom 31500 og 37000 de siste 20 årene. Toppen nåddes med 36858 medlemmer i 1998, mens antall medlemmer var på sitt laveste i 1983 da kun 31493 personer betalte kon- tingent til forbundet. Figur 8 viser medlemsutviklingen i NNN sett i forhold til den tota- le sysselsettingsutviklingen i nærings- og nytelsesmiddelbransjen. Vi har her inkludert samtlige medlemmer uavhengig av den enkeltes yrkesstatus. Vi har også inkludert samt- lige sysselsatte i bransjen, uavhengig av stillingsnivå og yrke. Figuren viser således flere medlemmer i NNN enn de reelt yrkesaktive skulle tilsi og flere sysselsatte enn arbeiderne som utgjør NNNs organisasjonsområde.
Figur 8 Brutto medlemstall i NNN og total sysselsetting i bransjen 1981-20006
0 10000 20000 30000 40000 50000 60000 70000
1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000
Totale medlemstall i NNN per 31.12. Total sysselsetting i NN-bransjen
Av figuren ser vi at NNN har en langt mer stabil og jevn utvikling på medlemsmassen enn hva svingningene i bransjesysselsettingen skulle tilsi. Dette kom spesielt til uttrykk i perioden mellom 1987 og 1993, hvor NNN klarte å opprettholde store deler av med- lemsmassen til tross for kraftige fall i sysselsettingen. NNN har aldri organisert så store
6 Kilde: NNNs Årsberetninger og Årlige nasjonalregnskap 1981-2000.
andeler av bransjesysselsettingen som i denne perioden.7 Selv om medlemstallet i NNN økte de påfølgende årene (fra 1993 til 1998) innebar den sterkere sysselsettingsveksten gradvis fallende medlemsandeler. Den synkende medlemstallet i 1999 og 2000 synes imidlertid å være mer i tråd med den generelle sysselsettingsutviklingen i bransjen. At NNN organiserer færre andeler av sysselsettingen i dag sammenlignet med det tidlige 1990-tallet skyldes derfor vel så mye at medlemsveksten ikke har holdt tritt med syssel- settingsveksten siden midten av 1990-tallet, som frafallet av medlemmer ved inngangen til det nye årtusenet. Det er imidlertid ingenting nytt at sysselsettingsandelene er lavere i økonomiske oppgangstider enn økonomiske nedgangstider. Figur 8 kan således kanskje heller tolkes som at NNN i dag er på veg tilbake mot status quo fra oppgangstidene på begynnelsen av 1980-tallet.
Dette kan illustreres bedre ved Figur 9 som beskriver forholdet mellom tilgang og avgang av medlemmer. I prinsippet kan NNN oppleve masseutmelding uten at dette går ut over deres totale medlemstall dersom omfanget av innmeldinger øker tilsvarende, og omvendt: Medlemstallet kan være relativt stabilt selv om nyrekrutteringen stopper opp. I det siste tilfellet vil det imidlertid kun være spørsmål om tid før medlemstallet faller et- tersom medlemsmassen gradvis vil eldes og falle ut av naturlige grunner.
Figur 9 Brutto avgang og tilgang på medlemmer i NNN fra det ene året til den andre, 1981-2000.8
0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000
1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000
Tilgang Avgang
NNN har hatt større tilgang enn frafall av medlemmer i 12 av de 20 årene vi har tatt for oss (se Figur 9). Fire av de syv unntakene fant sted mellom 1988 og 1992, da NNNs
7 Med sysselsettingsandeler menes antall medlemmer sett i forhold til antall sysselsatte i bransjen.
8 Kilde: NNNs Årsberetninger.
absolutte tap av medlemmer ble kombinert med en relativ forbedring av medlemsandele- ne (se Figur 8). Den totale medlemsavgangen har imidlertid vært større både forut for og i ettertid av denne perioden. De høyere avgangstallene har imidlertid da blitt kombinert med (enda) høyere tilgangstall – altså alt i alt høyere gjennomstrømning. Over tid er det imidlertid en tendens til at strømningene inn og ut av forbundet går noe ned. I perioden 1981 til 1990 lå tilgangen i gjennomsnitt på 4800 i året, avgangen på 4500. I perioden 1991 til 2000 lå tilgangen gjennomsnittlig på 3600, avgangen på 3700.
De siste to årene har imidlertid avgangen tatt seg opp igjen uten tilsvarende økning i tilgangstallene. Henholdsvis 4509 og 5574 personer meldte seg ut av forbundet i 1999 og 2000, mens bare 3359 og 4355 meldte seg inn. Dette førte til en nedgang i den totale medlemsmassen med 2045 medlemmer fra 1998 til 2000. Det stigende frafallet i 1999 kan imidlertid ha kommet som følge av opprydninger i medlemsregister dette året – noe som medførte at en rekke såkalte papirmedlem ble strøket. På tross av frafallet i 1999 og 2000 organiserte NNN likevel stabile andeler av sysselsettingen disse årene, ettersom den totale bransjesysselsettingen falt med 2200 personer i samme periode. Igjen ser vi altså at synkende bransjesysselsetting og synkende medlemstall i NNN, ikke automatisk betyr synkende medlemsandeler for forbundet. Kanskje heller tvert i mot.
Både i Figur 8 og Figur 9 benytter vi oss imidlertid av brutto medlemstall, det vil si medlem- og utmeldingsantall uten å ta hensyn til medlemmenes yrkesstatus (yrkesaktiv, pensjonist, student og lignende). Medlemsutviklingen kan dermed skyldes kunstig høye tall som følge av økende andeler pensjonister – eller andre grupper som ikke lenger er aktive deltakere i arbeidslivet. En god del forbund, blant dem NNN, har egne pensjo- nistmedlemskap slik at personer kan bli værende i forbundet selv etter endt yrkeskarrie- re. Økende andeler av slike ikke-yrkesaktive medlemmer vil kunne skjule reelle fall i medlemsmassen. I Figur 10 nedenfor har vi tatt for oss hvorvidt dette kan sies å være tilfellet i NNN.
Figur 10 Medlemsmassens sammensetning etter yrkesaktivitet 1990 og 2000. Prosent.9
9 Kilde: NNNs Årsberetninger.
2000
44 %
31 % 25 % 1990
45 %
32 % 23 %
Yrkesaktive menn Yrkesaktive kvinner Pensjonister
Som vi ser har andelen pensjonister holdt seg relativt stabil i NNN det siste tiåret. Mens 23 prosent av medlemmene var pensjonister i 1990, gjaldt dette 25 prosent i 2000. Ser vi nærmere på sammensetningen av medlemmene slik det framgår av medlemsregisteret per 1/12-2001, ser vi at rundt 73 prosent av medlemsmassen kan regnes som fullt beta- lende og yrkesaktive – det vil si 24693 personer. 26 prosent av den totale medlemsmas- sen er pensjonister, personer med AFP eller uføretrygdede, og 1 prosent er studenter, under omsorgspermisjon, i militæret eller fritatt av andre årsaker.
I Figur 11 nedenfor har vi tatt for oss medlemsutviklingen på 1990-tallet for de som var fullt betalende og yrkesaktive medlemmer. Den viser samme mønster som vi har beskrevet ovenfor, både for kvinner og menn. Fra 1998 til 2000 har det vært en netto medlemsnedgang på 2318 personer. Nedgangen har rammet begge kjønnene relativt likt.
I samme periode har bransjen hatt en total sysselsettingsnedgang på 2200 personer.
NNN har således ikke tapt nevneverdige organisasjonsandeler selv når vi kun tar hensyn til yrkesaktive medlemmer.
Figur 11 NNNs medlemsutvikling for fullt betalende, yrkesaktive medlemmer etter kjønn, 1990-2000.
0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 16000 18000
1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000
Yrkesaktive menn Yrkesaktive kvinner
I gjennomgangen av medlemsutviklingen ovenfor har vi konsentrert oss om tall fra for- bundets årsberetninger, ettersom disse er de eneste tallene vi har tilgjengelige som viser medlemsbevegelser over tid på en mest mulig konsistent måte. Som vi skal se nedenfor er det imidlertid ikke gitt at tallene i årsberetningene er korrekte. I gjennomgangen av dagens organisasjonsnivå, sammensetning av medlemsmassen og utviklingen de siste to/tre årene, benytter vi oss derfor av tall fra flere kilder, først og fremst NHOs funk- sjonærstatistikk og NNNs medlemsregister. På den måten får vi gjennomført en best mulig kvalitetssjekk på de tallene vi har tilgjengelige.
6 Dagens organisasjonsnivå
Mens vi ovenfor beskrev NNNs medlemsutvikling over tid, skal vi i dette avsnittet dis- kutere NNNs organisasjonsnivå i dag, både totalt og fordelt etter bransje. Ved å sam- menligne tall fra ulike kilder vil vi først avgrense NNNs organisasjonsområde, for så å beregne hvor stor del av dette NNN organiserer. Til slutt vil vi så diskutere forbundets muligheter til å vokse ytterligere.
6.1 Hvor stort er NNNs organisasjonsområde i dag?
I dette avsnittet vil vi sette sammen ulike data og opplysninger for å beskrive NNNs organisasjonsområdet. Denne beskrivelsen vil gi kunnskap om hvordan næringsmiddel- industrien er organisert på arbeidsgiversiden, og hvor godt NNN klarer å organisere arbeiderne i denne industrien. Dette vil også gi oss en oversikt over hvor mange uorga- niserte arbeidere som finnes innen industrien og innen hvilke bedrifter disse finnes.
De dataene vi vil bruke er av tre typer. For det første statistikk fra Statistisk sentral- byrå (SSB). I dette avsnittet vil vi benytte oss av SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) og opplysninger om sysselsetting fra nasjonalregnskapet.
Den andre typen data er data om bedrifter og sysselsetting fra ulike arbeidsgiverfore- ninger. Vi har tatt kontakt med NHO og de tre landsforeningene innen NHO som or- ganiserer bedrifter innen næringsmiddelindustrien, og fått opplysninger om den samlede sysselsettingen i medlemsbedriftene. Opplysningene om antall bedrifter og sysselsetting- en ved NHO-bedriftene kommer fra opplysninger som NHO samler inn fra medlems- bedriftene som grunnlag for beregning av kontingent for ulike bedrifter. Opplysningene om sysselsetting er gitt ved antall normalårsverk utført i løpet av et år fordelt på arbeide- re og funksjonærer. Opplysningene samles i hvert år, og de dataene vi har brukt er ba- sert på rapporter om sysselsettingen i 2000.
Vi har også innhentet opplysninger om sysselsettingen og antall næringsmiddelbedrif- ter i Landbrukets Arbeidsgiverforening (LA) og Samvirkeforetakenes Forhandlingsorga- nisasjon (SamFo).
Den siste typen data er data fra medlemsregistret til NNN. Her har vi brukt de tilbakeførte registertallene for utgangen av tredje kvartal 2001. Det er verdt å påpeke at mens både tallene fra offentlig statistikk og tallene fra arbeidsgiverforeningene er fra 2000, så er medlemstallene fra NNN fra siste kvartal i 2001. Dette innebærer at tallene for organisasjonsområdet – arbeidere i næringsmiddelindustrien – skriver seg fra 2000, mens antall organiserte er oppgitt ved medlemstall fra 2001.10
10 Mens vi sluttførte rapporten ble AKU-tallene for 2001 offentliggjort (http://www.ssb.no/emner/06/01/aku/tab-2002-01-31-08.html). Disse viste en betydelig nedgang i sysselsettingen - 9 prosent - innen næringsmiddelindustrien fra 2000 til 2001. Siden vi ikke har opplys- ninger om sysselsettingen innen de ulike arbeidsgiverområdene fra 2001, har vi likevel valgt å benytte arbeidsgiverorganisasjonenes tall fra 2000. Hvordan dette slår ut ved vurderingen av medlemstallene og organisasjonsprosentene til NNN er behandlet i kap. 7.
I følge SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU) sysselsatte næringsmiddelindustrien 54 000 personer i 2000.11 Medlemsbedriftene i NHO sysselsatte 37 000 årsverk fordelt på 10 700 funksjonærer og 26 300 arbeidere.12 I nasjonalregnskapet oppgis sysselsetting både i normalårsverk og antall sysselsatte. I tallene for 2001 finner vi at det innen denne industrien var sysselsatt 1,08 personer per årsverk. Dersom vi bruker denne omreg- ningsfaktoren både for arbeidere og funksjonærer får vi at NHO-bedriftene sysselsatte 28 400 arbeidere og 11 550 funksjonærer. Ved NHO-bedriftene utgjorde altså arbeider- ne 71 prosent av arbeidsinnsatsen, og NHO bedriftene sto for 74 prosent av arbeidsinn- satsen innen næringen. Siden NHO-medlemmene står for det aller meste av sysselset- tingen i denne industrien er det ikke urimelig og anta at forholdet mellom antall årsverk utført av arbeidere og antall årsverk utført av funksjonærer er det samme i industrien som i NHO-driftene. Hvis vi i tilegg antar at ansatte per årsverk er det samme for funk- sjonærer som arbeidere finner vi at antall arbeidere i næringsmiddelindustrien – altså NNNs organisasjonsområde – er 38 400.
I følge medlemsregistret hadde forbundet 24 900 yrkesaktive medlemmer per 31.9 2001. Forbundets totale organisasjonsprosent er altså 68,4.
6.2 Organisering av bedriftene.
Næringsmiddelindustrien er organisert i ulike arbeidsgiverorganisasjoner. Den klart do- minerende er NHO. Andre arbeidsgiverorganisasjoner er Landbrukets Arbeidsgiverfo- rening og Samvirkeforetakenes Forhandlingsorganisasjon (SamFo). I tillegg er enkelte bedrifter organisert i HSH. Dette er gjerne handelsbedrifter som omfatter produksjons- virksomhet. Kaffebrennerier er et eksempel på denne typen virksomhet. En bedrift med avtale med NNN– Statkorn AS – er tilsluttet NAVO.
6.2.1 NHO
Innen NHO er næringsmiddelindustrien organisert i tre landsforeninger – Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL), Kjøttindustriens Fellesforening (KIFF) og Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (NBL). Totalt oppgir NHO at de tre landsfo-
11 Dette tallet omfatter også selvstendige. Antall selvstendige er ca. 500. Dette er mindre enn nøyaktighe- ten i AKU-tallene og vi har i denne sammenheng derfor valgt å se bort fra at tallene omfatter alle syssel- satte. I denne sammenheng kan det også nevnes at tallene fra NHO også omfatter arbeid utført av eiere.
Dette utgjør en svært liten del av sysselsettingen, og siden vi nok må anta at eiere i de fleste tilfellene har oppført egen innsats innen kategorien "funksjonærer" vil de ikke finnes innen vårt anslag for NNNs organisasjonsområde.
12 I tillegg til fiskeindustrien organiserer FHL havbruksnæringen. I offentlig statistikk blir ikke denne næringen regnet som industri, men som primærnæring, og arbeiderne vil i hovedsak høre til Fellesfor- bundets organisasjonsområde. I følge Fiskeridepartementet sysselsatte denne næringen 4 138 personer i 1999. NHO oppgir at 3 000 av disse arbeider ved deres medlemsbedrifter. Vi har anslått andelen arbeide- re skjønnsmessig til 2 100, omregnet det til årsverk for arbeidere og funksjonærer, og trukket de ut av tallene fra FHL.
reningene til sammen har 1332 medlemsbedrifter som sysselsetter rundt 40 000 årsverk, fordelt på de ulike landsforeningene og arbeidere og funksjonærer slik vi ser i Tabell 3.
Tabell 3 Utførte årsverk ved NHOs medlemsbedrifter innen næringsmiddelindustrien etter landsforening og arbeidere og funksjonærer 2001.
Antall
bedrifter Arbeidere Funksjonærer Totalt FHL 6372 996 7367
KIFF 208 8267 2800 11067
NBL 536 11649 6961 18610
Totalt NHO 744 26288 10757 37044
Dette betyr at over 80 prosent av sysselsettingen innen næringsmiddelindustrien er i bedrifter som er organisert i NHO. Antar vi at forholdet mellom årsverk og antall ansat- te er det samme i NHO-bedriftene som i næringen som helhet, sysselsetter NHO- bedriftene 43 000 arbeidstakere, fordelt på 30 500 arbeidere og 12 500 funksjonærer.
Tabell 4 NHO bedrifter totalt og NHO-bedrifter som omfattes av tariffavtale med NNN. Antall bedrifter og sysselsatte årsverk arbeidere.
Antall be-
drifter Arbeidere
Antall bedrifter med avtale med NNN
Antall årsverk arbei- dere som omfattes
av avtalen FHL 6372 118 4735
KIFF 208 8267 108 7128
NBL 536 11649 208 9670
Totalt NHO 1332 28232 434 21533
Bare en tredjedel av NHO-bedriftene omfattes av tariffavtaler med NNN. Disse bedrif- tene står imidlertid for over 82 prosent av sysselsettingen av arbeidere (se Tabell 4 oven- for). Innen FHL er andelen 74 prosent, i KIFF 86 prosent og i NBL 83 prosent. Regnet om til antall arbeidere – eller om man vil NNNs organisasjonsområde – står NHO- bedriftene totalt for 28 400 arbeidere hvorav 23 250 er dekket av tariffavtaler med NNN. 17 600 av disse igjen er medlemmer i forbundet. Dette betyr at 62 prosent av arbeiderne i næringsmiddelindustrien er dekket av tariffavtale mellom NNN og NHO.
6.2.2 Landbrukets Arbeidsgiverforening (LA).
LA organiserer til sammen 900 virksomheter som sysselsetter 13 000 ansatte. Av dette faller 35 bedrifter med rundt 6 300 ansatte innen næringsmiddelindustrien. Av disse igjen omfattes 3 390 av tariffavtaler med NNN. LA har fire tariffavtaler med NNN, avtale for meieriene, avtale møller og forblanderier, avtal for egglagene og avtale for potetindustrien. NNN har 3 346 medlemmer innen disse områdene.
Tabell 5 Næringsmiddelvirksomheter tilsluttet LA, bedrifter, ansatte, avtaledekning, medlemmer i NNN og organisasjonsprosent.
Bedrifter Ansatte
Omfattes av avtale med
NNN Organisert i NNN Org.prosent
Meierier 13 4811 2540 2610 102,8
Møller og fòrblanderier 15 350 227 219 96,5
Potetindustrien 2 334 207 191 92,3
Egglagene 3 505 416 326 78,4
Andre 2 274
Total 35 6274 3390 3346 98,7
Som det framgår av Tabell 5 er de aller fleste arbeiderne ved næringsmiddelvirksomhe- ten til LA organisert i NNN.
6.2.3 SamFo
Samfo er arbeidsgiverorganisasjon for forbrukersamvirke (Coop) og boligkooperasjo- nen. NNN har medlemmer og tariffavtale ved 13 produksjonsbedrifter med 660 ansatte.
Av disse er 506 medlemmer i NNN.
6.3 Organisasjonsområde, medlemmer og vekstpotensial
La oss oppsummere denne framstillingen av forbundets organisasjonsområde, avtale- dekning og organisasjonsprosenter med en tabell som illustrerer organiseringen på ar- beidsgiversiden, medlemoppslutning og mulig vekst i medlemmer. Med mulig vekst me- ner vi i første omgang arbeidstakere innen NNNs organisasjonsområde som ikke er medlem av forbundet.
Tabell 6 Organisasjonsområdet til NNN, yrkesaktive medlemmer og mulig medlemsvekst.
Arbeidsgivermotpart
Totalt antall arbeidere
(organisasjonsområdet) Antall medlemmer
Resterende medlemspotensial (antall uorganiserte)
NHO, med tariffavtale 23250 17973 5277
NHO, uten tariffavtale 5150 0 5150
LA 3790 3346 444
SamFo 506 506 0
Andre, med tariffavtale 1869
Andre, uten tariffavtale
5704
178 3657
Totalt 34500 23872 14528
Tabell 6 viser at de aller fleste uorganiserte finnes innen NHO-bedriftene – omtrent like mange i de bedriftene som har tariffavtale som i de uten. Næringen er temmelig godt organisert både på arbeidsgiverside og på arbeidstakersiden. Hvor lett det i praksis vil være å organisere de som i dag ikke er medlemmer er uklart.
En mulig tilnærming til dette spørsmålet er å sammenligne bedriftsstørrelsen hos de bedriftene som er dekket av en tariffavtale med de som ikke er det. Dersom vi konsent- rerer oss om NHO-området vet vi at 415 bedrifter er dekket av tariffavtaler. I disse be- driftene utføres det 29400 årsverk, noe som tilsvarer 31752 sysselsatte dersom vi benyt- ter omregningsnøkkelen på 1,08 som ble beskrevet tidligere i dette kapitlet. Det tilsvarer en gjennomsnittlig bedriftsstørrelse hos de tariffbundne bedriftene i NHO-området på 77 sysselsatte. Samtidig vet vi at det fantes 1659 bedrifter i næringen samlet sett i 1999 (siste tilgjengelige tall).13 Trekker vi fra de tariffbundne bedriftene i NHO-området står vi igjen med 1244 bedrifter som til en viss grad er tilknyttet andre foreninger (LA eller SAMFO), men som først og fremst ikke er bundet av noen tariffavtale overhodet. Disse fordeler seg på totalt 22226 gjenværende sysselsatte (i 1999 var 53978 personer sysselsatt i nærings- og nytelsesmiddelbransjen totalt).14 Bedriftene som ikke er bundet til tariffav-
13 Kilde: SSBs Industristatistikk.
14 Det er grunn til å bemerke at vi her sammenligner SSBs bedrifts- og sysselsettingstall fra 1999 med NHOs tall fra 2000. Dette gjør at resultatene bør tolkes med varsomhet, i og med at de konkrete nivåene nok har endret seg noe. SSBs tall fra 1999 er imidlertid sist tilgjengelige tall på antall bedrifter i bransjen.
tale innen NHO-området har dermed 18 sysselsatte i gjennomsnitt. Forskjellen mellom de tariffbundne bedriftene og de andre er illustrert i figuren nedenfor:
Figur 12 Gjennomsnittlig bedriftsstørrelse. Antall sysselsatte.15
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90
Gjennomsnittsstørrelse på tariffbundne bedrifter i NHO
Gjennomsnittsstørrelse på de andre bedriftene
Bildet av en liten og vanskelig organiserbar bedriftsmasse utenfor NHO-området for- sterkes dersom vi tar hensyn til at gjennomsnittsstørrelsen hos ”de andre” bedriftene gjengitt i figuren ovenfor inkluderer et par store enheter innenfor LA-området. Det er også grunn til å minne om at våre sysselsettingstall for bransjen i sin helhet er hentet fra SSBs Industristatistikk, og således kun omfatter bedrifter med flere enn 10 ansatte. Det er derfor all grunn til å tro at tendensene til at de uorganiserte finnes i svært små bedriftsenhe- ter er enda større enn vi har kommet fram til her. Fra tidligere vet vi at de minste bedrifts- enhetene finnes i fiskeindustrien og bakeri- og konditoriindustrien, hvor sammenset- ningen av arbeidstyrken og ansettelsesforholdene også til en viss grad forsterker inntrykket av uorganiserbarhet.
I den grad tallene ovenfor gir et korrekt bilde av næringsstrukturen i den uorganiserte delen av nærings- og nytelsesmiddelbransjen, har trolig NNN mest å hente i de mer or- ganiserte delene av bransjen, altså der de er gode fra før. Det vil si at rekrutteringsfoku- set dels rettes mot å øke organisasjonsandelen i bedrifter som allerede har tariffavtale – og dels mot bedrifter som er medlem av NHO uten å tegnet tariffavtale – snarere enn at fokuset rettes mot småbedriftene i bransjedeler som fra før er lavt organisert både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Det sistenevnte bransjedelene bærer i større grad
Ettersom det i tillegg er lite bevegelse i antall ansatte per bedrift fra et år til et annet, vil nye tall fra 2000 neppe forandre konklusjonene i dette avsnittet i nevneverdig grad.
15 Kilde: Se tekst forut for figuren.
preg av bedrifts- og arbeidstakerstrukturer som også har vist seg vanskelig organiserbar i Norge i sin helhet, og kan således vise seg å være et svært kostbart område å verve nye medlemmer i.
7 Dagens medlemsmasse
I dette avsnittet vil vi gi en videre beskrivelse av kjennetegn ved NNNs medlemsmasse slik de framkom av medlemsregisteret per 1/12-2001. Dette vil bli løpende sammenlig- net med bransjens arbeidsstyrke slik den framsto i kapittel 4.2. I den videre gjennom- gangen konsentrerer vi oss kun om de fullt betalende og yrkesaktive medlemmene. Som vi tidligere har nevnt inkluderer medlemsregisteret per 1/12-2001 medlemmer som i realiteten er utmeldt i løpet av 4. kvartal. Det innebærer at vi opererer med litt for høye medlemstall totalt sett. Sammenlignet med det korrekte medlemsregisteret fra 3. kvartal (som vist i kapittel 3.1), har vi her inkludert rundt regnet 400 yrkesaktive som i realiteten allerede er utmeldt. Ettersom hovedformålet i dette avsnittet er sammenligninger mel- lom medlemsgruppene, og de feilregistrerte fordeler seg relativt jevnt mellom disse grupper, vil feilen per 1/12 imidlertid ikke påvirke resultatene nevneverdig.
7.1 Kjønnsfordeling og bransje
Ovenfor har vi sett at NNNs kvinneandel har vært relativt stabil de siste 10 årene. Førs- te desember 2001, besto forbundets 24693 medlemmer av 9936 yrkesaktive kvinner, mot 14757 yrkesaktive menn – altså 40 prosent kvinner. NNNs kvinneandel er i så måte helt på linje med kvinneandelen vi finner i bransjen som sådan. NNNs kvinneandel va- rierer imidlertid noe ettersom hvilke bransjeområder vi tar for oss. Mens bare i overkant av en av ti medlemmer i bryggeri- og mineralvannsbransjen er kvinner, gjelder dette for nesten seks av ti i sjokolade og sukkervareindustrien (se Figur 13 nedenfor).
Figur 13 Antall yrkesaktive medlemmer fordelt på bransje og kjønn, 1/12 2002.16
0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000
fisk indust
rien
meier iene
brygge ri og mine
ralv .-br
ansjen
sjokolade- og suk
kervareind ustri
bakeri og ko
ndit orfagen
e
Enkeltbedr ifter
Menn Kvinner
Figur 13 viser også medlemsmassen fordelt etter bransjeområde. Den største medlems- bransjen er kjøttindustrien, som med sine 6323 medlemmer utgjør 25 prosent av NNNs medlemsmasse. Fiskeindustrien opptar den nest største medlemsandelen, og selv om registeret gir grunnlag for å dele medlemmene inn i 28 bransjeområder utgjør de fire største bransjene fra figuren ovenfor nesten 70 prosent av NNNs totale medlemsmasse.
Bransjefordelingen av NNNs medlemmer følger i all hovedsak fordelingen av sysselsatte i nærings- og nytelsesmiddelbransjen generelt.
7.2 Medlemmenes aldersfordeling
Figur 14 viser aldersfordelingen blant de fullt betalende medlemmene i NNN fordelt etter kjønn. Venstre akse viser antallet for menn, høyre for kvinner. Ved å bruke to ak- ser på denne måten kan vi sammenligne aldersfordelingen hos kvinner og menn direkte på tross av at det er flere mannlige enn kvinnelige medlemmer i NNN på alle aldersnivå.
Som vi ser av figuren er de kvinnelige medlemmene noe eldre enn sine mannlige kolle- gaer, i og med en større andel av kvinnene er mellom 40 og 64 år enn hva aldersforde- lingen blant mennene tilsier.
16 For å skille mellom ulike bransjer har vi her brukt medlemsregisterets koder for overenskomstområder.
Figur 14 Aldersfordelingen blant yrkesaktive medlemmer, etter kjønn. Antall
0 100 200 300 400 500 600
16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42 44 46 48 50 52 54 56 58 60 62 64 66 68 71 Antall for menn
0 50 100 150 200 250 300 350 Antall for kvinner Menn Kvinner
Gjennomsnittsalderen på medlemmene i forbundet er alt i alt 40,3 år, noe som stemmer godt overens med gjennomsnittsalderen i bransjen slik det framgikk i et tidligere avsnitt.
Det ser altså ikke ut til at NNN organiserer skjevt aldersmessig sett i forhold til alders- fordelingen i arbeidsstyrken.
Figur 15 Medlemmenes gjennomsnittsalder fordelt etter bransje, kun yrkesaktive medlemmer.
39 38
41 42 42
37
42 40
41 41 42
38
44
38 41 42
0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50
fisk indust
rien
meier iene
brygge ri og mine
ralv .-br
ansjen
sjokolade- og suk
kervareind ustri
bakeri og kondit
orfagen e
Enkeltbedr ifte
r
Mann Kvinne
Gjennomsnittsalderen varierer først og fremst etter hvilken bransje medlemmene jobber i (se Figur 15 ovenfor). Mens NNN-mennene i bakeri- og konditorifagene har en gjen- nomsnittalder på 37 år, er forbundets kvinnelige medlemmer i sjokolade- og sukkervare- industrien i gjennomsnitt syv år eldre. Vi ser også at kvinnene har høyere gjennomsnittsalder enn mennene i seks av bransjedelene vist ovenfor.
Slike gjennomsnittstall skjuler imidlertid informasjon om ytterpunktene og spred- ningen av aldersskalaen. I Figur 16 nedenfor har vi derfor sett nærmere på aldersforde- lingen i NNNs medlemsbransjer ut fra finere inndelte aldergrupperinger.
