I dette avsnittet vil vi gi en videre beskrivelse av kjennetegn ved NNNs medlemsmasse slik de framkom av medlemsregisteret per 1/12-2001. Dette vil bli løpende sammenlig-net med bransjens arbeidsstyrke slik den framsto i kapittel 4.2. I den videre gjennom-gangen konsentrerer vi oss kun om de fullt betalende og yrkesaktive medlemmene. Som vi tidligere har nevnt inkluderer medlemsregisteret per 1/12-2001 medlemmer som i realiteten er utmeldt i løpet av 4. kvartal. Det innebærer at vi opererer med litt for høye medlemstall totalt sett. Sammenlignet med det korrekte medlemsregisteret fra 3. kvartal (som vist i kapittel 3.1), har vi her inkludert rundt regnet 400 yrkesaktive som i realiteten allerede er utmeldt. Ettersom hovedformålet i dette avsnittet er sammenligninger mel-lom medlemsgruppene, og de feilregistrerte fordeler seg relativt jevnt melmel-lom disse grupper, vil feilen per 1/12 imidlertid ikke påvirke resultatene nevneverdig.
7.1 Kjønnsfordeling og bransje
Ovenfor har vi sett at NNNs kvinneandel har vært relativt stabil de siste 10 årene. Førs-te desember 2001, besto forbundets 24693 medlemmer av 9936 yrkesaktive kvinner, mot 14757 yrkesaktive menn – altså 40 prosent kvinner. NNNs kvinneandel er i så måte helt på linje med kvinneandelen vi finner i bransjen som sådan. NNNs kvinneandel va-rierer imidlertid noe ettersom hvilke bransjeområder vi tar for oss. Mens bare i overkant av en av ti medlemmer i bryggeri- og mineralvannsbransjen er kvinner, gjelder dette for nesten seks av ti i sjokolade og sukkervareindustrien (se Figur 13 nedenfor).
Figur 13 Antall yrkesaktive medlemmer fordelt på bransje og kjønn, 1/12 2002.16
Figur 13 viser også medlemsmassen fordelt etter bransjeområde. Den største medlems-bransjen er kjøttindustrien, som med sine 6323 medlemmer utgjør 25 prosent av NNNs medlemsmasse. Fiskeindustrien opptar den nest største medlemsandelen, og selv om registeret gir grunnlag for å dele medlemmene inn i 28 bransjeområder utgjør de fire største bransjene fra figuren ovenfor nesten 70 prosent av NNNs totale medlemsmasse.
Bransjefordelingen av NNNs medlemmer følger i all hovedsak fordelingen av sysselsatte i nærings- og nytelsesmiddelbransjen generelt.
7.2 Medlemmenes aldersfordeling
Figur 14 viser aldersfordelingen blant de fullt betalende medlemmene i NNN fordelt etter kjønn. Venstre akse viser antallet for menn, høyre for kvinner. Ved å bruke to ak-ser på denne måten kan vi sammenligne aldersfordelingen hos kvinner og menn direkte på tross av at det er flere mannlige enn kvinnelige medlemmer i NNN på alle aldersnivå.
Som vi ser av figuren er de kvinnelige medlemmene noe eldre enn sine mannlige kolle-gaer, i og med en større andel av kvinnene er mellom 40 og 64 år enn hva aldersforde-lingen blant mennene tilsier.
16 For å skille mellom ulike bransjer har vi her brukt medlemsregisterets koder for overenskomstområder.
Figur 14 Aldersfordelingen blant yrkesaktive medlemmer, etter kjønn. Antall
0 100 200 300 400 500 600
16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42 44 46 48 50 52 54 56 58 60 62 64 66 68 71 Antall for menn
0 50 100 150 200 250 300 350 Antall for kvinner Menn Kvinner
Gjennomsnittsalderen på medlemmene i forbundet er alt i alt 40,3 år, noe som stemmer godt overens med gjennomsnittsalderen i bransjen slik det framgikk i et tidligere avsnitt.
Det ser altså ikke ut til at NNN organiserer skjevt aldersmessig sett i forhold til alders-fordelingen i arbeidsstyrken.
Figur 15 Medlemmenes gjennomsnittsalder fordelt etter bransje, kun yrkesaktive medlemmer.
Gjennomsnittsalderen varierer først og fremst etter hvilken bransje medlemmene jobber i (se Figur 15 ovenfor). Mens NNN-mennene i bakeri- og konditorifagene har en gjen-nomsnittalder på 37 år, er forbundets kvinnelige medlemmer i sjokolade- og sukkervare-industrien i gjennomsnitt syv år eldre. Vi ser også at kvinnene har høyere gjennomsnittsalder enn mennene i seks av bransjedelene vist ovenfor.
Slike gjennomsnittstall skjuler imidlertid informasjon om ytterpunktene og spred-ningen av aldersskalaen. I Figur 16 nedenfor har vi derfor sett nærmere på aldersforde-lingen i NNNs medlemsbransjer ut fra finere inndelte aldergrupperinger.
Figur 16 Medlemmenes aldersfordeling i NNN etter bransje, kun yrkesaktive. Prosent
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
kjøttindustrien
fiskindustrien
meieriene
bryggeri og mineralv.-bransjen
sjokolade- og sukkervareindustri
bakeri og konditorfagene
direkte bedrifter
Enkeltbedrifter
Næringsmidler ellers
16-24 år 25-34 år 35-44 år 45-54 år 55-64 år 65 år og mer
Igjen ser vi at bakeri og konditorifagene framstår med den klart yngste arbeidstokken sett ut fra NNNs medlemsregister. Mens nærmere halvparten av NNNs medlemmer innen denne bransjedelen er under 35 år gamle, gjelder dette i underkant av en femtedel av medlemmene tilknyttet sjokolade- og sukkervareindustrien. Kombinasjonen av rela-tivt unge arbeidstakere og små bedrifter gjør bakeri- og konditorifagene til en spesielt vanskelig bransje å organisere.
7.3 Medlemmenes arbeidsgivermotpart
Dersom vi ser nærmere på hvilken arbeidsgiverorganisasjon medlemmene er tilknyttet, ser vi i Figur 17 at NHO utgjør den klart største motparten. Mens 72 prosent av med-lemsmassen (17600 medlemmer) jobber i NHO-bedrifter, jobber 3700 medlemmer (15 prosent) i bedrifter tilknyttet Landbrukets Arbeidsgiverforening (LA) – det nest største området. NHO organiserer da også de to største bransjeområdene, fisk- og fiskevarer og kjøttindustrien. Hvordan NNNs organisasjonsområdet ser ut på arbeidsgiversiden ble også inngående diskutert tidligere i notatet, og beskrivelsen gjøre derfor svært kort her.
Det er imidlertid verdt å merke seg at bare rundt 4 prosent (i underkant av 1000 med-lemmer) opererer uten noen konkret tariffavtale. Det ser ikke ut til å være noen indivi-dualiserende trend i retning av at stadig flere av yrkesaktive medlemmer uten avtale. Sna-rere tvert i mot.
Figur 17 Yrkesaktive medlemmer fordelt etter arbeidsgivermotpart. Prosent.
NHO 72 % LA
15 %
Ingen avtale 4 %
HSH SAM FO0 %
2 % NAVO
0 % Erklæring
7 %
7.4 Medlemsansiennitet
Som vi har sett i tidligere avsnitt har NNN stor gjennomstrømning i medlemsmassen.
Dette bærer også medlemsansienniteten preg av. Figur 18 viser antall medlemmer for-delt etter hvor mange år de har vært medlem i henholdsvis NNN og LO. Rundt 2300 personer har vært medlem i NNN i under et år, og nesten halvparten av NNNs med-lemsmasse har mindre enn fem års ansiennitet i forbundet. Vi ser at mønsteret i all ho-vedsak er det samme i NNN og LO, noe som indikerer at svært få medlemmer har kommet til NNN fra andre LO-forbund som følge av bransjeglidning eller bytte av yrke av andre årsaker.
Figur 18 Yrkesaktive medlemmer fordelt etter ansiennitet i LO og NNN. Antall
0 500 1000 1500 2000 2500
0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42 44 46 48 50 År
Antall
NNN LO
Medlemmene i NNN har i gjennomsnitt vært tilknyttet forbundet i 9,5 år – og 10,5 år i LO. Som vi ser av Figur 19 varierer dette etter hvilken bransje vi fokuserer på. Mens gjennomsnittsmedlemmet innen fiskeindustrien har vært medlem i 7 år, har tilsvarende medlem i sjokolade- og sukkervare vært organisert i NNN i 14 år. Dette reflekterer i stor grad naturlige sysselsettingssvingninger i ulike deler av nærings- og nytelsesmiddelbran-sjen, hvor næringene med flest nyansatte selvfølgelig også har medlemmene med lavest forbundsansiennitet.
Figur 19 Gjennomsnittlig medlemsansiennitet etter bransjeområde, kun yrkesaktive. År
At nesten halvparten av medlemsmassen har vært medlem i mindre enn fem år viser at svært mange arbeidstakere er innom bransjen – og NNN – i relativt korte perioder av gangen. Dette er ofte den mest marginale arbeidskraften, som normalt er vanskeligst å organisere – og som blir sist ansatt og først oppsagt ved konjunktursvingninger. Den høyere gjennomsnittsansienniteten viser imidlertid at dersom de ikke har forlatt bransjen og forbundet i løpet av de første medlemsårene er sannsynligheten stor for at de vil bli værende i svært lang tid. Det første medlemsåret er således en kritisk fase for å beholde nyinnmeldte medlemmer.