• No results found

Doktorgrader i tall 2000-1

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Doktorgrader i tall 2000-1"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Informasjon fra Doktorgradsregisteret Februar 2000

1990-tallet – tiåret for eksplosiv økning i antall doktorgrader

Sett i et tidsperspektiv representerer 1990-årene en meget sterk vekst i antall doktorgrader ved norske læresteder. Likevel har Norge en lavere doktorgradsproduksjon enn våre nordiske naboland. Over halvparten (53 prosent) av alle norske doktorgrader gjennom alle tider er avlagt i 1990-årene. I løpet av det siste halve århundre er det avlagt nærmere 9 700 doktorgrader, hvorav 5 500 på 1990-tallet.

Fra 1998 til 1999 er det likevel bare en beskjeden økning i antallet doktorgrader, fra 685 til 695.

Imidlertid økte kvinneandelen betydelig, fra 32 til 38 prosent (se diagram på baksiden), selv om økningen ikke ble så stor som man kunne forvente ut fra statistikken for 1.halvår 1999.

Kvinneandelen økte særlig ved Univ. i Oslo og NTNU, og i første rekke innen det medisinske fagområdet, men også i samfunnsvitenskap. Det var 38 færre mannlige doktorander i 1999 enn i 1998.

I 1999 utgjorde kvinneandelen 53 prosent i humaniora, 45-46 prosent i samfunnsvitenskap og landbruksvitenskap/veterinærmedisin, i underkant av 40 prosent i medisin og matema- tikk/naturvitenskap og bare 21 prosent i teknologi.

Det har vært en nedgang fra 1998 til 1999 i antallet dr.ing. og dr.scient., fra 380 til 338.

Dr.med.’ene har derimot økt fra 81 til 126, og dr.philos. fra 79 til 99.

Denne utviklingen reflekteres også i fagom- rådene. I medisin økte antallet doktorgrader med 59 prosent fra 1998 til 1999. I de øvrige fag- områder var det en nedgang, sterkest i humaniora og landbruksvitenskap/veterinær- medisin, begge med 10 prosent.

Bare Univ. i Oslo hadde en økning av betyd- ning fra 1998 til 1999. Ved de andre lærestedene var det stagnasjon eller nedgang.

Gjennomsnittsalderen ved avlagt doktorgrad gikk opp fra vel 37 år i 1998 til 38½ år i 1999.

Doktorgrader 1997- 1999 per lærested

Lærested 1997 1998 1999

Univ. i Oslo 242 224 269

Univ. i Bergen 100 129 132

NTNU 185 194 196

Univ. i Tromsø 39 59 48

Norges landbrukshøgskole 35 41 28 Norges veterinærhøgskole 9 7 7 Norges Handelshøyskole 10 19 9

Arkitekthøgskolen i Oslo 2 1

Menighetsfakultetet 1 5 2

Norges Idrettshøgskole 4 5 3

Totalt 625 685 695

Doktorgrader 1999 per fagområde og kjønn

Fagområde Menn Kvinner Totalt

Humaniora 27 31 58

Samf.vit. 65 54 119

Mat.nat. 113 66 179

Teknologi 96 25 121

Medisin 111 72 183

Landbr./vet. 19 16 35

Totalt 431 264 695

Forespørsler kan rettes til:

Terje Bruen Olsen, Tlf.: 22 59 51 41

NIFU, E-post: Terje.B.Olsen@nifu.no

Hegdehaugsvn. 31, Tlf. sentralbord: 22 59 51 00

0352 Oslo Telefaks: 22 59 51 01

Doktorgradsstatistikk er også tilgjengelig på instituttets WWW- tjener: http://www.nifu.no/

Doktorgrader

i tall

Doktorgrader 1950-99.

0 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000

1950-59 1960-69 1970-79 1980-89 1990-99 Antall

(2)

Doktorgrader i tall Februar 2000

Doktorgrader 1990-99 per gradtittel og år

Gradtittel 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 1990-99

Dr.philos 61 75 94 70 76 90 77 73 79 99 794

Dr.med 73 82 69 65 77 113 79 77 81 126 842

Dr.juris 2 3 3 4 6 6 5 6 7 13 55

Dr.theol 5 3 2 3 5 1 1 4 10 5 39

Dr.techn 6 0 3 3 2 0 0 2 2 0 18

Dr.odont 4 8 3 4 8 8 8 9 6 9 67

Dr.med.vet 3 1 1 4 0 1 2 1 1 6 20

Dr.agric 0 3 0 2 2 2 1 2 3 1 16

Dr.oecon 14 6 10 8 10 12 11 10 19 9 109

Dr.ing 91 79 91 132 131 131 134 134 145 130 1 198

Dr.scient 120 138 143 165 173 169 201 218 235 208 1 770

Dr.artium 1 10 3 10 19 23 32 38 41 39 216

Dr.polit 10 6 17 19 35 39 42 47 50 44 309

Dr.psychol 3 1 0 2 7 7 9 4 6 6 45

Totalt 393 415 439 491 551 602 602 625 685 695 5 498

Doktorgradsregisteret ved NIFU dekker alle doktor- og lisensiatgrader som er utstedt ved alle norske læresteder gjennom alle tider. Registeret inneholder opplysninger om gradtittel, sted og år (disputastidspunkt) for doktorgrad, avhandlingens fagområde og utdanningsdata.

Opplysningene benyttes til statistikk og analyseformål. Registeret ajourføres hvert halvår på grunnlag av opplysninger fra lærestedene.

Instituttet har også et klipparkiv med titler på alle norske doktor- og lisensiatgrader.

Doktorgrader 1990-99. Fordeling på fagområder.

Samf.vitenskap 15,4 %

Medisin 21,5 % Landbr./vet.

7,0 % Humaniora

8,1 % Mat.nat.

27,5 % Teknologi

20,5 %

Doktorgrader 1990-99. Fordeling på læresteder.

UiB 19,0 %

NLH 5,3 % UiTø 6,8 %

UiO 34,2 % NTNU

29,8 %

NHH 2,0 % NVH 2,1 %

Andre 0,8 %

Doktorgrader 1990-99 etter kjønn per år.

Menn Kvinner

0 100 200 300 400 500 600 700 800

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 Antall

Doktorgrader 1990-99. Andel kvinner per år.

0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 %

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 Prosent

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Noen færre menn disputerte i 2002 sammenlignet med året før, men antall kvinnelige doktorander viser en betydelig økning.. Så høy har kvinneandelen aldri vært i

Prosentvis var økningen fra 2007 til 2008 størst i landbruksfag/veterinærmedisin og i medisin og helse- fag.. I sistnevnte fagområde var det 90 flere disputaser i 2008 enn

I det medisinske fagområdet var det 28 flere doktordisputaser i første halvår 2004 enn i første halvår 2003, en økning på 33 prosent.. I humaniora var det 15 flere disputaser,

Kvinneandelen blant doktorandene viser en nedgang fra 38 prosent i 1999 til 35 prosent i 2000.. Nedgangen gjelder alle fagområder

Økning i medisin og matematikk/naturvitenskap Økningen i antall doktorgrader fra 2004 fant primært sted i to fagområder: medisin, og i første rekke blant kandidater

Kvinneandelen blant doktorandene var 47 prosent i første halvår 2011, mot 46 prosent i året 2010 og 45 prosent i 2009. Andelen varierer betydelig mellom fagområdene, fra 60 prosent

halvår 2009 disputerte imidlertid flere kvinner enn tidligere i teknologifag – kvinneandelen var 35 prosent, høyere enn noen gang for dette fagområdet.. Doktorgrader 1.halvår

Mange fylker med hoy elevfrekvens har det siste året vist fortsatt okning, og flere fylker med under middels elevhyppighet har vist svak okning eller