Mens vi ovenfor beskrev NNNs medlemsutvikling over tid, skal vi i dette avsnittet dis-kutere NNNs organisasjonsnivå i dag, både totalt og fordelt etter bransje. Ved å sam-menligne tall fra ulike kilder vil vi først avgrense NNNs organisasjonsområde, for så å beregne hvor stor del av dette NNN organiserer. Til slutt vil vi så diskutere forbundets muligheter til å vokse ytterligere.
6.1 Hvor stort er NNNs organisasjonsområde i dag?
I dette avsnittet vil vi sette sammen ulike data og opplysninger for å beskrive NNNs organisasjonsområdet. Denne beskrivelsen vil gi kunnskap om hvordan næringsmiddel-industrien er organisert på arbeidsgiversiden, og hvor godt NNN klarer å organisere arbeiderne i denne industrien. Dette vil også gi oss en oversikt over hvor mange uorga-niserte arbeidere som finnes innen industrien og innen hvilke bedrifter disse finnes.
De dataene vi vil bruke er av tre typer. For det første statistikk fra Statistisk sentral-byrå (SSB). I dette avsnittet vil vi benytte oss av SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) og opplysninger om sysselsetting fra nasjonalregnskapet.
Den andre typen data er data om bedrifter og sysselsetting fra ulike arbeidsgiverfore-ninger. Vi har tatt kontakt med NHO og de tre landsforeningene innen NHO som or-ganiserer bedrifter innen næringsmiddelindustrien, og fått opplysninger om den samlede sysselsettingen i medlemsbedriftene. Opplysningene om antall bedrifter og sysselsetting-en ved NHO-bedriftsysselsetting-ene kommer fra opplysninger som NHO samler inn fra medlems-bedriftene som grunnlag for beregning av kontingent for ulike bedrifter. Opplysningene om sysselsetting er gitt ved antall normalårsverk utført i løpet av et år fordelt på arbeide-re og funksjonæarbeide-rer. Opplysningene samles i hvert år, og de dataene vi har brukt er ba-sert på rapporter om sysselsettingen i 2000.
Vi har også innhentet opplysninger om sysselsettingen og antall næringsmiddelbedrif-ter i Landbrukets Arbeidsgiverforening (LA) og Samvirkeforetakenes Forhandlingsorga-nisasjon (SamFo).
Den siste typen data er data fra medlemsregistret til NNN. Her har vi brukt de tilbakeførte registertallene for utgangen av tredje kvartal 2001. Det er verdt å påpeke at mens både tallene fra offentlig statistikk og tallene fra arbeidsgiverforeningene er fra 2000, så er medlemstallene fra NNN fra siste kvartal i 2001. Dette innebærer at tallene for organisasjonsområdet – arbeidere i næringsmiddelindustrien – skriver seg fra 2000, mens antall organiserte er oppgitt ved medlemstall fra 2001.10
10 Mens vi sluttførte rapporten ble AKU-tallene for 2001 offentliggjort (http://www.ssb.no/emner/06/01/aku/tab-2002-01-31-08.html). Disse viste en betydelig nedgang i sysselsettingen - 9 prosent - innen næringsmiddelindustrien fra 2000 til 2001. Siden vi ikke har opplys-ninger om sysselsettingen innen de ulike arbeidsgiverområdene fra 2001, har vi likevel valgt å benytte arbeidsgiverorganisasjonenes tall fra 2000. Hvordan dette slår ut ved vurderingen av medlemstallene og organisasjonsprosentene til NNN er behandlet i kap. 7.
I følge SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU) sysselsatte næringsmiddelindustrien 54 000 personer i 2000.11 Medlemsbedriftene i NHO sysselsatte 37 000 årsverk fordelt på 10 700 funksjonærer og 26 300 arbeidere.12 I nasjonalregnskapet oppgis sysselsetting både i normalårsverk og antall sysselsatte. I tallene for 2001 finner vi at det innen denne industrien var sysselsatt 1,08 personer per årsverk. Dersom vi bruker denne omreg-ningsfaktoren både for arbeidere og funksjonærer får vi at NHO-bedriftene sysselsatte 28 400 arbeidere og 11 550 funksjonærer. Ved NHO-bedriftene utgjorde altså arbeider-ne 71 prosent av arbeidsinnsatsen, og NHO bedriftearbeider-ne sto for 74 prosent av arbeidsinn-satsen innen næringen. Siden NHO-medlemmene står for det aller meste av sysselset-tingen i denne industrien er det ikke urimelig og anta at forholdet mellom antall årsverk utført av arbeidere og antall årsverk utført av funksjonærer er det samme i industrien som i NHO-driftene. Hvis vi i tilegg antar at ansatte per årsverk er det samme for funk-sjonærer som arbeidere finner vi at antall arbeidere i næringsmiddelindustrien – altså NNNs organisasjonsområde – er 38 400.
I følge medlemsregistret hadde forbundet 24 900 yrkesaktive medlemmer per 31.9 2001. Forbundets totale organisasjonsprosent er altså 68,4.
6.2 Organisering av bedriftene.
Næringsmiddelindustrien er organisert i ulike arbeidsgiverorganisasjoner. Den klart do-minerende er NHO. Andre arbeidsgiverorganisasjoner er Landbrukets Arbeidsgiverfo-rening og Samvirkeforetakenes Forhandlingsorganisasjon (SamFo). I tillegg er enkelte bedrifter organisert i HSH. Dette er gjerne handelsbedrifter som omfatter produksjons-virksomhet. Kaffebrennerier er et eksempel på denne typen produksjons-virksomhet. En bedrift med avtale med NNN– Statkorn AS – er tilsluttet NAVO.
6.2.1 NHO
Innen NHO er næringsmiddelindustrien organisert i tre landsforeninger – Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL), Kjøttindustriens Fellesforening (KIFF) og Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (NBL). Totalt oppgir NHO at de tre
11 Dette tallet omfatter også selvstendige. Antall selvstendige er ca. 500. Dette er mindre enn nøyaktighe-ten i AKU-tallene og vi har i denne sammenheng derfor valgt å se bort fra at tallene omfatter alle syssel-satte. I denne sammenheng kan det også nevnes at tallene fra NHO også omfatter arbeid utført av eiere.
Dette utgjør en svært liten del av sysselsettingen, og siden vi nok må anta at eiere i de fleste tilfellene har oppført egen innsats innen kategorien "funksjonærer" vil de ikke finnes innen vårt anslag for NNNs organisasjonsområde.
12 I tillegg til fiskeindustrien organiserer FHL havbruksnæringen. I offentlig statistikk blir ikke denne næringen regnet som industri, men som primærnæring, og arbeiderne vil i hovedsak høre til Fellesfor-bundets organisasjonsområde. I følge Fiskeridepartementet sysselsatte denne næringen 4 138 personer i 1999. NHO oppgir at 3 000 av disse arbeider ved deres medlemsbedrifter. Vi har anslått andelen arbeide-re skjønnsmessig til 2 100, omarbeide-regnet det til årsverk for arbeidearbeide-re og funksjonæarbeide-rer, og trukket de ut av tallene fra FHL.
reningene til sammen har 1332 medlemsbedrifter som sysselsetter rundt 40 000 årsverk, fordelt på de ulike landsforeningene og arbeidere og funksjonærer slik vi ser i Tabell 3.
Tabell 3 Utførte årsverk ved NHOs medlemsbedrifter innen næringsmiddelindustrien etter landsforening og arbeidere og funksjonærer 2001.
Antall
bedrifter Arbeidere Funksjonærer Totalt FHL 6372 996 7367
KIFF 208 8267 2800 11067
NBL 536 11649 6961 18610
Totalt NHO 744 26288 10757 37044
Dette betyr at over 80 prosent av sysselsettingen innen næringsmiddelindustrien er i bedrifter som er organisert i NHO. Antar vi at forholdet mellom årsverk og antall ansat-te er det samme i bedrifansat-tene som i næringen som helhet, sysselsetansat-ter NHO-bedriftene 43 000 arbeidstakere, fordelt på 30 500 arbeidere og 12 500 funksjonærer.
Tabell 4 NHO bedrifter totalt og NHO-bedrifter som omfattes av tariffavtale med NNN. Antall bedrifter og sysselsatte årsverk arbeidere.
Bare en tredjedel av NHO-bedriftene omfattes av tariffavtaler med NNN. Disse bedrif-tene står imidlertid for over 82 prosent av sysselsettingen av arbeidere (se Tabell 4 oven-for). Innen FHL er andelen 74 prosent, i KIFF 86 prosent og i NBL 83 prosent. Regnet om til antall arbeidere – eller om man vil NNNs organisasjonsområde – står NHO-bedriftene totalt for 28 400 arbeidere hvorav 23 250 er dekket av tariffavtaler med NNN. 17 600 av disse igjen er medlemmer i forbundet. Dette betyr at 62 prosent av arbeiderne i næringsmiddelindustrien er dekket av tariffavtale mellom NNN og NHO.
6.2.2 Landbrukets Arbeidsgiverforening (LA).
LA organiserer til sammen 900 virksomheter som sysselsetter 13 000 ansatte. Av dette faller 35 bedrifter med rundt 6 300 ansatte innen næringsmiddelindustrien. Av disse igjen omfattes 3 390 av tariffavtaler med NNN. LA har fire tariffavtaler med NNN, avtale for meieriene, avtale møller og forblanderier, avtal for egglagene og avtale for potetindustrien. NNN har 3 346 medlemmer innen disse områdene.
Tabell 5 Næringsmiddelvirksomheter tilsluttet LA, bedrifter, ansatte, avtaledekning, medlemmer i NNN og organisasjonsprosent.
Bedrifter Ansatte
Omfattes av avtale med
NNN Organisert i NNN Org.prosent
Meierier 13 4811 2540 2610 102,8
Møller og fòrblanderier 15 350 227 219 96,5
Potetindustrien 2 334 207 191 92,3
Egglagene 3 505 416 326 78,4
Andre 2 274
Total 35 6274 3390 3346 98,7
Som det framgår av Tabell 5 er de aller fleste arbeiderne ved næringsmiddelvirksomhe-ten til LA organisert i NNN.
6.2.3 SamFo
Samfo er arbeidsgiverorganisasjon for forbrukersamvirke (Coop) og boligkooperasjo-nen. NNN har medlemmer og tariffavtale ved 13 produksjonsbedrifter med 660 ansatte.
Av disse er 506 medlemmer i NNN.
6.3 Organisasjonsområde, medlemmer og vekstpotensial
La oss oppsummere denne framstillingen av forbundets organisasjonsområde, avtale-dekning og organisasjonsprosenter med en tabell som illustrerer organiseringen på ar-beidsgiversiden, medlemoppslutning og mulig vekst i medlemmer. Med mulig vekst me-ner vi i første omgang arbeidstakere innen NNNs organisasjonsområde som ikke er medlem av forbundet.
Tabell 6 Organisasjonsområdet til NNN, yrkesaktive medlemmer og mulig medlemsvekst.
Arbeidsgivermotpart
NHO, med tariffavtale 23250 17973 5277
NHO, uten tariffavtale 5150 0 5150
LA 3790 3346 444
SamFo 506 506 0
Andre, med tariffavtale 1869
Andre, uten tariffavtale
5704
178 3657
Totalt 34500 23872 14528
Tabell 6 viser at de aller fleste uorganiserte finnes innen NHO-bedriftene – omtrent like mange i de bedriftene som har tariffavtale som i de uten. Næringen er temmelig godt organisert både på arbeidsgiverside og på arbeidstakersiden. Hvor lett det i praksis vil være å organisere de som i dag ikke er medlemmer er uklart.
En mulig tilnærming til dette spørsmålet er å sammenligne bedriftsstørrelsen hos de bedriftene som er dekket av en tariffavtale med de som ikke er det. Dersom vi konsent-rerer oss om NHO-området vet vi at 415 bedrifter er dekket av tariffavtaler. I disse be-driftene utføres det 29400 årsverk, noe som tilsvarer 31752 sysselsatte dersom vi benyt-ter omregningsnøkkelen på 1,08 som ble beskrevet tidligere i dette kapitlet. Det tilsvarer en gjennomsnittlig bedriftsstørrelse hos de tariffbundne bedriftene i NHO-området på 77 sysselsatte. Samtidig vet vi at det fantes 1659 bedrifter i næringen samlet sett i 1999 (siste tilgjengelige tall).13 Trekker vi fra de tariffbundne bedriftene i NHO-området står vi igjen med 1244 bedrifter som til en viss grad er tilknyttet andre foreninger (LA eller SAMFO), men som først og fremst ikke er bundet av noen tariffavtale overhodet. Disse fordeler seg på totalt 22226 gjenværende sysselsatte (i 1999 var 53978 personer sysselsatt i nærings- og nytelsesmiddelbransjen totalt).14 Bedriftene som ikke er bundet til
13 Kilde: SSBs Industristatistikk.
14 Det er grunn til å bemerke at vi her sammenligner SSBs bedrifts- og sysselsettingstall fra 1999 med NHOs tall fra 2000. Dette gjør at resultatene bør tolkes med varsomhet, i og med at de konkrete nivåene nok har endret seg noe. SSBs tall fra 1999 er imidlertid sist tilgjengelige tall på antall bedrifter i bransjen.
tale innen NHO-området har dermed 18 sysselsatte i gjennomsnitt. Forskjellen mellom de tariffbundne bedriftene og de andre er illustrert i figuren nedenfor:
Figur 12 Gjennomsnittlig bedriftsstørrelse. Antall sysselsatte.15
0
Bildet av en liten og vanskelig organiserbar bedriftsmasse utenfor NHO-området for-sterkes dersom vi tar hensyn til at gjennomsnittsstørrelsen hos ”de andre” bedriftene gjengitt i figuren ovenfor inkluderer et par store enheter innenfor LA-området. Det er også grunn til å minne om at våre sysselsettingstall for bransjen i sin helhet er hentet fra SSBs Industristatistikk, og således kun omfatter bedrifter med flere enn 10 ansatte. Det er derfor all grunn til å tro at tendensene til at de uorganiserte finnes i svært små bedriftsenhe-ter er enda større enn vi har kommet fram til her. Fra tidligere vet vi at de minste bedrifts-enhetene finnes i fiskeindustrien og bakeri- og konditoriindustrien, hvor sammenset-ningen av arbeidstyrken og ansettelsesforholdene også til en viss grad forsterker inntrykket av uorganiserbarhet.
I den grad tallene ovenfor gir et korrekt bilde av næringsstrukturen i den uorganiserte delen av nærings- og nytelsesmiddelbransjen, har trolig NNN mest å hente i de mer or-ganiserte delene av bransjen, altså der de er gode fra før. Det vil si at rekrutteringsfoku-set dels rettes mot å øke organisasjonsandelen i bedrifter som allerede har tariffavtale – og dels mot bedrifter som er medlem av NHO uten å tegnet tariffavtale – snarere enn at fokuset rettes mot småbedriftene i bransjedeler som fra før er lavt organisert både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Det sistenevnte bransjedelene bærer i større grad
Ettersom det i tillegg er lite bevegelse i antall ansatte per bedrift fra et år til et annet, vil nye tall fra 2000 neppe forandre konklusjonene i dette avsnittet i nevneverdig grad.
15 Kilde: Se tekst forut for figuren.
preg av bedrifts- og arbeidstakerstrukturer som også har vist seg vanskelig organiserbar i Norge i sin helhet, og kan således vise seg å være et svært kostbart område å verve nye medlemmer i.