BEDRIFTSSTRATEGIER
-i o -,I NÆRINGS- OG NYTELSES-
c: ::J ::JMIDDELINDUSTRIEN o
VI/1) ::J
er tredje del i FAFOs rapportserie om nærings- ta og nytelesmiddelindustrien i Norge.
m
CI
:!
Endringer i handlingsbetingelsene vil føre til at
~
større deler av næringsmiddelindustrien blir Ul Ulkonkurranseutsatt. I denne rapporten fokuserer -I
::a
vi på enkelte strategier bedriftene kan ta i bruk
~
for å møte denne utfordringen, og hvilken
m
. " -
betydning disse strategiene kan ha for NNN og
m
de ansatte.
::a
Z Rapporten behandler på den ene siden
i'rI
bedriftenes eksterne strategier. Vil norsk
:!
Z næringsmiddelindustri bli kjøpt opp av"
Ul Iutenlandske investorer? Kan vi forvente O ytterligere restruktureringer innen
"
næringsmiddelindustrien på gO-tallet?
z
I ~
m
På den andre siden studeres bedriftsinterner-
Ul
strategier; organisering av selskapet, forhold
m
Ul
knyttet til produksjonen og kompetansebehovet,
3C -
og endringer av driftstiden. C
ø m
!::::
Z C C
Ul
....
.Q
æ m
C3 Z
~~
FAFO-rapport nr. 127 ....ISBN 82-7422-066-8
i
t:"
Fagbevegelsens senter for forskning. :x:
utredning og dokumentasjon ~
"
Fossveien 19, 0551 OSLO .'Z
»
• ~f\t~l!l!f.I ~.Ji_ FAFO
Tlf. (02) 71 6000 I) I
(3 __ . 1 . . ..
Torunn Olsen
BEDRIFTSSTRATEGIER I NÆRINGS- OG NYTELSES
MIDDELINDUSTRIEN
FAFO-rapport nr. 127
© Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dolQlmentasjon 1991 ISBN 82-7422-066-8
Omslag og trykk C.FIlIch Hurtigtrykk, Oslo
Innhold
Forord . . . . . . . . . . . . . . . 5
Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 7
l Innledning ... 11
1.1 Rapportserien . . . . . . . . . . . . . . . ., 11
1.2 KOnklusjoner fra rapport 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 12 1.3 Konklusjoner fra rapport 2 ... 14
1.4 Fra makro til mikro ... 17 2 Bedriftsstrategier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 18 2.1 Strategier rettet mot markedet ... ... 20
2.2 Strategier rettet mot bedriftsinterne forhold ... 21 2.3 Bedriftsstrategier og NNNs rolle. . . . . . . . . .. 2 3 2.4 Presentasjon av rapporten ... 26
3 Oppkjøp og fusjoner i næringsmiddelindustrien ... 29
3.1 Rammebetingelsene i det norSke markedet for salg og kjøp av selskap er i ferd med å endres . . . . . . . . . . .. 30
3.2 Drivkrefter bak fusjoner og oppkjøp . . . . .. 3 1 3.3 Omfanget av fusjon og oppkjØp, 1985-1989 . . . .. 3 2 3.4 Kan vi forvente flere oppkjøp og fusjoner i norsk næringsmiddelindustri på 90-tallet? ... 36
3.4.1 FAFOs bedriftsundersØkelse . ... . . ... ... . . .... . 37
3.4.2 Landbrukssamvirket . . .... . ... .. ......... . ..... . .. 40
3.4.3 Nora + Orkla Borregaard er sant! ... . . . . . . . . . . . . . . .. 41 3.5 Avslutning. . . . . . . . . . . . . .. 44
4 Strat.egier og virkning er knyttet til oppkjøp og fusjoner . . . .. 46
4.1 Utfordring for fagbevegelsen ... 46
4.2 Tre strategier knyttet til fusjon og oppkjøp ... 47
4.2.1 Eierrollens betydning . .... ......... .... . .......... 48
4.3 OppkjØp og fusjoner som vekststrategi ... .... . . . .. . . ... .. . . 50
4.3.1 Er fusjoner og oppkjØp samfunnsmessig tjenlige? . . . . . . . . .. 5 2 4.4 Oppkjøp og fusjoner som kontrollstrategi ... 59
4.4.1 Fører uvennlige og lånefinansierte oppkjØp til økt verdiskaping? 60 4.4.2 Taper de ansatte ved uvennlige og lånefinansierte oppkjØp? .. 6 3 4.5 OppkjØp . og fusjoner som forsvarsstrategi ... 6 4 4.5.1 Tjener samfunnet på forsvarsstrategier? . . . . . . . . . . . . . .. 66
4.5.2 Virkningene for de ansatte. . . . . . . . . . . . . . . . . .. 66
4.6 OppkjØp og fusjoner kan både hemme og fremme restrukturering .. 67
5 Utenlandsk kapital i norsk næringsmiddelindustri ... 71
5.1 Utenlandske direkte investeringer i næringsmiddelindustrien ..... . 72
5.2 Eierbegrensninger overfor utenlandske investorer ... . . . . . . . . . .. 77
5.3 Egenkapitalsituasjonen i næringsmiddelindustrien . . . . . . . . . .. 80
5.3.1 Egenkapitalens betydning ... 80
5.3.2 Næringsmiddelindustrien . . . . . . 81
5.4 Utenlandske investorers framtidige interesse i norsk næringsmiddelindustri . . ..... ... . ... ... . . .. . . ... . . 85
3
6 Utfordringer for NNN ... .
6.1 "Vi liker ikke fusjoner ... I" ... .
6.1.1 Behov for en samordnet næringspolitikk ... . 6.1.2 Enkeltforslag om oppkjØp 0* fusjon ... . 6.2 "Utenlandsk kapital er en uting .. .!' ... .
6.2.1 Utenlandsk kapital og kontroll ... . 6.2.2 Investeringer på tvers av landegrenser og arbeidsplasser .... . 6.3 Faglige utfordringer ... .
6.3.1 lnfonnasjons· og kompetansebehovvt ... . 6.3.2 Oppsigelsesvernet ... . 6.3.3 Tariffavtalens stilling ... . 6.4 Av-slutning ... . 7 Konsemtilknytning og de tillitsvalgte ... . 7.1 Datlerselskap" konkurransevilkAr og lønnsomhet . . . . . . . . . . . . . . . 7.2 Er konsern utbredl i næringsmiddelindustrien? ... .
7.2.1 Begrepsavklaring ... .
7.2.2 Næringsmiddelindustrien ... .
7.3 Hva betyr konserntilknytningen for næringsmiddelbedrifter
og NNN·k1ubber? ... . 7.4 Hvilke utfordringer stiller endringene i konsernstrukturer
tillitsvalgte overfor? ... . 7.5 Organisasjonsstrukturen til de tillitsvalgte ... . 7 .6 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Teknologi og kompetanse ... . 8.1 Produksjonsteknologien i næringsmiddelbedriftene ... . 8. 1.1 Produksjonsteknologien sammenlignet med konlnlJTentene .. . 8.1.2 lnvestenng i ny teknologi ... . 8.1.3 Ny teknologi - nye utfordringer? ... . 8.2 Klubbenes holdning til innføring av ny teknologi ... . 8.3 Behov for mer kompetanse? ... .
8.3.1 Hva kjennete�er jobbene i næringsmiddelindustrien
og de ansaUes kvalifikasjoner i dag? ... .
8.3.2 Framtidige opplæringsbehov ... .
8.4 Utfordringer for NNN ... .
9 Arbeidstid ... . 9.1 Arbeidstidsordninger i NN-industrien ... . 9.2 Ønsker bedriftsledelsen endringer i arbeidstidsordningene? ... . 9.3 Har klubben og bedriftsledelsen felles syn? ... . 9.4 Utfordringer for NNN ... .
1 0 Veien framover ... .
1 0. 1 Sysselsettingen ... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
10.2 Hvorfor variasjoner i sysselsettingen .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
10.3 Korrigerende faktorer ... . 10.4 NNNs dilemma ... .
10.5 NNNs rolle ... .
88 88 89 91 92 92 94 97 98 101 103 104
106 108 IlO UO Hl 115 117 119 122 126 126 127 128 1 29 130 132 134 138 141 143 143 146 1 49 152 157 157 158 1 60 162 163 VEDLEGG 1 Metode . .... ... . .. . .... ...... ... .. ........ ..... 165 VEDLEGG 2 Praktiske råd til tillitsvalgte ............. ... ..... ... 171 Litteratur . . . . . . . . .. . .. . . . . . 173
Forord
FAFO har siden november 1988 arbeidet med prosjektet Utviklings
trekk i nærings- og nytelsesmiddelindustrien på oppdrag for Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN). Som resultat av prosjektet har FAFO publisert fire rapporter, hvorav denne er den siste. En næring i nytelse? (Steen 1989) er et resultat av forprosjek
tet, mens Nye vilkår (Steen 1991a) og Ingen over -ingen ved siden?
(Steen 1991b), samt denne rapporten, er et resultat av hoved
prosjektet.
En næring i nytelse? drøfter en rekke utviklingstrekk ved næringsmiddelindustrien ved inngangen til 90-åra, mens Nye vilkår
drøfter endringer i næringsmiddelindustriens handlings betingelser på 90-tallet. Ingen over - ingen ved siden? er et resultat av et del
prosjekt som er sam finansiert av Næringsmiddelindustriens Lands
forening og NNN og fokuserer på norsk næringsmiddelindustris konkurransemuligheter i et åpnere marked. I denne rapporten er det ulike bedriftsstrategier og hvilke utfordringer disse stiller NNN overfor som står i fokus.
Rapportene kan leses uavhengig av hverandre. Sammendragene som er tatt med i begynnelsen av hver rapport gir en oversikt over hva rapportene inneholder. Vi har lagt vekt på en leservennlig framstilling, og vanskelige ord og uttrykk er forklart i fotnoter.
Rapportene er skrevet for NNN.
Arbeidet med denne rapporten kom i gang på nyåret 1990 og ble avsluttet september 1991. Datagrunnlaget stammer hovedsakelig fra bedriftsundersøkelsen FAFO gjennomførte våren 1990 og statistikk fra Statistisk Sentralbyrå. Det nyeste tallmaterialet vi har hatt tilgang på fra Statistisk Sentralbyrå er fra utgangen av 1988.
5
Kapittel l og 10 i denne rapporten er skrevet av Arild Steen som også er prosjektleder.
Mange har bidratt til at prosjektet har latt seg gjennomføre. Først og fremst NNN som påtok seg finansieringen. Forbundets represen
tanter utgjorde referansegruppa for prosjektet og har gjort en hederlig innsats. Referansegruppa har bestått av:
Hildbjørg Bjørkaas, redaktør av Næringsmiddelarbeideren
Torbjørn Dahl, forbundssekretær i NNN Rolf Frøysland, nestleder i NNN
Eystein Gaare, forbundsstyremedlem NNN (bryggeri) Bente Løvaas, vararepresentant landsstyret NNN (sjokolade) Arild Oliversen, forbundssekretær i NNN
Gunnar Ovell, landsstyremedlem NNN (margarin).
Samtlige fortjener en stor takk for kommentering og verdifulle innspill.
En takk også til bedriftslederne og klubbene som stilte sin tid til disposisjon slik at intervjuene kunne gjennomføres. Jeg håper at resultatet av bedriftsundersøkelsen kan skape ny debatt i bedriftene.
Intervjuene ble foretatt av Jon S. Lahlum, Arild Steen og underteg
nede (alle FAFO).
Takk også til Arild Steen og Jon Erik Dølvik, FAFO, og Trygve Guldbrandsen, ISF, for kommentering, og til Jon S. Lahlum og Jardar E. Flaa for ferdigstilling av manus.
FAFO, september 1991 Torunn Olsen
6
Sammendrag
Dette er den siste rapporten i FAFOs serie om nærings- og nytelses
middelindustrien i Norge. Rapportserien springer ut av et prosjekt som FAFO har utført for Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeider
forbund (NNN). Prosjektets tittel er Utviklingstrekk i nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Målsettingen var å identifisere og drøfte viktige utviklingstrekk som har særlig relevans for NNN og drøfte hvilke utfordringer NNN i framtiden vil stå overfor.
Endringene i internasjonale og nasjonale handelsbetingelser vil føre til at større deler av næringsmiddelindustrien blir konkurranse
utsatt. I denne rapporten skal vi fokusere på enkelte strategier be
driftene kan ta i bruk for å møte denne utfordringen, og hvilken betydning disse strategiene kan ha for NNN og de ansatte. Først ser vi på strategier som er eksterne til bedriften (fusjoner og oppkjØp), etterfulgt av bedriftsinterne strategier (organisering av selskapet, forhold knyttet til produksjonen og kompetansebehovet, og endringer av driftstiden).
Rammebetingelsene i det norske markedet for salg og kjØp av selskap er i ferd med å endres, og dette kan bidra til at flere aktører vil ønske å ta i bruk fusjoner og oppkjØp for å "posisjonere seg på markedet". For NNN vil omfanget av restruktureringene og klubbe
nes holdning til de være av betydning. Vi redegjør for omfanget av restruktureringer innenfor næringsmiddelindustrien på slutten av 80- tallet. Ved hjelp av FAFOs bedriftsundersøkelse argumenterer vi for at vi kan forvente ytterligere restruktureringer på 90-tallet. Avslut
ningsvis i kapittel 3 reiser vi spørsmålet om hvorfor fusjoner og oppkjØp er så populære når de gir så dårlige resultat ifølge pressen.
Denne tråden følges opp i kapittel 4. Vi drøfter ulike drivkrefter bak fusjoner og oppkjøp. Fusjoner og oppkjøp kan være redskap i et
selskaps vekststrategi, men kan også være virkemidler til å overvåke selskapsledelsen og forsvare goder. Ulike virkninger vil være knyttet til de ulike strategiene, og fagbevegelsen oppfordres til å ha et nyansert forhold til oppkjØp og fusjoner. Forskningen gir ingen entydige svar på om fusjoner og oppkjØp fører til en bedre utnyttelse av selskapenes og samfunnets ressurser. Enkelte oppkjØp og fusjoner fremmer omstilling, mens andre hemmer. Det er nødvendigvis ikke en motsetning mellom forskningen som dokumenterer at aksjeprisene stiger i tidsrommet rundt annonseringen av en framtidig fusjon/
oppkjØp og forskningen som viser at forventede fusjonsgevinster ofte uteblir, siden de måler ulike forhold. Vi understreker til slutt at fusjoner og oppkjØp bør underkastes samfunnsøkonomiske vurderin
ger såvel som bedriftsØkonomiske.
I kapittel 5 tar vi utgangspunkt i at en EØS-avtale eller EF
medlemskap vil medføre at utenlandske investorer ikke lenger kan diskrimineres på det norske markedet. Vi drøfter hva disse endringe
ne vil innebære for næringsmiddelindustrien. Næringsmiddel
industrien gir ikke støtte til påstanden om at utenlandske investorers deltakelse er en forutsetning for et aktivt marked i kjøp og salg av selskap i Norge. Av egenkapitalsituasjonen går det fram at en rekke selskap har behov for ny kapital. Vi argumenterer for at skatterefor
men og næringsmiddelselskapenes framtidige lønnsomhet kan få større betydning for utenlandske investorers interesse i norsk næringsmiddelindustri, enn endringer i konsesjonsbestemmelser og eierbegrensningene.
I kapittel 6 drøfter vi utfordringene NNN står overfor i lys av kapitlene 3-5. Rammebetingelsene for næringsmiddelindustrien, og derigjen NNN!I muligheter til å drive faglig politikk er i endring. En av NNN s største utfordringer vil knytte seg til sysselsettingen innenfor næringen. For å møte denne utfordringen må NNN muligens inngå kompromisser som forbundet ikke trengte å gjøre på 80-tallet. Et underliggende spørsmål er hva NNN kan tjene på å
forsvare status quo, hvis målet er å trygge arbeidsplasser. Vi viser til behovet for en samordnet næringspolitikk, og utfordringer NNN blir stilt overfor. Kapitlet tar sikte på å rokke ved fordommer knyttet til eierendringer og utenlandsk kapital: Er det behov for nye holdninger? Nye eiere kan være like gode som gamle - det interes
sante er hvilken framtid eierne ønsker for selskapet. Videre peker vi på informasjons- og kompetansebehovet i tilknytning til strategiske beslutninger, og tariffavtalens svake stilling i Norge ved eierendrin
ger sammenlignet med EF.
I de etterfølgende kapitlene forflytter vi oss til mikronivå, dvs til bedriftsinterne strategier. I kapittel 7 ser vi på hva valg av struktur og ansvarsfordeling i en organisasjon kan ha å si for den enkelte bedrifts framtid og de lokale tillitsvalgte. Vi registrerer at konsern
organisasjoner gjør seg gjeldende i næringsmiddelindustrien. Parallelt med en utvikling mot større konsernstrukturer, foregår det en desentralisering innenfor konsernene. Vi drøfter om den lokale forhandlingsstyrken vil svekkes ved endringer i konsernstrukturen, og om det er behov for å endre de tillitsvalgtes organisasjonsstruktur i takt med konsernets. Vi advarer mot at nye strukturer for informas
jonsutveksling som etableres i store konsern, ikke må utvikles på bekostning av en styrking av forhandlingsretten.
I kapittel 8 tar vi opp problemstillinger knyttet til produksjons
teknologien og behovet for økt kompetanse i bedriftene. Kapitlet bygger hovedsakelig på Arbeids- og bedriftsundersøkelsen (ABUn) og FAFOs bedriftsundersøkelse. På bakgrunn av sistnevnte undersø
kelse kan vi si at bedriftslederne forventer at framtidige endringer i produksjonsteknologien vil få større betydning for framtidige kompetansebehov enn arbeidskraftbehov. De to undersøkelsene gir et bilde av næringsmiddelarbeideren med relativt få formelle kvalifIkasjoner, og gunstige rekrutteringsforhold for bedriftene.
Arbeidstakerne NNN i hovedsak organiserer kan lett byttes ut, og står relativt svakt på arbeidsmarkedet. For NNN blir hovedutfordrin-
"
· .
gene å unngå at nåværende arbeidstakere blir utstøtt til fordel for mer kvalifiserte arbeidstakere utenfor bedriften eller i andre regioner, samt å arbeide mot en ytterligere polarisering av arbeidsstokken.
I kapittel 9 ser vi nærmere på arbeidstidsordninger som er i bruk i næringsmiddelindustrien i dag. På bakgrunn av FAFOs bedrifts
undersøkelse kan vi si at næringsmiddelindustrien allerede tar i bruk
fleksible arbeidstidsordninger. 121 av 3 1 bedrifter Ønsker bedriftsle
delsen å endre de eksisterende arbeidstidsordningene. I flertallet av bedriftene hvor ledelsen ønsket endringer i arbeidstidsordningene er avstanden mellom partene ikke stor. Avstanden er størst i bedriftene der ledelsen har ønsker om å permanent utvide driftstiden for å bedre utnytte produksjonskapasiteten. Avslutningsvis drøfter vi ulike gruppers interesser og hvordan disse utfordrer NNN.
Til slutt i kapittel 10 foretar vi en vurdering av sannsynlige sysselsettingsutviklinger i lys av hele rapportserien. Vi vurderer det som lite sannsynlig at det blir vekst i sysselsettingen i nærings
middelindustrien fram mot år 2000. Edruelig planlegging fra NNNs side innebærer en planlegging utfra reduksjon i sysselsettingen. På bakgrunn av denne framskrivningen drøftes både dilemmaene NNN står overfor, og hvilken rolle NNN kan spille veien framover.
10
[J Innledning
Dette er den 3. rapporten i FAFOs serie om nærings- og nytelses
middelindustrien i Norge. Vi skal først gi en oversikt over hva hele rapportserien omhandler, deretter skal vi gi et sammendrag av funnene i de to første rapportene. Kapittel 2 redegjør detaljert for denne rapportens tema, målsetting og perspektiv.
1.1 Rapportserien
Rapportserien springer ut av et prosjekt som FAFO har utført for Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN). Prosjek
tets tittel er Utviklingstrekk i nærings- og nytelsesmiddelindustrien.
Målsettingen var å identifisere og drøfte viktige utviklingstrekk som har særlig relevans for NNN og drøfte hvilke utfordringer NNN i framtida vil stå overfor. Den første rapporten Nye vilkår? og denne rapporten er dokumentasjonen fra dette prosjektet. Underveis skilte vi ut et delprosjekt hvor også arbeidsgiverorganisasjonen i NN
industrien er med som oppdragsgivere. Dokumentasjonen fra dette prosjektet foreligger i den andre rapporten, Ingen over - ingen ved siden. Rapportserien kan med fordel leses som en helhet hvor:
* Rapport 1 tar for seg endringer i NN-industriens handlings
betingelser og utfordringer for NNN.
* Rapport 2 belyser NN-bransjenes konkurranseposisjon
* Rapport 3 drØfter NN-bedriftenes strategier og utfordringer for NNN
Figur 1.1 Sammenhengen mellom rapportene i serien
RAPPORT1
Endringer i NN-industriens handlingsbetingelser Nasjonalt
T
InternasjonaltBetydning for NNN
RAPPORT 2
Norsk NN-industris kunkurranseposisjon vis-a-vis utlandet
BRANSJE
MAKRO
RAPPORT 3 Bedriftenes strategier for å møte endringene beskrevet i Rapport 1 -markedsstrategier -bedriftsinterne strategier -NNNs rolle
BEDRIFT
1.2 Konklusjoner fra rapport 1
NN-industrien utgjør en del av grunnfjellet i norsk industri. Det er særlig viktig å opprettholde et tilstrekkelig produksjonsapparat av beredskapsmessige og utenriksøkonomiske grunner. Sysselsettingen i NN-industrien var noenlunde stabil fram til 1987, de siste tallene indikerer nå et brudd i denne stabiliteten. Sysselsettingen synker og nedgangen ved inngangen til 90-tallet er større enn svingningene på 8 O-tallet.
Våre undersøkelser viser at NN-industrien er blitt mer konsentrert både når en ser på foretak og bedrifter. Særlig sterk har konsen
trasjonen vært i olje og fett-, drikkevare-, sjokolade- og komvare-
industrien. Konsentrasjonsutviklingen viser at færre foretak har større markedsandeler i markedene. Bedriftskonsentrasjonen er også tiltakende, men i et svakere tempo enn foretakskonsentrasjonen.
Rapporten argumenter for et perspektiv om at konkurransen fra utlandet i det norske NN-markedet vil bli sterkere. Den norske skjermingen av landbruket som også har sørget for en skjerming av foredlingsleddet, står under press og foredlingsindustrien må innstille seg på mer konkurranse.
Årsaken til den økende konkurransen springer ut av endringer i internasjonal økonomi og politikk og indre forhold i Norge.
Rapporten drøfter hvilke virkninger EFs indre marked og en norsk tilpassing kan få for NN-industrien. Særlig ser vi på bortfall av handelshindre, fri bevegelse av kapital og arbeidet som foregår når det gjelder standardisering på næringsmiddelområdet innenfor EF.
GATI-forhandlingene er en annen viktig faktor som er med på å skape nye betingelser for norsk jordbruk - og dermed også for foredlingsindustrien.
Som et resultat av internasjonal utvikling og indre nasjonale politiske endringer foregår det markerte omlegginger både i norsk landbruks- og fiskeripolitikk. Retningen i disse endringene er for landbrukets vedkommende en større vekt på tiltak som ikke er produksjonsdrivende og en nedprioritering av kornproduksjonen.
Samtidig vil det legges større vekt på å oppnå markedsbalanse og en større aksept for utfyllende import. Ønske om konkurranse på foredlingsleddet signaliseres av Alstadheimutvalget.
Fiskeripolitikken legges om for å få næringen mindre detalj
regulert og mer følsom for markedets signaler. Fangstleddets dominerende posisjon svekkes. Kvotepolitikken legges om i retning av større vekt på lønnsomhet i fangstleddet. Eksporten liberaliseres.
Samlet finner vi at disse endringene i internasjonale og nasjonale handlingsbetingelser vil føre til at NNNs medlemmer i langt mindre grad vil arbeide innenfor skjermet sektor. Dette får betydning for 13
NNNs strategi fordi de i større krav må ta hensyn til bedriftenes internasjonale konkurranseevne. Igjen kan dette gi grunnlag for strengere krav til lederskap og eierskap i norsk NN-industri. Behovet for kompetanseheving av lokale tillitsvalgte som kan engasjere seg mer aktivt og kritisk overfor bedrifts- og konsernledelser blir særlig aktuelt.
NNNs forhold til bøndene og Landbrukssamvirket kommer også i nytt lys dersom importvernet svekkes. NNN blir i større grad avhengig av at samvirkebedriftene fØlger industrielle motiver og ikke råvaremottaker-motiver. Dette stiller ledelsen i Landbrukssamvirket i et dilemma mellom industri- og leverandørhensyn.
1.3 Konklusjoner fra rapport 2
Temaet for denne rapporten er NN-industriens konkurranseposisjon vis-a-vis utenlandske produsenter.
Det norske matvaremarkedet er attraktivt for utenlandske produsenter. Særlig Østlands-området betraktet som en del av et nordisk marked stiller mindre krav til distribusjonsapparat og er derfor attraktivt. Samtidig er forbrukernes livssituasjon og preferan
ser i endring. Særlig betydning har tidsknappheten og internasjona
lisering av matvaner for etterspørselen etter NN-industriens prod
ukter. Kjededannelser i detajistleddet gjør det viktigere å kunne dekke et bredt produktspekter lands dekkende. Samtidig som kjedene vil ha bedre ressurser til å handle fra utenlandske produsenter.
Samlet er dette faktorer som bidrar til at det norske matvaremarkedet blir mer konkurranseutsatt uavhengig av endringer i det inter
nasjonale handelsregimet.
En økt eksport kan til en viss grad kompensere for tapte markedsandeler hjemme. Norsk NN-eksport er fiskeeksport. øvrig eksport er ubetydlig. Kimen til eksportvekst ligger i fisk. "Ren mat"-
konseptet kan være en strategi for nisje-eksport, men er kanskje viktigere som forsvar av hjemmemarkedet.
Konkurranseevne består av flere målbare og ikke-målbare komponenter. Fokusering på relative lønnskostnader er ikke tilstrekkelig. Ved hjelp av et knippe indikatorer kan vi belyse bransjenes konkurranseposisjon men ikke si noe entydig om konkurranseevne. Konkurranseevnen avgjøres vel så mye av produktenes kvalitet, merke styrke og markedsføringen. Men dette betyr ikke at produktivitet, verdiskaping og arbeidskraftkostnader er uvesentlig. Det har vært en svært beskjeden produktivitetsutvikling i norsk NN-industri på 80-tallet.
Vi sammenligner bransjenes konkurranseposisjon med tilsvarende bransjer i Danmark, Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Vi sammenligner innsatsfaktorstruktur, arbeidskraftkostnader og verdi
skaping. For enkelte bransjer diskuterer vi også råvarepriser, detaljpriser og industristruktur.
KjØttindustrien har en svak konkurranseposisjon først og fremst pga. råvareprisene. Uavhengig av råvareprisene er det flere indikas
joner på at norsk kjøttindustri vil få problemer i konkurransen med importert kjøtt.
Meierienes arbeidskraftkostnader pr sysselsatt er på om lag samme nivå som flere av referanselandene. Allikevel ser det ut til at kostnadsnivået i norsk meieribruk er hØYt. Dette har sammenheng med en svak kapitalproduktivitet i norske meierier. Meieribrukets konkurransemuligheter avgjøres først og fremst av politiske vedtak.
Sterke merkevarer, naturlig skjerming og tradisjon for produkt
utvikling taler til norsk meieribruks fordel.
Konservesindustrien har høye råvarepriser på det innenlandske skjermede markedet men klarer å oppnå tilstrekkelige priser for å dekke dette. Arbeidskraftkostnadsnivået er noenlunde konkurranse
dyktig. Spørsmålet er om bransjen med relativt små produksjonslin
jer vil klare omstillingen dersom råvarepriser og salgspriser synker.
Produksjon av jiskervarer. Bransjen dereguleres. Fiskeindustrien har tapt markedsandeler i forhold til referanselandene. Arbeidskraft
kostnadsnivået er konkurransedyktig i Norge, de utgjør også en lav og synkende andel av verdiskapingen. Råvarekostnadene har til sammenligning steger sterkest i Norge. På tross av vanskelighetene i norsk fiskeindustri, ser konkurransemulighetene ut til å være gode.
Olje og jettindustrien har en hØy verdiskaping. I hvilken grad dette skyldes effektivitet eller et hØyt norsk prisnivå innenfor den skjermede delen - margarinindustrien - er uklart. Ved et bortfall av skjermingen vil margarinindustrien få problemer.
Kornvareindustrien er underlagt offentlig regulering. Allikevel/
derfor ser vi ut til å ha en effektiv og svært konsentrert mølle
struktur. Utfordringen for bransjen blir særlig produktutvikling og økende konkurranse på melsiden og frokostcerealier.
Bakeribransjen er i stor grad konkurranseutsatt. Importen øker på tross av et lavt innenlandsk prisnivå. Den norske industriens konkurranseposisjon ser relativt gunstig ut på tross av en svak egen
kapitalsituasjon. Utfordringen ser ut til å ligge på produktutvikling, kvalitet og forhandlingsstyrke.
Sjokolade og sukkervare er en hjemmekonkurrerende bransje.
Importen er økende, noe som tyder på en trengt konkurranseposisjon.
Men bransjen viser at den er i stand til å takle et internasjonalt konkurranseklima. Bransjen har relativt høye arbeidskraftkostnader i forhold til verdiskapingen, men ikke så hØyt nivå målt pr sysselsatt.
Avgiftene i Norge gir et høyt nasjonalt prisnivå. En eventuell reduksjon av avgiftsnivået i Norge kan også komme produsentene til gode og dermed styrke verdiskapingen.
Næringsmidler ellers: Samlebransje som det er vanskelig å si noe meningsfylt om ettersom bransjen dekker forskjellige markeder i landene.
Drikke- og tobakksvarer: Arbeidskraftsnivået pr sysselsatt er konkurransedyktig i Norge, men det er indikasjoner på at den norske
bransjen har en mer arbeidskraftintensiv produksjon. Kostnadsnivået i Norge synes hØyt, men romslige marginer i bransjen tyder på at den har noe å gå på i en konkurranseutsatt posisjon. Forhold i tilknytning til emballasje og distribusjon er avgjørende for kon
kurranseforholdene.
Samlet sett gir dette ikke noe entydig bilde av bransjenes konkurranseposisjon, og det er farlig å trekke slutninger fra bransje
nivå til bedrift. FAFOs bedriftsundersøkelse i NN-industrien viser at både bedriftsledelse og tillitsvalgte selv opplever konkurranse
trusselen som reell og er innstilt på mer konkurranse. Avslutningsvis argumenterer vi for at bransjenes suksess neppe avgjøres først og fremst på kostnadsiden, men på evnen til utvikle nye produkter og kvaliteter og knytte allianser i forhold til detaljistleddet.
1.4 Fra makro til mikro
Logikken i denne rapportserien er en framdrift fra et makropers
pektiv på de generelle handlingsbetingelsene som berører industrien og NNN, via en bransjefokusering på konkurransemulighetene for å avslutte på bedriftsnivå med fokus på hvilke strategier bedriftene kan forfølge og hvilke utfordringer dette stiller NNN overfor. Vi skal i neste kapittel presentere denne rapportens innhold og problemstilling.
12I Bedriftsstrategier
Endringer i internasjonal økonomi og politikk og indre forhold i Norge danner utgangspunktet for denne rapportserien. I rapport 1 argumenterte vi for at næringsmiddelindustrien vil møte økende konkurranse på hjemmemarkedet ved bl.a. bortfall av handelshindre, fri bevegelse av kapital og standardisering av næringsmiddelpro
dukter. Endringene i internasjonale og nasjonale handelsbetingelser vil fØre til at større deler av næringsmiddelindustrien blir konkurran
seutsatt. I denne rapporten skal vi se nærmere på enkelte strategier bedriftene kan ta i bruk for å møte denne utfordringen, og hvilken betydning disse strategiene kan ha for NNN og de ansatte.
Norske næringsmiddelbedrifter vil møte en rekke utfordringer fra ulike hold i årene som kommer. Det vil stilles høyere krav til kvalitet fra mer kvalitetsbevisste forbrukere, samtidig som detalj
handelen vil ønske korte leveringsfrister og et størst mulig varesort
iment fra leverandøren Ufr ønske om ene-leverandører). Utfordringen er derfor å produsere mer rasjonelt samtidig som man må møte høyere kvalitetskrav, og foreta raskere omstillinger for å tilpasse produksjonen til svingninger i etterspørselen. Med et åpnere marked forventer vi også en skjerpet kamp om markedsandeler. Til sammen tilsier dette at rask omstillingsevne kan bli mer avgjørende for hvorvidt en bedrift vil overleve på 90-tallet.
Næringsmiddelindustrien er svært uensartet, og strategiene bedriftene vil ta i bruk vil variere avhengig av produktmarkedet og konkurranseforholdene i det geografiske markedet. For enkelte foretak vil aggressiv markedsføring eller oppkjØp av selskap være viktige virkemidler for å erobre markedsandeler, mens for andre foretak kan bedriftsinterne kostnadsreduksjoner bli viktigere.
18
Figur 2.1 Rapportens innhold
OVERNASJONALE OG NASJONALE ENDRINGER
TI LLiTSVALGTE
BEDRIFTENS
!
STRATEGIER
INTERNE BEDRIFTSFORHOLD - organisasjonsstrukturen - kompetansebehovet - arbeidstidsordninger UTFORDRINGER FOR NNN
./
I denne rapporten skal vi fokusere på strategier som både er rettet direkte mot markedet (fusjoner og oppkjØp), og på strategier som er rettet mot bedriftsinterne forhold (organisering av selskapet, forhold knyttet til produksjonen, og endring av driftstiden). Rapporten er skrevet på oppdrag fra NNN, og målet er å belyse hvordan ulike strategier kan få betydning for forbundets medlemmer. Er de ulike bedrijtsstrategiene et problemfor NNN? Har NNN behov for å endre sin egen politikk i lys av nye utfordringer?
2.1 Strategier rettet mot markedet
Strategier rettet mot markedet kan omfatte:
* Satsing på "nye" markeder
* Kampen om markedsandeler på etablerte markeder
* Produktutvikling
Enten kan man satse på nye markeder hvor det ikke er etablert konkurranse, eller man kan satse på å erobre markedsandeler på allerede etablerte markeder. Ønsker man å satse på førstnevnte strategi, vil forsknings- og produktutviklingsarbeid være av vesentlig betydning. Ønsker bedriften å hevde seg på etablerte markeder, kan følgende strategier gjøre seg gjeldende:
For det første kan bedriften satse på å vinne markedsandeler ved f.eks. forbedret eller mer aggresiv markedsføring. For det andre, kan bedriften dele markedet ved å inngå samarbeidsavtaler med andre som allerede er etablert på markedet. Til slutt, kan bedriften velge å kjØpe markedsandeler ved å kjøpe opp andre bedrifter og deres markedsandeler. Bedriften kan enten velge å drive det oppkjøpte selskapet under egen kontroll eller fjerne konkurrenten ved å nedlegge selskapet.
I denne rapporten er det kampen om markedsandeler på etablerte markeder som vil stå i fokus; først og fremst bruk av fusjoner og oppkjøp. Avgrensningen er gjort ut fra at fusjoner og oppkjØp får stor oppmerksomhet fra bedriftsledere så vel som fagorganiserte, og at tidsaspektet vil trolig spille en sentral rolle ved valg av ulike strategier. Interninvesteringer i form av økt produksjonskapasitet og mer aggressiv markedsføring vil være en tidkrevende og møysomme
lig prosess hvor man ikke er garantert økte markedsandeler. Eksterne vekststrategier som oppkjØp vil gi selskap tilgang til etablerte
markeder og verdier som allerede gir avkastning. Målet er ofte kjente merkevarer hvor de tunge investeringene i markedsføring er tilbakelagt.
2.2 Strategier rettet mot bedriftsinterne forhold
Bedriftsinterne strategier kan omfatte:
'" Strategier rettet mot å endre strukturen i organisasjonen (intern restrukturering)
'" Strategier rettet mot produksjonen
* Strategier rettet mot bedre utnyttelse av arbeidskraften
Intern restrukturering
Stadig flere konsern velger en organisasjonsstruktur som tillater større fleksibilitet for å motvirke uheldige sider ved store enheter.
Behovet for å ha en omstillingsdyktig organisasjon i markeder under stadig endring og behovet for å synliggjøre organisasjonens kostna
der, er argumenter som går igjen ved intern restrukturering av konsern.
Strategier rettet mot produksjonen
Det er en rekke strategier som er rettet mot hvordan produksjonen er organisert og som kan gjøre bedriften mer fleksibel:
* Utbedring av råvareleveransene ved f.eks. bruk av JIT/prinsipper og bruk av underleverandørerl
1 nT: Just in Time. Direkte oversatt betyr det akkurat i tide. Prinsippet bak JIT er at man skal redusere lagerholdet av innsatsfaktorene i produksjonen og lagerholdet av sluttproduktet.
• I
* Innføring av moderne teknologi i produksjonen
* Produktutvikling og produksjonsteknologisk utvikling, f.eks.
endre produktene slik at de blir lettere å produsere
* Bedre tilrettelegging av driftstiden i produksjonen
* Lagerstyring og utbedret distribusjonsnett
Kostnadene forbundet med maskinbruk, råvarer og energi kan utnyttes på en mer effektiv måte. I enkelte produksjonssammen
henger er mye penger bundet i råvarer og halvferdige og ferdige produkter, som igjen påfører bedriften store rentekostnader. For å redusere disse rentekostnadene kan omløpshastigheten økes. Videre kan produksjon og salg tilpasses hverandre nærmere, dvs lagrene av råvarer og ferdige produkter kan reduseres.
Vi har kartlagt forventet endring i produksjonsteknologien, og hva dette kan bety for de ansatte; både med tanke på arbeidskraft- og kompetansebehovet.
Strategier rettet mot bedre utnyttelse av arbeidskraften
En rekke ulike virkemidler kan tas i bruk for å påvirke arbeidskraft
kostnadene. For det første kan man bruke fleksible tilknytnings
former (også kjent som numerisk fleksibilitet). Det vil si at man varierer selve antallet personer som er knyttet til virksomheten. Bruk av deltidsarbeidere, sesongarbeidere, korttidskontrakter, konsulenttje
nester, vikarer og innleid arbeidskraft er eksempler på dette. For enkelte bedrifter vil fleksible tilknytningsformer være en praktisk måte å håndtere svingninger i etterspørselen eller råvaresituasjonen på, mens for andre kan det være en måte å bli fritatt for arbeidsgi
veransvaret på.
For det andre kan man innføre fleksible arbeidstidsordninger (også kjent som temporær fleksibilitet). Bruk av overtid, nedsatt
arbeidstid, innføring av midlertidige skiftordninger eller ekstravakter er eksempler på fleksible arbeidstidsordninger.
For det tredje kan arbeidsoppgavene til de ansatte varieres for å møte ulike behov. Dette forutsetter imidlertid at de ansatte har tilstrekkelig kompetanse til å kunne ta på seg arbeidsoppgaver utover deres kjerneoppgaver. Når de ansatte utfører ulike arbeidsoppgaver snakker vi om funksjonell fleksibilitet.
Hvilke strategier som nyttes for å redusere arbeidskraftkostnadene vil variere fra bransje til bransje. Innenfor varehandel- og hotell- og restaurantbransjen er bruk av deltid og ekstrahjelp vanlig - dvs fleksible tilknytningsformer (Olberg 1990). Fleksible tilkrtytnings
former er også vanlig innenfor bygg- og anlegg ved at arbeid blir satt bort til andre firma (Stokland 1989), mens i bank- og forsik
ringssektoren er funksjonell fleksibilitet mer utbredt.
I denne rapporten skal vi fokusere på endringer i driftstiden, og bruk av fleksible arbeidstidsordninger som et motsvar til nye utfordringer.
2.3 Bedriftsstrategier og NNNs rolle
I dag er det vanlig at representanter for de ansatte deltar i parts
sammensatte utvalg og komiteer når det er besluttet at endringer i organisasjonen skal gjennomføres. Utvalgene og komiteene får i oppgave å utrede hvordan nødvendige endringer best kan gjennomfø
res. Innføring av nye arbeidstidsordninger og ny teknologi er eksempler på operative beslutninger lokale tillitsvalgte tradisjonelt har deltatt i.
I tillegg til de operative beslutningene er fagorganiserte med og påvirker en rekke taktiske beslutninger. Taktiske beslutninger medfører ofte en fordeling av ressurser og kjennetegnes ved at de ofte berører ulike nivå og ulike ledelsesområder. Hvilke typer lønns-
. .
..
og forhandlingssystem man har i organisasjonen, er eksempler på taktiske beslutninger.
Selskapsledelsen foretar også en rekke strategiske beslutninger . Disse kjennetegnes ved at de tas sentralt i organisasjonen, definerer organisasjonens langsiktige og overordnede mål, og omfatter stort sett hele organisasjonen eller vesentlige deler av den (Pureell &
Ahlstrand 1989). Det nærmeste fagorganiserte kommer til å være med å treffe strategiske beslutninger er gjennom deltakelse i selskapenes styre eller bedriftsforsamling.
Det er selvsagt at NNNs tillitsvalgte aktivt bør medvirke i strategiske beslutninger siden de får stor betydning for selskapets og de ansattes framtid. Samtidig erfarer tillitsvalgte at dette ikke er enkelt (Olsen 1989). Årsaken kan ligge i utilstrekkelig og sen informasjon, og i den mindretallsposisjonen de ansattes representan
ter sitter i. Men det kan også forklares ut fra tillitsvalgtes manglende erfaring og kompetanse til å drøfte ulike problemstillinger fra et bedriftsøkonomisk perspektiv. I stedet for å synliggjøre argumen
tenes svake punkter eller manglende utredning, vil de ansattes representanter ofte bli forsvarere av status quo. Tar man som utgangspunkt at framtidige endringer ikke er til å unngå, vil det være hensiktsmessig for fagorganiserte å forsøke å påvirke endringsproses
sen. Deltar man ikke har man alt å tape; deltar man kan et handlin
gsrom åpne seg. Ønsker de ansattes representanter å bli tatt på alvor og delta som part i beslutningsprosessen, må en gjensidig dialog opprettes. Dette innebærer (dessverre vil mange si) at man behersker samme språk som selskapsledelsen.
Men å beherske samme språk og enes om en virkelighetsopp
fatning, er ikke ensbetydende med at en har sammenfallende syn når det gjelder framtidige målsettinger og virkemidler. Selv om arbeids
takernes interesser er nært knyttet til bedriftens ve og vel, utelukker dette ikke at interessemotsetninger eksisterer i bedriften. Det kan også være andre viktige motsetninger i bedrifter enn de tradisjonelle
mellom arbeidskraft og kapital. I nyere forskning har man spesielt blitt mer opptatt av motsetningene mellom eiere og den daglige ledelsen. Det er nettopp i dette spenningsfeltet hvor nye allianser kan inngås og hvor det kan åpne seg rom for påvirkning. Fagorganiserte kan ha felles interesser med eiere hvis de stiller større krav til ledelsen, som styrker selskapets overlevingsevne og trygger arbeids
plasser. Men, som vi har argumentert for i kapittel 1 0 rapport 1 , er det ikke bare eiere som bør stille større krav til ledelsen, det må også ansatte og tillitsvalgte gjøre.
Dette innebærer at tillitsvalgte møter en rekke nye oppgaver. For det første, må fagorganiserte erverve kompetanse på nye områder.
Dette gjelder spesielt problemstillinger knyttet til eierendringer, næringsstruktur og konkurransepolitikk. For det andre, innebærer det en konflikt mellom bedriftslojalitet og solidaritet på tvers av bedriftsgrenser. Restruktureringer kan innebære nødvendige ned
legginger - en avgjørelse som alltid vil være vanskelig. Ikke bare kan en samordnet strategi innebære en konflikt mellom ulike bedrifter, men også en konflikt mellom nasjonal og internasjonal orientering.
Skal man f.eks. støtte utflagging av ulønnsomme bedriftsenheter fra Norge, hvis det bidrar til å sikre de gjenværende arbeidsplassene i Norge?
De ansattes representanter bør derfor ha et gjennomtenkt bilde av f.eks. hvor bedriftene skal lokaliseres, hvordan de skal samordnes, hvilken ny teknologi som skal tas i bruk og hvordan arbeidet skal organiseres - altså en overordnet, eller rettere sagt samordnet, strategi. Ved økt konkurranse og med et større press mot det lokale bedriftsnivået kan en samordnet strategi fra NNN være avgjørende for å unngå en oppsplitting av interesser - en alles kamp mot alle.
Disse problemstillingene vil vi drøfte i de følgende kapitler.
Målsettingen er at rapporten skal bidra til en økt innsikt i enkelte bedriftsøkonomiske argumenter, og at fagorganiserte vil få et bedre beslutningsgrunnlag ved utforming av egne strategier. Ønsker man
å forkaste forslag fra eiere eller ledelsen, bør man ikke bare kunne argumentere for det, men aller helst fremme alternative forslag.
Enkelte vil muligens sitte igjen med det inntrykket at de tillitsvalgte må inneha mer kompetanse enn ledelsen selv. Det er ikke budskapet. Det er klare forskjeller mellom de ulike oppgavene ledelsen og tillitsvalgte skal ivareta; men tillitsvalgte må erverve tilstrekkelig kompetanse slik at enkelte varselslamper blinker, før avgjørende beslutninger tas. Når varselslampene blinker kan tillitsvalgte søke råd og få hjelp til analyser og utredninger av f.eks.
forbundet eller eksterne eksperter. Ifølge hovedavtalens § 9-3 punkt 6 kan tillitsvalgte ta opp spørsmålet om bruk av eksterne konsulenter med bedriften. Samtykker bedriften i at eksterne konsulenter skal brukes, skal konsulenten ha fullt dokumentinnsyn og adgang til alt materiale som er omtalt i bestemmelsen. Dersom bedriften ikke gir samtykke, er det opp til de tillitsvalgte om de ønsker å engasjere en ekstern konsulent. Konsulenten vil i så fall ikke ha rett til det utvidede dokumentinnsynet bestemmelsen gir.
LOs Næringspolitiske avdeling etablerte 1 . 1.91 et "brannkorps"
som skal kunne bistå klubber med bedriftsøkonomiske og selskaps
juridiske problemer ved f.eks. restruktureringer på eiersiden.
2.4 Presentasjon av rapporten
Tid og ressurser setter alltid grenser for hvor mye en kan drøfte i en rapport av denne art. Valgene vi har måttet foreta medfører at enkelte problemstillinger får mer oppmerksomhet enn andre.
I kapittel 3 fokuserer vi på ulike forhold som kan tilsi at fusjoner og oppkjØp vil inngå i norsk næringsmiddelindustris strategiske svar på økt konkurranse. Vi redegjør for omfanget av restruktureringer i næringsmiddelindustrien på slutten av 80-tallet, og argumenterer for at vi kan forvente ytterligere oppkjØp og fusjoner på 90-tallet.
Avslutningsvis reiser vi spørsmålet om hvorfor fusjoner og oppkjØp er så populære når de gir så dårlige resultat ifølge pressen.
Denne tråden følger vi opp i kapittel 4. Vi drøfter ulike drivkref
ter bak fusjoner og oppkjØp, og hvordan de ulike strategiene kan gi ulike virkninger. Vi drøfter spesielt hvilke følger de ulike strategiene kan få for de ansatte og for samfunnet generelt.
I kapittel 5 tar vi utgangspunkt i at en EØS-avtale eller EF
medlemskap vil medføre at utenlandske investorer ikke lenger kan diskrimineres på det norske markedet, og vi drøfter hva disse endringene vil innebære for næringsmiddelindustrien. Vi ser også på påstanden om at det er en sammenheng mellom tilgangen av utenlandske investorer og fusjons- og oppkjØpsaktiviteten, og spør om vi kan forvente økt utenlandsk interesse i norsk næringsmiddelin
dustri.
I kapittel 6 drøfter vi utfordringene NNN står overfor i lys av kapitlene 3-5. Kapitlet tar sikte på å rokke ved inngrodde forestillin
ger knyttet til eierendringer og utenlandsk kapital. Videre peker vi på informasjons- og kompetansebehovet i tilknytning til strategiske beslutninger, og tariffavtalens svake stilling i Norge ved eier
endlinger sammenlignet med EF.
I de etterfølgende kapitlene forflytter vi oss til mikronivå, dvs til bedriftsinterne strategier. I kapittel 7 beveger vi oss enda et hakk lenger ned i bedriften og ser på hva valg av struktur og ansvarsfor
deling i en organisasjon kan ha å si for den enkelte bedrifts framtid og for de lokale tillitsvalgte. Avslutningsvis reiser vi spørsmålet om den lokale forhandlingsstyrken vil svekkes ved endringer i konsern
strukturen, og om det er behov for å endre de tillitsvalgtes organisa
sjonsstruktur i takt med konsernets.
I kapittel 8 tar vi opp problemstillinger knyttet til produksjons
teknologien og behovet for økt kompetanse i bedriftene. Vi ser på om det forventes store endringer knyttet til produksjonsteknologien, og hva dette innebærer for de ansatte og NNN.
I kapittel 9 ser vi nærmere på arbeidstidsordninger som er i bruk i næringsmiddelindustrien i dag, og hvilke ønsker om endringer bedriftsledelsen har. Vi drøfter også hvor stor avstand det er mellom bedriftsledelsen og klubbene når det gjelder arbeidstidsspørsmål.
Avslutningsvis drøfter vi ulike gruppers interesser og hvordan disse utfordrer NNN.
Til slutt i kapittel 10 foretar vi en vurdering av sannsynlige sysselsettingsutviklinger i lys av hele rapportserien. På bakgrunn av denne framskrivningen drØftes både dilemmaene NNN står overfor, og hvilken rolle NNN kan spille veien framover.
Oppkj øp og fusjoner
i næringsmiddelindustrien
Målet med EFs indre marked er å fremme økonomisk vekst og forbedre konkurranseevnen til europeisk næringsliv på det internasjo
nale markedet (spesielt overfor USA og Japan). Ifølge en rapport utgitt av EF-Kommisjonen forventes det at integrasjonsprosessen i forbindelse med EFs indre marked vil føre til en to-delt strategisk respons fra selskapene (Jacquemin m.fl. 1 989):
* Selskapene vil spesialisere seg innenfor de aktiviteter de allerede er sterkest i, og vil kvitte seg med områder og produkter der de i dag står svakt i forhold til konkurrentene.
* Selskapene vil satse på en utvidelse av sitt geografiske marked.
Dette vil innebære at selskapene kjøper opp bedrifter med tilsvarende produkter i EF-land.
Et viktig virkemiddel til å nå disse målene vil være bruk av fusjoner og oppkjØp, og EF er i ferd med å tilrettelegge selskapsretten innenfor det indre marked slik at det blir enklere for selskapene å realisere sine strategier. Dette gjør EF ved å harmonisere håndterin
gen av fusjoner og oppkjØp nasjonalt og på tvers av medlemsstatens grenser. Dessuten er det foreslått å innføre statutter for et Europeisk Selskap som kan bidra ytterligere til å forenkle overdragelser.
I dette kapitlet skal vi fokusere på forhold som kan tilsi at fusjoner og oppkjØp vil inngå i norsk næringsmiddelindustris strategiske svar på økt konkurranse. Hvilken betydning fusjoner og oppkjØp får for NNN vil avhenge både av omfanget av restruktur
eringene og klubbenes holdning til disse. Vi har kartlagt disse to forholdene, og vil presentere resultatene i dette kapitlet. I kapittel 6
kommer vi tilbake til klubbenes holdning og reiser spørsmål om behovet for en holdningsendring innenfor NNN.
3.1 Rammebetingelsene i det norske markedet for salg og kjøp av selskap er i ferd med å endres Norske myndigheter har gitt uttrykk for at
"En sterkere europeisk integrasjon fører til større direkte investeringer i form av oppkjØp og fusjoner på tvers av landegrensene" (St.meld. nr.2 (1990-9 1): 1 12).
Norske selskap har uttalt at de har behov for å utvide sitt geografiske marked og/eller spesialisere seg innenfor de aktiviteter de allerede er sterkest i. Siden det europeiske markedet er det viktigste markedet for norsk eksport, kan det tenkes at norske selskap ønsker å ta i bruk de samme virkemidlene som sine europeiske konkurrenter - det vil si fusjoner og oppkjØp.
Norske myndigheter er i ferd med tilpasse norsk lovgivning til EFs. Norsk selskaps- og verdipapirlovgivning er under lupen, med den hensikt å rydde i spillereglene slik at det blir enklere og mer oversiktlig å overdra selskap. I Norge finnes ikke bestemmelser som regulerer grenseoverskridende fusjoner, og i dag er det bestemmelse
ne i overtakelseslandet som må følges. Fagmyndighetene viser til at det i all hovedsak er snakk om tekniske endringer for at den norske aksjeloven skal være tilpasset EF-retten. Norske myndigheter er også i ferd med å tilpasse norske konsesjonsbestemmelser til Roma
traktatens frie etableringsrett. Det vil si at det ikke lenger vil være tillatt å diskriminere mellom utenlandske og norske investorer, og at eierbegrensningene overfor utenlandske investorer vil opphøre.
30