Til nå i rapporten har vi beskrevet ulike kjennetegne ved nærings- og nytelsesmiddel-bransjen, for så å beskrive NNNs medlemsutvikling og kjennetegn ved deres medlems-masse. I dette kapitlet vil vi si litt nærmere på hva det absolutte medlemsfallet faktisk kan skyldes – og hvilke konsekvenser dette kan få for den framtidige medlemsutvikling-en i forbundet. Det er særlig to forklaringsmommedlemsutvikling-enter vi her vil fokusere på: Dels de se-nere årenes endringer i registerrutinene, og dels mulige endringer i forbundets rekrutte-ringsgrunnlag.
8.1 Medlemsutvikling og endringer i registerrutiner I beretningen for 1999 skriver forbundet om medlemsutviklingen:
”Forbundet har gjennom annen halvdel av 90-tallet hatt en betydelig medlems-vekst. Men fra 4. kvartal 1998 til 4. kvartal 1999 har vi hatt en tilbakegang både hva angår yrkesaktive og pensjonister. Hovedårsak har vært en skikkelig kartotek-opprydding, slik at den reelle nedgangen ikke har vært så stor. En av grunnene til nedgang av de yrkesaktive er at flere velger AFP ved fylte 62 år. Forbundet har 4.
kvartal 1999 35727 medlemmer hvorav 27 301 yrkesaktive”.
I beretningen for 2000 står det:
”Forbundet hadde en positiv medlemsutvikling i første delen av 90-tallet, På slut-ten av 90-tallet foretok forbundet en opprydding av medlemskartoteket og fikk fjernet flere papirmedlemmer. Men det var samtidig en reell nedgang av med-lemstallet. Pr. 4.kvartal år 2000 har forbundet 34 813 medlemmer hvorav 26 133 yrkesaktive. Dette er en nedgang på 1 116 yrkesaktive medlemmer.”
I følge medlemsregisteret hadde forbundet 31.9. 2001 33 322 medlemmer hvorav 24 513 yrkesaktive17. Disse tallene tilsier altså at forbundet hadde en nedgang i antallet yrkesak-tive på 1 930 medlemmer fra 2000 til 2001, og fra 1999 en samlet nedgang på ca. 2 804 yrkesaktive – eller over 10 prosent. Som det framgår av beretningene fra 1999 og 2000 er ikke forbundet sikker på hvor mye av dette som skyldes omlegging av medlemsregis-ter og rutiner, og hvor mye som skyldes reell nedgang i medlemstallet. I dette avsnittet
17 Dette tallet omfatter 240 medlemmer som har omsorgspermisjon.
skal vi prøve å se på ulike opplysninger for å undersøke nærmere hva denne nedgangen kan bestå i.
8.1.1 Medlemsutvikling etter bransje
For å danne oss et mer detaljert bilde av medlemsnedgangen vil vi først undersøke hvordan nedgangen fordeler seg på bransje. Tabell 7 viser tallene for medlemsutvikling-en fra 1999 til 2001 på grunnlag av beretningmedlemsutvikling-ene fra 1999 og 2000 og medlemsregisteret tredje kvartal 2001.
Tabell 7 Medlemstall etter bransje og medlemsutvikling 1999 - 2001 (Kilde: Beretningen for 1999 og 2000, og medlemsregistret 31.9 2001).
Fiskeindustri 5839 5560 4901 -938 -16,1
Meieri 2859 2742 2641 -218 -7,6
Bryggerier og min. 3026 2757 2560 -466 -15,4
Sjokolade- og sukkervare 1014 936 926 -88 -8,7
Hermetikkfabrikker 333 294 234 -99 -29,7
Konservesfabrikker 584 568 541 -43 -7,4
Margarinfabrikker 301 292 263 -38 -12,6
Møller og forblanderier 642 593 490 -152 -23,7
Baker og konditor 2132 2006 1865 -267 -12,5
Flatbrødfabrikker 74 75 59 -15 -20,3
Kjeksfabrikker 167 38 34 -133 -79,6
Potetindustrien 291 298 285 -6 -2,1
Arcus 374 360 341 -33 -8,8
Tobakksfabrikker 217 219 213 -4 -1,8
Idun 104 104 114 10 9,6
Fiskematfabrikker 402 455 457 55 13,7
Nestle 108 111 94 -14 -13,0
Snacsbedriftene 244 226 202 -42 -17,2
Direkte bedrifter 673 540 803 130 19,3
Totalt 27301 26133 2449718 -2804 -10,3
18 For 16 av de yrkesaktive medlemmene manglet det opplysning om bransje.
Tabellen viser at det er nedgang i medlemstallet i alle bransjer. Blant de store bransjene finner vi en markert nedgang innen fiskeindustri og bryggerier og mineralvann. Ned-gangen er noe mindre i kjøttindustrien og sjokolade og sukkervare. NNN har alt i alt mistet rundt 10 prosent av medlemsmassen fra 1999 til 2001 i følge tallene gjengitt ovenfor. Det er imidlertid usikkert hvor mye av nedgangen som skyldes reell medlems-nedgang, og hvor mye av nedgangen som skyldes at medlemsregistret nå gir sikrere in-formasjon om det faktiske medlemstallet. I tillegg er det usikkert hvor mye av den reelle nedgangen som skyldes nedgang i bransjesysselsettingen, og hvor mye som skyldes at NNN alt i alt organiserer synkende andeler av sysselsettingen i bransjen.
8.1.2 NNN-medlemmene ved tariffbundne NHO-bedrifter
For å belyse disse spørsmålene vil vi benytte de opplysningene vi har om sysselsetting og medlemstall i bedrifter som er medlemmer i NHO og som er bundet av tariffavtale med NNN. For disse bedriftene har vi opplysninger i form av lister som benyttes i for-bindelse med tariffrevisjon. Listene oppgir antall årsverk utført av arbeidere og funksjo-nærer og antall NNN-medlemmer ved ulike tariffbundne bedrifter. Dette området ut-gjør rundt 70 prosent av forbundets totale antall yrkesaktive medlemmer, og endringer over tid innen dette området skulle derfor kunne gi en rimelig indikasjon på utviklingen innen hele medlemsmassen.
Listene blir oversendt forbundet i månedsskiftet november/desember 1999 og 2001.19 Dette betyr at de medlemsdataene som ligger til grunn for forbundets opplys-ninger til NHO er tatt ut omtrent samtidig med at vi fikk overført data fra medlemsre-gistret, og at vi derfor bør kunne sammenligne dataene fra medlemsregistrene med med-lemstallet som er påført disse listene.
Tabell 8 viser medlemstallene i tariffbundne NHO-bedrifter i henholdsvis 1999 og 2001. Tallene for 1999 er dels basert på beretningen og dels på listene.20 Tallene for 2001 er på sin side dels basert på listene og dels på medlemsregisteret. Tabellen viser at det er ganske betydelige forskjeller mellom tallene basert på beretningen 1999, og listene fra samme år. Til en viss grad må dette sees i sammenheng med at tallene fra beretning-en ikke har tatt utgangspunkt i samme tidspunkt på året som tallberetning-ene for listberetning-ene. Mberetning-ens beretningen er basert på medlemstallet i 4. kvartal, det vil si 31. september, baserer talle-ne i listetalle-ne seg på en utkjøring av registeret ved måtalle-nedsskifte november/desember. Må-ten registeret blir oppdatert skulle i så fall tilsi at tallene fra lisMå-tene var høyere enn beret-ningstallene. Tabellen viser imidlertid det motsatte.
19 Listene fra NHO er basert på opplysninger fra NHOs medlemsregister. Disse opplysningene skriver seg derfor fra oppgaver om sysselsettingen året før, det vil si fra 1998 og 2000. Rutinene hos NHO og NNN har imidlertid vært de samme ved de to tariffoppgjørene, og vi vil derfor anta at de gir et rimelig anslag for endringen i medlemstall og sysselsetting i denne perioden.
20 I løpet av denne perioden ble bedrifter innen kjøttindustrien overført fra LA til NHO. Dette omfattet 554 medlemmer i 1999. For å gjøre data fra de ukike tidspunktene mest mulig sammenlignbare har vi lagt dette antallet medlemmer til beretningen og listene fra 1999.
Tabell 8 Medlemstall 1999 og 2001. Tariffbundne bedrifter i NHO.
Hermetikkfabrikker 297 257 198 194 -103 -59
Konservesfabrikker 460 403 347 403 -57 -56
Beretningene for 1999 oppgir 1410 flere medlemmer enn hva listene fra samme år skulle tilsi. Vi vet ikke nøyaktig hva denne forholdsvis store forskjellen kan skyldes. Tidspunk-tet for rapporteringen skulle tilsi at den reelle forskjellene var større, og en viss under-rapportering i listen tilsier at den reelle forskjellen skulle vært mindre. Medlemstallene for 2001 tyder imidlertid på at listene gir et riktigere anslag på medlemsmassen, ettersom listetallene dette året er tilnærmet identiske med våre egne beregninger av medlemstalle-ne basert på medlemsregisteret (17638 mot 17866 medlemmer). I tillegg ser vi at om-trent to tredjedel av forskjellen mellom listene og medlemsregisteret i 2001 skyldes for-skjellig medlemstall innen ”Bryggerier og mineralvann”, som først og fremst ser ut til å skrive seg fra at listene ikke fanger opp alle bedriftene som er registrert i medlemsregis-teret. Mens listene omfatter 21 bedrifter, omfatter medlemsregisteret 37 bedrifter i samme bransje. Denne forskjellen kan imidlertid forklares med at NNN og NHO
ope-rerer med ulike bedriftsbegreper. Der forbundet bruker produksjonssted eller arbeids-plass, knytter NHO bedriftene til lønnsutbetaling og den enheten som står for personal-politikk og kontingenttrekk. Denne forskjellen ser ut til å ha ført til at når forbundet fører listene – som tar utgangspunkt i NHOs oversikt - har man i en del tilfeller oversett at man også har medlemmer ved produksjonssteder som ikke står oppført i NHOs lis-ter. Tar man dette i betraktning ser det egentlig ut til å være forholdsvis små forskjeller mellom listene og medlemsregisteret. Alt i alt er det derfor grunn til å anta at den beste sammenligningen av medlemstallene fra 1999 til 2001 gis av listene, og at forskjellen mellom disse gir det beste anslaget på medlemsutviklingen innen denne delen av med-lemsmassen.
Dersom vi antar at området ellers er rimelig stabilt over tid, og at listene er ført med omtrent den samme nøyaktigheten i 1999 og 2001, tyder dette på at den reelle tilbake-gangen i medlemstallet for denne delen av medlemmene bare er på 1010 medlemmer - og ikke 2192 slik forskjellen på beretningen for 1999 og medlemsregistret av 31.9. 2001 skulle tilsi. Det betyr i så fall at i overkant av halvparten av tilbakegangen i antall yrkes-aktive medlemmer i realiteten kan forklares med forbundets egen ”opprydding” i med-lemsregisteret – og påfølgende stryking av kunstige papirmedlemmer. Vi står dermed igjen med en reell medlemsnedgang for NNN på rundt 5,4 prosent innen NHO-området fra 1999 til 2001.
For å drøfte hva denne andre halvparten av medlemsfallet skyldes har vi gått gjen-nom oppgitte årsverk i listene fra NHO. Disse tallene vil si oss noe om sysselsettingen innen denne delen av forbundets organisasjonsområde. Tabell 9 viser utviklingen i sys-selsettingen innen disse bedriftene fra 1998 til 2000.
Tabell 9 Utførte årsverk arbeidere i 1998 og 2000. Tariffbundne NHO-bedrifter.
Bransjer
Kjøttindustri 6379 627421 -1,6
Fiskeindustri 5030 4735 -5,9
Bryggerier og min. 3925 3177 -19,1
Baker og konditor 2484 2369 -4,6
Sjokolade- og sukkervare 1038 928 -10,6
Andre bransjer 2438 2450 0,5
Enkeltbedrifter 637 604 -5,2
Totalt 21931 20537 -6,4
Tabellen viser at denne delen av forbundets organisasjonsområde ble redusert med om-trent 6,4 prosent fra 1998 til 2000. For å gjøre tallene mest mulig sammenlignbare, har vi utelatt den kjøttindustribedriften som ble overført fra LA til NHO. Vi har derimot ikke gått gjennom listene så nøyaktig at vi kan si noe om hvordan dette området har endret
21 Bedriftene som ble overført fra LA er utelatt.
seg ved at bedrifter går ut av området fordi de ikke lenger omfattes av tariffavtaler, eller kommer inn i området fordi det er opprettet avtale.
Med disse forbeholdene kan vi si at tabellen viser en kraftig nedgang i sysselsettingen innen bryggerier og mineralvann, videre en markert nedgang i sysselsettingen innen sjo-kolade og sukkervareindustrien. Blant ”andre bransjer” finner vi både kraftig tilbakegang – som for eksempel kjeksfabrikkene som i hovedsak ble lagt ned som produksjonsvirk-somhet – og fiskematfabrikker som sto for en økning i sysselsettingen av arbeidere med nesten 60 prosent. Det siste skyldes i første rekke at området omfatter flere større be-drifter i 2000 enn i 1998. Likevel var den totale sysselsettingsnedgangen blant tariff-bundne NHO-bedrifter på 6,4 prosent fra 1998 til 2000. Dette er i så måte relativt likt sysselsettingsfallet i hele næringsmiddelindustrien sett under ett.22 Mye tyder derfor på at sysselsettingsfallet både innen NHO-området og bransjen ellers har vært større enn hva fallet i medlemmer for NNN skulle tilsi. Sammenligner vi dette med det reelle medlems-fallet på 5,4 prosent gjengitt ovenfor, ser vi igjen hvordan sysselsettingsfall i nærings- og nytelsesmiddelbransjen går hånd i hånd med økende organisasjonsandeler for NNN.
For å få et klarere uttrykk dette har vi anslått organisasjonsprosenten innen de ulike tariffområdene ved hjelp av utførte timeverk for arbeidere. I Tabell 10 har vi således beregnet dette på grunnlag av årsverkoppgavene i listene, medlemstallet som er oppført i listene og medlemstallet i følge medlemsregistret. Her får vi en oversikt over variasjo-nene i organisasjonsgrad innen de ulike tariffområdene.
22 SSBs arbeidskraftundersøkelse viser at sysselsettingen innen næringsmiddelindustrien i sin helhet falt fra 58000 i 1998 til 54000 i 2000, noe som tilsvarer et fall på 6,9 prosent. I følge AKU fortsatte sysselset-tingen å falle til 49 000 i 2001 (http://www.ssb.no/emner/06/01/aku/tab-2002-01-31-08.html).
Tabell 10 Organisasjonsprosent. Lister over sysselsetting og medlemstall 1999 og 2001, og medlemstall i
Kjøttindustri 80,6 84,0 83,8
Fiskeindustri 73,5 71,8 71,7
Meieri 53,9 48,4 51,6
Bryggerier og min. 59,5 67,8 74,0
Sjokolade- og sukkervare 90,5 92,8 92,4
Hermetikkfabrikker 104,8 83,0 81,3
Konservesfabrikker 76,6 65,2 75,7
Margarinfabrikker - 114,4 111,6
Møller og forblanderier 90,1 92,2 89,3
Baker og konditor 53,8 53,7 53,6
Flatbrødfabrikker 95,5 82,3 78,9
Kjeksfabrikker 102,5 81,0 81,0
Arcus - 109,5 117,4
Tobakksfabrikker 105,2 99,5 98,1
Idun 125,5 85,8 85,8
Fiskematfabrikker 84,9 82,9 79,9
Nestle 86,8 92,6 90,7
Fjørfe 78,7 92,6 90,0
Rieber&søn 82,4 97,7 97,1
Kavli 55,2 81,0 81,0
Nopal, Black Boy 77,2 95,4 92,6
Iskremfabrikker 29,6 19,2 20,1
Snacsbedriftene 116,7 101,1 101,1
Totalt NHO 73,8 75,8 76,8
Når det gjelder de store tariffområdene finner ser vi at organisasjonsgraden innen kjøtt-industrien er høy, over 80 prosent. Innen fiskekjøtt-industrien ligger den i overkant av 70 prosent. Innen bryggeri og mineralvann – som har hatt en betydelig tilbakegang når det
23 Antall sysselsatte arbeidere per årsverk er anslått på grunnlag av nasjonalregnskapets tall for utført årsverk og antall sysselsatte i næringsmiddelindustrien. Antall sysselsatte er satt til 1,08 årsverk. Her bør man være klar over at tallene ikke er umiddelbart sammenlignbare. Medlemstall vil kunne omfatte flere enn de som er i arbeid, som for eksempel permitterte, langtidssykmeldte, personer på attføring og perso-ner som har omsorgspermisjon. Organisasjonsprosenter som overstiger 100 kan skyldes slike forhold, høy deltidsprosent eller feil i dataene. Vi vil også gjenta at disse organisasjonsprosentene ikke er "riktige"
på grunn av ulike tidspunkter for sysselsettingstallene og medlemstallene i listene. Denne feilen vil imid-lertid trolig være til NNNs fordel, i og med at organisasjonsprosentene i tabellen dermed skulle være noe for lave (på grunn av en jevnlig fallende sysselsetting).
gjelder sysselsetting – er omkring 70 prosent av arbeiderne organisert, og innen sjokola-de og sukkervareindustrien ser sjokola-det ut som om organisasjonsgrasjokola-den er godt over 90 pro-sent. Det eneste store tariffområdet der organisasjonsgraden er forholdsvis lav er ”Baker og konditor” der organisasjonsgraden ligger på 54 prosent.
Tabell 10 viser videre at i følge listene ser organisasjonsprosenten totalt ut til å øke noe fra 1999 til 2001. Ser vi på de store tariffavtalene er det en oppgang i kjøttindustri-en. Organisasjonsprosenten innen fiskeindustrien har gått svakt ned. Innen bryggeri og mineralvann har organisasjonsprosenten gått markert opp. Innen sjokolade og sukkerin-dustri har organisasjonsprosenten gått noe opp, mens den i de andre bransjene totalt har gått noe ned. Organisasjonsprosenten innen enkeltbedriftene har gått opp, og er i følge disse opplysningene svært høy. Til en viss grad kan vi derfor si at NNNs totale sjonsprosent innen NHO-området øker først og fremst takket være økende organisa-sjonsandeler i bransjedelene som har opplevd størst sysselsettingsfall – som eksempelvis bryggeri og mineralvann.
8.1.3 Konklusjon – nedgang i medlemstallet, opprydding i medlemsregistret, nedgang i sysselsetting og endret organisasjonsprosent
Alt i alt kan vi kan vi konkludere med at medlemsfallet på 2200 medlemmer i de tariff-bundne NHO-bedriftene fra Årsberetningen i 1999 til medlemsregistret i 2001, rundt regnet kan beskrives på følgende måte:
Opprydding i medlemsregistret: -1 200
Redusert sysselsetting : -1 300
Økt organisasjonsgrad: 300
Totalt: -2 200
Den reelle tilbakegangen av medlemmer innen dette området fra 1999 til 2001 er altså på rundt 1000 personer – det vil si et 5,4 prosent. Dette er mindre enn reduksjonen i sysselsetting i området skulle tilsi, som falt med 6,4 prosent i tilsvarende periode. Den reelle nedgangen i medlemstall kommer altså først og fremst av at sysselsettingen har vist en markert tilbakegang i den delen av næringen der forbundet står som sterkest.
Dette blir imidlertid delvis motvirket ved at forbundet klarer å øke sin organisasjonspro-sent innen dette området, slik at medlemsfallet blir mindre enn sysselsettingsfallet.
Disse tallene gjelder som tidligere nevnt bare NHO-området. Et sentralt spørsmål er derfor hvordan dette står i forhold til resten av NNN medlemsbase. Vi vet fra før at NHO-området omfatter hele 73 prosent av de yrkesaktive medlemmene både i 1999 og i 2001. Mens den generelle tilbakegangen i medlemstall før opprydding og kontroll var på 11 prosent innen NHO-området, var den på 8 prosent ellers. Vi har imidlertid ingen grunn til å anta at det har vært mindre effekt av medlemsoppryddingen utenfor NHO-området enn innenfor, noe som skulle tilsi at forskjellen mellom medlemstallet i
beret-ningen 1999 og medlemsregisteret 2001 på totalt 2800 personer kan beskrives på føl-gende måte:
Opprydding i medlemsregistret -1 550 Redusert sysselsetting, NHO -1 300
Økt organisasjonsgrad, NHO 300
Tilbakegang andre områder - 250
Totalt -2 800
Det reelle medlemsfallet for NNN fra 1999 til 2001 var altså totalt sett på 4,6 prosent.
Dette er lavere enn næringens sysselsettingsfall som helhet. Selv om vi ikke har tall for utviklingen av organisasjonsprosentene for andre områder enn NHO-området, kan vi derfor konkludere med at organisasjonsprosenten totalt for tariffbundne bedrifter og for organisasjonsområdet som helhet må ha gått opp. Alt i alt kan vi derfor konkludere med at drøyt halvparten av forskjellen på medlemstallene fra Årsberetningen i 1999 og lemsregistret fra 4. kvartal 2001 ser ut til å skyldes forbundets egen opprydding i med-lemsregistret i forbindelse med innføring av nye rutiner. Resten kan tilskrives nedgang i sysselsettingen inne forbundets organisasjonsområde. Sysselsettingsnedgangen skulle imidlertid i seg selv tilsi et større reelt medlemsfall enn vi finner her, noe som må skyl-des at nedgangen i sysselsetting i stor grad har blitt motvirket av oppgang i organisa-sjonsprosenten.
I følge SSBs Arbeidskraftsundersøkelser falt sysselsettingen i nærings- og nytelses-middelbransjen fra rundt 60000 i 1998 til 49 000 i 2001 – det vil si med hele 18 prosent.
Fra 1999 til 2001 er sysselsettingsnedgangen på 11 prosent - altså omtrent den samme som den ukorrigerte nedgangen i medlemstallet slik det framkom av Årsberetningen 1999 og medlemsregisteret 2001. Fallet i sysselsetting var spesielt markant fra 2000 til 2001, med nesten 9 prosent. Som vi har sett er imidlertid det reelle medlemsfallet i NNN klart mindre enn dette - rundt 5 prosent. Overgangen ovenfor tyder altså på at spørsmålet dette kapitlet ble startet med - og som lå til grunn for hele notatet – er feil stilt allerede i utgangspunktet. Snarere enn å spørre hvorfor så mange melder seg ut av NNN, er det grunn til å problematisere hvorfor nedgangen faktisk ikke er større enn medlemsregistret faktisk viser. Ut fra våre tall organiserer NNN større andeler av de sysselsatte i dag enn de gjorde i 1998.
En av årsakene til dette kan rett og slett være at medlemsregisteret viser for høye medlemstall. I følge våre sysselsettingstall for tariffbundne NHO-bedrifter økte syssel-settingen her med 6,4 prosent fra 1998 til 2000, mens AKU-tallene gir en nedgang på 7 prosent for hele industrien. Ser vi på utviklingen fra 2000 til 2001 viser imidlertid AKU-tallene såpass store fall at vi ville tro det skulle gitt seg klarere utrykk i den reelle med-lemsutviklingen totalt sett. Dersom forbundet faktisk har så mange medlemmer som medlemsregistret tilsier har organisasjonsprosenter altså gått kraftig opp også fra 2000 til 2001. Hvorvidt dette her skjedd, eller at medlemsregistret fremdeles omfatter medlem-mer som skulle vært strøket, kan vi ikke si på grunnlag av de opplysningene vi sitter inne med. En systematisk stikkprøveundersøkelse av data fra medlemsregistret vil kunne gi
svar på dette, og vi vil tro at en slik undersøkelse vil være nyttig for å kunne belyse både spørsmålet om hvor mange medlemmer forbundet faktisk har - og for å kunne bedøm-me organisasjonens evne til å organisere arbeidstakerne innen forbundets organisasjonsområde.
8.2 Medlemsutvikling og endringer i medlemsmassen
I tillegg til å påvirke organisasjonsgraden og netto medlemsutvikling, vil inn- og utmel-dinger også kunne endre sammensetningen av medlemsmassen både med hensyn til alder og status – som igjen vil kunne si mye om framtidig medlemsutvikling. Dersom eksempelvis de yngste melder seg ut, og de som kommer inn har en gjennomsnittlig høyere alder, kan NNN stå overfor en framtidig forgubbing av medlemsmassen.
Vi har tidligere sett at strømningstallene fra Årsberetningene ikke alltid stemmer overens med tall fra andre tilgjengelige kilder. Vi har derfor valgt å holde oss til strøm-ningstallene vi finner i NNNs eget medlemsregister. Ettersom medlemsregisteret ble innført i sin nåværende utgave i 1999, har vi imidlertid ikke pålitelige utmeldingstall for lenger tilbake enn år 2000. Vi kan derfor ikke analysere medlemsbevegelsene i NNN over lengre tidsserier ved hjelp av medlemsregisteret. På den annen side har gjennom-gangen ovenfor vist at det ikke er grunn til å tro at frafallet de siste par årene har skilt seg særlig fra tidligere års frafall verken i omfang eller sammensetning. Slik sett vil nær-mere analyse av hvem som meldte seg inn og ut disse årene gi et godt bilde av NNNs medlemsstrømmer – og hvilke grupper de i så fall bør utarbeide strategier overfor.
I perioden 1999 til 2001 hadde NNN en tilgang på 8419 personer til sammen, og et frafall på 7939 personer. Mens tilgangstallene registreres fortløpende og således skal være korrekte og oppdaterte fram til 1. desember 2001, er det som tidligere nevnt større usikkerhet knyttet til frafallstallene. Dette skyldes dels at rutinene for å føre frafall ikke var fullstendige i innføringsåret til det nye registeret, det vil si 1999, og dels at vi mangler den siste måneden av 2001. I tillegg vil det være et kontinuerlig etterslep på frafallstalle-ne som skyldes at de i all hovedsak, i motsetning til tilgangstallefrafallstalle-ne, føres kvartalsvis. Vi vil dermed også mangle en rekke faktiske utmeldinger fra siste kvartal 2001. Dette betyr at registeret vi sitter på undervurderer de reelle frafallstallene både for 1999 og 2001, og dermed også totaltallene gjengitt ovenfor.
Tallene for 2000 skal imidlertid i sin helhet være korrekte. Dette året meldte 3025 personer seg inn i forbundet – og 3801 personer falt av ulike grunner ut. Av de 3025 personer som kom til i løpet av 2000 var 2945, altså 97 prosent, å regne som nyinnmeld-te – mens de resnyinnmeld-terende 80 personene var ennyinnmeld-ten gjeninnhennyinnmeld-tet eller overført fra et annet
Tallene for 2000 skal imidlertid i sin helhet være korrekte. Dette året meldte 3025 personer seg inn i forbundet – og 3801 personer falt av ulike grunner ut. Av de 3025 personer som kom til i løpet av 2000 var 2945, altså 97 prosent, å regne som nyinnmeld-te – mens de resnyinnmeld-terende 80 personene var ennyinnmeld-ten gjeninnhennyinnmeld-tet eller overført fra et annet