Visning av Raseproblemer fra Kapp til Kapp: Syd-Afrika som problem - og utfordring

RASEPROBLEMER FRA KAPP TIL KAPP

S)'d-Ajrikn som problem - og nifordring

av

ODD KVAAL PEDERSEN

I

«Hvilken djevel er det som hal' fatt oss hvite syd·afrikanere til a tro at vi er for fine til a utfl<\re visse jobber? Vi hal' ingen rett til a opptre som de sortes slavedrivere. Selv ser jeg frem til den dagen da endog boyen pa bensinstasjonen er en Iwit.»

Uttalelsen stammer ikke fra opprqlrere som liberale Alan Paton, progressive Helen Suzman, kritiske erkebiskop Joost de Blank eller radikale biskop Reeves. Den val' sluttsatsen i et fore·

drag av viseministeren for bantu-saker, Blaar Coetze, en av Na- sjonalistpartiets mest iherdige forkjempere for fullstendig gjen.

nomfl<\ring av apartheid. Og foredraget ble ikke holdt for men- landske gjester, men for patenterte apartheid-tilhengere.

I virkeligheten er det heller ikke noe oppsiktsvekkende nytt ved denne uttalelsen. Den er bare en ny fonnulering av en

«boer» - idealistisk tenkemate som hal' gjort seg gjeldende i hele Syd.Afrikas historie, men som er blitt effektivt motvirket av det hvite Syd·AfTikas syn og sans for hva som Il<\nte seg - like fra den dagen pioneren Jan van Rieberk tillot de puritanske nybyggere pa Afrikas sydspiss a ta slaver, via gullfeber-tiden og

frem til dagens boomsamfunn.

Det er da ogsa i dette lange perspektiv man ma se den aktuelle situasjon i dagens kompliserte syd-afrikanske samfunn. Og hvis man vii angripe apartheid·systemet effektivt, ma man ha klare motforestillinger fl<\rst og fremst mot nasjonalistenes idealisme.

Begrenser man seg til a kritisere den smalige diskriminering (petty apartheid) - f. eks. i form av parkbenker og postkontor- luker «bare for hvite» - vii man sannsynligvis ml<\te en viss for·

staelse has clem man er gnl11n/eggende uenig med, nemlig de overbeviste nasjonalister.

Riktignok vii de forsvare ogsa denne form for rasemessig ad- skillelse, men bare som rent midlertidige ordninger inntil den egentIige og store apartheid i form av «separat utvikling» er gjennomf!!Srt.

Det hal' heller ingen sa,dig svekk a pavise forsk jellen i leve- vilkar og den frustrasjon dette forarsaker hos de ikke-hviLe_ Dette, vii man si, er bare en s!!Srgelig rest av tidligere regjeringers laissez- faire holdning overfor «innf!!Sdt omrade» og bantuenes anlig- gender. F!!Srst under nasjonalistene, som i ar 20-5rsjubilerer i en regjeringsposisjon mer fast enn noensinne, ble de heslige shanty- towns erstattet med mer menneskeverdig bebyggelse.

Men ogsa de nye storby-lokasjonene er «midlertidige», og de fleste av dem som bor del', er bare gitt «midlertidig» oppholds- og arbeidstillatelse. Det h!!Sres merkelig uL nar man vet at sv<ert mange av dem er f!!Sdt i lokasjonene, noen av dem er byfolk i tredje og fjerde generasjon. Det hy!res enda merkeligere ut nar man vet urbaniseringen fortsetter. Flytningen fra landsbygden hal' faktisk v<ert mer omfattende de siste tyve ar enn noensinne ticlligere i Syd-Afrikas historie. Pa grunn av landets ustoppelige ekspansive n<eringsliv. Pa tross av boer-idealismen hvis handlings- program han uttrykkes med apartheid, men som nasjonalistene sell' fore trekker a benevne med det langt mer positivt klingende:

separat utvikling.

Denne skal gjennomf!!Sres for hver etnisk gruppe i Iwert sitt omrade - halv-hvite og asia tel' i by-lokasjoner, afrikanerne i bantustans. Ideelt sett og sagt inneb<erer dette et Syd-Afrika Iwor aile grupper far sitt, hver for seg. Afrikanerne som til na hal' fplt seg fTustrert, ikke bare i forholdet til de Iwite, men ogsa til de

!!Skonomisk litt bedre stilte halv-hviLe og asiatiske gruppene, vi]

oppna frihet og en harmonisk utvikling etter egne linjer nar de blir tilbakef!!Srt til sine egne omrader.

En syd-afrikansk nasjonalist vii protestere mot betegnelsen

«reservat» siden det er meningen a gi de forskjellige bantustans utstrakt indre selvstyre_ Dessuten viI man bista disse omradene

b~de med kapital og ekspertise - lIten ~ blanc!e seg lInl'ldig inn i de indre anliggender. Man er klar over at dette vii medfl'lre betydelige uttellinger, i fl'lrste omgang til forflytninger som i omfang kan m~le seg med Stalins flytning av Volga-tyskerne, i neste omgang ved etablering av storstilte industriprosjekter ved grensen (<<border industries») som skal gi sysselsetting til den forflyttede industriarbeider-befolkning og i siste omgang til opp- hjelp av undervisningsstell og n<eringsliv slik at hver bantustan blir selvhjulpen.

Etter planen skal denne flytningen av ikke-hvite v<cre i full gang i 1978. Og i overskuelig fremtid h~perman ~ f~ et samfunn som svarer til BJaar Coetze's visjon: et Syd-AfTika der hver gruppe har sitt, hver for seg og der «endog boyen p~ bensinstasjonen er hvit».

Det vesentlige, og etter syd-afrikansk tenkning positive, i dette ll'lsningsforSl'lk er at man dermed svekker den revolusjon<cre dynamikk som stadig ble mer og mer fl'llbar i den tradisjonelle type syd-afrikansk samfllnn Iwor raseskillet var tydel ig nok, men likevel av en annen natur.

Med en viss rett kunne man tale om en Iwit og forholdsvis velhavende overklasse og et farvet proletariat som ble mer og mer tilbl'lyelig til ~ sammenligne seg med proletariatet i andre land og gi uttrykk for dets forventninger og krav. A tale om kommunisme val' lemmelig overdrevent, men en virkelig folke- bevegelse kunne blitt tvunget i kommunistisk lei. Ikke fordi kommunistene var spesielt dyktige, men fordi de liberalt og progTessivt innstilte gruppene innen det hvite befolkningslag var for svake og vankelmodige n~r det gjaldt ~ fl'llge opp i hand- ling de idealer man hadde forkynt, nemlig frihet, rasemessig likhet og universelt brorskap.

Nasjonalistene p~ sin side har aldri trodd hverken p~ rase- messig likhet eller noe brorskap over rasegrensene. De hal' lvert om vxrt overbevist am at forskjellen mellom sort og hvit er

sa

dyp og gnmnleggende at Eullstendig vertikal apartheid er det eneste riktige. Dt Era deres forutsetninger er adskilt utvikling et uttrykk for respekt for en annen rases egenart, likesom man

krever respekt for sin egen gruppes egenart. F~lgelig blir apart- heid i betydning separat utvikling et fors~k pil iI motarbeide diskriminering, friksjon og frustrasjon rasegru ppene mellom.

Vertikal apartheid fortoner seg med andre ord som det eneste anstendige alternativ til det tidligere, horisontale apartheid-

m~nster som innebar et statisk baas-boy-forhold mellom IlVit og ikke-hvit. Det er denne idealistiske apartheid-tenkning som gj~r

at boerkirkene st~tter opp om regjeringens politikk. Man mil ogsa v<ere klar over at de samme kirker ofte kritiserer regjeringen fordi det tar for lang tid f!'1r den apartheid-bestemte rettferdighet skjer fyllest.

Sammen med andre idealister beklager ogsa de kristne apart- heidtilhengere det faktum at gjennomf~ringenav de ideale pro- grammer motvirkes av republikkens boom-~konomi. Van Rie- becks feil er blitt Syd-Afrikas arvesynd. Velstandssamfunnets vekst kan nemlig bare sikres ved ytterligere tilf~rsel av ikke-hvit arbeidskraft. De hvite familier er ikke lenger tallrike, og hverken de unge syd-afrikanere eller immigrantene er interessert i de lite auraverdige jobbene. Og enna er det for tidlig a hape pa at ut- strakt automasjon skall~seproblemene. Dessuten blir ogsa boerne selv mer og mer velstaende og mindre og mindre innstilt pa iI gi avkall pil aile de goder som muliggj~res ved industriell ekspan- sjon med billig arbeidskraft. Eller kanskje rettere: forholdsvis billig arbeidskraft, ettersom I~nningene i industrien er stigende, ogsa for sorte arbeidere, selv om de selvf~lgelig pil langt n<er holder tritt med l~nns~kningeni det hvite samfunn.

Denne avstand mellom apartheid-idealer og ~konomiskereali- teter h~rer til opposisjonens «gode» argumenter, og det er apartheid-politikkens preg av tHopi man tr~sterseg til i de uten- landske kretser som kanskje ikke liker apartheid, men som gjerne viI bibeholde gode relasjoner med Syd-Afrika som industri- og handelsnasjon. I den anledning b~r man imidlertid v<ere opp- merksom pil at ganske meget «utenkelig» er inntruffet i Syd- Afrika de siste par decennier, f. eks. at general Smuts forenede parti er blitt redusert til et kraftl~stog egentlig ubetydelig oppa-

sisjonsparti og at landet er blitt republikk. 60 prosent av de hvite syd-afrikanere stemmer nasjonalistisk, til tross for aIle de begrensninger av den personlige frihet som ogsa har rammet det hvite samfunn.

Pa den annen side har man innen Nasjonalistpartiet Hilt en - ogsa «utenkelig» - splittel'e mellom «verlighte» (forholdsvis liberale) og «verkrampte» (stokk reaksjonrere). Dog er det de

«verlighte» som sannsynligvis viI sette preg pa den politiske ut·

vikling. Innad viI de vrere innstilt pa a gjennomfl'lre separat ut·

vikling, selv om det vii koste visse offer, utad vii de opptre mindre anspent, mer samarbeidsvillige, mer tolerante, mer innstilt pa

PR nar det gjelder Syd-Afrikas «image».

Det er det «verlighte» Syd-Afrika vi i fremtiden viI bli kon- fronterte med forutsatt at man unngilr en fullstendig l'ldeleggende rasekrig i det sydlige Afrika. Det er disse, fra sitt synspunkt sett idealistiske malbevisste, men ikke krampaktige, representanter for «separat utvikling» som viI utfordre oss sterkest.

II

Hvis man blir konfrontert med disse alvorlige, ut fra sine for- utsetninger, rerlige syd-afrikanske «verlighte», vii de sannsynlig- vis gi Syd-Afrikas kritikere en god del relt. Imidlertid vii de peke pa at nar den fullstendig vertikale apartheid er gjennomfl'lrt, vii man ha oppnadd en sa hl'lY grad av rasemessig harmoni som det er mulig i et land med sa mange etniske grupper pa ulike utvik- lingstrinn, med s~ mange kulturfonner,

sa

mange religioner og trosretninger, sa ulike verdi mal.

Disse forholdsvis liberale nasjonalister viI aldri bruke dl'.

Malans krasse formuleringer:

«Den hvite syd·afrikaners dypt rotfestede farvebevissthet, SOIll

ingen utenforstaende kan fatte, grunner seg pa den fundamentale forskjell mellolll de to grupper, IlVit og sort. Den ytre farve er bare det fysiske tegn pa forskjellen mellom to uforenlige livs- former, mellom barbari og sivilisasjon, mellom hedenskap og kristendol1l, og til slutt mellom en overveldende lallmessig over-

legenhet pa den ene side og et ubetydelig mindretall pa den annen. Slik var det i den f~rstebegynnelse, og slik er det i hoved- saken den dag i dag. ne rasemessige forskjeller er like store i dag som for 300 ar siden. net kan da ikke forundre noen at selvbe·

skyttelses-instinktet er sa sterkt hos den hvite syd-afrikaner. Han har bevart det gjennom aile disse ar og vii ikke oppgi del na.»

nen politisk utadrettede og public-relation-bevisste talsmann for den pragmatiske Vorster-regjeringen vii ordlegge seg posi- tivt: Mens resten av Afrika e1' rammet av indre uroligheter S0111

lruer med a ende i kaos (se pa Congo-Katanga, Nigeria-Biarn, arabernes overgrep mot de sorte i Sudan) har Syd-Afrika etter tyve ars nasjonaliststyre evnet a sikre fred og stabilitet og sam- tidig !egge grunnlaget for en utvikling for de mange ulike etniske grupper. At den vii forega adskilt, er i overensstemmelse med var hvite afrikaans-la!ende nasjons 300-arige erfaring pa dette kontinent. En zulu og en xhoza hal' det best nar de far bo hver for seg og utvikle seg i pakt med sine nedarvede tradisjoner.

Etter en tid med uforholdsmessig stor innvandring til byene - en folkeflytting sam val' sxrlig stor under siste krig da I",it arbeidskraft i altfor hl'lY grad ble erstattet med ikke-hvit, men som dessverre fortsatte ogsa senere pa grunn av den tidligere

maktesl~shet nar det gjaldt spredning av industri-prosjektene, vii man nas~kea snu str~mmen.net sorte industriproletariat vii bli tilskyndet til a dra tilbake til sine naturlige «hjemland», og bare en br~kdel av de sorte vii bli til bake i det hvite omrade.

Bare gi oss tid til a gjennomf~re yare programmer og den ad- skilte utviklingspolitikk vii bli suksess, vii man konkludere.

Til denne vennlige, litt bel",rende fremstillingen, kan man for det f~rste innvende at den fred og stabilitet som Syd-AfTika har, er blitt oppnadd ved hjelp av raselover sam h(6rer til de strengeste i verden og som griper inn i aile livets forhold, videre ved hjelp av arrestasjoner, inlerneringer og «bannlysinger» sam har rammet bade sorte og hvile «folkefiender». Og fremdeles kan hvem sam heIst fengsles i 180 dager uten rettergang! Man vii ogsa innvende at afTikanerne aldri hal' fatl anledning til - i valg eller i noen form for konsultasjon - a gi ultrykk for sine 01'1"

fatninger nar det gjelder tilbakefs;ring til «bat1lustans» og ut·

vikling etter egne linjer. Man kan ogsa vise til at raselovene hit- til er gjennomfs;rt med en hilrdhet som har vakt sterk kritikk ogsa innenfor republikken og at de forflytninger som er patenkt i fremtiden, blir av et slikt omfang og av en slik art at ordet

«deportasjon» faller en naturlig i munnen. Rent bortsett fra at man, som opposisjonen gjs;r det, kan tvile om hvorvidt den na- v.erende regjering virkelig ts;r gjennomfs;re det store apartheid·

eksperimentet fordi det vil medfs;re at hele n.eringslivets frem·

tid settes pa spill.

Til det siste argumentet vii den hvite syd-afrikaner svare om- trent som f9JIger: Det er utvilsomt et meget dristig eksperiment, det vii koste oss en god del, men det viser var vilje til a ofre for en anstendig ls;sning. Apartheid betyr at granner setter opp gjer.

der, men gjerder er ofte forutsetningen for godt naboskap. Er- faringene fra andre kanter av verden viser nemlig at integrasjons- linjen ikke ls;ser problemene.

SA kan man saktens komme inn med det argument at den nye politikk bare er IlVit dominering uttrykt penere - separat development lyder langt smukkere enn «baaskaap» - og at alt til syvende og sist dreier seg om a sikre den IlVite mann ikke bare hans hjemstavnsrett i republikken, men ogsa hans fullsten- dig priviligerte stilling.

Her vii den hvite syd·afTikaner antagelig gjs;re en innrs;m·

melse om at selvbeskyttelsesinstinktet har v.ert en historisk virk- som faktor i Syd-Afrikas liv, og ikke minst de siste tyve al' med stadig sterkere og mer truende sprakbruk bade fra n.ere naboer og mer fjerne stormakter. Men, viI han si, eksisterer ikke dette selvbeskyttelsesinstinkt ogsa i Storbritannias arbeiderbe- vegelse, i det hvite Amerika og Australia - kanskje endog i det meget fjerne og sosial·demokratiske Skandinavia? Man kan sak·

tens finne motargnmenter som igjen vii bli ms;tt med nye argu- menter. Imidlertid 19Jper lUan pa denne maten bort fTa hva som er det grunnleggende i var uenighet, nemlig selve synet pa men·

neskeslekten - pa aile mennesker som hs;rende til en og samme familie.

199

Men n~r man er kommet s~ langt, er det kanskje viktigere

,t

bli klar over hva som er v~rt syn - eller burde v<ere det - f¢r man gil' seg til ytterligere analyse av de mange angstforestillinger og de mange former for ¢nsketenkning som ligger til grunn for syd-afrikanernes holdning og handlinger.

III

Raseproblemet hal' ulik historisk og konkret bakgnmn i de forskjellige land. Selv ikke i S¢r-Afrika er det mulig ~ bringe det p~ en entydig forme!. Den internasjonalt kjente danske mi- sjonsmannen Erik W. Nielsen hal' uttrykt det slik: «Rasepro- blemet er ikke en ide, ikke ett «problem»; det er situasjoner, personer stadig varierende.» Raseproblemene er med andre ord mangefasetterte samlivsproblemer og som de f1este slike i h¢y grad irrasjonelle. Det medf¢rer at de ikke helt kan forklares eller I¢ses ad vitenskapelig vei.

B~de fra historien og fra vO!- egen sam tid kan man hente ek- sempleI' p~ hvordan menneskene, ut fra forskjellige motiveI', hal' trukket grenser og reist grenseskiller, og hvordan man p~ den ene siden, i aggresiv eller defensiv hensikt, hal' oppf¢rt seg dis- kriminerende overfor mennesker som befinner seg p~ den andre siden. Det spesielle ved raseproblemet er at de rent fysiske for- skjeller, og s<erlig forskjellen i hudfarge, blir hevdet som det avgj¢rende. Raseskilleproblemet er alts~ ingenlunde nytt. Det hal' fremtradt med varierende intensitet og omfang til aile tider.

Men neppe noen gang tidligere er raseproblemene blitt s¢kt be- handlet s~ brutalt og med s~ katastrofale f¢lger som i det 20. ~r­

hundre. Det er nok ~ minne om Hitler-regimets drap p~ seks millioner j¢der. Ogi den situasjon som spenningen mellom hvite og fargede hal' skapt, Jigger det fremdeles konfliktstoff som i siste instans kan true verdensfreden.

V~r tids forskning er imidlertid innstilt

pa

~ betrakte rasepro- blemet, f¢rst og fremst, ut fra dets sosiale sammenheng.

S<erlig kommer denne betraktningsI11~tentil uttrykk hos pro·

fessor Kenneth Little (i Unesco-skriftet Race and Society, her omtalt etter Anne-Marie Thunbergs referat).

200

Raseattityder og raseflellelser kan ikke eksistere i et vakuum, og ettersom de ikke opprinnelig er av biologisk karakter, ma for- klaringen slelkes i de historiske og aktuelle forhold. Little mener a kunne pavise at rase problemene, slik vi i dag kjenner dem, ikke eksisterte flelr den europeiske ekspansjonen begyme. En endring inntrer ved kapitalismens fremvekst og dominerende innflytelse. Pa aile omrader var det stor ettersplelrsel etter arbeids- kraft, og en llelsning pa problemet var negerslaveriet. Etter Iwert ble det imidJertid noksa vanskelig a motivere negerslaveriet.

Tesen om den underIegne rase kommer inn. Av star betydning hIe Darwins tearier om kampen for tilvxrelsen og «the survival of the fittest». For Darwin selv var dette prinsipp rent biologisk, men det ble snart anvendt pa de sosiale sammenhengene. Visse gr'upper ble ansett for mer livsdugelige enn andre, og i kraft av den naturlige utvelgelse mente mange seg berettiget til privile- gier av sosial og Ielkonomisk art. Loven kom til a virke ublelnn- hlelrlig - alt avhang av lwilken gruppe man var fleldt inn i, Dette syn ble ogsa overf¢rt pa forholdet mellom rasene, og rasismen ble i hlelY grad den idemessige grunnvold for den hvite manns undertrykkelse og utbytting av andre raser, i s:rrdeleshet den sorte. Protestene uteble imidlertid ikkc. Enclel biologer hevdet meget sterkt at menneskeheten haclcle en felles opprinnelse og at raseforskjellen tilhlelrer en senere utvikling. Likevel skulle ras- ismen i arhundrer spille en betydelig rolle og forplumpe clen hvite manns innstilling til resten av menneskeheten.

Med kristen terminologi ma rasismens icle og praksis kunne beskrives mecl ordet synd ettersom den ikke tok clen fulle kon- sekvens av clen grunnleggencle betraktning: mennesket skapt i Cuds bilcle. Rasismen inneb",rer en fornektelse av clet univer- selle i kristenclommen, og Bibelens Cud ble til en Iwit «stamme- gud». Hans lov gjaldt cle hvite innbyrdes, men ikke i cleres be- handling av f. eks. negerslaver. I forholdet til dem f\'llte man seg ikke bundet av noe hensyn til hvile- og helligclager, man bortfor- klarte av Ielkonomiske og andre hensiktsmessighetsgr'unner det forpliktende forhold mellom ektefeller, forelclre og barn, og sla- venes liv avhang av slavedrivcrnes og -eiernes forgodtbefinnende.

Mange ble plaget og pint til df,de. Begj;:eret etter nestens land, eiendom og arbeidskra(t val' umettelig, og man tilegnet seg i Afrika alt dette uten a la seg stanse et ~yeblikkav formaningen i det 7. bud. Og i et fors~k pa a farsvare ag rettferdiggj~reaile disse onde gjerninger praduserte man en rasistisk litteratur sam i aIt vesent!ig er falskt vimesbyrd am nesten - rent bartsett fra at rasister i praksis avviser den bCLraktning at mennesker av en annen rase er deres «neste».

net fremheves at Eurapas kantakt med Afrika agsa bl'ld pa positive trekk. Bistariens dam far avgj!'lre am disse appveier de negative. I Iwert fall var de negative tilstrekkelige til a medf!'lre en dyptgaende f!'llelse av skyld - ag angst sam er skyldfple!sens virkning - has de hvite. Med disse ard er det agsa antydet IIVar sterkt problemet vedr~rer kirken. Rasismen slik den arter seg i dag, kan vanskelig karakteriseres sam annet enn symptamer pa en alvarlig moralsk svikt ag en dyp sjelelig usunnhet bade hos enkeltpersaner og hos hele folk. Kirken ma i dag be am til- give!se for sin utroskap averfar rasismens ofre i tidligere tider, samtidig sam den utrettelig ma hevde det krisme menneskesyn og bringe mennesker og nasjoner sam hittil har basert sin hold- ning pa angst ag selviske ~nsker, til sannhets erkjennelse, agsa nar det gjelder Afrikas hvite minoritetsproblem.

Den mytologi som rasismen opererte med, hal' skjemmet og lorplumpet menneskeheten pa mange tidspunkt og i mange om- rader, men neppe noe sted sa slemt som i Afrika. Den oversj~iske

slavehandel var i sine sosiale konsekvenser langt verre enn svarte- dauden i Europa, og f~rtedessuten til fordammer, forfalskninger og forgifminger av menneskelige relasjaner.

Mange fryktet derfor en fullstendig uforsonlig holdning over- for Iwite i Afrika etter koloniavviklingen. Man profeterte at oppdemmet hat na ville fa fritt nt\~p og f!'lre til konfIikter med vidtrekkende virkninger. Alminnelig var det ogsa a anta at kom- muniststatene i Europa og Asia ville s!'lke a utnytte situasjonen og stimulere afrikanerne til hevnaksjoner overEar de vestlige land. Etter «uhuru» hal' del visst nuk va":rt mer enn

en

«afrikansk tragedie», men i det store og hele ma man kunne si at de nye

afrikanske regimer hal' behandlet raseproblemene med megen

t~lmodog tolel'anse.

Fpr koloniavviklingen val' det i det som den gang het Belgisk Kongo en IlVit for hver 115. afrikaner, i Kenya val' det 131, i Tanganyika (n~ Tanzania) 350 og i Nyasaland (n~ Malawi) val' det 600. De hvite minoritetene hadde bodd sa !enge i de respek·

tive land at de betraktet dem som sine hjemland. «Fedrelands·

fplelsene» sammen med det forhold at de eide den beste jorden (i Kenya halvparten avail jord), bevirket at disse menneskene representerte et eksplosivt minoritetsproblem. Urettferdigheten ved den tidligere rasemessige lIlikestilling nnder kolonistyret hadde ogsa fprt til dannelse av kampbevegelser - f. eks. av typen Mall Mau i Kenya. Dens metoder val' terrorbevegelsens, men det Iyktes de nye afrikanske ledere, isanll'~d og samvirke med ansvar·

lige briter, ~ bringe bMe opprprsbevegelsen og de noks~ forstok·

kede og angstredne hvite farmcre ttl fornuft. Den scnere utvik- ling med diskriminering av inderbefolkningen reduserer ikke betydningen av de gode sort-llVit relasjoner som kom i stand.

Noen vil kanskje hevde at denne holdningen del' og andre steder val' - og er - en dyd av y!konomisk npdvendighet. Det kan v::ere. Men godtar man dette som fullgyldig forklaring, under·

kjenner man samtidig betydningen av det man ellers fremhever som det positive ved koloni:craen - nemlig introduksjonen i Afrika av et felles verdim~1 som stimulerte aErikanerne til ~ vm- dere aile likt, i motsetning til et system som gikk lit p~ ~ vm- dere ens egen gruppe etter ett sett verdier, men bruke helt andre verdier i bedpmmelsen av andre. Det varved a pve denne inn- fly telsen at misjon::erer, og andre som virket i Afrika i humanit::er hensikt kom til a vekke mange andre hvites motstand. For hos dem gjaldt ikke den felles kristne eller humanistiske verdim~le·

stokk lItenfor rasebanieren, slik som den - i IlVert fall ideelt - gjorde det hos misjon::erene.

Egentlig er det den samme art fornektelse av fellesskap og felles verdier som ligger til grunn for de raseproblemer man fremdeles hal' i Afrika: afrikanernes problemer med en IlVit, rik minoritet iSyd-Afrika og Rhodesia. Dissc minoritcter hal' i kraft

av sin s'konomiske overlegenhet kunnet nekte a gjs're gjeldende utenfor sin egen rase de prinsipper som man innenfor rasen hyller og kjemper for: uavhengighet, rettssikkerhet, frie valg og alminnelig stemmerett - med andre ord de prinsipper og idealer som best sikrer menneskene de friheter og reltigheter som er formulert i den internasjonale erkl:ering om menneskerettighe- tene_ Men mens de hvite minoriteter kjemper for alt dette for seg sell', kjemper de hardnakket mot den tanke at disse idealer og prinsipper kan og bs'r gjlDres gjeldende for aile overall. Frihet, uavhengighet, fric valg og alminnelig stemmerett, mener tals- mennene for de hvite, er verdier sam bare hal' mening for men·

nesker preget av den vest-europeiske sivilisasjon. I beds'mmelsen og behandlingen av andre rasegrupper rna man anvende et helt an net sett av verdier enn dem man bruker i den hvile gr·uppen.

Den hvite «stamme·tankegang» er i prinsippet den samme som den gamle, afrikanske, bare at de hvite handler mot bedre vit- ende, og dessulen kan virkningene av deres handlinger bli sa meget mer skjebnesvangre og vidtrekkende.

Siden man ikke ut fra kjennsgjerninger eller med kilde i noen guddommelig autoritet (det siste srjker man riktignok a hem- bringe), kan pavise at de andre rasegr-u ppenes forventninger er urimelige, opphs'yer man fordommene og den gamle rasemyto- logi til autorativ ideologi og gnmnlov. Ivlen siden denne auto- ritet er falsk, idet den er skapt utel ukkende ut ha et behov hos mennesker preget av selviske lDnsker og radvil! angst, far den ubs'nnhs'rlig falskhetens virkninger. Nar f. eks. mennesker av andre raser finner demokratiet som et attraverdig ideal, kaller man dem med vilkarlig valgte «skjellsord» som «opprs'rere», «re- volusjon<ere». «liberale», «kommunister» osv. Det sicr ganske meget om mentaliteten hos den hvite minoriteten nar den sa a si uten motforestillinger oppfatter disse som negativt ladede ord.

Rasebevisstheten og raseproblemene har flere og mer kompli- serte arsaker i det Sf'Srlige Afrika - Rhodesia og Syd-Afrika - enn i de gamle koloniomrader og USA. Men i den aktuelle situa- sjan del' kan man tydelig se en Dnd sirkel med to arsaker som gjensidig pavirker hverandre: fordommer - og stor (jkonomisk

ulikhet mellom rasegruppene. ne hvites fordommer og pHpl- gende diskriminering hindrer de andre rasegruppene i a hpyne sin pkonomiske, sosiale og kulturelle standard, og den lave stan- dard og mangel pa utvikling anfpres sa i neste omgang som arsak til de hvites fordommer. Fattigdommen avler ny fattigdom - og fordommene pker.

Med basis i fordommene mener man sa II ha dekning for pfl- standen om at frie valg og alminnelig stemmerett viI bringe de fattige og uvitende (proletariatet, for a bruke et utlrykk som bringer tanken hen pa sammenlignbare silllasjoner og forvent- ninger i andre deler av verden) i en faretruende maktstilling. Og man stimulerer med aIle tenkelige micller en skrekkvisjon av en slik mulighet for at bekjempelsen av en slik eventualitet kan bli en «folkesak». I denne skrekkvisjon tegnes afrikanerne sam- tidig som primitive og fattige - og som farlige, revolusjon:ere og urimelig kravstore. net a svekke den revolusjon:ere dynamikk i dette proletariat blir en «folkesak». Som i en krig ma man se borr fra alt som ikke tjener malet, og man ma godta hardhendte fremgangsmater. l'olitistatmetoder som arreSlasjon og fengsling pa vilkarlig anklage, konsentrasjonsleire og deporrasjoner ma brukes mot dem som motarbeider folket, dvs. de hvite. Truselen kommer i fprste rekke, hevder man, fra de ikke-hvite, men ogsa i den hvite gruppe finnes «Femtekolonister» (liberale og poten- sielle kommunister)_

Situasjonen i Afrika er med andre ord denne: Verdensdelen hal' de siste ar hatt en rekke uroligheter, men f1I av disse hal' v:ert rasekonflikter. net eksisterer rases penninger, f. eks. mellom afri- kanere og arabere i Sudan, og disse kan sla ut i apne konflikter.

Men de er likevel av mindre betydning i forhold til afrikanernes problemer med de hvite minoriteter, som hersker i kraft av sin pkonomiske og milit:ere overlegenhet i Rhodesia og Syd-Afrika.

Enkelte sppr om ikke disse hvite gJ-upper kan og bpI' innvilges rett til a bo i Afrika, og de hevder at det a kaste dem ut, er jevn- godt med rasisme den andre veien. Men dermed taler man pa siden av det egentlige problem. net dreier seg ikke om de hvites tilstedev:erelse, men om deres absolutte og uinnskrenkede makt

i de nevnte omrader. Det er de res fllllstendige priviligerte stil- ling vis a vis et fattig og underkuet proletariat av landets f~vrige

innbyggere som gj¢r at de hvite representerer et utalelig og eksplosivt minoritetsproblem.

IV

Utvilsomt kan man si at Syd-Afrikas politikk i dag er den mest outrert etno-sentriske i verden og at den representerer en krise bade for de vestlige demokratier og for den kristne kirke og misjon.

Statsminister dr. Hendrik Venvoerd yndet som kjent a se seg selv og sitt land sam forsvarer av vestlige og kristne verdier. Han fremstillet gjerne sitt land som en blomstrende misjansstasjon del' holdt stand mot hedenskap og afrikansk kaos. Det er heller ingen tvil om at han del vis inspirert av sin religi~se overbevis- ning fikk utrettet endel som virket pasitivt.

Men det pasitive appveies av regimets negative: Ikke pa noe amrade harman gitt den ikke-hvite befolkningen sa star frihet eller sa vidtgaende utviklingsmuligheter at de rokker apartheid- statens statiske system av rasemessig ulikestilling. Verwoerd- regimet presenterte dervecI for verden et vrengebilde av den _vest~

lige, kristne livsEorm som det sa seg

a

ville forsvare. Og ved

a

s¢ke sin raseskillepolitikk rettferdiggjort ved hjelp av kristen tra og tanke, gil' man resten av verden det inntrykk at den hvite mann alltid ag aile vegne kommer beskyttet av bibler og bom- ber, og at det ma bomber til far a beskytte bibelen.

Men ved dette er vi igjen kammet betryggende langt bart igjen - bart fra var egen utfordring. A ta app disse Syd-Afrika-prable- mer beh¢ver ikke a v<ere fariseisme selvf¢lgelig, men det kan v<ere det:

«J

eg takker deg, Cud, fordi jeg ikke er som andre mennesker», som f. eks. disse afrikaans-talende boerne. For i den situasjon som er gitt, nemlig den rike verdens farhold til den fattige, inntas det ofte i var del av verden en holdning som til farveksling ligner apartheid-attityden. Det er utvilsomt en goa del idealisme til stede i Val' tenkning nar det gjelder u-lands-

problemene, men ogs~ i v~r verden virker «van Riebecks [eil»

som en arvesynd. I motsetning til de syd-afrikanske nasjonalister hevder vi at det ikke skal gj«lres forskjell p~ folk, men vi trives sv;crts~godt som «arvinger elter tidligere utbytter-generasjoner», for ~ bruke elr. Barbara Wards ord i Uppsala. Vi heveler et helt riktig prinsipp n~r vi krever integrering i steelet [or segregering i USA, i Rhodesia og Syd-Afrika, men hvor langt strekker egent- Jig v~r egen vilje til integrering og utjevning av velstalld seg - vis a vis den fattige verelen? Virker det ikke som om vi er noksa tilb«lyelig til ~ holde fast ved v~rt «hvite omraele» og en verelens-

«lkonomi som sikrer at vi beholder forspranget pa verdens hindi-, bantu- og andre «stans»,

Sammenligningen er ikke foretatt for 11 forsvare det ,yel-afri- kanske system. Den er ment som en lIt[orelring: 0nsker vi en utviklingshjelp som rokker det tidligere statiske system av ulike- stilling? Eller «lnsker vi en u-hjelp som i realiteten bare er milde gaver, ydet som et fors«lk p~ ~ kj«lpe avlat fordi vi velger hva vi innerst inne burde vite er galt: global 1Ilikestilling, global apartheid?