Fortsatt medansvar for det Sli'>rlige Afrika
A V ANDREAS LOKEN
Del er her tale am del ansvar sam lutherske misjoneriNorge, Sverige, Tyskland og U.S.A. har, sammen med sine s\'lsterkirker i S\'Ir-Afrika og Swaziland. Begrunnelsen for A hevde medansvaret er i f\'lrste rekke prinsipielt missiologisk, med utgangspunkt i det universelle, eskatolog- isk betonte kristne misjonsoppdrag. Oet strekker seg jo til jordens cnder og sikter frem mot Kristi gjenkomst.
Oet som skal behandles i denne sammenheng er dog mest den eksistcnsielt-historiske side ved misjonsansvarct i del s~rlige Afrika
fra
na
og [remover. Rent konkret tcnker vipa
fern lutherske misjoner:American Lutheran Church (ALC), Berlinermisjonen (BM), Her- mannsburger-Misjonen (HM), Svenska Kyrkans Mission (SKM) og Oet Norske Misjonsselskap (NMS). En god del av materialet til belysning av ansvarsforholdet kommer naturlig nok fra norsk misjons- sammcnhcng.
La ass ta utgangspunkt idel ansvar sam norske kristllc tok pel seg opprinnelig for misjon blant zuluerne. Oet var i 1844 NMS begynte Sill arbeid i S\'Ir-Afrika. Fra da av har ansvar for misjon der S\'lr stAll sam «ct trofasthetens vitnesbyrd» ivac kirke. I motgang og medgang, i dArlige og gode tider, i krig og i fred har misjonen gAtt sin gang.
Innsatsen av arbeidere og midler har VLEet varierende, men den har alltid VLEet opprcttholdt med stor ansvarsbevissthet, cttef beste skj0nn og evne, ogsA ellerat NMS 10k opp nye misjonsoppgaver andre steder iverden.
Fonnen for ut0velsen av ansvaret for zuluerne og det s¢rlige Afrika i det hele, har skirtet, ettersom misjonsarbeidet gikk frem og Iyktes og den stedegne kirke tok form. For vArt vedkommende ~Iedet en Norsk- luthersk Zulusynode med vel 20 000 medlemmer i 1954. Seks Ar senere, i fellesluthersk sammenheng, ble Den Evangelisk Lutherske Kirke i S\'Ir-\'Istregionen (ELCSA -SER) grunnlagt. Til A begynne med hadde denne kirke 96 000 medlemmer, og har nA vokst till 06 000.
Tradisjonelt har luthersk misjonsansvar for det s¢rlige Afrika siklet pa opprettelsen av en «selvunderholdende, selvutbredende og selvstyrt kirke». Dette var fra 1912 av m~let for de fem Samarbeidende Lutherske Misjoner (CLM) som har va:rt navngitt enkeltvis tidligere.
I 1960 hadde de da n~dddette m~l,og befant seg i en ny situasjon der de planlllessig overlot sine funksjoner og institusjoner til ELCSA-SER.
Definisjoncn av misjonens mal, i elM sam i andre misjoner, sto lenge SOIll el stort og dristig fremlidssyn. Hva som m~tte ligge lenger frem p~ veien forble en tid uuttalt og ubestemt. Men den kristne misjol1smotivering stanser ikke ved en kirkedannelse mermere bestemt ved hjelp av «de tre selv» eller andre kriterier. Som tiden gAr, oppdager en og erkjenner al der ma vrere en malsetting forfortsatt misjon gjcn- nom, og iforbindelse med, en myndig og ansvarlig kirke. la, en ser at like viktig sam
a
organisere kirke erdel A finne frem til en strategi for frcmtiden. Formisjonclls adressat er jo ikke kirker, men folkeslagcnc og den verden sam skal erobres for Kristus. Grunnleggingen av nyc kirkcsamfunn cr,ilyset av denne adresse, ett skritt - am eon betydelig- pa
veien mot malet. I samsvar med detle hac dec derror stadig vrert f0rt inngaende radslagninger i det s¢rlige Afrika, i 60-arene og frem til idag, me 110m ELCSA-SER og dens fem st¢ttemisjoner. Det felles 0nske har v<:crt ft skape tidssvarende former for samarbeid i misjon, med initiativ og hovedansvar overbevisende forankret i den stedegne kirke.p~ et tidlig tidspunkt (1962) ble der skrevet et dokument kalt
«Church-Mission Relationship». De viktigste prinsipper der kan appsummeres slik: Misjanene anerkjenner regionalkirkens fulle selvstcndighct, agsa sam det scntrale mi"sjansredskap for videre frem- st¢t. pft sin side erkjenner regionalkirken evangcliseringen av det s0r1ige Afrikas folk som sin fremste oppgave. Videre erkjenner misjonene sin medansvar for ful1f¢ringen av det ufullendte misjons- oppdrag: «Derfor skal kirken og misjonene i gjensidig forst~else og enighet fu1lf0re Kristi store ordre (Mat. 28. 18-20).» Dokumente!
inneholder en erkl<ering fra rcgionalkirken am dens villighet til a ta imot misjon<:crer sam medarbeidcre i det s¢rlige Afrika, far ft ta del i forkynnelsen av Grdet og i oppbyggingen av en levende, evangeliser- ende luthersk kirke. Der uttrykkes enighet am at kirken skal ha anledlling til <\ s¢ke misjoncne om finansiell stotte og anledning til "
inngft spesielle avtaler over et visst antall ar for nye prosjektcr og for fI mote ekstraardina-re utgifter.
I 1968 sluttet NMS (i Iikhet med de andre samarbeidspartnere i
eLM) en hl3ytidelig avtale med regionalkirken, der det bl. a. heter: <d betraktnillg av den store ogufullendtemisjonsoppgave kirken haciS¢r- Afrika, uttaler kirken sin villighet til A ta imot stl3tte fra misjonene i fremtiden .... misjonen tror den har en gudgitt oppgave i A hjelpe opp- byggingen av kirken i Sl3r-Afrika.» Videre stAr det: «Misjonene skal hjelpe kirken ved A sende misjonrerer til A arbeide i kirken hvor det trengs, bAde i institusjoner, komiteer og kommisjoner, menighetsarbeid etc.»
NAr her tales om stl3tte og hjelp, er kirken seg sitt ansvar beviss!.
Det er i denne forbindelse vel verd A merke seg at den selv lar opp til analyse og vurdering st0tten fra misjonene sett jforhold til dens cgne inntekter. PA et ml3te av proster og avdelingsledere som biskopen kalte sammen i 1967 ble dette vedtak gjort: <d forbindelse med vanskene ved Aforhl3ye Il3nningene utover det nAvrerende nivA, foreslAs at kirkeradet unders¢ker l11uligheten av " redusere proporsjoncn av arbeidere (evangelister og prester) i forhold til medlemstallet i kirken, med sikte pA A gjl3re mer bruk av frivi1lig, ubetalt lekmannstjeneste, - videre at det blir foretatt en analyse av kirkens driftsbudsjett og planene for foretagender som krever kapitalutlegg for A finne frem til en klart motivert relasjon mellom kirkens cgne inntekter p~ den cne side, og dens totalbudsjelt og stl3tten fra Europa og Amerika pA den annen side.» (A propos: I 1963 var kirkens egne budsjetterte inntekter kr.617 OOO,ogi 1972 kr.1 189120.)
Dette at tyngdepunktet, initiativet og Iedelsen av misjonsarbcidct er fIyttet over fra utenlandske organisasjoner til en stedegen kirke, er en stor begivenhet som selvsagt er blilt hilst med stor glede av dem som har overtatt helt den myndighet og det ansvar som fl3r bare delvis IA pd deres skuldre. At denne integrasjon av misjonen inn i kirken i Afrika har vrert iml3tesett og mottalt med minst like stor glede fra ll1isjol1<erenesside er mindre kjent. la, del vaT ctter helhjertet, plan- messig innsats ffa deres side, mcd st¢tte fra deres slyrer, at dette m:1!
ble nAdd. Derfor kan der vrere grunn til A meddele til andre hvordan misjomcrcnc opplevde begivenheten og dro sine konklusjoner av den.
I beretningen for 1968 stAr det slik:
«Vi konstaterer med glede at dette er siste gang i S¢r Afrika at en tilsynsmanns arsberetning blir lagt frem. Det Norske Misjotls- selskap har, som kronen pA en planmessig utvikling, lagt bAde det c'tndelige og del administrative tilsyn over sine tidligere arbeidsomrader i den tinge regionalkirkes hender. Konferanse-
ordningen som har tjent sin verneplikl Ira 1873 av, opph~rer nA d fungere, ctterat misjonrerkonferansene i millst 20 de gradvis har redusert sitt eget myndighetsomrAde. Del Arlige misjonrer- samvrer sam avl0ser konferansen blir ikke noe misjonsstyrc, men el samfunnsorgan for de norske misjonrerer, og et kontaktorgan mellom misjonrercne og Landsstyret. En tillitsmann valgt for to
aT
ad gangen vii ta seg av misjonrerenes relies interesser og deres lorbindelser med styret. En misjonrerkomiteavl~serF. U.Nyordningcn betyr pa ingen mille misjonsvirksomhctcns
opph~r,men symboliserer dens omplanlning i alrikansk jord.
Avtalene mellom NMS og regionalkirken, 10resiAtt av konler- ansell og tilstemt av styret, er m\ ogs(\ vedtatt av kirkeddct for ELCSA-SER som nettopp hadde m~te pA Umpumulo. Dette skjer 125 Ar etter misjonsprest H. P. S. Schreuder gikk iland i Durban i 18-1-1. Vi takker vArt styre for at vi kan IA leire jubileet lor norsk misjonsarbeids beg)'nnelse i dette land ved A innstille ass
pa
en ny epoke j misjonens historic, def misjomerer og alrikanske medarbeidere, misjonsselskap og ung kirke gAr inn som partnere i Iydighel mot kallet til Aerobre Afrika. Misjonens hjemmebasis vii nA ikke lenger vrere bare Slavanger, Uppsala, Berlin, Hermannsburg cller Minneapolis, men vii vrere Umplll11u!o, Durban, Johannesburg og andre steder her ilanclet hvor misjonskallet lornyes og den lutherske kirke her s~rtilsees og administreres. Til syvende og sist ligger misjonenes basis i hvcr menighet som fornyesisin tra og i sitt kall gjennom evange- lium, sakramentcr, hellig samfunn ogb~nn.Mcdarbeiderne i vlirt norske team, som sli n~ktemt og villig har omslillet seg og medvirkel Iii en harmonisk gjennomf~ring av integrcringcn, fortjencr en srerskilt takk.
Oct at Lutheran Advisory Council (mcd representantcr fra misjonene) ulen OppSIUSS beslutlel A bli oppl"st, og al CLM besluttet
a
overgi ledelsen av indermisjonen til regionalkirken, er tegn pA del gode og tillitsfulle lorhold mellom de gamle misjoner og den unge kirke som de, ved Guds nAde, har IAtt va're redskap tilli. grullnleggc.»Misjonrerene gjorde oppmerksom pA al de ikke lenger skulle legge frem saker fra regionalkirken, da kommunikasjoner am aile virksom- heter nA ville gA direkte Iii misjonsstyrene, sa langt de lngikk dem.
Avgjl'1relser am deltakelse i kirkens virksomhel ville bli tat; pa grunnlag
av inl1stillingcr til Joint Committee on South Africa og forhandlinger der. I denne kamite m0ter regionalkirkens representanter lltsendinger Ira aile misjonsstyrene. Misjomcrene sa fra at de dog ville holde sine styrer underrettet am deres tjenestevilk~ri forhold til regionalkirken og til "feltet. i det hele. Og misjonsfolket i hjemlandetm~ttefremdeles
[~ personlig pre get misjonsinfonmasjon, som bet)'r s~ meget p~ aile stadier av misjon.
Etter integreringen har ikke misjonrerene gitt uttr)'kk for at de har mindre anledning til~ realisere sitt personlige kall. Og de gir vitnesb)'rd om at de i tjenesten [~rden mest hens)'nsfulle og taktfulle behandling av aile instanser i kirken. Samtidig f~r de mange bevis p~ at de blir satt stor pris p~ av deres sorte medarbeidere og av menighctsforsam- Iingene rundt omkring. PA sin side ser misjonrerene det sam en forrett
~ st~ i tjelTende samarbeid med afrikanere (eller indere og mulatter), hvis kallsbevissthet og talenter n~ skal utfolde seg [orh~pentligenda bedre enn fl>r.
Ocr er dem sam hevder at de utenlandske misjonrerer i Sl>r-Afrika har vrert for mye opptatt av sin plass og status i kirken der. (Se Norsk Tidsskrilt for Misjon, nr. 3, 1972 s. 129[1..) Slikt f~r tale for seg. Oct kan dog dokumenteres ganske bra at som regel har det motsatte vrert tilfellet. I praksis og teori har misjonrerene der Sl>r prl>vd ~ «avm)'to- logisere» den dominerende, vi-alene-vite-misjonrer, som vel har hatt sin eksistens. Ette\ integreringen var misjonrerene mest opptatt av kirkens vekst og trivsel og kirkens misjon ved sine egne stedlige krefter.
I 1969 rapporterte de: «Oct kan ikke sics sterkt nok at de lutherske misjoner n~ m~ st~ regionalkirken bi ved ~ l>ke dens potensial for misjon. Om ikke lutherske kristne i andre land st~r solidarisk med dem, hvordan skal den p~en og samme tid kunne sette inn nok b~de i krevende, hurtigvoksende bymilj0er, i konsentrerte «resettlement areas» og i de fattige reservater. Hvordan kan den ta seg av den spredte, forsl>mte zulubefolkning p~ hvites farmland, avhengig sam den er av landeierne, selv n~rdet gjelder tillatelse til ~ bygge kirker og skoler..
Samme ~r diskuterte misjonrerene hvordan NMS p~ den mest over- bevisende m~te kunne ta del i kirkens misjonsoppgave: "Vi kunne gjere det i form av en ekstra bevilgning over ncen Ar, til Asette inn etter kirkens eget skjl>nn, istedenfor det sam NMS satte inn av mannskaper sam ikke lenger er her og istedenfor de budsjetter som derfor er strl>ket. Et slikt bevis p~ forst~elseog engasjement kunne virke til ~
rette litt p~den misjons- og misjonrerkritiske holdning sam en merker i visse kretser her idag.» Det er strategicn vi var, og er interessert i,
og da innbefattet misjonens medvirkning gjennom bevilgninger eller personale eller begge deler.
NAr en diskuterer medansvar for misjon i del sl/lrlige Afrika, kommer en til noe som kan kalles: Tapte dimensjoner som er blitt igjenfunne!.
Der var nemlig noe storslagent ved det opprinnelige opplegg til misjon blant zulueme. All pA et kart fra 1863 kan en ane den strategiske plasering av de norske misjonsstasjonene. MAlet var Avinne hele zulu- folket, noe som skeptikeme mente var et «urimelig og eventyrlig forelagende». Men Schreuder sl/lrget mAlbevisst for at andre lutherske misjoner kom inn pA strategiske steder i den store sammenheng i Natal.
Noe av det opprinnelige mAl, A gi et vitnesbyrd for hele folket, gikk nok i historiens Il/lp tapt for oss. Enkellmisjoner strevet hver for seg innenfor rammer sam vel kunne vrere vide ookiforhold til innsatsviljen og evnen. Overfor helheten var de dessverre svrert tilfeldig begrense!.
NAr nA omsider ca. 40 %av zulueme er blitt kristne er det fordi mange andre kirkesamfunn er kommet inn: Metodister, anglikanere, kongre- gasjonalister og katolikker har overtatt en meget stor del av ansvare!.
Den forholdsvis nyopprettede lutherske regionalkirke i sl/lrl/lst tar mer mAlbevisst enn enkellmisjonene sikte pA A tjene helheten, geo- grafisk og etnografisk. Gjennom den har vi nA endelig mulighet for A gjenvinne tapte dimensjoner og syner. NAr vi sA hevder fortsatt medansvar for misjon er det ikke minst i betraktning av den meget omfattende misjonsoppgave regionalkirken har tatt opp. Det Sl/lrlige Afrika er derfor ikke bare en gammel, men ogsA en ny og meget stl/lrre
«misjonsmark» em; den vi hadde fl/lr. NA kommer hele zulufolket, Zulu land og den sorte befolkning i byene inn i bildet. Som norsk misjon i tidligere Ar hadde vi, da vi ytet vArt beste og nAdde lengst, noen ti- tusener av zuluer innen rekkevidde. Takket vrere den unge, frimodige kirke blir vi mer og mer oppmerksom pA vArt ansvar for misjon blant de ca. 4 millioner zuluer, hvorav 40 % eller mer bor i de store byer.
Ja, vi blir innbudt til A utvide horisonten til ogsA A omfatte andre afrikanske befolkningsgrupper, tilsammen 15 millioner, som ved Artusenskiftet vii utgjl/lre over 30 millioner, ifl/llge nl/lkteme prognoser.
Det spl/lrs da hvilket alvor vi legger i luthersk deltakelse i den totale misjonsoppgaven. Hittil har vi hatt vAr styrke i det opprinnelige initia- tiv. For tiden er visstnok den lutherske del i erobringen av den afrikanske befolkning synkende. (Se Leks. «A Second Survey of Life in the Townships», Market Research Africa Ltd. 1968, s. 21.) Her ser vi at lutheraneme i kjempebyen SOWETO vest for Johannesburg med ca. 1 mill. innbyggere i 1962 utgjorde 8 % av befolkningen, og fern Ar
senere bare 5 %.Kirker som anglikanere, metodister og baptister gikk frem. Men «African Independent Churches» hadde i samme tidsrom en sensasjonell fremgang fra 14 til 28 %. Grunnen til den lutherske lilbakegangen er sannsynligvis at vi kom igang for sent i forhold til de andre, og vi fAr hApe at vi kan snu str!<Jmmen. For vi har sikkert en stor pJass A fylle i den mektige Andskamp som foregAr i sentrene der frem- tiden tar form.
NAr vi bed!<Jmmer omfanget av det lutherske misjonsansvar i det s!<Jrlige Afrika, b!<Jr vi ta med i betraktning det srerlutherske handicap:
De sorte lutheranere der ute stAr forholdsvis isolert i det s!<Jrafrikanske kristenfellesskap. Andre «unge kirker» blant de sorte, indere og mulatter har en meget sterk st!<Jttebasis i sine «moderkirker» innenfor S!<Jr-Afrikas egne grenser. Vi tenker pA de 4 millioner hvite kristne i Jandet som hver i sine kirker gj!<Jr en betydelig misjonsinnsats blant andre folkeslag. De hvite lutheranere i S!<Jr-Afrika teller derimot mindre enn 40000, og deres direkte misjonsinnsats er ikke A regne med. De er selv underst!<Jttet fra Tyskland, og er forsAvidt nesten en slags konkurrenter til de sortes kirker, som rnA stole pA ansvarsf!<Jlelsen og giverevnen hos sine lutherske medkrislne i Europa og Amerika. Meget avhenger av oss som er sl!<Jttemisjoner til de lutherske regionalkirker.
Mens vi ser vidt utover he Ie det s!<Jrlige Afrika, la oss da ikke for- s!<Jmme Ase n!<Jye pA den norske «tradisjonelle misjonsmark» Zululand.
F!<Jr var det avsides, tilbakeliggende og landlig, delvis idyllisk sA det ut til. SA blir det plutselig revet med i den modeme sivilisasjons og industrialiserings malstr!<Jm. Her ligger nA Afrikas st!<Jrste papirfabrikk med en produksjon pA 70 000t.pro mAned. Her bygges havn for super- lankere nrer den gamle norske misjonsslasjon Empangeni, og alumin- iumsproduksjon er alt igang i den nye byen Richards Bay. Nrer Ongoye ligger Zulu lands universitet, riktignok bare for zuluer, men praktisk talt deres eneste sjanse til akademisk fremgang. (Det store flertall av studenter skal vrere kj!<Jlig innstilt til kirke og krislendom. Dog er der trofaste kristne som vitner frimodig, og her er ett av de steder der vi IUlheranere har begynt A se vArt ansvar pA et lidlig tidspunkl i det mode me ZuluJand.) Nedenfor Mahlabatini, hvor NMS grunnJa et slort sykehus, planlegges Zululands nye hovedstad med en kvart million mennesker. Jembane, eJektrisitet, og olje i rN, krysser slettelandet der og passerer forbi Inhlazatshe (ogsA tidligere norsk) og opp til Transvaal.
Som f!<Jlge av denne rivende utvikling er he Ie samfunnet i smeltedigelen som aldri f!<Jr, og retningen av den sosiale, kulturelle og religi!<Jse utvikling kan vanskelig forutsies. I en slik situasjon er der ikke mye
mening i ~ diskutere ned trapping eller avvikling, i dette tilfelle av en norsk misjonsinnsats. Den er jo alt blitt sterkt redusert i forhold til hva vi f\lr satte inn. V~r n~vrerende innsats er meget beskjeden, sett i forhold til regionalkirkens misjonsoppgave og enda mer i forhold til hele den utfordrende misjonssituasjon.
Enda en dimensjon kommer til og taler for fortsatt medansvar for misjon. Og det er S\lr-Afrikas store strategiske betydning i afrikansk sammenheng. Dette blir dessverre ohe oversett,p~grunn av apartheid- problemet som med rette p~kaller he Ie verdens oppmerksomhel.
Rasismen sam praktiseres der, vekker stor harme. Men, uansett sine politiske handicaps, s~utgj\lr de sorte i S\lr-Afrika en betydelig faktor i kontinentels ulVikling. Og S\lr-Afrika i sin helhet vii, med sin enorme naturrikdom og sitt industrielle potensiell p~virkeAfrika, n~ren gang de kontroversielle poliliske sp\lrsm~1er I\lsl. Derforst~r kampen om Afrikas sjel ogs~i S\lr-Afrika. De ~ndsmaktersom blir fremherskende me110m de sorte masser der vii vrere med og dominere fremtidens Afrika. Derform~vi vrere medogs~der S\lr og la det kristne vitnesbyrd Iyde sterkt og klart, i kamp med animisme, sekularisme, synkrelisme, kommunisme og Islam og andre aktive kreher som ikke tar noen pause.
En m~sp\lrre om der er noen aktualitet i~ sl~ p~at vi n~ burde vrere
«Ferdige» i S\lr-Afrika? Som om 130~r er lenge i historisk perspektiv.
Eller er der enda god mening i~ sp\lrre om ikke den unge kirke snart kan st~ p~ egne ben, som det sies? Den unge kirke vii nok i sin tid og
p~ sin m~te hevde seg. Men dermed er ikke vi, st\lttemisjonene, rettferdiggjort. Vi er ikke blitt avlastet v~rt medansvar for misjon.
Riktignok var det p~ en m~te lettere ~ engasjere seg som misjon da initiativet var he It v~rt eget og kontrollen med utviklingen var i misjonsstyrenes hender. Aile de lutherske misjoner i det s\lrlige Afrika har da ogs~ en velmaktstid, en ekspansjonsperiode ~ se tilbake p~,
umiddelbart f\lr grunnleggelsen av selvstendige regionalkirker.
Det initiativ og driv som da utfoldet seg forpaktet vi dog p~ Kristi og hans universelle kirkes vegne. Og for en som har fulgt den misjons- strategiske frimodighel i fortiden, og har lagt merke til n\llingen i den nye situasjon er det et sterkt h~p om at vi i fremtlden m~ finne en tilsvarende glede i ~ oppmuntre og aklivt ta del i afrikanske kirkers misjonsinitiativ. Disse kirker viser stor ansvarsbevissthet og en smit- tende, optimistisk tro, midt i sin f\llbare fattigdom.
Historisk sett har vi, som utenlandske misjoner, en opplevelse lilgode som vi ikke harr~dtil~ g~glipp av: nemlig den ~arbeide sam men med en kirke og el folk som, tiltross for aile rase- og kulturkomplikasjoner,
or~pentinnstilt til oss og av egen Iri vilje byr oss velkommen til lortsalt misjon. Tidligere har vi jo ofte kjempet mot str;lmmen og har I~tt v~re baser under kolonisters og hvite statsmakters velvillige beskyt- telse. Det som n~ skjer er bemerkelsesverdig: uansett apartheid og
«sort bcvissthet» tror regionalkirkens ledelse p~ v~r medvirkning i tiden Ire mover. De sier at hvit og sort kan enda virkningslullt st~side om side i evangelise ring av lors;lmte str;lk p~ land og i by. Hvis de vii ta risikoen skulle del vrere god ledelse lor oss.
La oss til slutt Iytte til innbydelsen til lortsatt misjon, slik den kommer Ira zulueren biskop Paulus Mhlungu (i Hellige Jul 1972):
«Hvor langt p~ vei er n~ kirken selvhjulpen? - N~r det gjelder ;lko- nomien har vi dessverre enda langt igjen. De mange lorholdsvis sm~
menigheter og de vanskelige kommunikasjonslorholdene i Zululand gj;lr al vi (renger mange arbeidere. Men vi arbeider sterkt med planer om en mer rasjonell menighetsordning og desentralisering av ansvaret ned p~ menighetsplanet. Vi h~per dette skal bringe en bedring i
;lkonomien. N~r det p~ den annen side gjelder personell, er jeg stolt over ~ si at vi langt p~ vei er selvhjulpne. Vi har gode kvaliliserte arbeidere, b~de prester og evangelister. N~ lors;lker vi ogs~ mer planmessig~utdanne leklolk til~ta ansvar i menighetene.
Betyr dette at det idag ikke er bruk lor misjonrerer? - Nei, absolutt ikke! Misjonrerene betyr en stor hjelp og inspirasjon i kirken. N~r
mener biskopen at misjonen og misjonrerene kan trekke seg ut av engasjemenlet i «misjonskirken»? - Det er klart at n~r en kirke blir selvstendig og selvhjulpen b;lr karakteren av misjonens engasjemenl lorandres. Det er uhyre viktig at den s~kaltemisjonskirken ikke 1;ller nac overgrep fra misjonens side. En «misjonskirkc» vii all tid vrere
;lmlintlig overfor slikt.
P~ den annen side ser jeg det som viktig at den unge kirken har en levende kontakt med de tradisjonene som misjonene brakte inn i oppbyggingstiden. En slik kontakt kan best skje gjennom personel!.
Men det er velogs~ slik atn~ren kirke harn~dden viss selvhjulpenhet,
m~denne kontakten I;lpe begge veier. Jeg tenker da merp~ utveksling av arbeidere. I kirker~det har vi n~ diskuterl et kall Ira tre tyske menigheter som ber om alrikanske prester. Det er mange ;lkonomiske og praktiske problemer med et slikt program, men det er en ting som b;lr kunne I;lses.
Vi har h;lrt r;lster i det sisle, b~de her ute og hjemme som hevder at misjonrerenes aktivitet virker stagnerendep~ de innl;ldtes aktivitet.
- Personlig mener jeg ikke det. Selvl;llgelig kan enkelte personligheler
55
knekke andre medarbeideres initiativ. Men den faren er like star for innf¢dte presler sam for misjanrerer.
En annen ting er at den palitiske situasjan vi har her i S¢r Afrika afte kan bygge app til el matsetningsfarhald mellam hvite ag sarte.
Men vi m~ ikke gi tapt i denne situasjan. Sam kristne b¢r vi kjempe for Iikestilling ag braderlig behandling av hverandre.
Det er viktig at vi i denne tiden med farandringer ag amlegninger kan halde fatningen, ag lede utviklingen slik at den tjener kirken best.
Vi har enn~ store appgaver sam ligger faran ass. Disse m~ vi I¢se sammen. Misjan ag kirke er ikke to farskjellige st¢rrelser ag interesser samm~skilles fra hverandre. Kirke er misjan ag misjan er kirke,ags~
i intemasjanal m~leslakk,- sier biskap Mhlungu p~ sin diplamatiske ag roligem~te.»
Der ligger dyp averbevisning ag allsidig erfaring bakam slike sindige ard. Og vi b¢r vrere v~kne ag takknemlige for det kall til medansvar for fartsatt misjan sam dern~rass.
