BREMANGERLANDET VINDPARK SKREDFAREVURDERING

(1)

BREMANGERLANDET VINDPARK SKREDFAREVURDERING

Oppdragsnavn Bremangerlandet vindpark - skredfare Prosjekt nr. 1350032961

Mottaker Bremangerlandet vindpark AS v/Arnar Kvernevik Dokument type Notat

Versjon 01

Dato 04.10.2019

Utført av ILIS Kontrollert av TANS Godkjent av ILIS

Beskrivelse - Kort utredelse for å besvare spørsmål fra Dalen Grendelag ang. sannsynlighet for økt skredfare som følge av vindparken

- Skredfarevurdering for tiltaks infrastruktur (iht. kommentar fra NVE)

INNHOLDSFORTEGNELSE

1. Bakgrunn og hensikt 3

2. Grunnlagsmateriale 3

3. Myndighetskrav 3

4. Prosjektområdet 4

5. Geologi, løsmasser og vannveger 7

6. Aktsomhetskart 8

7. Skredhistorikk 8

8. Tidligere skredfarekartlegging NVE/Sweco 8

9. Klima 9

10. Vurderinger 10

10.1 Kan rystelser av grunnarbeidene føre til utløsning av steinsprang? 10 10.2 Kan iskast fra turbinne føre til at snøskred utløses og får utløp til bebyggelsen? 10 10.3 Vil turbinene påvirke oppbygging av skavler i fjellsiden over bebyggelsen, og med

det føre til økt skredfare? 12

10.4 Skredfarevurdering for infrastruktur i Bremangerlandet Vindpark 13

10.4.1 Snøskred 13

10.4.2 Sørpeskred 14

10.4.3 Jordskred 15

10.4.4 Flomskred 15

10.4.5 Steinsprang 15

11. Referanser 16

(2)

Rambøll - Bremangerlandet Vindpark

K:\2019-Oppdrag\1350032961 Bremangerlandet vindpark – skredfare\7-PROD\DOK\G-not-01_Rev01_1350032961 Bremangerlandet Vindpark-Skredfarevurdering_leveranse.docx

2/16

SAMMENDRAG

Rambøll er engasjert av Bremangerlandet vindpark AS for å utrede følgende spørsmål:

- Kan rystelser av grunnarbeidene føre til utløsning av steinsprang mot bebyggelse?

- Kan iskast fra turbinene føre til at snøskred utløses og får utløp til bebyggelsen?

- Vil turbinene påvirke oppbygging av skavler i fjellsiden over bebyggelsen, og med det føre til økt skredfare?

- Kan skred utgjøre en risiko for tiltakets infrastruktur?

Rambøll har vurdert følgende:

- Det er lite sannsynlig at sprengningsarbeider kan påvirke utløsningen av steinsprang mot bebyggelsen. Dette på grunn av stor avstanden mellom anleggsområdet og sannsynlige løsneområder for steinsprang.

- Det kan ikke utelukkes at iskast kan forekomme under samme værforhold som når det kan utløses snøskred. Det vurderes likevel som lite sannsynlig at iskast kan forårsak en utløsning av snøskred, dette på grunn av at størrelsen på iskast som potensielt kan nå løsneområdene forventes å være for små til å påføre snødekke tilstrekkelig belastning. Rambøll ser heller ingen argument for at dersom iskast skulle føre til utløsning av snøskred, så vil dette gi en annen utbredelse enn skred som er vurdert som dimensjonerende for fastsatte faresoner ved

bebyggelsen. For å verifisere vurderingene anbefales det å overvåke i en eventuell driftsfase om store isbiter kastes så langt at de lander i nærheten av løsneområder. Hvis det viser seg å være utfordringer med lange kast kan hastighet på turbinbladet reduseres slik at kastlengder av store isbiter blir kortere i perioder hvor det forventes ustabile snøforhold.

- På generelt grunnlag vurderes det som lite sannsynlig at turbulens fra vindturbinene vil bidra til skavldannelse og økt skredfare mot bebyggelsen. Denne vurderingen er basert på generelle oppfatninger til fagfolk fra ulike miljø som arbeider med vindparker. Fordi denne vurderingen ikke er basert på sikre data anbefales det at dette verifiseres ved å overvåke snøoppsamling når vindparken eventuelt er bygget og i drift. Ved terrenginngrep nært fjellkanten mot bebyggelsen må det påses at dette ikke medfører leområder der skavler kan bygges opp mot bratt terreng. I en tenkt situasjon der det viser seg at vindparken fører til dannelse av skavler som utgjør en fare for utløsning av snøskred, finnes det tiltak som kan etableres for å redusere faren. Aktuelle tiltak kan være kontinuerlig overvåkning og varslingssystem for skredfare, snøskjermer og støtteforbygninger.

- Det vurderes at tiltakets infrastruktur har tilfredsstillende sikkerhet mot skred. Skredtypene som er vurdert er snøskred, sørpeskred, jordskred, flomskred og steinsprang. Det henvises til egen rapport for vurdering av risiko for flom.

- Dette anbefales å være oppmerksom på hvordan snø vil avsettes ved plassering av eventuelle sikringsgjerder og ved terrengendringer i vindparken.

Det er ikke utført befaring i området som er vurdert. Detaljert skredfarevurdering med befaring for bebyggelsen er tidligere utført av Sweco/NVE. Tilfredsstillende sikkerhetsnivå for infrastruktur er på et nivå som gjør at tilgjengelig grunnlagsmateriale gir et godt grunnlag for å vurdere skredfaren. Detaljert skredfarevurdering med befaring for bebyggelsen er tidligere utført av Sweco/NVE, og gir et detaljert grunnlagsmateriale for vurderingen. På bakgrunn av dette vurderes det å ikke være behov for befaring.

(3)

1. Bakgrunn og hensikt

Rambøll er engasjert av Bremangerlandet vindpark AS for å utrede sannsynligheten for at bygging av Bremangerlandet vindpark kan påvirke og øke skredfaren mot bebyggelsen sør for prosjektområdet, samt å vurdere risikoen for skred og flom for tiltakets infrastruktur. Hensikten er å svare ut spørsmål i brev fra Dalen Grendelag og kommentar fra NVE. I brevet fra Dalen Grendelag stilles følgende

spørsmål:

1. Kan rystelser av grunnarbeidene føre til utløsning av steinsprang?

2. Kan iskast fra turbinene føre til at snøskred utløses og får utløp til bebyggelsen?

3. Vil turbinene påvirke oppbygging av skavler i fjellsiden over bebyggelsen, og med det føre til økt skredfare?

NVE har kommentert følgende:

- Tilsvarende som for eksisterende bebyggelse må det foreligge en fagkyndig vurdering av om tiltakets infrastruktur har en tilfredsstillende sikkerhet mot flom og skred. Hvis tiltakene bygges i områder som kan være utsatt for flom og skred, må det dokumenteres hvilke tiltak som kan iverksettes for å bringe sikkerheten opp på et akseptabelt nivå.

Dette notatet gjelder skredfarevurdering. Flom er vurdert i et eget notat.

2. Grunnlagsmateriale

Rambøll har benyttet følgende grunnlagsmateriale i denne vurderingen:

- Brev fra Dalen Grendalag v/Ivar Varpe: Innspel til MTA plan. Udatert.

- NVE rapport 28-2017: Skredfarekartlegging i Bremanger kommune - Tegning nr. 904 med plassering av turbinpunkter. Datert 13.10.2018

- Mottatt turbinposisjoner per 16.08.2019 (.xlsx, .shp) og senterlinje veg per 17.09.2019 (.shp) - Wind analyse utført av Kjeller Vindteknikk (KVT, 2017). Analysen er basert på 5 værstasjoner

som er satt opp i prosjektområdet.

- Håndbøker fra Statens vegvesen: V137 Veger og drivsnø og V138 Veger og snøskred - NA-rundskriv 2014/08 Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg (Statens

vegvesen, 2014)

- WMS for helningskart, ortofoto og topografisk kart fra kartverket (Kartverket, 2019)

Det er ikke utført befaring i området som er vurdert. Detaljert skredfarevurdering med befaring for bebyggelsen er tidligere utført av Sweco/NVE. Tilfredsstillende sikkerhetsnivå for infrastruktur er på et nivå som gjør at tilgjengelig grunnlagsmateriale gir et godt grunnlag for å vurdere skredfaren. Detaljert skredfarevurdering med befaring for bebyggelsen er tidligere utført av Sweco/NVE, og gir et detaljert grunnlagsmateriale for vurderingen. På bakgrunn av dette vurderes det å ikke være behov for befaring.

3. Myndighetskrav

For vurdering av skredfare mot bebyggelse legges det til grunn retningslinjer fra NVE og krav til sikkerhet mot skred gitt i TEK 17 §7-3.

For vurdering av skredfare mot tiltakets infrastruktur legges det til grunn risikoakseptkriterier for skred på veg utgitt av Statens vegvesen (Statens vegvesen, 2014).

(4)

Ram bøll - Brem angerlandet Vindpark

K: \ 201 9- Oppdr ag\ 1 3500 32961 Br em an ger landet vindpar k – sk r edfar e\ 7 - PROD\ DOK\ G- n ot - 01_Rev 01_1 3500 3296 1 Br em anger lan det Vin dpar k - Sk redfarevur der ing_lev er an se. docx

4/ 16

4 . Pr o s j e k t o m r å d e t

Mot t at t sit uasj onsplan ( t egning nr . 90 4) per 13.10. 2018 er vist i Figur 1 og i Vedlegg 1. I fot en av fj ellsiden sør for pr osj ekt om r ådet er det bebyggelse, som er vur der t i det t e not at et . Bebyggelse som anses som r elevant å v ur der e er fr a Svar st ad og Var pe vest t il Fagr erendvika i øst .

Vindpar ken skal plasser es på fj ellplat ået på Br em anger landet i Sogn og Fj ordane. Figur 2 viser t er r enghelningskar t for om r ådet . Fj ellplat ået er flat t , m ed enkelt e lokale skr ent er m ed lave høyder . Plat ået deles av Klungr eset dalen, og vindpar ken er lagt r undt denne. Vest r e del av vindpar ken ligger på ca. 500 m oh. over Svar st ad og Var pe. Bebyggelsen ligger på ca. 30 m oh. Fj ellsiden siger m ed

for holdsvis j evn helning på 30- 50° fr a bebyggelsen og opp t il kant en av fj ellplat ået m ed høyest e punkt er ved Melenova og Nysvor a ( 570 m oh. ) . Øst r e del av vindpar ken ligger på fj ellplat ået over Fagr er endvika, om t r ent på 350 m oh. Ter r enget over bebyggelsen er 30 - 50° , noe kuper t og st edvis m ed br at t ere ber gham m er e.

Tur binpunkt T09 og T04 er de punkt et som ligger nær m est kant en av br at t t er r eng ned m ot

bebyggelsen. Disse er plasser t henholdsv is ca. 150 m fr a t er r engkant vest for Klungr eset dalen og ca.

200 m øst for Klungr eset dalen. Andr e t ur binpunkt og infr ast r ukt ur ligger m er en 350 m fr a t er r engkant . Det er infr ast r ukt ur m ellom hver t t ur binpunkt . Adkom st veg t il vindpar ken er fr a Oldeide, som ligger nor døst for vindpar ken. Det er planlegges å et abler e av - og påkj ør sel m ot Dalavegen ( 616) . Det er en br at t t er r engkant sør for før st e del av adkom st vegen.

Figur 3 viser or t ofot o av akt uelt om r åde. Det er sk r int veget asj onsdekke og ingen sk og.

Ter r engfor m asj oner i om r ådet er t ydelig på sk yggekar t et i Figur 4.

Fi g u r 1 : Si t u a s j o n s p l a n f o r B r e m a n g e r l a n d e t v i n d p a r k , d a t e r t 1 3 .1 0 .2 0 1 8 . K a r t e t v i s e r p l a n l a g t e t u r b i n p u n k t e r o g i n f r a st r u k t u r .

Svar st ad Var pe

Var pe Klungr eset

Pikaneset Fagr er endvika Melsnova

Nysvor a

Oldeide

(5)

Figur 2: Helningskart (Kartverket, 2019). Vindparken ligger på et flatt fjellplatå med lokale skrenter.

Figur 3: Ortofoto (Kartverket, 2019). Det er skrint vegetasjonsdekke i området og ingen skog.

Terrenghelning [˚]

(6)

6/16

Figur 4: Skyggekart (Kartverket, 2019).

(7)

5. Geologi, løsmasser og vannveger

I henhold til berggrunnskart (NGU, 2019) er det gneis i hele området.

Figur 5 viser løsmassekart for området. Innenfor vindparken er det definert områder med bart berg, forvitringsmateriale, tynt dekke morenemateriale, torv og myr.

Figur 5: Løsmassekart (NGU, 2019). Innenfor vindparken er det definert områder med bart berg, forvitringsmateriale, tynt dekke morenemateriale, torv og myr.

(8)

8/16

Planlagt infrastruktur krysser flere elve- og bekkeløp, se Figur 1, Figur 3 og Figur 4. Dette er

hovedsakelig små vassdrag. Største vassdrag er Tretteelva, som renner ned mot nord, og Melsneselva, som renner ned mot Oldeide. På ca. 330 moh. ligger et stort myrområde, Oldeidmyra.

6. Aktsomhetskart

Figur 6 aktsomhetsområder for skred. Alle turbinpunkter er plassert utenfor aktsomhetsområder for skred. Infrastruktur ligger innenfor aktsomhetsområde for snøskred langs første ca. 600 m av adkomstvegen fra Dalavegen 616, og ca. 100 m langs vegen vest for T05.

Figur 6: Aktsomhetsområder for skred (NVE, 2019). Turbinpunkter ligger utenfor aktsomhetsområder for skred. Infrastruktur ligger innenfor aktsomhetsområde for snøskred ved to strekninger, angitt med svart sirkel.

7. Skredhistorikk

Det er ingen registrerte skredhendelser i skreddatabasen (NVE, 2019) i området der vindparken skal etableres. Langs Dalavegen 616 er det registrert flere steinsprangehendelser.

8. Tidligere skredfarekartlegging NVE/Sweco

Det henvises til rapport NVE rapport 28-2017: Skredfarekartlegging i Bremanger kommune (Sweco, 2017). Sweco har kartlagt skredfaren for et vurderingsområde som strekker seg fra Svarstad til

(9)

Pikaneset. Oppdraget ble utført i regi av NVE i 2017. Det ble vurdert å være fare for skred mot deler av bebyggelsen.

I vestre og østre del av utredningsområdet ble steinsprang vurdert som dimensjonerende skred. I vest er det flere høye skrenter i området ved Bjørnastigen. Sweco beskriver bergoverflaten i skrentene som kantete og at det er observert spor etter utløsning av blokker flere steder. Det er også observert flere kantete blokker som ligger på skråningsfoten under brattskrentene. Steinsprangaktiviteten i området der med dette tydelig, og det er faresoner for steinsprang i dette området. I øst er det kartlagt løsneområder for steinsprang ved Klungreset og Ørnestonga. Skrentene beskrives her som delvis avrundet og det er ikke tydelige spor etter steinsprangaktivitet. Det er fastsatt faresoner for steinsprang fra de lokale skrentene, men i rapporten beskrives det at sannsynligheten for steinsprang vurderes som liten. Også ved Pikaneset er to lokale skrenter som vurderes som sannsynlige løsneområder for

steinsprang basert på oppsprekkingen i bergmassen.

Ved bebyggelsen i Varpe ble det fastsatt faresoner der snøskred vurderes som dimensjonerende skredtype. Sweco vurderer at terrenghelning og ruhet indikerer at det er flere steder i den sørvestvendte skråningen under Melsnova og Nysvora som potensielt kan være løsneområder for snøskred. Det henvises til registreringskart i rapport 28-2017 (Sweco, 2017), også vedlagt som vedlegg 2 i dette notatet. Over disse områdene er det også større områder som kan være kilde for

vindtransportert snø, som er fjellplatået der vindparken nå skal plasseres. Basert på dominerende vindretning fra sørvest er løsneområdene fra de sørøstlige sidene i større grad utsatt for akkumulasjon av vindtransportert snø, men det kan ikke utelukkes stor vindakkumulasjon i den sørvest vendte skråningen vest for Melenova. I klimaanalysen utført av Sweco i forbindelse med denne kartleggingen, vurderes det at ekstreme nedbørshendelser på vinterstid vil i større grad komme som regn på grunn av at dominerende vindretning er fra sør-sørvest. Følgelig er det vurdert at potensiale for akkumulasjon av tilstrekkelig snømengde (nedbør og vind-akkumulasjon) for utløsning av skred er begrenset og av liten sannsynlighet. Det er ingen registrerte tidligere snøskred i området.

Området øst for Pikaneset inngår ikke utredningsområdet til Sweco.

9. Klima

Det er tatt utgangspunkt i klimaanalyse utført av Sweco (Sweco, 2017) i forbindelse med tidligere utført skredfarekartlegging. Kort oppsummert:

- Bremanger har et relativt mildt klima. Årsmiddeltemperaturen ytterst på kysten ligger ved på 7,1°C, vinterstid er middeltemperaturen på mellom 1-4°C, mens den på sommerstid er om lag 11-14°C.

- Årsmiddelnedbøren på kysten i dette området varierer mellom 1280-2560 mm.

- Interpolerte data for Bremanger kommune viser at gjennomsnittlig årsmaksimum for snødybde i normalperioden 1971-2000 var 0-50 cm i de lavereliggende delene av kommunen og 50-150 cm i de høyereliggende terreng.

- Dominerende vindretning er fra sør-sørvest.

- For 3-døgnsnedbør med returperiode 100 år er forventet nedbør i størrelsesordenen 118-250 mm. For 3-døgnsnedbør med returperiode 1000 år er forventet nedbør i størrelsesordenen 157- 318 mm. Den påregnelige, maksimale 3-døgnsnedbøren (PMP) for stasjonene er i

størrelsesordenen 298-426 mm.

(10)

10/16

10. Vurderinger

10.1 Kan rystelser av grunnarbeidene føre til utløsning av steinsprang?

Tillatte rystelser i forbindelse med sprengning i bygge- og anleggsvirksomhet skal settes i henhold til krav i NS 8141:2001 (Norsk Standard, 2001). Ved sprengningsarbeider skal det utføres

forhåndsvurderinger med tanke på rystelser:

«Omkringliggende bygninger og andre konstruksjoner som kan tenkes påvirket av grunnarbeidet, skal besiktiges før og etter arbeidet er utført.

Som grense for det området en besiktigelse skal omfatte, anbefales en avstand på 50 m for byggverk fundamenter på berg og 100 m for byggverk fundamentert på løsmasser i områder med sammenheng-ende bebyggelse. Ved omfattende sprengningsarbeid skal etter spesiell bedømming besiktigelse utføres over en større avstand. Ved mindre sprengningsarbeider kan besiktigelse i mindre omfang vurderes.»

(Norsk Standard, 2001)

Rambøll vurderer at det kan forventes at rystelser som kan påvirke utløsningen av steinsprang vil være i samme størrelsesorden som rystelser som kan gi skade på bygninger. Norsk standard sier at det skal utføres besiktigelse innenfor en radius fra sprengningsstedet på 50 m av bygninger fundamentert på berg og innenfor 100 m for bygninger fundamenter på løsmasser. Rambøll har derfor kartlagt om det kan forventes løsneområder for steinsprang innenfor 50 m fra der det skal utføres sprengningsarbeid. I henhold til skredfarerapport utarbeidet av Sweco er det løsneområder for steinsprang i området ved Bjørnastigen. Nærmeste turbinpunkt er T14, som ligger i horisontal avstand mer enn 400 m fra

kartlagte løsneområder. På bakgrunn av dette vurderes det som lite sannsynlig at sprengningsarbeider kan påvirke utløsningen av steinsprang mot bebyggelsen.

10.2 Kan iskast fra turbinne føre til at snøskred utløses og får utløp til bebyggelsen?

Det henvises til NVE veileder nr. 5/2018 Iskast fra vindturbiner (Butt, Dalen, & Lundsbakken, 2018).

Forventet iskastelengde er basert på erfaringsbaserte studier (empirisk data). I henhold til veilederen er det i dag akseptert å legge til grunn erfaringer og studier som tilsier at maksimal kastelengde for iskast fra vindturbiner tilsvarer summen av turbinens tårnhøyde (H) og rotordiameter (D):

𝑀𝑎𝑘𝑠𝑖𝑚𝑎𝑙 𝑘𝑎𝑠𝑡𝑒𝑙𝑒𝑛𝑔𝑑𝑒 = 1,0 𝑥 (𝐻 + 𝐷)

Tidligere ble beregning av maksimal kastelengde anslått med Seifeerts formel, som var basert på ut fra en empirisk data fra flere europeiske vindkartverk fra slutten av 1990-tallet. Seiferts formel for

beregning av teoretisk kastelengde blir i dag sett på som konservativ.

𝑀𝑎𝑘𝑠𝑖𝑚𝑎𝑙 𝑘𝑎𝑠𝑡𝑒𝑙𝑒𝑛𝑔𝑑𝑒 = 1,5 𝑥 (𝐻 + 𝐷)

Rambøll har fått opplyst følgende dimensjoner for turbinene som legges til grunn for layout er Nordex N133:

D - rotordiameter 133 m H - tårnhøyde 83 m

Anslått iskastelengde basert på dagens aksepterte empiriske formel blir da 216 m.

Konservativt anslått iskastelengde basert på Seiferts formel blir 324 m.

Det henvises til rapporten fra skredfarekartleggingen utført av Sweco (Sweco, 2017). I rapporten beskrives det at terrenghelning og ruhet indikerer at det er flere steder i den sørvestvendte skråningen under Melsnova og Nysvora som potensielt kan være løsneområder for snøskred. De sørøstlige sidene

(11)

anses som mest utsatt for akkumulasjon av vindtransportert snø, men det kan heller ikke utelukkes fokksnø i den sørvest-vendte skråningen vest for Melenova. Sweco har vurdert at potensiale for akkumulasjon av tilstrekkelig snømengde (nedbør og vindakkumulasjon) for utløsning av skred er begrenset og lite sannsynlig. Det er likevel lagt til grunn at skred kan løsne fra disse områdene, og det er vurdert at skred kan få utløp mot bebyggelsen. Dette er grunnlag for fastsatte faresoner.

Sannsynlige løsneområder under Melsnova ligger mer enn 350 m fra de nærmeste turbinpunktene T14, T13 og T12, det vil si er utenfor teoretisk iskastelengde.

Turbinpunkt T01 ligger nærmest terrengkanten over Fagrerendvika. Bratt terreng under dette området inngår ikke i kartleggingen til Sweco, men Rambøll vurderer at det er lite sannsynlig at det er løsneområder for snøskred i dette området på grunn av topografien i området. Avstanden til bratt terreng er over 400 m, altså lenger enn teoretisk iskastelengde.

For å vurdere om iskast vil påvirke skredfaren, må risikoen for iskast tas i betraktning. Ved utarbeidelse av dette notatet har Rambøll fått opplyst at det ikke er utført en egen vurdering av omfanget av ising og risikoanalyse. Rambølls vurdering er derfor basert på et generelt grunnlag der det forutsettes at iskast kan forekomme.

Rambøll har vært i kontakt med Kjeller vindteknikk og diskutert faren for iskast. På generelt grunnlag er det rimelig å forvente at størrelsen på iskast med de lengste kastelengdene vil være av

håndstykkestørrelse. Større biter kastes mer rett ned. I enkelte tilfeller er det vanlig at også overhøyde tas med i beregnet iskastelengde, men isbiter som eventuelt kastes så langt vil være små. Dersom iskast treffer løsneområder kan dette sammenliknes med når en skiløper eller skavlbrudd belaster snødekket slik at snøskred utløses. Ut fra dette vurderes det som lite sannsynlig at isbiter som kastes så langt at de treffer løsneområder for snøskred er store nok til å påføre en kraft som kan utløse snøskred.

Dersom iskast skal kunne utløse snøskred er det avgjørende at isingen skjer i kombinasjon med at det er en ustabil lagdeling i snøpakken. Følgelig er det viktig å belyse om iskast kan forekomme under tilsvarende værforhold som når det typisk dannes ustabil lagdeling i snøpakken. Dette diskuteres i påfølgende to avsnitt.

Ved bestemte sammensetninger av temperatur, vanndråper i lufta og vind kan det dannes

is på alle typer konstruksjoner. Dette kalles atmosfærisk ising. Isdannelse som kan føre til iskast skjer ved at fuktig luft fra skyer eller nedbør i form av regn eller snø fryser fast på vindturbinene. I

klimaanalyse utført av Sweco viser månedsnormalene temperatur plussgrader gjennom hele året, og nedbør vil hovedsakelig komme som regn gjennom hele vinteren. Dette har sammenheng med at dominerende vindretning er fra sør-sørvest, som generelt medfører mildvær. Med utgangspunkt i dette er det lite sannsynlig at det kan forekomme skred som følge av store mengder nysnø.

En annen skredtype som kan oppstå under de værsituasjoner som kan føre til atmosfærisk ising er utløsning av fokksnø. Fokksnø kan dannes ved vindtransportert nysnø, eller remobilisering av snø på bakken. Sweco har vurdert potensialet for akkumulasjon av tilstrekkelige snømengde for utløsning av slike skred som begrenset. Dominerende vindretninger er fra sør-sørvestlig retning, og følgelig er definerte løsneområder hovedsakelig utsatt for avblåsing og lite fokksnø. Det kan likevel ikke utelukkes vindretninger fra andre retninger. Med vind fra vest-nord vil fjellsiden under Melsnova og Nysvora være leområder, og området der vindparken skal etableres er kildeområde for vindtransportert snø. Det er en slik værsituasjonen som er lagt til grunn for definerte løsneområder for snøskred, og lagt til grunn for modellering av skred. I modelleringene er det lagt til grunn 1-2 m tykkelse på snøpakken som løsner.

(12)

12/16

Med dette kan det ikke utelukkes at iskast kan forekomme under samme værforhold som når det kan utløses snøskred. Basert på vurderingen over vurderes det likevel som lite sannsynlig at iskast er årsaken til utløsning av eventuelle snøskred. Rambøll ser heller ingen argument for at dersom iskast skulle føre til utløsning av snøskred, så vil dette gi en annen utbredelse enn skred som er vurdert som dimensjonerende for fastsatte faresoner.

Med en anslått sikkerhetssone for iskast på 216 m og 324 m (konservativ), ligger løsneområder for skred utenfor teoretisk iskastelengde fra alle turbinpunkter. Med dette vurderes det at det ikke er sannsynlig at iskast fra turbinene kan føre til at snøskred utløses og får utløp til bebyggelsen. For å verifisere vurderingene anbefales det å overvåke i en eventuell driftsfase om store isbiter kastes så langt at de lander i nærheten av løsneområder. Hvis det viser seg å være en utfordring med lange kast kan hastighet på turbinbladet reduseres slik at kastlengder av store isbiter blir kortere i perioder hvor det forventes ustabile forhold løsneområdene.

10.3 Vil turbinene påvirke oppbygging av skavler i fjellsiden over bebyggelsen, og med det føre til økt skredfare?

For vurdering av snøtransport og skavveldannelse har Rambøll lagt til grunn tilgjengelige klimaanalyser utført av Kjeller vindteknikk (KVT, 2017) og Sweco (Sweco, 2017). I tillegg er det benyttet teori fra SVVs Håndbok V137 Veger og drivsnø (Statens vegvesen, 2014) og Håndbok V138 Veger og snøskred (Statens vegvesen, 2014).

Dannelse av skavler skyldes vindtransportert snø som avlagres i leområder i overgangen mellom slakt til bratt terreng. Kildeområde for vindtransportert snø er fjellområdet der vindparken skal plasseres, samt innblåst nysnø. Vanligvis vil drivsnø begynne ved vindhastigheter mellom 4-7 m/s. Ved vindstyrker kraftigere enn 12-13 m/s blir størstedelen av snøpartiklene suspendert og transportert i lufta til de blir avsatt. Snøtransporten skjer hovedsakelig opp til 2 m over bakken.

Tilgjengelige klimaanalyser viser at dominerende vindretning er fra sør-sørvestlig retning. Analysen utført av Kjeller vindteknikk viser at gjennomsnittlig vindhastighet på 80 m høyde er på 9-11 m/s, basert på værdata fra målestasjon på Nysvora. Ekstrem vind fra sørlig sektor er estimert til ca. 50 m/s.

Klimaanalysene viser også vindretninger fra nord, med vindhastighet estimert til ca. 5-10 m/s.

Skavldannelse som kan utgjøre en fare for bebyggelse vil hovedsakelig skje ved vindretning fra

nordvest-nord-nordøst, men vinder fra sørvest kan også ha betydning. Tilgjengelige klimaanalyser viser at det kan forekomme værsituasjon med vind fra nord som er kraftig nok til å mobilisere snø. Generelt for Kyst-Norge er at snønedbørsførende vind vanligvis er fra nordvestlig sektor, noe som bidrar til å sannsynliggjøre skavldannelse i de sørvendte sidene over bebyggelsen. Rambøll har ikke informasjon om det normalt dannes skavler i fjellsiden. Med utgangspunkt i at dominerende vindretning er fra sør- sørvest, samt at vintrene på kysten er milde, antas det at fjellsiden normalt er utsatt for avblåsing og lite skavler.

Vi har ikke funnet dokumentert informasjon angående hvordan vindturbiner påvirker avlagringen av snø på bakken. Vi har diskutert temaet med Rambølls fagfolk på ROS, som har gjort flere

konsekvensutredninger av vindparker, samt kontaktet fagfolk i Nord-Trøndelag energiverk og Kjeller Vindteknikk. Generelt er oppfatningen at måten vindturbinene påvirker luftstrømmene vil være liten i forhold til påvirkningen av vær- og vind og terrenget i området. Vi har også kontaktet

konsesjonsavdelingen i NVE, der vår kontaktperson ikke kjenner til at dette har vært et tema i andre vindkraft-prosjekter.

(13)

Den generelle oppfatningen at det er terrengforhold som vil ha størst betydning for dannelse av skavler.

Etablering av parken fører til nye hinder, for eksempel turbinkonstruksjonen, skjæringer og sikringsgjerder, som sannsynligvis vil påvirker avlagringen av snø i noen grad. Denne effekten kan sammenliknes med effekten av å etablere snøskjermer, som er et sikringstiltak som kan benyttes for at snø skal avsettes før den når veg eller bratt terreng hvor det kan utløses snøskred. I henhold til Statens vegvesen håndbok V138 antas det at en lefonn får en utstrekning på ca. 15 ganger skjermhøyden fra snøsamleskjermen. Dette anbefales at tas hensyn til ved plassering av eventuelle sikringsgjerder og ved terrengendringer i vindparken.

På generelt grunnlag vurderes det som lite sannsynlig at turbulens fra vindturbinene vil bidra til skavldannelse og økt skredfare mot bebyggelsen. Denne vurderingen er basert på generelle

oppfatninger til fagfolk fra ulike miljø som arbeider med vindparker. Fordi denne vurderingen ikke er basert på sikre data anbefales det at dette verifiseres ved å overvåke snøavlagringen når vindparken eventuelt er bygget og i drift. Ved terrenginngrep nært fjellkanten mot bebyggelsen må det påses at dette ikke medfører leområder der skavler kan bygges opp mot bratt terreng. I en tenkt situasjon der det viser seg at vindparken fører til dannelse av skavler som utgjør en fare for utløsning av snøskred, finnes det tiltak som kan etableres for å redusere faren. Aktuelle tiltak kan være kontinuerlig

overvåkning og varslingssystem for skredfare, snøskjermer og støtteforbygninger.

10.4 Skredfarevurdering for infrastruktur i Bremangerlandet Vindpark

Tilfredsstillende sikkerhet mot infrastruktur vurderes med utgangspunkt i risikoakseptkriterier for skred på veg (Statens vegvesen, 2014). Med kjennskap til andre vindkraftutbygginger legges til grunn at trafikkmengde vil være i laveste klasse (ÅDT < 200) i anleggsperioden og driftsperioden. I henhold til risikomatrisen fra SVV er det tilfredsstillende sikkerhet for ÅDT <200 dersom årlig nominelle

sannsynlighet for skred er 1/10 eller lavere. Det kan også tolereres en risiko på med årlig nominell sannsynlighet på 1/2≥F>1/10, dersom det kan argumenteres med kost-nytte-analyse og vurdert skredintensitet. I så tilfellet er det vegeier som beslutter akseptnivået.

10.4.1 Snøskred

Infrastruktur til tiltaket ligger innenfor aktsomhetsområder for snøskred ved to lokaliteter vist i Figur 6, som er første ca. 600 m av adkomstvegen til vindparken og ca. 100 m strekning vest for T05.

Potensielle løsneområder er skrenter som har begrenset utstrekning. Ellers ligger turbinpunkter og infrastruktur i flatt terreng, der terrenghelningen er for slak til at snøskred kan utløses.

Klimaanalyse for området viser at gjennomsnittlig temperatur på vinteren er over 0˚C, og maksimum snødybde i høyereliggende områder er estimert til størrelsesorden 150 cm. Dominerende vindretninger er fra sør-sørvest. Området er utsatt for sterke vinder, og det er rimelig å forvente at området er utsatt for avblåsing. På bakgrunn av dette vurderes det som lite sannsynlig at det kan akkumuleres store snømengder i området. Aktsomhetsområdet vest for T05 er begrenset i utstrekning. Med bakgrunn i forventet snømengde vurderes det å ikke være sannsynlig at det kan løsne snøskred i dette området.

Aktsomhetsområde over første 600 m av adkomstvegen er leområde i forhold til vindretning fra sør- sørvest. For å teste sannsynlige utløpslengder er det utført beregning etter Alfa-Beta metoden (NVE, 2019). Resultatet er vist i Figur 7. Beregning er en konservativ metode og vil gi utløpslengder som er lengre enn det som er realistisk når lokale forhold tas hensyn til. Alfa-beta beregning likevel nyttig for å få et inntrykk av hva som kan forventes. Beregningen viser utløp som stopper før planlagt trase til anleggsvegen.

(14)

14/16

Basert på topografi, terrenghelning, klima og beregning av utløpslender vurderes det at det er liten sannsynlighet for utløsning av snøskred. Det vurderes at tiltakets infrastruktur har tilfredsstillende sikkerhet mot snøskred.

Figur 7: Resultat fra beregning med alfa-beta metoden (NVE, 2019)

10.4.2 Sørpeskred

Sørpeskred er vannmettet snømasser i bevegelse. Sørpeskred kan utløses i slakt terreng og følger vanligvis elve- og bekkeløp og forsenkninger i terrenget. Typiske løsneområder for sørpeskred er myrområder og terskler i terrenget der vann kan samles i snødekket, eller der det er potensiale for at snøskred kan blokkere vassdrag.

Klimaanalyse indikerer at det kan forventes lite snø i området på grunn av milde temperaturer på vinteren og at området er utsatt for avblåsing. Milde vintere tilsier også at det er sannsynlig med regn i kombinasjon med snø i terrenget, og det kan ikke utelukkes at det kan forkomme utløsning av

vannmettet snø langs elve- og bekkeløpene. I tillegg starter bekkeløp fra myrområder, der snø kan bli overmettet med vann. På grunn av forventet lite snø i området, vurderes det at sørpeskred vil være av små dimensjoner som vil følge bekkeløp i området.

Det vurderes å være fare sørpeskred av små dimensjoner langs elve- og bekkeløp. Da sørpeskred vurderes å være av små dimensjoner, vurderes det at sørpeskred ikke vil være dimensjonerende for stikkrenner og kulverter.

Infrastruktur

Profil alfa-beta beregning Beregnet utløpslengde

(15)

Det vurderes at tiltakets infrastruktur har tilfredsstillende sikkerhet mot sørpeskred. Det forutsettes at infrastruktur prosjekteres med vann- og avløpssystem som er dimensjonert etter vassdragene i området. På generelt grunnlag er det anbefalt med en avstand på minst 20 m fra erosjonsutsatt elvekant/bekkeløp.

10.4.3 Jordskred

Jordskred er utglidinger i vannmettede løsmasser i bratte skråninger, vanligvis brattere en 25-30° (NVE, 2014).

Alle turbinpunkter og infrastruktur ligger utenfor aktsomhetsområde for jordskred. Alle turbinpunkter og infrastruktur ligger i terreng som er slakere enn 25°, og det er ingen sannsynlige løsneområder for jordskred.

Det vurderes at tiltakets infrastruktur har tilfredsstillende sikkerhet mot jordskred.

10.4.4 Flomskred

Flomskred er et hurtig, vannrikt og flomliknende skred som opptrer langs klart definerte elve- og bekkeløp (NVE, 2014).

Infrastruktur og turbinpunkter ligger utenfor aktsomhetsområde for flomskred.

Største vassdrag i området er Trettelva, som skal krysses mellom T07 og T08. Terrenget ved kryssingen og oppstrøms er under 25°. Elva går gjennom et område der det er torv og myr i en strekning på 650 m, og videre sørvestover er det definert tynt morenedekke. Det er ikke skog i området. Basert på dette vurderes det å være lite potensiale for erosjon og massetransport i elva, og flomskred er ikke

sannsynlig.

Melsneselva, som krysses av adkomstvegen fra Oldeide, går i terreng som er slakere enn 25°. Det er ikke observert tegn til erosjon og skredavsetninger langs elveløpet på flyfoto eller skyggekart. Basert på dette vurderes det å være lite potensiale for erosjon og massetransport i elva, og flomskred er ikke sannsynlig.

Det er ingen andre vassdrag i området som vurderes å ha nevneverdig erosjonspotensiale.

Det vurderes at tiltakets infrastruktur har tilfredsstillende sikkerhet mot flomskred.

10.4.5 Steinsprang

Steinsprang er steinblokker som settes i bevegelse.

Alle turbinpunkt og infrastruktur ligger utenfor aktsomhetsområder for steinsprang. Ortofoto, Figur 3, og bilder fra Google Maps, Figur 8, viser at det er tynt vegetasjonsdekke i hele området, og til dels også i bratte skrenter. Terrenget er dominert av avrundede formasjoner og lite vertikale skrenter med overhengende parti. Med dette vurderes sannsynligheten for utløsning av steinsprang som lav.

Utfall av stein fra skrenter kan likevel ikke utelukkes. Skrenter i aktuelt område har lave høyder, og er omgitt at slakt terreng. Eventuelle utfall forventes derfor å få korte utløp.

Det vurderes at tiltakets infrastruktur har tilfredsstillende sikkerhet mot steinsprang. På generelt grunnlag anbefales det at faren for nedfall av stein vurderes på stedet i anleggsperioden, dersom det

(16)

16/16

gjennomføres arbeid nært bergskrenter. Behov for tiltak kan vurderes av ingeniørgeolog. Tiltak mot nedfall av stein kan for eksempel være rensk, bolting, nett og gjerder, som er vanlige og

gjennomførbare tiltak.

Figur 8: Bilde fra Google Maps, som viser bratt terreng der adkomstvegen fra Oldeide er planlagt. Det er tynt vegetasjonsdekke i området. Terreng er dominert av avrundede formasjoner.

11. Referanser

Butt, B., Dalen, E., & Lundsbakken, M. (2018). Veileder nr 5-2018 Iskast fra vindturbinder. NVE.

Kartverket. (2019). Åpne WMS tjenester. Hentet fra http://status.kartverket.no/tjenester/openwms.py KVT. (2017). Bremangerlandet, Sogn og Fjordane, Norway Climate Assessment Report number:

KVT/MF/2017/R061 Rev01.

NGU. (2019, 10 02). Berggrunn - Nasjonal berggrunnsdatabase. Hentet fra http://geo.ngu.no/kart/berggrunn_mobil/

NGU. (2019, 10 02). Nasjonal løsmasssedatabase. Hentet fra http://geo.ngu.no/kart/losmasse_mobil/

NVE. (2014). Veileder 8-2014 Sikkerhet mot skred i bratt terreng. NVE.

NVE. (2019, 10 02). NVE Alfabeta Utløpsberegning. Hentet fra

https://www.arcgis.com/apps/webappviewer/index.html?id=e510e316b4654982a64a5e5c2fcff4 74

NVE. (2019, 10 02). NVE Atlas. Hentet fra

https://atlas.nve.no/Html5Viewer/index.html?viewer=nveatlas#

Statens vegvesen. (2014). Håndbok V137 Veger og drivsnø. Vegdirektoratet.

Statens vegvesen. (2014). Håndbok V138 veger og snøskred. Vegdirektoratet.

Statens vegvesen. (2014). NA-rundskriv 2014/08 Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg. Statens vegvesen.

Sweco. (2017). Rapport 28-2017 Skredfarekartlegging i Bremanger kommune. NVE.

(17)

(18)

^ _^ _

^ _

^ _ ^_ ^ _^ ^ _^ _^ _^_ _^ ^ _^ _ ^ _^ _ ^ _ _

^ _

^ _^ _^ ^ _ _

^ _ ^

^ _ _ ^ _ ^ ^ _ _^ _

^ _ ^ _ ^ _ ^ _

^ _

^ _^ _^ _ ^ _

^ _

^

^ _ _

^ _

^ _^ _

^ _ ^_ ^ _

^ _^ ^ _ _

^

_ ^ _ ^ _^ _ ^ _^ _

^ _

^

_ ^ _

^

^ _ _

^

^ _ _ ^ _^ _

")

Kartverket, Geovekst og kommuner - Geodata AS

Ü

⁰ Koordinatsystem:⁹⁰ ^meter¹⁸⁰ ³⁶⁰ ^22.02.2017^Dato:

WGS 1984 UTM Zone 32N

Skala (A3):

Tegnforklaring

Utredningsområder Sporlogg - befaring Sporlogg - helikopter

Skred hend elser

Jord-Flomskred

Registrerin ger

^

_

Blokk etter skred

^

_

Blokk - usikker opprinnelse

Topp bergskrent - løsneområde stein Raviner-Bekker-Kanaler

Ur

Løsn eområd er

Jord-flomskred Snøskred

Oppdrag:

22371001 - NVE, Skredfarekartleging, Bremanger

1:7 000

Kartverket, Geovekst og kommuner - Geodata AS

Utarbeidet av:

NOL OHN

Kontrollert av:

NOM OLI

Vedlegg 2-7 - Registreringskart Svarstad/Varpe 1

Dokumentnr.: 22371001-R01-A03 - Vedlegg 2-7

(19)

^ _

^ _^ _^ ^ _ _

^

^ _

_ ^ _ ^ _^ _^ _

^ _

^

^ _

_ ^ _ ^ _

^ _^ _

")

Tegnforklaring

Utredningsområder Sporlogg - befaring Sporlogg - helikopter

Skred hend elser

Jord-Flomskred

")

Steinsprang - skrednett (NVE)

Registrerin ger

^

_

Blokk etter skred

^

_

Blokk - usikker opprinnelse

Topp bergskrent - løsneområde stein Raviner-Bekker-Kanaler

Løsn eområd er

Jord-flomskred Snøskred

Oppdrag:

22371001 - NVE, Skredfarekartleging, Bremanger

Utarbeidet av:

NOL OHN

Kontrollert av:

NOM OLI

Vedlegg 2-8 - Registreringskart Svarstad/Varpe 2

Dokumentnr.: 22371001-R01-A03 - Vedlegg 2-8