Velkommen til første dag!
Opplæring i rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV
Fordypning
oktober 2013
Fylkesmannen i Hedmark
NAV, 24.10.2013 Side 3
Tema
Utlendingers rett, § 2
Opplysning, råd og veiledning, § 17
Stønad til livsopphold, § 18
Stønad i særlige tilfeller, § 19
Hjelp i en nødssituasjon, § 18
Opplysningsplikt til barnevernet, § 45
Midlertidig botilbud, § 27
Bruk av vilkår, § 20
Sosialtjenesteloven §§ 21-26
NAV skal gi mennesker muligheter – Flere i arbeid og aktivitet
Arbeids- og
velferdsforvaltningsloven:
– fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet.
Lov om sosiale tjenester i Nav:
– fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.
– Bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud
Arbeidsmarkedsloven:
– høy yrkesdeltakelse og lav arbeidsledighet.
Folketrygdloven:
– hjelp til selvhjelp med sikte på at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og klare seg selv best mulig til daglig.
Oppfølging i NAV
– Mot hva – for hvem - når
– Grunnlaget: Karlegging og avklaring av behov.
– Behov fo arbeid?
– NAV-lovens §14 a
» Avklare brukers mulighet for arbeid
» Avklare om bruker har behov for bistand
» Bistå bruker tilbake i arbeid eller aktivitet
Veiledningsmetodikk,
Arbeidsmarkedskunnskap, Standard for arbeidsrettet brukeroppfølging
- Har arbeid?
- Opplysning, råd og veiledning?
- Midlertidig bolig
NAV, 24.10.2013 Side 5
Aktivitetsplan
Arbeids- evne- vurdering
Standard innsats
Situasjons- bestemt
innsats
Spesielt tilpasset
innsats
Varig tilpasset
innsats
Behovsvurdering
Avtale om
aktivitet
Kort repetisjon
Grunnleggende om sosialtjenesteloven - og rundskrivet
Fylkesmannen i Hedmark
NAV, 24.10.2013 Side 7
Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen med tilhørende forskrifter
Lov 2009-12-18 nr. 131- trådte i kraft 1.1.2010 Korttittel: Lov om sosiale tjenester i NAV Forkortes STL – sosialtjenesteloven
Forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge – trådte i kraft 1.1.2012
Forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen – trådte i kraft 19.11.2010
Forskrift om individuell plan i arbeids- og
velferdsforvaltningen – trådte i kratt 19.11.2010
Forskrift om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad – trådte i kraft 1.1.2012
Hva er et rundskriv?
Lov – forskrift – rundskriv
Rundskrivet er lov- og forskriftstolking
Rettskilder, bl.a.:
– Innst. 87 L (2009-2010)
– Prop. 13 L (2009-2010) lov om sosiale tjenester i NAV
– Ot.prp. nr. 103 (2008-2009) om lov om sosiale tjenester i NAV
– Ot.prp. nr. 70 (2006-2007) om KVP
– Ot.prp. nr. 29 (1990-1991) om sosialtjenesteloven
NAV, 24.10.2013 Side 9
Rundskrivet – kilder
Tidligere rundskriv:
rundskriv I-1/93 til sosialtjenesteloven
rundskriv I-34/2001 til sosialtjenesteloven kapittel 5
alle tilleggsrundskriv og tolkningsuttalelser til sosialtjenesteloven
Det nye rundskrivet erstatter tidligere rundskriv og tolkningsuttalelser om de sosiale tjenestene som lå i sosialtjenesteloven fra 1991.
Hovedtrekk ved rundskrivet
Rundskrivet skal særlig styrke og tydeliggjøre:
formålsbestemmelsen
hensynet til barn og unge
forsvarlighetskravet
saksbehandlingsreglene
sammenhengen mellom bestemmelsene
det kommunale velferdsansvaret og sammenheng til andre kommunale tjenester
sammenhengen til ’resten av NAV’
NAV, 24.10.2013 Side 11
Jeg husker på formålet!
Sosialtjenesteloven § 1, lovens formål
• bedre levekårene for vanskeligstilte
• bidra til sosial og økonomisk trygghet
• den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig
• fremme overgang til arbeid
• fremme sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.
• bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud
• bidra til likeverd og likestilling
• forebygge sosiale problemer
NAV, 24.10.2013 Side 13
Om formålsbestemmelsen
• Understreker kommunens velferdsansvar som siste sikkerhetsnett overfor vanskeligstilte
• Bestemmelsen er retningsgivende og veiledende for
prioriteringer som kommunene foretar generelt innenfor sitt velferdsansvar
• Formålet i loven skal ligge til grunn for
• tolking av de enkelte bestemmelsene i loven
• utøvelsen av skjønnet loven gir rom for
• Gjenspeiler grunnleggende menneskerettigheter som bl.a. er nedfelt i konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
NAV, 24.10.2013 Side 14
§ 4. Krav til forsvarlighet
Forsvarlige tjenester
– Krav til tilgjengelighet og saksbehandling
– Krav til tjenestens innhold og omfang
Forsvarlighetskravet er en rettslig standard
– Hva som er en forsvarlig tjeneste endrer seg over tid
– Formålsbestemmelsen, samfunnsutviklingen og normer for godt sosialfaglig arbeid er styrende for vurderingen
Individuell vurdering
– Objektiv nedre grense
– Likebehandling
Uforsvarlige tjenester er et brudd på loven
– Kan ikke skylde på ytre rammebetingelser som stor arbeidsmengde, manglende kompetanse, tidspress og økonomi
NAV, 24.10.2013 Side 15
ARBEIDSRETTET BRUKEROPPFØLGING
AKTIVITETER NAV-KONTOR BRUKER REFERANSER
1. Bruker henvender seg til NAV
2. Avklar bestilling og gi informasjon
3. Er bruker sykmeldt?
4. Oppfølging sykmeldt
5. Gjennomføre behovsvurdering
6. Utfall basert på behovsvurdering
7. Gjennomføre
arbeidsevnevurdering
8. Utfall basert på arbeidsevnevurdering
9. Utarbeide aktivitetsplan
10.Følge opp bruker
11.Bruker begynner i arbeid
12.Bruker har ikke behov for arbeidsrettet bistand
1. Sjekkliste: Veiledning til selvbetjening
2. Sjekkliste: Avklar bestilling og gi arbeidsrettet informasjon
4. Delprosess: Arbeidsrettet sykefraværsoppfølging
5. Delprosess: Gjennomføre behovsvurdering
7. Delprosess: Gjennomføre arbeidsevnevurdering
9. Delprosess: Utarbeide aktivitetsplan
10. Delprosess: Følge opp bruker
12. Overgang til rutine kvalitetssikring av AEV med utfall varig tilpasset innsats
1
3 Ja
Nei
Situasjonsbestemt 6
innsats
8 Std. innsats Sit.best., spesielt tilpas.
og varig tilpasset innsats
2
Behov for AEV
5
7
9 10
11 4
Standard innsats
12
Brukeren søker jobb
NAV, 24.10.2013 Side 16
§ 42. Plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker
Brukermedvirkning
– Sentralt prinsipp
– Hjelp til selvhjelp
– Aktivt gis mulighet til å bidra
Tjenestemottaker skal aktivt gis mulighet til å medvirke gjennom hele søknadsprosessen:
– Tjenestemottakers behov og ønsker
– Utforme tjenesten både i innhold og omfang
Grunnleggende forutsetning for alle tjenestene
Manglende medvirkning kan medføre at rettsanvendelsen eller skjønnsutøvelsen ikke er korrekt
NAV, 24.10.2013 Side 17
Er en rettighet for personer som har behov for langvarige og koordinerte tjenester
– Omfatter alle deltakere i kvalifiseringsprogram
Skal bidra til å sikre et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud
– Er både et verktøy og en prosess
– Forutsetter en målrettet innsats fra NAV-kontoret og samarbeidspartnere
Planen skal utarbeides i samarbeid med bruker
Avgjørelser om IP er et enkeltvedtak som kan påklages
Utfyllende felles forskrift for NAV-lovene
§ 28. Rett til individuell plan
Lovens virkeområde Utlendingers rett
Fylkesmannen i Hedmark
NAV, 24.10.2013 Side 19
Dette skal vi snakke om
Lovens virkeområdet
Lovlig opphold
Fast bopel
Gjennomgang av forskriftsbestemmelsene
§ 2. Lovens virkeområde
Lovens bestemmelser om tjenester gjelder for alle som oppholder seg i riket. Kongen kan gi forskrifter som
begrenser anvendelsen av loven på personer som ikke er
norske statsborgere, eller som ikke har bopel i riket. Kongen kan også gi forskrifter om anvendelse av loven på personer som oppholder seg i utlandet, men som har tilknytning til riket.
Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard.
NAV, 24.10.2013 Side 21
Lovens virkeområde
Lovens bestemmelser gjelder for alle som oppholder seg i riket
–Dette dreier seg om faktisk opphold i landet. Loven
gjelder ikke for personer som oppholder seg i utlandet
Personer med lovlig opphold og fast bopel i landet, har fulle rettigheter etter loven
Hjemler forskrift som begrenser lovens anvendelse overfor personer uten fast bopel og/eller lovlig opphold i Norge
21
Lovlig opphold
Norske statsborgere
Gyldig oppholdstillatelse
–Alle typer oppholdstillatelser som gjør at en person har rett til å være i Norge
Opphold som følge av bilaterale eller multilaterale avtaler eller konvensjoner
–Særlig aktuelt er EØS-avtalen og Nordisk konvensjon om sosialhjelp og sosiale tjenester
NAV, 24.10.2013 Side 23
Fast bopel
Forutsetter at oppholdet er lovlig og ment å være av en viss varighet
– Norske statsborgere har fast bopel
– Utenlandske borgere med bosettingstillatelse har fast bopel
– Utenlandske turister har ikke fast bopel
‘Fast bopel’ er ikke det samme som ‘fast bolig’
23
NAV, 24.10.2013 Side 24
Summeoppgave
Maria er 38 år og fra Spania. Hun har bodd i Norge i 1 ½ år.
Hun har to barn på 8 og 10 år som går på skole. Hun har jobbet i 50% stilling i 1 år. Hun har vært gjennom et
samlivsbrudd og er nå alene med barna. Hun har ikke
tilstrekkelig inntekt til å forsørge seg og barna, og søker om økonomisk stønad.
Piotr er 57 år og fra Polen. Han har bodd i Norge i 5 år, og
jobbet som snekker de 3 første årene. Han har fått dagpenger i 2 år, og har ikke rett på andre ytelser fra folketrygden. Han har et alkoholproblem, og er usikker på om han vil komme i jobb igjen. Han søker om økonomisk stønad.
Vurder «fast bopel» i de to tilfellene.
24
NAV, 24.10.2013 Side 25
Forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge
Begrensede rettigheter
Ikke uhjemlet hjelp for personer uten lovlig opphold
EØS-avtalen innebærer ikke unntak
Statlig innkvartering
Ikke lenger krav om «stående tilbud»
Tydeligere rettighet – tydeligere ikke rett / avslag
25
§ 1. Personer som har lovlig opphold, men ikke bopel i riket
Gjelder turister og andre med kortvarig opphold som forutsettes å kunne forsørge seg selv
Rett til opplysning, råd og veiledning
Rett til økonomisk stønad og midlertidig botilbud i en nødssituasjon
–Til det kan forventes å få bistand fra kilder i hjemlandet
–Etter dette, foreligger det ikke lenger rett – kan avslå
NAV, 24.10.2013 Side 27
§ 1. Personer som har lovlig opphold, men ikke bopel i riket forts.
EØS-avtalen innebærer ikke unntak for EØS-borgere
–Registreringsbevis, uten fast bopel – begrensede rettigheter
–Registreringsbevis og fast bopel – fulle rettigheter
Utenlandske borgere med fulle rettigheter
–Nordiske borgere
–Antatte ofre for menneskehandel
–Andre med særskilt rett til opphold
27
§ 2. Personer som kan få statlig innkvartering
Gjelder asylsøkere som har, eller har rett til, plass i mottak eller andre former for statlig innkvartering
Ansvarsfordeling stat og kommune
Rett til opplysning, råd og veiledning
En person som ikke benytter seg av statlig innkvartering, har ikke rett til sosiale tjenester
–Med mindre dette er åpenbart urimelig
– Konkret, individuell vurdering
– F.eks. familiære forhold eller nødssituasjon
NAV, 24.10.2013 Side 29
§ 3. Personer som er bosatt i en kommune som mottar integreringstilskudd
Personen har i tilskuddsperioden rett til tjenester i denne kommunen
Ved avtalt flytting mellom kommuner, har personen rett til tjenester i ny kommune
Ved ikke avtalt flytting, har personen ikke rett til sosiale tjenester i ny kommune
–Med mindre dette er åpenbart urimelig
– Konkret, individuell vurdering
– F.eks. familiære forhold, nødssituasjon eller bosatt i ny kommune i lengre tid
– Ikke lenger krav om «stående tilbud»
29
Summeoppgave
Ahmed bor i Bodø og går på introduksjonsordningen. Bodø mottar integreringstilskudd for ham.
Etter fire år får han familien til Norge på familiegjenforening.
Bodø mottar integreringstilskudd for familien og kona får introduksjonsordningen.
Ahmed, som nå har bodd i Bodø i 5 år, og flytter til Oslo.
Familien flytter etter og søker om økonomisk stønad fra et NAV-kontor i Oslo.
Hvilke rettigheter har Ahmed og familien i Oslo?
NAV, 24.10.2013 Side 31
Summeoppgave
Ahmed bor i Bodø og går på introduksjonsordningen. Bodø mottar integreringstilskudd for ham.
Etter fire år får han familien til Norge på familiegjenforening.
Bodø mottar integreringstilskudd for familien og kona får introduksjonsordningen.
Ahmed, som nå har bodd i Bodø i 5 år, og flytter til Oslo.
Familien flytter etter og søker om økonomisk stønad fra et NAV-kontor i Oslo.
Hvilke rettigheter har Ahmed og familien i Oslo?
31
§ 4. Personer som ikke har lovlig opphold i riket
Gjelder personer som har tatt seg ulovlig inn i landet, eller fortsetter oppholdet etter utløpt oppholdstillatelse eller ved endelig avslag
Rett til opplysning, råd og veiledning
Hvis personen ikke har rett til statlig innkvartering:
Rett til økonomisk stønad og midlertidig botilbud i en nødssituasjon
–Til det kan forventes å være praktisk mulig å forlate landet
– Etter dette, foreligger det ikke lenger rett – kan avslå
– Personer uten lovlig opphold som oppholder seg i fengsel , kan ha rett til økonomisk stønad, til f.eks. klær eller annet som
NAV, 24.10.2013 Side 33
§ 5. Dokumentasjon av lovlig opphold
NAV-kontoret kan kreve dokumentasjon på lovlig opphold
Hva som kan kreves vil variere:
– Nordiske borgere – ikke særskilt dokumentasjon
– EØS-borgere – registreringsbevis
– Borgere fra resten av verden – oppholdstillatelse i pass eller vedtak
NAV-kontoret må forholde seg til fremlagt dokumentasjon
– Det er utlendingsmyndighetene som må vurdere om oppholdstillatelse skal trekkes tilbake
– EØS-borgere og «urimelig byrde»
– Taushetsplikt
33
Pause
Praktisk info
Opplysning, råd og veiledning STL § 17
Dette skal vi snakke om
Forvaltningsloven § 11
Tjenesten «opplysning, råd og veiledning» STL § 17, inkludert økonomisk rådgivning
Sammenhengen til identifisering av hjelpebehov med case
Vedtak og klage
Veileder til § 17
GJØR DET ENKELT!
NAV, 24.10.2013 Side 37
Forvaltningsloven § 11 (utdrag)
Forvaltningsorganene har innenfor sitt saksområde en alminnelig
veiledningsplikt. Formålet med veiledningen skal være å gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig
måte.
Forvaltningsorganer som behandler saker med en eller flere private parter, skal av eget tiltak vurdere partenes behov for veiledning om:
a) gjeldende lover og forskrifter og vanlig praksis på vedkommende saksområde, og
b) regler for saksbehandlingen, særlig om parters rettigheter og plikter etter forvaltningsloven. Om mulig bør forvaltningsorganet også peke på omstendigheter som i det konkrete tilfellet særlig kan få betydning for resultatet.
Henvise til rett instans
Hvem som helst kan be om slik veiledning
STL § 17. Opplysning, råd og veiledning
Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan
kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det.
Forarbeidene til NAV-reformen presiserer at tjenesten er en sentral kjerneoppgave i NAV-kontoret
Individuell tjeneste
Nær sammenheng med lovens formål
Hjelp til selvhjelp
NAV, 24.10.2013 Side 39
Kapasitet og kompetanse
Råd og veiledningstjenesten må dimensjoneres slik at den har tilstrekkelig kompetanse til å dekke behovet for slik hjelp
Ofte avgjørende at råd og veiledning gis på et tidlig tidspunkt, slik at problemene ikke forsterkes
Veiledning, utover saksorienterte opplysninger, må gis av faglig kvalifisert personale
Bør ha god oversikt over og innsikt i NAV-kontorets øvrige tjenester og ytelser, samt det kommunale tjenestetilbudet for øvrig
Hvem kan ha rett til tjenester etter § 17?
Alle som oppholder seg i kommunen, også utlendinger som ikke har lovlig opphold og voksne i full jobb
Rett til tjenesten uavhengig av om personen allerede er kommet i en vanskelig situasjon
NAV-kontoret skal på eget initiativ gi informasjon om råd og veiledningstilbudet til alle som trenger det uavhengig av om personen mottar tjenester etter loven
NAV-kontoret kan ha veiledningsplikt gjennom
oppsøkende virksomhet når det antas å foreligge slikt behov
NAV, 24.10.2013 Side 41
Råd og veiledning om hva?
Generell råd og veiledning som dere gir hele tida
Råd og veiledning om hvordan komme i jobb
Råd og veiledning for å skaffe bolig
Råd og veiledning gjeldende barn og unge
Råd og veiledning til foreldre (ivareta foreldrerollen)
Råd og veiledning til ungdommen selv
Råd og veiledning om sosiale problemer (rus, psyk, vold i nære relasjoner, samlivsbrudd, overgangs- og
etableringsfaser, hjelp til få sosialt nettverk osv.)
Økonomisk rådgivning – mer om det etterpå
Sammenhengen til identifisering av hjelpebehov STL § 17 og STL § 41
NAV-kontoret kjenner tjenestene og har plikt til å gi informasjon og veiledning om tjenester, rettigheter og plikter etter loven
Gi informasjon om det bruker trenger – ikke nødvendigvis bare om det personen spør om
Kartlegging av behov – påpeke omstendigheter som kan ha betydning
Gjøre bruker i stand til å ivareta egne behov
Case
Case – identifisering av hjelpebehov
Se utdelt case med utgangspunkt i klagesak til Fylkesmannen
Hva er brukers behov?
Er rett behov identifisert?
Er brukers situasjon godt nok kartlagt?
Hva slags opplysning/råd/veiledning ville det vært aktuelt å gi i denne saken?
OBS! Det er mange spennende problemstillinger å diskutere i denne saken, men resten skal dere få mulighet til å se på
etter lunsj .
NAV, 24.10.2013 Side 45
Veiledning overfor bruker
Ha helhetlig fokus på brukers livssituasjon:
- arbeid og aktivitet - omsorgsoppgaver - helse (fys/psyk) - fritid
- hjemmesituasjon - boligforhold - nettverk - økonomi - rusproblematikk - barn/familie
Tilpasse tjenesten ut fra den enkeltes behov
Alt fra rutinemessige svar av generell karakter til faglig kvalifiserte råd, veiledning og familieoppfølging i det enkelte tilfellet
Når skal det ikke fattes vedtak?
Etter forvaltningslovens § 11
Telefon til/fra bruker
Mottakssamtale/kartleggingssamtale i Nav
Drop-in samtaler og åpne veiledningstilbud
Informasjonsmøter/gruppemøter med råd/veiledning
Når tjenesten er en del av oppfølgingen av bruker
– Når råd og veiledning er gitt i tilknytning til tildeling/avslag av annen tjeneste etter loven, skal det fremgå av dette vedtaket hva som er gitt av råd og veiledning (som før)
NAV, 24.10.2013 Side 47
Økonomisk rådgivning
Økonomisk rådgivning er sentralt i NAV-kontorets råd og veiledningsplikt
Formålet med den økonomiske rådgivningen:
– Forebygge
– Løse akutte problemer
– Bidra til å finne helhetlige og varige løsninger
Økonomisk rådgivning er ofte hensiktsmessig for personer som søker om økonomisk stønad, og særlig ved avslag på søknaden
Tjenesten må tilpasses den enkeltes forutsetninger og behov
Økonomisk rådgivning forts.
NAV-kontoret må kartlegge faktiske inntekter, utgifter, eiendeler og gjeld
Økonomisk rådgivning er alt fra generelle
forbrukerøkonomiske råd til bistand i kreditorforhandlinger
NAV-kontoret har ansvar for all utenrettslig økonomisk rådgivning
Ansvaret kan oppfylles ved interkommunalt samarbeid eller leie av tjenester
Saker som følges opp av gjeldsrådgiver/ økonomisk rådgiver: Alltid vedtak
NAV, 24.10.2013 Side 49
SUMMEOPPGAVE: 3 SITUASJONER
Se utdelt case på bordet hvor det er skissert 3 ulike situasjoner
1) Kan tjenesten sies å være tilgjengelig i Nav-kontoret?
2) Kan tjenesten sies å være forsvarlig i Nav-kontoret?
3) Kunne dette har skjedd i ditt kontor?
4) Hvordan ville dette ha sett ut dersom vedkommende hadde hatt vedtak på tjenesten?
2.b ARBEIDSRETTET VEILEDNING
X F
REFERANSER
Hoved- Arbeidsrettet Alle brukere har krav på å få en veiledning som er tilpasset deres behov. Veiledning mot arbeid skal være sentralt i møte med bruker både i
publikumsmottak og i jobbsamtaler.
NR. SJEKKLISTE
1 • Avklar brukers (jobb) ønsker og behov
• Avklar om jobbønsker står i forhold til brukers bakgrunn (utdanning, arbeidserfaring,..) og etterspørselen i markedet.
2
• Informer om ledige stillinger.
• Informer om bruk av eget nettverk, mulighetene hos bemanningsbyråer, nav.no og andre stillingsdatabaser, aviser/tidsskrifter og bedrifters hjemmesider.
• Vis til jobbsøkertips og jobblogg på nav.no.
3
Gi informasjon om utviklingen på arbeidsmarkedet:
• Informasjon får du fra kontorets systematiske kontakt med lokale arbeidsgivere, fra kolleger, på tavlemøte/morgenmøte, aviser osv.
• Andre informasjonskanaler kan være: «Arbeidsmarkedet nå» – (tilgang på stillinger). «Utviklingen på arbeidsmarkedet»
(prognoser for arbeidsledighet). «Arbeid og velferd» (prognoser for sysselsetting )
4 Avklar om bruker har, eller har behov for, sosiale tjenester som opplysning, råd og veiledning, økonomisk rådgivning, økonomisk stønad og/eller midlertidig botilbud for å komme i jobb
Aktuelle
aktiviteter/utfall:
Bruker har fått svar på bestilling eller
Bruker trenger videre kartlegging av behov i delprosess 5 Behovsvurdering
NAV, 24.10.2013 Side 51
2.4 SOSIALE TJENESTER I NAV (MINIMUMSLØSNINGEN)
RETNINGSLINJER
Lov om sosiale tjenester i NAV regulerer de kommunale sosiale tjenestene som skal inngå i NAV-kontoret .
De sosiale tjenestene skal støtte opp under den enkeltes mulighet til å bli selvhjulpen gjennom å ivareta grunnleggende behov. Det kan også være en forutsetning at andre hindringer som; økonomiske eller sosiale problemer, en uholdbar bosituasjon eller utfordringer knyttet til familien, må avklares og eventuelt bedres før bruker kan bli selvhjulpen.
Loven regulerer fem individuelle tjenester:
• Opplysning, råd og veiledning herunder økonomisk rådgivning
• Økonomisk stønad
• Midlertidig botilbud
• Individuell plan
• Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende stønad
Tjenestene er i stor grad behovsbaserte rettigheter som krever konkret og individuell vurdering. Hvis bruker har forsørgeransvar skal det særlig legges vekt på ivaretakelse av barn og unges behov.
Mange kommuner har lagt inn flere kommunale tjenester i NAV-kontoret som ikke er regulert i Lov om sosiale tjenester. Disse tjenestene blir ikke omtalt her
X F
2.5 OPPLYSNING, RÅD OG VEILEDNING
X F
REFERANSER
NAV-kontoret har som en av kjerneoppgavene plikt til å gi opplysning, råd og veiledning for å bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Tjenesten skal styrke den enkeltes muligheter for å mestre egen livssituasjon og baseres på samarbeid. Retten til tjenesten er uavhengig av om brukeren allerede har kommet i en vanskelig livssituasjon eller om søkeren mottar andre tjenester fra NAV.
NR. SJEKKLISTE
1
Råd og veiledning forutsettes å være situasjonsbestemt og individuelt tilpasset. Er det spesielle forhold i brukers livssituasjon som tilsier at det krever ekstra innsats på råd og veiledningssiden. Det kan eksempelvis være i forhold til arbeid og aktivitet, helse, fritid, hjemmesituasjon, omsorgsoppgaver, boligforhold, nettverk og økonomi.
2 Henvis gjerne til informasjon på nav.no, eventuelt annet informasjonsmateriell som kontoret har utarbeidet 3 Er det behov for å tilpasse råd og veiledningen etter hvert som nye opplysninger som fremkommer?
4 Kartlegging av barn og unges behov vil være nødvendig for å kunne gi veiledning i den konkrete situasjonen. Er veiledningen tilpasset aktuell situasjon?
5 Vurder om det skal fattes vedtak på tjenesten etter STL §17. Dette kan være enkeltvis eller som en del av et vedtak. Vedtaket vil da måtte omhandle retten til tjenesten samt tidsfrist eller tidspunkt for når tjenesten skal oppfylles.
6 Er brukers behov for informasjon og hjelp fra andre instanser ivaretatt?
Aktuelle
aktiviteter/utfall:
Bruker har fått tilstrekkelig opplysning, råd og veiledning til å kunne mestre sin livssituasjon.
Bruker har fått råd om, eller er henvist til annen faginstans for oppfølging.
Det er gjort avtale om oppfølgingssamtaler, fattet vedtak på tjenesten, eller gitt annen bistand.
NAV, 24.10.2013 Side 53
2.6 ØKONOMISK RÅDGIVNING
F XREFERANSER Veileder til bruk ved økonomisk rådgivning
Rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV
Hovedprosess Arbeidsrettet brukeroppfølging Oppdatert av Tommy Grav
Oppdatert 18.1.2013
Økonomisk rådgivning er en lovpålagt oppgave og obligatorisk tjeneste på NAV-kontorene. Kjernen i rådgivningen er å kartlegge brukers økonomiske situasjon, se på årsakene til at problemene har oppstått og gi råd og veiledning om nødvendige endringer og tilpasninger. Dersom brukeren har alvorlige gjeldsproblemer, må det informeres om gjeldsordningsloven.
NR. SJEKKLISTE
1 Kartlegg brukeren sin økonomiske situasjon, hva er årsakene til at problemene har oppstått? Det som i første omgang skal kartlegges er brukers inntekter, utgifter, formue og gjeld.
2
Let etter flere løsningsalternativer sammen med brukeren. Gi råd om mulig inntektsøkning, utgiftsreduksjon, kontroll av forskuddstrekk m.v.
Henvis gjerne til informasjon på nav.no, evt. annet informasjonsmateriell som kontoret har utarbeidet. Sjekk om bostøtte, underholdningsbidrag, AAP m.v. er benyttet. Gi råd om regningskonto og autogiro i nettbank.
For enkel oppfølging av økonomisk rådgiving, informer om økonomirådstelefonen 800 GJELD (tel. 800 45 353). 800 GJELD vil kunne veilede gjennom hele eller deler av prosessen.
3 Dersom bruker gir uttrykk for manglende styring/oversikt over sin privatøkonomi, vurder om bruker trenger konkrete råd om privatøkonomisk budsjett. Henvis gjerne til budsjettmaler på nettet. Dersom NAV- kontoret har egne kurs i privatøkonomi, herunder opplæring i bruk av nettbank, kan det også være hensiktsmessig å informere om dette.
4 Gir brukeren uttrykk for å være midlertidig ute av stand til å betale for seg, informer om refinansiering generelt. For eksempel refinansiering ved kommunal garanti eller sikkerhet i bolig dersom bruker eier bolig eller refinansiering ved Startlån.
5
Dersom saken anses å ha større omfang enn først antatt, blir det viktig å henvise raskt til rette instans for oppfølging. Dette kan være egen økonomisk rådgiver eller andre som tjenesten har avtale med. Det kan også være hensiktsmessig å be bruker kontakte sin bankforbindelse for å finne en mulig løsning.
6 Er det fattet vedtak etter lov om sosiale tjenester i NAV, ved innvilgelse eller avslag på søknad om økonomisk rådgivning.
Aktuelle
aktiviteter/utfall: Brukeren har igangsatt arbeid for å få kontroll over egen privatøkonomi.
Vedtak og klage
Hensikten med å innføre vedtak
Forvaltningsretten: avgjørelser om rettigheter skal fattes i vedtak – tjenester tildeles i enkeltvedtak
Fylkesmannen er klageinstans
GJØR DET ENKELT!
NAV er ansvarlig for å fatte vedtak, også når tjenesten er satt ut til andre. Hvem i NAV? Det er opp til lokalkontoret.
Oppskriften på vedtak står i forvaltningsloven.
NAV, 24.10.2013 Side 55
Vedtak og klage forts.
Hvis det er behov for tjenesten uavhengig av en pågående sak, skal det søkes om tjenesten og fattes vedtak
– Retten til tjenesten
– Tidsfrist for når tjenesten skal være gitt
– Økonomisk rådgivning eller annen rådgivning: fremkomme
– Hindre avvisning, synliggjøre behov og ressurser
Hvis råd og veiledning skal inngå som tiltak i et
kvalifiseringsprogram, skal det fattes vedtak om tjenesten
Kan fatte vedtak om avslå eller avslutte tjenesten hvis brukeren ikke bidrar
Når skal det fattes vedtak etter STL § 17?
Når noen søker om tjenesten etter § 17; skriftlig eller
muntlig (Det å be om time hos gjeldsrådgiver vil som oftest være å anse som søknad.)
Når NAV-kontoret identifiserer behov for råd/veiledning, tilbyr det til bruker og bruker ønsker det:
Ved behov for økonomisk rådgivning over tid
Ved behov for annen råd/veiledning over tid
Forutsetning for vedtak: Det må være en tjeneste bruker ønsker. Det handler om motivasjons- og endringsarbeid, og krever medvirkning og involvering over tid.
NAV, 24.10.2013 Side 57
Hva kan bruker klage på?
Manglende avgjørelse – ikke fått vedtak
Avslag
Oppfyllelse av forsvarlighetskravet ved innvilgelse («uforsvarlig tjeneste»)
Endring, herunder stans
Hvis tjenesten avsluttes naturlig fordi tjenesten er gitt, skal det ikke fattes stansvedtak og det foreligger ikke
klageadgang. Brukeren må evt søke om tjenesten på nytt.
Manglende iverksettelse av vedtaket; tjenesten er ikke gitt i tråd med vedtaket
Veileder til STL § 17
Arbeidsgruppe har jobbet med dette
Plan for ferdigstillelse: oktober 2013
Innhold
– Når og hvordan NAV-kontoret skal fatte vedtak på tjenesten
– Utdypning av det som står i rundskriv 35/12
– Eksempler
Lunsj
Økonomisk stønad §§ 18 og 19
Fylkesmannen i Hedmark
NAV, 24.10.2013 Side 61
Dette skal vi snakke om
Forsvarlig livsopphold
– Rettighet
– Livsoppholdsbegrepet
– Subsidiær ytelse
– Stønadsnivået
– Hjelp i en nødssituasjon
Vedtak og klage
Vurdering av hjelpebehovet
– Tjenestemottakers personlige forhold
– Tjenestemottakers inntekter
– Tjenestemottakers utgifter
Stønad i særlige tilfeller
Statens veiledende sats til livsopphold
Mat og drikke
Klær og sko
Fritidsaktiviteter
Fritidsutstyr til barn
Reiseutgifter (off.kommunikasjon) Bilhold Husholdnings- og hyg.artikler m.m
TV-lisens, avis, tlf, medier og kommunikasjon
Livsoppholdsbegrepet i § 18
Barnepass
Gjeld
Tannbehandling
Høytider og merkedager Helse
Etablering, innbo og utstyr Strøm og oppvarming
Boutgifter
Økonomisk stønad i særlig tilfeller § 19
NAV, 24.10.2013 Side 63
2.7 ØKONOMISK STØNAD
X F
REFERANSER
Rundskriv til lov om sosiale tjenester - § 18. Stønad til livsopphold
Hovedprosess Arbeidsrettet brukeroppfølging Oppdatert av Tommy Grav
Oppdatert 18.1.2013 Brukere som ikke kan forsørge seg selv ved arbeid eller har andre økonomiske rettigheter, skal sikres et forsvarlig livsopphold. Andre reelle
inntektsmuligheter skal være utnyttet før det oppstår rett til økonomisk stønad. Det skal gjøres en konkret individuell vurdering, og dersom bruker har forsørgeransvar skal det legges vekt på ivaretakelse av barn og unges behov.
NR. SJEKKLISTE
1 Hvordan er brukerens økonomiske situasjon? Sett i ett perspektiv på inntil tre dager, er nåsituasjonen akutt, i forhold til mat, bolig/trussel om utkastelse, trussel om avstengning av strøm, ubetalte regninger, nødvendige reiseutgifter.
2
Innhent nødvendige opplysninger om brukers inntekter; som forsørgelse, ytelser, støtte, egne midler som bruker har, eller har tilgang til.
Innhent nødvendige opplysninger om brukers utgifter, eventuelt også formue og gjeld.
Opplysninger om inntekter og utgifter må ses i sammenheng med brukers personlige forhold, som familiesituasjon, husstandens størrelse, bosted, bosituasjon, alder, livssituasjon og helse.
Sjekk ut om bruker kan ha rettigheter som kan gi økte inntekter, eller redusere utgiftssiden (for eksempel bostøtte).
3 Har bruker barn og har barnet spesielle behov som må tas hensyn til?
Hvert barns situasjon skal vurderes individuelt i tillegg til familien som helhet.
4 Har bruker behov for økonomisk rådgivning? Det vil ofte være hensiktsmessig for å avklare den enkeltes muligheter til å øke inntektene, bruke økonomiske reserver, foreta omdisponeringer av egne midler og redusere utgiftene.
5 Er det vurdert om det er behov for oppfølging eller andre tjenester?
Aktuelle
aktiviteter/utfall:
Brukeren er sikret et forsvarlig livsopphold som skal bidra til at bruker blir selvhjulpen.
Det er laget aktivitetsplan, gitt råd g veiledning, utredet behov for annen inntektssikring.
NAV, 24.10.2013 Side 64
§ 18. Stønad til livsopphold
De som ikke kan sørge for sitt eget livsopphold gjennom
arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad.
Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen.
Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået.
NAV, 24.10.2013 Side 65
Rettighet
Den som ikke kan sørge for eget livsopphold har krav på økonomisk stønad
Må utnytte alle andre muligheter
Årsaken til hjelpebehovet er uten betydning – vurdere hjelpebehovet ‘her og nå’
Kan ha krav på hjelp inntil det er mulig å utnytte andre muligheter
Det skal foretas konkrete, individuelle vurderinger av
hjelpebehov, stønadsbeløp og stønadsform, og gjennom hele søknadsprosessen
Utenlandske borgere kan ha begrensede rettigheter
Summing…
På hvilken måte synliggjør dere bruken av formålene
ved ditt kontor?
NAV, 24.10.2013 Side 67
Forsvarlig livsopphold
Alle som oppholder seg lovlig i landet skal sikres et forsvarlig livsopphold
Muliggjøre en levestandard på rimelig og nøkternt nivå
Særlig hensyn til barns behov
Summing…
Hva med PC og mobiltelefon?
Er det nødvendig for et forsvarlig livsopphold?
NAV, 24.10.2013 Side 69
Forsvarlig livsopphold
Begrepet ‘livsopphold’ er et dynamisk begrep
Nivået på den økonomiske stønaden skal være forsvarlig og bidra til å fremme formålene i loven
Individuell behovsvurdering av tjenestemottakers helhetlige situasjon
Summing…
Hvordan forstår dere begrepet skjønn?
NAV, 24.10.2013 Side 71
Stønaden
Skjønnsmessig ytelse
– Konkret vurdering av den enkeltes faktiske behov
– Kan føre til ulikheter i stønadsnivå
– Likebehandling sikres ved at grunnlaget for vurderingene er det samme
Summing…
Statens veiledende satser er kun veiledende,
også for ungdom.
NAV, 24.10.2013 Side 73
Stønaden – forts.
Bør ta sikte på å gjøre tjenestemottaker selvhjulpen
– Midlertidig inntektssikring
– Fremme hjelp til selvhjelp og selvforsørgelse
– Sammenheng med de andre tjenestene
– Motivere til å skaffe inntektsgivende arbeid
– Bruker skal som hovedregel styre egen økonomi
Stønadsnivået
Loven omtaler ikke hvilke utgifter som dekkes
Formålsbestemmelsen, forsvarlighetskravet , individuell behovsvurdering, bidra til selvforsørgelse og
tidsperspektivet setter rammene for nivået
Forholdet til statlige retningslinjer og kommunale normer
– Bidrar til likebehandling
– Individuell vurdering av om satsen er forsvarlig i det konkrete tilfelle eller om det skal ytes mer, eller mindre
Supplerende stønad
Summing…
Hvordan forstår vi veiledende satser?
Stønadsnivået – forts.
Om hjelpebehovet er kortvarig eller langvarig kan ha betydning for stønadsnivået
NAV, 24.10.2013 Side 77
Vurderingen av hjelpebehovet
Det må foretas en tredelt vurdering:
Tjenestemottakers personlige forhold
Tjenestemottakers inntekter
Tjenestemottakers utgifter
Alle vurderinger skal være individuelle og konkrete, og inkludere alle som omfattes av vedtaket
Det skal legge særskilt vekt på barn og unges behov
Case Mette
NAV, 24.10.2013 Side 79
Vurderingen av hjelpebehovet – forts.
Tjenestemottakers personlige forhold
Barnefamilier
Summing…
Hvordan sikrer dere barn og unges behov for en
trygg oppvekst, med deltakelse og aktivitet selv
om foreldrene har en vanskelig økonomi?
NAV, 24.10.2013 Side 81
Vurderingen av hjelpebehovet – forts.
Tjenestemottakers personlige forhold
Bosituasjon og bosted
Summing…
Hva tenker dere er vanskeligstilt ungdom?
NAV, 24.10.2013 Side 83
Vurderingen av hjelpebehovet – forts.
Tjenestemottakers inntekter.
Summing…
Kan Nav ta hensyn til informasjon brukere legger
ut på nett/ sosiale medier?
NAV, 24.10.2013 Side 85
Vurderingen av hjelpebehovet – forts.
Tjenestemottakers utgifter.
Case Peder
NAV, 24.10.2013 Side 87
Vurderingen av hjelpebehovet – forts.
Mer om tjenestemottakers utgifter.
Summing…
Nav-kontoret godkjenner kr. 6.000,- til dekning av
husleie, mens husleien faktisk er kr. 8.000,-. Familien
sier at de selv vil bruke kr. 2.000,- av livsoppholdet til
dekning av husleien Nav-kontoret ikke dekker.
Case Lillevik
• Samboere
• Forsvarlig livsopphold
• Dokumentasjon
• «Regnestykket»
• Formål
§ 19. Stønad i særlige tilfeller
Kommunen kan i særlige tilfeller, selv om vilkårene i § 18
ikke er tilstede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig
livssituasjon.
NAV, 24.10.2013 Side 91
§ 19. Stønad i særlige tilfeller
Stønad i særlige tilfeller skal vurderes hvis stønad til livsopphold avslås
Stønad kan ytes i to tilfeller:
– Utgiften er i det konkrete tilfellet ikke nødvendig for tjenestemottakers livsopphold
– Utgiften dekker formål som ligger utenfor livsoppholdet
– Utgiften dekker formål innenfor livsoppholdet, men ligger utenfor rammen av forsvarlig livsopphold
– Alle andre muligheter til selvforsørgelse er ikke forsøkt
– Situasjonen og hjelpebehovet tilsier at utnyttelse av alle muligheter vil utgjøre en stor belastning
Statens veiledende sats til livsopphold
Mat og drikke
Klær og sko
Fritidsaktiviteter
Fritidsutstyr til barn
Reiseutgifter (off.kommunikasjon) Bilhold Husholdnings- og hyg.artikler m.m
TV-lisens, avis, tlf, medier og kommunikasjon
Livsoppholdsbegrepet i § 18
Barnepass
Gjeld
Tannbehandling
Høytider og merkedager Helse
Etablering, innbo og utstyr Strøm og oppvarming
Boutgifter
Økonomisk stønad i særlig tilfeller § 19
Pause
Hjelp i en
nødsituasjon
STL § 18
NAV, 24.10.2013 Side 95
§ 18. Stønad til livsopphold
De som ikke kan sørge for sitt eget livsopphold gjennom
arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad.
Case
Se flere utdelte case som omhandler nødhjelp
NAV, 24.10.2013 Side 97
Særlig om hjelp i en nødssituasjon
Nødssituasjon:
Bruker har ikke det helt nødvendigste og står kortvarig uten mulighet til å skaffe seg det
Hvorfor situasjonen har oppstått er uten betydning
Stønaden begrenses til det helt nødvendigste
– Som mat, artikler til personlig bruk, reiseutgifter og regninger for å hindre avstengning av strøm
Stønad til det helt nødvendigste vil ikke være forsvarlig i lengre tid enn noen få dager
– Hvis det er behov for kortvarig hjelp utover noen få dager, må stønadsnivået tilpasses den aktuelle perioden
Særlig om hjelp i en nødssituasjon forts.
En person i en nødssituasjon kan ikke avvises
Personen kan ikke henvises til familie, venner, veldedighetstilbud eller lignende
En søknad om hjelp i en nødssituasjon må behandles raskt – ofte samme dag som den er mottatt
Hvilke opplysninger som vurderes som nødvendige for å kunne behandle søknaden må begrenses til den konkrete situasjonen
Oppfølging av brukers helhetlige situasjon gjennom endringsarbeid, økonomistyring osv skal ikke skje i
NAV, 24.10.2013 Side 99
Vedtak og klage
Alle avgjørelser om økonomisk stønad er enkeltvedtak
Saksbehandlingsreglene for vedtak skal følges
Saksbehandlingstid og vurderingen av hvilke opplysninger som er nødvendige må vurderes konkret
Fylkesmannen er klageinstans
Takk for i dag- ses i morgen!
Velkommen til andre dag!
Opplysningsplikt til barnevernet (STL § 45) og
midlertidig botilbud (STL § 27)
Fylkesmannen i Hedmark
NAV, 24.10.2013 Side 103
NAV-ansatte har etter bestemmelsen:
Oppmerksomhetsplikt om forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten
– Bekymring for barns situasjon skal tas opp med foreldrene.
NAV-kontoret skal ev. bidra til å finne løsninger – gjerne i samarbeid med andre instanser
– Må kjenne til barneverntjenestens generelle tiltak
Opplysningsplikt etter eget initiativ, eller pålegg, når det er grunn til å tro at barnet er utsatt for alvorlig omsorgssvikt eller har alvorlige adferdsvansker
– Den ansatte må ikke være sikker på at situasjonen er alvorlig
– Er et selvstendig og personlig ansvar
§ 45. Opplysningsplikt til barnevernstjenesten
Forholdet mellom STL og BVL
• Viktig å være oppmerksom på følgende:
– Ressurssvakhet hos foreldre fører ikke nødvendigvis til omsorgssvikt
– Nav har et selvstendig ansvar for å bidra til at
barna får det de trenger gjennom riktig bruk
av tjenestene i Nav-kontoret
NAV, 24.10.2013 Side 105
§ 27. Midlertidig botilbud
Kommunen er forpliktet til å finne midlertid botilbud for
dem som ikke klarer det selv
Hva er midlertidig botilbud?
Tjeneste som skal avhjelpe akutt bostedsløshet – sørge for å sikre at personen har et sted å sove og oppholde seg det neste døgnet
Tjenesten innebærer at NAV-kontoret må fremskaffe et konkret og tilgjengelig botilbud
Tjenesten er en naturalytelse – bestemmelsen regulerer ikke hvorvidt personen selv skal betale