• No results found

Velkommen til første dag!

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Velkommen til første dag!"

Copied!
162
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Velkommen til første dag!

(2)

Opplæring i rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV

Fordypning

oktober 2013

Fylkesmannen i Hedmark

(3)

NAV, 24.10.2013 Side 3

Tema

Utlendingers rett, § 2

Opplysning, råd og veiledning, § 17

Stønad til livsopphold, § 18

Stønad i særlige tilfeller, § 19

Hjelp i en nødssituasjon, § 18

Opplysningsplikt til barnevernet, § 45

Midlertidig botilbud, § 27

Bruk av vilkår, § 20

Sosialtjenesteloven §§ 21-26

(4)

NAV skal gi mennesker muligheter – Flere i arbeid og aktivitet

Arbeids- og

velferdsforvaltningsloven:

fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet.

Lov om sosiale tjenester i Nav:

fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.

Bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud

Arbeidsmarkedsloven:

høy yrkesdeltakelse og lav arbeidsledighet.

Folketrygdloven:

hjelp til selvhjelp med sikte på at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og klare seg selv best mulig til daglig.

Oppfølging i NAV

Mot hva – for hvem - når

Grunnlaget: Karlegging og avklaring av behov.

Behov fo arbeid?

– NAV-lovens §14 a

» Avklare brukers mulighet for arbeid

» Avklare om bruker har behov for bistand

» Bistå bruker tilbake i arbeid eller aktivitet

Veiledningsmetodikk,

Arbeidsmarkedskunnskap, Standard for arbeidsrettet brukeroppfølging

- Har arbeid?

- Opplysning, råd og veiledning?

- Midlertidig bolig

(5)

NAV, 24.10.2013 Side 5

Aktivitetsplan

Arbeids- evne- vurdering

Standard innsats

Situasjons- bestemt

innsats

Spesielt tilpasset

innsats

Varig tilpasset

innsats

Behovsvurdering

Avtale om

aktivitet

(6)

Kort repetisjon

Grunnleggende om sosialtjenesteloven - og rundskrivet

Fylkesmannen i Hedmark

(7)

NAV, 24.10.2013 Side 7

Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen med tilhørende forskrifter

Lov 2009-12-18 nr. 131- trådte i kraft 1.1.2010 Korttittel: Lov om sosiale tjenester i NAV Forkortes STL – sosialtjenesteloven

Forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge – trådte i kraft 1.1.2012

Forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen – trådte i kraft 19.11.2010

Forskrift om individuell plan i arbeids- og

velferdsforvaltningen – trådte i kratt 19.11.2010

Forskrift om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad – trådte i kraft 1.1.2012

(8)

Hva er et rundskriv?

Lov – forskrift – rundskriv

Rundskrivet er lov- og forskriftstolking

Rettskilder, bl.a.:

Innst. 87 L (2009-2010)

Prop. 13 L (2009-2010) lov om sosiale tjenester i NAV

Ot.prp. nr. 103 (2008-2009) om lov om sosiale tjenester i NAV

Ot.prp. nr. 70 (2006-2007) om KVP

Ot.prp. nr. 29 (1990-1991) om sosialtjenesteloven

(9)

NAV, 24.10.2013 Side 9

Rundskrivet – kilder

Tidligere rundskriv:

rundskriv I-1/93 til sosialtjenesteloven

rundskriv I-34/2001 til sosialtjenesteloven kapittel 5

alle tilleggsrundskriv og tolkningsuttalelser til sosialtjenesteloven

Det nye rundskrivet erstatter tidligere rundskriv og tolkningsuttalelser om de sosiale tjenestene som lå i sosialtjenesteloven fra 1991.

(10)

Hovedtrekk ved rundskrivet

Rundskrivet skal særlig styrke og tydeliggjøre:

formålsbestemmelsen

hensynet til barn og unge

forsvarlighetskravet

saksbehandlingsreglene

sammenhengen mellom bestemmelsene

det kommunale velferdsansvaret og sammenheng til andre kommunale tjenester

sammenhengen til ’resten av NAV’

(11)

NAV, 24.10.2013 Side 11

Jeg husker på formålet!

(12)

Sosialtjenesteloven § 1, lovens formål

bedre levekårene for vanskeligstilte

bidra til sosial og økonomisk trygghet

den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig

fremme overgang til arbeid

fremme sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.

bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud

bidra til likeverd og likestilling

forebygge sosiale problemer

(13)

NAV, 24.10.2013 Side 13

Om formålsbestemmelsen

Understreker kommunens velferdsansvar som siste sikkerhetsnett overfor vanskeligstilte

Bestemmelsen er retningsgivende og veiledende for

prioriteringer som kommunene foretar generelt innenfor sitt velferdsansvar

Formålet i loven skal ligge til grunn for

tolking av de enkelte bestemmelsene i loven

utøvelsen av skjønnet loven gir rom for

Gjenspeiler grunnleggende menneskerettigheter som bl.a. er nedfelt i konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

(14)

NAV, 24.10.2013 Side 14

§ 4. Krav til forsvarlighet

Forsvarlige tjenester

Krav til tilgjengelighet og saksbehandling

Krav til tjenestens innhold og omfang

Forsvarlighetskravet er en rettslig standard

Hva som er en forsvarlig tjeneste endrer seg over tid

Formålsbestemmelsen, samfunnsutviklingen og normer for godt sosialfaglig arbeid er styrende for vurderingen

Individuell vurdering

Objektiv nedre grense

Likebehandling

Uforsvarlige tjenester er et brudd på loven

Kan ikke skylde på ytre rammebetingelser som stor arbeidsmengde, manglende kompetanse, tidspress og økonomi

(15)

NAV, 24.10.2013 Side 15

ARBEIDSRETTET BRUKEROPPFØLGING

AKTIVITETER NAV-KONTOR BRUKER REFERANSER

1. Bruker henvender seg til NAV

2. Avklar bestilling og gi informasjon

3. Er bruker sykmeldt?

4. Oppfølging sykmeldt

5. Gjennomføre behovsvurdering

6. Utfall basert på behovsvurdering

7. Gjennomføre

arbeidsevnevurdering

8. Utfall basert på arbeidsevnevurdering

9. Utarbeide aktivitetsplan

10.Følge opp bruker

11.Bruker begynner i arbeid

12.Bruker har ikke behov for arbeidsrettet bistand

1. Sjekkliste: Veiledning til selvbetjening

2. Sjekkliste: Avklar bestilling og gi arbeidsrettet informasjon

4. Delprosess: Arbeidsrettet sykefraværsoppfølging

5. Delprosess: Gjennomføre behovsvurdering

7. Delprosess: Gjennomføre arbeidsevnevurdering

9. Delprosess: Utarbeide aktivitetsplan

10. Delprosess: Følge opp bruker

12. Overgang til rutine kvalitetssikring av AEV med utfall varig tilpasset innsats

1

3 Ja

Nei

Situasjonsbestemt 6

innsats

8 Std. innsats Sit.best., spesielt tilpas.

og varig tilpasset innsats

2

Behov for AEV

5

7

9 10

11 4

Standard innsats

12

Brukeren søker jobb

(16)

NAV, 24.10.2013 Side 16

§ 42. Plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker

Brukermedvirkning

Sentralt prinsipp

Hjelp til selvhjelp

Aktivt gis mulighet til å bidra

Tjenestemottaker skal aktivt gis mulighet til å medvirke gjennom hele søknadsprosessen:

Tjenestemottakers behov og ønsker

Utforme tjenesten både i innhold og omfang

Grunnleggende forutsetning for alle tjenestene

Manglende medvirkning kan medføre at rettsanvendelsen eller skjønnsutøvelsen ikke er korrekt

(17)

NAV, 24.10.2013 Side 17

Er en rettighet for personer som har behov for langvarige og koordinerte tjenester

Omfatter alle deltakere i kvalifiseringsprogram

Skal bidra til å sikre et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud

Er både et verktøy og en prosess

Forutsetter en målrettet innsats fra NAV-kontoret og samarbeidspartnere

Planen skal utarbeides i samarbeid med bruker

Avgjørelser om IP er et enkeltvedtak som kan påklages

Utfyllende felles forskrift for NAV-lovene

§ 28. Rett til individuell plan

(18)

Lovens virkeområde Utlendingers rett

Fylkesmannen i Hedmark

(19)

NAV, 24.10.2013 Side 19

Dette skal vi snakke om

Lovens virkeområdet

Lovlig opphold

Fast bopel

Gjennomgang av forskriftsbestemmelsene

(20)

§ 2. Lovens virkeområde

Lovens bestemmelser om tjenester gjelder for alle som oppholder seg i riket. Kongen kan gi forskrifter som

begrenser anvendelsen av loven på personer som ikke er

norske statsborgere, eller som ikke har bopel i riket. Kongen kan også gi forskrifter om anvendelse av loven på personer som oppholder seg i utlandet, men som har tilknytning til riket.

Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard.

(21)

NAV, 24.10.2013 Side 21

Lovens virkeområde

Lovens bestemmelser gjelder for alle som oppholder seg i riket

Dette dreier seg om faktisk opphold i landet. Loven

gjelder ikke for personer som oppholder seg i utlandet

Personer med lovlig opphold og fast bopel i landet, har fulle rettigheter etter loven

Hjemler forskrift som begrenser lovens anvendelse overfor personer uten fast bopel og/eller lovlig opphold i Norge

21

(22)

Lovlig opphold

Norske statsborgere

Gyldig oppholdstillatelse

Alle typer oppholdstillatelser som gjør at en person har rett til å være i Norge

Opphold som følge av bilaterale eller multilaterale avtaler eller konvensjoner

Særlig aktuelt er EØS-avtalen og Nordisk konvensjon om sosialhjelp og sosiale tjenester

(23)

NAV, 24.10.2013 Side 23

Fast bopel

Forutsetter at oppholdet er lovlig og ment å være av en viss varighet

Norske statsborgere har fast bopel

Utenlandske borgere med bosettingstillatelse har fast bopel

Utenlandske turister har ikke fast bopel

‘Fast bopel’ er ikke det samme som ‘fast bolig’

23

(24)

NAV, 24.10.2013 Side 24

Summeoppgave

Maria er 38 år og fra Spania. Hun har bodd i Norge i 1 ½ år.

Hun har to barn på 8 og 10 år som går på skole. Hun har jobbet i 50% stilling i 1 år. Hun har vært gjennom et

samlivsbrudd og er nå alene med barna. Hun har ikke

tilstrekkelig inntekt til å forsørge seg og barna, og søker om økonomisk stønad.

Piotr er 57 år og fra Polen. Han har bodd i Norge i 5 år, og

jobbet som snekker de 3 første årene. Han har fått dagpenger i 2 år, og har ikke rett på andre ytelser fra folketrygden. Han har et alkoholproblem, og er usikker på om han vil komme i jobb igjen. Han søker om økonomisk stønad.

Vurder «fast bopel» i de to tilfellene.

24

(25)

NAV, 24.10.2013 Side 25

Forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge

Begrensede rettigheter

Ikke uhjemlet hjelp for personer uten lovlig opphold

EØS-avtalen innebærer ikke unntak

Statlig innkvartering

Ikke lenger krav om «stående tilbud»

Tydeligere rettighet – tydeligere ikke rett / avslag

25

(26)

§ 1. Personer som har lovlig opphold, men ikke bopel i riket

Gjelder turister og andre med kortvarig opphold som forutsettes å kunne forsørge seg selv

Rett til opplysning, råd og veiledning

Rett til økonomisk stønad og midlertidig botilbud i en nødssituasjon

Til det kan forventes å få bistand fra kilder i hjemlandet

Etter dette, foreligger det ikke lenger rett – kan avslå

(27)

NAV, 24.10.2013 Side 27

§ 1. Personer som har lovlig opphold, men ikke bopel i riket forts.

EØS-avtalen innebærer ikke unntak for EØS-borgere

Registreringsbevis, uten fast bopel – begrensede rettigheter

Registreringsbevis og fast bopel – fulle rettigheter

Utenlandske borgere med fulle rettigheter

Nordiske borgere

Antatte ofre for menneskehandel

Andre med særskilt rett til opphold

27

(28)

§ 2. Personer som kan få statlig innkvartering

Gjelder asylsøkere som har, eller har rett til, plass i mottak eller andre former for statlig innkvartering

Ansvarsfordeling stat og kommune

Rett til opplysning, råd og veiledning

En person som ikke benytter seg av statlig innkvartering, har ikke rett til sosiale tjenester

Med mindre dette er åpenbart urimelig

Konkret, individuell vurdering

F.eks. familiære forhold eller nødssituasjon

(29)

NAV, 24.10.2013 Side 29

§ 3. Personer som er bosatt i en kommune som mottar integreringstilskudd

Personen har i tilskuddsperioden rett til tjenester i denne kommunen

Ved avtalt flytting mellom kommuner, har personen rett til tjenester i ny kommune

Ved ikke avtalt flytting, har personen ikke rett til sosiale tjenester i ny kommune

Med mindre dette er åpenbart urimelig

Konkret, individuell vurdering

F.eks. familiære forhold, nødssituasjon eller bosatt i ny kommune i lengre tid

Ikke lenger krav om «stående tilbud»

29

(30)

Summeoppgave

Ahmed bor i Bodø og går på introduksjonsordningen. Bodø mottar integreringstilskudd for ham.

Etter fire år får han familien til Norge på familiegjenforening.

Bodø mottar integreringstilskudd for familien og kona får introduksjonsordningen.

Ahmed, som nå har bodd i Bodø i 5 år, og flytter til Oslo.

Familien flytter etter og søker om økonomisk stønad fra et NAV-kontor i Oslo.

Hvilke rettigheter har Ahmed og familien i Oslo?

(31)

NAV, 24.10.2013 Side 31

Summeoppgave

Ahmed bor i Bodø og går på introduksjonsordningen. Bodø mottar integreringstilskudd for ham.

Etter fire år får han familien til Norge på familiegjenforening.

Bodø mottar integreringstilskudd for familien og kona får introduksjonsordningen.

Ahmed, som nå har bodd i Bodø i 5 år, og flytter til Oslo.

Familien flytter etter og søker om økonomisk stønad fra et NAV-kontor i Oslo.

Hvilke rettigheter har Ahmed og familien i Oslo?

31

(32)

§ 4. Personer som ikke har lovlig opphold i riket

Gjelder personer som har tatt seg ulovlig inn i landet, eller fortsetter oppholdet etter utløpt oppholdstillatelse eller ved endelig avslag

Rett til opplysning, råd og veiledning

Hvis personen ikke har rett til statlig innkvartering:

Rett til økonomisk stønad og midlertidig botilbud i en nødssituasjon

Til det kan forventes å være praktisk mulig å forlate landet

Etter dette, foreligger det ikke lenger rett – kan avslå

Personer uten lovlig opphold som oppholder seg i fengsel , kan ha rett til økonomisk stønad, til f.eks. klær eller annet som

(33)

NAV, 24.10.2013 Side 33

§ 5. Dokumentasjon av lovlig opphold

NAV-kontoret kan kreve dokumentasjon på lovlig opphold

Hva som kan kreves vil variere:

Nordiske borgere – ikke særskilt dokumentasjon

EØS-borgere – registreringsbevis

Borgere fra resten av verden – oppholdstillatelse i pass eller vedtak

NAV-kontoret må forholde seg til fremlagt dokumentasjon

Det er utlendingsmyndighetene som må vurdere om oppholdstillatelse skal trekkes tilbake

EØS-borgere og «urimelig byrde»

Taushetsplikt

33

(34)

Pause

(35)

Praktisk info

Opplysning, råd og veiledning STL § 17

(36)

Dette skal vi snakke om

Forvaltningsloven § 11

Tjenesten «opplysning, råd og veiledning» STL § 17, inkludert økonomisk rådgivning

Sammenhengen til identifisering av hjelpebehov med case

Vedtak og klage

Veileder til § 17

GJØR DET ENKELT!

(37)

NAV, 24.10.2013 Side 37

Forvaltningsloven § 11 (utdrag)

Forvaltningsorganene har innenfor sitt saksområde en alminnelig

veiledningsplikt. Formålet med veiledningen skal være å gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig

måte.

Forvaltningsorganer som behandler saker med en eller flere private parter, skal av eget tiltak vurdere partenes behov for veiledning om:

a) gjeldende lover og forskrifter og vanlig praksis på vedkommende saksområde, og

b) regler for saksbehandlingen, særlig om parters rettigheter og plikter etter forvaltningsloven. Om mulig bør forvaltningsorganet også peke på omstendigheter som i det konkrete tilfellet særlig kan få betydning for resultatet.

Henvise til rett instans

Hvem som helst kan be om slik veiledning

(38)

STL § 17. Opplysning, råd og veiledning

Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan

kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det.

Forarbeidene til NAV-reformen presiserer at tjenesten er en sentral kjerneoppgave i NAV-kontoret

Individuell tjeneste

Nær sammenheng med lovens formål

Hjelp til selvhjelp

(39)

NAV, 24.10.2013 Side 39

Kapasitet og kompetanse

Råd og veiledningstjenesten må dimensjoneres slik at den har tilstrekkelig kompetanse til å dekke behovet for slik hjelp

Ofte avgjørende at råd og veiledning gis på et tidlig tidspunkt, slik at problemene ikke forsterkes

Veiledning, utover saksorienterte opplysninger, må gis av faglig kvalifisert personale

Bør ha god oversikt over og innsikt i NAV-kontorets øvrige tjenester og ytelser, samt det kommunale tjenestetilbudet for øvrig

(40)

Hvem kan ha rett til tjenester etter § 17?

Alle som oppholder seg i kommunen, også utlendinger som ikke har lovlig opphold og voksne i full jobb

Rett til tjenesten uavhengig av om personen allerede er kommet i en vanskelig situasjon

NAV-kontoret skal på eget initiativ gi informasjon om råd og veiledningstilbudet til alle som trenger det uavhengig av om personen mottar tjenester etter loven

NAV-kontoret kan ha veiledningsplikt gjennom

oppsøkende virksomhet når det antas å foreligge slikt behov

(41)

NAV, 24.10.2013 Side 41

Råd og veiledning om hva?

Generell råd og veiledning som dere gir hele tida

Råd og veiledning om hvordan komme i jobb

Råd og veiledning for å skaffe bolig

Råd og veiledning gjeldende barn og unge

Råd og veiledning til foreldre (ivareta foreldrerollen)

Råd og veiledning til ungdommen selv

Råd og veiledning om sosiale problemer (rus, psyk, vold i nære relasjoner, samlivsbrudd, overgangs- og

etableringsfaser, hjelp til få sosialt nettverk osv.)

Økonomisk rådgivning – mer om det etterpå

(42)

Sammenhengen til identifisering av hjelpebehov STL § 17 og STL § 41

NAV-kontoret kjenner tjenestene og har plikt til å gi informasjon og veiledning om tjenester, rettigheter og plikter etter loven

Gi informasjon om det bruker trenger – ikke nødvendigvis bare om det personen spør om

Kartlegging av behov – påpeke omstendigheter som kan ha betydning

Gjøre bruker i stand til å ivareta egne behov

(43)

Case

(44)

Case – identifisering av hjelpebehov

Se utdelt case med utgangspunkt i klagesak til Fylkesmannen

Hva er brukers behov?

Er rett behov identifisert?

Er brukers situasjon godt nok kartlagt?

Hva slags opplysning/råd/veiledning ville det vært aktuelt å gi i denne saken?

OBS! Det er mange spennende problemstillinger å diskutere i denne saken, men resten skal dere få mulighet til å se på

etter lunsj .

(45)

NAV, 24.10.2013 Side 45

Veiledning overfor bruker

Ha helhetlig fokus på brukers livssituasjon:

- arbeid og aktivitet - omsorgsoppgaver - helse (fys/psyk) - fritid

- hjemmesituasjon - boligforhold - nettverk - økonomi - rusproblematikk - barn/familie

Tilpasse tjenesten ut fra den enkeltes behov

Alt fra rutinemessige svar av generell karakter til faglig kvalifiserte råd, veiledning og familieoppfølging i det enkelte tilfellet

(46)

Når skal det ikke fattes vedtak?

Etter forvaltningslovens § 11

Telefon til/fra bruker

Mottakssamtale/kartleggingssamtale i Nav

Drop-in samtaler og åpne veiledningstilbud

Informasjonsmøter/gruppemøter med råd/veiledning

Når tjenesten er en del av oppfølgingen av bruker

Når råd og veiledning er gitt i tilknytning til tildeling/avslag av annen tjeneste etter loven, skal det fremgå av dette vedtaket hva som er gitt av råd og veiledning (som før)

(47)

NAV, 24.10.2013 Side 47

Økonomisk rådgivning

Økonomisk rådgivning er sentralt i NAV-kontorets råd og veiledningsplikt

Formålet med den økonomiske rådgivningen:

Forebygge

Løse akutte problemer

Bidra til å finne helhetlige og varige løsninger

Økonomisk rådgivning er ofte hensiktsmessig for personer som søker om økonomisk stønad, og særlig ved avslag på søknaden

Tjenesten må tilpasses den enkeltes forutsetninger og behov

(48)

Økonomisk rådgivning forts.

NAV-kontoret må kartlegge faktiske inntekter, utgifter, eiendeler og gjeld

Økonomisk rådgivning er alt fra generelle

forbrukerøkonomiske råd til bistand i kreditorforhandlinger

NAV-kontoret har ansvar for all utenrettslig økonomisk rådgivning

Ansvaret kan oppfylles ved interkommunalt samarbeid eller leie av tjenester

Saker som følges opp av gjeldsrådgiver/ økonomisk rådgiver: Alltid vedtak

(49)

NAV, 24.10.2013 Side 49

SUMMEOPPGAVE: 3 SITUASJONER

Se utdelt case på bordet hvor det er skissert 3 ulike situasjoner

1) Kan tjenesten sies å være tilgjengelig i Nav-kontoret?

2) Kan tjenesten sies å være forsvarlig i Nav-kontoret?

3) Kunne dette har skjedd i ditt kontor?

4) Hvordan ville dette ha sett ut dersom vedkommende hadde hatt vedtak på tjenesten?

(50)

2.b ARBEIDSRETTET VEILEDNING

X F

REFERANSER

Hoved- Arbeidsrettet Alle brukere har krav på å få en veiledning som er tilpasset deres behov. Veiledning mot arbeid skal være sentralt i møte med bruker både i

publikumsmottak og i jobbsamtaler.

NR. SJEKKLISTE

1 • Avklar brukers (jobb) ønsker og behov

• Avklar om jobbønsker står i forhold til brukers bakgrunn (utdanning, arbeidserfaring,..) og etterspørselen i markedet.

2

• Informer om ledige stillinger.

• Informer om bruk av eget nettverk, mulighetene hos bemanningsbyråer, nav.no og andre stillingsdatabaser, aviser/tidsskrifter og bedrifters hjemmesider.

• Vis til jobbsøkertips og jobblogg på nav.no.

3

Gi informasjon om utviklingen på arbeidsmarkedet:

• Informasjon får du fra kontorets systematiske kontakt med lokale arbeidsgivere, fra kolleger, på tavlemøte/morgenmøte, aviser osv.

• Andre informasjonskanaler kan være: «Arbeidsmarkedet nå» – (tilgang på stillinger). «Utviklingen på arbeidsmarkedet»

(prognoser for arbeidsledighet). «Arbeid og velferd» (prognoser for sysselsetting )

4 Avklar om bruker har, eller har behov for, sosiale tjenester som opplysning, råd og veiledning, økonomisk rådgivning, økonomisk stønad og/eller midlertidig botilbud for å komme i jobb

Aktuelle

aktiviteter/utfall:

Bruker har fått svar på bestilling eller

Bruker trenger videre kartlegging av behov i delprosess 5 Behovsvurdering

(51)

NAV, 24.10.2013 Side 51

2.4 SOSIALE TJENESTER I NAV (MINIMUMSLØSNINGEN)

RETNINGSLINJER

Lov om sosiale tjenester i NAV regulerer de kommunale sosiale tjenestene som skal inngå i NAV-kontoret .

De sosiale tjenestene skal støtte opp under den enkeltes mulighet til å bli selvhjulpen gjennom å ivareta grunnleggende behov. Det kan også være en forutsetning at andre hindringer som; økonomiske eller sosiale problemer, en uholdbar bosituasjon eller utfordringer knyttet til familien, må avklares og eventuelt bedres før bruker kan bli selvhjulpen.

Loven regulerer fem individuelle tjenester:

Opplysning, råd og veiledning herunder økonomisk rådgivning

Økonomisk stønad

Midlertidig botilbud

Individuell plan

Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende stønad

Tjenestene er i stor grad behovsbaserte rettigheter som krever konkret og individuell vurdering. Hvis bruker har forsørgeransvar skal det særlig legges vekt på ivaretakelse av barn og unges behov.

Mange kommuner har lagt inn flere kommunale tjenester i NAV-kontoret som ikke er regulert i Lov om sosiale tjenester. Disse tjenestene blir ikke omtalt her

X F

(52)

2.5 OPPLYSNING, RÅD OG VEILEDNING

X F

REFERANSER

NAV-kontoret har som en av kjerneoppgavene plikt til å gi opplysning, råd og veiledning for å bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Tjenesten skal styrke den enkeltes muligheter for å mestre egen livssituasjon og baseres på samarbeid. Retten til tjenesten er uavhengig av om brukeren allerede har kommet i en vanskelig livssituasjon eller om søkeren mottar andre tjenester fra NAV.

NR. SJEKKLISTE

1

Råd og veiledning forutsettes å være situasjonsbestemt og individuelt tilpasset. Er det spesielle forhold i brukers livssituasjon som tilsier at det krever ekstra innsats på råd og veiledningssiden. Det kan eksempelvis være i forhold til arbeid og aktivitet, helse, fritid, hjemmesituasjon, omsorgsoppgaver, boligforhold, nettverk og økonomi.

2 Henvis gjerne til informasjon på nav.no, eventuelt annet informasjonsmateriell som kontoret har utarbeidet 3 Er det behov for å tilpasse råd og veiledningen etter hvert som nye opplysninger som fremkommer?

4 Kartlegging av barn og unges behov vil være nødvendig for å kunne gi veiledning i den konkrete situasjonen. Er veiledningen tilpasset aktuell situasjon?

5 Vurder om det skal fattes vedtak på tjenesten etter STL §17. Dette kan være enkeltvis eller som en del av et vedtak. Vedtaket vil da måtte omhandle retten til tjenesten samt tidsfrist eller tidspunkt for når tjenesten skal oppfylles.

6 Er brukers behov for informasjon og hjelp fra andre instanser ivaretatt?

Aktuelle

aktiviteter/utfall:

Bruker har fått tilstrekkelig opplysning, råd og veiledning til å kunne mestre sin livssituasjon.

Bruker har fått råd om, eller er henvist til annen faginstans for oppfølging.

Det er gjort avtale om oppfølgingssamtaler, fattet vedtak på tjenesten, eller gitt annen bistand.

(53)

NAV, 24.10.2013 Side 53

2.6 ØKONOMISK RÅDGIVNING

F X

REFERANSER Veileder til bruk ved økonomisk rådgivning

Rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV

Hovedprosess Arbeidsrettet brukeroppfølging Oppdatert av Tommy Grav

Oppdatert 18.1.2013

Økonomisk rådgivning er en lovpålagt oppgave og obligatorisk tjeneste på NAV-kontorene. Kjernen i rådgivningen er å kartlegge brukers økonomiske situasjon, se på årsakene til at problemene har oppstått og gi råd og veiledning om nødvendige endringer og tilpasninger. Dersom brukeren har alvorlige gjeldsproblemer, må det informeres om gjeldsordningsloven.

NR. SJEKKLISTE

1 Kartlegg brukeren sin økonomiske situasjon, hva er årsakene til at problemene har oppstått? Det som i første omgang skal kartlegges er brukers inntekter, utgifter, formue og gjeld.

2

Let etter flere løsningsalternativer sammen med brukeren. Gi råd om mulig inntektsøkning, utgiftsreduksjon, kontroll av forskuddstrekk m.v.

Henvis gjerne til informasjon på nav.no, evt. annet informasjonsmateriell som kontoret har utarbeidet. Sjekk om bostøtte, underholdningsbidrag, AAP m.v. er benyttet. Gi råd om regningskonto og autogiro i nettbank.

For enkel oppfølging av økonomisk rådgiving, informer om økonomirådstelefonen 800 GJELD (tel. 800 45 353). 800 GJELD vil kunne veilede gjennom hele eller deler av prosessen.

3 Dersom bruker gir uttrykk for manglende styring/oversikt over sin privatøkonomi, vurder om bruker trenger konkrete råd om privatøkonomisk budsjett. Henvis gjerne til budsjettmaler på nettet. Dersom NAV- kontoret har egne kurs i privatøkonomi, herunder opplæring i bruk av nettbank, kan det også være hensiktsmessig å informere om dette.

4 Gir brukeren uttrykk for å være midlertidig ute av stand til å betale for seg, informer om refinansiering generelt. For eksempel refinansiering ved kommunal garanti eller sikkerhet i bolig dersom bruker eier bolig eller refinansiering ved Startlån.

5

Dersom saken anses å ha større omfang enn først antatt, blir det viktig å henvise raskt til rette instans for oppfølging. Dette kan være egen økonomisk rådgiver eller andre som tjenesten har avtale med. Det kan også være hensiktsmessig å be bruker kontakte sin bankforbindelse for å finne en mulig løsning.

6 Er det fattet vedtak etter lov om sosiale tjenester i NAV, ved innvilgelse eller avslag på søknad om økonomisk rådgivning.

Aktuelle

aktiviteter/utfall: Brukeren har igangsatt arbeid for å få kontroll over egen privatøkonomi.

(54)

Vedtak og klage

Hensikten med å innføre vedtak

Forvaltningsretten: avgjørelser om rettigheter skal fattes i vedtak – tjenester tildeles i enkeltvedtak

Fylkesmannen er klageinstans

GJØR DET ENKELT!

NAV er ansvarlig for å fatte vedtak, også når tjenesten er satt ut til andre. Hvem i NAV? Det er opp til lokalkontoret.

Oppskriften på vedtak står i forvaltningsloven.

(55)

NAV, 24.10.2013 Side 55

Vedtak og klage forts.

Hvis det er behov for tjenesten uavhengig av en pågående sak, skal det søkes om tjenesten og fattes vedtak

Retten til tjenesten

Tidsfrist for når tjenesten skal være gitt

Økonomisk rådgivning eller annen rådgivning: fremkomme

Hindre avvisning, synliggjøre behov og ressurser

Hvis råd og veiledning skal inngå som tiltak i et

kvalifiseringsprogram, skal det fattes vedtak om tjenesten

Kan fatte vedtak om avslå eller avslutte tjenesten hvis brukeren ikke bidrar

(56)

Når skal det fattes vedtak etter STL § 17?

Når noen søker om tjenesten etter § 17; skriftlig eller

muntlig (Det å be om time hos gjeldsrådgiver vil som oftest være å anse som søknad.)

Når NAV-kontoret identifiserer behov for råd/veiledning, tilbyr det til bruker og bruker ønsker det:

Ved behov for økonomisk rådgivning over tid

Ved behov for annen råd/veiledning over tid

Forutsetning for vedtak: Det må være en tjeneste bruker ønsker. Det handler om motivasjons- og endringsarbeid, og krever medvirkning og involvering over tid.

(57)

NAV, 24.10.2013 Side 57

Hva kan bruker klage på?

Manglende avgjørelse – ikke fått vedtak

Avslag

Oppfyllelse av forsvarlighetskravet ved innvilgelse («uforsvarlig tjeneste»)

Endring, herunder stans

Hvis tjenesten avsluttes naturlig fordi tjenesten er gitt, skal det ikke fattes stansvedtak og det foreligger ikke

klageadgang. Brukeren må evt søke om tjenesten på nytt.

Manglende iverksettelse av vedtaket; tjenesten er ikke gitt i tråd med vedtaket

(58)

Veileder til STL § 17

Arbeidsgruppe har jobbet med dette

Plan for ferdigstillelse: oktober 2013

Innhold

Når og hvordan NAV-kontoret skal fatte vedtak på tjenesten

Utdypning av det som står i rundskriv 35/12

Eksempler

(59)

Lunsj

(60)

Økonomisk stønad §§ 18 og 19

Fylkesmannen i Hedmark

(61)

NAV, 24.10.2013 Side 61

Dette skal vi snakke om

Forsvarlig livsopphold

Rettighet

Livsoppholdsbegrepet

Subsidiær ytelse

Stønadsnivået

Hjelp i en nødssituasjon

Vedtak og klage

Vurdering av hjelpebehovet

Tjenestemottakers personlige forhold

Tjenestemottakers inntekter

Tjenestemottakers utgifter

Stønad i særlige tilfeller

(62)

Statens veiledende sats til livsopphold

Mat og drikke

Klær og sko

Fritidsaktiviteter

Fritidsutstyr til barn

Reiseutgifter (off.kommunikasjon) Bilhold Husholdnings- og hyg.artikler m.m

TV-lisens, avis, tlf, medier og kommunikasjon

Livsoppholdsbegrepet i § 18

Barnepass

Gjeld

Tannbehandling

Høytider og merkedager Helse

Etablering, innbo og utstyr Strøm og oppvarming

Boutgifter

Økonomisk stønad i særlig tilfeller § 19

(63)

NAV, 24.10.2013 Side 63

2.7 ØKONOMISK STØNAD

X F

REFERANSER

Rundskriv til lov om sosiale tjenester - § 18. Stønad til livsopphold

Hovedprosess Arbeidsrettet brukeroppfølging Oppdatert av Tommy Grav

Oppdatert 18.1.2013 Brukere som ikke kan forsørge seg selv ved arbeid eller har andre økonomiske rettigheter, skal sikres et forsvarlig livsopphold. Andre reelle

inntektsmuligheter skal være utnyttet før det oppstår rett til økonomisk stønad. Det skal gjøres en konkret individuell vurdering, og dersom bruker har forsørgeransvar skal det legges vekt på ivaretakelse av barn og unges behov.

NR. SJEKKLISTE

1 Hvordan er brukerens økonomiske situasjon? Sett i ett perspektiv på inntil tre dager, er nåsituasjonen akutt, i forhold til mat, bolig/trussel om utkastelse, trussel om avstengning av strøm, ubetalte regninger, nødvendige reiseutgifter.

2

Innhent nødvendige opplysninger om brukers inntekter; som forsørgelse, ytelser, støtte, egne midler som bruker har, eller har tilgang til.

Innhent nødvendige opplysninger om brukers utgifter, eventuelt også formue og gjeld.

Opplysninger om inntekter og utgifter må ses i sammenheng med brukers personlige forhold, som familiesituasjon, husstandens størrelse, bosted, bosituasjon, alder, livssituasjon og helse.

Sjekk ut om bruker kan ha rettigheter som kan gi økte inntekter, eller redusere utgiftssiden (for eksempel bostøtte).

3 Har bruker barn og har barnet spesielle behov som må tas hensyn til?

Hvert barns situasjon skal vurderes individuelt i tillegg til familien som helhet.

4 Har bruker behov for økonomisk rådgivning? Det vil ofte være hensiktsmessig for å avklare den enkeltes muligheter til å øke inntektene, bruke økonomiske reserver, foreta omdisponeringer av egne midler og redusere utgiftene.

5 Er det vurdert om det er behov for oppfølging eller andre tjenester?

Aktuelle

aktiviteter/utfall:

Brukeren er sikret et forsvarlig livsopphold som skal bidra til at bruker blir selvhjulpen.

Det er laget aktivitetsplan, gitt råd g veiledning, utredet behov for annen inntektssikring.

(64)

NAV, 24.10.2013 Side 64

§ 18. Stønad til livsopphold

De som ikke kan sørge for sitt eget livsopphold gjennom

arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad.

Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen.

Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået.

(65)

NAV, 24.10.2013 Side 65

Rettighet

Den som ikke kan sørge for eget livsopphold har krav på økonomisk stønad

Må utnytte alle andre muligheter

Årsaken til hjelpebehovet er uten betydning – vurdere hjelpebehovet ‘her og nå’

Kan ha krav på hjelp inntil det er mulig å utnytte andre muligheter

Det skal foretas konkrete, individuelle vurderinger av

hjelpebehov, stønadsbeløp og stønadsform, og gjennom hele søknadsprosessen

Utenlandske borgere kan ha begrensede rettigheter

(66)

Summing…

På hvilken måte synliggjør dere bruken av formålene

ved ditt kontor?

(67)

NAV, 24.10.2013 Side 67

Forsvarlig livsopphold

Alle som oppholder seg lovlig i landet skal sikres et forsvarlig livsopphold

Muliggjøre en levestandard på rimelig og nøkternt nivå

Særlig hensyn til barns behov

(68)

Summing…

Hva med PC og mobiltelefon?

Er det nødvendig for et forsvarlig livsopphold?

(69)

NAV, 24.10.2013 Side 69

Forsvarlig livsopphold

Begrepet ‘livsopphold’ er et dynamisk begrep

Nivået på den økonomiske stønaden skal være forsvarlig og bidra til å fremme formålene i loven

Individuell behovsvurdering av tjenestemottakers helhetlige situasjon

(70)

Summing…

Hvordan forstår dere begrepet skjønn?

(71)

NAV, 24.10.2013 Side 71

Stønaden

Skjønnsmessig ytelse

Konkret vurdering av den enkeltes faktiske behov

Kan føre til ulikheter i stønadsnivå

Likebehandling sikres ved at grunnlaget for vurderingene er det samme

(72)

Summing…

Statens veiledende satser er kun veiledende,

også for ungdom.

(73)

NAV, 24.10.2013 Side 73

Stønaden – forts.

Bør ta sikte på å gjøre tjenestemottaker selvhjulpen

Midlertidig inntektssikring

Fremme hjelp til selvhjelp og selvforsørgelse

Sammenheng med de andre tjenestene

Motivere til å skaffe inntektsgivende arbeid

Bruker skal som hovedregel styre egen økonomi

(74)

Stønadsnivået

Loven omtaler ikke hvilke utgifter som dekkes

Formålsbestemmelsen, forsvarlighetskravet , individuell behovsvurdering, bidra til selvforsørgelse og

tidsperspektivet setter rammene for nivået

Forholdet til statlige retningslinjer og kommunale normer

Bidrar til likebehandling

Individuell vurdering av om satsen er forsvarlig i det konkrete tilfelle eller om det skal ytes mer, eller mindre

Supplerende stønad

(75)

Summing…

Hvordan forstår vi veiledende satser?

(76)

Stønadsnivået – forts.

Om hjelpebehovet er kortvarig eller langvarig kan ha betydning for stønadsnivået

(77)

NAV, 24.10.2013 Side 77

Vurderingen av hjelpebehovet

Det må foretas en tredelt vurdering:

Tjenestemottakers personlige forhold

Tjenestemottakers inntekter

Tjenestemottakers utgifter

Alle vurderinger skal være individuelle og konkrete, og inkludere alle som omfattes av vedtaket

Det skal legge særskilt vekt på barn og unges behov

(78)

Case Mette

(79)

NAV, 24.10.2013 Side 79

Vurderingen av hjelpebehovet – forts.

Tjenestemottakers personlige forhold

Barnefamilier

(80)

Summing…

Hvordan sikrer dere barn og unges behov for en

trygg oppvekst, med deltakelse og aktivitet selv

om foreldrene har en vanskelig økonomi?

(81)

NAV, 24.10.2013 Side 81

Vurderingen av hjelpebehovet – forts.

Tjenestemottakers personlige forhold

Bosituasjon og bosted

(82)

Summing…

Hva tenker dere er vanskeligstilt ungdom?

(83)

NAV, 24.10.2013 Side 83

Vurderingen av hjelpebehovet – forts.

Tjenestemottakers inntekter.

(84)

Summing…

Kan Nav ta hensyn til informasjon brukere legger

ut på nett/ sosiale medier?

(85)

NAV, 24.10.2013 Side 85

Vurderingen av hjelpebehovet – forts.

Tjenestemottakers utgifter.

(86)

Case Peder

(87)

NAV, 24.10.2013 Side 87

Vurderingen av hjelpebehovet – forts.

Mer om tjenestemottakers utgifter.

(88)

Summing…

Nav-kontoret godkjenner kr. 6.000,- til dekning av

husleie, mens husleien faktisk er kr. 8.000,-. Familien

sier at de selv vil bruke kr. 2.000,- av livsoppholdet til

dekning av husleien Nav-kontoret ikke dekker.

(89)

Case Lillevik

• Samboere

• Forsvarlig livsopphold

• Dokumentasjon

• «Regnestykket»

• Formål

(90)

§ 19. Stønad i særlige tilfeller

Kommunen kan i særlige tilfeller, selv om vilkårene i § 18

ikke er tilstede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig

livssituasjon.

(91)

NAV, 24.10.2013 Side 91

§ 19. Stønad i særlige tilfeller

Stønad i særlige tilfeller skal vurderes hvis stønad til livsopphold avslås

Stønad kan ytes i to tilfeller:

Utgiften er i det konkrete tilfellet ikke nødvendig for tjenestemottakers livsopphold

Utgiften dekker formål som ligger utenfor livsoppholdet

Utgiften dekker formål innenfor livsoppholdet, men ligger utenfor rammen av forsvarlig livsopphold

Alle andre muligheter til selvforsørgelse er ikke forsøkt

Situasjonen og hjelpebehovet tilsier at utnyttelse av alle muligheter vil utgjøre en stor belastning

(92)

Statens veiledende sats til livsopphold

Mat og drikke

Klær og sko

Fritidsaktiviteter

Fritidsutstyr til barn

Reiseutgifter (off.kommunikasjon) Bilhold Husholdnings- og hyg.artikler m.m

TV-lisens, avis, tlf, medier og kommunikasjon

Livsoppholdsbegrepet i § 18

Barnepass

Gjeld

Tannbehandling

Høytider og merkedager Helse

Etablering, innbo og utstyr Strøm og oppvarming

Boutgifter

Økonomisk stønad i særlig tilfeller § 19

(93)

Pause

(94)

Hjelp i en

nødsituasjon

STL § 18

(95)

NAV, 24.10.2013 Side 95

§ 18. Stønad til livsopphold

De som ikke kan sørge for sitt eget livsopphold gjennom

arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad.

(96)

Case

Se flere utdelte case som omhandler nødhjelp

(97)

NAV, 24.10.2013 Side 97

Særlig om hjelp i en nødssituasjon

Nødssituasjon:

Bruker har ikke det helt nødvendigste og står kortvarig uten mulighet til å skaffe seg det

Hvorfor situasjonen har oppstått er uten betydning

Stønaden begrenses til det helt nødvendigste

Som mat, artikler til personlig bruk, reiseutgifter og regninger for å hindre avstengning av strøm

Stønad til det helt nødvendigste vil ikke være forsvarlig i lengre tid enn noen få dager

Hvis det er behov for kortvarig hjelp utover noen få dager, må stønadsnivået tilpasses den aktuelle perioden

(98)

Særlig om hjelp i en nødssituasjon forts.

En person i en nødssituasjon kan ikke avvises

Personen kan ikke henvises til familie, venner, veldedighetstilbud eller lignende

En søknad om hjelp i en nødssituasjon må behandles raskt – ofte samme dag som den er mottatt

Hvilke opplysninger som vurderes som nødvendige for å kunne behandle søknaden må begrenses til den konkrete situasjonen

Oppfølging av brukers helhetlige situasjon gjennom endringsarbeid, økonomistyring osv skal ikke skje i

(99)

NAV, 24.10.2013 Side 99

Vedtak og klage

Alle avgjørelser om økonomisk stønad er enkeltvedtak

Saksbehandlingsreglene for vedtak skal følges

Saksbehandlingstid og vurderingen av hvilke opplysninger som er nødvendige må vurderes konkret

Fylkesmannen er klageinstans

(100)

Takk for i dag- ses i morgen!

(101)

Velkommen til andre dag!

(102)

Opplysningsplikt til barnevernet (STL § 45) og

midlertidig botilbud (STL § 27)

Fylkesmannen i Hedmark

(103)

NAV, 24.10.2013 Side 103

NAV-ansatte har etter bestemmelsen:

Oppmerksomhetsplikt om forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten

Bekymring for barns situasjon skal tas opp med foreldrene.

NAV-kontoret skal ev. bidra til å finne løsninger – gjerne i samarbeid med andre instanser

Må kjenne til barneverntjenestens generelle tiltak

Opplysningsplikt etter eget initiativ, eller pålegg, når det er grunn til å tro at barnet er utsatt for alvorlig omsorgssvikt eller har alvorlige adferdsvansker

Den ansatte må ikke være sikker på at situasjonen er alvorlig

Er et selvstendig og personlig ansvar

§ 45. Opplysningsplikt til barnevernstjenesten

(104)

Forholdet mellom STL og BVL

• Viktig å være oppmerksom på følgende:

– Ressurssvakhet hos foreldre fører ikke nødvendigvis til omsorgssvikt

– Nav har et selvstendig ansvar for å bidra til at

barna får det de trenger gjennom riktig bruk

av tjenestene i Nav-kontoret

(105)

NAV, 24.10.2013 Side 105

§ 27. Midlertidig botilbud

Kommunen er forpliktet til å finne midlertid botilbud for

dem som ikke klarer det selv

(106)

Hva er midlertidig botilbud?

Tjeneste som skal avhjelpe akutt bostedsløshet – sørge for å sikre at personen har et sted å sove og oppholde seg det neste døgnet

Tjenesten innebærer at NAV-kontoret må fremskaffe et konkret og tilgjengelig botilbud

Tjenesten er en naturalytelse – bestemmelsen regulerer ikke hvorvidt personen selv skal betale

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

I særlige tilfeller kan NAV-kontoret tildele økonomisk stønad selv om personen ikke har krav etter § 18. Forutset- ningen er at den økonomiske stønaden bidrar til at personen vil

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. januar 2015 kan det imidlertid gis tillatelse til ibruktaking i samsvar

Skyldprinsippet kommer imidlertid til en viss grad i betraktning når forarbeidene uttrykker at foretaksstraff heller ikke etter den nye bestemmelsen skal kunne ilegges

For innkjøp av varer og tjenester til bruk i denne delen av virksomheten gis det som hovedregel fullt fradrag for inngående merverdiavgift jf5. Bowling er omsetning av tjenester i

VARIGHET: Dagpenger kan utbetales i tilsammen 80 uker sammenhengende, eller 80 uker sammenlagt i to påfølgende kalenderår. Når stønaden har vært tilstått i et slikt.. tidsrom, må

Vi vil i dette kapittelet se på hvordan utviklingen i både de totale P–MVT-kostnadene og P–MVT- satsene per personellkategori varierer fra kapittel til kapittel, og gå litt inn på

manipulasjonen. Den eksklusive identiteten som oppnås gjennom slike tester, syntes imidlertid å være viktigere for kvinnene enn mennene i denne studien. Dette kan

operasjonalisere. Det finnes foreløpig ikke et fullverdig forslag til hvordan et slikt rammeverk skal utformes og implementeres i organisasjoner og systemer. Forsøkene danner ikke et