interoperability relating to the ‘infrastructure’ subsystem of the rail system in the European Union
KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1299/2014 av 18. november 2014
om de tekniske spesifikasjonene for samtrafikkevne for delsystemet «Infrastruktur» i Den europeiske unions jernbanesystem
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/57/EF av 17. juni 2008 om samtrafikkevnen i Fellesskapets jernbanesystem(1), særlig artikkel 6 nr. 1, og
ut fra følgende betraktninger:
1) I artikkel 12 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 881/2004(2) er det fastsatt at Det europeiske jernbanebyrå (heretter kalt «Byrået») skal sikre at de tekniske spesifikasjonene for samtrafikkevne (heretter kalt «TSI -er») tilpasses den tekniske utvikling, markedsutviklingen og de samfunnsmessige kravene, og framlegge forslag for Kommisjonen om endringer i TSI - ene som det anser nødvendige.
2) Ved beslutning K(2010) 2576 av 29. april 2010 ga Kommisjonen Byrået mandat til å videreutvikle og gjennomgå TSI-ene med sikte på å utvide deres virkeområde til hele jernbanesystemet i Unionen. Etter vilkårene i nevnte mandat ble Byrået bedt om å utvide virkeområdet til TSI-en for delsystemet «Infrastruktur» til å omfatte hele jernbanesystemet i Unionen.
3) Den 21. desember 2012 utstedte Byrået en anbefaling om endringer av TSI-en for delsystemet «Infrastruktur» (ERA/REC/10- 2012/INT).
4) For å holde tritt med den tekniske utviklingen og oppmuntre til modernisering bør nyskapende løsninger fremmes, og det bør på visse vilkår tillates at slike løsninger gjennomføres. Når en nyskapende løsning foreslås, bør produsenten eller dennes representant oppgi hvordan løsningen avviker fra eller utfyller det relevante avsnittet i TSI-en, og den nyskapende løsningen bør vurderes av Kommisjonen. Dersom denne vurderingen er positiv, bør Det europeiske jernbanebyrå utarbeide de relevante funksjons- og grensesnittspesifikasjonene for den nyskapende løsningen og utarbeide de relevante vurderingsmetodene.
5) TSI-en for infrastruktur som fastsettes ved denne forordning, omfatter ikke alle grunnleggende krav. I samsvar med artikkel 5 nr. 6 i direktiv 2008/57/EF bør tekniske forhold som ikke omfattes av TSI -en, identifiseres som åpne punkter som er underlagt nasjonale regler som gjelder i hver medlemsstat.
6) I samsvar med artikkel 17 nr. 3 i direktiv 2008/57/EF skal medlemsstatene underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene om de framgangsmåtene for samsvarsvurdering og verifisering som skal brukes i særtilfellene, og om de organene som er ansvarlige for å gjennomføre disse framgangsmåtene. Den samme forpliktelsen bør gjelde for åpne punkter.
7) Jernbanetrafikken reguleres på det nåværende tidspunkt i henhold til gjeldende nasjonale, bilaterale, multinasjon ale eller internasjonale avtaler. Det er viktig at disse avtalene ikke hindrer nåværende og framtidig utvikling mot samtrafikkevne.
Medlemsstatene bør derfor underrette Kommisjonen om slike avtaler.
8) I samsvar med artikkel 11 nr. 5 i direktiv 2008/57/EF bør TSI-en for infrastruktur i et begrenset tidsrom tillate at samtrafikkomponenter innarbeides i delsystemer uten å være sertifisert, dersom visse vilkår er oppfylt.
(1) EUT L 191 av 18.7.2008, s. 1.
(2) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 881/2004 av 29. april 2004 om opprettelse av et europeisk jernbanebyrå (EUT L 164 av 30.4.2004, s. 1).
9) Kommisjonsvedtak 2008/217/EF(3) og kommisjonsbeslutning 2011/275/EU(4) bør derfor oppheves.
10) For å hindre unødige tilleggskostnader og administrative byrder bør vedtak 2008/217/EF og beslutning 2011/275/EU etter opphevingen fortsatt gjelde for delsystemene og prosjektene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a) i direktiv 2008/57/EF.
11) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra komiteen nedsatt ved artikkel 29 nr. 1 i direktiv 2008/57/EF —
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1 Formål
Den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne (TSI) for delsystemet «Infrastruktur» i jernbanesystemet i hele Den europeiske union, som er oppført i vedlegget, vedtas.
Artikkel 2 Virkeområde
1. TSI-en får anvendelse på all ny, opprustet eller fornyet infrastruktur i Den europeiske unions jernbanesystem, som definert i nr.
2.1 i vedlegg I til direktiv 2008/57/EF.
2. Uten at artikkel 7 og 8 og punkt 7.2. i vedlegget berøres, får TSI-en anvendelse på nye jernbanelinjer i Den europeiske union som tas i bruk fra 1. januar 2015.
3. TSI-en får ikke anvendelse på eksisterende infrastruktur i jernbanesystemet i Den europeiske union som 1. januar 2015 allerede er tatt i bruk på hele eller deler av en medlemsstats jernbanenett, med mindre den er gjenstand for fornyelse eller opprusting i samsvar med artikkel 20 i direktiv 2008/57/EF og nr. 7.3. i vedlegget.
4. TSI-en får anvendelse på følgende jernbanenett:
a) det transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonelle tog som definert i nr. 1.1 i vedlegg I til direktiv 2008/57/EF, b) det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog som definert i nr. 2.1 i vedlegg I til direktiv 2008/57/EF, c) andre deler av jernbanenettet i Unionen,
og omfatter ikke tilfellene nevnt i artikkel 1 nr. 3 i direktiv 2008/57/EF.
5. TSI-en får anvendelse på jernbanenett med følgende nominelle sporvidder: 1 435 mm, 1 520 mm, 1 524 mm, 1 600 mm og 1 668 mm.
6. Meterspor omfattes ikke av denne TSI-ens tekniske virkeområde.
7. Denne forordnings tekniske og geografiske virkeområde er angitt i punkt 1.1 og 1.2 i vedlegget.
Artikkel 3 Åpne punkter
(3) Kommisjonsvedtak 2008/217/EF av 20. desember 2007 om en teknisk spesifikasjon for samtrafikkevne med hensyn til delsystemet «infrastruktur» i det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog (EUT L 77 av 26.3.2008, s. 1).
(4) Kommisjonsbeslutning 2011/275/EU av 26. april 2011 om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne for delsystemet «infrastruktur» i det transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonelle tog (EUT L 126 av 14.5.2011, s. 53).
1. Når det gjelder de punktene som er klassifisert som «åpne punkter» i tillegg R til TSI-en, er de vilkårene som skal være oppfylt ved verifiseringen av samtrafikkevne i henhold til artikkel 17 nr. 2 i direktiv 2008/57/EF, de gjeldende nasjonale reglene i den medlemsstaten som gir tillatelse til ibruktaking av det delsystemet som omfattes av denne forordning.
2. Innen seks måneder etter at denne forordning er trådt i kraft, skal hver medlemsstat meddele de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen følgende, med mindre disse opplysningene allerede er blitt sendt til dem i henhold til vedtak 2008/217/EF eller beslutning 2011/275/EU:
a) de nasjonale reglene nevnt i nr. 1,
b) de framgangsmåtene for samsvarsvurdering og verifisering som skal følges ved anvendelse av de nasjonale reglene nevnt i nr. 1, c) de organene som er utpekt i samsvar med artikkel 17 nr. 3 i direktiv 2008/57/EF til å gjennomføre framgangsmåtene for
samsvarsvurdering og verifisering med hensyn til de åpne punktene.
Artikkel 4 Særtilfeller
1. Når det gjelder særtilfellene nevnt i punkt 7.7 i vedlegget til denne forordning, er de vilkårene som skal være oppfylt ved verifiseringen av samtrafikkevne i henhold til artikkel 17 nr. 2 i direktiv 2008/57/EF, de gjeldende nasjonale reglene i den medlemsstaten som gir tillatelse til ibruktaking av det delsystemet som omfattes av denne forordning.
2. Innen seks måneder etter at denne forordning er trådt i kraft, skal hver medlemsstat meddele de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen følgende:
a) de nasjonale reglene nevnt i nr. 1,
b) de framgangsmåtene for samsvarsvurdering og verifisering som skal følges ved anvendelse av de nasjonale reglene nevnt i nr. 1, c) de organene som er utpekt i samsvar med artikkel 17 nr. 3 i direktiv 2008/57/EF til å gjennomføre framgangsmåtene for
samsvarsvurdering og verifisering i særtilfellene nevnt i punkt 7.7 i vedlegget.
Artikkel 5
Underretning om bilaterale avtaler
1. Medlemsstatene skal senest 1. juli 2015 underrette Kommisjonen om eventuelle nasjonale, bilaterale, multilaterale eller internasjonale avtaler som er inngått mellom medlemsstatene og jernbaneforetak, infrastrukturforvaltninger eller tredjestater, og som er nødvendige fordi den planlagte jernbanetransporten har en svært spesifikk eller lokal karakter eller fører til høy grad av lokal eller regional samtrafikkevne.
2. Denne forpliktelsen gjelder ikke avtaler som det allerede er gitt underretning om i henhold til vedtak 2008/217/EF.
3. Medlemsstatene skal umiddelbart underrette Kommisjonen om alle framtidige avtaler eller endringer av eksisterende avtaler.
Artikkel 6
Langt framskredne prosjekter
I samsvar med artikkel 9 nr. 3 i direktiv 2008/57/EF skal hver medlemsstat innen et år etter ikrafttredelsen av denne forordning oversende Kommisjonen en liste over de prosjektene som gjennomføres på dens territorium og er langt framskredne.
Artikkel 7 EF-verifiseringssertifikat
1. I en overgangsperiode som utløper 31. mai 2021, kan det utstedes et EF -verifiseringssertifikat for et delsystem som
inneholder samtrafikkomponenter som ikke har en EF-samsvarserklæring eller en EF-erklæring om bruksegnethet, forutsatt at kravene i punkt 6.5 i vedlegget er oppfylt.
2. Framstillingen, opprustingen eller fornyelsen av delsystemet som omfatter ikke-sertifiserte samtrafikkomponenter, herunder ibruktaking, skal være fullført innen utløpet av overgangsperioden fastsatt i nr. 1.
3. I overgangsperioden fastsatt i nr. 1:
a) skal årsakene til manglende sertifisering av samtrafikkomponenter korrekt identifiseres av det meldte organ før utstedelse av EF- sertifikatet i samsvar med artikkel 18 i direktiv 2008/57/EF,
b) skal de nasjonale sikkerhetsmyndighetene, i samsvar med artikkel 16 nr. 2 bokstav c) i europaparlaments - og rådsdirektiv 2004/49/EF(5), i den årsrapporten som er nevnt i artikkel 18 i samme direktiv, gi oppl ysninger om bruk av ikke-sertifiserte samtrafikkomponenter i forbindelse med framgangsmåter for godkjenning.
4. Fra 1. januar 2016 skal det for nyframstilte samtrafikkomponenter foreligge en EF-samsvarserklæring eller EF-erklæring om bruksegnethet.
Artikkel 8 Samsvarsvurdering
1. De framgangsmåtene for samsvarsvurdering, vurdering av bruksegnethet og EF-verifisering som er angitt i avsnitt 6 i vedlegget, skal baseres på modulene fastsatt i kommisjonsbeslutning 2010/713/EU(6).
2. Sertifikater for typeprøving eller konstruksjonskontroll av samtrafikkomponenter skal være gyldige i sju år. I dette tidsrommet kan nye komponenter av samme type tas i bruk uten ny samsvarsvurdering.
3. Sertifikater som nevnt i nr. 2 som er utstedt i samsvar med kravene i beslutning 2011/275/EU [TSI for infrastruktur, konvensjonelle tog] eller vedtak 2008/217/EC [TSI for infrastruktur, høyhastighetstog], forblir gyldige til den opprinnelig fastsatte utløpsdatoen, uten at det er behov for ny samsvarsvurdering. Ved fornyelse av et sertifikat skal konstruksjonen eller typen vurderes på nytt bare på grunnlag av nye eller endrede krav som angitt i vedlegget til denne forordning.
Artikkel 9 Gjennomføring
1. I avsnitt 7 i vedlegget angis framgangsmåten som skal følges for å gjennomføre et delsystem for infrastruktur med full samtrafikkevne.
Uten at det berører artikkel 20 i direktiv 2008/57/EF, skal medlemsstatene utarbeide en nasjonal gjennomføringsplan med en beskrivelse av de tiltakene de vil treffe for å overholde denne TSI-en, i samsvar med avsnitt 7 i vedlegget. Medlemsstatene skal innen 31. desember 2015 oversende sine nasjonale gjennomføringsplaner til de andre medlemsstatene og Kommisjonen. Medlemsstater som allerede har sendt sin gjennomføringsplan, behøver ikke sende den igjen.
2. Når det kreves en ny tillatelse, og dersom TSI-en ikke er anvendt fullt ut, skal medlemsstatene i samsvar med artikkel 20 i direktiv 2008/57/EF meddele Kommisjonen følgende:
a) grunnen til at TSI-en ikke er anvendt fullt ut,
(5) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/49/EF av 29. april 2004 om sikkerhet på Fellesskapets jernbaner og om endring av rådsdirektiv 95/18/EF om lisenser til jernbaneforetak og direktiv 2001/14/EF om fordeling av jernbaneinfrastrukturkapasitet, innkreving av avgifter for bruk av jernbaneinfrastruktur og sikkerhetssertifisering (jernbanesikkerhetsdirektivet) (EUT L 164 av 30.4.2004, s. 44).
(6) Kommisjonsbeslutning 2010/713/EU av 9. november 2010 om moduler for framgangsmåter for vurdering av samsvar, bruksegnethet og EF-verifisering som skal brukes i de tekniske spesifikasjonene for samtrafikkevne vedtatt ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/57/EF (EUT L 319 av 4.12.2010, s. 1.)
b) de tekniske egenskapene som får anvendelse istedenfor TSI-en,
c) de organene som har ansvaret for å iverksette framgangsmåten for verifisering nevnt i artikkel 18 i direktiv 2008/57/EF.
3. Medlemsstatene skal tre år etter 1. januar 2015 oversende Kommisjonen en rapport om gjennomføringen av artikkel 20 i direktiv 2008/57/EF. Denne rapporten skal drøftes i komiteen nedsatt ved artikkel 29 i direktiv 2008/57/EF, og TSI-en i vedlegget skal eventuelt tilpasses.
Artikkel 10 Nyskapende løsninger
1. For å holde tritt med den tekniske utviklingen kan det være behov for nyskapende løsninger som ikke er i samsvar med spesifikasjonene i vedlegget, eller som vurderingsmetodene i vedlegget ikke kan anvendes på.
2. Nyskapende løsninger kan omfatte delsystemet «Infrastruktur» og dets deler og samtrafikkomponenter.
3. Dersom en nyskapende løsning foreslås, skal produsenten eller dennes representant som er etablert i Unionen, oppgi hvordan den avviker fra eller utfyller de relevante bestemmelsene i denne TSI-en, og framlegge avvikene for Kommisjonen for analyse.
Kommisjonen kan be om en uttalelse fra Byrået om den foreslåtte nyskapende løsningen.
4. Kommisjonen skal avgi uttalelse om den foreslåtte nyskapende løsningen. Dersom uttalelsen er positiv, skal de relevante funksjons- og grensensittspesifikasjonene, som må innføres i TSI-en for at det skal være tillatt å bruke den nyskapende løsningen, utarbeides og deretter innføres i TSI-en ved revisjonen omhandlet i artikkel 6 i direktiv 2008/57/EF. Dersom uttalelsen er negativ, kan den foreslåtte nyskapende løsningen ikke brukes.
5. I påvente av at TSI-en revideres, skal en positiv uttalelse fra Kommisjonen anses som tilstrekkelig dokumentasjon på at de grunnleggende kravene i direktiv 2008/57/EF er oppfylt, og uttalelsen kan brukes ved vurderingen av delsystemet.
Artikkel 11 Oppheving
Vedtak 2008/217/EF og beslutning 2011/275/EU oppheves med virkning fra 1. januar 2015.
De får imidlertid fortsatt anvendelse på:
a) delsystemer som er godkjent i samsvar med disse rettsaktene,
b) prosjekter som gjelder nye, fornyede eller opprustede delsystemer som på datoen for kunngjøring av denne forordning er langt framskredne eller omfattes av en avtale som er under gjennomføring.
Artikkel 12 Ikrafttredelse
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse fra 1. januar 2015. Før 1. januar 2015 kan det imidlertid gis tillatelse til ibruktaking i samsvar med TSI-en i vedlegget til denne forordning.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdighet i Brussel 18. november 2014.
For Kommisjonen
Jean-Claude JUNCKER President
____________
VEDLEGG
INNHOLDSFORTEGNELSE
1. Innledning ...
1.1. Teknisk virkeområde ...
1.2. Geografisk virkeområde ...
1.3. Innholdet i denne TSI-en ...
2. Definisjon av og virkeområde for delsystemet ...
2.1. Definisjon av delsystemet «Infrastruktur» ...
2.2. Denne TSI-ens grensesnitt mot andre TSI-er ...
2.3. Denne TSI-ens grensesnitt mot TSI-en for delsystemet «Bevegelseshemmede personer» ...
2.4. Denne TSI-ens grensesnitt mot TSI-en for delsystemet «Sikkerhet i jernbanetunneler» ...
2.5. Relasjon til sikkerhetsstyringssystemet ...
3. Grunnleggende krav ...
4. Beskrivelse av delsystemet «Infrastruktur» ...
4.1. Innledning ...
4.2. Funksjonsspesifikasjoner og tekniske spesifikasjoner for delsystemet ...
4.2.1. TSI-linjekategorier ...
4.2.2. Grunnleggende parametrer som kjennetegner delsystemet «Infrastruktur» ...
4.2.3. Trasering ...
4.2.4. Sporparametrer ...
4.2.5. Sporveksler og skinnekryss ...
4.2.6. Sporets evne til å motstå påførte laster ...
4.2.7. Konstruksjoners evne til å motstå trafikklaster ...
4.2.8. Grenseverdier for strakstiltak ved sporgeometrifeil ...
4.2.9. Plattformer ...
4.2.10. Helse, sikkerhet og miljø ...
4.2.11. Driftsbestemmelser ...
4.2.12. Faste anlegg for vedlikehold av tog ...
4.3. Funksjonsspesifikasjoner og tekniske spesifikasjoner for grensesnittene ...
4.3.1. Grensesnitt mot delsystemet «Rullende materiell» ...
4.3.2. Grensesnitt mot delsystemet «Energi» ...
4.3.3. Grensesnitt mot delsystemet «Styring, kontroll og signal» ...
4.3.4. Grensesnitt mot delsystemet «Drift og trafikkstyring» ...
4.4. Driftsregler ...
4.5. Vedlikeholdsregler ...
4.5.1. Vedlikeholdsdokumentajon ...
4.5.2. Vedlikeholdsplan ...
4.6. Faglige kvalifikasjoner ...
4.7. Helse og sikkerhet ...
5. Samtrafikkomponenter ...
5.1. Grunnlag for utvelging av samtrafikkomponenter ...
5.2. Liste over komponenter ...
5.3. Komponentenes yteevne og spesifikasjoner ...
5.3.1. Skinnen ...
5.3.2. Skinnens festesystemer ...
5.3.3. Sviller ...
6. Samsvarsvurdering av samtrafikkomponentene og EF-verifisering av delsystemene ...
6.1. Samtrafikkomponenter ...
6.1.1. Framgangsmåter for samsvarsvurdering ...
6.1.2. Bruk av moduler ...
6.1.3. Nyskapende løsninger for samtrafikkomponenter ...
6.1.4. EF-samsvarserklæring for samtrafikkomponenter ...
6.1.5. Særlige framgangsmåter for vurdering av samtrafikkomponenter ...
6.2. Delsystemet «Infrastruktur» ...
6.2.1. Generelle bestemmelser ...
6.2.2. Bruk av moduler ...
6.2.3. Nyskapende løsninger ...
6.2.4. Særlige framgangsmåter for vurdering av delsystemet «Infrastruktur» ...
6.2.5. Tekniske løsninger som gir formodning om samsvar i prosjekteringsfasen ...
6.3. EF-verifisering når hastighet benyttes som et overgangskriterium ...
6.4. Vurdering av vedlikeholdsdokumentasjon ...
6.5. Delsystemer som inneholder samtrafikkomponenter som ikke har EF-erklæring ...
6.5.1. Vilkår ...
6.5.2. Dokumentasjon ...
6.5.3. Vedlikehold av delsystemer som er sertifisert i samsvar med punkt 6.5.1 ...
6.6. Delsystem som inneholder funksjonsdyktige samtrafikkomponenter egnet til gjenbruk ...
6.6.1. Vilkår ...
6.6.2. Dokumentasjon ...
6.6.3. Bruk av funksjonsdyktige samtrafikkomponenter ved vedlikehold ...
7. Gjennomføring av TSI-en for infrastruktur ...
7.1. Anvendelse av denne TSI-en på jernbanelinjer ...
7.2. Anvendelse av denne TSI-en på nye jernbanelinjer ...
7.3. Anvendelse av denne TSI-en på eksisterende jernbanelinjer ...
7.3.1. Opprusting av en linje ...
7.3.2. Fornyelse av en linje ...
7.3.3. Utskifting i forbindelse med vedlikehold ...
7.3.4. Eksisterende linjer som ikke omfattes av et fornyelses- eller opprustingsprosjekt ...
7.4. Anvendelse av denne TSI-en på eksisterende plattformer ...
7.5. Hastighet som gjennomføringskriterium ...
7.6. Bekreftelse av kompatibilitet mellom infrastruktur og rullende materiell etter godkjenning av rullende materiell 7.7. Særtilfeller ...
7.7.1. Særtrekk ved det østerrikske jernbanenettet ...
7.7.2. Særtrekk ved det belgiske jernbanenettet ...
7.7.3. Særtrekk ved det bulgarske jernbanenettet ...
7.7.4. Særtrekk ved det danske jernbanenettet ...
7.7.5. Særtrekk ved det estiske jernbanenettet ...
7.7.6. Særtrekk ved det finske jernbanenettet ...
7.7.7. Særtrekk ved det franske jernbanenettet ...
7.7.8. Særtrekk ved det tyske jernbanenettet ...
7.7.9. Særtrekk ved det greske jernbanenettet ...
7.7.10. Særtrekk ved det italienske jernbanenettet ...
7.7.11. Særtrekk ved det latviske jernbanenettet ...
7.7.12. Særtrekk ved det polske jernbanenettet ...
7.7.13. Særtrekk ved det portugisiske jernbanenettet ...
7.7.14. Særtrekk ved det irske jernbanenettet ...
7.7.15. Særtrekk ved det spanske jernbanenettet ...
7.7.16. Særtrekk ved det svenske jernbanenettet ...
7.7.17. Særtrekk ved Det forente kongerikes jernbanenett for Storbritannia ...
7.7.18. Særtrekk ved Det forente kongerikes jernbanenett for Nord-Irland ...
7.7.19. Særtrekk ved det slovakiske jernbanenettet ...
Tillegg A — Vurdering av samtrafikkomponenter ...
Tillegg B — Vurdering av delsystemet «Infrastruktur» ...
Tillegg C — Tekniske egenskaper for sporkonstruksjoner og sporveksel- og skinnekrysskonstruksjoner Tillegg D — Vilkår for bruk av sporkonstruksjoner og sporveksel- og skinnekrysskonstruksjoner ....
Tillegg E — Krav til bæreevne for konstruksjoner etter trafikkode ...
Tillegg F — Krav til bæreevne for konstruksjoner etter trafikkode i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland Tillegg G — Omregning av hastighet til miles per time for Irland og Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland Tillegg H — Frittromsprofil for systemer med sporvidde 1 520 mm ...
Tillegg I — S-kurver med radier på mellom 150 m og 300 m ...
Tillegg J — Sikkerhet i faste doble skinnekryss ...
Tillegg K — Grunnlag for minstekrav til konstruksjoner for passasjervogner og togsett ...
Tillegg L — Definisjon av EN-linjekategori a12 for trafikkode P6 ...
Tillegg M — Særtilfelle på det estiske jernbanenettet ...
Tillegg N — Særtilfelle på det greske jernbanenettet ...
Tillegg O — Særtilfelle på jernbanenettet i Irland og Det forente kongerikes jernbanenett i Nord-Irland Tillegg P — Frittromsprofil for de nedre delene for sporvidden 1 668 mm på det spanske jernbanenettet Tillegg Q — Nasjonale tekniske regler for Det forente kongerikes jernbanenett i Storbritannia ...
Tillegg R — Liste over åpne punkter ...
Tillegg S — Ordliste ...
Tillegg T — Liste over standarder som det vises til ...
1. INNLEDNING 1.1. Teknisk virkeområde
Denne TSI-en gjelder delsystemet «Infrastruktur» og en del av delsystemet «Vedlikehold» i Unionens jernbanesystem i samsvar med artikkel 1 i direktiv 2008/57/EF.
Delsystemet «Infrastruktur» er definert i nr. 2.1 i vedlegg II til direktiv 2008/57/EØF.
Denne TSI-ens tekniske virkeområde er nærmere definert i artikkel 2 nr. 1, 5 og 6 i denne forordning.
1.2. Geografisk virkeområde
Denne TSI-ens geografiske virkeområde er definert i artikkel 2 nr. 4 i denne forordning.
1.3. Innholdet i denne TSI-en
1) Denne TSI-en oppfyller kravene i artikkel 5 nr. 3 i direktiv 2008/57/EF ved å a) angi det tilsiktede virkeområdet (avsnitt 2),
b) fastsette grunnleggende krav til delsystemet «Infrastruktur» (avsnitt 3),
c) fastsette de funksjonsspesifikasjonene og tekniske spesifikasjonene som delsystemet og dets grensesnitt mot andre delsystemer må oppfylle (avsnitt 4),
d) fastlegge hvilke samtrafikkomponenter og grensesnitt som må omfattes av europeiske spesifikasjoner, herunder europeiske standarder, som er nødvendige for å oppnå samtrafikkevne i jernbanesystemet (avsnitt 5),
e) angi for hvert enkelt tilfelle som vurderes, på den ene side hvilke framgangsmåter som skal benyttes for å vurdere samtrafikkomponentenes samsvar eller bruksegnethet, og på den annen side EF-verifiseringen av delsystemene (avsnitt 6), f) angi strategien for gjennomføring av denne TSI-en (avsnitt 7),
g) angi, med henblikk på det berørte personalet, hvilke faglige kvalifikasjoner som kreves, og hvilke vilkår for helse og sikkerhet på arbeidsplassen som må oppfylles for drift og vedlikehold av delsystemet og for gjennomføringen av TSI-en (avsnitt 4).
I samsvar med artikkel 5 nr. 5 i direktiv 2008/57/EF er bestemmelser som gjelder i særtilfeller, angitt i avsnitt 7.
2) Kravene i denne TSI-en gjelder for alle sporviddsystemer innenfor TSI-ens virkeområde, med mindre det i et avsnitt vises til spesifikke sporviddsystemer eller spesifikke nominelle sporvidder.
2. DEFINISJON AV OG VIRKEOMRÅDE FOR DELSYSTEMET
2.1. Definisjon av delsystemet «Infrastruktur»
Denne TSI-en omfatter:
a) det strukturelle delsystemet «Infrastruktur»,
b) den delen av det funksjonelle delsystemet «Vedlikehold» som gjelder delsystemet «Infrastruktur» (dvs. vaskeanlegg for utvendig rengjøring av tog, vannpåfylling, drivstoffpåfylling, faste anlegg for toalettømming og stasjonær strømforsyning).
Elementene i delsystemet «Infrastruktur» er beskrevet i nr. 2.1 i vedlegg II til direktiv 2008/57/EF.
Virkeområdet for denne TSI-en omfatter dermed følgende aspekter ved delsystemet «Infrastruktur»:
a) trasering, b) sporparametrer,
c) sporveksler og skinnekryss,
d) sporets evne til å motstå påførte laster, e) konstruksjoners evne til å motstå trafikklaster, f) grenseverdier for strakstiltak ved sporgeometrifeil, g) plattformer,
h) helse, sikkerhet og miljø, i) driftsbestemmelser,
j) faste anlegg for vedlikehold av tog.
Ytterligere opplysninger er gitt i punkt 4.2.2 i denne TSI-en.
2.2. Denne TSI-ens grensesnitt mot andre TSI-er
I punkt 4.3 i denne TSI-en angis funksjonsspesifikasjonene og de tekniske spesifikasjonene for grensesnittene mot følgende delsystemer, som definert i de relevante TSI-ene:
a) delsystemet «Rullende materiell», b) delsystemet «Energi»,
c) delsystemet «Styring, kontroll og signal», d) delsystemet «Drift og trafikkstyring».
Grensesnittene mot TSI-en for delsystemet «Bevegelseshemmede personer» er beskrevet i punkt 2.3 nedenfor.
Grensesnittene mot TSI-en for delsystemet «Sikkerhet i jernbanetunneler» er beskrevet i punkt 2.4 nedenfor.
2.3. Denne TSI-ens grensesnitt mot TSI-en for delsystemet «Bevegelseshemmede personer»
Alle krav til delsystemet «Infrastruktur» med hensyn til bevegelseshemmede personers tilgang til jernbanesystemet er fastsatt i TSI-en for delsystemet «Bevegelseshemmede personer».
2.4. Denne TSI-ens grensesnitt mot TSI-en for delsystemet «Sikkerhet i jernbanetunneler»
Alle krav til delsystemet «Infrastruktur» med hensyn til sikkerhet i jernbanetunneler er fastsatt i TSI-en for delsystemet «Sikkerhet i jernbanetunneler».
2.5. Relasjon til sikkerhetsstyringssystemet
De nødvendige prosessene for å styre sikkerheten i samsvar med kravene innenfor denne TSI-ens virkeområde, herunder grensesnitt mot mennesker, organisasjoner eller mot andre tekniske systemer, skal utformes og gjennomføres i infrastrukturforvaltningens sikkerhetsstyringssystem i samsvar med direktiv 2004/49/EF.
3. GRUNNLEGGENDE KRAV
I tabellen nedenfor vises de grunnleggende parametrene i denne TSI-en og hvordan de svarer til de grunnleggende kravene som er beskrevet og nummerert i vedlegg III til direktiv 2008/57/EF.
Tabell 1
Grunnleggende parametrer i delsystemet «Infrastruktur» og de tilsvarende grunnleggende kravene
TSI-punkt Navn på TSI-punkt Sikkerhet Pålitelighet Tilgjengelighet
Helse Miljøvern Teknisk
kompatibilitet
Tilgjengelighet
4.2.3.1 Frittromsprofil 1.1.1, 2.1.1
1.5
4.2.3.2 Sporavstand 1.1.1,
2.1.1
1.5
4.2.3.3 Største helling 1.1.1 1.5
4.2.3.4 Minsteradius for horisontal kurve
1.1.3 1.5
4.2.3.5 Minsteradius for vertikal kurve
1.1.3 1.5
4.2.4.1 Nominell sporvidde 1.5
4.2.4.2 Overhøyde 1.1.1, 2.1.1
1.5 1.6.1
4.2.4.3 Manglende overhøyde 1.1.1 1.5
4.2.4.4 Sprang i manglende overhøyde
2.1.1
4.2.4.5 Ekvivalent konisitet 1.1.1, 1.1.2
1.5
4.2.4.6 Skinnehodeprofil for frie linjer
1.1.1, 1.1.2
1.5
4.2.4.7 Skinnehelling 1.1.1,
1.1.2
1.5
4.2.5.1 Konstruksjonsgeometri for sporveksler og
skinnekryss
1.1.1, 1.1.2, 1.1.3
1.5
4.2.5.2 Bruk av skinnekryss med bevegelig krysspiss
1.1.2, 1.1.3
4.2.5.3 Maksimal føringsløs lengde i faste doble skinnekryss
1.1.1, 1.1.2
1.5
4.2.6.1 Sporets evne til å motstå vertikale laster
1.1.1, 1.1.2, 1.1.3
1.5
4.2.6.2 Sporets evne til å motstå langsgående krefter
1.1.1, 1.1.2, 1.1.3
1.5
4.2.6.3 Sporets evne til å motstå tverrgående krefter
1.1.1, 1.1.2, 1.1.3
1.5
4.2.7.1 Nye broers evne til å motstå trafikklaster
1.1.1, 1.1.3
1.5
4.2.7.2 Ekvivalent vertikal belastning for nye jordkonstruksjoner og virkninger av jordtrykk på nye konstruksjoner
1.1.1, 1.1.3
1.5
4.2.7.3 Motstandsevne hos nye konstruksjoner over eller ved sporet
1.1.1, 1.1.3
1.5
4.2.7.4 Eksisterende broers og jordkonstruksjoners evne til å motstå trafikklaster
1.1.1, 1.1.3
1.5
4.2.8.1 Grenseverdi for strakstiltak for sidefeil
1.1.1, 1.1.2
1.2
4.2.8.2 Grenseverdi for strakstiltak for høydefeil
1.1.1, 1.1.2
1.2
4.2.8.3 Grenseverdi for strakstiltak for sporskjevhet
1.1.1, 1.1.2
1.2
4.2.8.4 Grenseverdi for strakstiltak for sporvidde som en enkeltfeil
1.1.1, 1.1.2
1.2
4.2.8.5 Grenseverdi for strakstiltak for overhøyde
1.1.1, 1.1.2
1.2
4.2.8.6 Grenseverdi for
strakstiltak for sporveksler og skinnekryss
1.1.1, 1.1.2
1.2 1.5
4.2.9.1 Nyttbar plattformlengde 1.1.1, 2.1.1
1.5
4.2.9.2 Plattformhøyde 1.1.1, 2.1.1
1.5 1.6.1
4.2.9.3 Avstand mellom spormidt og plattformkant
1.1.1, 2.1.1
1.5 1.6.1
4.2.9.4 Sporets utforming langs plattformer
1.1.1, 2.1.1
1.5 1.6.1
4.2.10.1 Maksimale
trykkvariasjoner i tunneler
1.1.1, 2.1.1
1.5
4.2.10.2 Virkning av sidevind 1.1.1, 2.1.1
1.2 1.5
4.2.10.3 Flygende ballast 1.1.1 1.2 1.5
4.2.11.1 Avstandsmerker 1.1.1 1.2
4.2.11.2 Ekvivalent konisitet i drift 1.1.1, 1.1.2
1.5
4.2.12.2 Toalettømming 1.1.5 1.2 1.3.1 1.5
4.2.12.3 Utstyr for utvendig rengjøring av tog
1.2 1.5
4.2.12.4 Vannpåfylling 1.1.5 1.2 1.3.1 1.5
4.2.12.5 Drivstoffpåfylling 1.1.5 1.2 1.3.1 1.5
4.2.12.6 Stasjonær strømforsyning 1.1.5 1.2 1.5
4.4 Driftsregler 1.2
4.5 Vedlikeholdsregler 1.2
4.6 Faglige kvalifikasjoner 1.1.5 1.2
4.7 Helse og sikkerhet 1.1.5 1.2 1.3 1.4.1
4. BESKRIVELSE AV DELSYSTEMET «INFRASTRUKTUR»
4.1. Innledning
1) Unionens jernbanesystem, som omfattes av direktiv 2008/57/EF, og som delsystemene «Infrastruktur» og «Vedlikehold» er en del av, er et integrert system der sammenhengen må kontrolleres. Sammenhengen må særlig kontrolleres med hensyn til spesifikasjonene for delsystemet «Infrastruktur», dets grensesnitt mot de andre delsystemene i Unionens jernbanesystem som det er integrert i, og reglene for drift og vedlikehold.
2) Grenseverdiene fastsatt i denne TSI-en er ikke ment å pålegges som normale dimensjonerende verdier. De dimensjonerende verdiene må imidlertid ligge innenfor grensene fastsatt i denne TSI-en.
3) De funksjonelle og tekniske spesifikasjonene for delsystemet og dets grensesnitt, som beskrevet i punkt 4.2 og 4.3, inneholder ikke noe krav om at det skal brukes bestemte teknologier eller tekniske løsninger, unntatt når dette er strengt nødvendig for å oppnå samtrafikkevne i Unionens jernbanesystem.
4) Nyskapende løsninger for samtrafikkevne som ikke oppfyller kravene i denne TSI-en, og/eller som ikke kan vurderes som fastsatt i denne TSI-en, krever nye spesifikasjoner og/eller nye vurderingsmetoder. For å gi rom for teknologisk nyskaping skal disse spesifikasjonene og vurderingsmetodene utarbeides ved hjelp av prosessen for nyskapende løsninger beskrevet i artikkel 10.
5) Når det vises til EN-standarder, får eventuelle avvik kalt «nasjonale avvik» i EN-standarden ikke anvendelse, med mindre annet er angitt i denne TSI-en.
6) Når linjehastigheter er angitt i [km/t] som kategori eller ytelsesparameter i denne TSI-en, er det tillatt å omregne hastigheten til [mph]
for jernbanenettene i Irland og Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland, som angitt i tillegg G.
4.2. Funksjonsspesifikasjoner og tekniske spesifikasjoner for delsystemet 4.2.1. TSI-linjekategorier
1) I henhold til vedlegg I til direktiv 2008/57/EF kan Unionens jernbanesystem deles inn i ulike kategorier når det gjelder det transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonelle tog (punkt 1.1), det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog (punkt 2.1) og utvidelse av virkeområdet (punkt 4.1). For å sikre samtrafikkevne på en kostnadseffektiv måte blir det i denne TSI-en fastsatt ytelsesnivåer for «TSI-linjekategorier».
2) Disse TSI-linjekategoriene skal brukes til klassifisering av eksisterende linjer for å definere et målsystem, slik at de relevante ytelsesparametrene oppfylles.
3) TSI-linjekategorien skal være en kombinasjon av trafikkoder. For linjer med bare én type trafikk (f.eks. linjer med bare godstrafikk) kan det brukes én kode for å beskrive kravene; ved blandet trafikk beskrives kategorien med én eller flere koder for passasje r- og godstrafikk. De kombinerte trafikkodene beskriver rammen for den ønskede trafikkblandingen.
4) Ved inndelingen i TSI-linjekategorier klassifiseres linjer generisk etter trafikktype (trafikkode), kjennetegnet ved følgende
ytelsesparametrer:
— profil,
— aksellast,
— linjehastighet,
— toglengde,
— nyttbar plattformlengde.
Verdiene i kolonnene for profil og aksellast skal betraktes som minstekrav, ettersom de direkte styrer hvilke tog som kan kjøres på linjen.
Kolonnene for linjehastighet, nyttbar plattformlengde og toglengde viser de verdiintervallene som vanligvis brukes for forskjellige trafikktyper, og innebærer ingen direkte begrensning av hvilken trafikk som kan kjøres på linjen.
5) Ytelsesparametrene i tabell 2 og 3 er ikke ment å brukes for direkte å sikre kompatibilitet mellom det rullende materiellet og infrastrukturen.
6) Informasjon som definerer forholdet mellom maksimal aksellast og maksimal hastighet etter kjøretøytype, finnes i tillegg E og F.
7) Ytelsesnivåene for forskjellige trafikktyper er angitt i tabell 2 og 3 nedenfor.
Tabell 2
Ytelsesparametrer for passasjertrafikk
Trafikkode Profil Aksellast [t] Linjehastighet [km/t] Nyttbar
plattformlengde [m]
P1 GC 17(*) 250-350 400
P2 GB 20(*) 200-250 200-400
P3 DE3 22,5(**) 120-200 200-400
P4 GB 22,5(**) 120-200 200-400
P5 GA 20(**) 80-120 50-200
P6 G1 12(**) ikke relevant ikke relevant
P1520 S 22,5(**) 80-160 35-400
P1600 IRL1 22,5(**) 80-160 75-240
(*) Aksellasten er basert på egenvekt i driftstilstand for banemotorenheter (og for P2-lokomotiver) og på vekt under drift med normal nyttelast for kjøretøyer som kan transportere en nyttelast av passasjerer eller bagasje som definert i punkt 2.1 i EN 15663:2009+AC:2010. De tilsvarende verdiene for aksellast ** for kjøretøyer som kan transportere en nyttelast av passasjerer eller bagasje, er 21,5 t for P1 og 22,5 t for P2, som definert i tillegg K til denne TSI-en.
(**) Aksellasten er basert på egenvekt i driftstilstand for banemotorenheter og lokomotiver som definert i punkt 2.1 i EN 15663:2009+AC:2010 og på egenvekt ved ekstraordinær nyttelast som definert i tillegg K til denne TSI-en.
Tabell 3
Ytelsesparametrer for godstrafikk
Trafikkode Profil Aksellast [t] Linjehastighet [km/t] Toglengde [m]
F1 GC 22,5(*) 100–120 740–1 050
F2 GB 22,5(*) 100–120 600–1 050
F3 GA 20(*) 60–100 500–1 050
F4 G1 18(*) ikke relevant ikke relevant
F1520 S 25(*) 50–120 1 050
F1600 IRL1 22,5(*) 50–100 150–450
(*) Aksellasten er basert på egenvekt i driftstilstand for banemotorenheter og lokomotiver som definert i punkt 2.1 i EN 15663:2009+AC:2010 og på egenvekt ved ekstraordinær nyttelast for andre kjøretøyer som definert i tillegg K til denne TSI-en.
8) For konstruksjoner er aksellast i seg selv ikke tilstrekkelig til å definere infrastrukturkravene. Kravene til nye konstruksjoner er angitt i punkt 4.2.7.1.1, og kravene til eksisterende konstruksjoner er angitt i punkt 4.2.7.4.
9) Knutepunkter for persontrafikk, knutepunkter for godstrafikk og forbindelseslinjer inngår eventuelt i ovennevnte trafikkoder.
10) I artikkel 5 nr. 7 i direktiv 2008/57/EF heter det:
«TSI-ene skal ikke være til hinder for medlemsstatenes beslutninger om bruk av infrastrukturer til trafikk med kjøretøyer som ikke omfattes av TSI-ene.»
Det er derfor tillatt å utforme nye og opprustede linjer på en slik måte at de også passer til større profiler, høyere aksellaster, høyere hastigheter, større nyttbar plattformlengde og lengre tog enn dem som er spesifisert.
11) Med forbehold for punkt 7.6 og punkt 4.2.7.1.2 nr. 3 skal det når en ny linje kategoriseres som P1, sikres at tog i klasse I i samsvar med TSI-en for rullende materiell for høyhastighetstog (kommisjonsvedtak 2008/232/EF(7)) som kan oppnå en hastighet på over 250 km/t, kan kjøres opp til sin maksimale hastighet på denne linjen.
12) Det er tillatt å utforme spesielle steder på linjen for lavere linjehastigheter og/eller kortere nyttbare plattformlengder og toglengder enn dem som er angitt i tabell 2 og 3, dersom det er behørig begrunnet ut fra geografiske, bymessige eller miljømessige begrensninger.
4.2.2. Grunnleggende parametrer som kjennetegner delsystemet «Infrastruktur»
4.2.2.1. Liste over grunnleggende parametrer
Delsystemet «Infrastruktur» kjennetegnes ved følgende grunnleggende parametrer, gruppert etter aspektene angitt i punkt 2.1:
A. Trasering:
a) Frittromsprofil (4.2.3.1) b) Sporavstand (4.2.3.2) c) Største helling (4.2.4.3)
(7) Kommisjonsvedtak 2008/232/EF av 21. februar 2008 om en teknisk spesifikasjon for samtrafikkevne med hensyn til delsystemet «rullende materiell» i det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog (EUT L 84 av 26.3.2008, s. 132).
d) Minsteradius for horisontal kurve (4.2.3.4) e) Minsteradius for vertikal kurve (4.2.3.5) B. Sporparametrer:
a) Nominell sporvidde (4.2.4.1) b) Overhøyde (4.2.5.2)
c) Manglende overhøyde (4.2.4.3) d) Sprang i manglende overhøyde (4.2.4.4) e) Ekvivalent konisitet (4.2.5.5)
f) Skinnehodeprofil for frie linjer (4.2.5.6) g) Skinnehelling (4.2.5.7)
C. Sporveksler og skinnekryss
a) Konstruksjonsgeometri for sporveksler og skinnekryss (4.2.5.1) b) Bruk av skinnekryss med bevegelig krysspiss (4.2.5.2) c) Maksimal føringsløs lengde i faste doble skinnekryss (4.2.6.3) D. Sporets evne til å motstå påførte laster
a) Sporets evne til å motstå vertikale laster (4.2.6.1) b) Sporets evne til å motstå langsgående krefter (4.2.6.2) c) Sporets evne til å motstå tverrgående krefter (4.2.7.3) E. Konstruksjoners evne til å motstå trafikklaster
a) Nye broers evne til å motstå trafikklaster (4.2.7.1)
b) Ekvivalent vertikal belastning for nye jordkonstruksjoner og virkninger av jordtrykk på nye konstruksjoner (4.2.7.2) c) Motstandsevne hos nye konstruksjoner over eller ved sporet (4.2.7.3)
d) Eksisterende broers og jordkonstruksjoners evne til å motstå trafikklaster (4.2.7.4) F. Grenseverdier for strakstiltak ved sporgeometrifeil
a) Grenseverdi for strakstiltak for sidefeil (4.2.8.1) b) Grenseverdi for strakstiltak for høydefeil (4.2.8.2) c) Grenseverdi for strakstiltak for sporskjevhet (4.2.8.3)
d) Grenseverdi for strakstiltak for sporvidde som en enkeltfeil (4.2.8.4) e) Grenseverdi for strakstiltak for overhøyde (4.2.8.5)
f) Grenseverdi for strakstiltak for sporveksler og skinnekryss (4.2.8.6) G. Plattformer
a) Nyttbar plattformlengde (4.2.9.1) b) Plattformhøyde (4.2.9.2)
c) Avstand mellom spormidt og plattformkant (4.2.9.3) d) Sporets utforming langs plattformer (4.2.9.4) H. Helse, sikkerhet og miljø
a) Maksimale trykkvariasjoner i tunneler (4.2.10.1) b) Virkninger av sidevind (4.2.10.2)
c) Flygende ballast (4.2.10.3) I. Driftsbestemmelser
a) Avstandsmerker (4.2.11.1) b) Ekvivalent konisitet i drift (4.2.11.2) J. Faste anlegg for vedlikehold av tog
a) Generelt (4.2.12.1) b) Toalettømming (4.2.12.2)
c) Utstyr for utvendig rengjøring av tog (4.2.12.3) d) Vannpåfylling (4.2.12.4)
e) Drivstoffpåfylling (4.2.12.5) f) Stasjonær strømforsyning (4.2.12.6) K. Vedlikeholdsregler
a) Vedlikeholdsdokumentasjon (4.5.1) 4.2.2.2. Krav til grunnleggende parametrer
1) Disse kravene beskrives i de følgende numre, sammen med eventuelle særlige forhold som kan tillates i hvert enkelt tilfelle for de aktuelle grunnleggende parametrene og grensesnittene.
2) De angitte verdiene for de grunnleggende parametrene er bare gyldige opp til en maksimal linjehastighet på 350 km/t.
3) For nettet i Irland og nettet i Nord-Irland i Det forente kongerike er de angitte verdiene for de grunnleggende parametrene bare gyldige opp til en maksimal linjehastighet på 165 km/t.
4) Ved flerskinnespor skal kravene i denne TSI-en anvendes separat på hvert skinnepar som er beregnet på å trafikkeres som eget spor.
5) Krav til linjer som utgjør særlige tilfeller, er beskrevet i punkt 7.7.
6) Et kort sporavsnitt med innretninger som muliggjør overgang mellom ulike nominelle sporvidder, er tillatt.
7) Kravene er beskrevet med tanke på normale driftsforhold for delsystemet. Eventuelle konsekvenser av de utførte arbeidene som kan gjøre det nødvendig med midlertidige reduksjoner i delsystemets ytelse, behandles i punkt 4.4.
8) Ytelsesnivåene for tog kan økes ved å innføre særskilte systemer, f.eks. krengesystemer. Spesielle vilkår er tillatt for kjøring av slike tog, forutsatt at de ikke fører til innskrenkninger for andre tog som ikke er utstyrt med slike systemer.
4.2.3. Trasering 4.2.3.1. Frittromsprofil
1) Den øvre delen av frittromsprofilen skal fastsettes på grunnlag av de profilene som er valgt i samsvar med punkt 4.2.1. Disse profilene er definert i vedlegg C og i punkt D.4.8 i vedlegg D til EN 15273-3:2013.
2) Den nedre delen av frittromsprofilen skal være GI2, som definert i vedlegg C til EN 15273-3:2013. Dersom sporene er utstyrt med skinnebremser, skal frittromsprofilen GI1, som definert i vedlegg C til EN 15273-3:2013, anvendes for den nedre delen av profilen.
3) Frittromsprofilen skal beregnes ved hjelp av den kinematiske metode i samsvar med kravene i EN 15273-3:2013 avsnitt 5, 7, 10, vedlegg C og vedlegg D punkt D.4.8.
4) For systemer med sporvidde 1 520 mm gjelder følgende i stedet for nr. 1–3: Alle trafikkoder valgt i samsvar med punkt 4.2.1 skal anvendes sammen med den enhetlige frittromsprofilen «S», som definert i tillegg H til denne TSI-en.
5) For systemer med sporvidde 1 600 mm gjelder følgende i stedet for nr. 1–3: Alle trafikkoder valgt i samsvar med punkt 4.2.1 skal anvendes sammen med den enhetlige frittromsprofilen IRL1, som definert i tillegg O til denne TSI-en.
4.2.3.2. Sporavstand
1) Sporavstanden skal fastsettes på grunnlag av de profilene som er valgt i samsvar med punkt 4.2.1.
2) Den nominelle horisontale sporavstanden skal spesifiseres for konstruksjonen og skal ikke være mindre enn verdiene fra tabell 4, der marginer for aerodynamiske virkninger inngår.
Tabell 4
Minste nominelle horisontale sporavstand
Høyeste tillatte hastighet [km/t] Minste nominelle horisontale sporavstand [m]
160 < v ≤ 200 3,80
200 < v ≤ 250 4,00
250 < v ≤ 300 4,20
v > 300 4,50
3) Sporavstanden skal mist oppfylle kravene til minste sporavstand definert i samsvar med avsnitt 9 i EN 15273-3:2013.
4) For systemer med sporvidde 1 520 mm gjelder følgende i stedet for nr. 1–3: Den nominelle horisontale sporavstanden skal spesifiseres for konstruksjonen og skal ikke være mindre enn verdiene fra tabell 5, der marginer for aerodynamiske virkninger inngår.
Tabell 5
Minste nominelle horisontale sporavstand for systemer med sporvidde 1 520 mm Høyeste tillatte hastighet [km/t] Minste nominelle horisontale sporavstand [m]
v ≤ 160 4,10
160 < v ≤ 200 4,30
200 < v ≤ 250 4,50
v > 250 4,70
5) For systemer med sporvidde 1 668 mm gjelder følgende i stedet for nr. 2: Den nominelle horisontale sporavstanden skal spesifiseres for konstruksjonen og skal ikke være mindre enn verdiene fra tabell 6, der marginer for aerodynamiske virkninger inngår.
Tabell 6
Minste nominelle horisontale sporavstand for systemer med sporvidde 1 668 mm Høyeste tillatte hastighet [km/t] Minste nominelle horisontale sporavstand [m]
160 < v ≤ 200 3,92
200 < v < 250 4,00
250 ≤ v ≤ 300 4,30
300 < v ≤ 350 4,50
6) For systemer med sporvidde 1 600 mm gjelder følgende i stedet for nr. 1–3: Sporavstanden skal fastsettes på grunnlag av de profilene som er valgt i samsvar med punkt 4.2.1. Den nominelle horisontale sporavstanden skal spesifiseres for konstruksjonen og skal ikke være
mindre enn 3,57 m for profilen IRL1, der marginer for aerodynamiske virkninger inngår.
4.2.3.3. Største helling
1) Hellingen på spor langs passasjerplattformer på nye linjer skal være høyst 2,5 mm/m der kjøretøyer regelmessig skal tilkoples eller frakoples.
2) Hellingen på spor for parkering av rullende materiell skal være høyst 2,5 mm/m med mindre særlige tiltak treffes for å hindre det rullende materiellet i å rulle vekk.
3) En helling på inntil 35 mm/m tillates i prosjekteringsfasen for hovedspor på nye P1-linjer beregnet på passasjertrafikk, forutsatt at følgende krav overholdes:
a) Den glidende gjennomsnittsprofilens helling over 10 km er mindre eller lik 25 mm/m.
b) Den lengste strekningen med sammenhengende helling på 35 mm/m er høyst 6 km.
4.2.3.4. Minsteradius for horisontal kurve
Minsteradiusen for en horisontal kurve skal velges med utgangspunkt i hastigheten som den aktuelle kurven er konstruert for.
1) Minsteradiusen for horisontale kurver for nye linjer skal ikke være mindre enn 150 m.
2) S-kurver (unntatt på rangerstasjoner der vogner skiftes enkeltvis) med radier på mellom 150 m og 300 m skal utformes for å hindre bufferlåsing. For rette sporstrekninger mellom kurvene gjelder tabell 43 og 44 i tillegg I. For mellomliggende sporstrekninger som ikke er rette, skal det foretas en detaljert beregning for å kontrollere størrelsen på forskjellene i kurveutslag.
3) For systemer med sporvidde 1 520 mm gjelder følgende i stedet for nr. 2: S-kurver med radier på mellom 150 m og 250 m skal konstrueres med minst 15 m rett spor mellom kurvene.
4.2.3.5. Minsteradius for vertikal kurve
1) Radiusen for vertikale kurver (unntatt for eselrygger på rangerstasjoner) skal være minst 500 m på en forhøyning eller 900 m i en fordypning.
2) For eselrygger på rangerstasjoner skal radiusen for vertikale kurver være minst 250 m på en forhøyning eller 300 m i en fordypning.
3) For systemer med sporvidde 1 520 mm gjelder følgende i stedet for nr. 1: Radiusen for vertikale kurver (unntatt på rangerstasjoner) skal være minst 5 000 m både på en forhøyning og i en fordypning.
4) For systemer med sporvidde 1 520 mm og for eselrygger på rangerstasjoner gjelder følgende i stedet for nr. 2: Radiusen for vertikale kurver skal være minst 350 m på en forhøyning og 250 m i en fordypning.
4.2.4. Sporparametrer 4.2.4.1. Nominell sporvidde
1) Den standardiserte europeiske sporvidden skal være 1 435 mm.
2) For systemer med sporvidde 1 520 mm gjelder i stedet for nr. 1 at den nominelle sporvidden skal være 1 520 mm.
3) For systemer med sporvidde 1 668 mm gjelder i stedet for nr. 1 at den nominelle sporvidden skal være 1 668 mm.
4) For systemer med sporvidde 1 600 mm gjelder i stedet for nr. 1 at den nominelle sporvidden skal være 1 600 mm.
4.2.4.2. Overhøyde
1) Den prosjekterte overhøyden for linjer skal begrenses som angitt i tabell 7.
Tabell 7
Prosjektert overhøyde [mm]
Godstrafikk og blandet trafikk Passasjertrafikk
Spor med ballast 160 180
Spor uten ballast 170 180
2) Den prosjekterte overhøyden for spor langs plattformer på stasjoner der tog skal stoppe under normal drift, skal ikke overstige 110 mm.
3) På nye linjer med blandet trafikk eller godstrafikk skal overhøyden i kurver med en radius på mindre enn 305 m og en overhøyderampe som er brattere enn 1 mm/m, begrenses til den verdien som framkommer med følgende formel:
D ≤ (R – 50)/1,5 der D er overhøyden i mm, og R er radiusen i m.
4) For systemer med sporvidde 1 520 mm gjelder i stedet for nr. 1–3 at den prosjekterte overhøyden ikke skal overstige 150 mm.
5) For systemer med sporvidde 1 668 mm gjelder i stedet for nr. 1–3 at den prosjekterte overhøyden ikke skal overstige 180 mm.
6) For systemer med sporvidde 1 668 mm gjelder følgende i stedet for nr. 2: Den prosjekterte overhøyden for spor langs plattformer på stasjoner der tog skal stoppe under normal drift, skal ikke overstige 125 mm.
7) For systemer med sporvidde 1 668 mm gjelder følgende i stedet for nr. 3: På nye linjer med blandet trafikk eller godstrafikk skal overhøyden i kurver med en radius på mindre enn 250 m begrenses til den verdien som framkommer med følgende formel:
D ≤ 0,9 * (R – 50) der D er overhøyden i mm, og R er radiusen i m.
8) For systemer med sporvidde 1 600 mm gjelder i stedet for nr. 1 at den prosjekterte overhøyden ikke skal overstige 185 mm.
4.2.4.3. Manglende overhøyde
1) De høyeste verdiene for manglende overhøyde er angitt i tabell 8.
Tabell 8
Største manglende overhøyde [mm]
Konstruksjonshastighet [km/t] v ≤ 160 160 < v ≤ 300 v > 300
For drift av rullende materiell som oppfyller TSI-en for lokomotiver og rullende materiell for
passasjertrafikk
153 100
For drift av rullende materiell som oppfyller TSI-en for godsvogner
130 — —
2) Det er tillatt for tog som er særlig konstruert for kjøring med større manglende overhøyde (f.eks. togsett med aksellaster som er mindre enn dem som er angitt i tabell 2, og tog utstyrt med spesialutstyr for kjøring i kurver), å kjøre med høyere verdier for manglende overhøyde, forutsatt at det kan påvises at dette kan gjennomføres på en sikker måte.
3) For alle typer rullende materiell konstruert for sporvidde 1 520 mm gjelder i stedet for nr. 1 at manglende overhøyde ikke skal overstige 115 mm. Dette gjelder hastigheter opp til 200 km/t.
4) For systemer med sporvidde 1 668 mm gjelder i stedet for nr. 1 de maksimumsverdiene for manglende overhøyde som er angitt i tabell 9.
Tabell 9
Største manglende overhøyde for systemer med sporvidde 1 668 mm [mm]
Konstruksjonshastighet [km/t] v ≤ 160 160 < v ≤ 300 v > 300
For drift av rullende materiell som oppfyller TSI-en for lokomotiver og rullende materiell for
passasjertrafikk
175 115
For drift av rullende materiell som oppfyller TSI-en for godsvogner
150 — —
4.2.4.4. Sprang i manglende overhøyde
1) Maksimumsverdiene for sprang i manglende overhøyde skal være:
a) 130 mm for < v ≤ 60 km/t b) 125 mm for 60 km/t < v ≤ 200 km/t, c) 85 mm for 200 km/t < v ≤ 230 km/t d) 25 mm for v > 230 km/t
2) Dersom v ≤ 40 km/t og manglende overhøyde ≤ 75 mm både før og etter en brå endring av kurvaturen, kan verdien for sprang i manglende overhøyde økes til 150 mm.
3) For systemer med sporvidde 1 520 mm gjelder i stedet for nr. 1 og 2 at maksimumsverdiene for sprang i manglende overhøyde skal være:
a) 115 mm for < v ≤ 200 km/t b) 85 mm for 200 km/t < v ≤ 230 km/t, c) 25 mm for v > 230 km/t
4) For systemer med sporvidde 1 668 mm gjelder i stedet for nr. 1 og 2 at de høyeste dimensjonerende verdiene for sprang i manglende overhøyde skal være:
a) 110 mm for < v ≤ 115 km/t
b) (399-v)/2,6 [mm] for 115 km/t < v ≤ 220 km/h, c) 70 mm for 220 km/t < v ≤ 230 km/t
Sprang i manglende overhøyde er ikke tillatt for hastigheter over 230 km/t.
4.2.4.5. Ekvivalent konisitet
1) Grenseverdiene for ekvivalent konisitet angitt i tabell 10 skal beregnes for amplituden (y) av hjulsatsens sideforskyvning:
– y = 3 mm dersom (TG – SR) ≥ 7 mm
—(y)((TGSR)12) dersom 5 mm ≤ (TG – SR) < 7 mm – y = 2 mm dersom (TG – SR) < 5 mm
der TG er sporvidden, og SR er avstanden mellom hjulsatsens flenskontaktflater.
2) Det kreves ingen vurdering av ekvivalent konisitet for sporveksler og skinnekryss.
3) De dimensjonerende verdiene for sporvidde, skinnehodeprofil og skinnehelling for frie linjer skal velges på en slik måte at grenseverdiene for ekvivalent konisitet angitt i tabell 10 ikke overskrides.
Tabell 10
Dimensjonerende grenseverdier for ekvivalent konisitet
Hjulprofil
Hastighetsområde [km/t] S1002, GV1/40
v ≤ 60 Vurdering ikke påkrevd
60 < v ≤ 200 0,25
200 < v ≤ 280 0,20
v > 280 0,10
4) Beregningen skal gjennomføres med følgende hjulsatser og med de angitte sporviddene (simulert i samsvar med EN 15302:2008+A1:2010):
a) S 1002 som definert i vedlegg C til EN 13715:2006+A1:2010 med SR1.
b) S 1002 som definert i vedlegg C til EN 13715:2006+A1:2010 med SR2.
c) GV 1/40 som definert i vedlegg B til EN 13715:2006+A1:2010 med SR1.
d) GV 1/40 som definert i vedlegg B til EN 13715:2006+A1:2010 med SR2.
For SR1 og SR2 gjelder følgende verdier:
a) For systemer med sporvidde 1 435 mm: SR1 = 1 420 mm og SR2 = 1 426 mm.
b) For systemer med sporvidde 1 524 mm: SR1 = 1 505 mm og SR2 = 1 511 mm.
c) For systemer med sporvidde 1 600 mm: SR1 = 1 585 mm og SR2 = 1 591 mm.
d) For systemer med sporvidde 1 668 mm: SR1 = 1 653 mm og SR2 = 1 659 mm.
5) For systemer med sporvidde 1 520 mm gjelder i stedet for nr. 1–4 at det ikke kreves noen vurdering av ekvivalent konisitet.
4.2.4.6. Skinnehodeprofil for frie linjer
1) Skinnehodeprofilen skal velges fra utvalget angitt i vedlegg A til EN 13674-1:2011 eller vedlegg A til EN13674-4:2006+A1:2009, eller være i samsvar med spesifikasjonene i punkt 2.
2) Skinnehodeprofiler for frie linjer skal ha følgende konstruksjonsegenskaper:
a) Siden på skinnehodet skal skråne med en vinkel mellom loddrett og 1/16 i forhold til skinnehodets vertikale akse.
b) Den vertikale avstanden mellom toppen av denne sideskråningen og toppen av skinnen skal være minst 20 mm.
c) De skal ha en radius på minst 12 mm i profilhjørnet.
d) Den horisontale avstanden mellom skinnekronen og berøringspunktet skal være mellom 31 og 37,5 mm.
Figur 1
Skinnehodeprofil
1 skinnekrone 2 berøringspunkt 3 sideskråning
4 skinnehodets vertikale akse 5 profilhjørne
3) Disse kravene gjelder ikke for ekspansjonsinnretninger.
4.2.4.7. Skinnehelling
4.2.4.7.1. Frie linjer
1) Skinnen skal helle mot midten av sporet.
2) Skinnehellingen for en gitt strekning skal velges i området 1/20 til 1/40.
3) På avsnitt uten helling der det er høyst 100 m mellom sporveksler og skinnekryss, og der kjørehastigheten ikke overstiger 200 km/t, er det tillatt å legge skinner uten helling.
4.2.4.7.2. Krav til sporveksler og skinnekryss
1) Skinnene skal konstrueres slik at de enten er vertikale eller har helling.
2) Dersom skinnene har helling, skal hellingen velges i området 1/20 til 1/40.
3) Hellingen kan være bestemt av formen på den aktive delen av skinnehodeprofilen.
4) I sporveksler og skinnekryss der kjørehastigheten er mellom 200 og 250 km/t er det tillatt å legge skinner uten helling, forutsatt at det dreier seg om avsnitt på høyst 50 m.
5) Ved hastigheter på over 250 km/t skal skinnene ha helling.
4.2.5. Sporveksler og skinnekryss
4.2.5.1. Konstruksjonsgeometri for sporveksler og skinnekryss
I punkt 4.2.8.6 i denne TSI-en fastsettes grenseverdiene for strakstiltak for sporveksler og skinnekryss som er forenlige med de geometriske egenskapene for hjulsatser som definert i TSI-ene for rullende materiell. Det vil være infrastrukturforvaltningens oppgave å fastsette dimensjonerende verdier som svarer til vedlikeholdsplanen.
4.2.5.2. Bruk av skinnekryss med bevegelig krysspiss
Ved hastigheter over 250 km/t skal sporveksler og skinnekryss være utstyrt med bevegelig krysspiss.
4.2.5.3. Maksimal føringsløs lengde i faste doble skinnekryss
Den dimensjonerende verdien for maksimal føringsløs lengde i faste doble skinnekryss skal være i samsvar med tillegg J til denne TSI-en.
4.2.6. Sporets evne til å motstå påførte laster 4.2.6.1. Sporets evne til å motstå vertikale laster
Sporkonstruksjonen, herunder sporveksler og skinnekryss, skal minst motstå følgende krefter:
a) aksellasten valgt i samsvar med punkt 4.2.1,
b) maksimale vertikale hjulkrefter. De maksimale hjulkreftene under definerte prøvingsforhold er fastsatt i EN 14363:2005 punkt 5.3.2.3, c) vertikale kvasistatiske hjulkrefter. De maksimale kvasistatiske hjulkreftene under definerte prøvingsforhold er fastsatt i EN 14363:2005
punkt 5.3.2.3.
4.2.6.2. Sporets evne til å motstå langsgående krefter 4.2.6.2.1. Dimensjonerende krefter
Sporet, herunder sporveksler og skinnekryss, skal konstrueres for å motstå langsgående krefter tilsvarende de kreftene som oppstår ved en oppbremsing på 2,5 m/s2 for de ytelsesparametrene som er valgt i samsvar med punkt 4.2.1.
4.2.6.2.2. Kompatibilitet med bremseanlegg
1) Sporet, herunder sporveksler og skinnekryss, skal konstrueres slik at det er forenlig med bruk av magnetiske bremseanlegg for nødbremsing.
2) Kravene til konstruksjon av sporet, herunder sporveksler og skinnekryss, som er forenlige med bruk av virvelstrømsbremser, er et åpent punkt.
3) For systemer med sporvidde 1 600 mm er det tillatt å ikke anvende punkt 1.
4.2.6.3. Sporets evne til å motstå tverrgående krefter
Sporkonstruksjonen, herunder sporveksler og skinnekryss, skal minst motstå følgende krefter:
a) tverrgående krefter: De maksimale tverrgående kreftene som en hjulsats påfører sporet under definerte prøvingsforhold, er fastsatt i EN 14363:2005 punkt 5.3.2.2,
b) kvasistatiske styrekrefter: De maksimale kvasistatiske styrekreftene Yqst for definerte radier og under definerte prøvingsforhold er fastsatt i EN 14363:2005 punkt 5.3.2.3.
4.2.7. Konstruksjoners evne til å motstå trafikklaster
De kravene i EN 1991-2:2003 og tillegg A2 til EN 1990:2002, utgitt som EN 1990:2002/A1:2005 som er angitt i dette avsnittet i TSI-en, skal anvendes i samsvar med de tilsvarende punktene i de nasjonale vedleggene til disse standardene, dersom de finnes.
4.2.7.1. Nye broers evne til å motstå trafikklaster 4.2.7.1.1. Vertikale laster
1) Konstruksjonene skal utformes slik at de støtter vertikale laster i samsvar med følgende lastmodeller, definert i EN 1991- 2:2003/AC:2010:
a) Lastmodell 71, som fastsatt i EN 1991-2:2003/AC:2010 punkt 6.3.2 nr. 2 P.
b) Dessuten, for sammenhengende broer, lastmodell SW/0, som fastsatt i EN 1991-2:2003/AC:2010 punkt 6.3.3 nr. 3 P.
2) Lastmodellene skal multipliseres med faktoren alfa (α), som fastsatt i EN 1991-2:2003/AC:2010 punkt 6.3.2 nr. 3 P og 6.3.3 nr. 5 P.
3) Verdien av faktoren alfa (α) skal være lik eller større enn verdiene angitt i tabell 11.
Tabell 11
Faktoren alfa (α) for prosjektering av nye konstruksjoner
Trafikktype Minsteverdi for faktoren alfa (α)
P1, P2, P3, P4 1,0
P5 0,91
P6 0,83
P1520 Åpent punkt
P1600 1,1
Trafikktype Minsteverdi for faktoren alfa (α)
F1, F2, F3 1,0
F4 0,91
F1520 Åpent punkt
F1600 1,1
4.2.7.1.2. Toleranse for dynamiske virkninger av vertikale laster
1) Lastvirkningene fra lastmodell 71 og SW/0 skal økes med den dynamiske faktoren phi (Φ), som fastsatt i EN 1991-2:2003/AC:2010 punkt 6.4.3 nr. 1 P og 6.4.5.2 nr. 2.
2) For broer beregnet på hastigheter over 200 km/t, der det i samsvar med EN 1991-2:2003/AC:2010 punkt 6.4.4 skal foretas en dynamisk analyse, skal konstruksjonen dessuten prosjekteres for HSLM, som fastsatt i EN 1991-2:2003/AC:2010 punkt 6.4.6.1.1 nr. 3–6.
3) Det er tillatt å konstruere nye broer slik at de også vil tåle et enkelt persontog med høyere aksellaster enn det som omfattes av HSLM.
Den dynamiske analysen skal foretas ved hjelp av den karakteristiske verdien for belastningen fra det enkelte toget, regnet som egenvekten ved normal nyttelast i samsvar med tillegg K, med en toleranse for passasjerer på ståplasser, i samsvar med note 1 i tillegg K.
4.2.7.1.3. Sentrifugalkrefter
Dersom sporet på en bro er kurvet over hele eller deler av broens lengde, skal det tas hensyn til sentrifugalkraften under prosjekteringen av konstruksjonene, som fastsatt i EN 1991-2:2003/AC:2010 punkt 6.5.1 nr. 2, 4 P og 7.
4.2.7.1.4. Slingrekrefter
Det skal tas hensyn til slingrekreftene under prosjekteringen av konstruksjonene, som fastsatt i EN 1991-2:2003/AC:2010 punkt 6.5.2.
4.2.7.1.5. Påvirkning fra akselerasjon og bremsing (langsgående laster)
Det skal tas hensyn til akselerasjons- og bremsekreftene under prosjekteringen av konstruksjonene, som fastsatt i EN 1991-2:2003/AC:2010 punkt 6.5.3 nr. 2 P, 4, 5, 6 og 7.
4.2.7.1.6. Prosjektert sporskjevhet som følge av jernbanetrafikk
Maksimal prosjektert sporskjevhet som følge av jernbanetrafikk skal ikke overstige verdiene fastsatt i punkt A2.4.4.2.2 nr. 3 P i vedlegg A2 til EN 1990:2002, utgitt som EN 1990:2002/A1:2005.
4.2.7.2. Ekvivalent vertikal belastning fra nye jordkonstruksjoner og virkninger av jordtrykk
1) Jordkonstruksjoner skal utformes og virkingene av jordtrykk skal angis idet det tas hensyn til de vertikale lastene som framkommer med lastmodell 71, som fastsatt i EN 1991-2:2003/AC:2010 punkt 6.3.2 nr. 2.
2) Den ekvivalente vertikale belastningen skal multipliseres med faktoren alfa (α), som fastsatt i EN 1991 -2:2003/AC:2010 punkt 6.3.2 nr. 3 P. Verdien av α skal være lik eller større enn verdiene angitt i tabell 6.
4.2.7.3. Motstandsevne hos nye konstruksjoner over eller ved sporet
Det skal tas hensyn til aerodynamiske virkninger av passerende tog, som fastsatt i EN 1991-2:2003/AC:2010 punkt 6.6.
4.2.7.4. Eksisterende broers og jordkonstruksjoners evne til å motstå trafikklaster
1) Broer og jordkonstruksjoner skal bringes opp til et nærmere angitt nivå for samtrafikkevne i samsvar med TSI-linjekategorien som definert i punkt 4.2.1.
2) Minstekravene til konstruksjonenes bæreevne for hver trafikkode er angitt i tillegg E. Verdiene representerer det minstenivået som konstruksjonene må oppnå for at linjen skal kunne godkjennes som en samtrafikklinje.
3) Følgende tilfeller er relevante:
a) Dersom en eksisterende konstruksjon erstattes med en ny, skal den nye konstruksjonen oppfylle kravene i punkt 4.2.7.1 eller 4.2.7.2.
b) Dersom de eksisterende konstruksjonenes minste bæreevne, som uttrykt ved den offentliggjorte EN-linjekategorien kombinert med den tillatte hastigheten, oppfyller kravene i tillegg E, oppfyller de eksisterende konstruksjonene de relevante kravene til samtrafikkevne.
c) Dersom en eksisterende konstruksjon ikke oppfyller kapasitetskravene i tillegg E og det utføres arbeider (f.eks. forsterkning) for at den skal oppfylle kravene i denne TSI-en (og konstruksjonen ikke skal erstattes med en ny), skal konstruksjonen bringes i samsvar med kravene i tillegg E.
4) For nettet i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland kan EN-linjekategorien i nr. 2 og 3 ovenfor erstattes med RA-nummeret (utstedt i samsvar med den nasjonale tekniske regelen som er meldt for dette formål), og da erstattes henvisninger til tillegg E med henvisninger til tillegg F.
4.2.8. Grenseverdier for strakstiltak ved sporgeometrifeil 4.2.8.1. Grenseverdi for strakstiltak for sidefeil
1) Grenseverdiene for strakstiltak for enkeltfeil i sideretningen er fastsatt i punkt 8.5 i EN 13848-5:2008+A1:2010. Enkeltfeil skal ikke overskride grensene for bølgelengdeområde D1, som er fastsatt i tabell 6 i EN-standarden.
2) Grenseverdiene for strakstiltak for enkeltfeil i sideretningen ved hastigheter på over 300 km/t er et åpent punkt.
4.2.8.2. Grenseverdi for strakstiltak for høydefeil
1) Grenseverdiene for strakstiltak for enkeltfeil i høyderetningen er fastsatt i punkt 8.3 i EN 13848-5:2008+A1:2010. Enkeltfeil skal ikke overskride grensene for bølgelengdeområde D1, som er fastsatt i tabell 5 i EN-standarden.
2) Grenseverdiene for strakstiltak for enkeltfeil i høyderetningen ved hastigheter på over 300 km/t er et åpent punkt.
4.2.8.3. Grenseverdi for strakstiltak for sporskjevhet
1) Grenseverdien for strakstiltak for sporskjevhet som en enkeltfeil angis som en null-til-toppverdi. Sporskjevhet er definert i EN 13848- 1:2003+A1:2008 punkt 4.6.
2) Grensen for sporskjevhet er en funksjon av det anvendte målegrunnlaget i samsvar med EN 13848-5:2008+A1:2010 punkt 8.6.
3) Infrastrukturforvaltningen skal i vedlikeholdsplanen angi den basislengden den vil bruke ved måling av sporet for å kontrollere at dette kravet overholdes. Målingen skal omfatte minst en basislengde på mellom 2 og 5 m.
4) For systemer med sporvidde 1 520 mm gjelder i stedet for nr. 1 og 2 at sporskjevheten for en basislengde på 10 m ikke skal overstige a) 16 mm for linjer med passasjertrafikk med v > 120 km/t eller godstrafikk med v > 80 km/t
b) 20 mm for linjer med passasjertrafikk med v ≤ 120 km/t eller godstrafikk med v ≤ 80 km/t
5) For systemer med sporvidde 1 520 mm gjelder i stedet for nr. 3 at infrastrukturforvaltningen i vedlikeholdsplanen skal angi den
