Hvem var du som elev?

Hvem var du som elev?

Sjefen

Filosofen Urokråka

Flinkisen

Moroklumpen

Utfordringer i møte med §9A og arbeidet med læringsmiljø

Tønsberg 2018

Hanne Jahnsen og Nina Grini

9. november 2018

Fokus i dag

▪ Barnekonvensjonen

▪ Elevmedvirkning som forebyggende arbeid

▪ Elevens stemme i mobbesaker

▪ Utfordringer der elever som krenker også blir krenket

BARNEKONVENSJONEN

- regulerer barns grunnleggende menneskerettigheter

▪ Gir barn konkrete rettigheter – i Norge regnes alle under 18 år som barn

▪ Ser barn på en ny måte

▪ Barn som innehavere av rettigheter

▪ Nødvendig å utvikle et barnerettighetsperspektiv

Holistisk tilnærming – et udelelig hele – 54 artikler, artiklene må ses i sammenheng

Barnekonvensjonen

Noen aktuelle artikler

▪ Retten til utdanning og utdanningens formål

Art. 28 og 29

▪ Rett til frihet fra alle former for vold, inkl.

mobbing og andre krenkelser.

^{Art. 19}

▪ Barn med nedsatt funksjonsevne

Art. 23

▪ Retten til privatliv

Art. 16

▪ Motta og spre informasjon

^{Art. 17}

4 grunnleggende prinsipper

▪ Rett til ikke-diskriminering,

art. 2

▪ Rett til liv og utvikling,

art. 6

▪ Barnets beste,

art. 3

▪ Rett til å bli hørt,

art. 12

«Barnekonvensjonen skal legges til grunn for alle statens og kommunens handlinger på alle områder som har med barn å gjøre, blant annet utdanning.»

Sandberg (2016:40)

Retten til å bli hørt – 3 poeng

1. Barn har rett til å bli hørt

▪ Skal få tilpasset informasjon om retten til å uttale seg, og til å la være.

2. Gjelder i alle saker som direkte eller indirekte berører barn.

▪ Trenger ikke mene noe om alle sider av saken

3. Barnets synspunkter skal tillegges behørig vekt i samsvar med dets alder

og modenhet.

Hvilken vekt?

▪ Medbestemmelse ^{, ikke} selvbestemmelse

«Behørig vekt»

Samsvar med alder og modenhet

- også de minste barna har en rett til å bli hørt

▪ Type spørsmål

▪ Omstendighetene/ sak

Styrken og fastheten av barnets ønske

▪ Avveiing mot motargumentene

Prinsippene i FNs Barnekonvensjon

- radikale i forhold til tradisjonell oppdragelsespraksis

▪ krever en ny voksenrolle i hjem, barnehager og skoler

▪ kan by på store utfordringer å realisere

▪ paragrafene berører kjernen i konvensjonelle autoritetsforhold mellom barna og de voksne som regulerer livene deres

(Woodhead, 2005:92)

«Rektor tror mer på voksne som ikke har sett saken, enn på meg»

Gutt, 13 år

Høring av barn er ikke et spørsmål om barnet skal høres, men et spørsmål om:

Når skal vi høre barn?

▪ Bør være så tidlig som mulig i saksbehandlingen.

▪ Hvor og når skal vi høre barn?

▪ Hvordan skal barn høres?

▪ Hvem skal snakke med barnet?

▪ Hvilken vekt skal vi legge på barnets mening?

Barnets beste et kjent prinsipp i flere lover

▪ ^F ørst og fremst rette seg etter det som er best for barnet - også styrende for saksbehandlingen

▪ Utfordring: fastslå hva som er barnets beste – kunnskap og holdninger endrer seg

- Eks håndtering av mobbing

Kilder til barnets beste-vurderingen

▪ Vurderingen skal være forsvarlig utført og forankret i faglitteratur, forskning og barnets syn. Her er bl. a. generell kunnskap om barn, aktuelt fagområde, barns rettigheter sentralt.

▪ Vurderingen skal bygge på et verdisyn hvor barn er rettighetsbærere som har krav på respekt for sitt menneskesyn og sin integritet.

▪ For å undersøke hva som er barnets beste, er det aktuelt å hente inn synspunkter fra:

▪ Barnet selv og andre barn

▪ Foreldrene og andre nærstående

▪ Andre som kjenner barnet

▪ ^Fagfolk

Vurdere barns beste

Barns meninger

Barns identitet

Beskyttelse, omsorg, sikkerhet

Familiemiljø og nære relasjoner

Sårbarhet

Fysisk og psykisk helse

Retten til utdanning

++

Skal:

Skal ikke:

Tillegges større vekt enn andre hensyn -> skal mye til for å sette til side

Vurderes på samme nivå andre hensyn

-> har større vekt i seg selv

Hvordan kan dette ha betydning i arbeidet med trygge og gode skolemiljø?

Betydningen av barnets opplevelse?

Hvilke barn hører vi?

▪ Skal barn som er små høres?

▪ Barn som ikke kommuniserer muntlig eller har dårlig språk?

Krever at vi kartlegger hvilke barn som kan være sårbare

Elevmedvirkning – som forebyggende arbeid

FÅ SKOLER FÅR DET TIL

Medbestemmelse

Opplæringsloven

§ 9A-5.

Elevdeltaking i skolemiljøarbeidet

Elevane skal engasjerast i planlegginga og gjennomføringa

Grunnloven § 104

Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres

mening skal tillegges vekt…

Personlige integritet Barnets beste

Barneloven

^{§ 31.Rett}

for barnet til å vere med på avgjerd

«Barnekonvensjonen

skal legges til grunn for alle statens og kommunens handlinger på alle områder som har med barn å gjøre, blant annet utdanning.»

Sandberg (2016:40)

Hva er elevmedvirkning?

(Seland, 2004)

▪ inkluderer barns rett til å få støtte i å uttrykke seg

▪ bli synlig og ha en virkning i sosial sammenheng

▪ Det handler altså om å gi barn et rom – både i fysisk og psykisk forstand

▪ ^for å uttrykke seg og virke/handle sammen med andre .

▪ medbestemmelse vil inngå som en del av medvirkning.

Hvor finnes medvirkning?

Elevene opplever til dels stor grad av innflytelse og opplevelse av å bli hørt, men det er svært læreravhengig

Elevene får primært innflytelse på forhold knyttet til lekeområder og innkjøp til skolen

(Holte, 2009).

Foreldre og elever får ikke i tilstrekkelig grad medvirke

De blir ikke alltid møtt med den nødvendige verdighet og respekt

Foreldre og elever har nesten ingen reell medvirkning på de pedagogiske aktivitetene og oppdragelsesformene i skolen, skolen og lærerne benytter strategier for å beskytte sine

posisjoner, noe som går utover foreldrene og elevenes muligheter for medvirkning

(Nordahl, T. 2001)

Hvordan forstår lærer medvirkning

▪ Ulike forventninger, muligheter og praksis hos forskjellige lærere, på samme skole

▪ skaper usikkerhet og forvirring, og et spørsmål om hvor reell elevmedvirkning er,

▪ elevene oppfatter elevmedvirkning som et moteord

▪ Det er en utfordring for enkelte lærere å gi elevene ansvar, eller å ikke vite alt som skjer

▪ Det er lærernes fortolkning og forståelse som avgjør graden av medvirkning (Bøgwald, 2008)

▪ Elevene ønsker å medvirke mer enn de får, og mangel på medvirkning kan føre til pasifisering

(Selberg, 2001),

Hva vet vi – hvorfor mobber barn

Elever sier:

▪ ^{Ta igjen}

▪ Sosial eksperimentering

▪ ^Sjalusi

▪ Status og beholde venner

▪ Negativt klassemiljø

▪ Er selv mobbet

▪ Jeg hører ikke til

▪ Redd for å bli mobbet selv

▪ Utenforskap

Slonje, Smith & Frisén 2013; Staksrud, 2013; Görzig & Ólafsson, 2012; Varjes, Talley, Meyers, Parris, & Cutts, 2010; Støen, Fandrem og Roland, 2018; Salmivalli og Niemenen, 2001; Livingstone, Kirwil, Ponte & Staksrud., 2015

Forskning om andre forhold:

▪

Lærere som mobber - modeller

▪

Utydelige voksne

▪

Elevene har lite kunnskap om mobbing, konsekvenser og juridiske forhold

▪

Toleransegrense hos voksne

▪

Holdninger hos voksne

▪

Relasjoner V-B, B-B

▪

Selvkontroll, empati og moral

▪

Proaktiv aggresjon

▪

Sosiale systemer på avveie

▪

Negativt klassemiljø

▪

Formell og uformell utestenging

▪

Tilhørighet

▪

^Makt

Roland, 2015; Ertesvåg, 2016; Roland og Galloway, 2004; Ahlstrøm, 2009; Kofoed, 2009, 2013;

Summeoppgave

▪ Elevene har førstehåndskunnskap

▪ Hvordan bruke resultatene fra forskningen som utgangspunkt for elev

medbestemmelse/medvirkning?

Hvordan jobbe med medvirkning?

Hva sier forskningen?

Jevnaldrende betydningsfulle hjelpere

▪

Jevnaldrende som hjelper/støtter/står opp for oppleves som mer betydningsfulle av de som blir mobbet, enn voksne (Davis & Nixon, 2010).

▪

Kommunikativ håndteringskompetanse – øves gjennom å

rapportere/snakke/rollespille/lage film om mobbing – til/med venner, familie, lærere, og ulike hjelpetjenester, eller å melde ifra til politiet.

▪

Proaktiv handlingskompetanse er tekniske ferdigheter som å blokkere avsendere, slette meldinger, endre passord, mailadresser og personlige opplysninger i profiler på sosiale medier (digital mobbing) – kan læres/trenes på skolen.

▪

Den mest effektive strategien er imidlertid å kombinere flere mestringsstrategier for eksempel tekniske ferdigheter, å snakke med noen og rapportere hendelsene

(d’Haenens, et. al., 2013).

BRUK ELEVENES KUNNSKAP OG ERFARING

Kognitive mestringsstrategier

▪ Vi vet at;

➢ Elever som får opplæring i å analysere/reflektere over mobbesituasjoner med tanke på opplevelsen av skyld, skam, ansvar og sårbarhet øker motstandsdyktigheten både

ansikt til ansikt og digitalt. De er mer villig til å hjelpe andre til trygg atferd på nett og hvis jevnaldrende blir mobbet

(d,Hanens, et al, 2013)

➢ Elever som får opplæring i å analysere og vurdere innholdet i ulike tekster på nett vil mindre sannsynlig oppsøke nettsteder med skadelig bruker-generert innhold.

➢ Arbeid med elevenes selvkontroll, empati og moral bidrar både til å ta vare på egen og andres sikkerhet på nett samt å gripe inn og hjelpe medelever som er utsatt for mobbing alle former inkludert

Bruk elevenes kunnskap, egne erfaringer og opplevelser

Medbestemmelse og medvirkning

Vi vet at:

➢ elever som blir involvert i antimobbearbeidet og i konkrete mobbesaker utvikler et eierskap til arbeidet og det både reduserer mobbing og bidrar til at elever viser mer hjelpeatferd enn om de ikke blir involvert (O’Moore, 2013; Salmivalli, 2009).

➢ elever som får opplæring; «hva er mobbing», «konsekvenser av mobbing» ^– mobber mindre enn andre elever og er mer villig til å hjelpe den som blir mobbet og deltar mer aktivt i det forebyggende arbeidet (O’Moore, 2013, d’Haenens et.al.2013).

➢ elever som får opplæring i hjelpe- og støtteatferd griper oftere inn i mobbesituasjoner (Salmivalli, 2009).

➢ bruk av elevenes egne erfaringer i arbeidet øker sannsynligheten for at de hjelper elever som står i fare for å bli mobbet, de griper inn tidlig (Salmivalli, 2009)

➢

Å bruke elevene gir eierskap, de opplever seg sett, har egenverdi og at det de kan er verdifullt i det forebyggende arbeidet, for å redusere og motvirke og hjelpe utsatte medelever (O*Moore, 2013)

➢ Disse forholdene øker sannsynligheten for at elever aktivt involverer seg og selv tar initiativ til aktiviteter som forebygger og reduserer alle former for negativ atferd (O’Moore, 2013)

Hvordan la ELEVENE bidra

1. Gi elevene KUNNSKAP for å kunne medvirke

1. ROM TIL Å BLI HØRT – Å HØRE!

2. BRINGE DETTE INN I PLANEN – Bruke det de sier

Elevens stemme i mobbesaker

Arbeid med Læringsmiljø

Hvordan barnet har det

Psykisk helse

Å snakke med barnet

I enkeltsaker skal det skje

en individuell og konkret vurdering av hva som er barnets beste,

innenfor de rammene som

lovgivningen setter.

Mobbing og krenkelser påvirker fysiske og

psykiske helse, og deres sosiale og akademiske funksjonalitet.

▪ vondt i mage eller hode

▪ fravær av glede

▪ føle seg utestengt

▪ påvirke appetitten

▪ negativt selvbilde

▪ miste gleden/interessen

▪ oppleve stress og dårlig konsentrasjon

▪ angst og depresjon

▪ sove dårlig

▪ isolere seg, unngå

▪ Vanskelig å danne/beholde relasjoner

▪ skolevegring, drop-out

▪ selvmordsforsøk

(Ella Maria K. Idsøe)

Sårbarhet hos elever – Hos hvem?

▪ Sosiale og emosjonelle vansker

▪ ^Angst

▪ ^Depresjon

▪ ^Ensomhet

▪ Inn-agerende/utagerende adferd

▪ Identitetsbasert mobbing

▪

Funksjonsnedsettelser

▪

Identitet

▪

Religion og etnisitet

▪ Få eller ingen venner

▪ Lav selvtillit/selvbilde

▪ Lav selvkontroll

▪ ^{Lav empati}

▪ Mye uovervåket tid på nett

▪ Falske profiler på sosiale medier

▪ Teknologiske ferdigheter en mulighet og en

sårbarhet

Hvordan er læringsmiljøet i klassen?

▪ Spekter

▪ Venne-diagrammer

▪ Kommunikasjonsdiagrammer

▪ Spørreskjemaer fra Udir ol

▪ Observasjoner

▪ Barnesamtaler

Prinsipper for oppfølgingssamtale med elever

▪

Samtalen må finne sted kort tid etter at undersøkelsen er gjennomført

▪

Elevene har gitt fra seg personlige sensitive opplysninger

▪

Det er derfor viktig at alle elevene blir ivaretatt og respektert

▪

Hvis mobbing er avdekket må elevene få vite hva som skjer videre

Skal du samtale med barn må du være bevisst

Hvordan du forberede deg selv?

▪ ^Motiver

▪ ^Følelser

▪ Vil jeg endre meg

▪ Min tilstedeværelse

Hvordan du kan fremme barnet motivasjon?

• ^{Bli sett}

• Bli anerkjent

• ^Forstått

• ^Akseptert

• ^{Bli møtt}

Å snakke med barnet når man mistenker at retten til § 9A ikke er tilstede

Samtalen må gjennomføres:

▪ Ved BRUK av sammenhengsirkelen

▪ BRUK MOBBINGENS PSYKOLOGI tegning

Hvem skal snakke med barnet?

Etter Barnekonvensjonen

Den som skal snakke med et barn om sensitive spørsmål,

▪ Bør ha en god relasjon

▪ og bør ha opplæring

Bør snakke med barnet direkte,

▪ det kan være interessekonflikt mellom barn og foreldre

▪ Kan benytte oppnevnt representant

– PPT? Berdskapsteam? Mobbeombud

Eleven sier at validering av følelser dette skaper tillit til læreren

«Det er ingen som liker meg!»

«Jo da ! Jeg liker deg!»

!!!Nei – du må snakke om følelsen

Trøst, oppmuntring kan fjerne fokus på realfølelsen

Mulig §9A sak - SAMTALEN sammenhengsirkelen

Du er mye alene

Jeg er ikke sammen med de i klassen

etter skolen

De andre spiller fotball

Jeg går alene til skolen Jeg går ofte

alene DE er ikke alltid snille –

ikke alle

La oss nå si at det kommer frem at en elev er stadig alene…mulig ikke inkludert

Du er mye alene

Jeg er ikke sammen med de i klassen

etter skolen

De andre spiller fotball

Jeg går alene til skolen De andre liker meg

ikke

TILTAK:

lekegrupper

Tiltak:

Hvem kunne du gått med?

Samtale med vedkommend

e Tiltak:

Samtale om mulige krenkelser eller mobbing

Nå får du tre farger av meg

▪ Grønn

▪ Svart

▪ ^Rød

Ulike følelser. Glad, trist, sint

▪ Her ser du bilder av klasserommet, skolegården, skoleveien

▪ Kan du farge dem?

Tiltak for å stoppe mobbing

▪ Samtale med den som blir mobbet

▪ Stoppsamtale med den/de som har mobbet

▪ Gruppesamtale med elever

▪ Samtaler med foreldre

▪ OPPFØLGING!

Samtale med den som blir mobbet

Anerkjenn mobbingen

Gi støtte

La eleven fortelle fritt

Hva skal skje

Foreldrene

Ny avtale

46

Victoria

Eva Petter

OLAV

Samtale med foreldrene til den som blir mobbet

Anerkjenn mobbingen

Lytte

Ivareta

Skolens ansvar

Hva skal skje

Ny avtale

Samtale med elev(er) som mobber

En elev av gangen

Si at du vet

Si stopp!

Lytt, ikke diskuter.

Gjenta stopp!

Samarbeid?

Neste elev

49

Victoria

Eva Petter

OLAV

Hva når eleven som blir krenket

også krenker?

Dobbelt sårbarhet

▪ Mellom 55 og 90 prosent av de som er involvert i mobbing via digitale verktøy blir mobbet ansikt til ansikt (Ulriksen & Knapstad, 2016; Olweus, 2012).

▪ ^Denne dobbelteksponeringen kan sette dem det gjelder under et ekstra sterkt press og føre til mer omfattende konsekvenser (Staksrud, 2016).

▪ Elever som har en sårbarhet synes å være mer utsatt for mobbing enn andre elever, disse er også såkalt dobbelt sårbare (Tharaldsen m. fl., 2017).

▪ Rollene kan skifte fort. Samme elev kan både bli utsatt for mobbing

og mobbe andre og slik sett være dobbelt sårbar (Kofoed, 2009)

Hun er ikke noe bedre selv?

▪ Dette er en § 9A sak

▪ Og dette er en § 9A sak

▪ Behandle sakene uavhengig av hverandre!

▪ Her er undersøkelsene SVÆRT VIKTIG

▪ Aktivitetsplanen må ta hensyn til begge sider…

KRENKELSER

samlebegrep for negative ord eller handlinger, som oppleves krenkende for en elevs verdighet eller integritet eller som gjør at de føler seg ekskludert

MOBBING

Ulikt styrkeforhold Foregår over tid Konfronterende tilnærming

KONFLIKT

Jevnt styrkeforhold Engangshendelser Mekling

DET er en § 9A sak men…Undersøk saken

Referanser

▪

Alström, B. (2009). Bullying and social objectives: A study og trerequisites for success in

▪

Swedish school. Samhällsvetenskaplig fakultet. UmU – Umeå universitet, phd.

▪

Bøgwald, B. (2008,).

https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/185547/B%C3%83%C2%B8gwald%20%20%20%2 0%20,%20Bj%C3%83%C2%B8rg.pdf?sequence=1

▪

Davis, S. & Nixon, C. (2010). The Youth Voice Project. 2010 [hentet 27.04.2018]; Hentet fra:

http://www.youthvoiceproject.com/.

▪

d’Haenens, L., Vandoninck, S. & Donoso, V. (2013). How to cope and build online resilience? January 2013.

Hentet fra: www.eukidsonline.net

▪

Ertesvåg, S.K. & Roland, E. (2014). Professional cultures and rates of bullying. School Effectiveness and School Improvement. An International Journal of Research, Policy and Practice. 26(2), 195-214.

▪

Ertesvåg, S.K. (2016). Students who bully and their perceptions of teacher support and monitoring. British Educational Research Journal, Volume 42, Issue 5, October 2016. DOI: 10.1002/berj.3240

▪

Kofoed, J. (2009). Genkendelser af digital mobning. Freja vs Ronja vs Arto vs Sara vs Emma. I J. Kofoed og D. M.

Søndergaard (red.) (2009). Mobning. Sociale processer på afveje. København: Hans Reitzels Forlag.

▪

Kofoed, J. (2013). Affektive rytmer. Spektakularitet og ubestemmelighed i digital mobbing. I J. Kofoed og D. M.

Søndergaard (red.). Mobning gentænkt. Hans Rietzels Forlag: København.

▪

Livingstone, S., Kirwil, L., Ponte, C. & Staksrud, E. (2015). In their own words: What bothers children online?

European Journal of Communication. 2014, Vol. 29(3) 271-288 http://eprints.lse.ac.uk/48357/ Video

▪

NOU 2015:2. Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

Ref fortsetter

▪ O’Moore, M. (2013). ABC Whole School Community approach to Bullying Prevention. In M. O’Moore & P. Stevens. (Eds). Bullying in Irish Education: Perspectives in Research & Practice. Cork: Cork University Press

▪ Roland, E. (2015). Problemløsningsmodeller. Oslo: Universitetsforlaget

▪ Roland, E. & Galloway, D. (2004). Professional Cultures in Schools With High and Low Rates of Bullying. School

Effectiveness and School Improvement: An International Journal of Research, Policy and Practice. 15 (3-4). 241-260.

▪ Salmivalli, C, & Nieminen, E. (2001). Proactive and reactive aggression among school bullies, victims, and bully‐victims, Aggressive Behaviour, 28 (1), 30-44.

▪

Slonje, R., Smith, P. K & Frisen, A. (2013). The nature of cyberbullying, and strategies for prevention. Computers in Human Behavior. 29(1). 26-32

▪ Staksrud, E. (2013). Digital Mobbing: Hvem, hvordan, hvorfor – og hva kan voksne gjøre? Oslo: Kommuneforlaget.

▪ Støen, J., Fandrem, H og Roland, E. (2018). Mobbing i et systemperspektiv. I J. Støen, H. Fandrem og E. Roland, Stemmer i mobbesaker. Resultater og erfaringer frå Stigmaprosjektet, Oslo: Fagbokforlaget. Ulriksen, R. & Knapstad, M.

(2016). Digital mobbing. Kunnskapsoversikt over forskning på effekter av tiltak. Rapport 2016:3 Folkehelseinstituttet, Oslo

▪ Varjas. K., Talley. J., Meyers. J., Parris. L. & Cutts. K. (2010). High school students perceptions’ of motivations for cyberbullying: an exploratory study. Western Journal of Emergency Medicine. 3. 269-273

▪

Wendelborg, C. (2018). Elevundersøkelsen. https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn- forskning/rapporter/analyse-av-laringsmiljoindeksene-fra-elevundersokelsen-2017/