FOR MOBBING

LÆRERSTØTTE TIL ELEVER

SOM HAR VÆRT UTSATT

FOR MOBBING

INNHOLD

Første del

1. Innhold

2. Hva er mobbing og definisjoner 3. Bakgrunn for fokus på dette temaet

4. Å oppdage, stoppe og oppfølging etter mobbing

5. Fremgangsmåte for å få frem elevenes fortellinger

6. Elevenes mobbehistorier

7. Elevenes erfaringer med lærerstøtte

Andre del

8. Oversikt over støttebehov 9. Emosjonell støtte

10. Sosial støtte

– reguleringsstøtte og autonomistøtte 11. Relasjonell støtte

12. Grunnpilarer i støtte etter mobbing 13. Oppsummering av lærerstøtte

BAKGRUNN FOR FOKUSET PÅ ELEVER SOM HAR VÆRT UTSATT FOR MOBBING I SKOLEN

- Elevenes behov for oppfølging etter mobbing - Konsekvenser av mobbing

- Skolens fokus i arbeid med mobbing

- Forekomst av mobbing og hva mobbing er

KONSEKVENSER AV MOBBING

• Helse- redusert selvfølelse, angst, depresjon,

posttraumatiske-stressymptomer, spiseproblematikk, selvskading og selvmordsatferd

• Skoleprestasjoner- redusert trivsel, mestring og prestasjoner, skolefravær, skolevegring

• Utdanning, arbeidsliv og livet generelt –

redusert mulighet for videre utdanning, arbeidsliv, negative interaksjonsmønstre, familiære og

nære forhold

Å OPPDAGE, STOPPE OG GI STØTTE ETTER AT MOBBINGEN HAR STOPPET

Å oppdage mobbing

 Det observerende lærerblikk og elevdialoger

 Lærerens oppmerksomhet på elevens sosiale situasjon på skolen

 De daglige elevsamtalene og kartleggingssamtaler

Å stoppe mobbing

 Når mobbingen oppdages sette inn tiltak for å stoppe

 Sørger for at mobbingen stopper og ikke starter opp igjen

Å støtte elevene etter at mobbingen er stoppet

 Forstå og anerkjenne elevens situasjon mens mobbing foregikk og etter mobbingen har stoppet

 Være nær eleven relasjonelt, emosjonelt og psykisk

Å STARTE MED «BLANKE ARK» VED OVERGANG TIL NYTT SKOLESLAG/

NY SKOLE, ETTER MOBBING

Ine: fra barnetrinn til ungdomstrinn

- Å skape nye rammer i et nytt skoleslag - Å oppleve skolefaglig mestring

- Å ha fått hjelp fra støtteapparatet

Nora: ved bytte av ny ungdomsskole

- Møte positivitet blant lærere og elever

- Bli tatt på alvor og bli respektert av lærere og elever - Trygge forutsigbare rammer

Sofie: fortsatte ved samme ungdomsskole

- Elev som utførte mobbingen flyttet til annen skole - Videregående skole

METODISK TILNÆRMING TIL Å FÅ TAK I ELEVERS MOBBEHISTORIER

Fokusområder og mål

 Problemstilling «Elevenes erfaringer om deres støttebehov etter at mobbingen er stoppet»

Tilnærming til å få innsikt i elevenes erfaringer

 Samtaler/kvalitative intervjuer med åpne spørsmål- der de kunne fortelle sine mobbehistorier

Hvordan elevfortellinger er bearbeidet og vurdert

 Gjennom elevenes fortellinger kom temaene fram og er deretter knyttet til teori på dette feltet

Tiltak for å forhindre at elevene kan gjenkjennes

 Fiktive navn, ikke gjenkjennbart sted og dialekt Troverdighet i framstilling av elevenes fortellinger

 Å ta de sa på alvor og trekke dette frem i analysene

 Deretter kom det frem fem temaer om deres støttebehov

Temaer som kom frem i elevfortellinger:

Elevenes støttebehov

Sosiale støttebehov

Relasjonelle støttebehov

Psykiske støttebehov Skolefaglig

støttebehov Emosjonelle

støttebehov

TEORETISK BAKGRUNNSTEPPE OG INNGANGSPORT TIL Å FORSTÅ ELEVENES FORTELLINGER

Personlige variabler Lasarus:

1) Mål og målhierarki 2) Forestillinger

om selvet og verden 3) Personlige ressurser Barber:

1. Sosial støtte 2. Regulering 3. Autonomi

Miljømessige variabler Lasarus:

1) Krav

2) Innskrenkninger 3) Muligheter 4) Kultur

Barber:

1. Familie forhold

2. Skolerelaterte faktorer 3. Fritid og venner

ELEVENES MOBBEHISTORIER

Hovedtrekk ved elevenes mobbehistorier

▪

Verbal mobbing som hån og erting, sosial ekskludering som utestengning, indirekte og relasjonell mobbing som ryktespredning med hensikt å ekskludere og digital mobbing

▪Mobbing som startet, stoppet, startet og stoppet gjentatte ganger. Ulik varighet.

«Men så går jeg hele tiden og tenker at, det er noen som er sur på meg.

Sånn har jeg alltid tenkt, alltid en eller annen ting å være sur på meg for, som jeg ikke selv vet hva er.»

Konsekvenser av å bli mobbet - mens mobbinga pågikk:

Somatiske plager, søvnproblemer, nedstemthet, redusert selvtillit, lave tanker om egen verdi, vanskeligheter med relasjoner til jevnaldrende, unngåelse

Ine: vektreduksjon, selvskading og selvmordsforsøk Nora: endring til ensomhet og endring i atferdsmønster Sofie: vektreduksjon, spiseproblematikk, frykt og engstelse

ELEVENES MOBBEHISTORIER FORTSETTER

▪ Ine- Mobbingen

stoppet først når eleven forsøkte å ta sitt eget liv

▪ Nora- Mobbing

stoppet opp, startet opp igjen og stoppet endelig først ved skolebytte

▪ Sofie- Mobbingen pågikk helt til

foreldrene krevde at skolen stoppet

mobbingen

Når mobbinga ….

• Påtrengende minner fra tidligere mobbesituasjoner.

• Perioder med nedstemthet,

unngåelsesatferd, sjenanse, lavere selvtillit og negative tanker om egen verdi.

• I perioder vanskelig i forbindelse med spising.

• Opplevelsen av å ha en kamp inni seg mellom positive og negative tanker om seg selv.

•Å ha en frykt i seg

TIDLIG INNSATS OG FOREBYGGING

Å BYGGE ET INKLUDERENDE PSYKOSOSIALT LÆRINGSMILJØ SOM FORHINDRER MOBBING

 Å legge til rette for at alle har sin plass, deltar og medvirker aktivt i felleskapet

 Å sørge for at alle blir sett og anerkjent for sine sterke og svake sider

 Å skape toleranse forskjellighet og se på forskjellighet som en berikelse

 Å vise respekt overfor hverandre

 Å skape tilhørighet for alle

Læringsmiljøet kjennetegnes av at det er et godt sted å være og å lære

sammen med hverandre

OVERSIKT OVER ELEVENS STØTTEBEHOV

Emosjonelle støttebehov

 Styrking av selvfølelse og selvoppfatning

 Motstandsdyktige beskyttelsesstrategier

 Dempe engstelse og frykt

 Hindre avvisning og bygge anerkjennende miljøer

Sosiale støttebehov

 Autonomistøtte

 Regulering

Relasjonelle støttebehov

 Relasjoner mellom lærer og elev

 Relasjoner mellom elever

Psykiske støttebehov

 Nedstemthet og depresjon

 Spiseproblematikk

 Energitap og stress-symptomer

 Selvskading og selvmordsatferd

Skolefaglige støttebehov

 Mobbing som påvirker motivasjon og skolefaglige prestasjoner

 Mobbing som fører til fravær og skolevegring

EMOSJONELL STØTTE

▪ Emosjonell utvikling og håndtering av følelser

▪ Emosjonelle konsekvenser av mobbing

• Beskyttelsesstrategier etter mobbing

• Engstelse og angstproblematikk etter mobbing

• Avvisning og manglende anerkjennelse

▪ Elevenes behov for emosjonell støtte

«På ungdomskolen var jeg jo sånn livlig og glad, men for det meste så var det bare en maske liksom, innerst inne hadde jeg det skikkelig vondt».

HVORDAN FØLELSER KOMMER TIL UTTRYKK OG HÅNDTERES

▪ Våre følelser oppstår ofte i forbindelse med andre mennesker

▪ Følelser er kroppens eget signalsystem som gir informasjon

▪ Følelsene setter oss raskt i stand til å handle

▪Våre følelser sier noe viktig om hva vi

trenger og utrykker ulike behov

EMOSJONELLE KONSEKVENSER AV OG ERFARINGER MED MOBBING

▪ Å bli utsatt for mobbing kan skape vonde emosjonelle

erfaringer hos den som er mobbet

▪ Slike erfaringer og minner kan gi smerte som fører til

nedbygging av selvtillit og engstelse

«Hvis jeg så de på butikken så sprang jeg bak ei

hylle, fordi jeg turte ikke at de skulle se meg - for

jeg turte ikke å si hei.»

SELVFØLELSE

Det er ikke overraskende at elevene forteller at selvfølelse og selvtillit påvirkes negativt av mobbing.

▪ Elever som har blitt mobbet har stor risiko for å utvikle lav selvfølelse som føre til selvkritikk og følelse av sosial utrygghet (Øiestad, 2016).

«Man kan bli usikker på seg selv.»

«Å bli presset langt ned svekker selvtilliten. Man har blitt svekket i ett år for selvtillit (…) Jeg var presset så langt ned, følte at ingen ville ha noe med meg å gjøre. (…) Både under og etter mobbinga.

Selvtilliten var så lav at.»

«Jeg mistet mye av selvtilliten og tenkte at folk vil ikke være sammen med meg, jeg er ikke noe å være sammen med. Jeg tenker ikke sånn nå lenger, men det henger igjen og det er blitt en uvane.»

«Når folk driv og kaller deg for stygg og alt sånn der, så gjør det at du får

dårlig selvtillit»

BESKYTTELSESSTRATEGIER ETTER MOBBING

▪ Beskyttelsesstrategier viser til elevens følelsesmessige motstandsdyktighet når

selvoppfatningen må forsvares i møtet med andre (Rosenberg, 1979).

▪ I skolen er eleven avhengig av å kunne forsvare sin selvoppfatning i møtet med utfordrende sosiale situasjoner (Cast & Burke, 2002).

«Jeg satte jo opp en maske, men inni meg ville jeg jo ikke gå på skolen i det hele tatt.»

“Jeg var presset så langt ned, følte at ingen ville ha noe med meg å gjøre. (…) Jeg var kjempesjenert.

Så, det ødela jo ganske mye av ungdomstiden (…) selv på videregående skole så kjente jeg fortsatt litt på det der.. Jeg kan merke det noen ganger nå også.

Jeg er sjenert når det kommer til enkelte ting».

«Jeg følte at lærerne holdt seg på samme nivå, eller samme plass, selv når jeg begynte å gå nedover.

Virket som de tenkte at ja, men det går bra. Hun er jo så sterk at det her klarer hun»

“Men inni meg ville jeg jo ikke gå på skolen i det

hele tatt. De sa liksom at, ja men du er jo så sterk

skriver jo bra og litt ned i karakter det kan vi få til å

fikse».

ENGSTELSE OG ANGSTPROBLEMATIKK ETTER MOBBING

Elever som har vært utsatt for mobbing er i risiko for å utvikle engstelse eller mer varige

angstlidelser på grunn av mobbingen (Breivik, m.fl. 2017).

«Før så var jeg jo engstelig når det gjaldt mobbinga»

«Jeg tenkte liksom sånn, tenk hvis noen kommer og kaller meg skikkelig stygge ting i dag, og sånt».

«Jeg har innsett nå at folk er ikke så fordomsfulle som jeg har trodd.

Likevel går jeg enda og tenker at de

er fordomsfulle, selv om jeg vet at de

ikke er det. Det er frykt.»

AVVISNING OG BEHOV FOR ANERKJENNELSE

Mobbing har ofte bakgrunn i at de som mobber ikke anerkjenner elevers særegenheter (Baumann, 2013).

Jeg ble liksom vant til å være alene da med mobbinga. Så det henger kanskje litt igjen det. Jeg var mye alene da».

«Jeg snakket med kontaktlæreren. Hun tok det veldig

seriøst. Det kunne jeg se på blikket hennes da jeg fortalte det til henne. Jeg vet at hun snakket med mobberne, det var jo av og til at de som mobbet kom for å si unnskyld til meg. De sa jo ikke ordentlig unnskyld, men kom bare sånn å …sorry liksom…………. Det tok jeg liksom sånn imot og så var det slutt en liten stund, men så begynte det igjen.»

«Det er også så klart viktig at læreren ikke

forskjellsbehandler den personen, at den ikke får så mye oppmerksomhet (…) at man er som alle andre».

«Læreren vet at jeg eksisterer, ser meg, er snill mot meg

og sånt. Lærerne er snille og hyggelige, og jeg tror nok at

de bryr seg».

LÆRERENS EMOSJONELLE STØTTE

Emosjonell lærerstøtte

Kartlegge emosjonell situasjon og behov

Sentrale områder i emosjonell støtte:

Selvfølelse Beskyttelse

Engstelse Anerkjennelse

Planlegge, iverksette, følge opp og evaluere

emosjonelle tiltak

▪ Lærerens omtanke vises gjennom å

- gi eleven oppmerksomhet - spørre hvordan eleven har det

- vise oppriktig interesse for eleven

▪ Ved skoledagens slutt kan lærer snakke positivt om dagen som er over og at den ser fremt til å

møte eleven neste dag igjen.

SOSIAL STØTTE

▪ Sosial utvikling og sosial kompetanse

▪ Behov for sosial støtte etter mobbing

▪ Autonomistøtte

▪ Reguleringsstøtte

▪ Konsekvenser for lærenes sosiale støtte

«Jeg tror at de andre i klassen tok

oppmerksomheten deres. Når jeg ikke sa

noe og forsøkte å gå rundt som jeg alltid

hadde gjort, da så ikke lærerne noe.»

SOSIAL UTVIKLING OG SOSIALE FERDIGHETER

Skolen har en sentral plass som sosial læringsarena (Barber & Olsen, 1997).

• at sosiale behov blir møtt

• å mestre samspill i ulike sosiale situasjoner

• å ha forutsetninger til å møte omgivelsenes forventninger

I den sosiale utvikling trenger eleven: ^▪ Det sosiale læringsområdet er vektlagt i skolen, og inkluderer elevenes sosiale utvikling

▪ Å mestre ulike sosiale spilleregler

og interaksjoner med andre i de

miljøer eleven deltar, er en sentral

del av sosialiseringsprosessen i

skolen og utvikling av sosiale

ferdigheter

AUTONOMISTØTTE

ELEVENES OPPLEVELSE AV AUTONOMISTØTTE

«Hvis det er sånn på skolen at man skal se en film om mobbing, må læreren akseptere at en person som har opplevd å bli mobbet, må få slippe å være til stedet når den filmen vises og sånne ting».

«Jeg hadde jo snakket med mamma om det, og hun ringte skolen gang etter gang. Det hjelper veldig lite (…) Så i stedet for å gjøre noe med det, så sa de [lærerne] bare «alle må være venner, inkluder alle». Det ble jo sagt mange ganger, spesielt på barneskolen at «nå skal alle være venner også legger vi det bak oss». Sånn var det. Og det ble jo ikke bedre».

▪ En lærer som lytter til og gir elevene muligheter til å være med å bestemme i klassen

▪ En lærer som retter eller ikke retter

oppmerksomheten på det som skjer i

klassen

REGULERINGSSTØTTE

Elevenes opplevelse av regulering

▪ En lærer som tar tak i eller ikke tar tak mobbing

▪ En lærer som er opptatt av klassemiljø

▪ En lærer som strever med klasseledelse

«Jeg sa jo mange ganger fra til lærerne. Ofte hadde lærerne snakket med de som mobbet meg face to face. Av og til så pleide de å gi seg en liten stund, men så begynte de igjen. Så jeg ga egentlig opp til slutt det å si ifra til lærerne, for de sa jo ifra til de som mobbet, men de ga seg jo aldri ... det hjalp liksom ikke.»

«Kontaktlæreren vår er veldig opptatt av klassemiljøet vårt.

Det gir meg også mere tillit. Det igjen gir meg også

motivasjon, når læreren er såpass innstilt på at i den her klassen skal vi ha et godt klassemiljø som gjør det godt å være i denne klassen. Som også styrker karakterene, som det faktisk gjør»

«Jeg tror at de andre i klassen tok oppmerksomheten deres.

Når jeg ikke sa noe og forsøkte å gå rundt som jeg alltid

hadde gjort, da så ikke lærerne noe. (…) Det var noen møter

på skolen med [jentene i klassen og lærer], der vi pratet og

sånn … men det kom jo ingenting ut av det.

KONSEKVENSER FOR LÆRERENS SOSIALE STØTTE

Autorativ og svak lærerstøtte

belyst gjennom Hersey og Blanchards (1982) modell

.

Autonomistøtte

 Der eleven får støtte til utvikling av selvbestemmelse og selvregulering

Reguleringsstøtte

 Lærerens tilretteleggelse for og ledelse av anerkjennende og

inkluderende læringsmiljøutvikling

hensyn og Mye struktur lav

Sterk struktur og mye hensyn

Lite hensyn og

struktur lav

Sterk struktur

og lite

hensyn

SOSIAL LÆRERSTØTTE

– KARTLEGGING OG TILRETTELEGGING

Sosial lærerstøtte - Regulering

- Autonomi

sosial situasjon og behov

Planlegge, iverksette, følge

opp og evaluere sosiale tiltak

Sentralt i kartlegging av elevens sosiale situasjon og behov er:

 samarbeid mellom elever i klassen

Sentralt i tilretteleggingen er:

 å skape et miljø med tilhørighet og aksept

 å støtte eleven i samarbeid med medelever

Å vurdere elevsammensetninger og oppgavefordelinger:

 i par og grupper

 fordeling av oppgaver i grupper

 sørge for at alle elevene i gruppa kan bidra positivt

ELEVENES BEHOV FOR RELASJONELL STØTTE

Elever som har vært utsatt for mobbing kan:

▪ oppleve skolen som en arena hvor den kan bli utsatt for trusler og krenkelser

▪ ha tapt tillit til medelever og lærere, og relasjoner til andre kan derfor være utfordrende og vanskelig

▪ ha vanskelig for å gjenoppbygge en trygghet

▪ streve med å komme inn i positive relasjoner

«Jeg følte at det var ingen som likte meg, og jeg følte meg så alene.»

HVORDAN ELEVENES RELASJONER KOMMER TIL UTTRYKK

Mobbing handler om såre og vonde opplevelser i relasjon med andre

Elever som har vært mobbet:

▪ kan selv unngå eller forsøke å unngå samspill med jevnaldrende.

▪ kan ved å unngå medelever, forsterke avstand medelevene har til eleven etter mobbing (Roland, Støen & Sjursjø, 2018).

▪ har behov for å bli akseptert og respektert av sine jevnaldrende (Stiegler, Sinding & Greenberg, 2018).

▪ Positive relasjoner er spesielt viktig for elever som har blitt

mobbet.

RELASJONELL STØTTE

▪ En lærer som bygger anerkjennende relasjoner med eleven

▪ En lærer som bygger positive

relasjoner mellom elever innenfor og

utenfor klassen

RELASJONER MELLOM LÆRER OG ELEV

▪Å bygge positive relasjoner med elever

forutsetter at du som lærer kjenner deg selv, forstår samspillsprosesser og mestrer det å ta andres perspektiv (Aas, 2007).

▪ Betydningen av relasjoner mellom elev og lærer beskrives av Pianta (1999) som

hjørnesteinene i elevers personlige utvikling.

▪Relasjonen mellom lærer og elev har

betydning for elevens læring og motivasjon for skolearbeid.

«Lærerne må (…) finne ut hva som har skjedd, sånn at de som blir mobbet kan stole på lærerne».

«Da følte jeg at jeg hadde litt mer … liksom bare jeg og henne. At vi kunne prate (…). Jeg følte at lærerne behandlet meg med respekt og som voksen, men samtidig brydde seg om følte for meg. Hun [lærer] spurte om det gikk bra og om jeg var kommet inn i ting. Jeg følte meg mer som et menneske, enn bare en person som satt i et

klasserom, oppfølginga ble bedre (…) Jeg følte meg mer viktig rett og slett. Det var mye mer tetthet,

støtte og hjelp».

RELASJONER MELLOM ELEVER

Lærerens relasjon med elevene – påvirker relasjoner mellom elever

 Når læreren gir positiv oppmerksomhet til elever, blir eleven beskrevet positivt av sine medelever.

 Tilsvarende skjer når læreren gir eleven negativ oppmerksomhet, blir eleven vurdert negativt av de andre elevene som ikke

ønsker sosial samhandling med eleven.

 Det er sammenhengen mellom kvaliteten på lærer og elevrelasjoner og hvordan

elevene valgte ut hvem de likte og ønsket å samarbeide med (Hughes, 2001).

Ensomhet og fravær av venner

«Så det var litt sånn å gå på skolen og ikke vite hvem man er venn med den dagen, vet ikke om man blir å ha masse folk rundt seg å være sammen med, eller om man blir gående alene.»

Unngå å møte jevnaldrende fra skolen eller å tilgi

«Hvis jeg ser noen av dem. Sånn som hun

venninnen fra barneskolen og hennes venner, så har jeg bare sett en annen vei og prøver ikke å bry meg. Fordi jeg vil ikke se på dem eller ha noe med dem å gjøre.»

Opplevelse av at lærer tar tak i utestenging

«Så da pratet kontaktlæreren min med dem, og da ble det greit. De var mye flinkere til å ta tak i det på ungdomsskolen, enn de var på barneskolen, synes jeg».

«Jeg hadde jo ikke så mye venner»

BEHOV FOR RELASJONELL STØTTE ETTER MOBBING

Relasjoner mellom lærer og elev

▪ En positiv lærer-elev-relasjon kan være en

beskyttelsesfaktor og kompensere mot effekten av mobbingen.

▪Å etablere positive relasjoner inkluderer annerkjennelse der lærer ser, lytter til og forstår eleven

Relasjoner til medelever

 Fravær av nære relasjoner, kan gi

elever som har blitt mobbet opplevelse av å ikke høre til verken i klassen eller på skolen, og det påvirker også kontakt med venner i fritiden (Aas, 2015).

 Det er når elever etablerer

anerkjennende relasjoner til medelever

at eleven lærer å anerkjenne seg selv

og skape anerkjennende relasjoner med

andre.

LÆRERENS ARBEID MED RELASJONELLE STØTTETILTAK

Lærerens relasjonsarbeid rettes mot å:

• gjenopprette relasjoner, etablere tillit og trygghet på skolen for elever som har

vært utsatt for mobbing

Relasjonell støtte innebærer at lærer:

• bygger en nær relasjon til eleven med åpen kommunikasjon

• finner fram til strategier som bidrar til at eleven mestrer å gjennomrette og bygge relasjoner medelever.

Relasjonell lærerstøtte

Kartlegge relasjonell situasjon og

behov

Elev - lærer relasjon Elev- elev relasjon

Planlegge, iverksette, følge opp og evaluere

relasjonelle tiltak

LÆRERSTØTTE TIL ELEVER ETTER MOBBINGEN

▪ Grunnpilarer i lærerstøtte

▪ Ulike former for lærerstøtte

▪ Hvordan kan lærer støtte? Lærerens støtte

Sosial lærerstøtte

Relasjonell lærerstøtte

Psykisk lærerstøtte Skolefaglig

lærerstøtte Emosjonell

lærerstøtte

EMOSJONELL STØTTE

Å AVDEKKE KONSEKVENSER AV MOBBING

• Lærerstøtte:

• Å hindre unngåelsesatferd og gi støtte til å torde å møte med medelever

• Å ta elevene bekymringer på alvor og finne ut hva elevens bekymringer dreier seg om

• Å bygge forutsigbare strukturer i læringsmiljøet

Engstelse og angstproblematikk

• Lærerstøtte:

• Å hindre avvisende atferd i miljøet

• Å gi eleven anerkjennelse

• Å bygge anerkjennende psykososiale miljøer

Anerkjennelse og avvisning

• Lærerstøtte:

• Å bygge elevens selvtillit

• Å verdsette eleven

• Å bygge psykososiale miljøer med toleranse og respekt for hverandre

Selvfølelse og selvtillit

• Lærerstøtte:

• Å gi støtte til utvikling av hensiktsmessige beskyttelsesstrategier

• Å skape konfliktløsende psykososiale miljøer

Beskyttelsesstrategier

SOSIAL STØTTE

Å AVDEKKE ELEVENS SOSIALE NETTVERK

Sosiale kontakter i

nærmiljø Sosiale kontakter på skolen

Sosiale kontakter på

fritid Sosiale kontakter i aktiviteter

Eleven

RELASJONELLE STØTTEBEHOV

Å AVDEKKE RELASJONER MED MEDELEVER

Eleven Elev 1

Elev 2

Elev 3

Elev 4 Elev 5

Elev 6 Elev 7

Elev 8

TIL REFLEKSJON

Reflekter over hvordan elevene opplever sin situasjon og hvordan lærerne oppfatter elevenes situasjon på skolen, med bakgrunn i slik elevene beskriver sine mobbehistorier

1. Hvordan opplever og forstår elevene sine erfaringer sosialt, emosjonelt, relasjonelt under og etter de har blitt mobbet?

2. Hvordan vurderer du disse lærernes oppfatninger og erfaringer knyttet til elevenes sosiale, emosjonelle, relasjonelle situasjon under og etter at de har blitt mobber?

3. Hva i foredraget har bidratt til at du har fått en dypere forståelse av hvordan elevene opplever sin situasjon, hvilke støttebehov de har og hvilken støtte lærer kan gi?