GOD VILJE ER IKKE NOK…

(1)

SUNDVOLLEN 24. MAI, 2016, BODIL J. HOUG

GOD VILJE ER IKKE NOK…

(2)

(3)

Kreative tiltak

(4)

(5)

De vanskelige mobbesakene

› «Hvis du merker det er mobbing skal vi slå til

umiddelbart» ( Torbjørn Rød Isaksen )

› «Jeg synes vi skal tenke oss litt om da. Jobb godt, men kanskje litt langsomt» - (Erling Roland)

B C D

A

Synkron-tiltak

(6)

(7)

Holdninger

 «Det blir bare verre om man blander seg inn» Lærer

 «De er jo så gode på data, bedre enn meg – så det er ikke så mye jeg kan gjøre» Lærer

 «Det er nå engang slik at det er i krevende omgang at ungene vokser seg robuste»

Oppvekstsjef

 «Hun/han er nok skyld i mye av det selv.»

Assistent

 «Nytter ikke å gjøre noe når foreldrene er sånn» FAU leder (og lokalpolitiker )

 «Dette foregår hjemme, og kan ikke være vårt ansvar. Vi kan jo ikke ordne opp i alt heller..» ^Rektor

7

(8)

(9)

Relasjonelt mot

Når du merker motstand i deg mot andre Når du kvir deg til å ta kontakt/møte andre Når du vet at øyekontakt er eneste vei ut

Typiske situasjoner:

› Etter en hverdagsuenighet/småkrangel/uheldig bemerkning

› Når noen du kjenner opplever sterk sorg

› Når du skal ta initiativ til forsoning

› Når du skal konfrontere sterke personer med ”sannheten”

› Når du skal møte mennesker du føler antipati mot

(10)

Relasjonell feighet

Når du velger bort/unngår å møte mennesker Når du blir unnvikende i ordvalg

Når du skriver om det som bør snakkes om

Når du beskytter deg mot følelsesmessige påkjenninger

Relasjonell feighet uttrykkes i atferd: Hverdagsfeighet

› Du ringer til ”de snille” og skriver til ”de vanskelige” Du blir usynlig

› Du går utenom/overser en gammel venn på gaten Du gjemmer deg

› Du utsetter den vanskelige samtalen Du utsetter

› Du unngår å gi ærlige tilbakemeldinger Du unngår

(11)

Lommedalssaken

(12)

Rapporten fra FM i Akershus

«Enighet mellom kontaktlærer og mor om at saken ikke skal tas videre til rektor»

«Fylkesmannen bemerker(…) at det i dette tilfelle kan ha vær vanskelig å oppfatte at mor ba om tiltak da mor i samme mail bemerket hvor bra datteren hadde det. Skolen har likevel en plikt til å avklare om det er en anmodning om

tiltak dersom en er i tvil»

Spørsmål til dere:

Kan skoler strekke seg FOR langt?

(13)

Media

(14)

«Vi som skoleeier tar tak i denne type saker umiddelbart og har fast oppfølging med hver enkelt skole og rektor tre

ganger i året. Da har vi spesielt fokus på elevenes fysiske og

psykososiale miljø.»

(15)

Elev

Skole

System

Samfunn Lavterskeltilbud for

elever/lærlinger

Veiledning/sparringspartner for ledere og lærere

Samordning av arbeidet på systemnivå

Mobbing som

samfunnsproblem – være aktiv i debatten

(16)

Saksmengde

2013

• 91

2014

• 141

2015

• Ca 93

(17)

Hvem henvender seg?

34 %

25 % 25 %

7 %

9 %

Foresatte Elever Skole Kommune/Fylkeskommune Andre

(18)

Jeg bare tulla…..

(19)

Re-aktiv aggresjon

 Lar seg lett provosere

 Lav frustrasjonsterskel

 Overtolker – ofte på en fiendtlig måte

 Grensesetting tolkes negativt

 Blir ofte avvist fra

jevnaldrende

(20)

REAKTIV AGGRESJON

TOLKNING

SINNE

Redsel

TRIGGERE AGGRESJON

Kognitivt sammenbrudd

- HINDRING - KRENKELSE

(frustrasjon)

(21)

Pro-aktiv aggresjon

 Er ikke så synlig (Ikke – handlinger)

 Ytrer seg gjennom komplekse relasjons- og gruppeprosesser

 Ofte status blant jevnaldrende

 Kombinerer ofte aggresjon og prososial atferd

 Eks. utestenging, ryktespredning, maktdominans

 Stimulans - Bringe fram avmakt hos andre

 Gruppefølelse – ved å bringe fram en ytre fiende

 Applaus (belønning)

 Sosial støtte –

«hvis ikke du er med meg så er du mot meg» press.

(22)

Hvordan har dagens ungdom det i hverdagen?

En veltilpasset

ungdomsgenerasjon

› Gode relasjoner til jevnaldrende

› Tette bånd til foreldrene

› Høy skoletrivsel

› Stor framtidsoptimisme

› Få har erfaring med rus og alvorlig kriminalitet

› Litt stresset

› Mye stresset

Kilde: UngData 2015

(23)

Sosial angst - triggere

› Ustrukturerte situasjoner (Friminutt, utedag, skoletur)

› Gym- musikktimer der en skal vise noe- eksponering

› Rekke opp hånda- spørre om hjelp

› Ringe å spørre noen om de skal treffes, eller snakke i klassen

› Delt på bursdag eller fest

› Ta initiativ til en samtale

(Valand 2015)

(24)

Effekt av universelle tiltak

(Rose`s forebyggingsparadigme)

(25)

(26)

(27)

Å frata barnet denne

teknologien er å nekte dem tilgang til verden, og å

nekte dem å være og å bli deltakende borgere

Elisabeth Staksrud

(28)

(29)

(30)

Omfang (EU kids-online)

› Stort overlapp mellom digital og tradisjonell mobbing (ca 90%)

› Digital mobbing utgjør en større og større del av mobbingen som foregår (flere sosiale medier/digitale arenaer tilgjengelig)

› Redusert kjønnsforskjell v/digital mobbing (jenter mer involvert)

› De som mobber andre gjennom digitale midler ser ut til å ha økt sannsynlighet for selv å bli offer for digital mobbing

› De som utsettes for tradisjonell mobbing ser ut til å ha økt sannsynlighet for å mobbe digitalt

• Elisabeth Staksrud, Slonje 2013,, Smith 2008, Olweus 2012

(31)

Nye utfordringer med digital mobbing

(Fandrem – UiS)

1. Intensjon

• Vanskeligere å oppdage intensjonen når man ikke ser personen

2. Maktubalansen

• Anonymitet – Vanskelig å forsvare seg når en ikke ser hvem som har utført handlingen

• Publisitet –et ubegrenset publikum gjør det ekstra utrygt for den som blir utsatt

• Tilgjengelighet/Spredning –avmaktsfølelse skapes også

gjennom at en aldri kommer seg unna (kan tikke skru av) vanskelig å fjerne materiale og ikke kontroll på spredning

3. Gjentagelse

• Spredning – en enkelt hendelse kan repeteres mange ganger av andre og oppleves mange ganger

(32)

(33)

(34)

Anger

“Jeg synes egentlig ikke at arbeidsgivere skulle ha lov til å google deg når du søker på jobb. For det som ligger ute

er lissom private ting. Ikke sant? “

Jente, 19 år (Staksrud)

(35)

Den barske sannheten

(Staksrud/Fandrem)

 Norske barn er flinke, kan masse og har engasjerte foreldre og lærere

 Norske barn er ikke englebarn – men foreldre tror ofte de er det – uansett.

 Digitale mobbere er også ofre – og sliter ofte mer enn man skulle tro

 Norske foreldre og lærere interesserer seg mindre for barns digitale liv enn for andre interesser – og interessen faller etter hvert som barna blir eldre

(36)

Hva gjør en mobber til en nettmobber?

De barna som mobber andre via Internett og/eller en mobil teknologi er annerledes enn de som kun

mobber ansikt til ansikt.

Spesielt gjelder dette:

 Digitale mobbere har (når alt annet er likt) minst fire ganger større sannsynlighet for å delta i

risikorelaterte aktiviteter på nett

 Har dobbelt så stor sannsynlighet for å bruke tid på nettet og synes det er lettere å være “seg selv” på nettet online persona

 Har nesten 1.9 ganger større sannsynlighet for å har høye tanker om sin egen IKT kompetanse

 Har 1.6 ganger større sannsynlighet for å være en jente enn en gutt

(Görzig & Ólafsson, 2012)

1 av 3 som mobber andre på nettet sier de ville ta igjen

Hevn er ofte motivet

Utveksling mellom de SAMME barna

(37)

Hvem er mest utsatt

› De som sliter "i virkeligheten"

(hjem/skole/venner)

› Psykiske vansker er assosiert med både å bli mobbet og det å mobbe

› De som mobber er oftere sensasjonssøkende

› De som blir mobbet føler seg ofte generelt “usynlige”

› De som har liten erfaring med Internett (ikke tilgang hjemme)

› De som starter sent å bruke nettet

(Staksrud 2014)

(38)

Straffeloven

(Botnan Larsen)

 Den alminnelige rettsfølelsen kan bli nummen på sosiale medier

 Skolen er ingen straffri sone

 Samfunnets lover gjelder

 Digital mobbing kan være straffbare handlinger

 Straffeloven gjelder også for digitale handlinger og digitale rom

 Ikke forskjell mellom krenkelser fremsatt fysisk eller digitalt

 Medvirkning er også straffbart

 Skole og skoleeier kan og bør i mange tilfeller politianmelde digital mobbing av elever

 Det er ikke dobbelstraff om skolen også setter inn sanksjoner etter ordensreglementet

(39)

(40)

Samarbeid

(41)

Hva skjedde

Fredag klokken 16.00

Rektor blir gort oppmerksom på at mor har lagt ut sms og skrevet innlegg hvordan skolen og idretten ikke gjør noe for å stoppe mobbingen

16.10 Rektor ringer og informerer pressesjef i kommunen, utdanningsdirektør og FAU og varsler mulig mediasak og gi opplysninger om selve saken.

Ettermiddag en og

kvelden

Rektor kontakter mobbeombud og forebyggende enhet for innspill, refleksjon og veiledning om hvordan saken bør håndteres.

Ha kontroll på informasjonen ved:

 Hyppige samtaler med de involverte partene hele helgen

 Kontakte PPT og fikk deres læringsmiljøteam til å stille på skolen neste uke

 Gjorde avtale med forebyggende enhet om samtaler med foreldre og barn som er involvert

 Tilby konfliktråd

 Avtale med mobbeombudet at mor kunne ta kontakt

 Samtidig gjennomførte skolen de vanlige rutinene ved mobbing

Summen var at mor følte hun ble tatt på alvor og tilliten ble gjenopprettet. Dette gjorde at hun slettet meldingen, og sa seg villig til å møte de foreldre til de andre barna.

(42)

Påfølgende

uke - Samtaler med alle foreldre og elever

- Gjennomføringer av intervju av samtale elever på trinnet for avdekking - Konfliktløsning gjennomført av politiet og skolen sammen

- Mobbeombudet i møte med foreldre til flere av partene - Rektor i hyppige samtaler med foreldre og involverte elever Refleksjon - Rektor må vise handlekraft og tydelig ledelse

- Informasjonsflyt er viktig, men ikke gå på bekostning av handlekraften

- Gjenopprett tilliten til skolen hos de som føler seg sviktet så fort som mulig.

Dette kan gjøres ved å tilby støtte fra tredjepart (f.eks mobbeombud, politi eller PPT), slik at de føler skolen ikke anerkjenner problemet.

- I en stressene situasjon må man allikevel stoppe opp å lage seg en handlingsplan:

 Bruk gjerne ressurspersoner til å få råd om handlingsplanen

(43)

Mobbing

› Hva er egentlig mobbing?

› Hva gjør politiet.

• Melding fra skole eller foreldre.

• Ferdig rapport fra skolene etter samtale med elevene som er involvert

• Vurdering av alderstrinn – samtale på skole eller hos politiet.

• Bekymringssamtale

• Anmeldelse

› Aktuelle saker

• Jente lagt ut bilde på nett – foreldre involvert.

• Sak endte i retten.

• Media

• Konsekvenser

Politidistrikt Sør-Øst

25.05.2016 • Side 43

(44)

Media

25.05.2016 • Side 44

(45)

SAMHANDLING

› Det aller viktigste er at vi alle snakker sammen.

› Skole – mobbeombud- politi ( da får de ikke shoppet og satt oss opp mot hverandre)

› De som er involvert tar veldig ofte kontakt med mange i hjelpeapparatet.

25.05.2016 • Side 45

(46)

Identitetsbasert mobbing

Kommer særlig til syne når vi

opplever oss utenfor synsvidde- f eks på nett.

Gruppebaserte fordommer

En blind flekk?

• Kjønn

• Seksuell legning

• Funksjonshemming

• Kulturbakgrunn

Hvorfor er dette skjult?

• Skam

• Er det mobbing/trakassering?

• Normalisering

• Bagatellisering

• Redd for overreaksjon

(47)

Moderatoren

(48)

Vil min datter/sønn være stolt av dette som 14 åring?

› Hvorfor deler jeg dette?

› Hva vil jeg oppnå

› Er det for egen del, så la det være?

(49)

(50)

(51)

Hva skal til?

› Økt kompetanse om nettbruk (gleder og utfordringer)

• Foreldre, skole

• Støtteaparatet (ppt, politi, helse, barnevern utekontakter etc.)

 Være særlig obs på de som sliter – de har også et liv på nettet

› Ha det moro, sammen, på nett («be curious – have fun» Steve Jobs)

Digital dømmekraft må innarbeides FØR barna er storbrukere (2-3 klasse)

Ha tydelige regler for personvern - vær tydelige og konkrete på forventninger – regler, lovverk etc.

Utvikle mental portefølje

Skole og hjem og andre arenaer MÅ samarbeide (Delt ansvar – samme ungdom – også VGS)

Tydelig ledelse som setter standarden

og tar ansvar for (skole)kulturen

Universelle tiltak – det som løfter alle løfter de som trenger

det mest.

(52)

(53)

Klasseledelse- relasjoner Situasjoner til refleksjon

Hvordan bruke filmen i personalet?

Buskerud

Tips til filmer som kan benyttes i personalet.

(54)

En styrket PP-tjeneste

Enkeltvedtak Oppfølging Klasseledelse

Læringsmijø Tilpassset opplæring

Oppfølging av enkeltelever

(55)

(56)

Kompetanseheving

Fylkesmannen

Fylkeskommunen

Mobbeombud

PPT/PPOT

Buskerud Beredskapsteam

Konfliktrådet KS

(57)

Innhold (4 moduler)

Mobbingens psykologi

Djupedalrapporten – hva betyr den for oss?

Snu vanskelige klasser Dypdykk i §9a

Avdekking

Konflikthåndtering Casejobbing

PPTs rolle i antimobbearbeid

•Arbeid mot kjønnsrelatert mobbing (Rosa kompetanse)

•Omdømmebygging

•Casejobbing

(58)

Hva virker?

De 4 skoletypene

› De gode som ikke vet hvorfor

› De som er dårlige og som ikke vet hvorfor

› De som er dårlige som vet hvorfor

› De som er gode og vet hvorfor Petter Skarheim

› Ledelse

(Som vil noe – Har et mål)

› Kollektiv kompetanse

› Bygge på kunnskap (forskning og erfaring)

› Være på vei (Lærende organisasjon)

(59)

Fra akademisk ”løsprat” til praktisk handling kan det være langt

De som lykkes kjennetegnes ved:

(Ertesvåg 2014)

› Sterk og inkluderende kultur

› Visjon og verdier som er forankret hos alle

› «Godfot» prinsippet –organisasjonen funger som et lag

› Et godt omdømme

› Ydmyk leder som er tett på og gjør andre gode –som kan skille mellom det viktige og mindre viktige

(60)

Leirbålet

Den absolutt modigste indianerstammen i Amerika hadde et rituale

En gang i året reiste krigerne ut i ødemarken, satte opp sine telt og tente et stort bål Så satt de rundt bålet og fortalte hverandre

historier om alt det fæle de hadde opplevd, hvor redde de hadde vært, om venner de hadde mistet

De gråt og skrek i en uke – og trøstet hverandre De var sikker på at for å kunne være sterke så