1.1. Elever og undervisningspersonale

(1)

Fredag 20. juli, 2018

Tilstandsrapport for

grunnskolen 2017/18

Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.

Lovkravet

Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at

styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte.

Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven § 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene.

Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten:

 Kommuner

 Fylkeskommuner

 Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven § 2-12

 Private skoler med rett til statstilskudd

Innhold i tilstandsrapporten

Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen.

Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området.

Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund.

Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral.

Kvalitetsvurderingssystemet

Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille

informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren.

(2)

Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren.

Det generelle systemkravet

Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av

oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd og privatskoleloven § 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke.

Personvern

Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven § 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven § 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven.

Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk.

(3)

Innhold

1. Hovedområder og indikatorer ...4

1.1. Elever og undervisningspersonale ...4

1.1.1. Antall elever og lærerårsverk ...4

1.1.2. Lærertetthet ...5

1.2. Læringsmiljø ...6

1.2.1. Elevundersøkelsen ...6

1.2.2. Mobbing på skolen (prosent) ...9

1.2.3. Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 10 1.3. Resultater ...11

1.3.1. Nasjonale prøver 5. trinn ...11

1.3.2. Nasjonale prøver ungdomstrinn ...16

1.3.3. Kartleggingsprøver ...21

1.3.4. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk ...23

1.3.5. Grunnskolepoeng ...25

1.4. Fravær ...26

1.5. Gjennomføring ...26

1.5.1. Overgangen fra grunnskole til VGO ...26

2. System for oppfølging (internkontroll) ...27

3. Konklusjon ...27

(4)

1. Hovedområder og indikatorer

1.1. Elever og undervisningspersonale

1.1.1. Antall elever og lærerårsverk

Antall elever

Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven § 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring.

Årsverk for undervisningspersonale

Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning.

Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning

Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i.

Sunndal kommune skoleeier | Fordelt på periode | Offentlig eierform

Indikator og nøkkeltall 2013-

14

2014- 15

2015- 16

2016- 17

2017- 18

Talet på elevar 849 841 817 822 773

Årsverk for undervisningspersonale 95,8 92,3 92,4 91,5 96,9

Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med

godkjent utdanning 100,0 97,9 99,9 97,9 96,9

Sunndal kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn

Skoleeiers egenvurdering

Elevtallet går ned, fra 849 skoleåret 2013-14 til 773 skoleåret 2017-18, en nedgang på 76 elever i perioden. Ant årsverk har økt noe fra 2016-17 til 2017-18, noe som skyldes; lærere i videreutdanning, en økning i andelen spesialundervisning, tilførte statlige midler på småskoletrinnet i forhold til "tidlig innsats" og fordeling av elever på trinn og i klasser.

(5)

1.1.2. Lærertetthet

Lærertetthet 1.-7. trinn og 8.-10. trinn

Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter.

Lærertetthet i ordinær undervisning

Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt

norskopplæring.

Sunndal kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode | Offentlig eierform

Indikator og nøkkeltall 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17 2017-18 Lærertetthet 1.-7. trinn

Sunndal kommune skoleeier 10,4 10,4 10,3 9,7 9,1

Kommunegruppe 12 10,7 10,6 10,8 10,6 10,5

Møre og Romsdal fylke 12,7 12,6 12,5 12,4 12,0

Nasjonalt 13,3 13,4 13,4 13,4 13,0

Lærertetthet 8.-10. trinn

Kommunegruppe 12 12,3 12,3 11,7 11,9 12,0

Nasjonalt 14,3 14,3 14,2 14,2 14,4

Lærertetthet i ordinær undervisning

Kommunegruppe 12 14,2 14,1 14,1 14,0 14,0

Nasjonalt 17,0 17,0 16,9 17,0 16,8

Sunndal kommune skoleeier, Grunnskole, Lærertetthet, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn

(6)

Skoleeiers egenvurdering

På 1.-7 trinn har vi også dette året høyere lærertetthet enn både nasjonalt, fylke og kommunegruppe 12.

Lærertettheten på barnetrinnet må ses i sammenheng med skolestruktur. Vi har små skoler og får stor variasjon i gruppestørrelser mellom skolene. Små skoler med små elevgrupper gir større lærertetthet.

På ungdomstrinnet har vi samme lærertetthet som kommunegruppe 12, men ligger over både nasjonalt og fylket.

Timer til spesialundervisning og til særskilt norskopplæring er fordelt på hele elevgruppen.

1.2. Læringsmiljø

1.2.1. Elevundersøkelsen

Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra

Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske:

 Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer.

 Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring.

 Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet.

 Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen.

 Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid.

 Andel elever som mobbes (prosent): Se egne diagram.

Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntaket er andel mobbet som er i prosent.

(7)

Sunndal kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform

Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

(8)

Sunndal kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform

Skoleeiers egenvurdering

For at det skal være en statistisk signifikant forskjell må skolenes resultater avvike med + 0,3 eller mere fra kommunegruppe 12, fylket eller nasjonalt.

Støtte fra lærerne: Både 7. og 10. trinn har resultater som kommunegruppe 12, fylke og nasjonalt.

Resultatene er stabile over tid.

Vurdering for læring: Både 7. og 10. trinn har resultater som kommunegruppe 12, fylke og nasjonalt.

Resultatene er stabilt bra over tid for 7. trinn, 10. trinn har vist svak nedgang på spørsmålet: «Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene?» Temaet følges opp videre.

Læringskultur: 7. trinn har bedre resultater enn kommunegruppe 12, fylke og

nasjonalt. Trinnet utmerker seg spesielt positivt på spørsmålet: «I klassen min synes vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet». Sett over tid ( fem år) har vi samlet sett bedre læringskultur enn både

(9)

fylke, kommunegruppe 12 og nasjonalt. 10. trinn har resultater som kommunegruppe 12, fylke og nasjonalt.

Mestring: Både 7. og 10. trinn har resultater som kommunegruppe 12, fylke og nasjonalt. For 7. trinn er resultatene stabile over tid. På spørsmålet: "Får du lekser som du greier å gjøre på egen hånd", har vi over tid (fem år) bedre resultat enn både kommunegruppe 12, fylket og nasjonalt. På 10. trinn har vi hatt noe større variasjon mellom årskullene på delspørsmålet: «Tenk på når lærerne går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som lærerne gjennomgår?», dette følges opp.

Elevdemokrati og medvirkning: 7. trinn har resultater som kommunegruppe 12, fylke og nasjonalt.

Resultatene på delspørsmålene samsvarer med resultat fra tidligere år. For 10. trinn har vi også i år svakere resultat enn kommunegruppe 12, fylke og nasjonalt, selv om vi over tid kan se noe bedring på enkelte av delspørsmålene. Dette arbeidet må fortsatt ha fokus på ungdomstrinnet og vil bli fulgt opp.

1.2.2. Mobbing på skolen (prosent)

Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet på skolen 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken».

Andelen elever som har blitt mobbet på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet.

Sunndal kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform

(10)

Sunndal kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform

Skoleeiers egenvurdering

Mobbing på skolen:

Tallene for både 7. - og 10. trinn er kryssa ut pga gjennkjennbarhet. Dette er positivt, da det betyr at få elever har svart at de blir mobbet på skolen. Vi blir kryssa ut pga gjennkjennbarhet når mindre enn 2,5%

av elevene har svart på spørsmålet.

1.2.3. Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent)

Andelen elever på skolen som har blitt mobbet av andre elever viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere av andre elever. Andelen elever som opplever mobbing på skolen av andre elever er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet.

Sunndal kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode | Offentlig eierform

Indikator og nøkkeltall 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17 2017-18 Andel elever som har blitt mobbet av andre elever på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent)

Sunndal kommune skoleeier 9,2 5,1 2,8 3,2

Kommunegruppe 12 5,5 6,0 4,6 5,8 6,5

Nasjonalt 5,3 4,7 4,5 5,5 5,8

Sunndal kommune skoleeier, Grunnskole, Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent), Offentlig, Trinn 7, Begge kjønn

(11)

Sunndal kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode | Offentlig eierform

Indikator og nøkkeltall 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17 2017-18 Andel elever som har blitt mobbet av andre elever på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent)

Kommunegruppe 12 4,8 5,9 4,9 6,0 5,3

Nasjonalt 5,0 4,7 4,2 5,1 5,6

Sunndal kommune skoleeier, Grunnskole, Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent), Offentlig, Trinn 10, Begge kjønn

Skoleeiers egenvurdering

Mobbet av andre elever 2-3 ganger i mnd eller oftere:

7. trinn har signifikant bedre resultat enn både kommunegruppe 12, fylket og nasjonalt. Resultatene på 10.trinn er "prikket" ut pga få elevsvar, dvs at det er få elever som har svart at de er mobbet 2-3 ganger i mnd eller oftere. Vi blir kryssa ut pga gjennkjennbarhet når mindre enn 2,5% av elevene har svart på spørsmålet.

I tillegg til det nasjonale kravet om at elevundersøkelsen skal gjennomføres hvert år på 7. og 10. trinn, gjennomfører vi også undersøkelsen årlig på 8. og 9. trinn. Dette er for at vi bedre skal kunne følge utvikling i elevmiljøet og sette inn tiltak tidlig.

Resultatene av elevundersøkelsen sees også i sammenheng med andre undersøkelser f.eks. Ungdata, som gjennomføres hvert 3. år. Samlet brukes resultatene for kontinuerlig å forbedre elevmiljøet ved Sunndal ungdomsskole.

1.3. Resultater

Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet.

1.3.1. Nasjonale prøver 5. trinn

Om lesing

Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan:

1. finne informasjon 2. forstå og tolke

(12)

3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning

Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06.

Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag.

De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder:

 tall

 måling

 statistikk

Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de:

 kan løse en gitt utfordring

 kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner

 kan vurdere om svarene er rimelige

 kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk

Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene:

 finne informasjon

 forstå hovedinnholdet i enkle tekster

 forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid

 forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i

 bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre

Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette

gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer.

(13)

Sunndal kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform

(14)

Sunndal kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform - Lesing

Sunndal kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform - Regning

(15)

Sunndal kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform - Engelsk

Skoleeiers egenvurdering

Vi får ikke samenlignet oss med kommunegruppe 12, da tallene for denne gruppen ikke foreligger ennå.

Gjennomsnittstall for Sunndal kommune 5. trinn:

Lesing: Resultatene i år ligger noe over fylke- og landsgjennomsnittet. Vi har lavere andel elever på mestringsnivå 1 (laveste nivå) og høyere på mestringsnivå 2 (middels nivå) enn hva vi har hatt tidligere år. Resultatene på nivå 3 (høyeste nivå) har vært stabil de siste 4 årene.

Regning: Resultatene i år ligger over fylke- og landsgjennomsnittet.Vi har lavere andel elever på mestringsnivå 1 (laveste nivå) og betydelig høyere andel på mestringsnivå 3 (høyeste nivå) enn hva vi har hatt de siste 4 årene.

Engelsk: Vi ligger også i år over fylke- og landsgjennomsnittet. Andelen elever på mestringsnivå 3 (beste nivå) utmerker seg og er betydelig høyere ennfylke- og landsgjennomsnittet. Her har vi utmerket oss positivt over år.

Samlet sett har årets 5. trinn gjort det bedre enn fylkes- og landsgjennomsnittet, samt bedre enn Sunndal kommune har gjort det siden standardiseringen av nasjonale prøver i 2014.

Resultatene sees i sammenheng med resultater fra kartleggingsprøver og følges opp både på elevnivå og systemnivå på den enkelte skole, samt systemnivå på tvers av skoler.

(16)

Det er store variasjoner mellom skolene, noe vi jobber videre med på systemnivå gjennom bla bruk av lese- og regneveiledere og fagnettverk.

1.3.2. Nasjonale prøver ungdomstrinn

Om lesing

Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06.

Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget.

De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan:

1. finne informasjon 2. forstå og tolke

3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning

Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06.

Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder:

 tall

 måling

 statistikk

Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de:

 forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring

 kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner

 kan vurdere om svarene de får er rimelige

 kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk

Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk. Oppgavene for

ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene:

 finne informasjon

 forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere

 beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner

 forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i

 forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper

(17)

Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette

gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer.

Sunndal kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform

(18)

Sunndal kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform - Lesing

(19)

Sunndal kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform - Regning

(20)

Sunndal kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform - Engelsk

Skoleeiers egenvurdering

Gjennomsnittstall for Sunndal kommune 8. trinn:

Lesing: Resultatene i år ligger noe over kommunegruppe 12, men under lands- og fylkessnittet. Andelen elever på mestringsnivå 5 (høyeste nivå) utmerker seg som signifikant lavere enn fylkes- og

landssnittet, samtidig som resultatene på nivå 4 er signifikant høyere . Når vi ser på resultatene til disse elevene på nasjonal prøve i lesing da de gikk på 5. trinn, ser vi at det også da var færre elever på høyeste nivå enn landssnitt. Vi følger tett opp den faglige utviklingen i lesing for denne elevgruppen.

Regning: Resultatene i år ligger noe over kommunegruppe 12, fylkes- og landssnittet. Elevgruppa utmerker seg med å ha en høyere andel elever på mestringsnivå 4 og 5 (de to høyeste nivå).

(21)

Engelsk: Vi ligger i år over kommunegruppe 12, fylkes- og landssnittet, resultatene har vært stabile de siste 4 årene.

Samlet sett har årets 8. trinn gjort det bedre enn fjorårets. Fjorårets kull er fulgt opp og har gjennomført nasjonal prøve i lesing og regning på 9. trinn, der de viser reel faglig framgang. Forbedringen er i

gjennomsnitt signifikant større enn forbedringen i kommunegruppe 12, fylke og nasjonalt. Dette tyder på at Sunndal ungdomsskole gjør en faglig god jobb med lesing og regning i alle fag.

1.3.3. Kartleggingsprøver

Alle elever i sunndalsskolen kartlegges hvert år i lesing, regning og engelsk. Dette gjøres gjennom kartleggingsprøver på de trinn hvor de ikke gjennomfører nasjonale prøver, jfr. kommunens kartleggingsprogram.

På samme måte som nasjonale prøver, har kartleggingsprøver grunnleggende ferdigheter i lesing og regning som vurderingsgrunnlag, mens kartleggingsprøvene i engelsk baseres på deler av målene for faget. I tillegg gjennomføres kartleggingsprøve i digitale ferdigheter på våren 4. trinn.

Kartleggingsprøvene er utviklet i tråd med læreplanen, men er i motsetning til nasjonale prøver ikke egnet for sammenligning på kommunenivå. Hensikten med kartleggingsprøvene er å identifisere elever som trenger ekstra oppfølging slik at konkrete pedagogiske tiltak kan iverksettes så tidlig som mulig i opplæringsløpet. Resultatene er med andre ord i hovedsak ment for skoleinternt bruk, det foreligger ikke definerte normeringer utenom definerte bekymringsgrenser. Bekymringsgrensen settes ved de 20%

svakeste resultat på landsbasis (ved første års gjennomføring).

Kartleggingsprøvene gjennomføres på våren med unntak av prøven i digitale ferdigheter som gjennomføres sen høst.

Fritak fra nasjonale kartleggingsprøver:

Det følger av forskrift til opplæringslova §2-4 at fritak fra nasjonale kartleggingsprøver bare kan gis elever som har vedtak om spesialundervisning eller vedtak om særskilt norskopplæring. Fritak skal vurderes for den enkelte elev og for hver enkelt prøve. Uavhengig av skolens vurdering kan eleven eller foresatte bestemme at eleven skal gjennomføre prøven. Innenfor disse rammene forutsettes det at fritak kun skjer etter grundig vurdering på individuelt grunnlag og at praksis baseres på Utdanningdirektoratets føringer slik de framkommer her:

Elevar med enkeltvedtak skal ikkje automatisk få fritak frå kartleggingsprøvene. Rektor skal i samråd med læraren til eleven gjere ein særskilt og individuell vurdering av om resultata til elevane med enkeltvedtak kan vere nyttige i læraren si tilrettelegging av opplæringa.

Våren 2017 ble det på 1., 2. og 3. trinn gjennomført obligatoriske kartleggingsprøver i lesing, samt i regneferdighet og tallforståelse.

Skoleeiers egenvurdering

Siden kartleggingsprøvene i hovedsak er ment for skoleinternt bruk, følges skolene opp på systemnivå.

1.8.2018 kom det en endring i Opplæringsloven som gir elever på 1.-4. trinn rett til intensiv opplæring i lesing, skriving og regning. Kommende skoleår vil bla kartleggingsprøvene være grunnlag for oppfølging på den enkelte skole i tilknytning til denne endringen.

(22)

1.3.4. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk

Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget.

Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren:

 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget

 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget

 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget

 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget

 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget

 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget

Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt.

Sunndal kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode | Offentlig eierform

Indikator og nøkkeltall 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17 Norsk hovedmål skriftlig eksamen

Kommunegruppe 12 3,2 3,2 3,3 3,3 3,2

Nasjonalt 3,4 3,4 3,4 3,5 3,4

Norsk hovedmål standpunkt

Kommunegruppe 12 3,8 3,8 3,7 3,7 3,6

Nasjonalt 3,8 3,8 3,8 3,8 3,8

Matematikk skriftlig eksamen

Kommunegruppe 12 2,8 2,8 2,6 3,1 3,2

Nasjonalt 3,1 3,0 2,9 3,3 3,4

Matematikk standpunkt

Kommunegruppe 12 3,3 3,4 3,3 3,4 3,4

Nasjonalt 3,5 3,5 3,5 3,5 3,6

Engelsk skriftlig eksamen

Kommunegruppe 12 3,6 3,4 3,5 3,4 3,5

(23)

Nasjonalt 3,8 3,7 3,7 3,6 3,8

Engelsk skriftlig standpunkt

Kommunegruppe 12 3,8 3,8 3,8 3,8 3,7

Nasjonalt 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9

Sunndal kommune skoleeier, Grunnskole, Karakterer - matematikk, norsk og engelsk, Offentlig, Trinn 10, Begge kjønn

Skoleeiers egenvurdering

Eksamenskarakterer:

Norsk skriftlig - hovedmål: Vi ligger på nivå med nasjonalt og fylke, men over kommunegruppe 12. Ser vi på tallene over tid (2012-2016) har vi en svak positiv utvikling sammenlignet med kommunegruppe 12, fylket og nasjonalt.

Matematikk skriftlig: Vi ligger på nivå med nasjonalt og fylke, men over kommunegruppe 12. Ser vi på tallene over tid (2012-2016) har vi en svak positiv utvikling.

Engelsk skriftlig: Her har vi et bedre resultat en både nasjonalt, fylket og kommunegruppe 12 og har hatt en positiv utvikling over tid.

Standpunktkarakterer:

Norsk hovedmål: Her ligger vi under både kommunegruppe 12, fylke og nasjonalt.

Matematikk skriftlig: Her ligger vi under både kommunegruppe 12, fylke og nasjonalt.

Engelsk skriftlig: Også her ligger vi under både kommunegruppe 12, fylke og nasjonalt, men forskjellen er mindre enn i matematikk og norsk.

Samlet sett ser vi at de gjennomsnittlige standpunktkarakterene i eksamensfagene ligger lavere enn eksamenskarakterene. Sammenligner vi med kommunegruppe 12, Møre og Romsdal fylke og nasjonalt, sannsynliggjøres at avgangselevene i Sunndal vurderes strengere på standpunkt enn i resten av landet.

Dette er ikke spesielt for avgangskullet i 2017, men har vært gjeldende over flere år.

Tallene for kullet som gikk ut av grunnskolen våren 2018 er ennå ikke kommet.

(24)

1.3.5. Grunnskolepoeng

Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer.

Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10.

Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven.

Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal.

Lokale mål

 Arbeide med å justere karakternivået for standpunktkarakterer, avstand mellom standpunkt og eksamen bør være ca 0,3-0,4.

 Arbeide for å tilrettelegge/differensiere for elever på høyt nivå.

 Arbeide for å ha færre elever i nedre sjikt av karakterskalaen og flere i øvre sjikt av karakterskalaen.

Sunndal kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode | Offentlig eierform

Indikator og nøkkeltall 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt

Kommunegruppe 12 39,2 39,4 39,6 40,2 39,9

Nasjonalt 40,0 40,3 40,7 41,1 41,4

Sunndal kommune skoleeier, Grunnskole, Grunnskolepoeng, Offentlig, Trinn 10, Begge kjønn

Skoleeiers egenvurdering

Grunnskolepoeng baserer seg på elevenes vitnemålskarakterer, altså både standpunkt- og eksamenskarakterer. Siden Sunndal ligger på nivå med eller over både nasjonalt, fylket og

kommunegruppe 12 når det gjelder eksamenskarakterer, men ligger på nivå med eller under når det gjelder standpunktkarakterer vil vi få noe lavere uttelling på grunnskolepoeng.

(25)

1.4. Fravær

Elevene har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Skolene skal dokumentere elevfravær og på ungdomstrinnet føres fravær på vitnemålet.

Det er som regel flere grunner til at elever er borte fra skolen. Tidlig oppfølging av elever med stort fravær kan bidra til at færre elever faller fra, da elevene ved fravær som regel mister mye av opplæringa.

I grunnskolen skal foresatte ha informasjon om fraværet til eleven.

Fravær i sunndalsskolen:

Skolefraværet ligger siste fire år i gjennomsnitt på mellom 3,5 og 4,5%. For skoleåret 2016-17 er fraværet 3,6% for barneskole og 4,3% for ungdomsskole. Variasjon mellom årskull henger sammen med fravær til enkeltelever.

Statistikken skilles ikke mellom gyldig og ugyldig fravær. Høyt fravær hos enkeltelever følges tett opp på skolen.

1.5. Gjennomføring

Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring.

Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO

1.5.1. Overgangen fra grunnskole til VGO

Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen.

Sunndal kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode | Offentlig eierform

Indikator og nøkkeltall 2012 2013 2014 2015 2016

Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole

Kommunegruppe 12 97,2 97,7 98,1 97,3 98,2

Møre og Romsdal fylke

Nasjonalt 97,8 97,9 98,0 98,1 98,1

Sunndal kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn

(26)

Skoleeiers egenvurdering

Elevene i Sunndal har god gjennomføring, og har hatt det gjennomgående i mange år.

2. System for oppfølging (internkontroll)

Compilo er vårt digitale verktøy som i dag ivaretar bestemmelsene etter Opplæringslovens § 13-10, som omhandler skoleeiers forsvarlige system. I tillegg til har vi et eget system, til internt bruk, i Office 365 der alle skolene legger inn tiltak knytta til resultatene i nasjonale prøver, elevundersøkelse,

kartleggingsprøver og sluttvurdering (standpunktkarakter/eksamenskarakter).

3. Konklusjon

Sunndalsskolen har jevnt over gode resultater også i 2017. Siden rapporten denne gangen, etter ønske fra Oppvekst- og omsorgsutvalget, ferdigstilles tidligere enn det som har vært vanlig er ikke alle tallene ennå kommet inn.

Vi utmerker oss positivt over år når det gjelder resultaten i engelsk, både på Nasjonale prøver og på eksamensresultater. Årets 5.trinn har det beste resultatet siden standariseringen av nasjonale prøver kom i 2014. Årets 8. trinn utmerker seg positivt i regning, der vi har en høyere andel enn både kommunegruppe 12, fylket og nasjonalt på nivå 4 og 5 (de to høyeste nivåene). Læringsresultatene ellers er også jevnt over gode, der vi stort sett ligger på landsgjennomsnittet eller over. Sunndal ungdomsskole gjør en god jobb med å heve elevene fra 8. til 9.trinn i lesing og regning. Elevenes resultater forbedres signifikant mer enn elever i kommunegruppe 12, fylket og nasjonalt.

Vi har fremdeles utfordringer knyttet til å heve elevene fra de laveste mestringsnivåene. Av den grunn ønsker vi mere spesialpedagogisk kompetanse inn i skolen.

Læringsmiljøet er godt og har utviklet seg positivt over tid. Elevundersøkelsen viser at få elever blir mobbet i Sunndalsskolen. Dette gjelder både barne- og ungdomstrinnet, området følges fremdeles tett opp da mobbing har alvorlige konsekvenser for de som som blir utsatt.

På ungdomstrinnet har vi fremdeles utfordringer knyttet til elevmedvirkning og medbestemmelse.

Området følges fremdeles tett opp.