Kommunebilde 2019 – Arendal Kommune

(1)

12 september 2019

Styringsdialogen mellom Arendal og Fylkesmannen i Agder

Kommunebilde 2019 –

Arendal Kommune

(2)

2

Innhold:

1. Innledning ... 3

2. Planlegging og styring av kommunen ... 4

2.1. Politiske og administrative styringsverktøy ... 4

2.2. Likestilling og inkludering ... 4

2.3. Økonomi, økonomistyring og demografi ... 5

2.4. Samfunnssikkerhet og beredskap ... 8

2.5. Interkommunalt samarbeid ... 9

3. Tjenesteyting og velferdsproduksjon ... 9

3.1. Barnehage ... 9

3.2. Grunnopplæring ... 10

3.3. Barnevern... 11

3.4. Kommunale helse- og omsorgstjenester ... 11

3.5. Sosiale tjenester og levekår ... 13

3.6. Forebyggende tjenester ... 14

4. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling ... 16

4.1. Arealforvaltning gjennom kommuneplanens arealdel ... 16

4.2. Byggesaksbehandling ... 16

4.3. Miljøvern ... 17

4.4. Landbruk ... 18

Lenker: ... 20

Vedlegg: ... 20

(3)

3 1. Innledning

Kommunebildene er, sammen med kommunemøtene, viktige elementer i styringsdialogen mellom kommunene og Fylkesmannen i Agder.

Kommunebildene

Kommunebildene er dokumenter som på et overordnet nivå gjengir Fylkesmannens inntrykk av kommunene i våre fylker. De utformes i forbindelse med Fylkesmannens kommunebesøk i den aktuelle kommunen, det vil si en gang i hver kommunestyreperiode. Kommunebildet utgjør sammen med kommunens planverk, tyngden i dialoggrunnlaget i dette besøket. Strukturen i dokumentet og dagsorden for kommunebesøkene ser slik ut:

1. Innledning

2. Planlegging og styring av kommunen 3. Tjenesteyting og velferdsproduksjon

4. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling

Hvert underpunkt i denne strukturen har følgende oppbygning:

• Fylkesmannens fokusområder - konkret for gjeldende kommune og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen.

• Fylkesmannens bilde av kommunen - kort oppsummert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder, og eventuelle andre relevante forhold.

• Dialogpunkter - forhold hvor Fylkesmannen ønsker en dialog med kommunen.

Det er viktig å understreke at Kommunebildet ikke uttømmende gjengir Fylkesmannens bilde av kommunen, men har fokus på hvor kommunen har et handlingsrom eller utviklingspotensial som det er viktig å ha dialog om.

(4)

4 2. Planlegging og styring av kommunen

2.1. Politiske og administrative styringsverktøy

Fylkesmannens fokusområder

• Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (kgl. res. 2015) skal legges til grunn for kommunens planlegging. De tre hovedsatsingsområdene i forventningene er:

o Gode og effektive planprosesser

o Bærekraftig areal- og samfunnsplanlegging

o Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder

• Folkehelseperspektivet ivaretas i planleggingen ved å sikre trygge og helsefremmende bo- og oppvekstmiljøer

• Oppfølging av regionplan Agder 2020

• Internkontroll og kvalitetssystem. Kommunen skal i årsberetningen redegjøre for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll i virksomheten.

Fylkesmannens bilde av kommunen

• Planstrategien for Arendal kommune ble vedtatt 8. desember 2016.

• Kommuneplan for Arendal: Arealdelen ble vedtatt 22. mai 2014. Samfunnsdelen ble vedtatt i 2011.

• Tidligere har Arendal utarbeidet oversiktsdokumenter og laget spennende kartløsninger som har vist utfordringsbildet for folkehelse i Arendal.

• Vi har, i flere planer, i det siste etterspurt vurderinger av barns beste i plan. Vi ser dessverre tilfeller hvor både hensynet til barna og andre folkehelsehensyn i planarbeidet blir utfordret.

Vi er kjent med at Arendal skulle starte opp Barnetråkkregistreringer.

• Internkontroll: Kommunen har i 2017 arbeidet med å skape en læringskultur gjennom å stimulere til økt bruk av det elektroniske systemet for avviksmeldinger (både for HMS- og kvalitetsavvik). Kommunen satte i 2015 i gang et arbeid knyttet til økonomisk internkontroll, hvor det i 2016 ble gjennomført risikoanalyser og planarbeid for oppfølging og kontroll. I følge årsberetningen for 2017, ble dette arbeidet noe utsatt pga. innføring av nytt system for virksomhetsstyring (ERP-system) og arbeidet skulle tas opp igjen i 2018. Fylkesmannen finner ikke økonomi-, finans- eller investeringsreglement tilgjengelig på kommunens nettside.

Dialogpunkter

• Hvordan følger kommunen opp planstrategien?

• Hva er status i kommunens arbeid med å sikre betryggende kontroll i virksomheten i forhold til ny kommunelov?

• Hva er status med arbeidet med innføring av system for økonomisk internkontroll?

2.2. Likestilling og inkludering

Fylkesmannens fokusområder

• Alle som bor i Aust-Agder og Vest-Agder skal ha like muligheter til å bidra og til å delta i fellesskapet, uavhengig av kjønn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk og etnisitet og livssyn.

• Arbeidet for likestilling, inkludering og mot diskriminering må sees i sammenheng med levekår.

• Kommunen må sikre god kvalitet i introduksjonsprogrammet

(5)

5 Fylkesmannens bilde av kommunen

• Arendal kommune har gjennom LIM-planen forpliktet seg til å jobbe for en likestilt og

inkluderende landsdel. Det trengs både menneskelige ressurser, god organisering og tydelige prioriteringer for å nå hovedmålene som er satt for 2027.

• Tall fra SSB 2017 viser at andel kvinner (20-66 år) i arbeidsstyrken er 69,2 prosent (menn 72,6). Av disse er det en andel på 43,3 som jobber deltid (13,1 for menn). Tilsvarende tall nasjonalt er for kvinner 74,6 prosent i arbeidsstyrken (med 35,4 prosent i deltid) og 79 for menn (med 11,2 prosent i deltid). Arendal har gjennom heltidsprosjektet satt fokus på å få flere i omsorgssektoren til å jobbe heltid.

• Andel menn med høyere utdanning i Arendal er på 27,4 prosent i 2017, mot nasjonalt 29,5.

Andelen for kvinner er 33,5 i Arendal, mens det nasjonalt er 37,2 prosent.

• Kvinneandelen i kommunestyret er på 41 prosent.

• Flyktningtjenesten er en del av NAV, og ansvarlig for kommunens introduksjonsprogram.

Fylkesmannen gjennomførte i 2017 tilsyn etter introduksjonsloven med Arendal kommune. I tilsynet kom det blant annet frem at deltakernes individuelle planer ikke oppfylte alle lovens krav. Da tilsynet ble gjennomført var det 261 deltakere i introduksjonsprogrammet i Arendal (tall fra NIR - Nasjonalt introduksjonsregister). Våren 2019 er det om lag 242 deltakere.

• Det er et nasjonalt mål at 70 prosent av de som går ut av introduksjonsprogrammet skal være i arbeid eller utdanning året etter. Tall fra SSB for 2017 viser at 71 prosent av tidligere deltakere i Arendal var sysselsatt og/eller under utdanning året etter, mot 62 prosent nasjonalt.

• Kommunen har vedtatt kommunedelplan «Tidlig innsats – for bedre levekår 2023».

Dialogpunkter

• Hvilke likestillingsutfordringer har kommunen prioritert å arbeide med? Og er det iverksatt konkrete tiltak for å møte disse utfordringene?

• Hvordan arbeider Arendal kommune med å forankre likestillings- og mangfoldsarbeidet i ledelsen og de ulike sektorene?

• Hva vil være suksesskriteriet for at kommunen skal nå målet om bedre levekår innen 2023?

2.3. Økonomi, økonomistyring og demografi

• Økonomi og økonomistyring

o Kommunen bør ha finansielle måltall (handlingsregler) som er politisk forankret o Utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall

o KOSTRA-nøkkeltall må ha god kvalitet og bør brukes i styringsdokumentene sammen med andre måltall/styringsindikatorer

• Demografisk utvikling

o Økonomiplanen bør gjenspeile hvilke konsekvenser den forventede demografiske utviklingen har for planlegging og utforming av kommunens tjenestetilbud

• Kommunens oppfølging av økonomibestemmelsene i ny kommunelov fra 2020

o Kommunenes årsbudsjett for 2020 og økonomiplan for 2020-2023 skal utarbeides i tråd med reglene i ny kommunelov med tilhørende forskrifter. På økonomiområdet er det blant annet følgende endringer:

▪ Strengere krav knyttet til minimumsavdrag

▪ Strengere krav til innholdet i økonomiplanen, herunder at de obligatoriske oversiktene skal utarbeides for hele økonomiplanperioden

▪ Kommunestyret får en plikt til å fastsette lokale finansielle måltall (handlingsregler) og rapportere på disse

(6)

6

▪ Årsbudsjettet og økonomiplanen skal «vise utviklingen i kommunens økonomi og utviklingen i gjeld og andre vesentlige langsiktige forpliktelser».

• Økonomi og økonomistyring

o Arendal bystyre har vedtatt følgende lokale økonomiske handlingsregler:

▪ Netto driftsresultat: «Positivt netto driftsresultat på minst 1,75 %»

▪ Disposisjonsfond: «Opparbeidelse av disposisjonsfond til å møte svingninger»

▪ Gjeld: «Lånegjelden som belaster kommunens drift direkte skal ikke økes utover 2015-nivå (2,8 mrd. kroner)» og «det gjennomføres salg av eiendom slik at lånegjelden kan begrenses».

▪ Utbytte Agder Energi: «Deler av utbyttet skal frigjøres fra driftsbudsjettet og bidra til å holde lånegjelden nede».

o Utvikling i sentrale økonomiske nøkkeltall:

Utvikling i sentrale finansielle nøkkeltall siste 4 år (konserntall, Kilde: SSB):

Planlagt utvikling i sentrale finansielle nøkkeltall kommende 4 år (kommunetall – Kilde: kommunens vedtatte økonomiplan 2019-2022):

Netto driftsresultat

▪ For alle årene i perioden 2015-2018 hadde Arendal kommune et netto driftsresultat som var høyere enn den lokale handlingsregelen på 1,75 prosent av brutto driftsinntekter.

Andel av brutto driftsinntekter 2015 2016 2017 2018*

Netto driftsresultat 2,2 % 3,4 % 2,3 % 1,8 %

Fondsreserver

Disposisjonsfond 31.12 3,3 % 2,6 % 4,2 % 4,7 %

Årets mer/mindreforbruk 0,0 % 2,1 % 0,5 % 0,7 %

Disp.fond inkl årets mer/mindreforbruk 3,3 % 4,7 % 4,7 % 5,4 %

Gjeld

Netto lånegjeld 31.12 108,7 % 103,1 % 102,7 % 104,7 %

Renteeksponert gjeld 31.12 56,8 % 57,5 % 73,4 % 75,2 %

*Tall for 2018 er ureviderte, og inkluderer ikke balansedata fra særbedrifter 0906 Arendal

Andel av brutto driftsinntekter 2019 2020 2021 2022

Budsjettert netto driftsresultat -0,6 % -1,1 % -1,1 % -1,3 %

Forventet disposisjonsfond 31.12 4,7 % 4,7 % 4,7 % 4,7 %

Forventet netto lånegjeld 31.12 .. .. .. ..

0906 Arendal

(7)

7

▪ I økonomiplanperioden 2019-2022 har imidlertid kommunen budsjettert med negative netto driftsresultater for alle fire årene. Kommunen er dermed langt fra å oppnå sin egen handlingsregel i inneværende økonomiplan.

Fondsreserver

▪ Arendal kommune har i perioden 2015-2018 økt reservene på

disposisjonsfond fra 3,3 til 5,4 prosent av brutto driftsinntekter (inkludert årets mer/mindreforbruk). Ved inngangen til 2019 ligger da kommunen like innenfor Fylkesmannens anbefaling om at disposisjonsfondet bør utgjøre minimum 5 til 10 prosent av brutto driftsinntekter.

▪ I 2019 legger kommunen opp til å bruke til sammen 24,7 mill. kroner av disposisjonsfondet. Dersom dette gjennomføres og mindreforbruket for 2018 i sin helhet blir satt av til disposisjonsfond vil fondet utgjøre ca. 4,7 % av brutto driftsinntekter ved utgangen av 2019. Kommunen har ikke spesifisert bruk av/avsetning til disposisjonsfond for resten av økonomiplanperioden Gjeldssituasjon

▪ I perioden 2015-2018 har kommunens netto lånegjeld som andel av brutto driftsinntekter blitt noe redusert. I samme periode har imidlertid den rentebærende delen av gjelden økt betydelig.

▪ Kommunen anslår i økonomiplanen at gjeld (eks. VA og lån til Arendal havnevesen KF) ved utgangen av 2022 vil være 3.006 mill. kroner (88,4 % av brutto driftsinntekter (2019-kroner)). Dette er noe i overkant av kommunens handlingsregel. Fylkesmannen anbefaler at netto lånegjeld utgjør maksimalt 75 % av brutto driftsinntekter.

o Kommunen bruker KOSTRA-nøkkeltall aktivt i styringsdokumentene.

• Demografisk utvikling (se også vedlegg 2 bakerst i dokumentet):

o Kommunens folketall pr 1.1.2019 var 44.785. Arendal har en noe høyere andel innbyggere i aldersgruppene 16-66 år og 67 år eller eldre enn resten av fylket, og en noe lavere andel for aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år.

o I kommuneplanen har Arendal kommune som mål å «legge til rette for

befolkningsprognosen til SSB, med alternativ «høy vekst». Utfra dette er forventet vekst for Arendal omlag 1,25 % pr. år».

o I perioden 2013-2018 hadde kommunen en befolkningsvekst på 3 %. Hvis

kommuneplanens mål hadde vært nådd ville veksten i denne perioden utgjort 7,6%.

Veksten er også lavere enn både gjennomsnittet for Agder (3,1 %) og landet (4,8 %) (kilde: Regionplan Agder «Agdertall 2018», side 14).

o SSBs befolkningsframskriving fram til 2040 («middelalternativet») viser at Arendal kan forvente en samlet folkevekst på 10 prosent.

▪ For aldersgruppen 0-15 år kan kommunen forvente en liten netto tilbakegang i folketallet

▪ For aldersgruppen 16-66 år er det forventet en tilnærmet nullvekst.

▪ Den eldre del av befolkningen (aldersgruppen 67 år og eldre) vil imidlertid øke med 65%. Fylkesmannen viser i den sammenheng til artikkelen «flere år flere muligheter» på regjeringen.no:

https://www.regjeringen.no/contentassets/c8a8b14aadf14f179a9b70bc62ba2 b37/strategi_eldrepolitikk_110316.pdf

(8)

8

Dialogpunkter

• Hvilken strategi har kommunen for å få bedre driftsbalansen (ref. vedtatt økonomiplan for 2019-2022)?

• Hvordan arbeider kommunen med å oppfylle økonomibestemmelsene i ny kommunelov fra 1.1.2020 når det gjelder:

- Fastsetting (revidering) av lokale finansielle måltall?

- Vise økonomisk utvikling inkl. utviklingen i gjeld og andre langsiktige forpliktelser?

- Utarbeide obligatoriske talloversikter for hele økonomiplanperioden?

- Budsjettering av minimumsavdrag?

• Hva gjør kommunen for å innfri kommuneplanens mål om en befolkningsvekst på 1,25% pr år?

• Hvilke utfordringer skaper den demografiske utviklingen for kommunens planlegging og dimensjonering av tjenestetilbudet?

2.4. Samfunnssikkerhet og beredskap

• Helhetlig beredskapstenking gjennom planhierarkiet, fra kommuneplan via ROS-analyse til kriseplan og arealplanlegging

• Beredskapsbevissthet i alle ledd

• Oppdatert oversikt over risikobildet i kommunen og oppdatert planverk i henhold til dette

• Kommunens evne til å ta beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen, herunder tilpasning til klimaendringer

• Hovedinntrykket av beredskapsarbeidet i Arendal kommune er at det er god

ledelsesforankring og god forståelse for krav i lov og forskrift. Kommunen fungerer proaktivt og godt når hendelser oppstår.

• I 2018 var kommunen med på LRS øvingsutvalgs årlige katastrofeøvelse der scenarioet var alvorlig hendelse i Arendal sentrum. De trakk gode erfaringer i bl. a. drift av evakuerte- og pårørendesenter, kontakt med eksterne aktører og drift av en transporttjeneste.

• Kommunen er i ferd med å bli tettere involvert i Fylkesmannens prosjekt for økt robusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi (KEIV-prosjektet), noe de vil ha nytte av både i det løpende beredskapsarbeidet og ifm. revisjon av helhetlig ROS-analyse i 2021.

Dialogpunkter

• Hvordan har kommunen jobbet med erfaringene etter LRS-øvelsen høsten 2018?

(9)

9 2.5. Interkommunalt samarbeid

• Interkommunalt samarbeid som virkemiddel for å sikre gode tjenester til alle innbyggere på Agder.

• Kommunereformen fortsetter også i denne stortingsperioden, som en reform basert på frivillighet og uten sluttdato.

• Arendal er i kraft av sin historie, størrelse og beliggenhet en helt sentral deltaker i det

interkommunale samarbeidet i Østre Agder, og hovedaktør i arbeidet med en felles areal- og transportplan for området.

• Arendal er del av et tett integrert og til dels sammenvokst tettstedsområde med Grimstad og Froland. Pågående og planlagt utbygging av E 18 vil både gi en ytterligere regionforstørring, og forsterke det felles bo- og arbeidsmarkedet i området.

Dialogpunkter

• Fylkesmannen har fått i oppdrag å arbeide videre for kommunereform. Ser Arendal noen mulige initiativ eller aktiviteter som kan være aktuelle for Fylkesmannen å bidra til?

• Det er kjent at Tvedestrand har tatt til orde for ny drøfting av kommunestrukturen i området.

Hva er Arendals holdning til dette?

• Tidligere har det vært kontakt mellom Lillesand, Birkenes og Grimstad om mulig kommunesammenslåing. Hvordan ser Arendal på en slik konstellasjon, i forhold til den langsiktige utviklingen av Arendal-Grimstad som byregion?

• Hvordan tenker kommunen om utviklingen av det interkommunale samarbeidet for øvrig i tida framover?

3. Tjenesteyting og velferdsproduksjon

3.1. Barnehage

• Barnehagenes oppfyllelse av pedagognormen

• Bemanningsnorm

• Tilbudet til barn som trenger ekstra støtte

• Arbeidet for et godt og trygt barnehagemiljø

• Kommunen som lokal barnehagemyndighet Fylkesmannens bilde av kommunen

• Barnehagene oppfylte pedagognormen i 56 av 58 barnehager (15.12.18).

• Barnehagene hadde i desember 2018 i snitt 5,83 barn per ansatt. Bemanningstettheten er innenfor normen i 46 av de 58 barnehagene. De kommunale barnehagene oppfyller normen som gjelder fra 1. august 2019.

• Andel barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter § 19a er 3%.

Andelen barn med vedtak om individuell tilrettelegging etter § 19g er 2%.

Dette er omtrent på snittet for fylket og landet forøvrig.

• 8 kommuner i Østre Agder er organisert i Nettverk Østre Agder. Nettverket består av barnehagemyndighet og barnehagene i kommunene Arendal, Grimstad, Froland, Tvedestrand, Risør, Vegårshei, Gjerstad og Åmli. I regionen er det 88 barnehager.

• Kommunen søkte om og fikk statlige kompetansemidler i 2018. Kompetansesatsingen er knyttet til implementering av Rammeplanen. Arendal deltar i satsingen Inkluderende

barnehage og skolemiljø med 3 barnehager. Kommunen var medarrangør av Fylkesmannens

(10)

10

fagdag om Trygt og godt barnehagemiljø i februar 2019. Fra barnehagene i Arendal deltok over 180 ansatte. Kommunen har barnehagefaglig kompetanse i myndighetsrollen

• Kommunens tilskuddssats er 224 809 for små barn, og 110 165 for store barn, dette er litt høyere enn nasjonale sats for 2018. 46 av kommunens 58 barnehager er private. Dette utgjør ca. 80 av barnehagene.

Dialogpunkter

• Hva har kommunen gjort for å påse at alle barnehager oppfyller skjerpet pedagognorm?

• Hvordan sikrer kommunen som barnehagemyndighet at både de kommunale og de private barnehagene jobber med et inkluderende og godt barnehagemiljø?

• Hvordan jobber Arendal kommune med å styre totaløkonomien i barnehagesektoren?

3.2. Grunnopplæring

• Barnekonvensjonens artikkel 12 om barns rett til å bli hørt

• Trygt og godt skolemiljø – særlig oppmerksomhet overfor sårbare elever, samt tilfeller der voksne på skolen krenker elever

• Tidlig innsats

• Økt gjennomføring i videregående skole

• Kvalitet i skolen og skoleeierskapet Fylkesmannens bilde av kommunen Skolemiljø

• I Elevundersøkelsen får elevene si sin mening om læring og trivsel på skolen. I undersøkelsen for høsten 2018 fremkommer det at elevene på 10. trinn i Arendal, med et snitt på 4, trives på skolen i mindre grad enn snittet for landet (4,1) og Agder (4,1). Samme undersøkelse viser at elevene på 7. trinn trives bedre og som snittet for landet og Agder (4,3).

• 7,5 prosent av elevene i Arendal oppgav i Elevundersøkelsen 2018 at de ble mobbet 2-3 ganger i måneden eller mer - i en eller annen kombinasjon av medelever, mobbet digital av noen på skolen eller mobbet av voksne på skolen. Det er en større andel enn for landet med 6,2% og Agder med 5,9%.

• Arendal kommune har vært med i prosjektet «Inkluderende barnehage – og skolemiljø».

• Kommunen har eget beredskapsteam mot mobbing og mobbeombud.

Læringsresultater

• Gjennomsnittlig grunnskolepoeng for elever i Arendal skoleåret 2017-18 er 40,9. Det er lavere enn for landet (41,7) og Aust-Agder (41,1). Jenter i Arendal har høyere gjennomsnittlig

grunnskolepoeng (43) enn gutter (39).

• Andel elever på laveste mestringsnivå i nasjonale prøver i lesing 5. trinn høsten 2019 er 25%.

Det er en større andel enn snittet for landet på 22,9%, men andelen er noe mindre enn snittet for Aust-Agder på 26%. Andelen elever på høyeste mestringsnivå var for Arendal 15,5%.

Spesialundervisning

• Arendal har med 8,6% en større andel elever som får spesialundervisning skoleåret 2017-18 sammenlignet med nasjonale tall på 7,7%, men lavere enn fylket med 8,8%. Andelen er størst på ungdomstrinnet med 11,3%, og minst på 1.- 4. trinn med 5,4%.

• Flest gutter har vedtak om spesialundervisning, med en andel på 65% (1.-10. trinn).

(11)

11

Gjennomføring:

• Andelen elever og lærlinger i Arendal som har bestått videregående i løpet av 5 år (2012- 2017) er med 71 mindre enn for landet (74,4) og fylket (73,1).

Tidlig innsats og samordning

• Arendal kommune har nylig omorganisert, og samler nå tjenester som jobber med barn og unge. Kommunen har innført samhandlingsmodellen Bedre tverrfaglig innsats (BTI). Målet er at alle barn og unge får tilrettelagt hjelp når de trenger det.

Dialogpunkter

• Hvordan tas elever med i saker som gjelder eget skolemiljø?

• Hva slags rutiner har skoleeier dersom noen voksne på skolen krenker/mobber en elev?

• Er det en felles forståelse hos skoleeier og ansatte om hvem de særlige sårbare barna i skolen er?

• Hvordan sikrer skoleeier at elever med spesialundervisning får opplæring av ansatte med rett kompetanse?

3.3. Barnevern

• Tilsyn med fosterhjem

• Planarbeid ved hjelpetiltak

• Klager fra foreldre og fosterforeldre, hvor vi oppretter tilsyn

• Kommunen sliter med å oppfylle kravene i loven når det gjelder oppfølgingen av fosterbarn.

Dette omhandler både om den oppfølgingen som barneverntjenesten skal gi og den oppfølgingen barna skal ha fra egen tilsynsfører.

• Kommunen mangler plan over hjelpetiltak, 25 prosent av barna har ikke den lovpålagte planen. 50 prosent av barna som har plan og mottar hjelpetiltak, har ikke fått planen evaluert det siste året. Uten evaluering vil det være vanskelig for kommunen å vite om hjelpetiltaket har en ønsket effekt.

• Fylkesmannen har i løpet av året 2018 mottatt en del klager på tjenesten. Klagene omhandler i stor grad punktene over, men klagene tar også opp manglende medvirkning.

• Fylkesmannen har gjennomført dialogmøte med kommunen. Dialogmøtene er en fin arena for gjensidig informasjon og gir et godt bilde av barneverntjenesten.

Dialogpunkter

• Hvordan vil kommunen arbeide fremover for å få på plass planer og evaluere virkningen av de tiltak som er iverksatt?

• Hvordan vil kommunen arbeide for å klare å følge opp de barna kommunen har overtatt ansvaret for?

3.4. Kommunale helse- og omsorgstjenester

• Oppfølging Omsorg 2020

o Erstatning og nyrekruttering av helse- og omsorgspersonell o Status heltidsprosjektet

(12)

12

o Demensplan 2020

o Kompetanse- og innovasjon i omsorgssektoren

• Opptrappingsplanen for habilitering/rehabilitering o Hverdagsrehabilitering

o Bruk av prosjektmidler

• Legevakt, legetjenester

• Opptrappingsplan rus/psykisk helse 2016-2020 Fylkesmannens bilde av kommunen

Kommunen har vedtatt en revidert strategiplan for helse og levekår våren 2019.

Omsorg 2020

• Kommunen har egen plan for hjemmebaserte tjenester 2017-2020, vedtatt desember 2016.

Øvrige tjenester innen omsorg er behandlet i Plan for helse og levekår 2015 -2030. Her er også tatt høyde for at det blir en sannsynlig dobling av personer med demens innen 2040.

Inkludert i planen er heltid-deltidstema og rekrutteringsbehov.

• Arendal er i prosess med lokalisering av 2 nye helsehus

• Arendal har god dekning av dagaktivitetstilbud til personer med demens, er med i Menn-i- helse programmet og er aktiv innen velferdsteknologi (RKG). Kommunen er vertskommune for delprosjekt 2, tjenesteinnovasjon og forvaltning, og velferdsteknologi tildeles på linje med andre tjenester. Kommunen har implementert pasientvarslingssystem, digitalt tilsyn og lokaliseringsteknologi.

• Kommunen vedtok en kompetanse- og rekrutteringsplan i 2013, denne er ikke oppdatert.

• Tilsynssakene overfor Solhaug og Margarethestiftelsen viser at kommunen har en stor utfordring i å sikre pasientsikkerhet, forsvarlig behandling og omsorg gjennom styring og ledelse.

Habilitering / rehabilitering

• Kommunen har lett tilgjengelig informasjon om koordinerende enhet, individuell plan og koordinator på sin nettside.

• Arendal har vedtatt kommunedelplan – Tidlig innsats for bedre levekår 2023 som erstatter tidligere rehabiliteringsplan, samt egen plan for fysio- og ergoterapitjenesten.

• Arendal kommune fikk nærmere 1,2 mill. i tilskudd til to prosjekter i 2018: «Oppfølging av familier med barn med nedsatt funksjonsevne» og «Aktiv med KOLS»

Legevakt / legetjeneste

• Arendal er vertskommune for legevakt for flere omliggende kommuner. Det er egen overlege knyttet til denne,

• Kompetansekravene for leger i vakt skal være oppfylt per 01.01.2020.

• Fylkesmannen behandlet tre tilsynssaker mot Arendal legevakt i 2018. Det ble ikke avdekket lovbrudd i disse sakene.

• Arendal kommune har nå flere kommuneoverleger som tilsammen dekker alle fagområdene.

• I 2017 hadde Arendal kommune 8,8 fastlegeårsverk per 10000 innbyggere. Dette er lavere enn landet for øvrig (11) (kilde: SSB). Av de 40 fastlegene er 14 kvinner, det er ingen ledige listeplasser hos disse. En nyopprettet hjemmel har de fleste ledige plassene, kun 8 leger har ikke ventelister.

• Arendal kommune mottok tre turnusleger i 2018 mot normalt fire.

• Fra 01.03.2019 er det kommunens ansvar å følge opp spesialistutdanningen av allmennleger (LIS3).

• Fylkesmannen behandlet 12 tilsynssaker mot fastleger i Arendal. I ett av tilfellene ble det påpekt lovbrudd. Syv saker ble avklart lokalt.

(13)

13

Dialogpunkter:

• Hvordan sikrer Arendal kommune at alle leger i legevakt har fått grunnkompetansen innen 01.01.2020?

• Hvordan vil kommunen ivareta sitt ansvar som utdanningsinstitusjon for LIS3-legene?

• Hvordan vurderer kommunen sin dekning av fastleger, kommunelegeoppgavene, legetjenesten ved kommunens sykehjem/andre kommunale legeoppgaver, og legevaktsordningen?

• Hvilke grep gjør kommunen for å videreføre prosjekter innen habilitering/rehabilitering i ordinær drift fra 2020?

Rus / psykisk helse

• For Arendal er økningen i rammen relatert til opptrappingsplanen på rusfeltet fra 2016 til 2019 på 12,6 mill.kroner. I tillegg har kommunen i 2018 mottatt tilskudd til kommunalt rusarbeid med 4,5 mill.kroner (kilde: Helsedir./Fylkesmannen).

• Kommunen rapporterer liten endring i årsverksinnsatsen på feltet (Kilde: IS-24/8).

År 2016 2017 2018 Årsverk 143 138 142

• Kommunen har gjennomført brukerundersøkelse(r) blant tjenestemottagere på rus/psykisk helsefeltet. (Kilde: IS-24/8)

• Kommunen gjennomfører jevnlig Brukerplanundersøkelser (Kilde: Korus Sør)

Dialogpunkter:

• Opptrappingsplanen for rusfeltet er i hovedsak rettet inn mot kommunale tjenester. Hvordan vurderer kommunen kapasitetsutviklingen på området?

• Har kommunen gjennomført en analyse/oppsummering av funnene i gjennomførte

brukerundersøkelser på området? Er det noen områder som peker seg særlig ut i positiv eller negativ retning?

• Vi registrerer at Arendal er en av kommunene i regionen som benytter

Brukerplanundersøkelser jevnlig. Opplever kommunen at resultatene kan benyttes til planlegging og utvikling av tjenestene?

3.5. Sosiale tjenester og levekår

• Utviklingen i økonomisk sosialhjelp

• Barnefattigdom

• Antall deltagere i Kvalifiseringsprogrammet (KVP) Fylkesmannens bilde av kommunen

• Kommunen har i 2017 en høyere andel langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp enn gjennomsnittet for Agder. (Arendal 1,5% - Agder 0,9%) (Kilde: SSB).

• Kommunen har i 2017 en høyere andel unge sosialhjelpsmottakere enn gjennomsnittet for Agder. (Arendal 10,2% - Agder 6,5%) (Kilde: SSB).

• Det har vært en nedgang i antall langtids sosialhjelpsmottakere i perioden fra 2015-2017 fra 688 til 666. For unge (18-24 år) var nedgangen fra 410 til 374 (Kilde: SSB).

(14)

14

• Antall barnefamilier som mottok sosialhjelp har i samme periode økt fra 514 til 578 (Kilde:

SSB).

• Antall barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt er økt fra 825 barn til 1007 i perioden 2013 til 2016 (Kilde: Bufdir).

• Det har vært en markant nedadgående utvikling hva gjelder antall deltakere i KVP fra 2013 – 2018. Fra 80 deltagere i gjennomsnitt i 2013 til 26 i gjennomsnitt i 2018.

• Arendal kommune har 25,5 langtidsmottakere av sosialhjelp pr. KVP-deltager.

Gjennomsnittet for Agder er 8 langtidsmottakere pr. KVP-deltager.

Dialogpunkter

• Hvordan har utviklingen i sosialhjelpen vært i 2018? Hvilke utfordringer hadde dere i 2018?

• Hvordan ivaretar kommunen barneperspektivet i sine tjenester etter lov om sosiale tjenester i NAV? Hvordan arbeider kommunen for å bidra til at disse barna og ungdommene sikres deltagelse og inkludering på viktige sosiale arenaer?

• Hva er årsaken til det lave antall deltagere i KVP?

3.6. Forebyggende tjenester

• Kompetanse, kvalitet og tilgjengelighet til helsestasjon- skole og jordmortjeneste

• Frisklivssentralenes tilbud

• Ungdommens situasjon i kommunen

• Arbeidet med «Vold i nære relasjoner»

Helsestasjon, skolehelse- og jordmortjeneste

• Det var 29,1 årsverk i Helsestasjons- og skolehelsetjenesten per 10 000 innbyggere i Arendal i 2018. Vi er kjent med at tilbudet er styrket det siste året, men det er fortsatt mindre enn sammenlignbare kommuner (KOSTRA gruppe 13) som har 36,1 årsverk (Kilde: SSB).

Fylkesmannen er også kjent med at skolehelsetjenesten ikke har kapasitet til å følge de nasjonale faglige retningslinjene.

• Fylkesmannen hadde tilsyn med barselomsorgen i 2017, hvor det ble avdekket to lovbrudd.

Jordmortjenesten drives i dag etter de nasjonale faglige retningslinjene.

• Andelen gravide som røyker i begynnelsen av svangerskapet, er høyere enn i landet som helhet (kilde: Folkehelseprofiler).

Frisklivssentral

• Fylkesmannen er kjent med at Arendal kommune har en veldrevet frisklivssentral, som er en forebyggende helsetjeneste for de med levevane-utfordringer. Kommunen har søkt midler til drift av denne i en årrekke.

Ungdommens situasjon

• Flere unge voksne (15-29 år) er i kontakt med primærhelsetjenesten i Arendal med psykiske symptomer enn i fylket og landet for øvrig. Figur: Kommunehelsa statistikkbank (FHI):

(15)

15

• Ungdomsskoleelevene og 1. klasse på videregående-elevene i Arendal var med på UngData- undersøkelsen i 2016. 12% svarte at de var «mye plaget av depressive symptomer», på nivå med fylket og landet for øvrig. I undersøkelsen svarte mange at de hadde forsøkt å skade seg selv.

• Fylkesmannen er kjent med at kommunen har jobbet med oppfølging av undersøkelsen, hvor en, blant annet, har delt opp tallene for de enkelte skoler. Hvordan undersøkelsen er sett i sammenheng med elevundersøkelsen og hvordan skolene har tatt tak i utfordringer med blant annet unges psykiske helse har vi ikke kjennskap til.

• Kommunen har gjennomført et stort arbeid med omstrukturering av tjenestene til barn og unge som sliter psykisk etter tilsyn i 2016, og deltar nå blant annet i satsingsområdet «Bedre tverrfaglig innsats» innen den nasjonale satsingen på folkehelse i Program for

folkehelsearbeid i Agder, for å fange opp utsatte barn og unge tidlig.

Vold i nære relasjoner

• Kommunen skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter og brukere kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep. Kommunen skal legge til rette for at helse- og omsorgstjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep (Hol §3-3a). Kommunen vedtok 1.november 2018 handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

Dialogpunkter

• Hvordan vurderer kommunen at de lykkes med å fremme psykisk helse hos barn og ungdom, og forebygge at flere strever med sin psykiske helse?

• Hvordan ser Arendal kommune at en skal fortsette å drive gode forebyggende tjenester for de med levevane-problemer, når ikke det i fremtiden er sikkert at det kan regnes med eksterne midler til finansiering av Frisklivssentral?

• Hvordan vurderer kommunen tilbudet i skolehelsetjenesten?

• Hvordan arbeider kommunen med implementering av den nylig vedtatte handlingsplanen?

(16)

16 4. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling

4.1. Arealforvaltning gjennom kommuneplanens arealdel

• Bruk av arealplaner kontra bruk av dispensasjoner.

• Strategi for boligbygging sett i lys av statlige retningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

• Jordvern, spesielt knyttet til nye boliger.

• Reduksjon av klimagassutslippene gjennom planlegging og lokalisering av næringsvirksomhet, boliger, infrastruktur og tjenester som bidrar til redusert transportbehov.

• Ivareta og sikre naturmangfold gjennom kunnskapsbasert arealplanlegging.

• Barn og unge skal sikres medvirkning i planprosessene

• Ivaretakelse av prinsippet om universell utforming i all planlegging Fylkesmannens bilde av kommunen

• Kommuneplanen er for tiden til revisjon. Fylkesmannen mener kommunen legger gode prinsipper til grunn for arealpolitikken, og gjennom disse grepene bl.a. nedfeller prinsippene som forslaget til Areal- og transportplan for Arendalsregionen bygger på.

• Kommunen er blitt tydeligere i å gjennomføre en helhetlig klimavennlig arealplanlegging. Det er veldig positivt at kommunen nå i stor grad avslår søknader om nye boliger i LNF-områder gjennom dispensasjon, med begrunnelsen at kommunen ønsker en mer klimavennlig boligutvikling som bygger opp om tettstedene.

• Kommunens arbeid med klimaledelse forbilledlig. Kommunens systematiske arbeid har gitt resultater, og forslaget til ny klima- og energiplan – Grønn strategi – vil bidra til å styrke resultatene ytterligere. Fylkesmannen vil gjerne følge arbeidet med implementering av klimabudsjetter i den kommunale virksomheten.

• Det er veldig positivt at kommunen benytter tilskuddsordningen «Klimasats» aktivt.

• Fylkesmannen mener kommunen i for stor grad tilrettelegger for bruk av bil inn til Arendal sentrum. Dette kan gjøre det vanskeligere å nå målsetningene om nullvekst i biltrafikken i Areal- og transportplanen for Arendalsregionen og mulighetene for å komme i posisjon for å forhandle om en Byvekstavtale for Arendalsregionen.

• Kommunens involvering av barn og unge i planleggingen bør bli bedre. Det er ofte vanskelig å vurdere i hvilken utstrekning medvirkningen har funnet sted, og ofte er det kun barn og unges representant som har deltatt eller gitt innspill.

Dialogpunkter

• Hvordan blir barn og unge involvert i planprosesser?

• Hva gjør kommunen for å sikre at arealplanleggingen er kunnskapsbasert?

• Hva ønsker kommunen at Fylkesmannen skal hjelpe til med på klimaområdet?

4.2. Byggesaksbehandling

• Fylkesmannen som klageinstans er opptatt av å sikre at kommunale vedtak følger reglene i plan- og bygningsloven. Vi er opptatt av at vedtak generelt, og dispensasjonsvedtak spesielt, må begrunnes i forhold til lovens krav.

• Forholdet mellom plan og dispensasjon. Planlagt utvikling bør skje ved planrevisjon og ikke ved bruk av dispensasjoner.

(17)

17

• Kommunene sørger for nødvendig dokumentasjon for at gebyrer er i samsvar med selvkostprinsippet

I 2018 behandlet vi 39 byggesaker. Av disse ble 64 % (25 saker) stadfestet, 28 % (11 saker) ble opphevet og 8 % (3 saker) ble omgjort. Inntrykket er at kommunen har god kompetanse på byggesaksbehandling, og vi oppfatter dialogen med kommunen som god.

Dialogpunkter

• Hvilke utfordringer har kommunen ved saksbehandling/forberedende klagesaksbehandling etter plan- og bygningsloven?

• Hva er kommunens forventninger til Fylkesmannen på dette området?

4.3. Miljøvern

• Marin forsøpling og forsøpling i vassdrag. Fylkesmannen skal koordinere og ha oversikt over ryddetiltak og initiativer som skjer i fylkene våre innenfor dette feltet. Vi vil i løpet av 2019 invitere til et møte angående temaet marin forsøpling.

• Ivaretakelse av trua og sårbare naturtyper og arter, jf. St. melding 14 (2015-2016). Vi har særlig fokus på våtmarksområder inkludert myr, kulturavhengige naturtyper og gammel skog.

• Sikre kunnskapsgrunnlaget for naturmangfold: God områdedekning for kartlegging av viktige naturtyper og trua og sårbare arter, god kvalitet på områdebeskrivelser, avgrensinger og verdisetting i Naturbase.

• Skogvern og supplerende vern. Stortinget har et mål om at 10 % av skogen i Norge skal vernes. Økt verneandel skal skje gjennom ordningen med frivillig vern av skog. Etablering av nye naturvernområder for å sikre naturtyper med mangelfullt vern, som del av en nasjonal verneplan.

• Sikring av god vannkvalitet og ivaretagelse av vassdrag.

• Oppfølging av kommunens myndighet på forurensningsområdet, deriblant føre tilsyn med avløpsanlegg, forsøplingssaker, forurenset grunn mv. Forurenset grunn og opprydding i forurenset sediment. registrering og kvalitetssikring i databasen «Grunnforurensing».

• Kommunens oppfølging av avfallsplaner i bygge/rivesaker (TEK 17).

• Avløpsanlegg må oppfylle rensekrav.

Fylkesmannens bilde av kommunen Artsforvaltning og naturforvaltning

• Vi har inntrykk av at det naturfaglige ansvaret er spredt på mange personer, og at de ulike miljøtemaene har ulikt fokus og vekt i saksbehandling.

• Kommunen sitter i styret for Raet nasjonalpark, og gjennom dette forvaltningsansvar verneområdet. Nasjonalparkforvalter er ansatt hos Fylkesmannen. Det er tett samarbeid mellom verneområdeforvalter og kommunens administrasjon.

• Naturtypekartleggingen (terrestrisk) er hovedsakelig fra 2010-2011. Kvaliteten er relativt god.

Bortsett fra i befolkningstette områder er dekningsgraden for kartlegging antatt lav.

Sammenlignet med resten av landet er de marine områdene godt kartlagt. I arealplanprosesser må det gjøres konkrete vurderinger av behov for supplerende kartlegging.

(18)

18

• Per i dag ingen områder som er i prosess for vern gjennom ordningen med frivillig vern av skog

• Damfrosk, en av Norges mest trua arter, lever i 3 dammer i kommunen. Stort fokus fra Fylkesmannen på avlsprosjekt knyttet til arten. Vi ønsker at kommunen skal ta en mer aktiv rolle inn i arbeidet knyttet til denne arten, og ønsker å styrke samarbeidet med kommunen om damfrosk.

• Flere svartelistearter med status «høy risiko» finnes på mange lokaliteter i kommunen både på land og i vann. Kommunen har et nasjonalt nedfelt sektoransvar for å bidra til å bekjempe og begrense utbredelsen av slike arter. Fylkesmannen ønsker å styrke samarbeidet med kommunen om bekjemping av slike arter.

Forurensning

• Vi har godt samarbeid og god dialog med kommunens ansatte som arbeider med forurensningssaker.

• Det er positivt at kommunen tar initiativ til samarbeid og felles tilsyn i saker som berører begge parter (f.eks. massehåndtering, forsøpling og ulovlig avfallshåndtering)

Dialogpunkter

• Hvordan vil kommunen sikre tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag om naturmangfold i sin arealforvaltning og saksbehandling, og hva vil kommunen gjøre for å stanse tap av naturmangfold?

• Hvordan jobber Arendal kommune med marin forsøpling og forsøpling i vassdrag, herunder håndtering av landbruksplast?

4.4. Landbruk

• Kommunens forvaltning av arealressursene, inkl. jordvern og oppdatering av kartgrunnlag (AR5)

• Kommunen som statlig tilskuddsforvalter, inkl. kontroll av tilskudd

• Kommunens kapasitet og kompetanse i arbeidet med landbruk og landbruksbasert næringsutvikling

• Kommunens fokus på landbrukets rolle i lokal samfunns- og næringsutvikling Fylkesmannens bilde av kommunen

• I Arendal er 7,6% av arealet dyrka mark og innmarksbeite, og hele 84% av dette er i aktiv drift (gras, korn, grønnsaker). Tørkesommeren 2018 viste nødvendigheten av å ha mest mulig jord i drift.

• Her er link til et faktaark som viser arealer og landbruksressurser i kommunen:

http://kart13.skogoglandskap.no/arealressursstatistikk/xml_filer/2017/0906_arstat_2017.xml

• Det er 105 aktive jordbruksbedrifter i Arendal, som fikk utbetalt 22,5 mill. kr totalt i produksjons-, avløsnings- og pristilskudd i 2018. Arendal er en betydelig storfekommune, men har også noen av de få foretakene på Agder som driver stort med eggproduksjon.

Jordbruket i Arendal leverer på produksjon, bosetting og beredskap, og er i så måte en

«hjørnesteinsbedrift», som det er viktig at kommunen verdsetter.

• Rundt 70% av landarealet i kommunen er produktiv skog. Avvirkningen i 2018 på 58.000 m3 tømmer er verdt mer enn 21 mill. kr, gjør at kommunen nå er på nivå med de som

tradisjonelt avvirker mest på Agder. Foryngelse og ungskogpleie er viktig med tanke på produksjon, og på skogens rolle i klima- og verdiskapingssammenheng. Arealet med

(19)

19

ungskogpleie i Arendal kunne med fordel vært vesentlig høyere. Her kan kommunen spille en rolle.

• Det er registrert 818 landbrukseiendommer i Arendal, og det er bosetning på 64% av dem.

Dette betyr at svært mange bor på en landbrukseiendom der jorda drives av noen andre.

Bøndene produserer altså stadig mer på andres jord. Jordleieprosenten er stigende opp mot rundt 60%, og gjennomsnittsstørrelsen pr. driftsenhet er nå 154 daa, og også økende.

Formalitetene og praksis rundt dette er ikke bare enkle. I samråd med kommunene skal Fylkesmannen framover fokusere på de mange problemstillingene rundt driveplikt.

• Bosetting på eller tilgang til landbrukseiendom kan være et grunnlag for landbruksbasert næringsutvikling. Med Arendals store nærmarked, tror vi potensialet er større enn vi ser i dag. Kommunen oppfordres til å inkludere landbruket i sin næringspolitikk.

• Stortinget vedtok i 2018 en oppdatert jordvernstrategi der reduksjon i omdisponering av dyrka mark står svært sentralt. Vi vil gi honnør til Arendal for god arealplanlegging. Det er lagt mye arbeid i å skjerme jordbruksarealene i arbeidet med kommuneplanen.

• Kommunen er statlig tilskuddsforvalter, og kontroll er en prioritert sak for staten. Det er avgjørende for tilliten til forvaltningen at kommunen gjennomfører risikobasert kontroll og oppfølging, både kontroll av 10 % av foretakene som årlig søker produksjonstilskudd, og ellers. Arendal kommune gjør en god jobb med dette. Det er viktig at ledelsen støtter fagfolkene i arbeidet, som tidvis kan oppleves vanskelig.

• Kommunen har vedtaksmyndighet i flere store tilskuddsordninger innen landbruket, og er førsteinstans i saker der Fylkesmannen har myndighet, f.eks. erstatningsordningene. Det var en stor og svært god jobb som ble utført i Arendal etter tørkesommeren i fjor, og den ekstra tildelingen av skjønnsmidler ble brukt målrettet og fornuftig.

Vi minner om at kommunen overtar tilskuddsordningen til skogsveier f.o.m. 2020.

• Vi ser at kommunen årlig leverer kontinuerlig ajourhold av AR5 og at arealtallene sendes inn for oppdatering i landbruksregisteret. Dette er bra! Det blir sannsynligvis gjennomført periodisk ajourhold av AR5 i 2022. Det er derfor viktig at det gode arbeidet med kontinuerlig ajourhold fortsetter slik at AR5 holdes oppdatert til enhver tid.

• Det er generelt stor aktivitet i skogbruket i regionen, og flaskehalsene i tømmertransporten blir dermed tydeligere. Det har vært en omfattende oppgradering på fylkesveiene i de senere år, og det settes strenge standardkrav til de private skogsbilveiene. Det er også foretatt kartlegging av det kommunale (tilstøtende) veinettet, og resultatene finnes i de oppdaterte veilistene. Vi kjenner ikke statusen for Arendal, men ber kommunen sikre at det ikke er kommunen selv som er flaskehalsen for en effektiv tømmer- og næringstransport.

• Fylkesmannen har et godt samarbeid med landbruksforvaltningen i kommunen. Det er viktig at det er nok ressurser til så vel administrative forvaltningsoppgaver som til

pådriveroppgaven innen næringsutvikling.

Dialogpunkter

• Jordvern/arealforvaltning – hvordan arbeider kommunen med dette? Hvordan er samarbeidet mellom Landbruk og Plan i kommunen?

• Kontrollarbeid – hvordan følger kommunen opp mht. tid og ressurser?

• Landbruksbasert næringsutvikling – hvordan jobber kommunen med dette?

• Økt aktivitet i skogbruket krever god infrastruktur for tømmertransport. Har kommunen fokus på nødvendig oppskriving/oppgradering av veinettet?

• Får kommunen den rettledningen dere trenger fra Fylkesmannen i aktuelle landbrukssaker?

(20)

20

Lenker:

Opplæringsvinduet: https://www.fylkesmannen.no/nb/Aust--og-Vest-Agder/Barnehage-og- opplaring/Grunnskole-og-videregaende-opplaring/Opplaringsvinduet/

Statistikkportalen for Agder: http://regionplanagder.no/stat/index.html Agdertall 2018 (Regionplan Agder): http://www.regionplanagder.no/planer-og- strategier/regionplan-agder-2030/kunnskapsgrunnlag/

Vedlegg:

1. Utvalgte nøkkeltall Nivå 1, 2015-2018, KOSTRA tall 2018 (ureviderte; kilde: SSB

2. Befolkningsframskriving 2019-2040 for Arendal kommune, Aust-Agder og de resterende kommunene i fylket (kilde: SSB)