1973 . . . 745 Utførselen av viktige fisk· og fiske-

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

18. OKTOBER 1973

42

18. OKTOBER 1973-59. ÅRGANG

A V l N N H O L D ET l D ETT E NR.:

Side

Meldinger fra Fiskeridirektøren . . 739 Fiskeriundervisningen 1972/73 . . . . 743 Undersøkelser på loddas gytefelt

i

1973 . . . 745 Utførselen av viktige fisk· og fiske-

produkter jan.-aug. 1973 fordelt på land... 749

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fiskeridirektoratet Postboks 185/86

5001 Bergen Telefon: (OS) 23 03 00 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgirokonto 69181, eller på bankgirokonto 8301/08/01474 Bergens Kreditbank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 40.00 pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 40.00 pr.

år. Øvrige utland kr. 50.00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE

Fiskerioversikt for uken som endte 1 oktober 1973.

uken som endte 14. oktober slo det inn med dårlige værforhold langs store deler av kysten og til havs. Det ble betydelig nedgang i landingene av fisk i de to nordligste fylker, og tildels også andre steder. Det ble imidlercid lan- det pent med bankfisk og hå på Møre og Vestlandet. Etter at industrifisket etter makrell, ble innstillet har en rekke snurpere forlatt Nordsjøen og pusser opp og liknende. En rekke snurpere fortsetter imidlertid med fangt av makrell, og denne uke også av nordsjøsild for konsumformål.

Fisk m.v. utenom sild, brisling og øyepål.

Finnmark: Værhindring bevirket fangstnedgang fra 3 383 tonn fi,sk og 7,8 tonn reke i uken til 7. oktober til hen- hold,svis l 773,8 tonn og 5,4 tonn denne uke. Samtidig gikk dellta:kelsen tilbake fra 574 farl{loster med 2 076 mann til 293 med l 007 mann. Blant de deltakende fartøyer i be- retningsuken var det 16

~trålere,

240 dekkete og 37 åpne motorbMer. Av fiskefangsten ble 534,2 tonn tatt med trål, 951,9 1tonn med not og garn, 232,5 tonn med line og 55,1 tonn med snøre. De enkeHe fiskesorter var representert med følgende mengder i ukefangsten: Torsk 434,6 tonn, hyse 320,5 tonn, sei 950,6 tonn, brosme 9, 7 tonn, kveite l, 7 tonn, flyndre 2,1 tonn, steinbit 6,9

~tonn,

uer 29,6 tonn og blåkveite 18,1 tonn.

Trmns: Det ble i henhold til oppgave fra FiskePiinspek- tøren i uken landet 979,6 tonn fi,sk og reke i fylkets kyst- kommuner, mens tallet uken før var l 7 82 tonn. Ukens landinger innbefattet 66,8 tonn torsk, 792,8 tonn sei, 13,5 tonn brosme, 73,1 tonn hyse, 1,5 tonn kveite, 0,2 tonn flyndre, 3,3 tonn uer og 28,3 tonn reke.

Andenes: To

~trålere

kom fra BjørnøyfeHene, den ene etter avbrutt tur, med 28 og 7

5

tonn, mest blåkveite. Det lokale fiske var overveiende smått grunnet værhindringer.

Storsei er det lite av, bare 500/760 kg på 2-net,ters garn.

Sør-Helgeland - Sør-Trøndelag: Dette område ha:dde landinger på 420 ·tonn fisk og skalldyr 'i uken til 7. oktober, nemlig 13 tonn torsk, 197 tonn sei, l tonn lyr, 9

t~onn

lange, 3 tonn brosme, 4 tonn hyse,

5

tonn kveite, 4 tonn uer, 3 tonn annen fi<sk, 3,4 tonn reke og 177,3 tonn krabbe. Om sei- fi,sket i beretningsuken opplyses at det ble låssa'tt 14 ·tonn og håvet 32 tonn.

Levendefisk: Fra Råfis'Magets

di~strikt

ble det i uken ført

til Trondheim 23 tonn levende ·torsk og levert til Horda-

fisk, Bergen, 7,5 tonn. Innen Hordaland ble levendeHsk-

llandbral<t fisk i Finnmark i tiden 1. januar- 13. oktober 1973.

Anvendt til Fiskesort Meng-

1

~ Ising og

de frysing Sal- Hen-

Rund

l

^{Filet ting ging}

/tonn tonn tonn

l

^tonn

l

^tonn

Skrei . . . 21

o

622 459 6 787 2 617 759 Loddetorsk . 318 577 582 14 2691 1 3941 2 332 Annen torsk. 9 976 627 8 092 890 367 Hyse ... ₂₉ 037 1695 26 8571 1431

342 Sei ... ₂₆ 685 862 13 928 8 978; 2 916

Brosme ... 431

- -

^- 431

Kveite ... 129 129

-

^-

-

Blåkveite ... ₂ 296 2 296

- - -

Flyndre .... 132 132 - -

-

Uer ... 808 808

- -

Steinbit ....

-

Her- me- tikk tonn - -

- - - - - - - -

=l -

1 044' 1 044

-

Reke ... 676 676

- - - -

Annen fisk ..

! 1971 - l -1 -1

« pr.14/10-72\ 96 563j14 oo916o s2o; 16 1oo: s 926

l - l

« pr.16/10-71¹110321l11185! 73 379: 21 068! 4 689

l - l

l Lever 14 315 hl.

2 Rogn 12 085 hl, hvorav 214 hl saltet og 786 hl fersk.

3 Damptran 3 154 hl. ⁴ Herav 89 tonn rotsjær.

Opp- mal- ing tonn

- -

- -

1

- - - - - - -

197 198 8

utbyHet 23 tonn småsei. Rogaland hadde ikke tilgang på levendefisk.

Møre og R01nsdal:

N~ordmøre

hadde i uken som endte 7. oktober landinger av fitsk og skalldyr på i alt 420 tonn, som innbefatter 13 tonn torsk, 214 rl:onn sei, l O tonn lyr, 71 tonn lange, 17 ·tonn blå!lange, 42 tonn brosme, l tonn hyse, l tonn rødspette, 3 tonn ål,

5

.tonn uer,

3

tonn hå,

2

tonn annen fisk, 0,1

~tonn

reke, 0,1 tonn hummer og 38,4 tonn krabbe. I beret- ningsul\:en lever·te 3 linebåter 30,

85

og 90 1onn bros- me og lange. Av seinotfangster ble det lås,satt 8 på 2 -10, i aH 60 tonn og håvet en fangst på 5 tonn.

Sunnmøre og Romsdal: Tilgangen på bankfisk er fortsatt ganske betydelig. I uken ble det landet 609,65 tonn fis·k, hvorav 11 tonn 'torsk, 64 tonn sei, 148 tonn lange, 193 tonn blålange, l 7

5

brosme, 3 tonn hyse, 9 ·tonn kveite, 0,5 tonn gullflyndre, 0,5 tonn hå, 0,65 tonn skate og 5 tonn diverse fisk.

Sogn og Fjordane: De:t ble landet flere gode pigg- håfangs,ter. U'kens Hsketilgang utgjorde i alt 929

llandbrakt fisk i Troms i tiden 1. januar- 13. oktober 1973.

l . .

Anvendt til

Fiskesort Meng- Ising og

l l

^{Her- 1}

l

^{de 1 ·} rysmg

l .

Sal- Hen-

. l

^Dyre·

1

me-

- - 1

- - . - tmg g.mg t'kk for

Rund Filet 1 1 ,

tonn / tonn tonn j tonn 1 tonn tonn tonn Skrei ... 116 808 585 4174111 3621 687 ^~

-

Annen torsk. 10 252 296 6 833 2 6021 521

- ^-

Sei ... 17 607 4 5 029 10 33112 243

- -

Lange ... 36

-

^{5 31 -}

- -

Brosme ... 969

-

^{4 .5261 439}

- -

Hyse ... 3 316 381 2 868 li 66

- -

Kveite ... ₃₂ 32

-

l

- -

Blåkveite ... 2141 807 1334

- - -

Flyndre .... l 1

- - -

-·

Uer

...

₆₆₀ 110 550 ...,....,.

-

·-

-

Steinbit ....

5051

^{30 4751}

^{- -} - ^-

Annen ...

=l ^{- - - -}

Reke ... ₂ 666 2 626

- -

^{40 l}

^-

I alt

l

54 993!4 872 121 272124 853 3 956 l 40

l

« pr.14/10-72j73 zs8; s 453

l

30 6oll33 602 3 577

l

25

l

« pr.16/10-711 70 58514 773 l 29 718133 169; 2 873

l

52

l

l Tran 8 775 hl. Rogn 8 361 hl, hvorav sukkersaltet 5 014 hl.

fersk 1627 hl og dyrefor 1720 hl.

tonn, hvorav 8 tonn torsk, 15 1onn sei, 30 tonn lange, 5 tonn brosme,

6

tonn lyr,

2

tonn hyse,

3

tonn diverse fisk og 860 tonn pigghå. Av håen ble 560 tonn iset for eksport, det øvrige fro•sset. A

V

krabbe ble det landet l O tonn til hermetikk.

Hordaland: Det ble landet 274 tonn fisk, hvorav 23 tonn levende småsei, 20 tonn ·slløyet fisk og 230 tonn pigghå. Sistnevnte stammet i hovedsaken fra to linebåter.

Rogaland hadde landinger av 50 tonn fi·sk av van- lige konsumso1

¹

ter og 30 tonn pigghå.

Skagerakhysten melder om 45 tonn fisk.

Oslofjorden: Fjordfisk hadde motUak på 4 tonn fisk.

Makrell: Etter a't kvoten for indus

¹

trimakrell ble full-utnyttet har en del ringnotbåter fortsaH med fangst for bedre formål. Sør for S'tad hadde man denne uke 'Snurpefangs>ter på l 968 tonn og dorge- fangster på

58

tonn til bedre bruk. Nord for Stad

F. G. nr. 42, 18. oktober 1973

735

Fisk brakt i land i Vesterålen- Nord-Helgeland 1. januar -29. september 1973.¹

tiden Fisk brakt i land i Sør-Helgeland- Sør-Trøndelag i tiden 1. januar- 6. oktober 1973.¹

Uken 29/9 I alt pr. 22/9 I alt pr. 29/9 I alt pr. 30/9 1972

Anvendt til

Mengde Sal- Heng-

Fersk Fryst ting ing tonn

l

tonn tonn tonn tonn

2 847 321 1547 656 289

127 968 110 107 38 7271 52135 26 3571

l•13o B1511o 428140 274152 791126 6461

1 I følge oppgaver ua Råfisklaget, Svolvær.

2 Dessuten av sjøltilvirket fisk:

- Her- Opp- me- mal- tikk ing tonn tonn

11 23

32 610 633

-1

³⁵⁹

pr. 22/9- 172 tonn saltfisk, 312 tonn tørrfisk.

pr. 29/9- 172 tonn saltfisk, 330 tonn tørrfisk.

l

Fiskesort

-

Torsk ...

Sei ...

Lyr ...

Lange

...

Blålange

..

^'

...

Brosn1e ...

Hyse ...

Kveite ...

Rødspette ...

Mareflyndre ...

Uer

...

Steinbit ...

Skate og rokke .

Anvendt til

Ising Her- Fiske-

Mengde Sal- Hen- mel og

og fry- me-

dyre- sing ting ging tikk

l for

tonn tonn tonn tonn

l

^{tonn tonn}

2 372 1537 392 409 34

-

37 568 4 366 1520 1627 55

-

97 95 2

- - -

450 15 242 193

- ^-

39 3 31 5

- -

714 29 221 464

- -

433 429

-

^{3 l}

-

102 102

- - - -

19 19

- - - ^-

32 32

- - ^{- -}

113 113

- - - ^-

5 5

- - - -

3 3

- - - ^-

pr. 29/9- 663 tonn reke, 43 tonn krabbe. H åbrann ...

- - - - - -

ble det 'levert 281 tonn makrell til

frys~ng

for konsum og 348,5 tonn til frysing for agn.

Skalldyr: Av reke hadde Fjordfisk 3 tonn kokte og 6 tonn rå, Ska:gera:kfisk 8 og 5 tonn, og Rogaland Fiskesa}slag 4 ·og

0,5

tonn. Ennvidere hadde denne uke Troms 28,3 tonn reke og

F~innmark

5,4 tonn. For foregående uke melder område Sør-Helgeland - Sør-Trøndelag om 3,4 tonn Peke og Nordmøre om 0,1 tonn. Samme uke hadde førstnevnte område 177,3 tonn krabbe, hvorav 134 'tonn til hermetikk, mens N·ordmøre hadde 38,4 ·tonn, hvorav 37,4 tonn til hermet1kk. I beretningsuken melder Sogn og Fjor- dane om l O tonn krabbe til hermetikk og Hordaland om 39 tonn. Hordaland har i aH hi:ttill 148,7 t'Onn.

Sild, brisling og øyepål.

Feitsild og stnåsild: Det meldes om følgende garn- . fang,ster i nordre distrifut: Hamarøy i Nordland 31 hl,

Steigen 5 hl og Vikna - Flætanger i Nord-Trøndelag 28 h l - al

¹

t i gruppe

l.

Området Buholmsrå,sa hadde 7 hl feitsild og 'områdene .sør for Stad 145 hl feitsild som ble saltet, og

⁸⁵

7 hl småsild S'Om ble anvendt til hermetikk.

Fra 16. okt'Ober kl. 00.00 åpnes det for ny kvote på l O 000 hl feitsild, s'Om kan fanges med not.

Pigghå ...

eke ...

R K A

rabbe ...

nnen fisk ... , I alt ... j

« 7/10 1972

l

« 9/10 1971

l

5 5

- -

^-

297 297

- - -

726 131

- -

⁵⁹⁵

53 50

-

^{3 .__}

2 13 o2s

l

7 231 12 4os 12 704

l

⁶⁸⁵

l

14 091 Is 609 12 905 j2 537

l

^4o

l

14457 17 566 \4461 j2 249

l

^1s1

l

1 I følge oppgaver fra Norges Råfisklag, Trondheim.

- - - -

2 Lever 153 hl, rogn 100 hl. ³ Herav 46 tonn levende sei.

Fjordsild: Det Me tatt 20 tonn fjords,ild i Fjord- fisl<ls distrirot og de

¹

t alt vesenHige ble is·et for eksport, I Skagerakfisks distrikt ble ukeutbyttet 45 tonn, hvor-

av

el~spo11tert

,jset 4 .tonn, saltet 27 tonn og solgt til ferskbruk innenlands 14 tonn.

N ordsjøsild: Etter en

lengr~e

pause i landingene av nordsjøs1ld ble det denne uke sør for Stad landet 3 904 hl, hvorav 913 hl ble frosset, 2

⁰⁵⁰

hl saltet og 941 hl levert til mel og olje.

Brisling: Det meldes om opptak i områdene sør for Sta:d på 8 352 skjepper, hvorav 4 190 skjepper ble levert til ansjos ·og 4 162

~skjepper

til hermetikk. Fra 15. oktober klassifiseres brislingen som vinterbris- ling og pakkes hermetisk som

¹

sildesar·diner.

Øyepål: Nord f.or Stad ble det denne uke landet til

mel

^ag

olje

5

131 hl øyepål og 83 hl stavsild. Sør for

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden 1. januar-6. ol<tober 1973. ¹

Fiskesort

Skrei

...

Annen torsk ....

Sei ...

Lyr ...

Lange

....

^'

...

Blålange ...

Brosme ...

Hyse ...

Kveite ...

Blåkveite ...

Rødspette ...

Mareflyndre ...

Ål ...

Uer ...

Steinbit ...

Skate og rokke . Håbrann ...

Pigghå ...

Makrellstørje ..

Annen fisk ...

Hummer ...

Reke

...

Krabbe ...

I alt ...

-

erav:

H

s

N ordmøre ...

unnmøre og Romsdal ....

I alt 7/10 1972

« 9/10 1971

Anvendt til

Mengde Ising Her- Fiske-

og fry- Sal- Hen- mel og ting ging me-

dyre-

sing tikk for

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

64276 1710 1813

-

⁷⁵³

-

17 341 7 558 9563

-

²²⁰

-

21378 7 269 ⁶11684 1985 440

-

160 150

- -

lO

-

11462 1631 8 307 1524

- -

1831

-

1831

- - -

7 761 3 7246 512

- -

1883 1779 74

-

³⁰

-

348 348

- - - ^-

330 330

- - - -

35 35

- - ^- -

5 5

- ^- - ^-

24 24

- - - -

224 224

- - - -

9 9

- - - -

105 105

- - - -

- - - - - -

141 141

- - - -

- - - - - -

121 121

- - - -

2 2

- - - -

1503 1503

- - - ^-

139 3

- -

¹³⁶

-

'69 0781'22 950140 518 4 021 1589

-

17 449 6 057 sg 435 1 821

l

¹³⁶

-

16 893 ⁴31 08312 2oo 11 453 l

51629

-

80 828 j33 601j41 72813 949 11471 l 79 1o 210 l2o 66tl46 o48lt657 It 856

l

⁴⁸

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar-13. oktober 1973.¹

Fiskesort

Torsk ...

Sei

...

Lyr ...

Lange ...

lålange ....

B B H

u

Å l F B

s

p

rosme ...

yse ...

er ^l • • • • • •

l ...

(veite ...

lyndre

. ...

låkveite ...

ka te

...

igghå ...

ysing ^{• • • l l} olmule ....

L K

s

M H R K An

tein bit

....

akrellstørje ummer ...

eke • • • l . l

rabbe ^{• • • l} nen fisk ..

Meng- de

tonn J

286 4 000 112 2 266 50 961 111

- -

23

- - -

10 295 6 -

- -

3

-

30 208

Anvendt til Ising og

frysing Sal- Heng- Rundj Filet ting ing

tonn tonn tonn tonn

237

-

⁴⁹

-

1 002 1658 1038 302

112 -

- ^-

-

^- 1716 550

- -

⁵⁰

-

- -

⁹⁶¹

-

111

- - -

- - - -

- - - -

23

- - -

- - - -

- - - -

-

- - -

10 295

- - -

6

- - -

- - - -

-

- - -

- - - -

3

- - -

-

- - -

- - - -

- - - -

I alt ... 118

-

351111789~ 1658 j3 814

l

⁸⁵²

l

«pr.14/10-72l21 273j12 923j2 985 14 541 l 657 l

«pr.16/10-71j18 0211 14 541 13 137

l

¹⁸¹

l

Her- Fiske- metikk mel tonn tonn

- -

- -

- -

- -

-

^-

- -

- -

- -

- -

- -

- -

- -

- ^-

- -

- -

- -

- -

- -

- ^-

- ^-

30

-

-

²⁰⁸

30

l

²⁰⁸

12 l 155 75 l 87

l Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk

er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 110%. ² Lever 286 hl. ³ Herav 435 tonn saltfisk~: 912 tonn

Finmnark had

J

77 4 tons compared with 3 383 tons

råfisk. ⁴ Herav 4229 tonn saltfisk~= 8881 tonn råfisk. ⁵ Tran

last week and Tr

01

ns 979 cOJnjJared with 1 782 tons.

l 699 hl. Rogn 3 122 hl, herav til hermetikk l 236 hl.

8 Herav tilvirket 4 134 tonn som ryggsei på Nordmøre.

The landings of ling, cusk and other deep sea fisk

7 Herav 7 160 tonn til filet.

Stad ble det landet

58

670 hl øyepå!l, hvorav til dyre- for

348

hl og til mel

58 322

hl.

Summary.

In the week ending October 14th the weather con- ditions deteriorated, and less denwrsal fisk than recently was landed in the two northern counties.

were still on a high level in Sunnnwre parts, while·

after a lull in the week ending October 7th Sogn og Fjordane and Hordaland kad once nwre good sujJ- jJlies - over 1000 tons - of dogfish. After the sus- jJension of the industrial fisking for mackeral a reduced nwnber of fntrse seiners is occujJied with mackerel fisking for consume fntrjJoses and landed about 2 600 tons. Also same North Sea herring - 3 900 hectolitres - was landed, mainly for salting and freezing.

F. G. nr. 42, 18. oktober 1973

737

Fisket etter sild og industrifisk samt brisling og makrell uken 7/10-13/10 og pr. 13/10 1973

Feitsildjiskernes Salgslag, Harstadkontoret (Grense Jakobselv - Buholmsråsa)

Feitsild ...

Småsild

...

Lodde ...

Øyepål ...

Polart<)rsk ...

Kolmule ...

I alt ... ¹ Feitsildjiskernes Salgslag, Trondheims kontoret.

(Buholmsråsa-Stad) Nordsjøsild ...

Feitsild ...

Småsild

...

Øyepål ...

"l

Tobis ...

Kolmule ...

I alt. ... ¹ Noregs Sildesalslag (Sør for Stad)

Nordsjøsild ...

Feitsild ...

Småsild

... ·-· ...

Øyepål ...

Lodde ...

To bis

...

^,·,

Kolmule ...

I alt ... ^J Nordsjøsild ... . Feitsild ... . Småsild ... . Vintersild ...

1

Islandssild ... . Fjordsild ... . Sild i alt ... \

» » pr. 14/10-72

I uken I alt

Hl Hl

676 31 923

- 57

- 12 941 373

- -

- 28 825

-

-

676 13002 178\

l

l l

_,

l

256 5551

sJ

- 119 ^{13 910, l 0241}

0~1

-

52211 3905541

3 904! 1110 8471 145 3 509 857 13 546 58 670 l 434 096 - 396 489 - 170 499

-l

^{14 550}

63 57613 143 536\

l

l

3 90411367 402' 828 49 342

Brukt til

Fersk, ising

l

^Frysing

l l ^Herme-~

^{Dyre- og}

l

^{Mel og}

Eksport

l

^{Innenl. Konsum}

l

^Agn

l

^{Salting tikk fiskefor olje}

Hl Hl Hl

- 360, 192

-

-

^-

- - 249412

-

-

^-

- -

^-

- - -

-l

^{3601 249 604\}

343 ^- 47 153

- 2 536 -

-

161

-

-

-

-

^-

-

-

3431 2 5521 47 1531

l

- - 164 994

- 2 636 -

- 352 -

- -

-

- - l 693

-

^{- -}

- - -

-l

2 9881 166 6871 l

212 147

5 532 192

368

Hl

l

Hl

l 041 30 330

57 -

- ^-

- -

- -

-

-l

l 0981 30 330\

l

3 0191 l 773 l 8621 9 512 171 276

l

-

- - 4 898/ 11 5611

-

- 50 - - -

- 501 3 019 2 903 124

51 932 855 - - - - - 52 7871 53 705 40 697 276

Hl Hl Hl

-

^{- -}

- - -

- 23 018 12668 943

- - -

--

^{- 28 825}

~ -

-

-1 23 018!12697 768

- - 715

-

=t

7151

469 - 12 425 -

-

--

12 8941 469 13 140

l

- 20 4 267 -

-

89 11 8 976 -

-

89; 323 243

-

^{893 452}

18 -

- 719

2 853i l 431 243 3 336 391 460 -1 170 499 -, 14550 6 2071 2901 923

18

1097719 8571 14 627 719

699 14 2031 6 020 6 7851 86 l 3121

~l

62~~14~5M¹i 6-3-~--12_6_8-5¹~

1

-2-l-2-~-5~,--6-0-4~6;~-9-5-~-0~II-1_3_6_0~9~---~-8~1-l0-00~8 1506 266, 52 4091 24 241 87 874 14 6761 92 556 25 2551 931 1209 162 Lodde... -113337 8621

251 105 26 35413060 403

Øyepål . . . 63 884 1

1553 161 2 942 1550 219

Tobis . . . - 170 499 170 499

Polartorsk . . . - 28 825 28 825

Kolmule... - 14 550 14 550

I>>altp.r ....

14 ..

11 . 0 ._ ..

7 .

2

... , 638841!151048971 ·--~~---~~-²-25_1_1-05~~-~--~,--~,--·-_~,--29_2_9~6~~14_8_2i~

17789 379 --1 - 36 887 36 - , 16 143 17736 313

Makrell (tonn)

i

^{l ~·}

l ^l

^l

Norges Makrellag S/L,

l

^'l

l ^l

pr. 6/10 60 704 277 238 l 18_4 1

. 2 529 14 596 l 790 330 582 6_0, 256 167

Feitsildfiskernes Salgslag 3 547 77 3771 311 l 897; 2 138 ³73 031

~akrelliah ... , 642511 354615) 1 ~~4~~

1

^~~2~8~4~0

1

~~~~6~49~3~)~~3~9=2=8~1 ~~3~30~,~~=5a=z~,~~~6=o~\ ~3=2=9~1~98

« « « pr. 14/10-72 -! 147 393 2 220 3 122 19 356 2 5741 l 096 l 3271 210 117 488

Brisling (skjepper)

l l ^l

^j

l ^l l l ^l l

Sør for Stad . . . 8 352 ¹706 250, 11 860,

= =

^{60 9 911 561 937i 8 l~ 114 358}

Nord for Stad .... ^{·l -} 133 3911

-1

1 l 565 131 826:

-:;;:B~rTCisl;-;-in_g_i:-a--ol-t-.. -.-.. -.--:.,-~8352-, 8396~~ 1T8601 -~ --~ 6_0, ⁴1C476-

1

~-6-93763,. 8124,114358

« « pr. 14/10-72; - 975 862 l 020 47 7 857 887 523 2 220 77 195

1 Herav 199 809 skjepper havbrisling, 506 441 !.kj. kystbrisling. ² Fryst til eksport. ³ Herav 4755 tonn hestmakrell.

4 Krydret.

Det sivile sjøojJjJsyn i Finnnwrk.

Det

~sivile

sjøoppsyn ,i Finnmark settes for høst- sesongen 1973 i verk fra den

15.

okbober. Oppsynet er foreløpig forutsatt å være i virksomhet til omkring 20.12. 1973.

Oppsynet skal særlig påse at det ikke drives ulovlig Hske med trål innenfor 6-milsgrensen og at det ikke fiskes med trål innenfor 4-milsgrensen i det tidsrom det er

~tillatt

for fartøyer inntil 300 BRT å f.i·ske med trål i ·sonen mellom 4 og 6 n.mil. Under patruljerin- gen skal'oppsynet på,se at fisket med fas'tstående red- skaper og med trål kan drives mest mulig friksj'Ons- fritt.

Til oppsynstjenesten har Fiskeridirektøren for den- ne ·sesong leiet følgende fartøyer:

Virkeområdet for dette oppsyn er i sonen mellom 4 1og 6 n.mil fra grunnlinjene i Finnmark I den tid trålfiske ildce er tillatt i dette 'Område (1.10.-14.3.), VJil

~oppsynets

virks,omhet være konsentrert særlig i områdene l3!ngs 6-rnilsgrensen.

M/S «Veiding».

M/S «Stentor».

M/S «Selungen».

På hvert av fartøyene er det en oppsynsbetjent.

M/S «Selungen» går inn 'i oppsyJJistjeneskn først ca. 22.10. 1973.

Oppsynets hovedoppgave er å sikre orden på

fi~5ke­

feHet og å påse overholddsen av fiskerilovgivningen.

Fiskestank fjernes av varme ..

«Fishing News» (5. oktober) opplyser ht et system beregnet på å skjære ned odøren under fisemelfabrikasjon nå blir

utviklet av Dr. M. L. Windsor's team ved Humber Laboratory for Fish Tech- nology, Hull.

Teamet har påvist rut ved å kanalisere dampen til kjeler elimineres neJS•ten en- hver ubehagelig lukt. Prøv~er fortsetter i et lite pilot-anlegg i Humber-laboratoriet før metoden søkes patentert i kommersiell skala.

Dr. v\Tindsor uttalte til «Fishing News»:

Annonser 7 2. ÅRGANG

l. Norsk Fiskaralmanakk er den eneste publika- sjon som årlig og samlet gir ajourførte og systema- tiserte sammendrag av de mange lover og bestem- melser som vedrører fartøyet og fisket. Aktuelle data blir hvert år ajourført for almanakken av de institu- sjon er som stoffet sorterer under.

2. De årlige utgaver av <<Norsk Fiskaralmanakk>>

anskaffes til bruk om bord i de fleste norske fiskefar- tøyer over 35-40 fot. Almanakkens nautiske tabell- system nyttes ved undervisning i navigasjon for fiskere.

3. Opplegg og utstyr er sterkt effektivisert. I Alma- nakken medtas fargeplansjer for data som krever farge. Offisielt kalendarium for alle soner. Sol- og månetider. Sjøveisreglene komplett og i kommentert sammendrag.

«Oppbrenningsmetoden vi har foran oss virker derved at luktende substanser blir edela.gt ved høye temperaturer.

Man kan bare tenke seg den hjemlige kokekomfyr. Ga,ssen er sterkt odorøs og merkes straks kranen åpnes. Når det først brenner, forsvinner gasslukten øye- blikkelig; dette er et godt dagligdags eksempel på oppbrenning av lukter».

1974

Annonsebestillinger mottas nå for 1974-utgaven.

«Norsk Fiskaralmanakk» utgis av Selskabet for de norske Fiskeriers Fremme.

Utgaven for 1974 er 72. årgang i ubrutt rekkefølge. Tekniske data og andre opplysninger om annonser fåes ved henvendelse til Deres byrå eller direkte til Selskabets forlegger:

A.S NORDANGER-BERGEN & PARK FORLAG

POSTBOKS 731, 5001 BERGEN. TELEFON (OS) 311 312

F. G. nr. 42, 18. oktober 1973

739

FISKERE

Skal dere ut på tråling etter kolmule eller industrifisk?

Kontakt Egersund Trawlverk- sted og la oss få diskutere med dere. Kansje vi

l

fellesskap kan komme frem til det mest effek- tive redskap for deres båt.

Egersund Trawlverksted

Telf. verksted

91 695-91 520

Telf. kontor

91 219

Kommer UK til å trenge ny fiskerigrense 1

Mr. Charles Hudson, som nå går av sc,m president for British Trawlers' F cderation, uttalte til «Fishing News»

(utgaven av 5. oktober) at selv om hans arbeide hadde vært byrdefull.t, så hadde det også vært givende.

Mest skuffet, sa han, hadde han vært over at det il<:ke er kommet istand en akseptabel ordning av tvisten med Island.

«]eg hat~ vært i Rey.kjav>ilc minst

tit

ganger i 1973 og strevet med å finne e~

løsning.»

Som kommentar til fiskerigrensesitua- sjonen i alminnelighet hadde han dette å si: «Hvis Konferansen om Havets Folke- rett stiller seg bestemt i favør av ut- viding av grensene, vil UK klart nok med det største alvor måtte se på sine egne grenser i beskyttende hensikt og også for å ha et kjøpslruende mottrekk overfor andre nasjoner, som ønsker å utvide sine egne grenser.»

Mr. A.

W.

Suddaby skal nå overta vresidentskrupet i BTF.

Kanadiere undersøker uerbestan- den mellom Newfoundland og Grønland.

Av «Canadien Fisherman & Ocean Science» fremgår det at Kanada i sommer har latt undersøke den nordøstailantiske

bestand av uer. Den 150 fot store trå- leren «Cape Farewell» er blitt chartret av Fisheries Council of Canada for å foreta tre tokt på felter mellom New- foundland og Grønland, hvor det skal prøvefiskes brude på kontinentalsokkelom- råder og på dypere va·nn med bunntrål og pelagisk trål. Federalregjeringen del- tar i prosjektet med dekning av inntil

$

7 5 000 av kostnadene.

Et vitenskapelig og teknisk firemanns- terum deltar under ledelse av uereksper- ten Scott Parsons fra Fisheries and Marine Biological Station, St.

J

ohn's, Newfoundland.

I de senere år har uer hatt økende betydning i bunnfisklandingene på At- lanterhavskysten. Fangsten oversteg i 1972 242 mill. pund til verdi 9,5 mill. dollars på førstehånd.

Utvidet britisk søkning etter trålerfelter.

Da «]unella», den første registrerte fry·seri hekktråler, i Hull gjorde klar for seilas denne uke til Sør-Afrika, hvor den skal fiske fra Cape Town for nye eiere, ble det samtidig vist fornyet britirsk inter- esse for å sende andre fryseritrålere for t; utforske ubeny;ttede ressurser innen britiske terri,toriale farvann i Sør-Atlan- teren og Antarkbs.

Avtakende fiskebestander i nordlige farvann har gitt støt til søking etter andre mulige felter, og British Trawlers' Federation har nå igang en Antarktisk underkomite, hvis formann er Mr. Tom boyd, som også er presiderende i Hull Fishi.ng Vessel Owners' A~ssociation.

Mr. Boyd uttalte til «Fishing News>>

at Sir Vivian Fuchs, leder av British An- tarctic Survey, lenge hadde avgitt opp- lysninger om fiskeres'surser i British A.ntarctica og at han hadde holdt den britiske fiskerinæring underrettet om fvskeutsiktene der ute. Skjønt britiske fartøyer hadde foretatt fisketurer til An- tarktis tidligere, hadde disse ikke hatt øyebl.ikkelige følger. Nå ettersporet BTF's adarktiske sub-komite ytterligere opp- lysninger beregnet på å foreta en mere komplett vurdering av områdets ressurser.

Mr. Boyd tilføyet at Sir Vivian Fuchs lenge hadde agitert for at regjeringen skulle sende forskningsskip dertil, og at BTF's antarktiske sub-komite hadde an- befalt BTF å be om a·t et for·skningsfar- tøy måt~e gå

ta

Antia1r1ktis straks for vurdering av bestandene, eller så snart et fartøy kunne gjøres klar.

A/L FISKERNES AGN FORSYNING

Hovedkontor: TROMSØ- Sentralbord 81 O 84 Telex 641 1 O

Fryselager for agn

VADSØ- VARDØ- BÅTSFjORD- BERLEVÅG MEHAMN- KjØLLEFjORD- HONNINGSVÅG HAMMERFEST - HAVØYSUND - SKJERVØY TROMSØ - GRYLLEFJORD - NORDMJELE MYRE· STØ-SVOLVÆR- BALLSTAD- RØST VÆRØY ØRNES SANDNESSjØEN

BRØNNØYSUND - ABEL V ÆR Kunstisanlegg:

VARDØ - BÅTSFJORD - KjØLLEFJORD HONNINGSVÅG

Tillitsmenn i fiskeværene Spetialbygde båter for transport

av frosne varer.

Telegr.: samtlige steder Agn forsyn i n ^it•

Utenom Marr's tilknytning til sør- afrikanske fiskeriinteresser, er det også tilfellet, at British United Trawlers har knyttet forbindelse med et japansk selskap for å dra fordel av dettes erfaringer fra

&ørlige havområder.

For en tid siden nevnte «Fish~ng News»

at Marr's har finansielle interesser i At- lantic Trawling (pty.) Ltd., selskapet til hvilket Marr's tidligere trålere «]unella»

og «Northella» er blitt solgt. Marr's be- lrctkter denne utvikling som en naturlig utvidelse av sine operasjoner.

En talsmann for rederiet sa: «Der er okende interesse for fisk fanget i Sør- Atlanteren og et verdensmarked uty;ikler seg for fisk fra slike felter, og vi mener at vi bør ta del i denne utvikling. Fangs- tene vil bli l'lolgt på verdensmarkedet, inkl. UK. (Fishing News, 5. oktober).

Utsiktene for Perus anchoveta- fiske ikke gode med det første.

«Andean Times» (ex. «Peruvian Times») melder 5. oktober at de senest tilgjenge- lige indikæsj one.r bekrefter at anchove- taJisket enten ,ikke vil bli gjenopptatt i ar, eller at fangsten vil bli sterkt be- grenset. Mange !eksperter er fremdeles .'pess'imistiske med hensiyn tH utsiktene for 1974.

Forrige uke ble en flåte på 61 båter sendt ut på undersøkelse av fiskeriforho,l- clene og de oseanografiske betingelser, og selv o'm resultaitene ennå ikke er til-

PUBLISHED BY

THE DIRECTOR-GENERAL OF FISHERIES P. O. Box 185/186,

N- 5001 BERGEN, NORWAY

Fiskets Gang Is the only official Norwegian journal for the fishing industry.

Fiskets Gang Is published weekly, and has subscribers all over the world.

In Fiskets Gang you will find weekly reports on the Norwegian fisheries with detailed statlstics. The statistical part also comprise weekly and monthly information on the Norwegian exports of fishery products.

You will be kept well informed of new Norwegian provisJons as regards the fishing industry, and of other announcements of interests. Progress reports from the Marine Research Institute are published frequently. Likewise, you will be able to study the results from the investigations on costs and earnings in the industry.

Other articles of special interest are also published.

The annual subscription rate for the 52 lssues is Nkr. 40 for the Scandinavian countries. Out- side Scandinavla the rate is Nkr. 50. Air Mali against charge of extra air postage.

Translated "cuttings" from fishery publications from all OY~r the world are presented under a special heading. News from other sources are also given under thls heading.

The text is in Norwegian. Articles, however, have summaries in English. Key words in English to understand the text in table headings and columns are given at regular intervals.

To FISKETS GANG, Directorate of Fisherles, P.O. Box 185/186, N-5001 Bergen, Norway.

D

Please add myfour name and address

to your subscription list.

D

Please forward advertisement rates and necessary information on technical details.

Name:

Adress:

gj engelige har fVskeriministeren, general j'av·ier Tantalean allerede sagt at «de ikke er så gode som venteh>.

Kilder innen indus.trien antydet at ministerens bemerkning tok sikte pa a jevne veien for en beslutning om over- hode intet fiske.

Generelt lot det til at vann-forholdene ble funnet å være gode under under- søkels·en - temperaturene var de rette og nædngsorganismer for stimene var til- stede - men der var ingen øyeblikkelige indikasjon er, som tydet på større meng- der av voksen fisk enn før, og mange av de som ble tatt under undersøkelsen hadde ennå ikke gytt, i.sær ikke på nord- lige felter.

Gyting f.inner normalt sted mellom juli 0g februar med hovedgyting i juli, august og september. I111dikasj aner på hvorvidt gytingen hadde vært god eller ikke var heller i·kike øyeblikkelig tilgjengelige.

Fisken for gyting i topp-perioden vil modnes henimot mars, og det er på grunn av dette, at de fle.ste forutsigelsene går u.t på, at først da blir det større mulighet for riktig fiske, o,g til og med da vil fisket sannsynligvis bli restrigert.

I mellomtiden har de abnormt høye

fiskemelpriser som ble notert for en måned eller .to siden nå faUt, mest fordi det har vært ventet en stor soya-høst.

En nylig notert pris var US

$

450 pr.

tonn levert Baltimore i slutten av oktober.

!Dette s•ammelikner seg med priser p;å rundt om US

$

900 noe før, og de

$

150

a

170 pr. tonn som tidligere brurote å bli aksepter·t som rundt normalpunktet.

Det hollandske sildefiske.

Oppgavene frem til 29. september o·ver tilgangen på saHsHd i hollandske havner viser at denne i sesongens løp er kommet opp i 209 694 tønner, hvorav 71 667 tltLr.

matjesiJ.d, 45 887 tnr. fullsild, 91 762 tnr.

rundsaltet vare og 378 tnr. tomsild. I fjor på salffime tid utgjorde totaltilgang.en 176 637 tønner.

Mulig at ABBA etablerer seg Danmark.

En artikkel i «Svensk Fisl<!handel» nr. 9 innledes slik:

Som bekjent skal Sverige i høst for-

handle med EF om en bedre avtale enn den allerede opprettede. Resultatet av di•sse fo11handlinger voktes det på med stor interesse innen fiskekonservetings- industrien, da dennes produkter med vår frihandelsavtale med EF fikk sin kon- kurransestilling betraktelig forværret. Fis- kekonserves ble med andre ord ofret fo:r at vi på andre punkter skulle få det bedre!

Kan vi ikke myke opp vilkårene i høst er det sannsynlig at ABBA - størst i fiskekonserves i Sverige - må søke seg innenfor de høye EF -tollmurene og etab- lere seg i Danmark. Sonderinger er alle- rede igang, og på dansk hold tar man det så godt s:om gitt at ABBA bygger en fabrikk på dansk jord. Et tenkelig al- tern:ativ e1~ ~n frubri1kk et eller :annet sted i Vest-Tyskland.

North Shields, nå Englands femte største fiskehavn.

Herom bemerker «Fishing News» (5.

oktober) at fiskeriekspansjonen i No•rth Shields er blitt et blandet gode. Mens det har bragt økende veLstand, har det F. G. nr. 42. 18. oktober 1973

741

også fremhevet problemene til en havn, hvor flåtens veks-t og ytelser har løpt ifra de lokale kaianlegg og hjelpemidler, som ble bygget i en tid da trafikken bare ut- gj mde en brøkdel av dagens.

Trass i dette ransjerer havnen som en av de fem største fiskebasene i England og står umiddelbart foran å etablere seg i første divisjon. Alt beror nå på hvor- vidt byggingen av en ny havn til

i

3 mill.

blir realisert.

Et økende antall tilvirker- og tråler- firmaer demonstrerer sin tro på havnens fremtid ved å basere sine operasjoner der. Og mange trålerredere ved Hmnber, som legger om til kystfis\ke, avven.ter tingenes utvikling for å se hvordan hav- nen vil ta seg ut som fremtidig base for deres snurrevacl:fartøyer.

Skotske båter spiller en vital rolle for fiskerinæringen i North Shields og har bragt et nytt interessant drag inn i ut- viklingen, nemlig industrifiske. Skotter, som arbeider på feltene utfor Farne Is- land, har bragt store rn:engder øyepål til melfabrikken.

New Zealands fiskerier øker.

I siste ti-år har fisket i New Zealand gjennomgått en rask utvikling gjennom undersøkelser som Marine Department har foretatt og ved hjelp av støtte fra staten og Fishing Industry Board. Fra 1961 til 1971 steg fangsten av ferskfisk med 64 Ofo fra 528 632 cwt. til 865 728

cwt. Verdien økte fra NZ

$

5 783 834 til NZ

$

19 317 426 eller med 334 Ofo.

I året 1971 steg fersfisklandingene med 8,2 Ofo og den samlete eksport til rekord- høyde av NZ

$

20 302 849, hvilket i førs,te rekke skyldtes eksport av langust, · som innbragte mest fremmed valuta.

I 1964 bestod fiskeflåten av l 523 og i 1971 av 3 100 farkoster. De fleste av disse er mindre enn 30 fot og blir gjerne dre- vet av deltidsfiskere. Snurrevad er det mest alminnelige redskap.

Beskjeftigelsen i fisket talte i 1962 2 761 personer, 1970 4 786 og 1971 ⁵ 275.

:tviarine Department har opprettet ut- dannel,seskurser for fiskeskippere. Sjø- fartsskoler fi1u1e's i Wellington og Auck- land. (New Zealand Feature).

FISKERIUNDERVISNINGEN 1972/73

Abninnelige benwrkninger.

AdminiS'trasjonen av

~statens

fem fiskarfagskoler ble overført fra Fiskeridirektoratet til Kirke- og un- dervisningsdepartementet

l.

januar 1973. Det er så- ledes bare i halve 'skoleåret 1972/7 3 at direktorate:t har haH admini·strasjonen av disse skolene. Statens fagskole for fiskeindustri Vardø og Statens kjøle- nl.askirristskole, Trondheim, skal fortsatt sortere un- der direktoratet. Det samme gjelder kursvirksom- heten for fi,skere.

Behandlingen av forprosjektet til nye bygninger

for Statens fiskarfagskole, Aukra, har fortsatt, og en regner med at hyggearbei·dene blir iga:ngsattt i slutten av 1973. Romprogrammet for den nye fiskarfag- skolen i Hordaland er godkjent.

Etter anmodning fra Statens bygge- og eiendoms- direktorat har forslaget til romprogram for den nye fiskeindustfitskolen i Ålesund vært

vurder~t

på nytt.

V ed å knytte flere undervisningsaktiviteter til enkeHe av rommene er det oppnådd en reduksjon i rompro- grammet. Godkjenning av romprogrammet foreligger ennå ikke.

Fiskmfagskolene.

I skoleåret 1972/73 har fiskarfagskolene hatt følgende elevtall:

l

Honningsvåg

l

Fiskeskipperkurs ... 7 Utvidet fiskeskipperkurs • • • • l l • • • • o • • • • • l .

Motorpasserkurs (høst) ...

Motorpasserkurs (vår) ^l • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

Maskinistkurs (l. termin) . o. ^{l l • • l l} • • • l • • • • 9 lVIaskinistkurs (2. termin) • • • • • • • • l • • l . l l • • 12 Fiskebåtstuertkurs (høst) • • • o • • • • • l • • l l l • • o 5 Fiskebåtstuertkurs (vår) l • • • • • • • • • o • • • • • • •

o

Kokksko1e ...

Sum 33

Skoler.

Ved skolene i Gravdal og Trondheim har det dess- uten vært avholdt 2 kystskipped<>m'ser av 2. Id. med henholdsvis 18 og 11 elever. Skolen på Laksevåg har avholdt et kurs i fiskerifag for afrikanere og skolen i Trondheim et lignende kurs i maskinfag. Det deltok henholdsvi's 9 og 11 elever. Kursene for afrikanere ble finansiert av Direktoratet for utviklingshjelp og arrangert etter opptak fra direktoratet.

Statens fagskole for fiskeindustri Vardø.

Til 10-månederskurset i produksjon av marine ol- jer, sildemel,og fiskemel meldte det seg bare 2 søkere.

Kurset ble derfor ikke saH igang. De øvrige kurs fikk følgende antall elever:

l. l

O

måneders kurs i fisketilvirkning og Hskein- dustri: 18 elever, derav to kvinner.

2. 4 måneders kurs i fi,sketilvirkning og fiskein- dustri: 14 elever, derav to fra Færøyane og to stipendiater (en fra Ceylon og en fra India).

Gravdal

l

^Trondheim

l

^{Aukra Laksevåg I alt}

14 3 9 3

9 38

o

12 Il 44

3

6 5

l

o

3

f

²⁶

l f

²¹

o

5

}

o

4 14

9

6 12 28 117

3. 6 måneders kum for arbeidsledere: 12 elever, derav en ·stipendiat fra Ceylon.

Av skolens elever var 13 fra Finnmark, 12 fra Troms, l O fra Nor dl and, 4 fra Møre og Romsdal,

l

fra Rogaland og 4 fra utlandet.

Råstofftilførselen til skolens anlegg var noe ujevn og ti}dels sviktende

~slik

at skolen måtte kjøpe en del fiisk fra andre tilvirkere. I alt hadde 'skolen et fiske- mottak på 283 500 kg som ble nyttet til allsidig for- edling.

15 elever og 2 lærere fra skolen var på en 10 da- gers studietur til Esbjerg, Lubeck og Oslo.

Statens hjølemaskinistslwle, Trondheim,.

Skolen hadde 52 søkere til det nye skoleår. 40 ele- ver ble tatt opp, og det ble oppføpt 8 varamenn. Fra- fallet blant de opptatte ble så stort at skolen bare fikk 35 elever. 31 av disse fullførte skoleåret. 13 av dem var fra Nord-Norge, 5 fra Trøndelag, 9 fra Vest- landet og 4 fra de øvrige fylker.

På en ekskursjonstur har skolen besøkt en rekke bedrifter i Danmark og Norge.

F. G. nr. 42, 18. oktober 1973

743

Diverse kurs.

N avigasjonskurs (kystskipperkurs av 2. kl.).

Det har til,sammen vær't holdt ⁶ kurs med til sam- men 89 deltakere (1 i Troms med 11 deltakere, l i Nordland med 21 deltakere, l i Møre og Romsdal med 15 deltakere, l i Hordaland ·med 16 deltakere, l i Rogaland med 9 deltakere og l i Østfold med 17 deltakere). Kursene i Nor

¹

dland, Møre og Rom

¹

s·dal og i Hordaland ble finansiert som voksenopplærings- kurs.

Radiotelefonikurs.

Det har vært holdt 4 kurs med til sammen 53 del- takere (l kurs i Nordland, 2 i Møre og Romsdal og l i Vest-Agder).

RegnskajJskurs.

l kurs med 10 deltakere ble avholdt i Nordland.

Kurs i bruk av redningsnwteriell.

Det ble avholdt 5 kurs i Nordland med fra 40 til 100 deltakere pr. kurs,

l

kurs i Sogn og Fjordane med 27 deLtakere og l kurs i Vest-Agder med ⁶⁰ del- takere.

Sonar kurs.

l

sonarkurs ble avholdt. Dette var henlagt til Sta- tens Fiskarfagskole, Gravdal. ¹⁴ mann ddtO'k i kur- set.

Kurs i fisketilvirkning.

Med instrul\ltør fra Statens fagskole for fiskeindu-

stri Var·dø har det på 5 HsketilvirkningsbedriHer

vært avholdt i alt 7 kurs i diverse tilvirkningsmetoder

for fisk samtidig som bedriftene har fått assistanse til

opplegg eller rasjonaHsering av sin produksjon. 3 av

bedriftene ligger i Finnmai'k, l i Troms og l i Møre

og Roms·dal.

UNDERSØKELSER PÅ LODDAS GYTEFELT I 1973

[Investigations at the spawning grounds of capelin in 1973]

Av

]AKOB GJøSÆTER oG RoALD SÆTRE Fiskeri di1~ektora tets Ha vf o~rsknings1ins!titutt

ABSTRACT

GJØSÆTER, ]. og SÆTRE, R. 1973. Undersøkelser på loddas gytefelt i 1973. [Investigations at the sprawning grounds of capelin in 1973.] Fiskets Gang, 59: 745-748.

From 27 February to 14 April the R. V. «] ohan Hjort»

carried out a survey to locate sprawning grounds of capelin.

The greatest quantities of eggs were found on gravel and on shell gravel at depths between 25 m and 100 m, but eggs in small numbers occured down to a:bout 300 m. At the spawning grounds the temperature vari,ed between 3°C and 4°C. Eiders and h<~Jddock were observed feeding on capelin eggs.

INNLEDNING.

Årets undersøkelser over lodda1s gyting ble utført med F/F «}ohan HJort» i tiden 27. februar til 14.

april. Formålet med undersøkelsene er å øke vårt kjennskap til lodda's forplantningsbiologi med spe- siell veklt på de fa:k

¹

torer

~s'om

har betydning for ut- nytelsen av bestanden. Denne undersøkelsen ble fulgt opp med en undersøkelse over larvedriften fra 25. april til 15. juni. Ved å kombinere dataene fra disse to undersøkelsene vil det bli forsøkt å beregne hV1or mye lodde som hadde gytt i norske kystfarvann i 1973. Metodikken for

~slike

beregninger er beskrevet av GJØSÆTER og SÆTRE (1973).

Undersøkelsene i år utgjør en direkte fortsettelse av unde1,søkelsene i 1971 ug 1972. (BAKKE og BJØRKE 1971, DRAGESUND, GJØSÆTER og MoNSTAD 1971, BJØRKE, GJØSÆTER og SÆTRE 1972, GJØSÆTER, SÆT- RE ·og BJØRKE 1972).

27°

Fig. l. Observerte gytefelt. [Observed spawning grounds],

Denne rapporten gir en del foreløpige resuHater fra toktet med «Johan Hjort».

Følgende pe1,sonell fra HavforskningsinsHtuttet deltok: M. Birkhaug, T. Fosse, A. Fyl'kesnes, J. Gjø- sæter, K. Hansen, I. Hoff, A. J ohannes'sen. I. E.

Klæt, O. Martinsen, A. Slinning, K. Strømsnes, Ø.

Torgersen.

MATERIALE OG METODER.

Ved l-okalisering av gytefeltene og detaljunder- søkelsene på utvalgte feH ble det anvendt omtrent samme instrumentering og metodikk som beskrevet av BJØRKE, GJøSÆTER og SÆTRE (1972).

^U~tvik­

lingss'tadiet til eggene i grabbprøvene ble i år be- stemt som eggets alder i dager ved 4 ° C. Det ble des·suten foretatt en sammenlignende observa,sjons- serie mellom Petel'Sens grabb og van Veens grabb.

Dykkingsarbddet ·ble utf01.,t av H. Bjørke og K. Han- sen.

RESULTATER.

E<t område mellom 70° og 72° N, og 26° og 40° Ø ble undersøkt. De gytefeltene som ble lokaHsert er vis på fig.

l.

Gytingen startet i Vardøområdet omkring 10. mars (se fig. 2). Hovedgytingen tok ·til ca. 15. mars ved Reinøy og

H~ornøy.

Det ble gytt i f1ere puljer til ca.

30. mal'S. Ved Mækkaur skjedde gytingen i tiden 15.-20. mafls og i området Tana - Slettnes ·omkring 20.-30. mars. Det var i år ingen gyting i Vest-Finn- mark. I Øst-Finnmark foregikk gytingen på omtrent samme tid 'som i fjor, men stra:kte seg, spesielt i Vardø-området, over lengre tid.

10

KIBERG -BLODSKYTTODDEN MAKKAUR

TANA -SLETTNES

GYTE Tl DEN 1973 MARS

15 20 25 30

Fig. 2. Gytetid på de forskjellige lokaliteter. Stiplet linje angir mindre gyting. [Spawning time at different localities.

Dotted lines indicates ~spawning of minor importance], F. G. nr. 42, 18. oktober 1973

745

Tabell l. Grabbprøver. Prosentfordeling av eggmengde O -4 på forskjellige substrat. [Grab samples. Percentage distribution

of egg quantities O -4 at different substrata].

Substrat Eggmengde

l

^Ant.

-0---2---2---3-~-4~ stasj.

singel • • • • • l • • • • • 46,7 25,0 13,3 3,3 11,7 60 skjellsand

...

60,6 13,8 15,8 4,9 4,9 203 mineralsand ... 53,9 19,2 23,1 3,9 ^- 26 hardbunn ... 79,2 15,9 4,2 0,7 ^- 409

leire, mudder

....

96,8 3,2 ^- - - 31

Total ... ¹ 71,2 15,6 8,6 2,2 2,3

l

729

Temperaturen på gytefeltene da gytingen tok til lå mellom 3,0° C ng 3,5° C. I middel lå temperaturen under

inl~uba;sjnnstiden

0,3° C høyere enn i 1972.

Saltholdigheten lå mellom 34,4 °/oo og 34,6°/oo som er nokså nær det normale for årstiden.

Tabell l viser fordelingen av egg på

fm~skjellige

substrattyper. Eggmengde 4, som er den høyeste egg- mengde, ble oftest funnet på singelbunn, men fore- kom også på grov skj ellsand. Store eggmengder ble

oftere funnet

på

skjellsand og mineralsand i år enn i 1971 og 1972. Egg i små mengder ble, som tid- ligere år, funnet på alle bunntyper.

Tabell 2. Grabbprøver. Prosentfordeling av eggmengde 0-4 på forskjellig dyp. [Grab samples. Percentage distribution of

egg quantities O -4 at different depths].

Dyp im Eggmengde

l

^Ant.

--0---~--2---3---4~ stasj.

0- 24 ... 61,2 34,3 4,5 ^- - 67 25- 49 ... 69,8 14,0 9,0 3,4 3,9 357 50- 74 ... 65,8 17,4 12,1 1,9 1,9 155 75- 99 ... 80,0 10,8 4,6 3,1 1,5 65

100-124 ... 96,0 4,0 ^- - - 25

125-149 ... 86,7 6,7 6,7 ^{- -} 15

150-174 ... 81,8 18,2 ^- - - 11

175-199 ... 93,8 6,3 ^{- - -} 16

200-224 ... 75,0 12,5 12,5 ^- - 8

225-249 ... 66,7 - 33,3 - ^- 3

250-350 ... 85,7 14,3 - ^{- -} 7

Total ... 1 71,2 15,6 8,4 2,4 2,5 ^l 729

Fig. 3 viser egg ( eggmengde 2) på singel med en- kelte skjellfragmenter. Fig. 4 viser egg på en bunn- type som består av skj ellsand og s'kj ellfragmenter med diverse hardbunnsfauna. Det ble observert flere tilfeller av gyting på slik bunn i år mens dette ikke har vært observert tidligere.

Fig. 3. Loddeegg på s,ingelbunn (eggmengde 2).[Capelin egg on gravel (egg quantity 2)]. Foto: K. Hansen.

Fig. 4. Loddeegg på skjellsand med skjellfragmenter og hardbunnsfauna. [Capelin eggs on shell gravel with shell fragments and hard bottom fauna]. Foto: K. Hansen.

Fig. 5. Ekkoregistreringer av gytende lodde påv bunn. [Echo recordings of spawning capelin on the bottom].

Dybdefordelingen av gytefeHene fremgår av ta- bell 2. Store egg;mengder ( eggmengde 3 og 4) ble

funnet mellom

25 m og 90 m mens mindre mengder ble funnet ned til nesten 300 m. Det ble i år ohservert gyting på dypere vann enn i 1971 og 1972, men forskjellen fra 1972 er ikke særlig utpreget.

Der lodda hadde gytt på dypt vann, ble det ohser- vert hyse son1 beitet på Ioddeegg. Det var ikke mulig

å få kvantitative 'mål for denne beitingen. På grunne gytefelt ble det som tidligere år observert beiting av

dykkender •som ærfugl, praktærfugl og havelle. Be- regninger tyder på at de eggmengder disse tar, er ubetydelige sammenlignet med den totale egg- mengde.

Når lodda ·skal

gyte ·sprer den seg

ut like over bunn (Fig.

5). Konsentrasjonene kan bli store. En grabb for bunnprøver med en åpning på 0,1 m

²

tok således med seg 30 levende og gytende lodde fra et slikt slør. Til høyre på fig.

5

ser vi hvorledes den utgytte lodda hever seg for å vandre ut.

F. G. nr. 42, 18. oktober 1973

747

LITTERATUR.

BAKKE, S. and BJØRKE, H. 1971. Diving observations on Barents Sea capelin at i.ts spawning grounds off the coast of northern Norway. Coun. Meet.int.Coun.ExfJlor, Sea, 1971 (H:25):1- 11, 2 fig. [Mimeo.]

BJØRKE, H. GJØSÆTER,

J.

og SÆTRE, R. 1972. Undersøkelser på loddas gytefelt 1972. Fiskets Gang, 58: 710-716.

DRAGESUND, 0., GJØSÆTER,

J.

and MaNSTAD, T. 1971. Preli- minary results of the Norwegian capelin investigations

during winter and spring 1971. Coun. Meet. int. Coun.

ExfJlor. Sea, 1971 (H: 24): 1-14, 4 fig. [Mimeo.]

GJØSÆTER,

J.,

SÆTRE, R. og BJØRKE, H. 1972. Dykkender beiter på lo ddee_g1ga. St em a, 11: 17.3-1 7 6.

GJØSÆTER,

J.

and SÆTRE, R. 1973. The use of data on eggs and larvae for es1timating spawning stock of fish populations with demersal eggs. International Symposium on the em·ly life history of fish. Oban, Scottland 16th-23rd May 1973. 1:18, 4 fig.

Utførselen av viktige fisk- og fiskeprodukter januar-august 1973 fordelt på land.

Vare og land Fersk sild og brisling Danmark ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg ..

Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland.

Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Andre land ... . l alt .. • ... . Ferskfisk ellers

Danmark ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg ..

Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-lrland.

Vest-Tyskland ... . Andre land ... . l alt ...•...

Fryst fisk ellers, unntatt fileter

Danmark •...

Finland ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg ..

Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Spania ... . Storbrit. og N.-Irland.

Sveits ... . Vest-Tyskland ... . Israel ... . Japan ... . Andre land ... . l alt ... . Fryste fileter av fisk

unntatt sild

Finland ... . Sverige ... . Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland.

Sveits ... . Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Ungarn ... . Østerrike ... . Israel ... . USA ... . Austral-Sambandet ..

Andre land ... . l alt ... . Saltet sild

Danmark ... . Sverige ... . Polen ... . Tsjekkoslovakia ... . Israel ... .

Etter Statistisk Sentralbyrå månedsoppgave

l

Aug.l

J~~g~

^l Vare og land l Aug. l

J~~g-~

Tonn Tonn Tonn Tonn

70 61 71 406

l

289 360

l

480 137 3 875 116 437

7

74 23 550 29 39 25

l

301

146 59 14 31 42 o 151 245 42 505 250

9 l

555 62

400 411 133

6

2 791

55

890 122 133 94 3 357 98 8 495

3

264 16

l

591 162 244

l

049

l

815 856 3 197 641 9 554 510 3 126 168

l

883 409 193 4 364 904 232 11 789

l

419 432 323 215

l

189 415

l

022 52

l

912 3 349 41 250 14162 963 25 743

3 949 3 660 745 361 17 354 668 6 318

l

168

l

156

l

066 18 994 725 608 156 56 931 107

l

785

l

430 130 50

USA ...•...

Andre land ... . l alt ... . Saltet fisk ellers

Sverige ... . Belgia, Luxembourg ..

Frankrike ... . Hellas ... . Italia ... . Portugal ... . Spania ... . Storbrit. og N.-Irland.

Vest-Tyskland ... . Kongo, Dem. Rep ... . Jamaica ... . USA ... . Andre land ... . l alt ... .

Tørrfisk

Finland ... · Sverige ... . Italia ... . Jugoslavia ... · Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland.

Vest-Tyskland ... . Elfenbenkysten ... . Kamerun ... . Liberia ... . Nigeria ... . Spanske bes. i Afrika. · Mexico ... . USA ... . Austral-Sambandet .. . Andre land ... . l alt ... .

Klippfisk

Belgia, Luxembourg ..

Frankrike ... . Hellas ... . Italia ... . Portugal ... . Spania ... . Vest-Tyskland ... . Kongo, Dem. Rep ... . Port. Vest-Afrika ... . Port. Øst-Afrika .... . Sør-Afrika ... . Canada ... . Domingo-Republikken.

Franske Antiller .... . Jamaica ... . Nederlandske Antiller.

Panama ... . Trinidad og Tobago ..

USA ... . Argentina ... . Brasil ... . Venezuela ... . Andre land ... . l alt ... .

489 769

2

13

8

22

26 517 73

3 3 5 9 5

271

16 27 974 20

120 15 293 498 69 10 564 85 17

6

93 13 10 2 60 13

l

291 20 3 201 24

24 l 557 5 082 58 4 059 164

l

207

l

453 o 27 7 181 212

46 392

l

833 26 52 35 29 20 289 18 3 218 100 27 351 44 6 479

174

l

885 25

l

860 3 490 516 626 3 192

l

561 169 126 287 2 646 539 130 37 125 43 714 305 17 857 220 558 37 085

Vare og land Krepsdyr og bløtdyr

ikke hermetiske Danmark ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg ..

Frankrike ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland.

Vest-Tyskland ... . Andre land ... . l alt ... . Fisk, tilberedt eller konser-

vert, herunder kaviar og kaviaretterlign. i ltifttett lukte kar

Finland ... · · Sverige ... · Belgia, Luxembourg . · Frankrike ... · Nederland ... · Storbrit. og N.-Irland·

Vest-Tyskland ... · Sør-Afrika ... · Japan ... · Canada ... · USA ... . Columbia ... · Austral-Sambandet .. · New Zealand ... . Andre land ... . l alt ... . Krepsdyr og bløtdyr, tilbe-

redt eller konservert Sverige ... . Frankrike ... . Storbrit. og N.-Irland.

USA ... . Andre land ... . l alt ... .

Sild- og fiskemel Danmark ... . Finland ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg ..

Frankrike ... . Hellas ... . Italia ... . Nederland ... . Polen ... . Spania ... . Storbrit. og N.-Irland.

Sveits ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Ungarn ... . Østerrike ... . Israel ... . Libanon ... . Pakistan ... . USA ... . Andre land ... . l alt ... .

l

Aug. l Jan.- Aug.

Tonn Tonn

69 427 o 38

2 4 541

4

55 42

l

185 16 36 265 39 1144 65

114

l

695

7

16 573 15 21 25 2 466

48 661 359 34 96

l

668 306

l

855 411 411 9 129 190

l

199 4 121 109 822 2157 17121

2 o

o

7 9

660

l

846 4 739 1467 915 860 5 785 425 7 016 190

l

160

l

050 745 100

l

815

26 17 162 10 38 253

8 097 12 641 29 514 7 953 13 906 3 690 6 216 5 119 25 110

l

285 62 786

5 778

25 328 13 150 6 472

l 776

2 920

l

504 6 222 30 276 237 963

F. G. nr. 42, 18. oktober 1973

749