februar 1965 ... Side 202 1965 Utførselen av viktige fisk og fiskeprodukter januar-

(1)

Ufgiff av fiskeridirektøren

POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 10, BERGEN

Telefon: 30 300. Telegr. adr.: Fiskenytt - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved inn- betaling av abonnmentsbeløpet på postgirokonto 69181, aller på bankgirokonto 15 152/82 og 31 938/84 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Til Danmark Island og Sverige kr. 25,oo pr. år. Øvrige utland kr. 31,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved hanvendele til Fiskets Gang.

Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må bladet oppgis som kilde.

l

AV INNHOLDET l DETTE NR:

8. APRIL

Verdi av utførsel av fisk og fiskeprodukter, hvalfangstprodukter og produkter av selfangst januar-

februar 1965 ... Side 202 1965 Utførselen av viktige fisk og fiskeprodukter januar-

51. ÅRGANG

desember 1964 fordelt på land . . .

«

204 Mengde- og verdiutbyttet av det norske fisket januar

1964 og 1965. . . .

«

205 Fiskerioversikt for uken som endte 3. april l

Det berettes fortsatt om ustabile værforhold. l Finnmark gir vårfisket bedre torskeutbytte enn tidligere i vinter, men det er lite hyse og annen fisk. Skreifiskeriene for Troms og Vesterålen er avtakende. l Lofoten hadde en sesongens beste uke, og for Helgeland, Vikna og Møre var det forholdsvis bra etter måten.

l

Møre er skreifisket avsluttet. På Møre var seien den mest givende fisk ved siden av skrei, og noen større tilgang på bankfisk var det hverken der eller i Sogn og Fjordane ennå. l de sørlige distrikter er gytesesongen for reker nå forbi, og rekekvantumene og forsåvidt også fiskekvantumene, er foreløpig avtakende.

Det foregår litt forfangstsildfiske ved Nordøyan i Nord- Trøndelag, forøvrig foregår det ikke noe liknende fiske av betydning. Loddefisket har nå passert 1 mill. hektoliter, og kunne vært større dersom ikke været stadig hadde lagt en demper på det.

l

Nordsjøen må fisket etter sild med snurp og trål karakteriseres som spredt. Det tas bra med øyepål på Vikingbanken og Tampen.

fisk m.v. utenom sild,

lodde

og:.øyepål.

Vårfisket i Finnmark:

En kom opp i samlet ukefangst på 2 565 tonn, hvorav 2 256 tonn torsk, 113 tonn hyse, 126 tonn sei, 8 tonn bros:me, 7 tonn kveite, 7 tonn steinbit, 19 tonn uer og l tonn blå- kveite, samt 29 tonn reke. I fjor i samme uke ble

det tatt 2 118 tonn og i forrige uke (til 27. mars) l 365 tonn. I ukens fiske deltok det 576 båter, hvorav 19 trålere, 520 motorfarkoster og 37 åpne båter med i alt l 990 mann mot uken før 41 O båter og l 645 mann. Av ukefangsten ble l 113 tonn tatt med trål, l 121 tonn n1ed garn og not, 92 tonn med line og 237 tonn med snøre.

Torskeutbyttet under vårfisket utgjØr nå i alt 3 451 tonn mot 3 192 tonn i fjor. Det er blitt hengt 587, saltet 529, iset 145 og filetert 2 190 tonn.

Damptranpartiet er på 659 hl.

Totalutbyttet hittil av vårfisket utgjør 3 930 tonn.

Skreifisket:

I

T?"oms

foregikk det i uken litt skreifiske for Berg og Torsken, Hillesøy og Karlsøy.

Ukefangsten ble på tilsammen 136 tonn og i alt er det fisket 3 976 tonn tnot 2 824 tonn i fjor. Det er hengt 549, saltet l 705, iset 438 og filetert l 284 tonn.

U ten om skrei hadde

Troms

i siste uke 531 tonn

annen fisk og reke mot 400 tonn uken før. I kvan-

tumet inngår 82,9 tonn annen torsk, 21,7 tonn sei,

(2)

Nr. 14, 8. april 1965

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar-3. aprii196S.

-

Anvendt til

Fiskesort Meng- Ising og frysing

Herme- Opp-

de

l

Salting Henging tikk maling

l

^Rund ^Filet

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... ¹6423 941 4547 353 582 -

-

Loddetorsk . ⁵3451 145 2190 529 587 -

-

Annen torsk.

- - - -

^~

- -

Hyse

...

¹³¹³ ³¹³ ⁹³² ² ⁶⁶

-

^-

Sei ... 2 938 72 2 672 19 84

-

⁹¹

Brosme

....

365

- -

^- ³⁶⁵

- -

Kveite ... 130 130

-

^- ^- ^- ^-

Blåkveite ... 104 104

- - - -

^-

Flyndre .... ⁴⁶ 46 -

-

^-

- -

Uer ... 283 283

-

^-

- - -

Steinbit .... 74 74

- - - -

^-

Reke ... 118 118

-

^- ^- ^-

-

Annen fisk 26 26

- ^- ^- ^- ^-

I alt ... j²15 2711³2 252 l1o 3411 903 J41 684 l - l 91

« pr. 4/4-64115 204J1 639 19 045 Jt 560 l2 960

l -

^l

«pr. 6/4-63114 102!2 842 17 330 11 322 13 206 l - l 2

1 Damptran 753 hl. Rogn 349 hl, herav saltet 181 h1, fersk 168 hl

2 Lever 4136 hl. ³Herav l tonn til dyrefor. ⁴Herav rotskjær av skrei 5 tonn, av loddetorsk 3 tonn. ⁵Damptran 659 hl rogn 270 hl, hvorav 180 hl saltet 90 hl fersk.

128 tonn brosme, 23,9 tonn lange, 63,3 tonn hyse, 3,1 tonn kveite, 3,1 tonn blåkveite, 17,8 tonn uer, 3,8 tonn steinbit, samt 183,6 tonn reke. I rekepar- tiet inngår som ettermeldinger for maTs måned 107,8 tonn.

Vesterålen: Det er smått med skreifisket, som ga 17 4 tonn for Andøya og 4 tonn for Bø. DistTiktet har i alt 6 645 tonn, hvoTav hengt l 767, saltet 3 135, iset l 289 satnt filetert 454 tonn. I fjor sam- tidig var det fisket 9 70 l tonn.

Lofoten: Ukefangsten ble på 3 241 tonn tnot 2 516 tonn uken før og 3 490 tonn i uken til 4.

april i fjor. Det opplyses at Tegistreringene fortsatt viste en del skrei på Henningsværstraumen og vestover til Balstad, hvor det ble tatt bra garnfangster.

Det er spredte forekomster på Høllaområdet. For Røst var fisket bra og det er tiltakende fiske på Yttersiden med garn. Fisken på innersiden er på sig vestover. Lofotfisket har tilsammen gitt 15 763 tonn mot 18 381 tonn i fjor. Det er hengt 7 828, saltet 4 251, iset 2 064, filetert l 620 tonn. Damp- tranpartiet er på 7 974 hl. Det er saltet 3 460, sukkersaltet 3 654 og brukt på andre måter 6 802 hl rogn (derav hermetikk 4 318).

Fisk brakt i land i Troms i tiden 1. januar-3. april 1965.

Meng- Anvendt til

Fiskesort ^de bing og h;<lng _Rund

_l

_Filet

l l

^Salting ^Henging

l

^Honnotlkk

tonn

l

tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... ¹3 976 438 1284 1705 549 - Annen torsk. 2 521 120 929 1106 366 -

Sei ... 768 73 522 50 123

-

Lange

...

¹⁰⁰ ¹² ⁶⁶ ¹⁰ ¹²

-

Brosme

....

^{1 087}

-

^- ^- ^{1 087}

-

Hyse

...

⁶¹⁷ ¹⁷⁸ ²⁹⁹ ^- ¹⁴⁰

-

Kveite ... 68 68

- -

^-

-

Blåkveite ... 254 6 248

- - -

Flyndre ....

-, - -

^- ^- ^-

Uer ... 183 30 153

-

^- ^-

Steinbit .... 13 2 11 - -

-

Størje

... - - -

^-

- -

Pigghå

.... - -

^- ^- ^-

-

Reke ... 843 _l 635 -

-

^- ²⁰⁸

I alt ... j1o 43011 562 13 512 l2 871 l 2 277 208

« pr. 4/4-64J1114ol 979 14 917 12 842 l 2 233 169

« pr. 6/4-63j12 29211 578 14 859 12 824 l 2 878 153

1 Tran 1310 hl, Lever 591 hl, Rogn: 1396 hl, herav 60 hl, saltet og 1336 hl fersk og hermetikk.

Helgeland: Det ble for Skibbåtvær-Asvær tatt 100 tonn i ukefangst og for Selvær-Asvær tatt 101 tonn de to siste uker. Partiet er dermed kommet opp i 994 tonn tnot 292 tonn i fjor. Det er hengt 576, saltet 77, iset 341 tonn.

Vikna: Ukefangsten ble på 139 tonn og i alt er det tatt 743 tonn mot 595 tonn i fjor. Det er hengt 458, saltet 44, iset 84, filetert 157 tonn.

Frøyaværene: Partiet her er på 114 tonn tnot 290 tonn i fjor.

1\!Iøre: Fisket er slutt med parti på l 715 tonn tnot 3 068 tonn i fjor. Resultatet er under middels.

Det er blitt hengt 5, saltet 75, filetert 30 samt brukt annerledes l 605 tonn, hvorav til hermetikk 348 tonn.

Det samlete utbytte av skrei og Finnmarkstorsk har nådd 39 824 tonn, hvorav det er hengt 12 357, saltet 10 176, iset 7 009 og filetert 10 282 tonn.

Datnptranpartiet utgjØr 15 823 hl. Det er saltet 4 590, sukkeTsaltet 3 733 og annerledes behandlet 13 081 hl rogn. Tallene i fjor var følgende: 44 186 - 16 063 - 15 426 - 5 440 - 7 257 - 19 233 - 5 807 - 4 385 - 15 281.

Levendefisk: Det begynner å ebbe ut tned

(3)

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal i tiden 1. januar- 27• mars 1965.1

Fiskesort

Skrei

...

Annen torsk ...

Sei ...

Lyr

...

^'

Lange

...

Blålange

...

Brosme ...

Hyse ...

Kveite ...

Rødspette ...

Mareflyndre ...

Ål

...

Uer

...

Steinbit ...

Skate og rokke.

Håbrann

...

Pigghå

...

Makrellstørje

..

Annen fisk ...

Hummer

...

Reke

...

Krabbe ...

I alt

...

Herav:

Nordmøre

....

Sunnmøre og Romsdal ....

I alt 28/3 1964

« 30/3 1963

Anvendt til

Mengde Ising

l

^Her-

og. fry- Sal- Hen- _Opp-

ting ging me-

tikk ^maling smg

l

tonn

l

^tonn ^tonn ^tonn ^tonn ^tonn

41515 1449 62 4

- -

1528 598 288 30 612

-

9 374 2 357 6 712 54 250 l

26 26

-

^-

=i

^-

601 95 493 13

-

- -

^-

- -

3741

505 6 125

- -

562 511 41

-

¹⁰

-

16 16 -

-

^-

9 9 - -

- -

- - ^- ^-- ^-

^-

9 9

- - - -

2 2

- - - --

27 27

- - -

-

- -· ^- ^- ^- ^-

- - -

^-

- -

703 703

- - - -

- - ^- ^- ^-

^-

176 176 - -

-

^-

- - - - - -

-

^-

- - -

- -l

^- ^-

^-

215 053 5 984

7 970

l

²²⁶ ⁸⁷² ^l

2 613 1044 ³13051 ²²⁶ 37 l

12 440 4940 6665

l ^-

⁸³⁵

^- s

⁹³¹

Is

²³³

l

⁶⁰²

l

⁹⁶^{. _} ^{_c__ _}

l

__"_ _ _

9 038 17 374 11488

l

¹⁷⁶

l

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med

72%.

²Lever 455hl.³Herav 410 tonn saltfisk::>:705 tonnråfisk

4Damptran 497hl Rogn 1124hl, herav 91 hl saltet, 1033hl fersk.

levendetorsksesongen. Trondheim ble i uken fra Levendefisklagets distrikt tilfØrt 20 tonn levende torsk og Bergen 12 tonn. Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane 4 tonn levende torsk og fra Rogaland 9 tonn småsei. Bergen/Hordaland hadde levendefiskfangst i uken på 2 tonn levende torsk og 10 tonn småsei.

J.11Øre og Romsdal: I uken til 27. mars ble det på Nordmøre landet l 00 tonn ferskfisk, hvorav 4 7,5 tonn torsk, 11,5 tonn sei, 10,8 tonn lange, 12,1 tonn brosme, 4,7 tonn hyse, 1,3 tonn kveite, 5,4 tonn hå og mindre mengder av andre sorter. Om fisket i siste uke meldes det at to bankbåter kom inn fra

Nr. 14, 8. apri 11965 Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januall'- 27. mars 19651

Av dette til Fiskesort I alt

Ising og .

l .

saltm

l

^heng-~. ^her-.

l

^opp-. frysmg , g mg metikk malmg tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk

...

488 488

- - - -

Sei ... l 776 810

9661 ^- ^- ^-

Lyr • • • • • • t 41 41

-

^- -

Lange ... 166 - 166 -

-

^-

Brosme . . . . J 203 - 203

-

^-

-

Hyse

. ...

147 147

- ^- - -

Kveite ... 10 10

- -

^- -

Rødspette 13 13

l - - -

^-

Skate ...

-

^- l

- -

^-

-

Pigghå

....

l 782 l 782

-

^-

^- ^-

Makrellstørje -

- - - -

-

Hummer ... 5 5

-

^- -

-

Reker

. ....

- -

-

^-

-

^-

Krabbe .... - - -

-

^- -

Annen fisk 80 76 4 -

- -

I alt ...

·l

⁴⁷¹¹ ^{3 372}

_Il

339

l -l -l

« pr. 28/3-641 5 931 5 233

l

^l ₆₀₂

l

⁹⁶

l -l

« pr. 30/3-63/ 9 938 7 374 11488

l

¹⁷⁶

l -l

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

Halten med 20 og 30 tonn. For øvrig var det ikke noen særlig fart i fisket. En færøysk fiskebåt leverte 130 tonn saltfisk - torsk, lange og brosme. Sunn- møre og Rmnsdal 1nelder on1 ukefangst på 242,5 tonn (ekskl. skrei), hvorav 174 tonn sei, 2,5 tonn lyr, 22 tonn lange, 9 tonn brosme, 17 tonn hyse, l tonn kveite, 15 tonn hå og 2 tonn diverse .

Sogn og Fjordane: Ukefangsten oppgis å være 182 tonn, hvorav 35,1 tonn torsk, 14,5 tonn hyse, 12,4 tonn sei, 6,9 tonn lyr, 26,1 tonn lange, 37,7 tonn brosme, 1,7 tonn kveite, 0,7 tonn flyndre, 1,4 tonn lysing, 3,2 tonn uer, 1,6 tonn havål, 0,1 tonn steinbit, 2,6 tonn skate, 7,3 tonn diverse og 30,5 tonn pigghå.

Hordaland: Ukefangsten (inkl. omtalte levendefisk) ble på 89 tonn. Av sløyd fisk hadde en 8 tonn sei og lyr, 2 tonn torsk, 30 tonn lange og brostne, 2 tonn hyse, 4 tonn uer, 9 tonn diverse, 10 tonn hå samt også 12 tonn reke.

Rogaland: Av fisk ble det landet 80 tonn, hvorav 15 tonn levende og 65 tonn død konsumvare.

Skagerakkysten: Ukens fisketilgang var på 70

tonn.

(4)

Nr. 14, 8. april 1965

Feitsild· og småfisket 1. januar-l. april 1965.

Finnmark- Buholmråsa Buholmråsa- Stad Stad- Rogaland Samlet fangst

Feitsild

l

^Småsild ^Feitsild

l

hl hl hl

Fersk eksport

... - -

¹¹¹

Saltet ... 5

-

¹³³

Hermetikk ... - 2 372 88

Fabrikksild

...

⁴²⁹ ^{67 062} ²⁸¹

Agn

...

^{1 073} ²⁷⁸ ⁵⁸¹

Fersk innenlands· - - ²463

I alt 1507 69 712 1557

I alt pr. 4/4 19631 - ^J I alt pr. 6/4 19631 - ^J

lFilet. ²Herav 10 hl til fiskefor.

Oslofjorden: Fjordfisk mottok i uken 17,5 tonn fisk og 1,5 tonn pigghå.

Skalldyr: Av sjøkreps hadde Fjordfisk 1;5 tonn kokte og l ,5 tonn rå. Av reke hadde dette lag 8 tonn kokte og 9 tonn rå, Skagerakfisk 25 og 15 tonn, Rogaland Fiskesalslag 7 tonn og 26 tonn.

Enn videre melder Hordaland om 12 tonn, Troms o1n 183,6 tonn (inkl. ettermeldinger) og Finnmark om 29 tonn.

Sild, lodde og øyepål.

Forfangstsildfisket: Ved Nordøyan foregikk det en del forfangstsildfiske. Ukefangsten ble på 14 918 hl, hvorav 2 618 hl ble solgt til bedre anvendelse og 12 300 hl til mel og olje. Samtlige fangster var snurpefangster.

Buholmsråsa-Stad: Det meldes tatt 102 hl for- fangstsild, hvorav solgt til hermetikk 78, fabrikk 13 og filet 11 hl.

Fjordsild: Fjordfisk mottok 2 tonn og Skagerak- fisk 10 tonn fjordsild i siste uke.

Loddefisket: En har nå nådd en totalfangst på om lag l 050 000 hl. Ukeøkningen var på 323 250 hl og fordelte seg med 60 900 hl på Vadsøområdet, 30 100 hl på Vardøområdet, 122 500 hl på Tana og 109 750 hl på Honningsvågområdet.

Fisket iN ordsjØen: Det tas en del trål- og snurpefangster av sild på feltene for Egersund, og ellers Øyepålfangster for Sirahålet, Vikingbanken og Tam- pen. Egersund ble i uken tilfØrt 63,6 tonn snurpe-

Småsild Feitsild

l

^Småsild ^Feitsild

l

^Småsild

l

hl hl hl hl hl

- - - 11 ^-

2 12 ^- 150 2

1726 - 89 88 4187

296 ·- - 710 67 358

23 4 - 1 658 301

7 56 - 519 7

2 054 72 89 3136 71 855

sild og 18,2 tonn trålsild til bedre anvendelse, 11 959 hl snurpesild og 595 hl trålsild til mel og olje, enn videre 277 hl Øyepål til mel og olje samt l l O l kasser fisk til for. Haugesundområdet hadde mottak på 70 tonn snurpesild og 332 tonn trålsild til bedre anvendelse, henholdsvis l 011 og 735 hl sild til mel og olje samt 2 826 hl Øyepål til mel og 4 984 kasser fisk til for. Bergensområdet ble tilfØrt 133,6 tonn snurpesild og 152,2 tonn trålsild til bedre anvendelse, 834 hl snurpesild og 308 hl trål- sild til mel og olje, enn videre 19 829 hl Øyepål til mel. Nord for Stad ble det tilfØrt 9 389 hl øyepål til mel. Ukeutbyttet blir dermed 267,2 tonn snurpesild og 502,4 tonn trålsild til bedre anvendelse,

13 804 hl og l 638 hl sild til mel og olje samt 32 321 hl øyepål til mel.

Summary.

In the week ending April 3rd the cod fishery improved fu.rther in Finnmark waters) and 2 256 tons of cod were landed compared with 1195 tons in the preceeding week. Also the Lofoten dist?-ict has at present a more satisfactory cod fishery than previously this winter. The landings amounted to 3 241 tons of spawning cod) compared w1:th 2 516 tons the preceeding week.

Te total landings till now of spawning cod and Finnmark cod amount to 39 824 tons) of which 12 357 tons have been sold for drying)

^lO

176 tons for salting) 7 009 tons for icing and fresh con- sumption and l O 282 tons for fille ting. Last year's

comparative figures were: 44 186 - 16 063 15 426- 5 440- 7 257.

The NIØre district had still

^son~e

landings of

(5)

Nr. 14, 8. april 1965

Rapport nr. 10 om skrei- og loddetorskfisket pr. 3. april 1965

l

Anvendelse

l

^Damp- ^Lever ^Rogn

Uke- Kg fisk pr. Antall Total- til

Distrikt fangst Tran- fiske Antall fangst Heng- Salting Fersk Fi!ete-~ tran annen Salting Fersk Hl lever prosent fark. mann

ing rmg tran m.m.

tonn tonn tonn tonn tonn tonn hl hl hl hl

Finnmark vinterfisk. ^-

-

^-

- -

⁶⁴²³ ⁵⁸² ³⁵³ ⁹⁴¹

l

⁴⁵⁴⁷¹ ⁷⁵³

^-

¹⁸¹ ¹⁶⁸

Finnmark vårfiske. ^{2 256} ¹²⁰⁰ ⁴⁵ ⁵⁷⁶ ¹⁹⁹⁰ ^{3 451} ⁵⁸⁷ ⁵²⁹ ¹⁴⁵ ₂₁₉₀

l

⁶⁵⁹

^-

¹⁸⁰ ⁹⁰

Troms ... 136 700/1200 40/50 139 541 3 976 549 1705 438 1284 1310 591 60 1336 Lofoten opps.d. . .. 3241 970/1250 l 50 ¹1287 4279 15 763 7 828 4 251 2 064

1620

l

^{7 974} ³⁸² ⁷¹¹⁴ ^{6 802}

Lofoten for øvrig . } 179 830/1100 45/50 164 854 6645 1767 3135 ^l 1289 454 4115

351 169 2 895 V ester ålen ...

Helgeland, Salten . ²⁰¹

- - -

^- ⁹⁹⁴ ⁵⁷⁶ ⁷⁷ ³⁴¹ ⁴³ ⁷⁹⁰ ²⁰⁶ ³⁷⁴

Nord-Trøndelag ... ¹³⁹

- -

¹²² ³²⁶ ⁷⁴³ ⁴⁵⁸ ⁴⁴ ⁸⁴ ₁₅₇₁ ²⁶⁰ ₁₅₄₁ ³⁰² ²³⁴

Sør-Trøndelag .... 20

=l ^-

¹⁸⁰ ³¹⁰ ¹¹⁴ ⁵ ⁷ ¹⁰² ³⁵

^-

⁴⁴

Møre og Romsdal .

-

200

- - l -

^{l 715} ⁵ ⁷⁵ ²¹⁶⁰⁵^l ³⁰ ⁶⁷⁴l ¹¹¹ ¹¹³⁸

6 372

l

24681 8300 139824,12357,1017617009jl0282115823,³1952 1'83231⁶13081

Sammenlikning med tidligere år

Tonn sløyd torsk Anvendelse torsk

Ar

Lofoten Helge- N d

Finnmark Troms Lofotens for øvrig 1 d or - Sør- Tils. Henging Salting Fersk

l Fi~et

_ermg

• - - - opps. d. og Vester- s:~en Trøndel Trøndel

Vinterf.j Vårf. ålen tonn tonn tonn tonn

1965 til ³

h

1964 - ⁴

h

1963 - ¹¹

h

1962- 3lfa 1961 -

1/4

1960- ²

h

1959- ⁴

h

1958-

5/4

1957 -

6/4

1956 - ³¹/ 3

6423 5 843 7 443 8 080 14 080 12 079 13 474

3 451 3 976 3 192 2 824 3 006 6116 2 725 6 266 6 787 5 143

i

5 269 4 892 4 325 6 441

15 763 18 381 23 909 33 924 31 670 33100 35 024 30 938

6 645 9 701 9 357 7 404 8187 9161 5 958 8 828 8464

994 292 455 227 294 819

743 595 669.

390 336 677

114 290 272 171 183 611 516 269 371 329

l 715

l

3 0681¹ 2 509 2474 l 841 4 076

39 824 44186 53 736 61661 68 521 70684 76 011 73199 58 318 96 985

12 357 16 063 27 782 22 065 29 716 28 737 45 500 35 450 21276 28 693

10176 15 426 9 272 18 983 22 542 27 999 12 766 24935 27 970 53 008

7 009 10 282 5 440 7 257 6534 10148 8 469 12 144 7 387 8 876

13 948 17 745 12 805 l 595

1985 9 793

8 858 15 695

9 08216 193 3 629 7 049

2 257 8 234 20 547

l

54 952 10 382

13641 995 2 660

138 2 645

l

866

7 314 5116 4 095 4132

9 072 15 284 l)Herav 808 garnbåter, 257 med line, 319 med juksa og 104 med snurrevad og 3 med not, hvorav i Østlofoten 371-58-115-37-3, Vestlofoten 275-135-107-42, Værøy og Røst 63-44-23-17. ²)Herav til hermetikk 348 tonn. ³)Leveren er hovedsakelig brukt fersk. ')Herav sukkersaltet 3733 hl, herav i Vesterålen 79 hl, Lofoten 3654 hl. ⁵)Herav til hermetikk 6341 hl, hvorav i Vesterålen 1610 hl, Lofoten 4318 hl Vikna 110 hl og Møre 303 hl.

saithe) while Sogn og Fjordane report of same landings of lang line fish from deep sea waters.

After landings during the week of 323 250 hectolitres of cajJelin in Finnmark) the total capelin landings have reached

l

050 000 hectolitres) or au out five times last year' s total landings.

Ikke norsk sild til Hull

i

år.

Første avbrudd på femti år.

Etter at sildeimporten fra Norge til Hull uteble fullstendig denne sesong er sildeindustrien på stedet blitt helt berøvet for en en gang blomstrende virksomhet og landet for en dollar-

Purse seine vessels and trawlers landed 770 tons of North Sea lurring for freezing and canning) 15 442 hectolitres of North Sea herring and 32 321 hectolitres of Norway p out for meal and oil pro- duction.

tjenende mulighet, skrives det i en artikkel i «Fishing News»

den 19. mars.

Da den lå på sitt høyeste nivå ga importsesongen for sild fra Norge atskillig arbeid til Hull-beboerne. Hundrer var i full virksomhet, hjelp ble ofte tilkalt fra Skottland, og den meget storfalne kippers som ble produsert av silden, tiltalte ameri- kanernes appetitt.

I en samtale om eksportforholdene for kippers uttalte Mr.

\V.

J.

Emmison, som er formann i saltergruppen i Hull Fish Merchants Protection Association, til «Fishing News»: «Vi pleide å sende en god del av denne kippers over til Nord- Amerika. Der liker de varen for dens storfallenhet og vi drev god forretning. Etter hvert som den norske sildeimportsesong har skrumpet inn, har også kipperstraden gjort det, men stil-

(6)

Nr. 14, 8. april 1965

lingen er ikke slik som den var heller. Vi kan nemlig nå etterkomme en del av etterspørselen ved hjelp av skotsk pro- duksjon.»

Idet han pekte på at Hulls norske sildeimportsesong i de siste år hadde hatt tendens til å bli kortere og kortere, samt til å begynne senere, sa Mr. Emmison at importen for et år eller to siden var blitt redusert til å dreie seg om et par laster i sesongen.

«Hele tiden», sa han, «har vi håpet at bunnen skulle være nådd, og håpet at importen fra Norge skulle klatre oppover igjen. Mot slutten av februar i år mente vi alle at utsiktene var meget gode. Da fisket begynte viste det seg imidlertid at silden var av blandet størrelse, og bransjen ventet på at den skulle bli jevnere. Da satte det inn med dårlig vær, og da det hadde blåst fra seg, var silden av for dårlig kvalitet til å kunne sendes.»

Et annet medlem av bransjen sa at skjønt sesongen hadde gitt bra fangst, så hadde den også vært brå og kortvarig.

Priser og utgifter hadde gått opp etter hvert og importen virket ikke så tillokkende som før. I løpet av de fem siste år hadde også kvaliteten tapt seg. Alt tatt i betraktning hadde det ikke vært umaken verdt for kippersindustrien å sette i gang for alvor, spesielt ikke når sesongen var så uviss og så preget av hvis og men.

Om transportsituasjonen tilføyet talsmannen fra Hull: «De

Verdi av utførsel av fisk og fiskeprodukter, hvalfangstprodukter og produkter av selfangst.

Fisk og fiskeprodukter

Fersk, frossen, tørket, saltet eller røykt fisk, krepsdyr og bløt- dyr ... . Rå sildolje ... . Tran ... . Raffinert og annerledes be- arbeidd sjødyrolje ... . Hermetikk og halvkonserver av fisk, krepsdyr og bløtdyr .... . Sildemel ... . Annet mel av fisk, krepsdyr og

1965 1965 1964

Febr.

1000 kr.

56082 146 3 578 l 126 13 905 12 359

Jan.-febr. Jan.-febr.

1000 kr. 1000 kr.

100 535 l 064 6695 l 754 31 014 25 791

90455 85 4 832 3 593 29 512 40 119 bløtdyr . . . 962 2 551 2 659 Tangmel . . . 240 342 620 Andre fiskeprodukter . . . l 373 2 810 l 204

---~

I alt 89 771 172 556 173 079 Hvaifangstprodukter

Hval- og kobbekjøtt . . . 5 66 128 Rå hvalolje. . . 30 Rå sperm- og bottlenoseolje . . 592 l 517 431 Degras . . . 11 13 6 Herdet fett . . . 9 276 21193 17 403 Kjøttmel . . . 76 335 Andre hvalfangstprodukter . . . l 039 l 900 l 982 --I--al_t __ l_0_9_2_3 ___ 2_4_7_6_5--~2~0~3~15

Seifangstprodukter

Rå selolje ... . Rå og tilberedte pelsskinn av

sel, kobbe, klappmyss, isbjørn. 4 076 6 121 Andre selfangstprodukter . . . 12 79

--I-a~lt----4~08~8~--6~20~0~-

81 4 950

57 5 088

kvantiteter av norsk storsild en trenger er så vidt små at det ikke lønner seg å chartre et fartøy til å føre dem over.»

Sildeimport fra Norge til Hull begynte i 1910, og datidens pionerer på området var den norske konsul i Hull, Mr. L. P.

Brekke, og avdøde Mr. Andrew

J

ohnson. Den gang importen ble påbegynt ble silden ført over i tønner i lett lake. En gikk imidlertid snart over til kasser og is - 16 stones kasser for kipperstraden og 7 stones for ferskbruk.

Associated Fisheries kom sterkt igjen.

De midlertidige driftsresultater for året som endte 30. sep- tember, viser for Associated Fisheries den ventete bedring, opplyser «The Fishing News» (19. mars). Fortjenesten før skatteutredning steg fra f 776 374 til f l 288 437. Men det meste av stigningen kommer av lavere avskrivninger samt inntekten fra lån og depositaer på f 232 900 mot null.

Tildelingen går opp Ii/2 poeng til 32,5 prosent fra 31 prosent for 1963-64. Dette fremkommer ved en førsteinterimstildeling på 11¹/4 prosent, en annen på 83/4 prosent, en endelig på l O prosent samt bonus på 2¹/2 prosent. Året før utgjorde dividenden 26 prosent og bonus var 5 prosent.

Etter skatt på f 439 434 mot f 222 072 oppnådde gruppen netto-profitt på f 849 003 sammenlignet med f 554 302. Til dette må tilegges en spesiell dividende på f 233 514 netto fra Hull lee Company, som ble datterselskap i fjor.

Eksklusive dette, viser fortjenesten seg å være om lag 37 prosent etter tilføying av f 286 210 mot f 145 984 året før fra «investment allowances». De 31 prosent dividende som ble utbetalt i fjor ble dekket fra en fortjeneste på 31 prosent.

De første kvartalsmessig vurderte profit-tall for kvartalet som ble avsluttet 31. desember er blitt vedlagt det foreløpige årsregnskap. Det viser at gruppens fortjeneste før skatteutredning beløp seg til f 387 304 mot f 267 857. Associated Fisheries 5 sh ordinære aksjer forble uforandrete på 21 sh 9 d forrige torsdag, men falt deretter til 21 sh 3 d. Med dividende- økningen ble avkastningen på aksjene ved dette nivå 7,4 prosent.

Sovjetsamveldet største utnytter av Nordatlante- rens fiskeforekomster.

I 1963, som er siste år hvorover det foreligger full fangst- statistikk, ga rekordutbytte på 10 717 620 tonn for Nord- Atlanteren, idet fangstutbyttet lå 51 O 000 tonn over utbyttet i 1962. Det Nord-Atlantiske utbytte utgjorde litt mindre enn

Unngå ergrelser- Reduser kostnadene Bruk tette, kontrollerte

SILDETØNNER

•• ••

O. C. AXELSENS FABRIKKER Afs

FLEKKEFJORD

(7)

fjerdeparten av verdensfangsten i 1963 på 46,4 mill. tonn, som også var en ny rekord.

Ledende blant nasjonene som tar en del av eller tar samtlige sine fangster i Nord-Atlanteren var Russland, som tok l 679 093 tonn. Russlands totalfangst på alle hav ble på sin side 3 977 200 m.tonn. Norge står som den nest største utnytter av Nord-Atlanteren med l 330 979 tonn av en totalfangst på l 387 800 tonn.

Regnskap fra tysk loggerselskap.

Regnskapet for 1963 fra det temmelig betydelige tyske fiskeriselskap, Bremen-Vegesacker Fischerei-Gesellschaft er blitt kommentert av fiskeribladet «AFZ», idet regnskapet gir et godt inntrykk av de økonomiske forhold hvorunder det tyske loggerfiske arbeider.

Selskapets fartøyer il an db rakte i 1963 i alt 215 390 kantj es saltsild mot 169 000 i 1962 og 112 470 zentner sild og ferskfisk mot 104 000 foregående år. På grunn av stigende omkostninger ga det økte fangstutbytte seg bare utslag i en beskjeden økning av årsoverskuddet, nemlig med 100 000 DM til 200 000 DM.

I hvor høy grad utbytteresultatet har vært påvirket av forbundsregjeringens støtteforanstaltninger til fisket fremgår ikke umiddelbart av omtalen av regnskapet. Under alle om- stendigheter må det regnes med som gitt at den hollandske konkurranse på saltsildmarkedet i Tyskland i ikke liten grad har vært medvirkende til det - tross statsstøtten - relativt beskjedne resultat. Forbedrete fangstmetoder og rasjonalisering på området innenfor selskapets virksomhet er noe som står fremst på selskapets program. Ikke alene stiller en betydelige forhåpninger til en resultatrik utvikling av det tyske enbåts- fiske med flytetrål, men også til de nye hekkloggere av Lesum- typen, hvorav en eller to settes i drift i 1965.

I selskapets beretning fremheves det imidlertid at det ikke alene er gjort med en teknisk rasjonalisering for å få brakt det tyske sildefiske i riktig leie. «En ordning for saltsild- og fersksildmarkedet innenfor rammene av EWG-fellesmarkedet, og dessuten en ordning i forholdet til tredje land er tvingende nødvendig for å bringe alt i den rette balanse», skrives det.

Torskefisket lønner seg ikke mere for grønlenderne.

Når torskefiskets kraftige tilbakegang de par siste år i Grønland er på tale, peker en som regel på at norske og færøyske fiskere som fisker ved Grønland fisker mer enn deres grønlandske kolleger selv med samme slags redskap (line og snøre).

Grønlands største fisker, landsrådsmedlem Anthon Pedersen, Frederikshåb, har nylig oppholdt seg en tid i Godthåb, og sa under en samtale med «Grønlandsposten» (4. februar) blant annet: «Folk glemmer forskjellige faktorer når de sammen- likner våre fiskere med de færøyske og norske. Jeg tror at de grønlandske fiskere kunne ta større fangst enn de fremmede, hvis de kunne få samme behandling som dem. De kjenner nem- lige de gode fiskeplasser i sitt distrikt bedre enn de fremmede gjør det. De norske og færøyske fiskere salter eller iser sine fangster og behøver ikke å komme hjem hver dag, slik som de grønlandske, for å selge fangsten. De fremmede fiskere behøver ikke å kaste bort en mengde tid med å seile inn og ut av havn hver dag. De kan bli på fiskeplassen inntil de har full last, eller de kan komme hjem når fisken er flere dager

Nr. 14, 8. april 1965 gammel. Jeg har fisket sammen med færøyske fiskere i en årrekke, og jeg vet at disse selger sine opptil seks dager gamle fangster uten å få en eneste fisk kassert. De får også langt bedre betjening enn vi gjør. De får deres fartøyer losset med det samme uansett hvilket tidspunkt de kommer hjem på - både dag og natt. Lossingen foregår også meget hurtigere enn hos oss.

Line- og snørefisket kan ikke lenger lønne seg for de grøn- landske fiskere. Hvis fisket ikke blir reorganisert er det visst ikke annen utvei enn å oppgi torskefisket og stole bare på reke- og laksefisket. De to sistnevnte former for fiskeri er skyld i at det overhode kan drives fiske for de grønlandske fiskere. En må tenke på at en større kutter skal ha 8-10 manns besetning i linefisket. Mannskapets hyre stiger og stiger.

Priser på brennstoff er steget, og prisen på agn er også steget.

Hvis torskeprisene ikke stiger, blir vi nødt til å oppgi torskefisket på bankene. Det kan ikke lønne seg for oss lenger.»

Fisket

i

England og Wales desember 1964.

Ilandbrakte mengder fisk i tonn (ikke medtatt sild, makrell og skalldyr).

I alt

Alt dette tatt i:

Barentshavet . . . . Bjørnøya og Spitsbergen Norskekysten . . . . . . . . Islandske farvann

Desember Januar-desember 1964 1963 1964 1963 30 182 43 164 469 557 485 384

l 768 17 285 32 330 69 470 6 342 l 281 41 910 39 558 33 573 31 477 10253 7384 167751 172464 Torsk i alt i disse farvann .. 13 492 21234 177 671 210 89.5

Sveits' innførsel av fersk og frossen saltvannsfisk februar 1965.

Nedenunder gis en oppgave over Sveits' innførsel av fersk og frossen saltvannsfisk februar 1965 og i tiden januar/

februar 1965:

Februar Januar/februar tonn sv. frs. tonn sv. frs.

Norge ..

.. . .

63,4 146 741 126,9 286 416 Danmark ..

..

349,6 1205173 648,9 2 260 140

Vest-Tyskland 39,8 109 291 70,0 200 400

Frankrike .. 10,2 54 975 14,4 73 794

Italia . . . . 3,8 12 249 5,8 18 617

Nederland 55,8 332 825 78,3 519 080

Belg./Lux. 0,7 4 260 2,8 23 971

Portugal 0,4 2 487 6,7 14 569

Sverige 0,1 711 0,1 931

Hellas .. 0,3 l 680 0,5 2 640

Rep. Sør-Afrika .. 3,9 9 805 5,4 14 392

Ceylon 0,01 l 610 0,02 2 425

Thailand .. 0,1 703 0,2 1103

China ..

..

0,1 613 0,1 798

Sør-Korea 2,4 19 440 2,4 19 440

Australia .. 4,0 8 835 4,0 8 835

Storbritannia .. 2,0 9 210

Spania 1,2 2 sg:;

Total 1965 534,7 l 911 398 970,0 3 459 656 Total 1964 573,1 l 789 909 l 126,6 3 422 481 Dessuten kom det fra Norge i februar 1965 6 712 kg annen fisk og andre skalldyr til en verdi av sv. frs. 29 349.

(8)

Nr. 14, 8. april 1965

Utførselen av viktige fisk og fiskeprodukter

ⁱ

desember 1964 og januar-desember 1964 fordelt på land

Etter Statistisk Sentralbyrå månedsoppgaver Vare og land

Fersk sild og brisling Sverige ... . Storbritannia,N. Irland Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... · · · Fersk fisk ellers

Danmark ... . Sverige ... . Belgia; Luxembourg Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.Irland Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt . . . . Ftyst sild og brisling,

untatt fileter.

Finland ... . Belgia; Luxembourg . Bulgaria ... . Frankrike ... . Polen ... . Romania ... . Sovjet-Samveldet ... . Storbrit. og N.-Irland Tsjekkoslovakia ... . Østerrike ... . Andre land ... . I alt . . . . Frossen fisk ellers, unntatt

fileter.

Danmark ... . Sverige ... . Frankrike ... . Italia ... . Sovjet-Samveldet ... . Storbrit. og N.-Irland Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Andre land ... . I alt . . . . F1yste fileter av sild

fisk.

Finland ... . Sverige ... . Frankrike ... . l\ ed erland ... . Sovjet-Samveldet

~to~br. og N.Irland ..

Sveits ... . Tsjekkoslovakia ... .

Des.

Tonn

38 38 54 237 59 469 31 18 488 116

5 l 477

11 2 126

85 224

11 43 369

2

193 912 382 391 2 303

190 528 311 54 528

l

515 153 189

l

Januar-~

des.

Tonn

823 813 338 2 363

l

600 21 5 958 1115 4 779

l

206 2 470 647 567 7 808

l

526 671 20 789

91 202 3 332 412 600

l

000 5 973 395 2 250 626 15 063 182

786 358 198 5 042

l

900 2 676

l

499 4 168 1711

l

169 19 507

2 035 5 104 3 182 921 8 717 8 815

l

488 3 960

Vare og land Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Israel ... . U.S.A . . . . Andre land ... . l alt . . . . Saltet sild og brisling Sverige ... . Sovjet-Samveldet ... . Vest-Tyskland ... . Canada ... . U.S.A . . . . Andre land ... . I alt . . . . Saltet fisk ellers, Sverige ... . Italia . . . Jamaica ... . Br. Vest-India ellers ..

U.S.A . . . . Andre land ... . I alt . . . .

Tønfisk.

Finnland, ... . Sverige ... . Belgia; Luxembourg ..

Italia ... . Jugoslavia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.Irland

K~m~run, Forb.rep .. . Nigeria ... . Andre land ... . I alt . . . . Klippfisk.

Danmark ... . Italia ... . Portugal ... . Port. Vest-Afrika ... . Port. Øst-Afrika .... . Cuba ... . Domingo-republikken Mexico ... . U.S.A ... . Argentina ... . Bolivia ... . Brasil ... . Venezuela ... . Andre land ... . I alt . . . . Skalldyr, ikke hermetiske.

Danmark ... . Sverige ... . Belgia; Luxembourg

1 D !Januar-~

es. J des.

l

^Tonn ^Tonn

148 702 323 607 5 485 237

240 12

2

19 364 637 63 441 54

3 4

117 682 12 2 18 147 16

3

196 945 75

l

414 88 140

7

111 52 166

7

71 158

2

291 80 278

l

451 23 31 72

2 780 4 765 l 524 6 563 2 025 51 879 2 167 2 221 541 260

l

944 887 8 020 486 2 060 2 281 182

44

4 670 320

398 846 134 3 998 466 142 254 997 14 924

l

263 23 422 481 3 231 2 426

l

803 958 3 488 2 490 719 458

l

573 405 5 235 869 2 345 26 481 796

l

758 57

Vare og land Nederland ... . Storbrit. og N.Irland Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt . . . . lvledisintran.

Finland ... . Frankrike ... . Hellas ... . Italia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.Irland Tyrkia ... . Vest-Tyskland ... . U.S.A . . . . Colombia ... . Andre land ... . I alt . . . . Skalldyr hermetikk.

Sverige ... . Frankrike ... . Storbrit. og N.Irland Vest-Tyskland ... . Sør-Afrika ... . U.S.A . . . . Austral-Sambandet .. . Andre land ... . I alt . . . . Sildemel.

Danmark ... . Sverige ... . Belgia; Luxembourg Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Polen ... . Storbrit. og N.Irland Sveits ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Østerrike ... . Andre land ... . I alt .. , ... , .... . Annet mel av kjøtt, fisk krepsdyr, og bløtdyr, gr akse.

Danmark ... . Finland ..•...

Polen ... . Sveits ... . Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Østerrike ... . Andre land ... . I alt ...•...

Des.

Tonn

45 165 26 33 395 lO

5

30 20 12 61

5

21 164

7 3

39

l 3 l 5 5

64 917 72 287

l

557 280 232

l

946 485 385 515 7 074 398

472 400 200 118 500 57 436 2 183

l

Januar- des.

Tonn

3 080 115

83 203 6 092 88 50 39 134 42 61 83 446 127 111 415

l

596 136 166

l

064 24 38 40 23 129

l

620

3 779

10 475 9 005 29 675

3

679 4 870 6 458 72 210 4 289 7 633 3 681 4 309 5 635 165 788

808 4 775

998 5 753

l

396 2 248

2 596

l

791

l

943 22 308

(9)

Mengde- og verdiutbyttet av det norske fisket

ⁱ

januar 1964 og 1965.

Q;iantity and Value of the Norwegian Fisheries in ^Janua~y1964 and 1965 .

.

Av dette til Of whichfor

ising og

Fiskesorter og salgslag Januar 1964 fersk her- opp-

Species and sales organisations Januar 1965 bruk frysing hen gin g salting meti- maling agn

l

fresh freezing dry ing salting sering reduction ^bait

consump- canning

ti on i

Fiskesorter Species tonn 1000kr. tonn lOOOkr. tonn lOOOkr. tonn tonn tonn tonn tonn

Ål Eel • • • • • • l • • • l • • • • • • • • • • •

o o o o o

^- ^- ^- ^- ^- ^-

Strømsild og stavsild Silver smelt . ^- - l l - - - l ^-

Lodde Capelin ... - - - - ^- - ^- ^- - - ^-

Laks, sjøaure

...

^- ^- ^- ^- ^- ^- ^- ^- ^- ^- ^-

Kveite Halibut ... 422 l 690 447 l 907 444 3 - - -

o

^-

Blåkveite Greenland halibut ... 20 16 99 88 3 90 - - - 6 ^-

Mareflyndre TtVitch ^{• • l}^{• • • l}^l ^{l . l} 4 6 2 4 2 - - - -

o

^-

Rødspette Plaice ... 61 126 '73 150 67 6 - - -

o

^-

Annen flyndrefisk Flatfish, other . 12 22 12 19 12

o

^- ^- ^-

o

^-

Brosme Torsk ... 246 244 817 904 lO

o

⁶⁷⁵ ¹³²

o o

^-

Hyse Haddock ... l 198 l 326 2 431 3 053 l 430 836 125 3 29 8 ^-

Skrei Spawning cod • • • • • • • • • l . l 2 260 2 486 5 760 7 301 l 357 2 578 459 l 366 - - ^-

Loddetorsk Finnmark young c od . .. ^- ^- ^- ^- ^- ^- ^- ^- ^- ^- ^-

Annen torsk God, other ... 4 065 5 054 5 849 7 775 2 237 l 153 957 l 265 215 22 ^-

Øyepål Norway pout ... 10 019 l 792 3911 698 - - - 3911 ^-

Hvitting Whiting ^•^l • • • • • • • • • • • 25 24 lO 13 lO - ^- ^- -

o

^-

Lyr Pollack ^{• • • l} • • • • • l l • • l . l • • 239 298 97 126 95

o

^l

o o

l - Sei Saithe . , ... 3 731 2 573 5 799 4 161 l 121 2 296 543 l 579 110 150 ^-

Lysing Hake ^,l• • • • • • l • • • • • l • • • 21 37 9 18 9 - - - -

o

^-

Blålange Blue ling ^•^{l . l}^{• • • l}^{• • • l} 14 15 21 21 4 4 8 5 - - ^-

Lange Ling ... 271 364 274 340 12 15 lO 236

o

^l ^-

Annen torskefisk Other cod species. 313 119 542 194 83 l 4 - - 454 ^-

Skreilever Liver, spawning cod 60 26 382 173 - - - 382 ^-

Loddetorsklever Lt:ver, Finm. y.cod - - - - ^- - - - ^-

Annen torskelever Liver, other cod 190 85 367 276 - - - 367 ^-

Seilever Liver, saithe ... 167 44 133 56 - - - 133

Skreirogn Roe spawning cod

...

³¹ ³⁷ ¹¹⁷ ²⁰³ ⁷⁵ ^- ^- ⁴ ³⁸ ^- ^-

Annen torskerogn Roe, other cod . . 29 35 62 107 57 - - 5 -

o

^-

Vintersild Winter herring ^- ^-

o o o

^- ^- ^- ^- ^- ^-

Feitsild Fat hen·ing . ... 463 128 279 115 56 3 - 32

o

43 145

Småsild Small herring ... 10 057 l 714 6 864 l 271 - - ^-

o

572 6 265 27

Fjordsild Fjord hen·ing ... 101 103 25 30 25 ^- - - - - ^-

Nordsjøsild North Sea herring .... 21 997 6 734 23 822 7 799 8 798 - 43 372 22 601 ^-

Islandssild Icelandic herring • • • • l - - - ^-

Brisling Sprat • • • • • • • l • • • • • • • l 200 154 57 62 - 22 - 34 l - ^-

Makrell Mackerel . ... ^- ^- 5 4

o

^- ^- ^- ^- ^- ⁵

Pir Yyoung mackerel ... -

-

^- ^- ^- ^- ^- ^- ^- ^- ^-

Makrellstørje Tuna • • l . l • • l . l t - - 65 149 65 - - - ^-

Størjelever Liver, tuna

...

- - l 2 - - - l

Tobis Sandeel • • • • • • • • • • • • • • • l - - - ^-

U er Redfish ... 181 126 354 231 101 247 - 4 ^- 2 ^-

Steinbit Catfish ... 26 21 28 22 5 19

o

^- ^- ⁴ ^-

Horngjel Gaifish ... - - - - -

Breiflabb lvfonk • • • • • • • • • • • • l l 29 59 47 119 35 12 - - - - ^-

Pigghå Dogfish ... l 247 706 571 380 342 229 - - - - ^-

Håbrann Porbeagle ... 75 228 75 227 8 67 - - - ^- ^-

Skate, rokke Skate, ray ... 51 41 53 45 48 4 - - - l ^-

Krabbe Crab ... l l

o o o

^- ^- ^- ^- ^- ^-

Hummer Lobster ... 25 533 20 508 20 - - - ^-

Sjøkreps Norway lobster

...

7 21

o

³

o

^- ^- ^-

o

^- ^-

Reke Deep water prawn ... 477 2 065 323 l 616 95 167 - - 61 - -

Akkar ...

.. . .

23 lO ^- 23 - - - ^- ^-

Hoder Heads ...

..

46

. .

99 - - -

..

^-

Annen fisk Fish, other ... 104 39 180 63 27

o

l ^- - 152 ^-

Annen lever, Liver, other • • • • • • l 513 322 469 365 - - - 469 ^-

Annen Rogn Roe, other • • • • • l • • 9 lO 37 37 27 ^- - lO - - ^-

I alt Total ... 58 961

l

^{29 470}

l

^{60 513}

l

^{40 745}

l

^{7 8901} 8 5731 2 7831 4 7181 l 3981¹34 9741 177 Salgslag Salesorganizations

335 715 109 411

881

Fjordfisk S/L • • • • • l . l • • • • • • • . - - - 14 7 ^-

Skagerakfisk S/L • • • • • • • • • l l l . 640 l 824 320 l 097 242 6 - 12 37 23 ^-

Rogaland Fiskesalgslag S/L .... l 232 l 573 429 916 3651 18 - 45 l

o

^-

Hordaland Fiskesalslag ... 721 627 416 346 205 194 - 17 -

o

^-

Sogn og Fjordane Fiskesalslag .. 949 817 l 168 l 030 4191 622 - 71 - 56 ^-

Sunnmøre og Romsdal

2 543 2 517 3 656 3 681 l 547 l 145

Fiskesalslag ... 350 - 250 364 ^-

Norges Råfisklag ... 9 264 10 157 18 513 22 049 4 696 6 341 2 774 3 319 142 l 241 -

Norges Makrellag S /L ...

o o

5 4 - - - 5

Håbrandfiskernes Salslag ... 75 227 75 227 8 67 - - - ^- ^-

Norges Levendefisklag S /L ... 267 416 426

l

900 256 152 9 - 9 - ^-

Noregs Sildesalslag • • • • • • l • • • • - - - ^-

Sild- og Brislingsalslaget ... 33 048 8 929 27 153 8 573 23 823 - 88 555 25 652 12

Islandssildfiskernes Forening ... - ^- - - - -

Feits.fiskernes Salg., Trondheim. 3 313 830 l 639 385 41 - - 21 169 l 354 54

Feitsildfiskernes Salgslag, Harstad 6 574 838 6 604 l 126 - -

-

^- ²²¹ ^{6 277} ¹⁰⁶

Omsatt utenom salgslagene ...

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

I alt Total ... ^~sa961

l

^{29 470}

l

^{60 513}

l

^{40 745}

l

7 8901 8 5731 2 7831 4 7181 l 3981¹34 9741 177

(10)

Bedre mat-for flere, konserver klippfisken med

Ar om annet blir store mengder klippfisk angrepet av den fryktede brunmidden (Sporendonema