TILSYNSRAPPORT
SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ
Lenvik kommune – Finnsnes barneskole
Dato 19.12.2013
Innhold
1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Opplæringsloven § 13-10 andre ledd og § 9a-4 om internkontroll
1.1 Kommunens ansvar 1.3 Formålet med tilsynet
2. Gjennomføring av tilsynet 2.1 Gangen i tilsynet
3. Hva er kontrollert i tilsynet 3.1 Forebyggende arbeid
- Rettslige krav
- Dokumentasjon og vurdering - Konklusjon
3.2 Det individuelt rettede arbeidet ved skolen - Rettslige krav
- Dokumentasjon og vurdering - Konklusjon
3.3 Brukermedvirkning - Rettslige krav - Dokumentasjon - Konklusjon
4. Varsel om pålegg
5. Oppfølgning av tilsynsresultatene – frist for retting
1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø
Helt fra høsten 2010 har det vært ført nasjonalt tilsyn med temaet skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø, jf. opplæringsloven kapittel 9a. Også i 2013 er dette hovedtema for det nasjonale tilsynet på opplæringsområdet. Hovedbestemmelsen for tilsynet er § 9a-1 og de andre reglene som kontrolleres må sees i sammenheng med denne.
Det rettslige utgangspunktet for tilsynet er delt inn i tre hovedkategorier:
Det forebyggende arbeidet ved skolen - § 9a-4, jf § 9a-3 første ledd
Det individuelt rettede arbeidet ved skolen - § 9a-3 andre og tredje ledd
Brukermedvirkning (skolens plikt til samhandling og involvering med ulike råd og utvalg) - §§ 9a-5 og 9a-6 og deler av kapittel 11.1.1 Opplæringsloven § 13-10 om forsvarlig system og § 9a- 4 om internkontroll
Det er ikke ført særskilt tilsyn med opplæringsloven § 13-10 andre ledd i dette tilsynet.
Opplæringsloven § 13-10 andre ledd er en overordnet regel som pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for oppfølgning av alle lovkrav. I tidligere tilsyn har det vært stort fokus på internkontrollsystemet til kommunene. I det felles nasjonale tilsynet 2010 - 2013 er det internkontrollen ved den enkelte skoen vedrørende elevenes psykososiale miljø som er kontrollert. Kravet til internkontroll i forbindelse med dette er særskilt regulert i opplæringsloven § 9a-4, jf. § 9a-3 første ledd.
1.2 Kommunens ansvar
Selv om opplæringsloven legger ansvaret på skoleledelsen for den daglige
gjennomføringen og etterlevelsen av de kontrollerte reglene, er det kommunen som har det overordnede ansvaret. Det er kommunen som skoleeier som må sørge for at
skoleledelsen ved hver enkelt skole oppfyller kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenester og aktiviteter som loven omhandler.
Oppfyllelsen av elevenes rett til et godt psykososialt miljø skjer på skolen. Det er skoleledelsen og de ansatte som i det daglige må arbeide for et godt skolemiljø.
Kommunen som skoleeier er likevel øverste ansvarlige for at pliktene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at selv om det i tilsynet har vært undersøkt handlinger som skjer i skolen, så er det kommunen som er ansvarlig for oppfyllelse av elevenes rettigheter og som derfor er adressat for eventuelle pålegg om retting i samsvar med opplæringsloven § 14-1 tredje ledd.
1.3 Formålet med tilsynet
Det overordnede målet med tilsynet er å rette fokus mot og styrke arbeidet med det psykososiale miljøet ved skolene og skolenes evne til å forebygge og håndtere krenkende atferd. Gjennom kontroll med om skolene følger lovkravene på dette området, skal eventuell lovstridig praksis avdekkes. Gjennom pålegg om endring skal slike forhold rettes opp.
Et godt skolemiljø er en viktig innsatsfaktor for en god skole og for realisering av formålsparagrafen i opplæringsloven § 1-1. Mangler ved skolemiljøet kan føre til mistrivsel blant elevene, og det vil kunne ha direkte betydning for læringsutbytte.
Det psykososiale miljøet handler om mellommenneskelige forhold og er en positiv eller negativ følge av samhandling og kommunikasjon mellom alle de som er på skolen. Et godt psykososialt miljø er grunnleggende for at den enkelte eleven skal kunne utvikle seg positivt. Skolen er en av de mest sentrale arenaer i barn og ungdommers liv. Skolen er stedet for læring og utvikling, men uten en grunnleggende følelse av trygghet, tilhørighet og inkludering hos den enkelte elev, vil ikke læring få det riktige fokus.
De overordnede formål med det felles nasjonale tilsynet 2010-2013 er å:
Det presiseres at tilsynsrapporten ikke gir en helhetsvurdering av skoleeier og skolen.
Rapporten omhandler kun resultatet fra tilsynet som er gjennomført på det temaet som er valgt for det felles nasjonale tilsynet 2010-2013.
2. Gjennomføring av tilsynet
Etter opplæringsloven § 14-1 andre ledd har departementet hjemmel til å føre tilsyn med offentlige skoler. Denne retten er delegert til Fylkesmannen. Fylkesmannen skal ha tilgang til skoleanlegg og dokumentasjon.
Tilsynet er gjennomført ved å hente inn og vurdere dokumentasjon, skriftlig gransking og muntlige opplysninger.
Det er skolen som etter loven plikter å sikre at den enkelte eleven får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø, jf. § 9a-1 og § 9a-3 første ledd. Skolen vil i denne
sammenheng være: skoleeier, skoleledelsen og de ansatte ved skolen.
2.1 Gangen i tilsynet
Varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn redegjørelse og dokumentasjon fra skolen 2.7.2013
Mottak av dokumentasjon og redegjørelse fra skolen 19.9.2013
Åpningsmøte 1.10.2013
Intervju og samtaler 1.10.2013
Sluttmøte 22.10.2013
Foreløpig rapport 24.10.2013
Endelig rapport 19.12.2013
Sikre at skoleeiere og skoleledere driver et aktivt og forebyggende arbeid for å sikre elevene et godt psykososialt miljø
Sikre at skoleeiere og skoleledere sørger for at de tilsatte på en tilfredsstillende måte håndterer krenkende atferd som de får kunnskap eller mistanke om
Sikre at skoleeiere og skoleledere sørger for at elever, foreldre, råd og utvalg blir involvert og engasjert i skolemiljøarbeidet.
3. Hva er kontrollert i tilsynet
3.1 Forebyggende arbeid
For å oppnå et godt psykososialt miljø er det en nødvendig forutsetning at det blir utført et forebyggende arbeid som skal forhindre uønsket/ krenkende atferd. Dette innebærer at skoleledelsen må ha en ”føre – var” holdning til eventuelle situasjoner og utfordringer som kan oppstå i skolehverdagen, og som kan ha negativ innvirkning på elevenes skolemiljø.
Rettslige krav
Det rettslige utgangspunktet for tilsynets kontroll med det forebyggende arbeidet ved skolen finnes i opplæringsloven § 9a-4, jf. § 9a-3 første ledd. Skoleledelsen og skoleeier skal arbeide forebyggende for å forhindre at uønsket atferd oppstår. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig.
Reglene presiserer plikten skolen har til å sikre at elevenes rett etter § 9a-1 blir oppfylt.
Det er informert nærmere om de rettslige kravene og hva de innebærer på åpningsmøte.
De rettslige kravene fremgår ellers av instruks for tilsynet1, og de er omtalt i vedlegg 3 til denne rapporten. Det vises også til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet om elevenes rett til et godt psykososialt miljø.2
Dokumentasjon og vurdering
Opplæringsloven § 9a-3 første ledd og § 9a-4 første ledd stiller krav til at skolen må jobbe systematisk og aktivt med skolemiljøarbeidet. En slik systematisk jobbing forutsetter at skolen har skriftlige rutiner som viser hvordan skolen oppfyller de lovkravene som følger av kapittel 9a.
For å jobbe systematisk og aktivt med skolemiljøarbeidet, må skolen kunne dokumentere hvordan den jobber med det forebyggende arbeidet. For eksempel hvilke planer og rutiner den har for arbeidet og om skolen har satt seg skriftlige mål for arbeidet.
Kan skolen dokumentere hvordan de jobber med det forebyggende arbeidet? (eks planer og rutiner)
Skolen har et eget dokument som kalles; Interkontroll § 9a-4, Systematisk arbeid for å fremme, helse, miljø og tryggheten til elevene. I dette dokumentet viser skolen til andre dokumenter som plan for sosial kompetanse, inspeksjonsplan og Personalomsorgs kriseperm. Interkontrolldokumentet beskriver også tiltak som gjennomgang av handlingsplikten, gjennomgang av ordensreglement, gjennomføring av
Elevundersøkelsen/andre kartlegginger av elevmiljøet samt involvering av elever og foreldre. Skolen har ikke en egen handlingsplan mot mobbing, men skolen viser til at det skal utarbeides en felles for alle skolene i kommunen som følge av at alle skolene deltar i Utdanningsdirektoratets prosjekt for bedre læringsmiljø. I skolens virksomhetsplan foreligger det et årshjul der ulike aktiviteter knyttet til arbeid med elevenes læringsmiljø er tatt inn. I årshjulet er det angitt når aktivitetene skal gjennomføres og hvem som har ansvaret. Virksomhetsplanen inneholder også en kortversjon av årsplan i
antimobbearbeid ved Finnsnes barneskole. Her er de de viktigste tiltakene i arbeidet mot mobbing beskrevet.
1 Jr. http://www.utdanningsdirektoratet.no/Artikler/Lov / Instruks-for-felles-nasjonalt-tilsyn-2010-og-2011/
2 Jf. http://www.utdanningsdirektoratet.no/Rundskriv/Rundskriv-201/Udir-2-2010---Retten -til-et-godt- psykososialt-miljø-etter-opplæringsloven-kapittel9a/
Fylkesmannen vurderer at skolen kan dokumentere hvordan de jobber med det forebyggende arbeidet.
Har skolen satt seg skriftlige mål for skolemiljøet?
Skolen har bedre læringsmiljø som satsingsområde og det framkommer her hovedmål for arbeidet; klasseledelse, kontinuerlig og aktivt arbeid mot mobbing, styrke samarbeid heim skole, læring av sosial kompetanse, involvering av elevene i arbeidet med bedre læringsmiljø og vurdering for læring. Kommunen har også eget styringskort for skolene som viser målsettinger innfor området trivsel og mobbing.
Etter Fylkesmannens vurdering har skolen satt seg skriftlige mål for arbeidet.
Kan skolen dokumentere hvordan de skaffer seg kjennskap til den enkelte elevs opplevelse av skolemiljøet?
Skolene gjennomfører Elevundersøkelsen på 5., 6. og 7. trinn. I tillegg har de en
psykososial kartlegging som gjennomføres to ganger per år på alle trinn. Skolen har også en tydelig inspeksjonsplan med føringer for hva som skal sees etter og hva som skal skje når det avdekkes negativ atferd. Det gjennomføres også elevsamtaler to ganger per år i forkant av utviklingssamtalen. Det er egne maler for elevsamtalen og trivsel er med i alle malene.
Fylkesmannen vurderer at Finnsnes barneskole dokumenterer hvordan de skaffer seg kjennskap til den enkelte elevs oppfattelse av skolemiljøet.
Kan skolen dokumentere hvordan de følger opp de observasjonene de har gjort gjennom kartlegging/observasjon/samtaler?
Både i rektors redegjørelse og i internkontroll for arbeidet med elevenes psykososiale miljø går det fram at resultatene fra undersøkelser og kartlegginger blir rapportert videre og gjennomgått i personalet, på trinnmøter og i plangruppa. Intervju bekrefter også at psykososial kartlegging blir rapportert til skolens ledelse samt at den blir gjennomgått og drøftet på trinnmøtene.
Fylkesmannen vurderer på denne bakgrunn at Finnsnes barneskole i
tilstrekkelig grad kan dokumentere hvordan de følger opp de observasjoner de har gjort gjennom kartlegginger/observasjoner/samtaler.
Er det klargjort hvem som har ansvaret for å gjennomføre tiltakene knyttet til det forebyggende arbeidet?
I dokumentet Internkontroll § 9a-4 er det satt opp tiltak, hvem som har ansvar og frist for gjennomføring. I skolens årshjul er det satt opp aktiviteter som er en del av det forebyggende arbeidet i forhold til elevenes psykososiale miljø, blant annet
gjennomføring av ulike kartlegginger, aksjonsuke mot mobbing, miljødager etc. Her er også definert klart hvem som har ansvaret.
Fylkesmannen konkluderer med at det i skolens planer er klargjort hvem som har ansvaret for tiltak knyttet til det forebyggende arbeidet.
Er skoleledelsen involvert i den daglige gjennomføringen av det systematiske skolemiljøarbeidet?
Rektor sier i sin redegjørelse at hun er orientert om det som skjer i hverdagen gjennom samtaler med personalet, gjennom oppfølging av at reglementet etterfølges, oppfølging av avtaler, oppfølging av datofestede gjøremål i årshjulet, infomøter hver uke og det ukentlige arbeidet i plangruppa. Intervju bekrefter at skolens ledelse er involvert i det daglige arbeidet og i oppfølging av planer som foreligger på skolen.
Etter Fylkesmannens vurdering er skoleledelsen involvert i den daglige gjennomføringen av det systematiske skolemiljøarbeidet.
Har skolen definert hva de anser som krenkende atferd?( for eksempel i ordensreglementet)
I skolens virksomhetsplan er det beskrevet uønsket atferd inspiserende voksne skal reagere på. Detter er også tatt med i rutinene for inspeksjon.
I forbindelse med skolens arbeid i prosjektet «bedre læringsmiljø» er det utarbeidet voksenstandard og elevstandard.
Fylkesmannen anser at skolen har definert hva som er krenkende atferd.
Kan skolen dokumentere hvordan de ansatte, elevene og foreldrene gjøres kjent med hva skolen anser som krenkende atferd?( for eksempel ordensreglementet – dersom krenkende atferd er beskrevet der)
I internkontroll for 9a-4 fremgår det at de ulike plandokumenter skal gjennomgås, blant annet inspeksjonsrutiner som beskriver hva som skal reageres på.
Intervju bekrefter at personalet har gjennomgått dokumenter som beskriver hva som skal reageres på. Det framkommer også i intervju at det pågår en prosess i personalet der det diskuteres hva som er akseptabel atferd eller ikke. Dette vil også være tema i personalsamling som skolen skal gjennomføre i nære framtid.
Elevene Fylkesmannen snakket med gav uttrykk for at de ikke hadde kjennskap til ordensreglementet, men kjente til klasseregler og mobberelger. Disse reglene var også slått opp i klasserommene. Ordensreglementet inneholder heller ikke noen klare
formuleringer om hva som er å regne som krenkende atferd.
I skolens planer går det fram at ordensreglementet og klasseregler skal gjennomgås med alle elevene ved skolestart. Samtale med elevene viste at de var usikker på innholdet i ordensreglementet, men at de kjente til klasseregler og mobberegler.
Det er utarbeidet en egen skoleguide for skoleåret som sendes til foreldrene. Denne inneholder både ordensreglementet, de fire mobberegler og hva som regnes som krenkende atferd jf. virksomhetsplan og rutiner for inspeksjon.
Etter Fylkesmannens vurdering kan skolen dokumentere hvordan ansatte, elever og foreldre gjøres kjent med hva skolen anser som krenkende atferd.
Er det dokumentert at planene og rutinene evalueres av skolen?
Krav til internkontroll innebærer at skolens planer og rutiner må evalueres og
vedlikeholdes. Skolen må kunne legge frem skriftlig dokumentasjon på hvordan planer og rutiner evalueres, herunder tidspunkt, hvem som skal involveres, samt hvem som har ansvar for dette arbeidet.
I skolens planer på området, som i hovedsak består av virksomhetsplan, plan for sosial kompetanse og internkontroll § 9a-4, foreligger det ikke noe om evaluering av skolens helhetlige arbeid opp mot de skriftlige målene som er satt for arbeidet. Skolen diskuterer og følger opp enkelttiltak som Elevundersøkelsen og psykososial kartlegging, men det foreligger ingen dokumentasjon på at planene og rutinene som utgjør skolens
internkontroll etter opplæringsloven § 9a-4 er gjenstand for vurdering.
Kommunen har i sine kommentarer til foreløpig rapport vist til at det er tatt grep for å sikre at skolens helhetlige arbeid med elevenes psykososiale miljø blir gjenstand for evaluering. Det er utarbeidet en egen tiltaksplan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø ved Finnsnes barneskole. I forordet til planen går det fram at; «Planen skal være et aktivt dokument som skal revideres i tråd med de erfaringer vi gjør oss og de
utfordringer vi står ovenfor. Finnsnes barneskole skal i mai hvert år evaluere innholdet i planen». I vedlagte årshjul er det også lagt inn evaluering av arbeidet med elevenes psykososiale miljø.
Dette er ny rutiner som skolen nå har innarbeidet i sine planer. Det fremgår ikke noen eksempler på slik evaluering siden denne først skal skje i mai og det er dermed ikke dokumentert at slik evaluering har skjedd. Fylkesmannen forutsetter at skolen
gjennomfører evaluering slik det framgår av skolens plan og anser at det nå foreligger rutiner for evaluering av det systematiske arbeidet med elevenes psykososiale miljø.
Etter Fylkesmannens vurdering har Finnsnes barneskole rutiner for at det forebyggende arbeidet evalueres.
Konklusjon
På bakgrunn av framlagt dokumentasjon og opplysninger i intervju finner Fylkesmannen at Finnsnes barneskole jobber aktivt, systematisk og målrettet med elevenes psykososiale miljø.
Fylkesmannen finner også at skolens rutiner knyttet til evaluering nå er dokumentert.
3.2 Det individuelt rettede arbeidet ved skolen
Det forebyggende arbeidet må sees i sammenheng med det individuelt rettede arbeidet ved skolen. Det er viktig for oppfyllelsen av kravet i opplæringsloven at de forebyggende tiltakene som blir planlagt, også etterleves i praksis. Skolens plikt til å gripe inn når det oppstår forhold som er krenkende for en eller flere elever følger hovedsakelig av § 9a-3 andre og tredje ledd. Opplæringsloven oppstiller særskilte plikter for skolen tilknyttet det psykososiale miljøet og gir eleven/foreldrene særskilte rettigheter i tilknytning til
saksbehandlingen ved skolen. Ved å kontrollere hvordan skolene etterlever de konkrete pliktene i § 9a-3 andre og tredje ledd, vil tilsynet kunne bidra til å sikre at skolene i praksis arbeider for å fremme elevenes helse, trivsel og læring.
Rettslige krav
Skoleeier, skolen, skoleledelsen og alle de ansatte plikter å sikre elevenes individuelle rett etter § 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i § 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Reglene presiserer at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer å gjøre
undersøkelser, plikt til å varsle skoleledelsen og plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig. Videre er skolen pålagt å behandle anmodninger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven.
Se for øvrig vedlegg 3 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet. Det er også informert nærmere om de rettslige kravene og hva de innebærer på åpningsmøte.
Dokumentasjon og vurdering
Er de ansatte blitt gjort kjent med sin handlingsplikt?
Skolen må vise til en aktiv handling som sikrer at skolens ansatte kjenner til
handlingsplikten, og hva denne innebærer. Dette henger sammen med skolens plikt til å arbeide systematisk med det psykososiale miljøet jf. opplæringsloven § 9a-4.
Rektor viser i sin redegjørelse til skolens Internkontroll § 9a-4 og innhold i kriseperm. I skolens internkontroll § 9a-4, går det fram at rutiner for brudd på 9a-3 skal gjennomgås i personalet og at dette skal skje ved skolestart. Skolen har også et eget dokument som omhandler opplæringsloven § 9a-1, 9a-2 første ledd og 9a-3 tredje ledd. 9a-3 tredje ledd omhandler personalets handlingsplikt. Det er noe uklart for Fylkesmannen hvilken status dette dokumentet har og hvordan det blir brukt. Rektor henviser heller ikke til dette dokument i sin redegjørelse i forhold til hvordan de ansatte blir gjort kjent med
handlingsplikten. Skolen har egne rutiner for inspeksjon og her fremgår det også at de ansatte skal gripe inn og varsle kontaktlærer i ettertid. Intervju viser at de ansatte langt på vei kjenner til sin handlingsplikt.
Fylkesmannen vurderer på denne bakgrunn at de ansatte er blitt gjort kjent med handlingsplikten.
Undersøker de ansatte krenkende atferd når de har mistanke eller kunnskap?
Inspeksjonsplanen inneholder prosedyrer for hva de voksne skal gjøre dersom noe avdekkes. Skolens virksomhetsplan inneholder rutiner for behandling av
mobbesaker/klagesaker.
Intervju med de ansatte på skolen viser at skolens rutiner for å undersøke dersom de får mistanke eller kunnskap om krenkendeatferd blir fulgt. Skolen har en klar og tydelig inspeksjonsplan som viser at dette er diskutert og at det foreligger kultur for å undersøke dersom de ansatte får mistanke eller kunnskap om krenkende atferd.
Ut fra Fylkesmannens vurdering gjør de ansatte ved skolen nødvendige undersøkelser dersom de får mistanke eller kunnskap om krenkende atferd.
Kjenner de ansatte til innholdet i handlingsplikten.
Rektor viser i sin redegjørelse til skolens Internkontroll § 9a-4 og kriseperm. Her fremgår det at rutiner for brudd på 9a-3 skal gjennomgås i personalet ved oppstart hvert skoleår.
Intervjuene viser at de ansatte kjenner til innholdet i handlingsplikten. Intervju viser også at det gjennomføres årlig gjennomgang av de ansattes plikter etter 9a-3 tredje ledd.
Fylkesmannen konkluderer med at de ansatte kjenner til innholdet i handlingsplikten
Har skolen en rutinebeskrivelse for hva de skal gjøre når de har mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger?
Det er beskrevet rutiner for hvordan skolen skal håndtere mistanke eller kunnskap om negativ atferd i flere ulike dokumenter. Skolens virksomhetsplan, plan for inspeksjon og krisepermen fra personalomsorg har alle rutinebeskrivelser for hva skolen skal gjøre i ulike situasjoner. Skolen har ikke en egen handlingsplan mot mobbing og det vises i kommunens og skolens redegjørelse til at det vil bli utarbeidet en plan som er felles for alle skolene i kommunen. Finnsnes barneskole har som følge av nedlegging av Fagernes skole, personale som er sammensatt fra to ulike skoler. I intervju kommer det fram at det har vært ulike rutiner på de to skolene og at Finnsnes barneskole har brukt Olweus i sitt arbeid med å forebygge og håndtere mobbing. Intervjuene viste at dette programmet ikke praktiseres på skolen i dag.
Skolen har også Personalomsorgs kriseperm. Den har prosedyrer for hvordan en skal håndtere eksempelvis mobbing. Intervju viser at denne ikke blir brukt i tilfeller der det er snakk om krenkende atferd. De ansatte oppfatter dette verktøyet mer som et redskap dersom skolen eksempelvis opplever dødsfall blant elever, alvorlige voldsepisoder etc.
De ansatte følger prosedyrer som ligger i skolens virksomhetsplan og her foreligger en skissemessig framgangsmåte ved mobbing. Planen er derimot ikke helhetlig og viser for eksempel ikke til at det skal fattes vedtak dersom skolen får henstilling fra foresatte om å sette inn tiltak vedrørende det psykososiale miljøet.
Rektor sier i redegjørelsen at det på skolen er kultur for at administrasjonen og ansatte drøfter elevsaker.
Ut fra en samlet vurdering mener Fylkesmannen at skolen har rutiner for hva de skal gjøre dersom de får mistanke eller kunnskap om krenkende atferd.
Griper de ansatte inn overfor krenkende atferd når de har mistanke eller kunnskap?
I skolens rutiner for inspeksjon er det beskrevet hva de ansatte skal reagere på. Det går også klart fram i rutinene at de ansatte skal gripe inn, og dette er formulert på følgende måte: «Alle må være innstilt på å gripe inn i uønskede situasjoner som oppstår. Det gjelder også lærere som ikke har inspeksjon, men er til stede». Intervjuene med de ansatte viser at rutinene for å gripe inn praktiseres av de ansatte.
Fylkesmannen konkluderer med at de ansatte griper inn overfor krenkende atferd de har mistanke eller kunnskap om.
Har skolen rutiner for varsling til skoleledelsen?
De ansatte plikter å varsle skoleledelsen dersom de har mistanke eller kunnskap om at noen blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Varslingen kan skje skriftlig eller muntlig, men skolen må ha skriftlige rutiner for varsling som en del av internkontrollen jf. § 9a-4.
Rektor viser i sin redegjørelse til personalets handlingsplikt overfor krenkende atferd og eget skjema for melding av krenkende atferd. Skolen har et eget dokument som
omhandler 9a-1 og 9a-3 første og andre ledd. Fylkesmannen er usikker på hvordan dette dokumentet brukes og oppfatter ikke at dette er en del av dokumentet «Internkontroll § 9a-4». Intervju viste at de ansatte kjente til skjema for melding av krenkende atferd, men at dette ikke var tatt i bruk av skolens ansatte og at skjemaet skulle justeres.
Fylkesmannen har heller ikke mottatt noen dokumentasjon som viser at skjemaet har vært benyttet for å melde om krenkende atferd.
Intervjuene viser at skolens ansatte har kultur for å varsle muntlig til kontaktlærer dersom det under inspeksjon avdekkes krenkende atferd. Det framgår også av intervju at en varsler til rektor ved alvorlige hendelser. Skolens rutiner for inspeksjon har
formuleringer som sier at det skal varsles til kontaktlærer og at kontaktlærer er ansvarlig for oppfølging.
Rektor viser i redegjørelsen til at det på skolen er kultur for at ledelsen og de ansatte drøfter elevsaker når det er behov for det.
Fylkesmannen mener det er noen uklarheter i skolens rutiner for varsling til skoleledelsen ved mistanke eller kunnskap om krenkende atferd. Det er en klar kultur og rutiner for varsling til kontaktlærer når noe skjer ved inspeksjon i friminuttene, men det er vanskelig å finne klare innarbeidede rutiner for varsling til skolens ledelse. Skjema for melding av krenkende atferd er utarbeidet, men Fylkesmannen finner ikke dette er innarbeidet som praksis i personalet
.
Med bakgrunn i det som ligger i rutiner for inspeksjon, dokumentet om 9a-3 og det som framkommer i intervju av de ansatte, mener vi det foreligger rutiner for varsling til skoleledelsen, men at disse kan gjøres tydeligere.Etter en helhetsvurdering vurderer Fylkesmannen at skolen har rutiner for varsling til skoleledelsen.
Har skolens ledelse rutiner for hvordan varsling skal følges opp?
I skolens virksomhetsplan er det et eget punkt som heter «Rutiner for behandling av mobbesaker/klagesaker». I tillegg bruker skolen Personalomsorgs kriseperm der det beskrives rutiner for håndtering av ulike typer saker som omhandler krenkende atferd.
Selv om disse rutinene ikke er knyttet opp til varsling til skolens ledelse, vil de være egnet til å følge opp varsling som skjer til skoleledelsen.
Fylkesmannen konkluderer med at skolens ledelse har rutiner for hvordan varsling skal følges opp.
Varsler de ansatte skoleledelsen når de får kjennskap/mistanke om krenkende atferd?
Intervju viser at det er en kultur for muntlig varsling på skolen. Det framkommer at det i første omgang varsles til kontaktlærer, noe som også er beskrevet i rutinene for
inspeksjon; «Ta kontakt med elevens kontaktlærer og avgi full rapport. Kontaktlærer er ansvarlig for eventuell oppfølging». Skolen har utviklet et eget skjema for melding av negativ atferd, men intervjuene viser at dette ikke er tatt i bruk av de ansatte. Selv om det ikke foreligger klare rutiner for varsling til skoleledelsen, viser intervjuene at de ansatte varsler til kontaktlærer eller skoleledelsen når de får kjennskap/mistanke om krenkende atferd.
Ut fra en helhetsvurdering konkluderer Fylkesmannen med at de ansatte varsler til skoleledelsen når de får kjennskap eller mistanke om krenkende atferd.
Har skolens ansatte en felles forståelse av hva det skal varsles om?
I skolens virksomhetsplan og i rutiner for inspeksjon er det definert hva de ansatte skal reagere på. I intervju kommer det fram at det foregår en jevnlig diskusjon i kollegiet om hva som er å anse som krenkende atferd. Dette skal også være tema på felles
planlegging for hele kollegiet i nær fremtid. Intervjuene viser at de ansatte kjenner til innholdet i rutiner for inspeksjon og at disse rutinene danner grunnlag for en felles forståelse for hva det skal varsles om.
Fylkesmannen anser at de ansatte har en felles forståelse for hva det skal varsles om.
Har skolen rutiner for å vurdere om det skal fattes enkeltvedtak når de iverksetter tiltak som er av inngripende karakter og bestemmende for elevens rettigheter og plikter?
I skolens virksomhetsplan er det under punktet; Rutiner behandling av
mobbesaker/klagesaker, vist til at det skal fattes vedtak etter opplæringsloven § 9a.
Slike denne rutinen er formulert, mener Fylkesmannen den er ment for saker etter 9a-3 tredje ledd, som omhandler plikten til å fatte vedtak dersom elever eller foreldre ber om tiltak vedrørende det psykososiale miljøet. I rutinene fremgår det at det skal vises til hvem henvendelsen kommer fra og hva som sies.
Skolen har ikke fattet noen vedtak som følge av at det er igangsatt tiltak som er
inngripende overfor elevenes rettigheter og plikter. Manglende vedtak kan også skyldes at skolen har løst slike saker uten at det har vært nødvendig å sette inn tiltak som berører elevenes rettigheter og plikter. Fylkesmannen finner derimot ikke at skolen har nødvendige rutiner for å vurdere om det skal fattes vedtak i slike saker.
Lenvik kommune har i sin tilbakemelding på foreløpig rapport vist til nye rutiner som følge av utarbeidelse av «Tiltaksplan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø ved Finnsnes barneskole». Her framgår det på side 7 at dersom det avdekkes mobbing på skolen er skoleledelsen ansvarlig for at det utformes et enkeltvedtak. Videre framgår det på side 8 under tiltak at dersom det er konstatert mobbing skal rektor fatte enkeltvedtak straks tiltakene er klare.
Fylkesmannen oppfatter de nye rutinene til også å omhandle saker som skolen selv avdekker og at det skal fattes enkeltvedtak dersom det settes inn tiltak.
Etter Fylkesmannens vurdering har Finnsnes barneskole rutiner for å vurdere om det skal fattes enkeltvedtak i saker de selv avdekker.
Konklusjon
De ansatte ved Finnsnes barneskole oppfyller handlingsplikten ved å undersøke, gripe inn og handle når krenkende atferd oppstår.
Plikten til å fatte vedtak
Fattes det enkeltvedtak ved skolen dersom foreldre/elever ber om tiltak knyttet til skolemiljøet?
Dersom foresatte/elev ber om tiltak som vedrører det psykososiale miljøet, har skolen plikt til å behandle en slik henstilling etter reglene i forvaltningsloven. Skolen må fatte enkeltvedtak uansett om de anser at elevens rett til et godt psykososialt miljø etter § 9a- 1 er oppfylt eller ikke. Rutiner for å fatte enkeltvedtak må være innarbeidet i skolens internkontrollsystem.
Skolen har i sin virksomhetsplan beskrevet rutiner for behandling av
mobbesaker/klagesaker etter opplæringsloven § 9a. Selv om dette er en upresis
lovhenvisning, mener Fylkesmannen at skolen her viser til henstillinger fra elever og foreldre etter opplæringsloven § 9a-3 tredje ledd. I rutinene framgår det at det skal skrives enkeltvedtak etter mal som foreligger i planen.
I skolens dokumentasjon er det lagt ved to ulike vedtak etter opplæringsloven § 9a-3, tredje ledd. Fylkesmannen har også dokumentasjon som viser to andre vedtak som er fattet på bakgrunn av henstillinger fra foresatte.
Ut fra en helhetsvurdering vurderer Fylkesmannen at Finnsnes barneskole fatter enkeltvedtak dersom foreldre/elver ber om tiltak knyttet til skolemiljøet.
Behandles henstillinger snarest mulig etter at de har kommet inn til skolen?
I ett av de vedlagte vedtakene viser rektor til at det her burde vært fattet vedtak på et tidligere tidspunkt. Fylkesmannen har også i en annen sak kommentert at skolen på et mye tidligere tidspunkt skulle fattet vedtak på bakgrunn av henstilling fra foresatte.
Opplæringsloven § 9a-3 tredje ledd sier at skolen snarest mulig skal behandle henstillinger fra elever og foreldre etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven.
Fylkesmannen legger til grunn både vedtak som er oversendt i skolens dokumentasjon og dokumenter som er tilkommet Fylkesmannen i klagesaker. Fylkesmannen finner ikke noe i skolens rutiner som kan bekrefte at henstillinger fra elever eller foresatte per i dag behandles snarest mulig.
Lenvik kommune har i sine kommentarer til foreløpig rapport vist til ny tiltaksplan for å sikre elevene ved Finnsnes barneskole et godt psykososialt miljø. Her fremgår det i punkt 4 under tiltak mot mobbing:
Ved henvendelse fra foreldre/foresatte med bekymring ang. elevens psykososiale miljø på skolen, skal rektor fatte enkeltvedtak hvis foreldrene ønsker det/ber om det. De skal samtidig informeres om rett til å få enkeltvedtak.
Videre framgår det av punkt 5 under «Tiltak når det er konstatert mobbing» at rektor skal fatte enkeltvedtak straks tiltakene er klare.
Fylkesmannen mener punkt fire er noe upresist i forhold til skolens plikt til å fatte
vedtak. Slik det framgår av teksten er det foreldrene som må be om/ønske et vedtak for at skolen skal fatte enkeltvedtak etter § 9a-3 tredje ledd. Dersom foreldrene ber om tiltak vedrørende elevenes psykososiale miljø, så skal de etter opplæringsloven § 9a-3 tredje ledd fatte vedtak;
Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.
I loven blir skolen pålagt å fatte vedtak dersom foreldrene ber om tiltak vedrørende det psykososiale miljøet. Foreldrene skal ikke måtte be om vedtaket, men kun forholde seg til om de ønsker at skolen skal sette inn tiltak for å forbedre elevenes psykososiale miljø.
Skolen kan sammen med foresatte vurdere om det er en henstilling om å sette inn tiltak, men ikke overlate til foresatte å vurdere om skolen skal følge lovmessig plikt til å fatte enkeltvedtak. Fylkesmannen mener på bakgrunn av dette at skolens tiltaksplan ikke er presis nok i forhold til skolens plikt til å fatte enkeltvedtak snarest mulig dersom det foreligger en henstilling om tiltak vedrørende det psykososiale miljøet.
Etter Fylkesmannens vurdering behandles ikke henstillinger om tiltak
vedrørende det psykososiale miljøet snaret mulig etter at de har kommet inn til skolen.
Informeres foreldre/elev om sin rett til å få enkeltvedtak når de gjør en henstilling til skolen?
Dersom foresatte eller elever ber om tiltak som vedrører det psykososiale miljøet plikter skolen å informere om retten til vedtak og klageretten. Selv om det er skolen som institusjon som plikter å informere om retten, er det som oftest kontaktlærere som mottar slike henstillinger fra foresatte eller elever.
Skolen deler ut Utdanningsdirektoratets brosjyre om elevenes psykososiale miljø til alle 1. klasseforeldre. Dette gir en generell informasjon til nye foreldre ved skolen og er positivt. Skolen plikter imidlertid å informere om retten til vedtak når elever eller foreldre kommer med henstilling om tiltak vedrørende det psykososiale miljøet. I intervju
framkom det at ansatte visste om retten til vedtak, men ikke om plikten til å informere om denne retten når det kommer henstillinger. Plikten til å informere om retten til vedtak er viktig fordi foreldrene har klagerett dersom skolen ikke innen rimelig tid har tatt
stilling til saka. En slik klagerett kan ikke oppfylles dersom ikke foresatte får informasjon om retten til vedtak og klageretten når de ber om tiltak.
Lenvik kommune har i sin kommentar til foreløpig rapport også her vist til skolens nye tiltaksplan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø. Her fremgår det på side 8 at foreldrene skal informeres om retten til vedtak dersom de henvender seg til skolen med bekymring angående psykososialt miljø. Det vises også til skriv om elevenes rett til enkeltvedtak. Dette skrivet er sendt hjem til alle foreldre/foresatte samt at det er informert om på utviklingssamtaler høsten 2013.
Fylkesmannen mener de nye rutinene som er beskrevet samt brevet til foresatte sikrer at det gis informasjon om retten til enkeltvedtak.
Etter Fylkesmannens vurdering har Finnsnes barneskole tilstrekkelige rutiner som sikrer at elever og foreldre som ber om tiltak vedrørende det psykososiale miljøet informeres om retten til vedtak.
Tar skolen i vedtakene stilling til den enkelte elevens rett etter § 9a-1?
I de vedtak som Fylkesmannen har hatt tilgang til vises det til at elevens egen opplevelse som er avgjørende og at skolen ikke uten videre kan avfeie en slik opplevelse med at det ikke stemmer. I skolens mal for vedtak er det ikke noe som viser at skolen skal ta stilling til om elevens rett etter opplæringsloven § 9a-1 er oppfylt eller ikke. Skolen må i sitt vedtak ta stilling til om elevens rett er oppfylt eller ikke og gi en begrunnelse for dette. Slik skolens vedtak er formulert vises det kun til elevens opplevelse og det foreligger ikke en selvstendig vurdering fra skolen om retten er oppfylt eller ikke.
I kommentarene til den foreløpige tilsynsrapporten viser kommunen til at det er
utarbeidet en ny mal for enkeltvedtak etter opplæringsloven § 9a-2 og 9a-3. I den nye malen går det klart fram at skolen i vedtaket skal gjøre en vurdering av om retten etter § 9a-1 er oppfylt eller ikke. Selv om det ikke er fattet vedtak etter ny mal, anser
Fylkesmannen at skolens rutiner og ny mal vil sikre at eventuelle nye vedtak vil ta stilling til den enkelte elevs rett etter § 9a-1.
Etter Fylkesmannens vurdering tar skolen i vedtakene stilling til elevens rette etter § 9a-1
Er det skissert tiltak i vedtakene?
I alle vedtak som Fylkesmannen har hatt tilgang til er det skissert tiltak som skal følges opp.
Fylkesmannen konkluderer med at skolens vedtak inneholder tiltak.
Konklusjon
Finnsnes barneskole oppfyller ikke kravene i opplæringsloven § 9a-3, tredje ledd i forhold til enkeltvedtak.
3.3 Brukermedvirkning
Opplæringsloven inneholder krav om at elevene og foreldrene skal gis mulighet til å involvere og engasjere seg i arbeidet for et godt psykososialt miljø ved skolen. Ett av virkemidlene fra lovgiver for å sikre brukermedvirkning har vært å stille krav til
opprettelse av diverse råd og utvalg og å gi disse rådene og utvalgene muligheten til å uttale seg før endelig avgjørelse blir tatt.
Brukermedvirkning er ikke en statisk tilstand som kan oppnås en gang for alle i skolen, det er tvert imot noe det må arbeides kontinuerlig med. Tilhørighet i et sosialt og faglig fellesskap gjennom verdier og virkemiddel som verdsettelse, aktiv deltaking og
medvirkning er noe som må gjennomføres kontinuerlig i hverdagen.
Det er skoleledelsen som skal sørge for at elevene blir engasjert i skolemiljøarbeidet, men det er skoleeier som blir ansvarliggjort dersom ikke skolen har tilrettelagt for at elevene eller deres foreldre blir involvert og engasjert i skolemiljøarbeidet.
Rettslige krav
§ 9a-5 fastslår at elevene skal engasjeres i det systematiske skolemiljøarbeidet, både i planleggingen og i gjennomføringen av det. Ellers er det gitt regler for ulike organ for brukermedvirkning både i § 9a-6 og i kapittel 11. Det fremgår blant annet at rådene og utvalgene skal gis relevant informasjon og gis en reell mulighet til å uttale seg. Rutiner for å sikre informasjon og varsling til de ulike rådene og utvalgene må innarbeides i internkontrollen ved skolen etter § 9a-4.
Se for øvrig vedlegg 3 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet.
Dokumentasjon og vurdering
Har skolen rutiner for å involvere elevene i skolemiljøarbeidet?
Skolen viser i sin redegjørelse til at elevene er involvert i arbeidet med skolemiljøet gjennom elevrådet, klassemøter, klassen lager egne klasseregler, elevsamtale med fokus på trivsel, sosial plan samt daglig lek og samspill. Både skolens rutiner og samtale med elevene bekrefter at elevene er involvert i arbeidet med skolemiljøet. Elevrådet viste også til at de hadde fått gjennomslag for et viktig miljøtiltak som framkom på bakgrunn av initiativ fra elevene selv.
Fylkesmannen konkluderer med at skolen har rutiner for å involvere elevene i skolemiljøarbeidet.
Har skolen rutiner for å holde råd/utvalg orientert om forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet?
Rektor deltar på møter i FAU dersom foreldrene ønsker informasjon fra skolen. Rektor deltar fast i SU og har i disse møtene rutinemessig informasjon om det som har
betydning for elevens skolemiljø. Referat fra møter viser at det har vært informert om og behandlet saker med betydning for skolemiljøet.
Etter Fylkesmannen vurdering har skolen rutiner for å holde råd og utvalg orientert om forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet.
Er det opprettet et skolemiljøutvalg med lovmessig sammensetting?
I skoleåret 2012/13 har det ikke vært opprettet skolemiljøutvalg. Skolen har i sine rutiner beskrevet at det skal opprette skolemiljøutvalg. Dette er ikke gjennomført og rektor sier i sin redegjørelse at dette vil bli gjort i inneværende skoleår. På tidspunktet for tilsynet er det ikke opprettet skolemiljøutvalg.
I kommentarene til foreløpig rapport viser kommunen til at skolen har innkalt til møte i skolemiljøutvalget 26. november 2013. Innkallingen viser at sammensettingen er riktig ut fra kravene i opplæringsloven om brukerflertall. Selv om vi ikke har mottatt referat fra møtet, anser Fylkesmannen at skolen nå har opprettet skolemiljøutvalg med lovmessig riktig sammensetting.
Fylkesmannen konkluderer med at Finnsnes barneskole har opprettet skolemiljøutvalg med riktig sammensetting
Er det opprettet et samarbeidsutvalg med lovmessig sammensetting?
Skolen har opprettet samarbeidsutvalg med riktig sammensetting. Det foreligger referater fra flere møter i samarbeidsutvalget.
Fylkesmannen konkluderer med at skolen har opprettet samarbeidsutvalg med riktig sammensetting.
Er det opprettet elevråd?
På bakgrunn av intervju og referater konkluderer Fylkesmannen med at skolen har opprettet elevråd.
Er det opprettet foreldreutvalg?
Intervju og referater viser at det er opprettet foreldreutvalg ved skolen.
Avholdes det jevnlige møter i de respektive brukerorganene?
Intervju og referater viser at det avholdes jevnlige møter i de lovpålagte brukerutvalgene som er opprette. Unntaket er skolemiljøutvalget som ikke er opprettet.
Blir skolemiljøsaker tatt opp i de respektive råd/utvalg?
Gjennom intervju og referater fra møter i de utvalgene som er opprettet framkommer det at skolemiljøsaker blir tatt opp i disse.
Opplever rådene og utvalgene at de får en reell mulighet til å uttale seg i de saker de blir forelagt?
Gjennom intervju framkom det at elevrådet opplevde å få gjennomslag for forslag til å bedre skolemiljøet. Det kom også fram at foreldrene opplevde å få gjennomslag for blant annet viktige saker i forhold til elevenes sikkerhet i forhold til bygging av ny
ungdomsskole i Finnsnes barneskole sitt nærområde. De opplevde å måtte legge press på kommunen, men at de ble hørt i saken. De ulike utvalgene hadde imidlertid ikke behandlet kommunens nye forskrift til ordensreglement.
Ut fra en helhetsvurdering vurderer Fylkesmannen at skolens råd og utvalg får reell mulighet til å uttale seg i saker de blir forelagt.
Konklusjon
Finnsnes barneskole har rutiner som sikre at elever og foresatte rett til medvirkning blir ivaretatt.
4. Varsel om pålegg
Med hjemmel i opplæringsloven § 14-1 tredje ledd, og som følge av det som framgår av kapitlene 3.1-3.3, gir Fylkesmannen foreløpig varsel om følgende pålegg:
Skolens individuelt rettede arbeid - § 9a-3 andre ledd
1. Lenvik kommune skal sørge for at Finnsnes barneskole behandler henstillinger om tiltak ved å fatte enkeltvedtak etter reglene om dette i forvaltningsloven. Lenvik kommune må i denne forbindelse se til at Finnsnes barneskole:
a.) Behandler henstillinger om tiltak vedrørende det psykososiale miljøet snaret mulig etter at de har kommet inn til skolen.
5. Oppfølgning av tilsynsresultatene – krav om egenerklæring om at lovbruddene er rette
Tiltak for å rette lovbrudd skal iverksettes umiddelbart. Lenvik kommune skal inngi en skriftlig erklæring på at lovbruddene er rettet og dokumentere at praksis er endret i henhold til de varslede påleggene.
Frist for innsendelse av slik erklæring er 10.3.2014
Eivind Bratsberg Viggo Fossum Svein Arild Jakobsen seniorrådgiver og tilsynsleder seniorrådgiver seniorrådgiver
Vedlegg 1 Oversikt over innsendt dokumentasjon fra kommunen og skolen Fra kommunen:
1. Redegjørelse fra skoleeier og skoleleder
2. Prosjektplan «Bedre læringsmiljø for skolene i Lenvik kommune»
3. Prosjektplan «Skole-Hjem samarbeid for skolene i Lenvik kommune»
4. System for kvalitetsvurdering av virksomhet etter opplæringsloven 5. Tilstandsrapport for grunnskolen i Lenvik 2011/2012
6. Visjon for Lenvik-skolen
7. Retningslinjer for utøvelse av kontaktlærerfunksjonen 8. Ordensreglement for grunnskolen i Lenvik
Fra skolen:
1. Virksomhetsplan 2013-2014 2. Skoleguide 2013-2014
3. Plan for sosial kompetanse ved Finnsnes barneskole 4. Inspeksjonsrutiner
5. Elevenes skolemiljø – brosjyre fra Udir
6. Opplæringsloven § 9a – elevenes arbeidsmiljø
7. Internkontroll § 9a-4, Systematisk arbeid for å fremme helse, miljø og trygghet til elevene
8. Skjema for melding av negativ atferd 9. Sosial kartleggingsoversikt
10. Maler for gjennomføring av elevsamtale 11. Kopier fra Personalomsorgs kriseperm 12. Enkeltvedtak
13. Elevenes psykososiale miljø - foreldrebrosjyre fra Udir 14. Elevundersøkelsen vår 2013
15. Referat fra møter i SU 16. Referat fra møter i elevrådet 17. Referat fra møter i FAU
18. Plan for samarbeid hjem og skole
Vedlegg 2 Rettslige krav
1 Det forebyggende arbeidet
Det systematiske skolemiljøarbeidet skal sikre at elevenes rett blir oppfylt ved at skolen arbeider kontinuerlig og systematisk for et godt skolemiljø. Det avgjørende er at
skolemiljøarbeidet er egnet til å sikre elevene et godt psykososialt miljø, og at brudd på retten til et godt miljø blir oppdaget og håndtert på en effektiv måte.
Formålet med skolens plikter etter § 9a-4 er å sikre at uønsket/krenkende atferd blir oppdaget og håndtert tidlig. Dette betyr at skolen må ha rutiner for å kartlegge skolemiljøet og den enkelte elevens opplevelse av det psykososiale miljøet.
En nødvendig forutsetning for det systemrettede arbeidet er at skolen overfører kravene i kapittel 9a til konkrete mål og handlinger. Skolen må ha planer og rutiner for hvordan elevenes rett skal oppfylles.
Skolen blir i § 9a-4 pålagt å arbeide aktivt, systematisk og kontinuerlig slik at kravene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at skolen skal arbeide etter et ”føre var” – prinsipp, og forebygge brudd på eleven sin rett etter § 9a-1. Skolen kan ikke være
passive og avvente at en situasjon oppstår, for eksempel at læreren ser mobbing, eller at noen klager på forholdene. Med kontinuerlig mener en at det systematiske arbeidet må være gjennomgående i skolens arbeid, og ikke bare noe som blir gjort når det oppstår ubehagelige situasjoner eller ved oppstart av hvert skoleår. Arbeidet skal drives hele tiden, gjennom hele skoleåret. Et anti–mobbeprogram eller en perm med
internkontrollrutiner som står i en hylle, er ikke tilstrekkelig for å oppfylle kravet til systematisk arbeid.
Det systematiske arbeidet skal være gjennomtenkt og planmessig. Planene og rutinene må være innarbeidet og må følges av personalet når det arbeides med saker som omhandler det psykososiale miljøet til elevene.
Skoleledelsen har ansvaret for at det systematiske arbeidet er aktivt, systematisk og planmessig.
§ 9a-4, Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane(internkontroll) Skolen skal drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet.
§ 9a-3 første ledd, Det psykososiale miljøet
Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.
Skolen må for å oppfylle kravet til internkontroll:
Sette seg konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet
Arbeide systematisk og planmessig for å nå målene og forebygge problem
Ha rutiner for å følge med på skolemiljøet og den enkelte elevs opplevelse av det, herunder rutiner for å avdekke og håndtere problemer når de dukker opp og kontrollere at rutinene etterleves.
Skolen må kunne dokumentere at de har et system for internkontroll. Internkontroll innebærer å overføre kravene i lov og forskrift til konkrete mål for skolemiljøet, kartlegge utfordringer, planlegge og iverksette tiltak for å nå målene. Skolen må dokumentere at dette er etablert, og at det faktisk blir fulgt opp.
I tillegg til det som blir dokumentert skriftlig, må skolen kunne vise at:
- internkontrollen dekker alle reglene i kapittel 9a
- alle ansatte utfører pliktene de har etter loven og kjenner interne mål, rutiner/
planer
- de ansatte har tilstrekkelig kompetanse om skolemiljøarbeidet og håndtering av utfordringer og hendelser som omhandler skolemiljøet
- skolen har tiltak for å fremme skolemiljøet og forebygge, avdekke og håndtere krenkelser
- tiltakene blir iverksatt og planer og rutiner etterleves i praksis - ledelsen er aktivt med i arbeidet med skolemiljøet/ internkontrollen I det systematiske arbeidet med det psykososiale miljøet må også andre regler i opplæringsloven tas med. For det første må skolen kartlegge kravene til brukerorgan i kapittel 11. Et sentralt organ i det systematiske arbeidet er skolemiljøutvalget.
Ordensreglementet ved skolen er et sentralt virkemiddel i arbeidet med skolemiljøet, og skolen må sørge for at dette er integrert i skolemiljøarbeidet/ internkontrollen. Et system for skolemiljøet som ikke blir sett i sammenheng med ordensreglement er ikke helhetlig nok. I tillegg må skolen trekke inn vurderinger i orden og oppførsel etter forskrift til opplæringsloven § 3-5.
2 Det individuelt rettede arbeidet
Skoleeier, skolen, skoleledelsen og de ansatte har alle en plikt til å sikre elevenes individuelle rett etter § 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i § 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven.
Handlingsplikten etter § 9a-3 andre ledd
Plikten til å behandle anmodninger om tiltak fra elever/foreldre som enkeltvedtak etter § 9a-3 tredje ledd
Handlingsplikten
Regelen fastslår at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer - plikt til å foreta undersøkelser
- plikt til å varsle skoleledelsen og
- plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig
Opplæringsloven § 9a-3 andre ledd – plikten til å undersøke, varsle og gripe inn
Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for
krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskiminering, vald eller rasisme, skal vedkommande
snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe
direkte inn.
Handlingsplikten gjelder for alle som er ansatt ved skolen ved at de har et
ansettelsesforhold/ en arbeidsavtale med skoleeier. I forarbeidene til loven3 er det uttalt at ”ansatte” i praksis ofte vil være lærere og miljøarbeidere, men at plikten også gjelder annet personale. I tillegg til undervisningspersonalet ved skolen kan dette for eksempel være vaktmester, assistenter, kontor- og renholdspersonalet.
Den ansattes handlingsplikt gjelder fra når han / hun får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. ”Kunnskap om” innebærer at den ansatte faktisk vet at en elev blir utsatt for uakseptabel atferd fra elever, lærer, eller andre ved skolen. En del av handlingsplikten er plikten til å undersøke om eleven faktisk har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger, og få klargjort hva som faktisk har skjedd. Handlingsplikten gjelder også dersom den ansatte får mistanke om at en elev er utsatt for ord eller handlinger. Det er altså ikke nødvendig med faktisk kunnskap for at handlingsplikten blir gjeldende.
Den ansatte må når han/hun får kunnskap eller mistanke om krenkende atferd, vurdere hva som blir neste steg. Skoleledelsen skal varsles, og i noen tilfeller har den ansatte plikt til å gripe inn. Dette må vurderes konkret i den enkelte situasjonen. I akutte
situasjoner, for eksempel når elever slåss eller en overhører krenkende ord til en elev, er det naturlig å gripe inn straks og undersøke nærmere i etterkant hva som faktisk
skjedde.
Det følger av § 9a-3 andre ledd at etter at den ansatte har undersøkt saken og kommet frem til at dette er forhold som bør følges opp, skal skoleledelsen informeres.
Skoleledelsen plikter å sikre at alle saker de blir varslet om og blir fulgt opp. Ansatte som varsler etter § 9a-3 andre ledd skal tas på alvor. Skolen, ved skoleledelsen, plikter å undersøke saken ytterligere dersom det er behov for dette og sette i verk egne tiltak.
Skolen med alle sine ansatte må ha en felles forståelse av når det skal varsles, og
hvordan varslingen skal skje. På samme måte må alle ved skolen ha et avklart forhold til terskelen for å gripe inn. Disse avklaringene og rutinene for dette må innarbeides i internkontrollen etter § 9a-4.
Det er ikke noe krav i § 9a-3 andre ledd om at skolen skal fatte enkeltvedtak når det blir iverksatt tiltak etter egne initiativ. Dette skiller seg fra når en elev eller forelder ber om tiltak, jf § 9a-3 tredje ledd. At det ikke må fattes enkeltvedtak tar likevel ikke fra skolen ansvaret for å følge opp saken på en formålstjenelig måte.
I noen tilfeller vil tiltakene skolen iverksetter, likevel kreve at det blir fattet enkeltvedtak.
For enkelte tiltak er det fastsatt eksplisitt i opplæringsloven eller forskrift til denne at avgjørelsen er et enkeltvedtak. Eksempel på dett er bortvisning etter opplæringsloven § 2-10 og skolebytte etter opplæringsloven § 8a-1 tredje ledd. Ellers er det definisjonen av enkeltvedtak i forvaltningslovens § 2 sett i sammenheng med karakteren av tiltaket som er avgjørende for om reglene om enkeltvedtak skal benyttes. Samtidig har skolen et visst handlingsrom knyttet til ordensreglement og opplæringsmessige tiltak. Dette er mindre inngripende tiltak som blir gjort for å gjennomføre opplæringa.
Det skriftlige, som enkeltvedtaksformen gir, er viktig for skolens dokumentering av at de har grepet inn og forsøkt å sikre elevens rett etter § 9a-1.
Plikten til å behandle anmodninger om tiltak fra elever/foreldre
3 Jf. Ot.prp.nr 72(2001-2002)
Opplæringsloven § 9a-3 tredje ledd – Eleven/ foreldra sin rett til å be om tiltak og saksbehandlinga ved skulen
Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak
mot kjenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg
behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid
har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det
var gjort enkeltvedtak.
Skolen er pålagt gjennom § 9a-3 tredje ledd å behandle anmodninger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i
forvaltningsloven. Dersom det foreligger en slik anmodning, må skolen snarest mulig ta stilling til om elevens rett er oppfylt, og eventuelt hvilke tiltak som skal iverksettes. Det blir understreket at skolen alltid skal fatte enkeltvedtak når elever/foreldre anmoder om tiltak som omhandler det psykososiale miljøet. Skolen har altså en vedtaksplikt. Dersom skolen ikke oppfyller plikten til å fatte enkeltvedtak i saken, kan foreldrene/eleven likevel klage som om det var fattet enkeltvedtak.
Anmodninger fra elever og foreldre trenger ikke være skriftlige. Skolen må også ta stilling til muntlige henstillinger. Skolen kan ikke avvise en anmodning fordi den ikke er skriftlig eller unnlate å oppgi hvilke tiltak eleven eller foreldrene ønsker. Skolen kan heller ikke kreve at eleven/foreldrene må levere en skriftlig henvendelse. Dersom skolen er i tvil om en anmodning fra eleven/foreldre er en anmodning etter § 9a-3 tredje ledd, må skolen avklare dette. Skolen har en veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11. En del av dette vil være å informere eleven/foreldrene om rettighetene etter kapittel 9a og avklare om en anmodning fra en elev eller foreldre om det psykososiale miljøet er en anmodning om tiltak. Den som tar imot anmodningen, plikter også å informere om retten til å be om tiltak og klageretten etter § 9a-3 tredje ledd. alle anmodninger, også
muntlige, skal tas på alvor og undersøkes. Dette er en del av skolens undersøkelsesplikt etter forvaltningsloven § 17.
Anmodninger skal normalt rettes til skoleledelsen ved rektor, men anmodninger kan også rettes til lærere og andre ansatte. Dersom anmodningen blir rettet til en lærer, må
han/hun vurdere hva anmodningen gjelder og om det er noe som kan og bør løses innenfor klassen. Lærerens vurdering vil være viktig når det skal avgjøres hvilke tiltak som eventuelt skal inn i enkeltvedtaket.
Uavhengig av om anmodningen kan løses innefor klassen, skal den viderebringes til skoleledelsen. En anmodning fra elever/foreldre skal aldri stoppes på klassenivå. Dette har sammenheng med kravet i § 9a-3 tredje ledd første punktum om at alle tilfeller der det blir bedt om tiltak i forbindelse med det psykososiale miljøet, skal behandles som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Regelen fastslår også at saken skal behandles
”snarest mulig”, og dersom det ikke er fattet enkeltvedtak etter forvaltningsloven ”innen rimelig tid”, kan eleven/foreldrene klage som om skolen har fattet enkeltvedtak. En klage skal alltid sendes til det forvaltningsorgan som har eller skulle ha fattet enkeltvedtak i første instans. Det vil si at klagen skal sendes til skolen. Fylkesmannen er klageinstans, men før klageinstansen kan ta saken til behandling, må skolen eller skoleledelsen se på saken på nytt, og eventuelt forberede saken for fylkesmannen, jf. forvaltningsloven § 33.
Ellers inneholder ikke opplæringsloven kapittel 9a krav til saksbehandling.
Saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven gjelder for saker etter § 9a-3. Dersom skolen ikke behandler noe som er ment som en anmodning, er dette alvorlig og kan få
konsekvenser, bla etter straffebestemmelsen i § 9a-7.
3 Brukermedvirkning
Elevene skal engasjeres i det systematiske skolemiljøarbeidet, både ved planleggingen og ved gjennomføringen av det, jf. § 9a-5. Her fremkommer det i første ledd:
§ 9a-5 første ledd – Elevdeltaking i skulemiljøarbeidet
Elevene skal engasjeres i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø
og tryggleik ved skolen. Skolen skal leggje oppgåver til rette for elevane etter kva som er naturleg for
Dette innebærer at elevene skal tas med i skolens arbeid med å oppfylle kravene i kapittel 9a. Dette kan for eksempel være deltaking når skolen lager ordensreglement, deltaking i gjennomføring av enkel målinger osv. Det er skoleeiers ansvar at elevene blir involvert i skolemiljøarbeidet.
I forarbeidene er det vist til at det er viktig i seg selv at elevene kan få oppleve å bli hørt, og for skolen vil det være lettere å planlegge og å gjennomføre tiltak i samarbeid med elevene og de foresatt.
Elevenes deltaking i skolemiljøarbeidet skal være sikret i internkontrollsystemet ved skolen etter § 9a-4.
I lovens § 9a-6 og kapittel 11 er ulike organ for brukermedvirkning regulert. De rådene og utvalgene opplæringsloven stiller krav til at skolen skal opprette er:
Elevråd – jf. § 11-2/11-6
Foreldreråd og FAU – jf. § 11-4
Samarbeidsutvalg/skoleutvalg – jf. § 11-1
Skolemiljøutvalg – jf. § 11-1a
Rådene og utvalgene skal gis relevant informasjon og en reell mulighet til å kunne uttale seg, jf. § 9a-6.
Rutiner for å sikre at informasjon og varsling til de ulike rådene og utvalgene må innarbeides i internkontrollsystemet ved skolen etter § 9a-4.
