TILSYNSRAPPORT
SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ
Troms fylkeskommune Kvaløya videregående skole
19.3.2014
Innhold
1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Opplæringsloven § 13-10 andre ledd og § 9a-4 om internkontroll
1.1 Fylkeskommunens ansvar s.3
1.2 Formålet med tilsynet s.3
2. Gjennomføring av tilsynet s.4
2.1 Gangen i tilsynet s.4
3. Hva er kontrollert i tilsynet? s.5
3.1 Forebyggende arbeid s.5
Rettslige krav
Dokumentasjon og vurdering Konklusjon
3.2 Det individuelt rettede arbeidet ved skolen s.11 Rettslige krav
Dokumentasjon og vurdering Konklusjon
3.3 Brukermedvirkning s.16
Rettslige krav Dokumentasjon Konklusjon
4. Varsel om pålegg s.18
5. Klage s.19
Vedlegg 1 Oversikt over innsendt dokumentasjon s.19 Vedlegg 2 Oversikt over de som er intervjuet s.19
Vedlegg 3 Rettslige krav s.20
1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø
Det er blitt gjennomført felles nasjonalt tilsyn i perioden 2010 til 2013 med temaet skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø, jf. opplæringsloven kapittel 9a.
Hovedbestemmelsen for tilsynet er § 9a-1 og de andre reglene som kontrolleres må sees i sammenheng med denne.
Det rettslige utgangspunktet for tilsynet er delt inn i tre hovedkategorier:
Det forebyggende arbeidet ved skolen - § 9a-4, jf § 9a-3 første ledd
Det individuelt rettede arbeidet ved skolen - § 9a-3 andre og tredje ledd
Brukermedvirkning (skolens plikt til samhandling og involvering med ulike råd og utvalg) - §§ 9a-5 og 9a-6 og deler av kapittel 11.
1.1 Opplæringsloven § 13-10 om forsvarlig system og § 9a- 4 om internkontroll
Det er ikke ført særskilt tilsyn med opplæringsloven § 13-10 andre ledd i dette tilsynet.
Opplæringsloven § 13-10 andre ledd er en overordnet regel som pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for oppfølgning av alle lovkrav. I tidligere tilsyn har det vært stort fokus på internkontrollsystemet til kommunene. I det felles nasjonale tilsynet 2010 og 2011 er det internkontrollen ved den enkelte skolen vedrørende elevenes psykososiale miljø som er kontrollert. Kravet til internkontroll i forbindelse med dette er særskilt regulert i opplæringsloven § 9a-4, jf. § 9a-3 første ledd.
1.2 Fylkeskommunens ansvar
Selv om opplæringsloven legger ansvaret på skoleledelsen for den daglige
gjennomføringen og etterlevelsen av de kontrollerte reglene, er det fylkeskommunen som har det overordnede ansvaret. Det er fylkeskommunen som skoleeier som må sørge for at skoleledelsen ved hver enkelt skole oppfyller kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenester og aktiviteter som loven omhandler.
Oppfyllelsen av elevenes rett til et godt psykososialt miljø skjer på skolen. Det er skoleledelsen og de ansatte som i det daglige må arbeide for et godt skolemiljø.
Fylkeskommunen som skoleeier er likevel øverste ansvarlige for at pliktene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at selv om det i tilsynet har vært undersøkt handlinger som skjer i skolen, så er det fylkeskommunen som er ansvarlig for oppfyllelse av elevenes rettigheter og som derfor er adressat for eventuelle pålegg om retting i samsvar med opplæringsloven § 14-1 tredje ledd.
1.3 Formålet med tilsynet
Det overordnede målet med tilsynet er å rette fokus mot og styrke arbeidet med det psykososiale miljøet ved skolene og skolenes evne til å forebygge og håndtere krenkende atferd. Gjennom kontroll med om skolene følger lovkravene på dette området, skal eventuell lovstridig praksis avdekkes. Gjennom pålegg om endring skal slike forhold rettes opp.
Et godt skolemiljø er en viktig innsatsfaktor for en god skole og for realisering av formålsparagrafen i opplæringsloven § 1-1. Mangler ved skolemiljøet kan føre til mistrivsel blant elevene, og det vil kunne ha direkte betydning for læringsutbytte.
Det psykososiale miljøet handler om mellommenneskelige forhold og er en positiv eller negativ følge av samhandling og kommunikasjon mellom alle de som er på skolen. Et godt psykososialt miljø er grunnleggende for at den enkelte eleven skal kunne utvikle seg positivt. Skolen er en av de mest sentrale arenaer i barn og ungdommers liv. Skolen er
stedet for læring og utvikling, men uten en grunnleggende følelse av trygghet, tilhørighet og inkludering hos den enkelte elev, vil ikke læring få det riktige fokus.
De overordnede formål med det felles nasjonale tilsynet 2010 -2013 er å:
Det presiseres at tilsynsrapporten ikke gir en helhetsvurdering av skoleeier og skolen. Rapporten omhandler kun resultatet fra tilsynet som er gjennomført på det temaet som er valgt for det felles nasjonale tilsynet 2010-2013.
2. Gjennomføring av tilsynet
Etter opplæringsloven § 14-1 andre ledd har departementet hjemmel til å føre tilsyn med offentlige skoler. Denne retten er delegert til Fylkesmannen. Fylkesmannen skal ha tilgang til skoleanlegg og dokumentasjon.
Tilsynet er gjennomført ved å hente inn og vurdere dokumentasjon, skriftlig gransking og muntlige opplysninger.
Det er skolen som etter loven plikter å sikre at den enkelte eleven får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø, jf. § 9a-1 og § 9a-3 første ledd. Skolen vil i denne
sammenheng være: skoleeier, skoleledelsen og de ansatte ved skolen.
2.1 Gangen i tilsynet
Varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn redegjørelse og dokumentasjon fra skolen datert 30.9.2013.
Mottak av dokumentasjon og redegjørelse fra fylkeskommunen og skolene 1.11.2013
Åpningsmøte, intervju og samtaler 19.11.2013
Foreløpig tilsynsrapport oversendt 12.12.2013
Sluttmøte 13.12.2013
Endelig tilsynsrapport 19.3.2014
Sikre at skoleeiere og skoleledere driver et aktivt og forebyggende arbeid for å sikre elevene et godt psykososialt miljø
Sikre at skoleeiere og skoleledere sørger for at de tilsatte på en tilfredsstillende måte håndterer krenkende atferd som de får kunnskap eller mistanke om
Sikre at skoleeiere og skoleledere sørger for at elever og foreldre gjennom råd og utvalg blir involvert og engasjert i skolemiljøarbeidet.
3. Hva er kontrollert i tilsynet
3.1 Forebyggende arbeid
For å oppnå et godt psykososialt miljø er det en nødvendig forutsetning at skolen jobber forebyggende for å forhindre at det skjer uønsket eller krenkende atferd blant elevene.
Dette innebærer at skoleledelsen må ha en ”føre – var” holdning til eventuelle situasjoner og utfordringer som kan oppstå i skolehverdagen, og som kan ha negativ innvirkning på elevenes skolemiljø.
Rettslige krav
Det rettslige utgangspunktet for tilsynets kontroll med det forebyggende arbeidet ved skolen finnes i opplæringsloven § 9a-4, jf. § 9a-3 første ledd. Skoleledelsen og skoleeier skal arbeide forebyggende for å forhindre at uønsket atferd oppstår. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig.
Reglene presiserer plikten skolen har til å sikre at elevenes rett etter § 9a-1 blir oppfylt.
Det ble informert nærmere om de rettslige kravene og hva de innebærer på åpningsmøtet 24.oktober 2013. De rettslige kravene fremgår ellers av instruks for tilsynet1, og de er omtalt i vedlegg 3 til denne rapporten. Det vises også til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet om elevenes rett til et godt psykososialt miljø.2
Dokumentasjon og vurdering
Opplæringsloven § 9a-3 første ledd og § 9a-4 første ledd stiller krav til at skolen må jobbe systematisk og aktivt med skolemiljøarbeidet. En slik systematisk jobbing forutsetter at skolen har skriftlige rutiner som viser hvordan skolen oppfyller de lovkravene som følger av kapittel 9a.
For å jobbe systematisk og aktivt med skolemiljøarbeidet, må skolen kunne dokumentere hvordan den jobber med det forebyggende arbeidet. For eksempel hvilke planer og rutiner den har for arbeidet og om skolen har satt seg skriftlige mål for arbeidet.
Både Troms fylkeskommune og Kvaløya videregående skole er i forbindelse med tilsynet bedt om å redegjøre for- og dokumentere hvordan det fra skoleeier og skole legges til rette for å arbeide med elevenes psykososiale miljø. Troms fylkeskommunes redegjørelse gjengis nedenfor i sin helhet, mens redegjørelsen fra Kvaløya videregående skole knyttes til- og tas inn under de enkelte kontrollspørsmålene i det følgende.
Troms fylkeskommune – dokumentasjon
Troms fylkeskommune v/Utdanningsetaten har utarbeidet et årshjul som beskriver Troms fylkeskommunes kvalitetsarbeid. I dette arbeidet er Opplæringsloven med tilhørende forskrifter de overordnede styringsdokumentene. Troms fylkeskommune har i tillegg utarbeidet en egen Strategiplan for videregående opplæring i Troms 2014-2017, som et viktig styringsverktøy for skoleeier og skolene. Gjennom denne strategiplanen skal ulike aktører i opplærings-Troms finne gode målsettinger og strategier som skal bidra til å øke kvaliteten og få flere til å gjennomføre videregående opplæring. Målet er å gi en best mulig opplæring som er tilpasset det enkelte individ, arbeidslivets og samfunnets behov.
I denne planen rettes oppmerksomheten særlig mot profesjonalitet, arbeids- og læringsmiljø, gjennomføring og læringsutbytte. Det skisseres både mål og strategier innenfor de ulike styringsområdene. Dersom vi skal lykkes med å nå disse målene, krever det et bredt samarbeid mellom flere aktører.
Når det gjelder spesielt styringsområdet Arbeids- og læringsmiljø er det sagt følgende:
1 Jr. http://www.utdanningsdirektoratet.no/Artikler/Lov / Instruks-for-felles-nasjonalt-tilsyn-2010-og-2011/
2 Jf. http://www.utdanningsdirektoratet.no/Rundskriv/Rundskriv-201/Udir-2-2010---Retten -til-et-godt- psykososialt-miljø-etter-opplæringsloven-kapittel9a/
Arbeids- og læringsmiljøet har stor betydning for elevenes og
lærlingenes/lærekandidatenes motivasjon, innsats og prestasjoner. Miljøfaktorer som er vektlagt i Kunnskapsløftet og som viser seg gjennom forskning å være viktig, er at elevene og lærlingene/lærekandidatene kjenner til kompetansemålene, de har gode relasjoner til lærerne/instruktørene, de får opplæring tilpasset deres nivå, det er ro og orden i opplæringssituasjonen og at elevene og lærlingene/lærekandidatene motiveres til innsats.
Det er samtidig en klar sammenheng mellom utdanning og helse. Ungdom i videregående opplæring er derfor en viktig målgruppe i folkehelsearbeidet.
Overordnet mål
Et godt og inkluderende lærings — og arbeidsmiljø som fremmer læring og utvikling for elever, lærlinger/lærekandidater og tilsatte, samt en opplæringshverdag som fremmer helse, trivsel, verdighet og gode holdninger.
Strategier
- Bevisstgjøre elevene og lærlingene/lærekandidatene om rettigheter og plikter i opplæringen, herunder å bruke HMS-rutiner til å sikre et forsvarlig lærings- og arbeidsmiljø i hverdagen.
- Involvere elevene og lærlingene/lærekandidatene i utviklingsprosesser i skole og lærebedrift.
- Arbeide mot mobbing og seksuell trakassering
- Utvikle personlige ferdigheter som setter elever og lærlinger/lærekandidater i stand til å gjøre valg som fremmer helsen.
-
Innhenting av informasjon
Ved siden av den informasjon skolene og bedriftene daglig innhenter om det psykososiale skolemiljøet er det flere andre kilder som gir viktig informasjon. Det gjelder:
- Elevundersøkelsen (årlig) - Lærlingeundersøkelsen (årlig)
- Arbeidsmiljøundersøkelsen for ansatte (hvert andre år) Behandling av informasjonen
Med resultatene fra ovennevnte som grunnlag utarbeider skolene hvert år en handlingsplan som skal bidra til å nå målsettingene i lov- og planverket. Disse skal godkjennes av fylkesutdanningssjefen.
Troms fylkeskommune har videre tatt i bruk et elektronisk verktøy, PULS (Pedagogisk Utviklings- og LæringsSpeil), for håndtering av informasjonen fra undersøkelsene. I dette verktøyet vil fylkeskommunen også legge inn de årlige handlingsplanene. I tillegg er det i følge fylkeskommunen etablert en tiltaksbank hvor skolene kan hente forslag til tiltak for å nå sine målsettinger.
Fylkesmannens vurdering
Det er Fylkesmannens vurdering at skoleeier Troms fylkeskommune gjennom ovenstående har lagt til rette for at den enkelte skole generelt skal ha gode
forutsetninger for styring innen området Arbeids- og læringsmiljø. Det er videre også Fylkesmannens vurdering at bearbeiding av elevdata med PULS gir skolen god
informasjon om elevenes tilbakemelding både på skole- og avdelingsnivå. Dette kan igjen være nyttig når skolen i denne sammenheng skal vurdere elevenes opplevelse av det psykososiale miljøet og eventuelt behov for tiltak på området.
Kvaløya videregående skole - dokumentasjon og vurdering
For å avgjøre om skolen oppfyller de ovennevnte lovkravene benytter Fylkesmannen kontrollspørsmål som Utdanningsdirektoratet har utarbeidet for dette tilsynet.
Kontrollspørsmålene vil være understreket i teksten nedenfor.
Kan skolen dokumentere hvordan de jobber med det forebyggende arbeidet (eks planer og rutiner)?
Skolen har en egen handlingsplan mot mobbing hvor en del av skolens tiltak i det forebyggende arbeidet er listet opp:
- Gjennomgå handlingsplan mot mobbing og heftet "Bry deg!" i begynnelsen av skoleåret i alle klasser.
- Ha tydelige klasseregler mot mobbing, regelmessige klassemøter.
- Skape gode rutiner for å ta opp mobbing fra Vg1.
- Regelmessige klasselærermøter hvor mobbing tas opp.
- Felles holdninger i hele personalet mot mobbing.
I handlingsplanen mot mobbing framgår det hvordan man ved skolen går fram for å kartlegge/avdekke mobbing ved skolen:
- Klassemøter der temaet tas opp
- Spørreundersøkelse om mobbing hvert år
- Trivsel/mobbing tema i samtaletimer mellom elev/kontaktlærer vår og høst - På bakgrunn av dette har kontaktlærer ansvar for å kartlegge forekomst av
mobbing i sin gruppe i løpet av november og april
Skolen har et informasjonshefte som gjennomgås med elevene hver høst. I
informasjonsheftet finner elevene informasjon om handlingsplanen mot mobbing og andre beredskaps- eller handlingsplaner. Herunder beredskapsplan for kritiske hendelser, handlingsplan mot seksuell trakassering, handlingsplan mot rus.
I informasjonsheftet finnes også informasjon om skolens råd og utvalg; elevråd, skoleutvalg, skolemiljøutvalg. I tillegg informeres elevene gjennom informasjonsheftet om at alle lærere som har elever i en gruppe med jevne mellomrom møtes i
klasselærermøter. Informasjonsheftet inneholder også skolens ordensreglement, samt skolens fellesbestemmelser (felles regler) for undervisningstimene. I informasjonsheftet gis det også informasjon om hvilke enkelthendelser som kan medføre nedsatt
ordenskarakter, herunder det å være ufine mot hverandre, bruke krenkende ord og handlinger og mobbing. Skolen har også utarbeidet etiske retningslinjer der det blant annet framgår at elevene skal jobbe for et godt samhold i klassen og at ingen må utestenges.
Av rektors redegjørelse framgår det i tillegg at skolen gjennomfører elevundersøkelsen hvert år og at denne gjennomgås på avdelingsmøter og med den enkelte lærer. Dette framkommer også i intervju med avdelingsledere og kontaktlærere. Skolen gjennomfører i tillegg både oppstartsamtale og elevsamtale med hver elev. Skolen har også innført klassevandring som et tiltak for å bedre elevenes læringsmiljø.
Fylkesmannen vurderer ut fra dette at skolen kan dokumentere hvordan de jobber med det forebyggende arbeidet.
Har skolen satt seg skriftlige mål for skolemiljøet?
Skolen har i handlingsplanen mot mobbing følgende overordnede mål:
- Nulltoleranse mot mobbing - Forebygge mobbing
- Stoppe mobbing når det oppdages
I forordet i samme handlingsplan framkommer følgende:
Målet for denne handlingsplanen er å forhindre og stoppe mobbing hvis det skulle oppstå, slik at det totale skolemiljøet skal bli trygt og godt for alle parter.
-
Skolen godtar absolutt ingen form for plaging/mobbing av andre.
-
Skolen skal arbeide for å få elever og ansatte til ikke å akseptere at andre blir mobbet.
-
Dersom mobbing skjer, må den straks stoppes, og senere følges opp med videre tiltak.
-
Det er viktig å vise alle at tendenser til mobbing ikke blir godtatt.
-
Ansatte og elever har ansvar for å melde fra om mobbing.
Alle har plikt til å gripe inn i en mobbesituasjon, forsøke å stoppe den, eventuelt melde fra videre. La oss i fellesskap jobbe for å hindre at slike situasjoner oppstår.
Kvaløya videregående skole skal være en mobbefri skole.
Kvaløya videregående skole har i handlingsplanen «Tid for mestring» 2013-14 «Bedre læringsmiljø» som et resultatmål.
Etter Fylkesmannens vurdering har skolen med dette satt seg skriftlige mål for arbeidet med skolemiljøet.
Kan skolen dokumentere hvordan de skaffer seg kjennskap til den enkelte elevs opplevelse av skolemiljøet?
Skolene gjennomfører Elevundersøkelsen på alle trinn. Gjennom bearbeidede data på avdelings- og klassenivå får den enkelte lærer tilbakemelding på hvordan elevene i klassen denne læreren underviser har svart på de ulike temaene i undersøkelsen.
Skolen gjennomfører i tillegg elevsamtale med alle elevene to ganger per år på alle trinn.
Det er egne maler for elevsamtalen hvor det framgår at trivsel er tema. Kontaktlærer vurderer etter elevsamtalene behovet for å følge opp saker fra enkeltelever og eventuelt ta disse videre opp med faglærere og rådgiver i klasselærermøtene. Skolen kan ikke vise til skriftlige rutiner for oppfølging av saker som avdekkes i elevsamtalene, men
Fylkesmannen finner det dokumentert gjennom intervju at skolen bruker elevsamtalen for å skaffe seg kjennskap til den enkelte elevs opplevelse av skolemiljøet.
Skole har i følge intervju og rektors redegjørelse satt i gang klassevandring som et tiltak for å avdekke hvordan elevene opplever skolemiljøet.
Fylkesmannen vurderer ut fra dette at skolen dokumenterer hvordan de skaffer seg kjennskap til den enkelte elevs opplevelse av skolemiljøet.
Kan skolen dokumentere hvordan de følger opp de observasjonene de har gjort gjennom kartlegging/observasjon/samtaler?
Skolen gjennomfører som nevnt ovenfor Elevundersøkelsen på alle trinn og elevsamtaler to ganger per år. Elevundersøkelsen gjennomgås av skolens ledelse og deretter felles på avdelingsnivå. Resultatene bearbeides i PULS og kan presenteres på gruppe-/klassenivå.
Avdelingsleder tar opp store avvik og utfordringer i resultatene på Elevundersøkelsen med den aktuelle lærer i medarbeidersamtale. Resultatene fra elevundersøkelsen behandles i skolens rådsorganer, og herunder har elevrådet og rektor en felles gjennomgang av hovedtrekkene i undersøkelsen.
Av intervju med de ansatte, to ulike grupper, framgår det at skolen ikke har klare
skriftlige rutiner for oppfølging av saker som kommer fram i elevsamtaler. Av intervjuene framgår det likevel at de ansatte vurderer hva som skal gjøres videre etter hver samtale.
Eksempelvis drøftes enkeltsaker i klasselærermøtet dersom eleven gir sitt samtykke til
dette. Rådgiverne er med på klasselærermøtene og kan eventuelt følge opp enkeltsaker videre. Skolen har tidfestet alle klasselærermøtene i skolens årsplan.
Fylkesmannen vurderer på denne bakgrunn at skolen i tilstrekkelig grad kan dokumentere hvordan de følger opp de observasjoner de har gjort gjennom kartlegginger/observasjoner/samtaler.
Er det klargjort hvem som har ansvaret for å gjennomføre tiltakene knyttet til det forebyggende arbeidet?
I skolens handlingsplan mot mobbing framgår ansvarsforholdene for det forebyggende arbeidet. Her framkommer det at rektor/skoleledelsen skal sørge for at skolens brukere kjenner til skolens handlingsplan og legge til rette for veiledning/skolering i kollegiet Rådgivers har ansvar for at handlingsplanen mot mobbing blir utarbeidet og oppdatert i samarbeid med spesialpedagogisk team. Kontaktlærer har ansvar for det forebyggende arbeid på klassenivå og skal gjennomgå handlingsplanen mot mobbing i begynnelsen av skoleåret. Kontaktlærer skal også utarbeide sosiale kjøreregler i klassen sammen med elevene. Øvrige lærerne har ansvar for å skape gode relasjoner i klassen/gruppen, samt vise interesse for hver enkelt elev. Andre ansatte har ansvar for å melde fra til
kontaktlærer/rådgiver/administrasjon hvis de observerer mobbing eller tendenser til mobbing. Elevenes ansvar er i følge handlingsplanen å vise omsorg og respekt for medelever/lærere/andre voksne på skolen, samt å si i fra til kontaktlærer hvis de observerer mobbing/plaging av medelever.
Fylkesmannen konkluderer med at det i skolens planer er klargjort hvem som har ansvaret for tiltak knyttet til det forebyggende arbeidet.
Er skoleledelsen involvert i den daglige gjennomføringen av det systematiske skolemiljøarbeidet?
I skolens handlingsplan mot mobbing framgår det hvilken rolle skoleledelsen har for gjennomføringen av det forebyggende arbeidet ved skolen.
I rektors redegjørelse framgår det at rektor som en del av ledelsen tar beslutninger om hvor mange tiltak som skal igangsettes etter en kartlegging av elevenes psykososiale miljø. Rektor deltar i møter etter innkalling ved større saker. Avdelingsledere involverer rektor gjennom ønsker om råd og hjelp. Rektor har igangsatt klassevandring som kan avdekke utfordringer. Rektor har møter med elevrådet og rektor har ansvaret for
gjennomgang av elevundersøkelsen og gjennomgår resultater som kommer frem i PULS- verktøyet.
Intervju med avdelingslederne bekrefter at de gjennom klassevandring fanger opp mye og klarer å se ting som ikke fungerer. Avdelingslederne sier at skolen er i startfasen med dette, men tror dette vil gjøre ledelsen mer synlig blant elevene.
Etter Fylkesmannens vurdering er skoleledelsen involvert i den daglige gjennomføringen av det systematiske skolemiljøarbeidet.
Har skolen definert hva de anser som krenkende atferd?( for eksempel i ordensreglementet)
Det framgår av skolens ordensreglement hva som anses for krenkende atferd. I skolens
ordensreglement, § 4.2 om atferd står det:
Grov språkbruk og fysisk, verbal eller digital krenkende atferd (mobbing, diskriminering, seksuell trakassering, vold o.1.) aksepteres ikke.Skolen har gjennom informasjonshefte, siste sider, laget veiledende retningslinjer for fastsetting av karakter i orden og oppførsel. Her framgår bl.a. følgende under «kriterier for oppførselsanmerkninger»:
- Verbal/fysisk sjikane av medelever, lærere og andre tilsatte - Rasistiske/nazistiske, religiøse og seksuelt krenkende bemerkninger
Fylkesmannen anser ut fra ovenstående at skolen har definert hva som er krenkende atferd.
Kan skolen dokumentere hvordan de ansatte, elevene og foreldrene gjøres kjent med hva skolen anser som krenkende atferd?( for eksempel ordensreglementet – dersom krenkende atferd er beskrevet der)
Jf. skolens rektors redegjørelse blir skolens informasjonshefte delt ut og gjennomgått sammen med elevene ved oppstart av skoleåret. I dette informasjonsheftet er skolens ordensreglement hvor krenkende atferd er definert. Nytilsatte lærere gjøres kjent med skolens informasjonshefte og herunder ordensreglementet i et eget møte med ledelsen når de begynner å arbeide ved skolen.
Etter Fylkesmannens vurdering kan skolen dokumentere hvordan ansatte og elever gjøres kjent med hva skolen anser som krenkende atferd.
Er det dokumentert at planene og rutinene evalueres av skolen?
Krav til internkontroll innebærer at skolens planer og rutiner må evalueres og
vedlikeholdes. Skolen må kunne legge frem skriftlig dokumentasjon på hvordan planer og rutiner evalueres, herunder tidspunkt, hvem som skal involveres, samt hvem som har ansvar for dette arbeidet.
I skolens planer på området, som i hovedsak består av handlingsplan mot mobbing foreligger det ikke noe om evaluering av skolens helhetlige arbeid opp mot de skriftlige målene som er satt for arbeidet. I handlingsplan mot mobbing framgår det at rådgiver har ansvar for at handlingsplanen er utarbeidet og oppdatert i samarbeid med
spesialpedagogisk team. Så langt Fylkesmannen kan se framgår det heller ikke av øvrige innsendte dokumentasjon noe om slik evaluering.
Etter Fylkesmannens vurdering er det ikke dokumentert at skolens planer og rutiner for det forebyggende arbeidet evalueres.
Sammendrag – forebyggende arbeid.
Det er Fylkesmannens vurdering at Kvaløya videregående har satt seg skriftlige mål for arbeidet med elevenes skolemiljø. Det er videre Fylkesmannens vurdering at man ved Kvaløya videregående skole har dokumentert hvordan skolen arbeider forebyggende i forhold til elevens skolemiljø. Det er også vår vurdering at det ved skolen er klargjort hvem som har ansvar for tiltak knyttet til det forebyggende arbeidet. Likeledes er det vår vurdering at skoleledelsen er involvert i den daglige gjennomføringen av det
systematiske skolemiljøarbeidet.
Skolen har videre dokumentert hvordan de skaffer seg kjennskap til den enkelte elevs opplevelse av skolemiljøet gjennom elevundersøkelsen, regelmessige elevsamtaler og klassevandring. Det er også dokumentert hvordan skolen følger opp elevundersøkelsen og elevsamtalene. Det er videre Fylkesmannens vurdering at skolen blant annet gjennom ordensreglementet har definert hva skolen anser som krenkende atferd. Det er også vår
vurdering at skolen har dokumentert hvordan ansatte og elever gjøres kjent med hva skolen anser som krenkende atferd.
Skolen evaluerer ulike sider av det forbyggende arbeidet, men skolen har ikke
dokumentert at skolens samlede planer og rutiner for det forebyggende arbeidet med elevenes psykososiale skolemiljø evalueres. Det er derfor Fylkesmannen vurdering at skolen, til tross for at de på mange måter arbeider godt med elevens psykososiale skolemiljø, ikke oppfyller opplæringslovens krav til systematisk arbeid når det gjelder forebyggende arbeid og internkontroll, jf. § 9a-4 og § 9a-3 første ledd.
Konklusjoner
På bakgrunn av framlagt dokumentasjon og opplysninger i intervju finner Fylkesmannen at Kvaløya videregående skole jobber aktivt, systematisk og målrettet med elevenes psykososiale miljø.
Fylkesmannen finner på tilsynstidspunktet imidlertid ikke at skolen har dokumentert at skolens samlede planer og rutiner for det forebyggende arbeidet med elevenes
psykososiale skolemiljø evalueres. Kvaløya videregående skole har derav ikke oppfylt opplæringslovens krav til systematisk arbeid når det gjelder forebyggende arbeid og internkontroll, jf. § 9a-4 og § 9a-3 første ledd.
I foreløpig tilsynsrapport var vår vurdering ovenfor at Kvaløya videregående skole på tilsynstidspunktet ikke oppfylt opplæringslovens krav til systematisk arbeid når det gjelder forebyggende arbeid og internkontroll, jf. § 9a-4 og § 9a-3 første ledd. I tilbakemeldingen på foreløpig tilsynsrapport viser skolen til at de har gjort endringer i skolens handlingsplan mot mobbing for å imøtekomme de varslete påleggene, herunder utarbeide rutiner som sikrer at skolen som en del av kravet til internkontroll evaluerer sine planer for det systematiske arbeidet med elevenes skolemiljø. Ut fra dette er det vår vurdering at skolens handlingsplan nå oppfyller kravene til rutiner på dette området.
3.2 Det individuelt rettede arbeidet ved skolen
Det forebyggende arbeidet må sees i sammenheng med det individuelt rettede arbeidet ved skolen. Det er viktig for oppfyllelsen av kravet i opplæringsloven at de forebyggende tiltakene som blir planlagt, også etterleves i praksis. Skolens plikt til å gripe inn når det oppstår forhold som er krenkende for en eller flere elever følger hovedsakelig av § 9a-3 andre og tredje ledd. Opplæringsloven oppstiller særskilte plikter for skolen tilknyttet det psykososiale miljøet og gir eleven/foreldrene særskilte rettigheter i tilknytning til
saksbehandlingen ved skolen. Ved å kontrollere hvordan skolene etterlever de konkrete pliktene i § 9a-3 andre og tredje ledd, vil tilsynet kunne bidra til å sikre at skolene i praksis arbeider for å fremme elevenes helse, trivsel og læring.
Rettslige krav
Skoleeier, skolen, skoleledelsen og alle de ansatte plikter å sikre elevenes individuelle rett etter § 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i § 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Reglene presiserer at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer å gjøre
undersøkelser, plikt til å varsle skoleledelsen og plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig. Videre er skolen pålagt å behandle anmodninger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven.
Se for øvrig vedlegg 3 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet. Det er også informert nærmere om de rettslige kravene og hva de innebærer på åpningsmøte.
Dokumentasjon og vurdering
Er de ansatte blitt gjort kjent med sin handlingsplikt?
Skolen må vise til en aktiv handling som sikrer at skolens ansatte kjenner til
handlingsplikten, og hva denne innebærer. Dette henger sammen med skolens plikt til å arbeide systematisk med det psykososiale miljøet jf. opplæringsloven § 9a-4.
Rektor viser i sin redegjørelse til at skolen har eget informasjonshefte som gir i ulike planverk og tiltak for disse. Hver kontaktlærer skal gjennomgå informasjonsheftet med elevene. På denne måten gis informasjon til både elever og lærere. I intervju med rektor og assisterende rektor blir det opplyst at nytilsatte lærere gjøres kjent med skolens informasjonshefte og herunder skolens handlingsplan mot mobbing i et eget møte med ledelsen når de begynner å arbeide ved skolen.
Intervju med tilsatte bekrefter også at handlingsplikten er diskutert både i klasselærermøter og på avdelingsmøter.
Fylkesmannen vurderer på denne bakgrunn at de ansatte er blitt gjort kjent med handlingsplikten.
Undersøker de ansatte krenkende atferd når de har mistanke eller kunnskap?
I handlingsplanen mot mobbing framgår det hvilket ansvar både elever, lærere og andre ansatte har dersom mobbing eller krenkende atferd avdekkes. Intervju med de ansatte på skolen viser at de kjenner til handlingsplikten og at de forsøker å løse saken på lavest mulig nivå. De ansatte er også meget klare på at de vil melde saken videre til
avdelingsleder, rådgiver eller rektor dersom de anser at dette er nødvendig. I intervjuene kommer det fram at slike saker blir diskutert på klasselærermøter.
Ut fra Fylkesmannens vurdering gjør de ansatte ved skolen nødvendige undersøkelser dersom de får mistanke eller kunnskap om krenkende atferd.
Kjenner de ansatte til innholdet i handlingsplikten.
Intervju med de ansatte på skolen viser at de kjenner til handlingsplikten og at de forsøker å løse saken på lavest mulig nivå. De ansatte er også meget klare på at de vil melde saken videre til avdelingsleder, rådgiver eller rektor dersom de anser at dette er nødvendig.
Fylkesmannen konkluderer ut fra dette med at de ansatte kjenner til innholdet i handlingsplikten.
Har skolen en rutinebeskrivelse for hva de skal gjøre når de har mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger?
I handlingsplanen mot mobbing framgår det allerede i forordet at alle har en plikt til å gripe inn i en mobbesituasjon, forsøke å stoppe den og eventuelt melde fra videre. I handlingsplanen er handlingsplikten som følger av 9a-3 andre ledd i opplæringsloven gjengitt i sin helhet. I handlingsplanen er det også en tiltaksliste som skal brukes i tilfeller hvor det er mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger/
mobbing.
Ut fra dette mener Fylkesmannen at skolen har rutiner for hva de skal gjøre dersom de
Griper de ansatte inn overfor krenkende atferd når de har mistanke eller kunnskap?
Intervju med de ansatte på skolen viser at de kjenner til handlingsplikten og at de forsøker å løse saken på lavest mulig nivå. De ansatte er også meget klare på at de vil melde saken videre til avdelingsleder, rådgiver eller rektor dersom de anser at dette er nødvendig. Også ledelsen mener at de ansatte kjenner til plikten og handler deretter når det er nødvendig.
Fylkesmannen konkluderer med at de ansatte vil gripe inn overfor krenkende atferd de har mistanke eller kunnskap om.
Har skolen rutiner for varsling til skoleledelsen?
De ansatte plikter å varsle skoleledelsen dersom de har mistanke eller kunnskap om at noen blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Varslingen kan skje skriftlig eller muntlig, men skolen må ha skriftlige rutiner for varsling som en del av internkontrollen jf. § 9a-4.
I handlingsplanen mot mobbing er lovgrunnlaget for handlingsplikten, dvs. § 9a-3 andre ledd i opplæringsloven gjengitt i sin helhet. I samme handlingsplan er det en tiltaksrekke som skal brukes når krenkende atferd/mobbing avdekkes. I følge tiltaksrekka er det i første rekke kontaktlærer og rådgiver som innledningsvis håndterer slike saker. Varsling til skolens ledelse er et tiltak lengere nede i tiltaksrekka, men her står det spesifikt at skolens ledelse i alvorlige saker skal varsles skriftlig.
Intervju med de ansatte viser at de kjenner til handlingsplikten og at de melder videre til nærmeste overordnet, rådgiver og rektor. Intervju med lærere, avdelingsledere og
rektorene bekrefter denne praksisen. Dette tyder på at praksis ved skolen er i tråd med § 9a-3 andre ledd, og at ledelsen ved avdelingsledere og rektor kobles inn på et langt tidligere tidspunkt enn tiltaksrekka i handlingsplanen tilsier. Skolen bør derfor korrigere handlingsplanen på dette området.
Selv om varsling til skoleledelsen ikke er ført som første tiltak i tiltakslisten i
handlingsplanen mot mobbing, framkommer det innledningsvis i planen at skoleledelsen skal varsles.
Etter en helhetsvurdering vurderer Fylkesmannen derfor at skolen i handlingsplanen mot mobbing har rutiner for varsling til skoleledelsen.
Har skolens ledelse rutiner for hvordan varsling skal følges opp?
I handlingsplanen er det tiltaksliste som skal brukes i tilfeller hvor det er mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger/ mobbing. I samme plan under rektors/skoleledelsens ansvar fremgår det at ledelsen skal ha informasjon om den enkelte sak og sørge for at handlingsplanen settes i verk. Fylkesmannen kan ikke se at skolen verken i handlingsplanen eller på annen måte kan dokumentere rutiner for hvordan varsling skal følges opp fra skoleledelsens side. Dette innbefatter blant annet rutiner for å vurdere om det skal fattes enkeltvedtak og hvilke tiltak som ellers bør vurderes iverksatt.
Varsler de ansatte skoleledelsen når de får kjennskap/mistanke om krenkende atferd?
Intervju med de ansatte viser at de kjenner til handlingsplikten og at de melder videre til nærmeste overordnet, rådgiver og rektor. Intervju med lærere, avdelingsledere og rektorene bekrefter denne praksisen.
Ut fra en helhetsvurdering konkluderer Fylkesmannen med at de ansatte varsler til skoleledelsen når de får kjennskap eller mistanke om krenkende atferd.
Har skolens ansatte en felles forståelse av hva det skal varsles om?
I skolens ordensreglement er det definert hva som anses som krenkende atferd. Skolen har også utarbeidet kriterier for oppførselsanmerkninger hvor det framgår hva de anser som krenkende atferd. I intervju kommer det fram at det foregår en jevnlig diskusjon i kollegiet, på kontaktlærermøtene, om hva som anses som dårlig oppførsel og herunder krenkende atferd. På avdelingsnivå diskuterer lærere og avdelingsledere felles regler og terskler for at de skal kunne reagere så likt som mulig. I intervju framkommer det at man opplever lite krenkende atferd, men at lærerne tar dette opp i klasselærermøtene når det er aktuelt.
Fylkesmannen anser ut fra dette at de ansatte har en felles forståelse for hva det skal varsles om.
Har skolen rutiner for å vurdere om det skal fattes enkeltvedtak når de iverksetter tiltak som er av inngripende karakter og bestemmende for elevens rettigheter og plikter?
Det framgår ikke av handlingsplanen mot mobbing eller andre dokumenter at skolen har rutiner for å vurdere om det skal fattes enkeltvedtak når de iverksetter tiltak som er av inngripende karakter og bestemmende for elevens rettigheter og plikter.
Skolen har ikke i løpet av de siste årene fattet vedtak som følge av at skolen ut fra eget initiativ har igangsatt tiltak som er inngripende overfor elevenes rettigheter og plikter.
Manglende vedtak kan også skyldes at skolen har løst slike saker uten at det har vært nødvendig å sette inn tiltak som berører elevenes rettigheter og plikter. Fylkesmannen finner derimot ikke at skolen har nødvendige rutiner for å vurdere om det skal fattes vedtak i slike saker.
Etter Fylkesmannens vurdering har ikke skolen rutiner for å vurdere om det skal fattes enkeltvedtak i saker de selv avdekker.
Konklusjon
Kvaløya videregående skole oppfyller delvis kravene til det individuelt rettede arbeidet.
Skolen har på tilsynstidspunktet imidlertid ikke rutiner for å vurdere om det skal fattes enkeltvedtak dersom skolen setter inn tiltak når skolen selv har avdekket krenkende atferd og skolen har heller ikke rutiner for hvordan ledelsen skal følge opp saker som varsles.
I foreløpig tilsynsrapport var vår vurdering at Kvaløya videregående skole bare delvis oppfylte kravene i opplæringsloven § 9a-3, andre ledd i forhold til enkeltvedtak. I tilbakemeldingen på foreløpig tilsynsrapport viser skolen til at de har gjort endringer i skolens handlingsplan mot mobbing for å imøtekomme de varslete påleggene, herunder utarbeide rutiner for å fatte enkeltvedtak etter 9a-3 andre ledd. Skolen har i tillegg utarbeidet en mal for enkeltvedtak som en del av handlingsplanen mot mobbing. Ut fra dette er det vår vurdering at skolens handlingsplan nå oppfyller kravene til rutiner på dette området.
Plikten til å fatte vedtak:
Fattes det enkeltvedtak ved skolen dersom foreldre/elever ber om tiltak knyttet til skolemiljøet?
Dersom foresatte/elev ber om tiltak som vedrører det psykososiale miljøet, har skolen plikt til å behandle en slik henstilling etter reglene i forvaltningsloven. Skolen må fatte enkeltvedtak uansett om de anser at elevens rett til et godt psykososialt miljø etter § 9a- 1 er oppfylt eller ikke. Rutiner for å fatte enkeltvedtak må være innarbeidet i skolens internkontrollsystem.
Det framgår ikke av handlingsplanen mot mobbing eller andre dokumenter at skolen har rutiner for å vurdere om det skal fattes enkeltvedtak. I handlingsplanen er den aktuelle lovteksten, § 9a-3 tredje ledd gjengitt, men verken retten til vedtak eller rutiner om dette er omtalt andre steder i planen eller i andre tilsendte dokumenter.
I skolens dokumentasjon er det lagt ved en sak fra 2006 hvor en elev har henvendt seg til skolens ledelse fordi eleven følte seg mobbet av en lærer. Fylkesmannen kan ut fra vedlagte sak ikke finne at det er fattet enkeltvedtak i saken jf. § 9a-3 tredje ledd og etter bestemmelsene i forvaltningsloven. I dette ligger at vedtaket fra 2006 ikke oppfyller de formkrav som stilles til et enkeltvedtak og i brevet tas det heller ikke stilling til om eleven på dette tidspunktet fikk sin rett til et godt psykososialt skolemiljø etter opplæringsloven § 9a-1 andre ledd oppfylt.
Siden skolen ikke har hatt behov for å fatte enkeltvedtak på mange år, er det viktig å ha rutiner for å vurdere når vedtak skal fattes og aller helst også utarbeide en ferdig mal for enkeltvedtak.
Ut fra en helhetsvurdering vurderer Fylkesmannen at Kvaløya videregående skole ikke fatter enkeltvedtak dersom foreldre/elver ber om tiltak knyttet til skolemiljøet.
Behandles henstillinger snarest mulig etter at de har kommet inn til skolen?
Nei – ikke fulgt opp omgående med vedtak
Etter Fylkesmannens vurdering behandles ikke henstillinger om tiltak vedrørende det psykososiale miljøet snaret mulig etter at de har kommet inn til skolen.
Informeres foreldre/elev om sin rett til å få enkeltvedtak når de gjør en henstilling til skolen?
Dersom foresatte eller elever ber om tiltak som vedrører det psykososiale miljøet plikter skolen å informere om retten til vedtak og klageretten. Selv om det er skolen som institusjon som plikter å informere om retten, er det som oftest kontaktlærere som mottar slike henstillinger fra foresatte eller elever.
Etter Fylkesmannens vurdering har ikke Kvaløya videregående skole tilstrekkelige rutiner som sikrer at elever og foreldre som ber om tiltak vedrørende det psykososiale miljøet informeres om retten til vedtak.
Tar skolen i vedtakene stilling til den enkelte elevens rett etter § 9a-1?
Det foreligger ikke vedtak eller mal for vedtak.
Konklusjon
I foreløpig tilsynsrapport var vår vurdering at Kvaløya videregående skole på
tilsynstidspunktet ikke oppfylte kravene i opplæringsloven § 9a-3, tredje ledd i forhold til enkeltvedtak. I tilbakemeldingen på foreløpig tilsynsrapport viser skolen til at de har gjort endringer i skolens handlingsplan mot mobbing for å imøtekomme de varslete påleggene, herunder utarbeide rutiner for å fatte enkeltvedtak etter 9a-3 tredje ledd.
Skolen har i tillegg utarbeidet en mal for enkeltvedtak som en del av handlingsplanen mot mobbing. Ut fra dette er det vår vurdering at skolens handlingsplan nå oppfyller kravene til rutiner på dette området.
3.3 Brukermedvirkning
Opplæringsloven inneholder krav om at elevene og foreldrene skal gis mulighet til å involvere og engasjere seg i arbeidet for et godt psykososialt miljø ved skolen. Ett av virkemidlene fra lovgiver for å sikre brukermedvirkning har vært å stille krav til
opprettelse av diverse råd og utvalg og å gi disse rådene og utvalgene muligheten til å uttale seg før endelig avgjørelse blir tatt.
Brukermedvirkning er ikke en statisk tilstand som kan oppnås en gang for alle i skolen, det er tvert imot noe det må arbeides kontinuerlig med. Tilhørighet i et sosialt og faglig fellesskap gjennom verdier og virkemiddel som verdsettelse, aktiv deltaking og
medvirkning er noe som må gjennomføres kontinuerlig i hverdagen.
Det er skoleledelsen som skal sørge for at elevene blir engasjert i skolemiljøarbeidet, men det er skoleeier som blir ansvarliggjort dersom ikke skolen har tilrettelagt for at elevene eller deres foreldre blir involvert og engasjert i skolemiljøarbeidet.
Rettslige krav
§ 9a-5 fastslår at elevene skal engasjeres i det systematiske skolemiljøarbeidet, både i planleggingen og i gjennomføringen av det. Ellers er det gitt regler for ulike organ for brukermedvirkning både i § 9a-6 og i kapittel 11. Det fremgår blant annet at rådene og utvalgene skal gis relevant informasjon og gis en reell mulighet til å uttale seg. Rutiner for å sikre informasjon og varsling til de ulike rådene og utvalgene må innarbeides i internkontrollen ved skolen etter § 9a-4.
Se for øvrig vedlegg 3 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet.
Dokumentasjon og vurdering
Har skolen rutiner for å involvere elevene i skolemiljøarbeidet?
Gjennom redegjørelsen fra rektor, framlagte dokumenter og intervju med elever og ansatte er det Fylkesmannens oppfatning at elevene er involvert i skolemiljøarbeidet.
Elevene utarbeider egne klasseregler og arbeider med skolemiljøsaker i elevråd og skolemiljøutvalg. Elevrådet er også involvert i arbeidet med resultatene fra
Elevundersøkelsen som gjennomgås i møte med skolens ledelse og representanter fra skoleeier. I intervju med elevrådet framgår det at elevrådsrepresentantene gjennomgår og markedsfører Elevundersøkelsen i klassene før den skal gjennomføres.
Fylkesmannen konkluderer med dette at skolen har rutiner for å involvere elevene i skolemiljøarbeidet.
Har skolen rutiner for å holde råd/utvalg orientert om forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet?
Det framgår av tilsendt dokumentasjon at skolemiljøutvalget er involvert i saker som har betydning for det fysiske skolemiljøet og følgelig også trivselsmessige forhold for elever og ansatte på skolen. Referat fra møter i skolemiljøutvalget viser at utvalget dette året har jobbet med det fysiske miljøet i kantina og skolen for øvrig. Skolemiljøutvalget har også behandlet skolens søknad om resertifisering som miljøfyrtårn.
Etter Fylkesmannen vurdering har skolen rutiner for å holde råd og utvalg orientert om forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet.
Er det opprettet et skolemiljøutvalg med lovmessig sammensetting?
Skolen hadde for inneværende skoleår opprettet skolemiljøutvalg bestående av 3 elever, en ansatt fra renhold, en avdelingsleder og sosiallærer. Det ble i samtale med ledelsen påpekt at ovennevnte sammensetning ikke oppfylte lovens krav om at elevene skal være i flertall. Skolen har nå oppnevnt en ekstra elev som medlem, slik at skolemiljøutvalget per i dag består av 4 elever og tre ansatte. Fylkesmannen finner av dette at
skolemiljøutvalget er opprettet og har riktig sammensetning.
Fylkesmannen konkluderer med at Kvaløya videregående skole har opprettet skolemiljøutvalg med riktig sammensetting
Er det opprettet et skoleutvalg med lovmessig sammensetting?
Skolen har for inneværende skoleår opprettet skoleutvalg bestående av 2 elever, en avdelingsleder, sosiallærer og rektor. Skoleutvalg har derav riktig sammensetting. Rektor opplyser at det ikke har vært avholdt egne møter i skoleutvalget så langt dette året, men at sakene har vært behandlet i skolemiljøutvalget.
Fylkesmannen konkluderer med at skolen har opprettet skoleutvalg med riktig sammensetting.
Er det opprettet elevråd?
På bakgrunn av innsendt dokumentasjon, referater fra møter og samtale med elevrådet konkluderer Fylkesmannen med at skolen har opprettet elevråd.
Avholdes det jevnlige møter i de respektive brukerorganene?
Foreliggende dokumentasjon viser at det avholdes jevnlige møter i elevråd og
skolemiljøutvalg.Rektor opplyser at det ikke har vært avholdt egne møter i skoleutvalget så langt dette året, men at sakene har vært behandlet i skolemiljøutvalget.
Blir skolemiljøsaker tatt opp i de respektive råd/utvalg?
Gjennom intervju og referater fra møter i elevråd og skolemiljøutvalg framgår det at skolemiljøsaker blir tatt opp i disse utvalgene. Fylkesmannen savner imidlertid at viktige skolemiljøsaker som for eksempel evaluering av Elevundersøkelsen behandles formelt i skolemiljøutvalg og elevråd, selv om det foreligger opplysninger om at elevrådet er involvert i både forarbeid og etterarbeid med Elevundersøkelsen.
Opplever rådene og utvalgene at de får en reell mulighet til å uttale seg i de saker de blir forelagt?
Gjennom samtale med elevene framkom det at elevene hadde et godt inntrykk av skolen i forhold til elevens mulighet til medvirkning. Dette gjelder også evalueringen av
Elevundersøkelsen selv om det av dokumentasjonen ikke framgår at denne formelt er behandlet i elevrådet.
Ut fra en helhetsvurdering vurderer Fylkesmannen at skolens råd og utvalg får reell mulighet til å uttale seg i saker de blir forelagt.
Konklusjon
Skolen har opprettet både elevråd, skoleutvalg og skolemiljøutvalg. Utvalgene har riktig sammensetning og det avholdes jevnlige møter i elevråd og skolemiljøutvalg. Gjennom intervju og referater framgår det at skolemiljøsaker blir tatt opp i disse utvalgene og råd og utvalg får reell mulighet til å uttale seg i saker de blir forelagt.
4. Varsel om pålegg
Det gis ingen varsel om pålegg
5. Klage
Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 bokstav b, og kan påklages til Utdanningsdirektoratet. En eventuell klage skal sendes til Fylkesmannen innen tre uker fra det tidspunktet underretning om vedtaket er kommet fram til skoleeier, jf. forvaltningsloven §§ 28 og 29. Om utforming av klage vises det til
forvaltningsloven § 32. Partene vil kunne ha rett til å se sakens dokumenter, jf. §§ 18 og 19.
Arnulf Ingerøyen Eivind Bratsberg Viggo Fossum
seniorrådgiver /tilsynsleder seniorrådgiver seniorrådgiver
Vedlegg 1. Oversikt over innsendt dokumentasjon
1. Redegjørelse Troms fylkeskommune
2. Tilstandsrapport for videregående opplæring i Troms 2013 3. Strategiplan for videregående opplæring i Troms 2014-2017
4. Handlingsplan —«Tid for mestring» - 2013/2014 for Kvaløya videregående skole 5. Ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Troms 6. Handlingsplan i forbindelse med seksuell trakassering ved de videregående skolene i
Troms
7. Redegjørelse Kvaløya videregående skole 8. Karleggingsresultater/undersøkelser 9. Elevundersøkelsen vår 2013
10. Kvalheftet
11. ulike planverk, mobbeplan, mot rus, mot seksuell trakassering 12. Maler for elevsamtaler, oppstartsamtalen,
13. Fellesbestemmelser ved skolen 14. Tilstandsrapporten 11 og 12 15. Referat fra elevrådet
16. Referat fra skolemiljøutvalget
17. Strategiplanen ved skolen - Tid til mestring
Vedlegg 2 Oversikt over de som er intervjuet Rektor: Bente Gudesen Svenning Assisterende rektor: Eva Birgitta Riiser
Elevrådet: Erik Yttervoll, Sebastian Henriksen
Avdelingsledere: Erik Olsen, Synnøve Olsen, Oddbjørn A. Johnsen, Arnfinn Hartvigsen og Siw-Mona Tiber-Olsen.
Kontaktlærere vg1: Kathrine Fjeldstad, Nancy Peterson, Oddgeir Kvello Olsen
Kontaktlærere vg2: Tone Linda Storjord, Vivi Nordeng, Harald Johansen, Hans Martin Pedersen
Rådgivere: Ragni Rasmussen, Trude Kjøndahl
Vedlegg 3 Rettslige krav 1 Det forebyggende arbeidet
Det systematiske skolemiljøarbeidet skal sikre at elevenes rett blir oppfylt ved at skolen arbeider kontinuerlig og systematisk for et godt skolemiljø. Det avgjørende er at
skolemiljøarbeidet er egnet til å sikre elevene et godt psykososialt miljø, og at brudd på retten til et godt miljø blir oppdaget og håndtert på en effektiv måte.
Formålet med skolens plikter etter § 9a-4 er å sikre at uønsket/krenkende atferd blir oppdaget og håndtert tidlig. Dette betyr at skolen må ha rutiner for å kartlegge skolemiljøet og den enkelte elevens opplevelse av det psykososiale miljøet.
En nødvendig forutsetning for det systemrettede arbeidet er at skolen overfører kravene i kapittel 9a til konkrete mål og handlinger. Skolen må ha planer og rutiner for hvordan elevenes rett skal oppfylles.
Skolen blir i § 9a-4 pålagt å arbeide aktivt, systematisk og kontinuerlig slik at kravene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at skolen skal arbeide etter et ”føre var” – prinsipp, og forebygge brudd på eleven sin rett etter § 9a-1. Skolen kan ikke være
passive og avvente at en situasjon oppstår, for eksempel at læreren ser mobbing, eller at noen klager på forholdene. Med kontinuerlig mener en at det systematiske arbeidet må være gjennomgående i skolens arbeid, og ikke bare noe som blir gjort når det oppstår ubehagelige situasjoner eller ved oppstart av hvert skoleår. Arbeidet skal drives hele tiden, gjennom hele skoleåret. Et anti–mobbeprogram eller en perm med
internkontrollrutiner som står i en hylle, er ikke tilstrekkelig for å oppfylle kravet til systematisk arbeid.
Det systematiske arbeidet skal være gjennomtenkt og planmessig. Planene og rutinene må være innarbeidet og må følges av personalet når det arbeides med saker som omhandler det psykososiale miljøet til elevene.
Skoleledelsen har ansvaret for at det systematiske arbeidet er aktivt, systematisk og planmessig.
Skolen må kunne dokumentere at de har et system for internkontroll. Internkontroll innebærer å overføre kravene i lov og forskrift til konkrete mål for skolemiljøet, kartlegge
§ 9a-4, Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane(internkontroll) Skolen skal drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet.
§ 9a-3 første ledd, Det psykososiale miljøet
Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.
Skolen må for å oppfylle kravet til internkontroll:
Sette seg konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet
Arbeide systematisk og planmessig for å nå målene og forebygge problem
Ha rutiner for å følge med på skolemiljøet og den enkelte elevs opplevelse av det, herunder rutiner for å avdekke og håndtere problemer når de dukker opp og kontrollere at rutinene etterleves.
utfordringer, planlegge og iverksette tiltak for å nå målene. Skolen må dokumentere at dette er etablert, og at det faktisk blir fulgt opp.
I tillegg til det som blir dokumentert skriftlig, må skolen kunne vise at:
- internkontrollen dekker alle reglene i kapittel 9a
- alle ansatte utfører pliktene de har etter loven og kjenner interne mål, rutiner/
planer
- de ansatte har tilstrekkelig kompetanse om skolemiljøarbeidet og håndtering av utfordringer og hendelser som omhandler skolemiljøet
- skolen har tiltak for å fremme skolemiljøet og forebygge, avdekke og håndtere krenkelser
- tiltakene blir iverksatt og planer og rutiner etterleves i praksis - ledelsen er aktiv med i arbeidet med skolemiljøet/ internkontrollen I det systematiske arbeidet med det psykososiale miljøet må også andre regler i opplæringsloven tas med. For det første må skolen kartlegge kravene til brukerorgan i kapittel 11. Et sentralt organ i det systematiske arbeidet er skolemiljøutvalget.
Ordensreglementet ved skolen er et sentralt virkemiddel i arbeidet med skolemiljøet, og skolen må sørge for at dette er integrert i skolemiljøarbeidet/ internkontrollen. Et system for skolemiljøet som ikke blir sett i sammenheng med ordensreglement er ikke helhetlig nok. I tillegg må skolen trekke inn vurderinger i orden og oppførsel etter forskrift til opplæringsloven § 3-5.
2 Det individuelt rettede arbeidet
Skoleeier, skolen, skoleledelsen og de ansatte har alle en plikt til å sikre elevenes individuelle rett etter § 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i § 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven.
Handlingsplikten etter § 9a-3 andre ledd
Plikten til å behandle anmodninger om tiltak fra elever/foreldre som enkeltvedtak etter § 9a-3 tredje ledd
Handlingsplikten
Regelen fastslår at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer
- plikt til å foreta undersøkelser - plikt til å varsle skoleledelsen og
- plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig
Handlingsplikten gjelder for alle som er ansatt ved skolen ved at de har et
ansettelsesforhold/ en arbeidsavtale med skoleeier. I forarbeidene til loven3 er det uttalt at ”ansatte” i praksis ofte vil være lærere og miljøarbeidere, men at plikten også gjelder annet personale. I tillegg til undervisningspersonalet ved skolen kan dette for eksempel være vaktmester, assistenter, kontor- og renholdspersonalet.
3 Jf. Ot.prp.nr 72(2001-2002)
Opplæringsloven § 9a-3 andre ledd – plikten til å undersøke, varsle og gripe inn
Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for
krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande
snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe
direkte inn.
Den ansattes handlingsplikt gjelder fra når han / hun får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. ”Kunnskap om” innebærer at den ansatte faktisk vet at en elev blir utsatt for uakseptabel atferd fra elever, lærer, eller andre ved skolen. En del av handlingsplikten er plikten til å undersøke om eleven faktisk har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger, og få klargjort hva som faktisk har skjedd. Handlingsplikten gjelder også dersom den ansatte får mistanke om at en elev er utsatt for ord eller handlinger. Det er altså ikke nødvendig med faktisk kunnskap for at handlingsplikten blir gjeldende.
Den ansatte må når han/hun får kunnskap eller mistanke om krenkende atferd, vurdere hva som blir neste steg. Skoleledelsen skal varsles, og i noen tilfeller har den ansatte plikt til å gripe inn. Dette må vurderes konkret i den enkelte situasjonen. I akutte
situasjoner, for eksempel når elever slåss eller en overhører krenkende ord til en elev, er det naturlig å gripe inn straks og undersøke nærmere i etterkant hva som faktisk
skjedde.
Det følger av § 9a-3 andre ledd at etter at den ansatte har undersøkt saken og kommet frem til at dette er forhold som bør følges opp, skal skoleledelsen informeres.
Skoleledelsen plikter å sikre at alle saker de blir varslet om og blir fulgt opp. Ansatte som varsler etter § 9a-3 andre ledd skal tas på alvor. Skolen, ved skoleledelsen, plikter å undersøke saken ytterligere dersom det er behov for dette og sette i verk egne tiltak.
Skolen med alle sine ansatte må ha en felles forståelse av når det skal varsles, og
hvordan varslingen skal skje. På samme måte må alle ved skolen ha et avklart forhold til terskelen for å gripe inn. Disse avklaringene og rutinene for dette må innarbeides i internkontrollen etter § 9a-4.
Det er ikke noe krav i § 9a-3 andre ledd om at skolen skal fatte enkeltvedtak når det blir iverksatt tiltak etter egne initiativ. Dette skiller seg fra når en elev eller forelder ber om tiltak, jf § 9a-3 tredje ledd. At det ikke må fattes enkeltvedtak tar likevel ikke fra skolen ansvaret for å følge opp saken på en formålstjenelig måte.
I noen tilfeller vil tiltakene skolen iverksetter, likevel kreve at det blir fattet enkeltvedtak.
For enkelte tiltak er det fastsatt eksplisitt i opplæringsloven eller forskrift til denne at avgjørelsen er et enkeltvedtak. Eksempel på dette er bortvisning etter opplæringsloven § 2-10 og skolebytte etter opplæringsloven § 8a-1 tredje ledd. Ellers er det definisjonen av enkeltvedtak i forvaltningslovens § 2 sett i sammenheng med karakteren av tiltaket som er avgjørende for om reglene om enkeltvedtak skal benyttes. Samtidig har skolen et visst handlingsrom knyttet til ordensreglement og opplæringsmessige tiltak. Dette er mindre inngripende tiltak som blir gjort for å gjennomføre opplæringa.
Det skriftlige, som enkeltvedtaksformen gir, er viktig for skolens dokumentering av at de har grepet inn og forsøkt å sikre elevens rett etter § 9a-1.
Plikten til å behandle anmodninger om tiltak fra elever/foreldre
Skolen er pålagt gjennom § 9a-3 tredje ledd å behandle anmodninger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i
forvaltningsloven. Dersom det foreligger en slik anmodning, må skolen snarest mulig ta stilling til om elevens rett er oppfylt, og eventuelt hvilke tiltak som skal iverksettes. Det
Opplæringsloven § 9a-3 tredje ledd – Eleven/ foreldra sin rett til å be om tiltak og saksbehandlinga ved skulen
Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot kjenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg
behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har
teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var
gjort enkeltvedtak.
blir understreket at skolen alltid skal fatte enkeltvedtak når elever/foreldre anmoder om tiltak som omhandler det psykososiale miljøet. Skolen har altså en vedtaksplikt. Dersom skolen ikke oppfyller plikten til å fatte enkeltvedtak i saken, kan foreldrene/eleven likevel klage som om det var fattet enkeltvedtak.
Anmodninger fra elever og foreldre trenger ikke være skriftlige. Skolen må også ta stilling til muntlige henstillinger. Skolen kan ikke avvise en anmodning fordi den ikke er skriftlig eller unnlate å oppgi hvilke tiltak eleven eller foreldrene ønsker. Skolen kan heller ikke kreve at eleven/foreldrene må levere en skriftlig henvendelse. Dersom skolen er i tvil om en anmodning fra eleven/foreldre er en anmodning etter § 9a-3 tredje ledd, må skolen avklare dette. Skolen har en veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11. En del av dette vil være å informere eleven/foreldrene om rettighetene etter kapittel 9a og avklare om en anmodning fra en elev eller foreldre om det psykososiale miljøet er en anmodning om tiltak. Den som tar imot anmodningen, plikter også å informere om retten til å be om tiltak og klageretten etter § 9a-3 tredje ledd. alle anmodninger, også
muntlige, skal tas på alvor og undersøkes. Dette er en del av skolens undersøkelsesplikt etter forvaltningsloven § 17.
Anmodninger skal normalt rettes til skoleledelsen ved rektor, men anmodninger kan også rettes til lærere og andre ansatte. Dersom anmodningen blir rettet til en lærer, må
han/hun vurdere hva anmodningen gjelder og om det er noe som kan og bør løses innenfor klassen. Lærerens vurdering vil være viktig når det skal avgjøres hvilke tiltak som eventuelt skal inn i enkeltvedtaket.
Uavhengig av om anmodningen kan løses innefor klassen, skal den viderebringes til skoleledelsen. En anmodning fra elever/foreldre skal aldri stoppes på klassenivå. Dette har sammenheng med kravet i § 9a-3 tredje ledd første punktum om at alle tilfeller der det blir bedt om tiltak i forbindelse med det psykososiale miljøet, skal behandles som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Regelen fastslår også at saken skal behandles
”snarest mulig”, og dersom det ikke er fattet enkeltvedtak etter forvaltningsloven ”innen rimelig tid”, kan eleven/foreldrene klage som om skolen har fattet enkeltvedtak. En klage skal alltid sendes til det forvaltningsorgan som har eller skulle ha fattet enkeltvedtak i første instans. Det vil si at klagen skal sendes til skolen. Fylkesmannen er klageinstans, men før klageinstansen kan ta saken til behandling, må skolen eller skoleledelsen se på saken på nytt, og eventuelt forberede saken for fylkesmannen, jf. forvaltningsloven § 33.
Ellers inneholder ikke opplæringsloven kapittel 9a krav til saksbehandling.
Saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven gjelder for saker etter § 9a-3. Dersom skolen ikke behandler noe som er ment som en anmodning, er dette alvorlig og kan få
konsekvenser, bla etter straffebestemmelsen i § 9a-7.
3 Brukermedvirkning
Elevene skal engasjeres i det systematiske skolemiljøarbeidet, både ved planleggingen og ved gjennomføringen av det, jf. § 9a-5. Her fremkommer det i første ledd:
Dette innebærer at elevene skal tas med i skolens arbeid med å oppfylle kravene i kapittel 9a. Dette kan for eksempel være deltaking når skolen lager ordensreglement, deltaking i gjennomføring av enkel målinger osv. Det er skoleeiers ansvar at elevene blir involvert i skolemiljøarbeidet.
I forarbeidene er det vist til at det er viktig i seg selv at elevene kan få oppleve å bli hørt, og for skolen vil det være lettere å planlegge og å gjennomføre tiltak i samarbeid med elevene og de foresatt.
§ 9a-5 første ledd – Elevdeltaking i skulemiljøarbeidet
Elevene skal engasjeres i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø
og tryggleik ved skolen. Skolen skal leggje oppgåver til rette for elevane etter kva som er naturleg for
dei enkelte årstrinna.
Elevenes deltaking i skolemiljøarbeidet skal være sikret i internkontrollsystemet ved skolen etter § 9a-4.
I lovens § 9a-6 og kapittel 11 er ulike organ for brukermedvirkning regulert. De rådene og utvalgene opplæringsloven stiller krav til at skolen skal opprette er:
Elevråd – jf. § 11-2/11-6
Foreldreråd og FAU – jf. § 11-4
Samarbeidsutvalg/skoleutvalg – jf. § 11-1
Skolemiljøutvalg – jf. § 11-1a
Rådene og utvalgene skal gis relevant informasjon og en reell mulighet til å kunne uttale seg, jf. § 9a-6.
Rutiner for å sikre at informasjon og varsling til de ulike rådene og utvalgene må innarbeides i internkontrollsystemet ved skolen etter § 9a-4.
