Avdeling Trøndelag

gNaturv ern f orbund et

I Namdalen

es "

bu39 ^"ors ori t t o oisk Forenin o

Avdeling Trøndelag

NORGES VASSDRA GS- OG ENERGIDIREKTORAT, KONSESJONSAVDELINGEN, POSTB OKS 5091

MAJORSTUEN

Høringssvar Nat urvernforbundet I Namdalen og Norsk o rnit ologisk avdeling Trøndelag t il revisj onsdokument for reguleringene i Øvre Namsen

Oppsum mering

Nat urvernforbundet i Namdalen og Norsk o rnit ologisk avdeling Trøndelag avgir med det t e

nat urvernfa glig høringsutt ale knytt et t il vilkårsrevisj on for vannkraft konsesj oner i Namsen, jf . NVEs høring med svarfrist l. mars 2019.

Namsenvassdraget er et nasj onalt laksevassdrag, der leveom rådene t il både anad rom laks og relikt laks er inkludert og er gitt en spesiell beskytt else.

Kunnskapsgrunnlaget er på en rekke om råder ikke t ilst rekkelig f or

a

avveie ønsket produksj on av fornybar energi opp mot gode t ilt ak for

a

bedre m iljøforholdene I og ved Namsenvassdraget . De samlede skadelige menneskeskapt e belast ninger på vassdragsnat uren i Namsenvassdraget har i de sist e årene økt bet ydelig, både som direkt e f ølger av vannkraft ut byggingene, senere bygging av t erskler, forbygninger, fisket ra pper og int roduksjon og spredning av fr em mede dyreart er og sykdomsagens på fisk. Vassdragsnat uren er nå l dårligere skikk for

a

t akle de pågående og akselererende klimaendringer.

De samlede menneskeskapt e belast ningen på økosyst emene i Namsen vassdraget må t as t il vurdering, ett er § 10inat urmangfo ldloven.

Høyst sannsynlig har vannkrafttuneller f ørt t il spredning av fremmede f iskeart er og krepsdy r som ørekyte, t repigget sti ngsild, M ysis relict a og kannadary e, og pot ensieltit illegg både andre virvelløse

dyr og andre type organismer . I t illegg har fisket ra pper int rodusert anadrom villaks inn i namsblankens leveområder. Dett e har skadet det st edegne biologiske mangfoldet . Pukkellaks, rømt oppdrett slaks, int roduksj on av nye sykdomsagens og lakselus er også menneskeskapt e negat ive påvirkninger, som i seg selv ikke er direkt e f ølger av

vannkraft ut byggingene. M en de har også skadet d et st edegne biologiske mangfoldet .

Flere rødlistede f ugleart er som svart and, havelle, fi skemake og st orspove er observert hekkende innenfor vassdragso mrådet , og det er sannsynlig at det sam me gjelder både fiskeørn og flere and re, enda ikke dokument erte, t ruede f ugleart er.

Myrom råder er spesielt vikt ige biot oper og er ved vannst andsendringer sårbare nat urområder.

Kart legginger, ut red ninger og kunnskapsbasert e t ilt ak

Nat urfaglige ut red ninger knyt t et t il fisk, f ugl, plant er og andre organismer i og ved vassdraget må ut f øres.

Vurdere de et ablert e t ersklene pa elvest rekning er

sin

f unksj o n, særlig med hensyn t il namsbla nk, og om det t rengs ombygginger eller event uell fj erning av disse. Rest aurering av t erskler i

reguleringsmagasiner og sikring av fis

ks

vandringsm uligheter forbi dem.

Fisket rappene i Nedre- og Qvre - Fiskumf oss ma, av hensyn t il den unike og st erkt t rued e

namsblanken, st enges. Undersøkelser i det sist e har vist at t ilst anden t il den unike namsbl anken er enda mer krit isk enn t idligere ant at t.

M inst evannf øring gjennom hele året må vilkårsf est es og være kunnskapsbasert e for ut løpet av Tunnsj f l yan, utlopet av Namsvat net ved dammen, for lakseførende st rekning nedst rms Fiskumf oss, utl p et av Limingen ti l Linvasselva og i Ryr vi kel v a.

M aksimal vannst andsendring per t idsenhet må av milj øhensyn kunnskapsbasert fa st set t es for ulike vassdragsavsnitt og vilkårsf est es.

Bestandsovervaking og kont roll av ørekyt e og andre fr emmede fiskeart er må vurderes, fysiske t ilt ak for oppst røms vandring og videre spred ning av art en m å ut redes og fond må et ableres for

skadebegrensende informasj o nst ilt ak.

Fugl knyt t et ti l vassdraget ma kart legges, skadelige effekter av vannst andsendr inger i hekketida ut redes og kunnskapsbasert e vilkår event uelt fast set tes.

Effekt er av fravær av, eller mindre og ko rt ere, isdekke på f ugl må ut redes.

My rområder på virket av vannst andsendringer må kart legges, t ilt ak vurderes og ev. vilkårsf est es.

Vi_kreyeratnd vendige nat urfapglipge kartlepgginger og ut redning er gjenn omf ores, og at kunnskapsbaserte milj ot ilt ak_vilka rsf est es.

Høringsinnspill

Nat urvernforbundet i Namdalen og No rsk ornit ologisk avdeling Trøndelag avgir med det t e

nat urvernfaglig høringsutt ale knyt t et t il vilkårsrevisj on for vannkraft konsesj oner i Namsen, jf . NVEs høring med svarfrist 1. mars 201 9.

Namsenvassdraget er et nasj onalt laksevassdrag der laksen er gitt særlig beskyt t else mot menneskeskapt e påvirkninger. Beskytt elsesregimet gjelder hele den laksef ørende delen av

vassdraget , både der anadro m laks vand rer og for leveområ dene t il den verdifulle relikt e laksen som lo kalt blir kalt namsblank (figur 1).

Kunnskapsgrunnlaget er på en rekke om råder ikke t ilst rekkelig for

a

avveie ønsket produ ksj on av fo rnybar energi opp mot gode t iltak fo r

a

bedre miljøforholdene i og ved Namsenvassdraget.

Krattstasjcn - Dam/ terkel

· - - - Kra ttt unneltoverfonig tunnel nadm Lal

Narbl znk

ro

Figur 1. Namsenvassdraget med lakseførende st rekninger, der grønt angir sj v andrend e laks og der rødt angir namsblankens leveo mra der (KLV bok nr. 1).

Samlet menneskeskapt e belast ninger

Samlet negat iv menneskeskapt belast ning pa Namsenvassdraget har økt vesent lig et t er

vannkraft reguleringene og ut byggingene fra 1940 t allet og senere. De fl est e var t rolig ikke kj ent og vanskelig

a

f orut se da konsesj o nene ble git t og andre belast ninger var det ikke vanlig a t a hensyn t il da. Noen av de negat ive belast ningene er direkt e f ølger av vannkraf t reguleringene, andre er result at er av andre type menneskeskapt belast ning. Det er de sam lede menneskeskapt e

belast ningene på økosyst emeneiNamsen vassdraget som, et t er §10 i nat urmangfoldloven, skal legges t il grunn når m ilj øt ilpassede vilkår set t es.

Nye spredningsveier for fisk og andre vannlevende dyr og organismer

Åpning av nye vannveier i fo rbindelse vannkraft ut bygging fr a Vekt eren t il Namsvat net , f ra Limingen t il Tunnsj oen (figur 1). Disse har medført m iljøskadelig spredning av den fr emmede fiskeart en ørekyt . Denne fremmede fi skeart en foreko mmer nå, t il dels svært t allrik, i øvre deler av Namsenvassdraget . Også på namsblankens leveom råder, og den sprer seg raskt nedst røms. Det er st or sannsynlighet for at den kan spres inn i Høy landsvassdraget og inn i for den gunst ige leveom råder. Denne «frem mede fiskeart en» endrer det biologiske mangfoldet mye der den blir int rodusert . Spredningen av ørekyt a via vannkraftt unneler har brakt den på inn i Børgefj ell nasj o nalpar k, en elvest rekning på ca t i km nedst røms Namsvat net ligger i parken. Videre st år ørekyt a i indre deler av Namsvat net nå på t erskelen t il nasj onalpar ken.

I Børgefj ell Nasjonalpark dom inerer ørret , bare helt i nord og i elva nedst røms Namsvat n fi nnes det røye. Rene rr e t vatn er spesielt sårbare. NINA fakt a Nr. 3 - 17«Ørekyt e kan forårsake st ore skader på øvrige fiskebest ander. Dett e gjelder spesielt i mindre og grunne Innsj øer der aure er enest e fiskeart .». Ved en sammenlikning av garnfa ngst ene hos aure i en del norske innsj øer, ble det f u nnet at gjennomsnitt lig ut byt t et v ar 35 % lavere i lokalit et er der hvor det var satt ut ørekyt enn i rene aurevatn ».

Det er overveiende sannsynlig at vannlevende f ugl kan bli, direkt e eller indirekt e påvir ket av spred ning av ørekyt , og særlig da fiskespisende fugl.

Tre pigget st ingsild er en int rodusert fiskeart i Limingen. Denne frem mede fiskeart en vil spres via kraft verkt unnel t il Tunnsj en og videre derfra t il Tunnsj fl yan. Og det er i Tun nsj oflyan st ingsild a, som er mellomvert for en rekke parasitt er, har st ørst sj ansefor

a

^{blit allrik.}

M ysis relicta er spredt v ia nye vannvei ned fra Limingen t il Tunnsj @en og videre ti l Tun nsj fl yan, best andene er t rolig t ett e. Kanadar ye er t rolig spredt på sam me måt e, men best andsst at us eridag usikker.

Oppvandri ng av frem mede art er via havet

Pukkellaks, en st illehavslaks, er fa nget i vassdraget siden 1960t allet, som f ølge av russiske

ut set t inger på Kolahalvøya. I2017ble det rapport ert fanget hele50pukkellaks i sport sfisket (NINA rapport 1571).De er im id lert id ikke blitt observert yngel som f ølge av gyt ing i vassdraget. Regulær gyt ing foregår i flere vassdrag i Øst -Finnmark, men det skal være usikkert om pukkellaks kan et ablere seg i Namsen.

Anadrom atlant isk villaks er en vikt ig fiskeart som hører hj emme i Namsen, men ikke i namsblankens leveomrader er den en fr emm ed laksevariant. Dit vandret den inn først et t er bygging av lakset rapper (1974)i Nedre- og Øvre- Fiskumfoss og skader nå det st edegne bio logiske mangfoldet.

Vannst and og føring, t erskler og forbygninger

Vannf øringen gj ennom året er st er kt redusert i Namsens v re del, nedst røms Namsvassdammen og i Tunnsj el v a nedst rams damm en i Tunnsj oflyan. De negat ive konsekvensene, for bl.a. hurt igst røm spesialist en namsblank, er st o re. Bygging av t ersler i namsblank ens leveom rader har yt t erligere redusert vannhast ighet en og t il forverring fo r namsblanken. Nedst røms ut løpet av Tunnsj d al kraft verk er vannf r i ngen gjen nom aret somf or reguleringene, men med hoyere vint ervannf r i ng og lavere so mmervannf øring. På fr ivillig basis har NTE gjennomført m inst evannføring på 50m3/ s malt ved Tørrisdal, både som mer og vint er.

En st udie publisert L'Abee-Lund, Haugen & Vallest ad i 2006 f ant bla en svak, men signifi kant, hy ere nivå på årlige laksefa ngster i Namsen ett er vannkraft reguleringene. Trolig har derfor en fr ivillig minst evannf øring av NTE i t ørre somre bedret forholdene for ut øvelse av selve laksefisket. Endringer i selve lakseproduksj onen har vi ikke kunnskap om . De f rivillige minst evannf ringen e, so mmer og vint er, er ikke kunnskapsbasert e. Er det t e sløsing med vann eller bør det av milj øhensyn være mer?

Rask reduksj o n av vannst and kan f øre t il skadelig st randing av laks- og ørret unger. Slikt skal være observert ved fl ere anledninger, også i de senere år.

Høy vannst and/ vannf øring i laksens gyt et id, med påfølgende senking, kan t ørr legge gyt eområder og ødeleggelse av rogn. Det t e skal være observert på gyt eplasser f or anadrom laks.

I Tunnsj oflyan er myrom råder lagt under vann i forbindelse med reguleringene. Om

vannst andsendringer yt t erligere påvirker my r er sannsynlig. Kunnskap om omfa ng, effekt er og mulige t ilt ak mangler.

Fugl knyt t et t il vassdraget er sannsynligvis påvirket av reguleringene. For eksem pel kan lav vannst and i st art en av ande- og vadef uglers hekket id, ett erfulgt av rask heving av vannst anden, oversvømmer reir, egg og unger. Flere rødlist ede f ugleart er som svart and, havelle, fiskemake og st orspove er observert hekkende innenfor vassd ragsom rådet, og det er sannsynlig at det samme gjelder både fiskeørn og flere and re t ruede f ugleart er hvor dokument asj on enda mangler.

Flere mil av Namsen vassdraget s elvebredder er fo rbygd f o r

a

hindre erosj on. Hvilke effekt er disse har fo r nat urmilj øet i de ulike deler av vassdraget er lit e kj ent .

Andre type menneskeskapt e påvirkni nger

Lakslus har, ett er et ablering av lakseoppdret t, f ra 1980 t allet og senere, langs kyst en av Namdalen gitt økt dødelighet på post smolt av villaks og t rolig på langt vandrende sj øør ret fr a Namsen. Den offent lig ut nevnt e ekspert gruppe for vurdering av lusepavirkn ing mener det der er en sannsynlig lakselus påf ørt dødelighet på villaks på mellom 10 og 30%.

Oppdrett slaks rømmer. Noen av dem vandrer oppiNamsen, gyt er sammen med villaks og gir

hybridavkom. Disse er mindre t ilpasset livet I elva og kan gi lavere produksj on av villaks. Vit enskapelig råd f or laksef orvaltn ing klassifisert e i 2017 laksebest ander i No rge ett er kvalit et sno rmen. Genet isk int egrit et f or villaksen i Namsen karakt eriseres ikke som «svert god » eller «god», men som

«moderat ».

Furunkulose er en fiskesykdom som under gitt e forhold er dødelig. Trolig ble sykdom men Innf ørt t il Namsen via syk ram oppdrettslaks pa 80-t allet . I somre med hoy vannt emperat ur og lav vannf oring dør laks av f urunkuloseiv assdraget. Frivillig økt vann slipp av NTE har t rolig begrenset pågående sykdomsut brudd.

Klimaendringer er en t russel fo r nat urmangfoldet . At nat urmangfo ldet i vassdraget allerede er redusert gjor okosyst emene langt darl igere rust et til

a

t akle klimaend ring ene.

Avb@tende tiltak

Nat urfaglige ut redninger knytt et t il fisk, f ugl, plant er og andre organismer i og ved vassdraget må utf øres. Kunnskapsgrunnlaget er ikke t ilst rekkelig f or

a

avveie produksj on av fornybar energi opp mot gevinst er av avbøt ende t ilt ak for nat urmangfoldet.

Avb ot ende tilt ak ma vilkarsf est es.

Milj de sign

Skadelige effekt er på den anadrome villaksen kan forsøksvis minimaliseres ved hj elp av den anerkj ent e met oden «Miljd esign». Lignende type t ilne rming br vurderes for namsblanken.

Generelt må vannst anden i reguleringsmagasinene holdes så st abil som mulig under f uglenes hekkesesong.

Kunnskapsbasert maksimal vannst andsendringi cm/time ma ut redes for ulike vassdragsavsnitt og årst ider, med hensyn t il både fugl og fisk.

Kunnskapsbasert fast sett ing av maksimal vannf øring i den anadrome villaksens gyt et id må sett es, og behov for lignende vilkår i namsblankens leveområder må vurderes.

Terskler

Terskler må utformes som f ølge av ny kunnskap. For eksempel; namsb lanken f oret rekker st rømrike områder. Bygging av f em t erskler i elva i Namsskogan kommune har sammen med lavere vannf øring redusert st rykpart iene mye og derved egnede leveområder for namsblanken. I en rapport ut gitt av NTNU Vit enskapsmuseet (nat urhist orisk rapport 2018 - 6) kon kluderes det med at t erskler i namsblankens leveområder bør fj ernes eller bygges om.

Minste vannf@ring

Minst evannføring gjennom hele året må vilkårsf est es og være kunnskapsbaserte for ut løpet av Tunnsj fl yan, ut lopet av Namsvat net ved dammen, for lakseførende st rekning nedst røms Fiskumfoss, ut løpet av Limingen t il Linvasselva og i Røyrvikelva.

b rekyt

I de st ore reguleringsmagasinene, Namsvat n, Limi ng enog Tunns j oen fi nnes det neppe met oder for

a

kont rollere best ander av fremmed fiskearter. I Tunnsj øflyan og st ille part ier i Namsen og Tunnsj oelva kan j evnlig utfisking effekt ivt bidra til

a

holde ørekyt a under kont roll. Spesielt vikt ig vil t ilt aket være på elvest rekninger der namsblanken er ut bredt .

Spredningen av ørekyt a har brakt den på inn i Børgefj ell nasj onalpark, en elvest rekning på ca t i km nedstrm s Namsvat net liggeriparken. Videre er ørekyt a på terskelen t il nasj onalparken i indre deler av Namsvatnet .

Best andskont roll av ørekyteinamsblankens leveomrader kan gjøres, og om det vil være

t il

gunst for namsblanken må det gjøres på den leveområder. I de st ore magasinene Namsvat net , Limi ngen og Tunnsj en finne s det idag neppe met oder som kan redusere de t allrike best andene. I den grunne Tunnsj fl yan ma best andsregulerende t ilt ak utre des og gj ennomf ares om mulig.

I fo rbindelse med drift av ny kraft st asj on i Nedre-Fiskumf oss planlegger NTE vannslipp iperioden da laksesmolt vandrer ut . St enges t rappa er det t e vannslippe t unodvendig, og det vil gi noe høyere produksj on av fornybar energi.

Avslutning

Vi beklager at revisj onsdokument et for reguleringeneiØvre Namsen, og med t ilhørende ut redninger, gir et svaert mangef ult kunnskapsgrunnlag f or

a

avveie produksj on av fornybar energi opp mot t ilt ak f or

a

bedre miljøforholdene for det bio logiske mangfoldet iog ved Namsen vassdraget.

Høringsut t alelsen kan også bære preg av det forho ldet.

Vi krever at nødvendige nat urfaglige kart legginger og ut redninger gjennomf øres, og at kunnskaps basert e miljotilt ak vilkarsf est es.

Trondheim og Namsosl. mars 2019.

Charlott e Hallerud

Naturvernkontakt NOF avd. Trn delag

k l±ltd

_Frode

_{s@ ala'ill}

Styreleder

Naturvernforbunde ti Nam dalen

Informasj onst ilt ak som kan bidra til

a

hindre videre skadelig spredning av «fremmede fiskeart er» må et ableres. Fysiske t ilt ak for

a

hindre oppst røms vandring f ra innsj e r og elvestre kninger ut redes.

Særlig må st rekningene både i elvest rekningen av Namsen i B rgefjell nasj onalpark og langs

Namsvat net kart legges for å vurdere mulige fysiske t ilt ak som kan hindre videre spredning. Spredning av r ekyta er opplagt i st rid med f ormalet f or verningen av B rgefjell nasj onalpark.

Fugl

Fugl knyt t et t il vassdraget må kart legges, skadelige effekt er av vannst andsendringer i hekket ida må ut redes og kunnskapsbasert e vilkår fa stset t es.

Effekt er av fravær av, eller mindre og kort ere, isdekke på fugl må ut redes.

Verdifull våt mark

Myrområder påv irket av vannst andsendringer må kart legges og relevant e t ilt ak fast set t es.

Spesielt om nam sblank vs anadrom laks

l akset rappa i Nedre-Fiskumf oss kreves av milj øhensyn st engt.

Vit enskapelig råd f or laksef orvalt ning har vurdert den anadrome best anden av villaks i Namsen et t er

«Kvalit et snorm f or villaks». Den blir omtalt som st or, den har hele 112 % av normalt

hs ti ngspot ensial og 99% oppna else av gytebest andsmåI.På grunn av genet iske spor av hybridisering med rømt oppdret tslaks karakt eriseres genet isk int egrit et som moderat. Årlig fanges det om lag 20 - 30 t onn villaks i Namsenvassdraget . Den er t allrik og livskraft ig.

Namsblanken er i enda verre forfatning enn t idligere f rykt et. Det viser result at ene fra undersøkelser ut f ørt av en rekke forskningsinst it usj oner. I NINA Rapport ;1543 ut git t i 2018 vises det t il at

fisket rappa i Nedre Fiskumfoss har gitt anadrom laks t ilgang t il 10 km elvest rekning i hovedst rengen og i t illegg fi re km i nedre Nessåa. Den anadrome laksen hybridise rer med namsblanken og

ut viklingen er dyst er. Fra fiskemat erialet fa nget i 1998 fant forskerne ca 20% genetisk rene

namsblank. I f angst ene 20

ar

ett er, i 2017, var andelen omt rent 0%. Forskerne forventer at anadrom laks vil ut rydde namsblanken i «hyb ridson en».

«Hybridsonen» er godt egnet produksjonsområde for laks. Om lag 1000 anadrom laks vandrer opp fisket rappa i Fiskumfossen, og sannsynligvis er de aller f lest e på vel t ilbake t il der de ble klekket.

Dett e bety r, om vi ant ar 4% sj o verlevelse, at anslagsvis 25 000 laksesmolt produseres hvert år i

«hybridsone n». Potensialet som et vikt ig leveområde for namsblank er utvilsomt st ort og det bør gis t ilbake t il namsblanken for

a

^{bidra til}

a

^sikr e dens fr amt idige eksist ens. Fisket rappa må derfor st enges. Ny kunnskap viser at den er den st ørst e t russelen mot namsblank.

Den anadrome laksebest anden er t allrik og «hyb ridsonen » er ikke viktigfor

a

bevare et hyt hs tbart overskudd. Fangst ene av anadrom laks pa «hybri dsonen » utgj r bare en bitt e liten andel av de t ot ale elvefangst eneiNamsen, vanligvis ca 0,5%. Det fi nnes derfor ingen st erke nat urfaglige argument er for

a

holde t rappa åpen. Likevel kan det vurderes om st ørre sat sing på fisket rapper i sidevassdraget Sandøla eller andre t ilt ak kan kompensere for den t apt e produksj onen av anadrom laks