O LA BREK K EN
18. j anuar 20 17 Småkraft AS Att : Martin Vangd al
E-CO ENERGI AS - KONSES.JONSSOKNAD FOR FROSEN KRAFTVERK 1 Innledning og sammendrag
1.1 Innledning
Det vises t il konsesj onssøknad 15. november 2017 fra E-CO Energi AS (E-CO ) . Jeg har blitt bedtom a komm ent ere søknaden hva gj elder p unktene 1.3 Rett ig hetssituasj onen (s. 10) og 2.5 Arealbruk og eiendomsforhold (s.20).
E-CO viser i søknaden til sitt brev av 15. aug ust 2014. Ett er at E-CO har frafa lt søknaden om Hol 1 St olsvatn kraftverk og fremmet søknad om ut bygging av Fresen kraftverk, er brevet i hovedsak ikke relevant. Jeg komment erer d erfor ikke brevets inn hold nærmere, ut over b emerkninger til d e henvisninger som er gj ort i gj eldende søknad.
1.2 Sammend rag
Beskrivelsen av fa kt um i søknaden fra E-CO er misvisende og egnet til a villede konsesj o nsmynd ig het en.
Synspunkt ene E-CO frem hold er i søknaden om rettighet sforholdene i vassd rag et som skal bygg es ut, er i st rid med vannr essursloven $ 13 og Hoyesteretts dom av 23. mai 2012, innt att i Rt-2012-808. E-CO's past and om at utby ggingen ikke gri per inn i grunneiernes fallrett ig het er bygger på en åpenbart u riktig forståelse av vri § 13, slik den er t olket og anvendt av Høyesterett. De rettslige anførslene i søknaden og brevet av 15. august 2014 ble vurdert og forkastet av Høyesterett.
Det er etter dommen ingen tvil om at grunneierne er eiere av fallrettighetene i vassdraget som planlegges ut bygget i sin helhet , selv om fallene har fått økt verdi gj ennom reguleringen. Grunneierne har videre enerett til å råde over alt vann som renner over d eres g runn, og så regulert vann.
1 Det op plyses at jeg so m partner i A dvokatfirmaet Haavind AS bisto Småkraft AS og grunneierne i
Reg uleringskonsesj onen av 1948gir ikke E-CO rett til a utnytte vassd rag et på den aktuelle st rekning t il kraftpro d uksjon . E-CO har ikke ervervet rett t il annet enn å tilføre reg ulert vann, og har ingen hj emmel til
a
utnytte vassdrag et t ilkraftprod uksj on.
ECO har søkt om«s amtykke til e ksp rop riasj on av m ang le nd e rettig hete r som ang itt i p kt 2.5» og vist til ervervsloven og oreigningsloven §2 nr 51 som hj emmel. E-CO søker ikke om eksp rop riasj on av g runneiernes fallrettig het er. Når søker verken er eier av, eller søker om eksp rop riasj on av fa ll som er nødvend ige for
a
gj ennomføre prosj ektet, kan søknaden alene av denne grunn ikke imøt ekommes.
2 E-COs beskrivelse av fakt um
Beskrivelsen av faktum i søknaden er misvisende og egnet tilvi llede kon sesjonsmyn dighe t en .
I pkt 1.3 Rett ighet ssit uasj onen heter d et på side 11, annet avsnitt, siste set ning, at
«Frose n kraftverk s kal utnytte van n ove rført fra Urunda». Det er ikke riktig . Urunda er navnet p å vassdraget nedstrøms St olsvat ndammen. Vannet som skal ut nyttes i kraftverket, er vannføring fra St olsvat net mfl med nedbørfelt, som overføres t il Rødungen i henhold t il reg uleringsko nsesj on st adfestet i 1948.
Bakg runnen for ut sagnet synes a vaere at man on sker
a
gi konsesj onsmyndig heten innt rykk av at fallene som skal byg ges ut er ervervet av E-CO, noe som er klart urikt ig . Det heter såled es på samme side, nedenfor fig 1.2.:«Fros e n kraftverk utnytte r altså kun mervannf ringenp a e n ca. 1800 m e te r lang stre kning av J uvane, e n m e rvanntori ng somstamm er fra de ervervede fallrettigheter på Urundasiden,ogg rip er følg elig ikke inn i g runne ie rnes fallre ttig he te r p å d e n 1800 m ete r lang e stre kning av Juvane s om b erø res av Fose n kraftverk og g rip er merg ene re lt he ller ikke inn i andre fal/rettig he te r i Juvane e ller p a Votnasid e n av Holsre g ule ring e n.»
En «mervannføring » stammer ikke fra follrett ig heter, men fra regulering sanlegg.
Fallene i Urunda ligger i et annet vassd rag enn fallst rekningen som skal byg ges ut og ut nyttes i Frosen kraftverk, nemlig fallene i Juvane fra dam Mj åvat n t il
Rødungen.
I pkt 2.5 Arealbruk og eiendomsforhold, gj ent ar E-CO de feilakt ige ut sag nene.
Det sies nederst på side 2 1 :
«Frose n kraftve rk vil såle d essomne vnt be nytte overført vann fra Urunda.
Fallre ttig hete r i Urund a har tiltakshaver p rivatre ttslig e rvervet tid ligere .»
Det g is her innt rykk av at ervervet av fall i Urunda er relevant for ut bygging av fallene i Juvane . Det er feil.
Tilt aket beskrives deretter slik øverst på side 22 :
«Driftsvannet vil gåie n 1250 mete r lang tunnel fra Stolsmagasin et uteno m det naturlige fallet m ellom Mjåvatn og Rødunge n.»
Det som beskrives her, er den vanligste form for ut bygging av elvekraftverk, som ut nytter fa llene i vassd raget som bygges ut ved at vannet fraføres vassdraget i en d riftstunnel. En ut bygging som d enne forutsetter at t iltakshaver har ervervet rett t il
a
utnytte fallene på st rekningen, noe E-CO ikk e har gj ort,j f p kt 2.3 nedenfor.Problemst illingen som reises ved at fallene har blitt t ilført regulert vann, er løst i Rt-20 12-808, jf pkt 2.1 og 2.2 ned enfor.
3 Rettslig utgangspunkt - vannressursloven §13 og Rt-20 12-80 8 De synspunkte r E-CO fremholder i søknad en om rettighet sforholdene i vassd raget som skal bygges ut, er i st rid med vannressurslove n (vri)§13 og Høyest eretts dom av 23. mai 2012, inntatt i Rt-20 12-808. Dommen er for øvrig i samsvar med det g runneierne og Småkraft AS konsekvent har anført overfor E-CO, fra lang t id forut for saken som endt e i Høyesterett kom opp.
3.1 Rettslig problemstilling
E-CO hevder båd e i pkt 1.3. og pkt 2.5. at ut byggingen ikke griper inn i
grunneiernes fallrett ig heter. Ut sagnet byg ger på en åpenbart uriktig forståelse av vri §13, slik den er t olket og anvendt av Høyesterett i Rt-2012 s.808. Spørsmålet er ikke om ut byggingen griper inn i grunneiernes fallrett ig heter, men om E-CO ved ut byggi ngen ut nytter g runneiernes råd ighet over vassdraget etter vri §13.
Situasj onen i den foreliggende sak, er enda klarere enn den som forelå t il avgj ørelse i Rt-2012-808. Det var der spørsmål om eiendomsrett til fall i et vassdrag som d els var skapt og dels hadde fått økt vannføring som følge av reg ulering og ove rføring av vann. Frosen kraftverk ut nytter fallene i Juvane, som er et nat urlig vassdrag eid av g runneierne.
3.2 Hay esteretts dom Rt-20 12-808
Høyest erett slår i avsnitt 38 i d ommen fast at eiendomsrett en t il vassdrag er rett en til
a
utnytte, og hindre andre ia
utnytte, vannet på det s fe rd over grunnen.Grunnen t ilhører i d en foreliggende sak g runneierne og ikke E-CO.
For at det skal foreligge «særlige rettsforhold» etter vri $13, som fører t il at rett en t il vassd rag helt eller delvis t ilhører en annen enn g runneieren, må det kunne vises t il de rettsg runnlag som rettsordenen for øvrig anerkj enner, som avtale eller eksp ropriasj on. Det gj elder ingen lavere terskel for erverv av rettighet er i vassd rag i forbindelse med ut bygging og regulering (avsnitt 39 og 40).
O m betyd ningen avat reg ulant og ut byg g er har skapt et nytt vassd rag og økt van nf øring en, utt aler Høyeste rett :
( 4 1) Ved den nærmere vurdering av om fallrettig hetene i dette tilfeflet tilkommer HelgelandsKraft som følge av reg ulering en av 759-vatn, har Helg elandsKraft som nevnt vist til flere momenter som alle kansies
a
ve re utslag av et g runnleggende"investering sarg ument ": Det er takket vaere Helg elandsKrafts in vesterin g er at det er skapt et nytt vassdrag ovenfor Ovre Fag ervollvatn, ogat vassdrag et mellom ØvreogNed re Fagervollvatn har fått økt vannføring. Da ma Helgeland sKraft og så ha retttila nyt e fruktene av d ette, fremfor a matt e "betale nok en g ang " for den utnyttelsesmulig heten som er skap t, denne g ang t il Statskog .
(42) Slik j eg ser det, er det imidlertid lite treffende a si at Helg elandsKraft her risikerer
a
matte betale to gang er for det samme. Det følg er avvassdragsreg uleringsloven $ 9 nr. 6 at en falleier som nyt er godt av økt
vannforin g p a grunn av andr e falleieres reg ulerin g,
ikke
har retttila
utnytte den økte van nføring en utena
bli medeier i reg uleringsanlegg et. Vid ere følg er det av§ 9 nr. 5 at for a bli medeier, ma falleieren erleg g e en forholdsmessig d ef av omkostning ene ved reg uleringsanlegg et.
I sin nærmere d røfte lse av d e ko nkret e forhold i saken, viser Høy este rett i avsnitt 4 5 ti l forarbeidene t ilvassd ragsreg ule ring slovenav 19 11:
«I forarbeid ene t il denne loven - Indstillin g fra d en av Justisdep artementet und er 14de okto ber 1907 nedsatte komite til utarbeid else av forslag til lovregle r ang aaend e vasd rag sreg ulering er - star det følg ende o m rettig hetsforhold ene p å sid e 14:
"Ved en vasdragsreg ulering tilf res de nedenforivasdrag et
beligg ende vandfall forøket kraft. Der skap es nye ve rdier, som, naar regulering en overhodet er berettiget, i reg elen i betydelig grad overstiger de utg ifter, som regulering sforetagendet medf rer.
Det sp orsmaal opstaar derfor: Hvem er berettiget tilat nyde fordelen av disse nyskap te vaerdier? Efter nugaeldende vasdr agslov har disse tilfaldt helt og udelt vandfaldseierne, selv i de tilfaelde, hvori der utkraeves kong elig resolutio n ($ 2 5). "
(46) D et var nettop p d en ne urim elig he ten som skulle avverg es ved de refusj onsreg lene vi nå finner i vassd rag sreg ule ring sloven § 9 nr. 5og 6.
(4 7) Uttalelsen som er sitert ovenfor, er nok fø rst o g fremst skrevet med henblikk p å d et som er d en vanligste sit uasjonen, nem lig at deler av et allerede eksisterende vassd rag får økt vannføring på grunn av reg uleringer leng er op p i vassd raget. M en j eg kan ikke finne ho ld ep unkter for
a
ekskludere det som her er sit uasj onen fra utløp et av overføring stunnelen fra 75 9-vat og ned t il Ø vre Fag ervollvat n, ne m lig at vassdrag et er skap t
gje nnom reg uleringen. Daniel RogstadiFalkang er/Haagens en (red.), Vassdrags- og ene rg irett side 142 likestiller de to situasjone ne. Dette stem mer etter m itt syn også best med det prinsipielle utgangspunktomat giendomsretten_tilyassdrag ikke gje lder yannet som _s@dant,_m en retten_ti]
de utnyttelsesm ulighetene som skap es ved at det strøm mer over grunne n.
(Understrekether.)
Det er «den vanligst e sit uasj onen» man står overfor i d enne saken. Kj erne n i best emmelsen i vri$13 er som frem hevet av Høyesterett, rett en t il de
ut nyttelsesmulig het er som skapes ved at vann strømmer over g runneiers grunn.
Høyesterett følger opp d ette i avsnitt 49 og 50, der det ko nkluderes slik:
«Det falg er av disse forutsetninge ne at det dermed ogsa ma aksepteres at g runne iere n blir rettighetshaver til utnyttelsesm ulig heter han selv ikke har yt et noe n innsats for a skap e,og uten hensy n tilomhan selv har disponert
over dem eller innrettet seg i tillit til a kunne gjore det.»
E-CO har i sitt brev av 15. aug ust 20 14 lagt stor vekt på at grunneierne ikke har et rett sbeskyttet krav på at overføringen av vann opprett holdes. I d enne
sammenheng siteres første set ning i avsnitt 53 i Høyesteretts dom. De relevant e avsnitt må midlertid leses i sammenheng:
«(5 2)Saerlig partshjelp ere n har im idlertid frem hevet at det ikke egentlig er tale om retten til a utnytte det ny e fallet ned til Ovre Fagervollvatn og den økte vannføringen videre ned til det opp de mm ede Holmvatn, me n om hvem som har rett til
a
stanse overføring e n av vann fra 759-vatn -og det e rHelge landsKraft, ikke Statskog .
(53) Det e r nok så at Statskog ikke har noe privatrettslig krav overfor Helg elandsKraft på at overføringen av vann fra Helg avassdraget skal opp rettholdes - de offentligrettslige vilkår for nedlegg ing i
vassdragsreg uleringsloven $2 1
nr.
2g ar jeg ik ke in n p a. Det er ogsa slik at dersom et regule ringsanlegg nedlegges, er tap av fordeler somreguleringsanlegget førte m ed seg, ifølge vassdragsreguleringslove n § 2 1 nr. 5 ikke erstatningsrettslig vernet med m indre det tidligere er betalt for de m. De nne bestem melsen gjenspeiler prinsippetioreig ningslova$27om tap av fordeler ved nedleggelse av ekspropriasjonstiltak. Je g kan im idlertid ikke se at dette har noen overføringsverdi til de n situasjone n vi her står overfor. Som Statskog har p ekt på, dreier det seg ikke omfjerning av reg uleringstiltaket, m en - snarere tvert im ot - om a utnytte e n m ulighet til kraftproduksjon som forsvinner de rsom reguleringstiltaket ned legges. At det iden forbindelse blir bygg et ny e tunneler slik at det ove rførte vannet
forsvinner fra overflaten, kan ikke bety at vassdrag et "forsvinner" som
formuesgode for eieren. Dette er j o normalsit uasj onen ved kraftutbygg ing i vassdrag.
(54) Jeg kan altså ikke se at de mer g enerelle og prinsip ielle sy nsp unktene som Helg elandsKraft har fremført for at de aktuelle fallrettig hetene tilligger selskap et, kan føre frem. Jeg går så over tilåbehandle de konkrete forhold i tilknyt ning til ut bygging en av Sj ona og Fag ervollan I.»
Synspunkt ene E-CO fremfører i søknad en og brevet av 15. aug ust 20 14 ble altså vurdert o g forkast et av Høyesterett .
Det er ett er dommen ing en tvil om at grunneierne t il vassdraget som planlegges ut nyttet i Frasen kraftverk er eiere av fallrett ighetene i vassdraget i sin helhet, selv om fallene har fått økt verdi gj ennom reg ulering en. Grunneierne har videre enerett t il å råde over alt vann som renner over deres grunn, også regulert vann, så lenge de bet aler refusj on mot
a
betale refusj on etter reg lene ivassdragsreg uleringslov en§9nr5og nr6.
3.3 E-CO 's rettighet er ivassdra get som sekes ut bygget Spørsmålet er om det foreligger «særlige rettsforhold» som fører t il at
fallrettighet ene som søknaden omfatt er helt eller d elvis tilhører E-CO. Den første problemstillingen i den forbind else er hvilke rett igheter E-CO har i vassdrag et på den aktuelle st rekning en. Den andre problemstillingen er om d isse rett ighet ene gir E-CO rett til å ut nytte fallene i vassdraget t il kraftproduksj on.
E-CO bygger sin rettslige posisj on på reguleringskonsesj o n stadfestet i 1948.
Konsesj onen fastsetter posit ivt hvilke rett ighet er E-CO er g itt til a disp onere over de berørte vassdrag. Når det gj elder den aktuelle strekningen, omfatt er t illat elsen rett til
a
tilf ore vassdraget regulert vann. Ut over E-CO's eierandel i vassdraget som ikke er omtvist et, har ikke E-CO ervervet andre privat rettslig e rettigheter fragrunneierne på strekningen enn de som har vært nødvend ige for
a
gj enno mfore reg ulering en, herunder rett til opp demmi n g og regulering av Rodungen mfl vann.E-CO har etter d ette ingen rett til a dispon ere vassdraget t il and re formål enn det som følger av reg uleringskonsesj onen, verken offentlig rettslig eller p rivat rettslig . Det omfatter ikke erverv av fall eller rett t il ut byg g ing av fallet på den akt uelle strekning t il kraftproduksj on.
E-CO hevd er at selskapet ikke vil g ripe inn i grunneiernes fallrett ighet er dersom kraftverket bare ut nytter reg ulert vann. Høyesterett har slått fast at dette er en fei lslut ning . Spørsmålet er som nevnt ikke om ut bygg ingen gj ør inng rep i grunneiernes fallrettig heter, men om E-CO har rett til a utnytte g runneiernes vannfall t il kraft produksj on på den akt uelle fallstrekning.
Grunneierne har etter vri § 13 enerett til
a
rade over vassd raget og kan nekte and re å utøve rådig het over vassd rag et , med mind re annet følger av særskilt rettsg runnlag. Eierrådigheten omfatter således enerett tila
disp onere over grunnen som vassdraget dekker og d e mulig het er for råd ighet som vannet og vannføring en gir. Vannfallet, som det her er t ale om, er summen av disse element ene og innbefatter den fysiske eg enskap ved vassd raget som ligger i høydeforskj ellene. Høyesterett har slått fast at eneretten omfatter alt vann, også reg ulert vann.Reguleringskonsesj onen av 1948gir ikke E-CO rett til
a
utnytte vassd raget på d en aktuelle st rekning t il kraftpro d uksjon. E-CO har ikke ervervet rett t il annet enn å t ilføre reg ulert vann, og har ingen hj emmeltila
utnytt e fallene i vassd raget i et kraftverk. E-CO matte i så fall ha ervervet rett ti la
rade over fallene, ved ent ena
kj øpe vassdraget, som selskapet har gj ort for en del, eller ervervet fallrett ig hetene som bruksrett .
Det somer anfort ovenfor kan illustreres med et eksempel: Dersom E-CO's synspunkt skulle legges t il grunn, ville enhver regulant kunne lede reg ulert vann utenfor også ut bygde fall, og ut nytte fallene t il kraftproduksj on ut en avtale eller ekspropriasj on av fallrettig hetene som kraftverket ut nytter. 1prinsippet vil d et kunne omfatte alle kraftverk i Hallingsdalsvassd raget . Det er klart nok ikke holdbart.
4 ECO's skn ad
ECO har søkt om«samtykke til ekspropriasj on av mang lende rettigheter som ang itt ip kt2.5» 0g vist t il ervervsloven og oreig ningsloven § 2 nr 5 1som hj emmel, søknaden pktIll.
1pkt2.5anf orer E-CO atdet ikke g ripes inn i g runneiernes fallrettighet er, og det søkes ikke om erverv av d isse. Når søker verken er eier av, eller søker o m ekspropriasj on av fa ll som er nødvend ige for a gj en nomfore prosj ektet, kan søknaden alene av denne grunn ikke imøtekommes.
E-CO gir for øvrig en feilaktig fremst illing av sin rett slig e posisj on i brevet av 15.
aug ust2014pa side7,avsnitt et nedenfor midten. Her hevdes det at E-CO har ervervet fa llrettighet er i reg ulering ssonene, og at rettighet er t il fall mv o gså ble ervervet med tanke p å direkte ut nyttelse p å Vot nasiden. Det er i d en forbindelse vist t il Oslo Lysverkers int erne meld ingsblad fra 1959.Hva som kunne erverves og ble ervervet av rett ig het er følger av reg uleringstillat elsen av 1948,inngåtte avtaler og skj ønn med skj ønnsforutset ning er avholdt med grunnlag i t illatelsen. Den ga regulant en hj emmel for a etablere reguleringsmagasin som g rep inn i
grunneiernes fallrett igheter, ikke til a utnytte fallene i reg uleringssonene i kraftp roduksj on i et annet p rosj ekt enn det t illatelsen omfattet . Fallene på den aktuelle st rekningen ble ikke ervervet , verken gj ennom avtale eller
ekspropri asj onsskjon n. E-CO har da heller ikke kunnet vise t il relevant dokument asj on for d ette.
Det betyr at E-CO kun er innehaver av 16 % av de aktuelle fall, noe som må t illegges stor vekt ved avveiningen av om d et skal g is ekspropriasj onstillat else.
For a forsake a unnga a matte erverve fa ll ved ekspropr iasj on, planl egger E-CO et kraftverk som bare skal utnytte «mervannfori ngen
pa
e n ca. 1800 mete r lang stre kning av Juvåne, en m ervannføring som stammer fra de ervervedefallrettig heter
pa
Urundasiden». Det vil være en klart subopt imal ut nyttelse av vassd rag et , som det under ingen omst endig het bør g is ko nsesj on for, jf vri §1.Advo kat(H)
