U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Studieadministrativ avdeling

(1)

Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ePhorte

Studieadministrativ avdeling Telefon 55588848

Telefaks 55583299

Postadresse Postboks 7800 5020 Bergen

Besøksadresse Langesgate 1 Bergen

Saksbehandler Bjug Olav Bøyum 55588848

side 1 av 35

Det juridiske fakultet

Det medisinsk-odontologiske fakultet Det humanistiske fakultet

Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det psykologiske fakultet

Vurdering og vurderingsformer

Universitetets utdanningsutvalg (UU) drøftet status for vurdering og vurderingsformer ved UiB på møtet 14.03.2012 (sak 17/12). Utvalget konkluderte med at utredningen om

vurderingsformer ved UiB burde formidles til fakultetene, slik at de kunne komme med sine innspill før ferdigstillelsen av rapporten. Saken skal opp igjen i Utdanningsutvalget på første møte til høsten, og en endelig rapport vil da legges fram for utvalget. Det er viktig at denne er korrekt og representativ.

Fakultetene har selv beskrevet forhold rundt vurdering og vurderingsformer gjennom utdanningsmeldingen. I utdanningsmeldingen ble fakultetene bedt om å drøfte følgende:

Bruk av ulike vurderingsformer

Kvalitetssikring av eksamensoppgaver Registrering av karakterer i protokoll og i FS

Bruken av ekstern sensur, jamfør UH-loven § 3.9 og UiBs kvalitetshåndbok og grads- og studieforskrift

Bruken av karakterskalaen

Omfang og utfall av klage på sensur, omfang av gjentakseksamener

Saksforlegget til UU-sak 17/12 og fakultetenes utdanningsmeldinger vil ligge til grunn for videre fokus på vurdering og vurderingsformer. Fakultetene gis med dette anledning til å kommentere UU-saken og gi innspill til det videre arbeidet, for å sikre at rapporten blir korrekt før den ferdigstilles.

De videre diskusjonene vil ha fokus på

Forholdet mellom læringsutbyttebeskrivelser og vurderingsformer – er dagens ordninger tilstrekkelige og hensiktsmessige ut fra kvalifikasjonsrammeverket?

Referanse Dato

2012/3031-BJUB 26.06.2012

(2)

Semesterlengde – oppfyller fakultetene retningslinjer for studieåret og kravene til arbeidsomfang i studiene?

Avvikling av skoleeksamen i regi av fakultetene eller SA Vi ber om at innspill og kommentarer gis innen 15.08.2012.

Vennlig hilsen Christen Soleim

avdelingsdirektør Bjug Olav Bøyum

rådgiver

(3)

Vedlegg 1:

Utdrag fra Utdanningsmelding for Universitetet i Bergen 2011: Vurdering og vurderingsformer.

Problemstillinger knyttet til vurdering og sensur ble aktualisert i 2011, gjennom debatter om pedagogikk (vurderingsformer, spesielt skoleeksamen), kvalitetssikring av eksamensoppgaver, feilkilder i protokollføring, karaktergivning og omfang av klage og gjentakseksamener. Fakultetene er bedt om å drøfte problemstillinger knyttet til vurdering og sensur i sine utdanningsmeldinger.

En kartlegging på institusjonsnivå ble lagt fram for UU mars 2012. Kartleggingen viste at skriftlig eksamen er den dominerende vurderingsformen på alle fakultet, men forekommer ofte sammen med obligatoriske arbeidskrav. Bruken av andre vurderingsformer varierer mellom fakultet og studienivå, og enkelte fakultet gir uttrykk for at aktiverende vurderingsformer i større grad benyttes på master--‐ enn bachelornivå. Flere fakulteter trekker frem at arbeidet med

kvalifikasjonsrammeverket har aktualisert fokus på vurderingsformer, og at tiltak er iverksatt for å vurdere overenstemmelse mellom læringsutbyttebeskrivelser, undervisnings--‐ og vurderingsformer.

I 2011 har det blitt gjennomført en risikoanalyse av registrering av sensurvedtak. Risikovurderingen var et PhD--‐prosjekt ved Institutt for informatikk. Analysen avdekket at det at det med 90%

sannsynlighet kan være registreringsfeil i mellom 0,2 og 0,9 promille av de 60000 sensurvedtak som hvert år føres i protokoll ved UiB, og at det er størst risiko i forbindelse med føring i papirprotokoll.

Risikoanalysen ble fulgt opp ved å innskjerpe rutinene for føring av sensurvedtak i protokoll.

Fakultetenes tilbakemeldinger tyder på at rutiner for registrering av karakterer i protokoll og FS er godt innarbeidet, med få feilregistreringer, og bekrefter dermed analysene i prosjektet ved Institutt for informatikk.

Fakultetene gir uttrykk for at kvalitetssikring av eksamensoppgaver ikke er et allment problem.

Alle fakultetene vurderer bruken av ekstern sensur til å være minst i tråd med universitets--‐ og høgskoleloven og UiBs reglement, men praksis varierer noe.

Bruken av karakterskalaen varierer noe mellom fakultet og studienivå (jamfør statistikkene foran), uten at fakultetene gir uttrykk for at dette er et problem. Strykprosent i medisinstudiet har blitt trukket fram i nasjonale fora ved flere anledninger, og fakultetet orienterer om at koordinering av karaktersetting med bruk av bestått/ikke--‐bestått skal vurderes i regi av UHRs karakterpaneler.

Omfang av klagesaker og gjentakseksamener vokser på institusjonsnivå, men varierer mellom fakultet. Det juridiske fakultet har størst omfang av gjentakseksamener og klagesaker, og her har fakultetsstyret i 2011 vedtatt en begrensning på fire gjentakseksamener i løpet av studiet. Også årsstudiet ved det Psykologiske fakultet har stort omfang av gjentak, noe som ses i sammenheng med A--‐snitt i opptak til profesjonsstudiet.

Det samfunnsvitenskapelige fakultet har registrert at studentene oppfatter studiesemesteret for kort. Fakultetene vil oppfordre sine institutter til å vurdere semesterlengde i eksamensplanleggingen.

(4)

Vedlegg 2:

UU-sak 17/12 – Vurderingsformer. Protokoll.

Kuvvet Atakan orienterte i saken. Vurderingsformer er en naturlig forlengelse av arbeidet med læringsutbyttebeskrivelsene. Bedre overensstemmelse mellom vurderingsformer og fagenes læringsmål var også et viktig pedagogisk mål i forbindelse md kvalitetsreformen.

Saken belyser hvilke vurderingsformer som finnes ved UiB og i hvilket omfang de ulike vurderingsformene benyttes. Det blir også sett på hvorvidt det har vært en utvikling over tid i bruk av vurderingsform.

Følgende kommentarer kom inn i forbindelse med gjennomgang av tabellene i saksframstillingen:

I arbeidet med denne saken er det erfart at koding av vurderingsformer i FS ikke blir utført på samme måte i alle deler av organisasjonen. Det ble understreket at for å få pålitelige tall fra FS, er det avgjørende at koding blir utført likt ved hele UiB.

Modularisering i forbindelse med reformen er den viktigste årsaken til økningen i antall karaktervedtak fra 2000 til 2006. Etter 2006 har antall karaktervedtak blitt stabilisert, med unntak fra MOF som har en økning fram til 2010. Hovedårsaken til økningen ved MOF er omlegging i studieplanene ved fakultetet, der det i denne perioden har vært et parallelt løp med to varianter av studieplaner. Økningen er midlertidig, og tallet på karaktervedtak vil reduseres når de gamle studieplanene er faset ut (figur 2).

Tabell 1 viser at det er stor spredning i typer av vurderingsformer som blir benyttet ved universitetet.

Skoleeksamen og «obligatoriske aktiviteter» er en kombinasjon som ofte blir brukt innen samme emne (tabell 2).

HF, SV og MN er de av fakultetene som har hatt sterkest økning i emner med bare en vurderingsform de senere årene. For HF sin del ble økningen begrunnet med den økonomiske situasjonen for fakultetet i denne perioden (tabell 6).

Når det gjelder tabellen over andel karaktervedtak (tabell 7), er antall studenter på de ulike emnene, utslagsgivende for det bildet som blir gitt i tabellen. Store fag får store prosentvise utslag i tabellen. Gjentakelseseksamener er også inkludert i tabellen.

Hele semesterets lengde blir brukt til eksamensavvikling (jf. figur 3 og 4). Det er imidlertid viktig at fakultetene ser på den fakultetsvise fordelingen av skoleeksamener (figur 4), og vurderer kritisk hvilket handlingsrom de enkelte fakultet har når det gjelder hvilket tidsspenn man har for eksamensavvikling.

Det kom innspill om at det kan være problematisk dersom dato for klagefrist på eksamen blir satt etter frist for oppmelding til andre fag. I slike tilfeller risikerer

studenter som ønsker å kvalifisere til andre studier, å miste et semester. Det ble i den sammenheng gitt uttrykk for at det i slike tilfeller er viktig å kommunisere dette tydelig til studentene.

Det ble stilt spørsmål om hvorvidt de av fakultetene som har kortest semestre (SV og HF), har muligheter for å forlenge semestrene. Den problemstillingen vil bli belyst i et eget skriv som vil bli sendt ut.

Utvalget drøftet følgende problemstillinger i saken:

a. I hvilken grad har vi de rette vurderingsformene?

b. I hvilken grad er dagens eksamensordninger i tråd med fakultetenes ønsker og behov c. Hvordan kan eventuelt undervisningsperioden utnyttes bedre?

Det kom følgende innspill under drøftingen:

(5)

Dersom fakultetene følger oppsettet for hvordan kvalifikasjonsrammeverket skal utarbeides, vil problemstillingene bli belyst gjennom dette arbeidet.

Vurderingsform er den faktoren som er av størst betydning for hvordan studentene strukturerer arbeidet sitt.

Studentene har behov for mer trening i å skrive akademisk. De har også behov for mer trening i å presentere arbeidet sitt. Videre ble det sett som viktig med større fokus på etikk og akademisk redelighet i utdanningen.

I store emner kan muntlig eksamen være en utfordring å få til logistisk sett.

Det er viktig at de vurderingsformene som brukes, gir både faglig legitimitet og legitimitet internasjonalt.

Kostnadene for de ulike vurderingsformene varierer, og at det i denne

sammenhengen vil være relevant at det blir gjennomført en vurdering av kostnadene knyttet til de ulike vurderingsformene.

Grad av kontroll som er nødvendig i forbindelse med avvikling av skoleeksamen.

Grad av kontroll kan vurderes opp mot tillit til studentenes redelighet. Det kan igjen åpne for mer åpne vurderingsformer. Det er viktig å vurdere balansen mellom kontroll og tillit nøye.

Det er viktig at fakultetene vurderer egen praksis med hensyn til hvilke

vurderingsformer som blir brukt. Dersom eksisterende praksis blir vurdert som formålstjenelig, så bør praksisen fortsette.

Det ble foreslått at saken sendes ut til fakultetene, og der fakultetene selv vurderer om de ønsker å kommentere tabellene.

Fakultetene har handlingsrom til selv å arrangere eksamener i egne undervisningsrom.

(6)

Vedlegg 3

UU-sak 17/12. Saksforelegg

(7)

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG

Arkivnr. 12/

Sak 17/12 Vurderingsformer

Notat fra Studieadministrativ avdeling

Drøftingssak

(8)

Notat

Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ avdeling

Møte: 14.03.2012

Sak: Vurderingsformer

(Arkivnr. 12/)

__________________________________________________________________________

Bakgrunn

Et viktig pedagogisk mål i kvalitetsreformen var å stimulere til større variasjon i

vurderingsformer, med bedre oppfølging av studentene, større innslag av tilbakemelding i løpet av studiet, og bedre overenstemmelse mellom vurderingsformer og fagenes

læringsmål. Evalueringen av kvalitetsreformen viste at mange av de ansatte oppfattet at det faktisk hadde skjedd en stor endring, men det er kjent at skoleeksamen fremdeles er den mest brukte vurderingsformen.

I det følgende skal vi beskrive og drøfte vurderingsformer ved UiB: Hvilke finnes, i hvilket omfang og hva er utviklingen? Vi vil særlig se nærmere på skoleeksamen, og beskrive dagens rutiner og handlingsrom for fakultetene.

Modularisering og omfang av vurdering

Vurdering er ett av områdene der kvalitetsreformen har hatt størst påvirkning, både når det gjelder omfang og former. Modularisering av studiene ble ved UiB gjennomført før

kvalitetsreformen, og har i seg selv ført til større omfang av vurdering. For UiB startet denne prosessen allerede før kvalitetsreformen, og har ført til en sterk økning i omfang av eksamen og andre vurderingsformer: i 2000 ble det gjort 1,9 karaktervedtak per student i året, i 2010 var forholdet økt til 4,3. Modularisering har hatt større innvirkning på UiB enn på andre universiteter (i figur 1 er det tatt utgangspunkt i de «gamle» universitetene).

Figur 1 Karaktervedtak (antall stryk+bestått per emne) per student (Kilde: DBH)

Modularisering har gjort at vurderingsomfanget har økt i absolutte tall, selv om studenttallet er redusert. I absolutte tall ble det registrert 33182 karaktervedtak¹ i 1997, mot 61059 i 2010, samtidig som studenttallet ble redusert fra 17187 til 14185.

Figur 2 Karaktervedtak, absolutte tall (Kilde: DBH)

Av fakultetene er det Det juridiske fakultet og SV-fakultetet som har hatt størst vekst i vurderingsomfang målt ved karaktervedtak. Veksten i absolutte tall avtok og har til dels blitt redusert fra årstallene 2005-2006, ettersom modularisering av studiene ble fullført, og studenttallet ble redusert. Omfang av vurdering er imidlertid ikke direkte avledet av antall karaktervedtak: I hvert karaktervedtak inngår en eller flere vurderingsformer.

1 «Karaktervedtak» er her definert som antall bestått + stryk per emne i eksamensstatistikken i DBH.

(9)

Vurderingsformer

Modularisering var ikke i seg selv en del av kvalitetsreformen. Kvalitetsreformens mål var å innføre mer aktiverende undervisnings- og vurderingsformer, der studentene presenterer resultat og leverer inn arbeider for vurdering flere ganger gjennom undervisningsterminen.

St.meld. 27 (2001-2002) trekker spesielt fram portifolio/mappevurdering som et nytt

pedagogisk tiltak som reduserer skillet mellom undervisning og vurdering, men også andre aktiviteter kan vurderes som aktiverende, for eksempel obligatoriske innleveringer uten egne karaktervedtak. Slike ordninger fantes også (sannsynligvis i relativt stort omfang) før

kvalitetsreformen.

I hvilken grad er aktiverende vurderingsformer tatt i bruk i praksis? Senere avsnitt vil beskrive statistikk for emner, men tall fra studentbarometrene kan gi en første pekepinn på

studentenes erfaringer. Studentbarometeret 2009 bekrefter at skoleeksamen er den dominerende vurderingsformen: 88% av respondentene har deltatt i en eller flere

skoleeksamener gjennom studietiden. Både mappevurdering og obligatoriske arbeidskrav er også brukt i et omfang der ca halvparten av studentene rapporterer at de har tatt emner med et eller begge vurderingsformene i løpet av studietiden.

Tabell 1 Studentbarometeret 2009: Hvilke typer vurderingsformer har du erfaring med /eksamen(er) har du avlagt?

HF Juss MN MOF PS SV I alt

Hjemmeeksamen 46 % 80 % 26 % 41 % 49 % 45 % 45 %

Skoleeksamen 80 % 96 % 87 % 98 % 87 % 90 % 88 %

Muntlig eksamen 61 % 14 % 49 % 59 % 37 % 31 % 43 %

Mappevurdering 64 % 34 % 48 % 27 % 51 % 39 % 45 %

Obligatoriske arbeidskrav 51 % 76 % 59 % 61 % 55 % 51 % 57 %

Prosjektarbeid 13 % 4 % 39 % 24 % 26 % 21 % 22 %

Semesteroppgave 56 % 29 % 43 % 37 % 65 % 58 % 50 %

Annet 5 % 2 % 5 % 11 % 7 % 4 % 6 %

Ingen 4 % 0 % 4 % 0 % 7 % 3 % 3 %

Antall 171 83 159 100 107 197 824

Tabellen viser ikke i hvilket omfang de enkelte vurderingsformer forekommer, bare at studentene har hatt en eller flere erfaringer med slike. Studenter på alle studienivå inngår i statistikken.

Selv om det har vært et uttalt mål å innføre mer varierte vurderingsformer, er det ikke bare forskerpersonalets pedagogiske vurderinger og kompetanse som ligger til grunn for valg av vurderingsformer i de enkelte tilfeller. Særlig kostnadsaspektet kan være vesentlig.

Evalueringen av kvalitetsreformen diskuterer mappeevaluering spesielt og peker på at vurderingsformen ikke nødvendigvis skalerer godt i emner med mange studenter (Dysthe et al 2007). Aktiverende vurderingsformer har også egne utfordringer i form av muligheter for juks og plagiat, gruppedynamikk osv.

Datagrunnlag

(10)

Alle emner med vurdering skal registreres i vurderingsmodulen i Felles studentsystem (FS), og vurderingsformer skal spesifiseres for hver termin det forekommer vurdering.

I de videre analysene vil tellegrunnlaget i hovedsak være emner, ikke studenter. Hvert emne er avmerket med 1 for forekomst av en bestemt vurderingsform. Vurderingsformene kan variere fra termin til termin. Statistikken teller derfor et gitt sett av vurderingsformer for emner per termin, slik at dersom et emne har hatt vurdering både i vår- og høstsemesteret et gitt år, vil det telle to ganger i årsstatistikken. Analysen kunne alternativt også telt antall

eksamensdager, antall obligatoriske aktiviteter osv, men det ville kreve en større bearbeiding av datagrunnlaget. Behandling av datagrunnlaget er nærmere beskrevet i vedlegg 4.

Analysen er basert på emneinformasjon i perioden 2008-2011. Tidsperioden er avgrenset ved innføring av ny vurderingsmodul i FS – tidligere registreringer er ikke sammenlignbare med nyere koder.

Typer vurderingsformer ved UiB

Hvilke vurderingsformer er i bruk ved UiB? Tabell 2 viser fordelingen på ulike former på institusjonsnivå, ut fra klassifiseringen omtalt foran. I realiteten er omfanget av vurdering på emnene større enn tabellen indikerer; et enkelt emne kan omfatte flere obligatoriske

undervisningsaktiviteter, skoleeksamener etc, men her er det altså bare telt hvorvidt formene forekommer på hvert emne.

Tabell 2 Vurderingsformer og obligatoriske aktiviteter for emner, 2008-2011 (Kilde: FS)

Antall Andel av emnene som benytter

2008 2009 2010 2011 2008 2009 2010 2011

Emner 3900 3998 3788 3754 3900 3998 3788 3754

Skriftlig skoleeks 1738 1726 1663 1712 44,6 % 43,2 % 43,9 % 45,6 % Obl. aktiviteter 1624 1418 1277 1409 41,6 % 35,5 % 33,7 % 37,5 %

Muntlig 1052 1106 1105 1140 27,0 % 27,7 % 29,2 % 30,4 %

Oppgave 548 510 415 398 14,1 % 12,8 % 11,0 % 10,6 %

Mappe 529 497 428 386 13,6 % 12,4 % 11,3 % 10,3 %

Sem. Oppgave 414 401 367 348 10,6 % 10,0 % 9,7 % 9,3 %

Hjemmeeksamen 257 256 228 236 6,6 % 6,4 % 6,0 % 6,3 %

MA-avhandling 154 179 201 204 3,9 % 4,5 % 5,3 % 5,4 %

Deltatt 151 171 193 155 3,9 % 4,3 % 5,1 % 4,1 %

Konsert/framf. 81 81 91 106 2,1 % 2,0 % 2,4 % 2,8 %

Rapport/journal 91 97 86 79 2,3 % 2,4 % 2,3 % 2,1 %

BA-oppgave 10 19 35 60 0,3 % 0,5 % 0,9 % 1,6 %

Presentasjon 54 58 53 52 1,4 % 1,5 % 1,4 % 1,4 %

Øving 40 41 35 33 1,0 % 1,0 % 0,9 % 0,9 %

Varierer 26 34 26 24 0,7 % 0,9 % 0,7 % 0,6 %

Gruppeeksamen 13 22 19 20 0,3 % 0,6 % 0,5 % 0,5 %

Flervalgsprøve 7 9 10 10 0,2 % 0,2 % 0,3 % 0,3 %

Praksis, klinikk 11 11 10 9 0,3 % 0,3 % 0,3 % 0,2 %

(11)

Tabellen dokumenterer at skriftlig skoleeksamen fremdeles er den vurderingsordningen som forekommer på flest emner. Skoleeksamen inngikk i 2011 i 46% av vurderingsordningene for emner.

«Obligatoriske aktiviteter» er en sekkepost som omfatter alt fra oppmøte til

oppgaveinnleveringer. Obligatoriske aktiviteter inngår ikke i karaktergrunnlaget for et emne, ut over at aktivitetene skal være godkjent før vurdering kan finne sted. Data fra FS viser at andelen emner med obligatoriske aktiviteter gikk ned fra 2008 til 2010, men økte noe i 2011.

Tradisjonelle vurderingsformer som muntlig og skriftlig eksamen er med andre ord sterkt dominerende, og økende i omfang for emnene totalt sett. Tallmaterialet indikerer en svak økning i andelen av emnene som benytter skriftlig skoleeksamen over de siste fire årene, på ett prosentpoeng fra nivået i 2008. Muntlig eksamen er den formen som øker mest, med 3,4 prosentpoeng.

Samtidig ser vi en viss nedgang i andelen emner som benytter noen form for skriftlige oppgaver. Kategoriene er sannsynligvis noe overlappende her, men både «oppgave»,

«mappe» og «semesteroppgave» har en nedgang i fireårsperioden. Andelen emner som har obligatoriske aktiviteter har en nedgang på 4,1%. Kategoriene bacheloroppgave og

masteroppgave har en økning i perioden, dette reflekterer en endring i kodepraksis fra sekkebegrepet «oppgave», til de mer presise termene.

I diskusjonen om vurderingsformer er det særlig fokusert på laveregrads studier. I Error!

Reference source not found. er kategorisettet forenklet ved at ulike typer oppgaver (semester, ma, ba, oppgave) blir gruppert sammen, og mer sjeldne vurderingsformer er gruppert under headingen «annet». Tabellene viser forventede forskjeller mellom studienivåene.

Tabell 3 Vurderings- og undervisningsformer etter nivå. Andel av emnene som benytter form

Lavere nivå Høyere nivå

2008 2009 2010 2011 2008 2009 2010 2011

Skriftlig 62,8 % 60,9 % 59,2 % 59,6 % 31,2 % 30,7 % 32,4 % 34,6 % Oblig 55,1 % 46,9 % 44,0 % 46,7 % 31,8 % 27,4 % 26,0 % 30,3 % Muntlig 22,5 % 22,0 % 23,0 % 22,4 % 30,3 % 31,6 % 33,8 % 36,7 % Oppgave 21,2 % 20,3 % 19,4 % 18,8 % 33,4 % 32,0 % 29,2 % 28,3 % Mappe 16,0 % 14,0 % 12,9 % 12,0 % 11,8 % 11,3 % 10,1 % 8,9 % Hjemme. 6,9 % 5,8 % 6,6 % 7,1 % 6,4 % 6,8 % 5,6 % 5,6 % Annet 9,4 % 9,1 % 10,0 % 10,4 % 14,0 % 15,5 % 16,4 % 14,5 %

Emner 1649 1653 1624 1656 2251 2345 2164 2098

Skriftlig skoleeksamen og obligatoriske aktiviteter er hyppigere forekommende i emner på lavere nivå enn på høyere nivå. Tabellene viser imidlertid også at veksten i andelen emner med skoleeksamen i Tabell 2 skyldes økning i bruk av vurderingsformen på høyerenivå- emner. På lavere nivå har det skjedd en reduksjon i bruken av skoleeksamen i perioden 2008-2011.

(12)

Tabell 4 Emnenes vurderingsformer etter fakultet, samlet 2008-2011

Skriftlig Oblig Muntlig Oppgave Mappe Hjemme Annet Antall Høyere nivå 32,2 % 28,9 % 33,0 % 30,8 % 10,6 % 6,1 % 15,1 % 8858

HF 31,7 % 55,0 % 34,1 % 47,6 % 7,8 % 10,8 % 13,2 % 1665

Juss 83,9 % 22,9 % 2,9 % 7,1 % 0,7 % 5,9 % 7,6 % 410

MN 28,4 % 27,4 % 54,0 % 24,8 % 14,2 % 0,2 % 6,7 % 3373 MOF 36,2 % 6,1 % 17,5 % 16,4 % 5,0 % 4,2 % 35,6 % 1602 PS 16,2 % 18,6 % 11,4 % 30,9 % 19,6 % 7,4 % 30,4 % 878

SV 31,9 % 39,1 % 15,3 % 57,3 % 7,7 % 21,4 % 2,6 % 930

Lavere nivå 60,6 % 47,6 % 22,8 % 20,2 % 13,4 % 6,7 % 9,9 % 6491 HF 47,0 % 54,9 % 31,0 % 24,4 % 15,3 % 8,4 % 12,3 % 3244

Juss 98,5 % 77,6 % 4,5 % 0,0 % 16,4 % 9,0 % 1,5 % 67

MN 74,5 % 44,0 % 21,9 % 9,4 % 18,6 % 0,3 % 7,0 % 1434

MOF 75,6 % 11,8 % 12,8 % 15,9 % 10,0 % 1,8 % 6,2 % 439 PS 50,9 % 16,0 % 15,7 % 27,9 % 8,0 % 14,3 % 13,2 % 287

SV 78,1 % 51,8 % 5,5 % 23,1 % 2,9 % 10,0 % 7,4 % 1020

Totalt 44,2 % 36,8 % 28,7 % 26,3 % 11,8 % 6,4 % 12,9 % 15349 Fakultetsvise fordelinger viser at det er relativt markante forskjeller mellom fakulteter og studienivå. Psykologi merker seg ut ved at emnene benytter skriftlig eksamen i langt mindre grad enn andre (flervalgseksamener som benyttes på psykologi faller her under kategorien

«annet»). «Annet»-kategorien er størst på MOF og psykologi, noe som i tillegg til

flervalgsprøver blant annet kan knyttes til praksisemner på klinikk og (for lærerutdanningene) skole. Juss merker seg ut med å ha skriftlig skoleeksamen i en svært stor andel av emnene, både på høyere og lavere nivå.

Vurderingsordninger per emne

Målet om at vurderingsformer skal kunne måle det beskrevne læringsutbyttet i form av kunnskaper, ferdigheter og kompetanse, vil gjerne kreve flere ulike vurderingsformer og/ eller aktiviserende undervisningsformer, som obligatoriske oppgaver og deltagelse. I hvilken grad benyttes varierte vurderingsformer emnene, og hva er utviklingen?

Tabell 5 Gjennomsnittlig antall undervisnings- og vurderingsformer per emne, etter fakultet

2008 2009 2010 2011

Det humanistiske fakultet 2,1 1,9 1,9 2,0

Det juridiske fakultet 1,5 1,4 1,4 1,3

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1,7 1,6 1,5 1,5 Det medisinsk-odontologiske fakultet 1,2 1,2 1,2 1,3

Det psykologiske fakultet 1,3 1,3 1,4 1,4

Det samfunnsvitenskapelige fakultet 1,9 1,8 1,7 1,7

Examen philosophicum 1,9 1,9 1,9 1,9

Totalt 1,7 1,6 1,6 1,6

Innslag av variasjon i vurderingsformer er her søkt målt ved å telle opp antall ulike former som benyttes på hvert emne. Tabell 5 indikerer at omfanget av obligatoriske aktiviteter og vurderingsformer for hvert emne har gått svakt ned i perioden 2008-2011, men at bildet i hovedsak er stabilt. I gjennomsnitt hadde hvert emne 1,6 forskjellige undervisnings- og

(13)

vurderingsformer i 2011, mot 1,7 i 2008. Av fakultetene har emnene på HF og SV den største variasjonen i vurderingsformer på enkeltemner, alle studienivå sett under ett. Begge har hatt nedgang i perioden, men nedgangen er størst ved MN-fakultetet. Siden tallverdiene er små, gir små tallmessige endringer store prosentvise utslag. Over fireårsperioden er gjennomsnittet redusert med nærmere seks prosent.

Det kan vises at variasjonen er størst i laveregradsstudier (se tabell i vedlegg 3). Det er også her det er en viss nedgang i variasjon. Omfanget av vurdering henger også sammen med størrelsen på emnene målt ved studiepoeng, opp til et visst nivå: små emner har færre vurderingsformer, emner på 15 studiepoeng har flest. Avhandlingsemner på master viser en spesiell økning i varierte vurderingsformer over perioden – det ser ut til å henge sammen med at muntlig eksamen i større grad registreres som vurderingsform på emnene i FS, i tillegg til selve avhandlingen.

Emner benytter altså i gjennomsnitt 1,6 vurderingsformer, ut fra den mest detaljerte klassifikasjonen. I hvor stort omfang finnes emner med kun en vurderingsform?

Tabell 6 viser andel av emnene der en enkelt metode/form er eneste grunnlag for vurdering, med spesifisering for skriftlig eksamen. Tabellen viser at i alt 49% av emnene i 2011 kun benyttet en vurderingsform. For lavere grad økte andelen fra 2008 til 2010, men gikk noe ned igjen i 2011. Spesielt for lavere grad er andelen emner med kun skriftlig eksamen økende.

For høyeregrads emner er andelen emner med kun en vurderingsform, svakt synkende.

Den hyppigest forekommende modellen i datasettet er kun skriftlig eksamen, dette omfatter 21% av alle emnene som inngår i materialet. Toveis kombinasjoner (vist i vedlegg 3) viser at den hyppigest forekommende kombinasjonen mellom vurderingsformer er skriftlig og

obligatorisk, og obligatorisk aktivitet kombinert med muntlig.

Tabell 6 Emner med bare en vurderingsform, samt kun skriftlig, samlet 2008-2011 (15440 emner)

Kun en vurderingsform Kun skriftlig eksamen

2008 2009 2010 2011 Totalt 2008 2009 2010 2011 Totalt Høyere nivå 54,5 % 56,4 % 58,0 % 53,8 % 55,7 % 14,8 % 14,7 % 16,9 % 17,4 % 15,9 %

HF 27,9 % 29,0 % 28,7 % 24,3 % 27,4 % 10,9 % 8,9 % 11,6 % 12,0 % 10,9 % Juss 78,3 % 66,7 % 68,8 % 73,1 % 71,2 % 63,9 % 58,8 % 60,6 % 64,4 % 61,7 % MN 54,5 % 58,8 % 59,5 % 56,4 % 57,2 % 8,1 % 9,1 % 10,0 % 12,0 % 9,7 % MOF 78,0 % 82,1 % 83,3 % 78,3 % 80,6 % 28,9 % 26,4 % 27,5 % 27,8 % 27,6 % PS 76,3 % 68,9 % 65,7 % 63,1 % 68,8 % 14,6 % 11,1 % 10,6 % 9,7 % 11,6 % SV 36,4 % 35,9 % 43,8 % 40,1 % 38,5 % 10,1 % 8,4 % 15,5 % 13,0 % 11,3 % Lavere nivå 34,3 % 40,0 % 43,3 % 41,9 % 39,9 % 22,0 % 26,7 % 31,4 % 31,4 % 27,9 % HF 28,5 % 35,0 % 36,0 % 34,9 % 33,7 % 14,9 % 20,0 % 22,9 % 23,6 % 20,5 % Juss 35,0 % 11,8 % 13,3 % 13,3 % 19,4 % 30,0 % 11,8 % 13,3 % 13,3 % 17,9 % MN 37,0 % 41,9 % 49,4 % 48,9 % 44,2 % 24,6 % 31,1 % 40,8 % 40,7 % 34,2 % MOF 71,7 % 72,1 % 71,8 % 66,7 % 70,6 % 67,3 % 59,5 % 60,0 % 50,5 % 59,5 % PS 59,0 % 64,0 % 62,7 % 53,7 % 59,9 % 26,9 % 29,3 % 28,4 % 28,4 % 28,2 % SV 27,2 % 36,8 % 46,6 % 47,6 % 38,7 % 19,0 % 28,6 % 38,1 % 41,8 % 31,0 % Total 45,9 % 49,6 % 51,7 % 48,5 % 49,0 % 17,8 % 19,7 % 23,1 % 23,6 % 21,0 %

(14)

Studentstatistikk

Fokus har så langt i hovedsak vært på emner som analyseenhet, men dette reflekterer ikke nødvendigvis studentenes erfaringer - mange små emner kan påvirke fordelingen i

emnestatistikken sterkt, men vedrøre en relativt liten andel av studentmassen.

Ved å koble emneinformasjon med statistikk for karaktervedtak, kan vi likevel gjøre et anslag for det faktiske omfang av vurderingsformer.

Tabell 7 viser tall fordelinger på vurderingsformer med utgangspunkt i vurderingsstatistikk for 2011², og forsterker bildet av dominans for skriftlig eksamen som vurderingsform. På lavere nivå inngår skriftlig eksamen i 81% av karaktervedtakene. Forskjellen mellom emne- og studentstatistikken indikerer at skriftlig eksamen er den vanligste vurderingsformen for emner med mange studenter. Tabell 4, som viser forekomster av vurderingsformer på emnene etter fakultet, kunne indikere liten bruk av obligatoriske aktivitetskrav på juss, men tabellen over viser at en svært stor andel av de gjennomførte vurderingene på juss også omfatter obligatoriske aktivitetskrav (den høyeste andelen blant fakultetene).

2 Tabell 7 er beregnet ved å summere antall karaktervedtak (stryk + bestått i eksamensstatistikken) for emner der en gitt vurderingsform inngår, og dividere på alle karaktervedtak.

(15)

Tabell 7 Karaktervedtak i emner der vurderingsform inngår, prosent av alle karaktervedtak på nivå, 2011. Høyere nivå er emner med FS nivåkode > 200, lavere nivå er emner med nivåkode <=200

HF Juss MN MOF PS SV Totalt

Høyere nivå

Skriftlig 35,7 % 77,1 % 42,4 % 50,9 % 14,2 % 42,3 % 45,8 %

Oblig 67,6 % 74,9 % 52,6 % 23,1 % 22,9 % 59,1 % 43,2 %

Muntlig 35,5 % 0,1 % 48,1 % 13,1 % 7,3 % 13,5 % 15,0 %

Oppgave 30,9 % 5,4 % 8,5 % 13,6 % 9,0 % 24,6 % 12,3 %

Mappe 13,6 % 0,0 % 14,4 % 3,1 % 13,5 % 6,3 % 7,0 %

Hjemme 12,0 % 10,5 % 0,5 % 3,5 % 4,1 % 17,4 % 6,3 %

Annet 12,2 % 7,6 % 6,3 % 30,9 % 49,5 % 5,3 % 23,8 %

Karaktervedtak 1698 4851 3247 7716 4994 1798 24304

Lavere nivå

Skriftlig 57,6 % 100,0 % 92,8 % 80,9 % 85,0 % 84,3 % 81,0 %

Oblig 72,5 % 99,6 % 71,4 % 43,0 % 12,2 % 64,8 % 64,5 %

Muntlig 26,3 % 0,0 % 12,1 % 16,0 % 2,7 % 3,0 % 11,6 %

Oppgave 4,5 % 0,0 % 1,4 % 1,6 % 1,0 % 14,2 % 5,0 %

Mappe 20,8 % 10,4 % 22,8 % 9,9 % 1,1 % 4,2 % 13,4 %

Hjemme 7,2 % 0,0 % 0,1 % 8,6 % 4,1 % 11,4 % 5,6 %

Annet 4,2 % 0,0 % 2,4 % 1,2 % 43,1 % 5,5 % 7,4 %

Karaktervedtak 7726 3044 7196 2444 3189 7353 30952

Tabell 8 viser en mer detaljert framstilling av skriftlig eksamen, og ser på estimat på antall planlagte skoleeksamener i regi av SA i forhold til antall vurderingsmeldte totalt på

enkeltemner i hele 2011 (kilde: FS eksamensstatistikk og SA eksamensplan). Tabellen indikerer at skoleeksamen arrangert i regi av SA utgjør minst andel av vurderingene på Psykologi og HF, og mest på Juss og MN.

Tabell 8 Estimert møtt til skoleeksamen i forhold til alle vurderingsmeldinger, 2011

Vurderingsmeldinger Skoleeksamen, SA Andel %

HF 12114 6109 50

JUSS 10054 8153 81

MN 12129 9710 80

MOF 10147 5730 56

PS 9527 3865 41

SV 11492 7414 65

Exphil/EVU 2433 338 14

SUM 67896 41319

Eksamensavvikling

(16)

Som beskrevet foran knytter det seg en rekke utfordringer til avvikling av vurdering over semesteret, spesielt i forhold til skriftlig og muntlig eksamen. I tillegg til administrative problemstillinger, skal studentene ha tilstrekkelig tid til undervisning og

eksamensforberedelser, og forskerpersonalet skal ha tilstrekkelig tid til sensur, som fortrinnsvis skal ferdigstilles innen fastlagte tidsrammer.

I FS vurderingsmodul er det frivillig å føre eksamensdato. I mange tilfeller er feltet utelatt, og det finnes derfor ikke 100% reliable registerdata på dette. I 2011 var det registrert dato på 814 av 2500 emner med skriftlig og/eller muntlig eksamen. I stedet for data fra FS er det her brukt estimat på møtte til skriftlig eksamen, som benyttes av SA i eksamensplanleggingen. 0

500 1000 1500 2000 2500 3000

2 4 6 8 10 12 14 16 19 21 23 25 34 37 39 41 43 46 48 50 52

Vår Høst

Figur 3 Estimert antall møtte til skriftlig skoleeksamen i regi av SA etter ukenummer, 2011. Kilde:

eksamensplan SA 2011

SA arrangerer eksamen de fleste dager gjennom semestrene, med klar overvekt på ukene nær semesterslutt.

Figur 4 viser estimat for andelen av eksamensavviklingen per fakultet for uker i

semesterslutt, som prosent av alle oppmøter i semesteret. Uke 23 omfatter månedsskiftet mai/juni, uke 49 omfatter månedsskiftet november/desember. MOF og Juss arrangerer i større grad eksamen i løpet av semestrene, men strekker også semestrene lenger. Alle fakultet har eksamensavvikling i den fulle lengden av semestrene. Enkelte fakultet, bl.a. juss, arrangerer eksamen inn i påfølgende semester.

For Psykologi, HF og SV er toppene i høstsemesteret, hovedsakelig i ukene rundt

månedsskiftet november/desember, mens MOF, juss og MN har topper i uke 50 og 51. De samme mønstrene går igjen i vårsemesteret.

Tallene her referer bare til skriftlig eksamen. Mange emner kombinerer skriftlig med muntlig eksamen, og muntlig arrangeres vanligvis noen uker i etterkant.

(17)

HF

0% 10% 20% 30% 40%

51 50 49

Høst

Juss

0% 10% 20% 30% 40%

51 50 49

Høst

MN MOF

0% 10% 20% 30% 40%

51 50 49 48 25 24

Høst

Psykologi

0% 10% 20% 30% 40%

51 50 49 48 24 23

Høst

SV

0% 10% 20% 30% 40%

51 50 49 48 25 24

Høst

Figur 4 Skriftlig eksamen i regi av SA 2011: estimert andel eksamensoppmøter per uke i terminen (Kilde:

eksamensplan SA 2011)

Avvikling av skriftlig skoleeksamen

Skriftlig skoleeksamen er altså den dominerende vurderingsformen, spesielt på lavere grad.

Innledningsvis viste vi til evalueringen av kvalitetsreformen, som hevdet at ulike ”aktiverende”

vurderingsformer ikke skalerer godt kostnadsmessig. Det er imidlertid også knyttet betydelige kostnader og et omfattende administrativt apparat til avvikling av tradisjonell skriftlig

skoleeksamen. Volumet av vurdering og kandidater har som vist foran økt sterkt over en tiårsperiode, og eksamensavvikling er spesielt konsentrert rundt enkelte uker i kalenderåret.

I hovedsak utfører Studieadministrativ avdeling arbeidet med planlegging og avvikling av de praktiske og administrative sidene ved skoleeksamen ved UiB. Fakultetene har i

utgangspunktet mulighet til å bestemme hvordan skriftlig eksamen skal avvikles, og kan selv organisere alle forhold rundt eksamensavvikling. En større grad av egenorganisering av eksamen kan gi fakultetene større frihet for eksempel i forhold til tidspunkt for

eksamensavvikling, siden mindre lokaler som seminarrom og grupperom i stor grad er ledige ved semesterslutt. Små emner kunne kanskje avholdt skoleeksamen i denne type

undervisningslokaler i større grad enn det som gjøres i dag.

Figur 5 Skriftlig skoleeksamen etter emnestørrelse og fakultet (Eksamensplan 2011)

Figur 5 viser at det arrangeres skriftlig skoleeksamen i regi av SA for et stort antall emner med under 20 studenter. HF og MN har det største antall mindre emner med skriftlig skoleeksamen..

Stordriftsfordelene ved sentral avvikling av skoleeksamen, som for eksempel mange

studenter og flere emner i samme eksamenslokale; innebærer trolig spesielt strenge krav til gjennomføring og kontroll i forhold til det som ville være nødvendig for mindre emner i mindre lokaler. Vedlegg 1 dokumenterer i detalj rutinene rundt eksamensavvikling i regi av SA.

(18)

Oppsummering, vurderinger og momenter til drøfting

I dette notatet er det gjennomgått enkelte forhold knyttet til vurderingsformer ved UiB, med utgangpunkt i data fra DBH, Felles studentsystem og rutinebeskrivelser ved

Studieadministrativ avdeling. Fokus har vært på å legge fram dokumentasjon ut fra tilgjengelige datakilder.

Datamaterialet dokumenterer en stor vekst i omfanget av vurdering siden årtusenskiftet, og en stor variasjonsbredde i anvendte vurderingsformer, men ser også ut til å bekrefte en viss reduksjon i bruk av varierte vurderingsformer over de senere årene. Særlig ser det ut til å være en nedgang i omfanget av obligatoriske arbeidskrav, oppgaveskriving og

mappevurdering på lavere grad. På lavere grad har omfanget av skriftlig eksamen også blitt noe redusert, men ordningen holder stand som den dominerende vurderingsformen, og inngår i ca 60% av emnene på lavere grad. Reduksjonen over fireårsperioden 2008-2011 kan skyldes strammere økonomi på undervisningsenhetene, men det er også mulig at deler av endringen skyldes en justering i forhold til eventuell ”overvurdering”. For omfattende testing kan føre til at studentene får et ensidig fokus på kortsiktige innleveringsfrister og begrensede oppgaver, og i mindre grad får anledning til å gå utenom pensum, til kritisk refleksjon og mer helhetlige perspektiv på emnene.

Avvikling av eksamen i stor skala er en svært kompleks og krevende oppgave. En særskilt utfordring er knyttet til organiseringen av eksamen ved semesterslutt. SA forholder seg så langt det er mulig til fakultetenes forslag til eksamensdatoer, men har avtaler om et begrenset antall lokaler (inkludert universitetets egne), og må ta hensyn til tilgjengelig

romkapasitet for hver dato (avtalene er dokumentert i vedlegg 1). Vinteren 2012 har det vært en diskusjon om semesterlengde ved enkelte fakultet på UiB. Studentorganisasjonene har bl.a. hevdet at Psykologi, SV og HF-fakultetene har vesentlig kortere semestre enn de andre fakultetene. Datamaterialet bekrefter at eksamensavviklingen skjer noe tidligere på disse fakultetene, men alle fakultetene organiserer eksamen over hele semesterlengden, og forskjellen mellom fakultetene ser ut til å være mindre enn det som er hevdet i

universitetsmediene.

Fakultetene melder selv inn ønsker om eksamensdatoer til eksamensplanarbeidet ved SA. I stor grad blir fakultetenes forslag tatt til følge. Dersom fakultetene ønsker å utvide perioden for vurdering, er det mulighet for dette med dagens opplegg for eksamensavvikling, men i større grad om man benytter egne lokaler enn man gjør i dag.

For at fakultetene skal kunne foreta denne type vurderinger er det nødvendig med

informasjon om hvor mange emner man har som kan egne seg for avvikling i mindre lokaler, og hvilke egnede lokaler som finnes lokalt og på andre steder på UiB. Den sentrale

koordineringen som gjøres for undervisning og undervisningsrom må i et slikt scenarie trolig også inkludere rom til bruk for eksamensavvikling.

Spørsmål som dette må klargjøres før fakultetene kan forventes å benytte seg av det faktiske handlingsrommet som finnes i dag.

Det bør fortsatt være et mål å styrke innslaget av aktiverende vurderingsformer. I forhold til skoleeksamen vil ønske om digitalisering kunne bli en driver for endring i årene som kommer. Her er utviklingen på et svært tidlig stadium.

(19)

I forhold til vurderingsformer og semesterlengde er også kapasitet og tidsfrister for sensur vesentlige faktorer. Sensur er ikke omtalt her, men en mer omfattende analyse av

vurderingsordninger må også ta hensyn til dette. I dette notatet har vi heller ikke tatt for oss forholdet mellom vurderingsformer og læringsmål. En videre analyse om dette må være av mer kvalitativ karakter, og kan ta utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene og de samlede vurderingsordningene som beskrevet i FS. Læringsutbyttebeskrivelser i tråd med det

nasjonale kvalifikasjonsrammeverket skal beskrive både kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanser et studium skal gi. Dersom vi forutsetter at skoleeksamen primært er ment å måle kunnskap, er det rimelig å gå ut fra at det i mange tilfeller kan være misforhold mellom beskrevet læringsutbytte, og vurderingsordningene som skal måle oppnåelsen av

læringsutbyttet.

Tall fra FS og andre kilder indikerer følgende tendenser:

Endringene fra 2008 til 2011 er relativt små

Skoleeksamen holder stand og utgjør den klart dominerende vurderingsformen Det er stor variasjon i vurderingsformer, med mange former som benyttes i relativt få

emner

Det er klare fakultetsvise forskjeller i vurderingsformer og omfang av vurdering

Fakultetene har større handlingsrom i forhold til eksamensavvikling enn det som i dag er bentytet

Saken legges med dette fram for drøfting. Viktige moment i drøftingen vil være:

d. I hvilken grad har vi de rette vurderingsformene?

e. I hvilken grad er dagens eksamensordninger i tråd med fakultetenes ønsker og behov f. Hvordan kan eventuelt undervisningsperioden utnyttes bedre?

05.03.12/BJUB

(20)

Vedlegg 1

Innspill til Utdanningsutvalget om eksamens- og vurderingsformer

Fra studentenes side er det viktigste at vurderingsformene alltid skal ses i samsvar med læringsmålene, og hvilken eksamensform som best lar studenten vise forståelse for faget. Vi ønsker en variasjon og bredde i bruk av vurderingsformer, og at studenten skal få mulighet vise sin kunnskap på ulike vis.

Kompetanse som etterspørres fra arbeidslivet er gjerne evne til formidling, drøfting og

refleksjon, og vurderingsformene må være egne til å teste studentene i dette. Vi ønsker mest mulig studentaktive vurderingsformer, hvor studenten gjør mer enn å reprodusere kunnskap.

Studenten må derfor være prøvd i alle delene av læringsmålet for at institusjonen skal levere det man lover ovenfor et arbeidsliv.

Vurderingsformer må selvsagt også ses i sammenheng med gjennomføring av undervisning, og en variasjon av eksamens- og vurderingsformer må ses som et av mange

kvalitetshevingstiltak ved UiB. For å skape og fremme overførbare ferdigheter er det nødvendig med eksamensformer som gir rom for fordypning og forståelse. Vurderingsform har en innvirkning på hvordan studenten arbeider med faget gjennom hele semesteret, og vi mener dermed at det er viktig at det velges vurderingsformer som oppfordrer til en personlig tilegnelse av faget og kontinuerlig arbeid gjennom hele semesteret.

Variasjon i vurderingsformer

Mappeevaluering

Mappeevalueringer brukes i for liten grad i dag, og vi ønsker at denne vurderingsformen skal være standardform. Bruk av mappeevaluering både oppfordrer studenten til å jobbe jevnlig med underveis i semesteret, gir studenten mulighet til å bruke tilbakemeldinger som blir gitt videre i faget, og tilrettelegger for å vise faglig bredde. Å måtte vise faglig kunnskap gjennom hele semesteret vil bedre studentens læringsevne, samt sikre en jevn fremgang i læringen.

Hjemmeeksamen over skoleeksamen

Skoleeksamener gir ofte liten sjanse til å vise breddekunnskap og den helhetlige forståelsen for faget, og vi ønsker at denne formen kun skal brukes hvis det er faglig nødvendig, og at skoleeksamen erstattes med hjemmeeksamen i så høy grad som mulig.

Færrest mulig flervalgsprøver

Flervalgsprøver skal aldri skal være eneste vurderingsform, og skal kun brukes der det kan begrunnes faglig. Vi mener at de grunnleggende kunnskapene som man ønsker teste ved flervalgsprøver bedre kan testes gjennom muntlige eksamener, eller i sammenheng med ordinær eksamen.

Muntlighet og formidling

Det er for lite oppmerksomhet rettet mot formidling av akademisk kunnskap ved UiB i dag, og vi ønsker en styrking av muntlige vurderingsformer. Dette kan skje i form av justerende muntlige eksamener, obligatoriske presentasjoner av eksamensoppgaver eller krav om å ha en muntlig presentasjon for å kunne gå opp til eksamen. Å kunne formidle kunnskap er både en viktig ferdighet når studentene skal bruke kunnskapene fra utdanningen i arbeidslivet, men også et godt pedagogisk verktøy for å sikre faglig forståelse.

(21)

Gjennomføring av eksamen

Digital eksamen

Så fremt det strider mot ferdighetene studenten skal testes i, ønsker vi at eksamens skal gjennomføres digitalt. Dette enten gjennom digital skoleeksamen, eller gjennom

hjemmeeksamen eller mappeevaluering. Kunnskapsarbeid- og formidling i

universtitetssektoren skjer i dag stort sett digitalt, og det er naturlig at studentene kan levere skriftelig arbeid digitalt. I forbindelse med dette vil vi at prosjektet DigUiB skal syneliggjøres for fagmiljøene, og at det oppfordres til bruk av digitale løsninger for eksamen såfremt dette er mulig.

Eksamenstidspunkt

Det er en realitet at på en stor andel av programmene ved det humanistiske, det

samfunnsvitenskapelige og det psykologiske fakultet kommer eksamen tidlig i semesteret.

Dette har blitt begrunnet blant annet i problemene med å finne lokaler til å avvikle mange skoleeksamener på samme tidspunkt, og vi håper at det med færre skoleeksamner vil det også være mulig å løse dette logistiske problemet. Studieåret skal være på ti måneder for samtlige UiB-studenter, og ved emner som går over hele semesteret skal eksamen avholdes så sent som mulig.

I grads- og studiereglementet er det per i dag ikke i regulert at hjemmeeksamen må avholdes innenfor ordinær arbeidstid. Det skal ikke tas for gitt at alle studenter har mulighet til å bruke ettermiddager eller helger på eksamensoppgaven, og tiden som settes av til en

eksamensbesvarelse må utregnes ut fra ordinære arbeidsdager.

(22)

Vedlegg 2

Avvikling av skriftlig eksamen i regi av Studieadministrativ avdeling

a. Regelverk

Universitets- og høgskoleloven, §§ 3-9 og 3-10.

Forskrift om opptak, studier, eksamen og grader ved Universitetet i Bergen, kap. 6 Vurdering (ny forskrift).

Fakultetenes utfyllende regler:

o Utfyllande reglar for gradsstudium ved Det humanistiske fakultetet

o Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen o Utfyllende regler for eksamen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet o Fellesreglement for alle studieprogram ved Det medisinsk-odontologiske

fakultet

o Utfyllende regler for Det psykologiske fakultet til Grads- og studiereglement for UiB

o Utfyllende regler til Forskrift om opptak, studier, eksamen og grader ved Universitetet i Bergen [ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet]

Den enkelte emnebeskrivelsenes omtale av vurdering for den enkelte emne

Forholdene i eksamenslokalet er videre regulert av ett sett med instrukser, herunder o Instruks for kandidater før eksamensstart

o Instruks for hovedvakt

o Instruks for studentrepresentanter i eksamenslokalene ved eksamener under mastergraden i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen

Ansvarsdeling mellom fakultetene og Studieadministrativ avdeling (SA) er beskrevet i et sett med rutinebeskrivelser.

b. Avvikling i regi av fakultetene – handlingsrom

Fakultetene ”eier” og har ansvar for all vurdering av studentenes ervervede kunnskaper og ferdigheter, også vurdering i form av skriftlig skoleeksamen. Når det gjelder den praktiske avviklingen av skriftlig skoleeksamen er det fakultetene som selv velger om de vil benytte seg av SAs tilbud.

c. Avvikling i regi av SA

Som kjent er skriftlig skoleeksamen fortsatt en mye bruk form for vurdering. Samtidig er den tradisjonelle skriftlige eksamen logistisk sett en forholdsvis ressurskrevende vurderingsform.

Eksamen skal gjennomføres under strengt kontrollerte forhold i mest mulig egnede lokaler og besvarelsen skal være anonymisert ved bruk av kandidatnummer. For å sikre en ryddig og mest mulig effektiv gjennomføring av denne vurderingsformen, har fakultetene så langt opprettholdt et samarbeid med SA om den praktiske planlegging og gjennomføring av [de aller fleste] skriftlige skoleeksamener.

(23)

i. Eksamensplanlegging, rutiner, årshjul

Eksamensplanen

Hvert fakultet setter opp sin plan for semesterets skriftlige skoleeksamener (emnekode, dato og eksamenslengde) og leverer denne til SA senest 2 uker før åpning av Studentweb for registrering. Studentweb åpner i uke 25 for høstsemesteret og i uke 50 for vårsemesteret.

Fakultetenes eksamensplaner publiseres samtidig som Studentweb åpnes for registrering.

Fakultetenes valg av eksamensdatoer er verken koordinert fakultetene i mellom eller styrt av SA. Siden de planlagte eksamensdatoer ofte er viktige for de emneavsvarlige og kan påvirke studentenes valg ved registrering, skal det sterke grunner til at fastsatte datoer blir endret i etterkant. En slik sterk grunn er når det sannsynlige kandidattallet overstiger 1700 som er maksimumskapasitet når det gjelder både lokaler og vakter. En annen er tilfeller hvor eksamen i to anbefalte emner i studieplanen er ved et uhell blitt lagt til samme dato.

Oppmeldingstall

Når semesterregistreringsfristen går ut (1. september i høstsemesteret/1. februar i vårsemesteret) og det forligger tall for oppmelding til de enkelte emnene, lager SA med utgangspunkt i fakultetenes planer en oversikt over

innmeldte emnekoder innmeldte eksamensdatoer den enkelte eksamens lengde antall oppmeldte

Eksamensplanansvarlig ved SA foretar en manuell beregning av antatt trekk/ikke møtt for hvert emne basert på tidligere semesters prosentvis fremmøte og justerer tallene før det faktiske plass- og vaktbehovet beregnes. Videre tar eksamensplanansvarlig en ny kontroll etter trekkfristen og justerer tallene på nytt. Fristen for gyldig trekk før eksamen er 14 dager før registrert eksamensdato.

ii. Lokaler

Eiendomsavdelingen (EIA) i samarbeid med SA vurderer aktuelle lokaler for egnethet for avvikling av skriftlig skoleeksamen. EIA inngår låne-/leieavtaler. SA forhandler med både interne og eksterne utleiere om datoer for bruk av både interne og eksterne lokaler.

Kostnader ved leie av lokaler belastes EIA.

Det er flere faktorer som spiller inn ved valg av lokaler:

Eksamensdatoen er fastsatt

Plassering av eksamener og kandidater tar utgangspunkt i at en fastsatt

eksamensdato endres kun når det foreligger sterke grunner til å gjøre det, f.eks. ved akutt plassmangel. I dag oppstår ”akutt” plassmangel først når det er flere kandidater enn det er plass til i både de interne og de eksterne lokalene som UiB benytter.

Tilgjengelighet

Eksamenplanansvarlig ved SA får benytte UiBs/SiBs idrettsanlegg (Fantofthallen, Studentsenteret) til eksamen kun i begrensede perioder da studentene bruker anleggene til trening. Bruk av lesesalen i Realfagbygget avtales fra semester til semester bl.a. fordi lokalet skal etter planen bygges om.

Antall kandidater

Eksamen i et emne med mange oppmeldte (200 eller flere) avvikles normalt mest effektivt i et eller to store lokaler. Flere emner med relativt få kandidater er ofte best

(24)

plassert sammen i et mindre lokale. Samtidig brukes «blandede løsninger» - store og små emner i samme lokale – bl.a. for å utnytte kapasiteten. Det gjelder å finne en god praktisk fordeling.

Praktiske aspekter ved gjennomføring av eksamen

o Eksamens lengde. Eksamensplanansvarlig ved SA prøver å gruppere eksamener med tanke på mest mulig ro i lokalet.

o Særtrekk ved eksamen. Eksamen i NOR-U er en skriftlig skoleeksamen med diktat. Eksamen må avvikles i egen lokale uansett antall oppmeldte.

o Tilrettelegging. Tilrettelagte eksamener må ofte avvikles i tilpassede eller helt egne lokaler.

Lokaler «bookes» måned for måned og gjøres kjent for kandidatene i Studentweb senest 14 dager før eksamen.

UiB benytter følgende lokaler til avvikling av skriftlig skoleeksamen:

Interne

Lokalet Kapasitet Bruk H 2011 Bruk V-2011 Bruk H-2010

Fantoft indrettshall 335 3 4 5

Realfagbygget Allégt. 41

150 15 13 15

Studentsenteret

Gymsal Parkv 1

250 18 19 19

Studentsenteret

Dansesal Parkv 1

60 (Utgått) 12 6 Ikke tilgang

Stein Rokkans hus, u. etg.

30 8 13 9

Eksterne Betlehem

Vestre Muralm. 15

110 24 22 26

DELK

Rosenbergs gt. 1

50

70 f.o.m. V- 2012

22 29 24

Frikirken St. Olavs vei 10

90 20 21 15

Kristkirken Kanalveien 90

250 15 21 11

Salem Sigurds gt. 6

120 4 7 14

Turnhallen Vilh. Bjerknes v. 22

200 27 29 28

Annet

Lokalene brukes kun unntaksvis for å løse logistiske utfordringer.

Lehmkuhlhallen:

230

Terminus: 90 BB-bygget, underv.rom: maks.

11 5 6

(25)

30

Årstadvn 17, underv. rom: maks.

30

Tilrettelagt eksamen

SA behandler søknader om tilrettelegging til skriftlig skoleeksamen. Mange tilrettelegginger krever tilpassede lokaler (tilgang til pc, tilgang til pc med spesiell programvare, enerom, hvilebenk, assistent m.m.). I dag administrerer SA to lokaler for tilrettelagt eksamen:

Lokalet Kapasitet Bruk H 2011 Bruk V-2011 Bruk H-2010 Allégaten 66,

inng. kortsiden *

8 51 56 52

Stein Rokkans hus, u. etg. **

20

30 f.o.m. V- 2012

23 29 22

Dragefjellet, Det juridiske fakultet

***

maks. 55 8 11 14

* Allégaten 66: 8 pc-plasser, 5 enerom m/hvilebenk, lett tilgang til toalett m.m.

** Stein Rokkans hus, u.etg.: 30 pc-plasser.

***Dragefjellet, Det juridiske fakultet, 4 lesesaler med inntil 55 pc-plasser

Enkelte andre pc-stuer og enerom tas i bruks ved behov.

Gjennomføring av eksamen

Kontroll av obligatoriske øvinger og ferdigstillelse av kandidatlister

Emneansvarlig skal sørge for godkjenning av obligatorisk arbeidskrav senest [3 dager] før eksamen. Kandidater uten godkjente obligatoriske arbeidskrav fjernes fra kandidatlisten.

SA produserer kandidatlister for bruk i eksamenslokalet. Kandidatlister brukes for - å kontrollere kandidatens identitet (id og signatur)og registrere fremmøte (ved

eksamensstart) og

- registrerer mottatt besvarelse (ved eksamensslutt) Mottak av eksamensoppgaven

Fakultetet skal levere et riktig antall eksemplarer av korrekturleste

eksamensoppgaver til SA senest 2 dager for eksamen. Eksamensoppgaven leveres i forseglet konvolutt merket med emnekode, dato, eksamenslengde, antall oppgavesett og informasjon om eventuelle hjelpemidler (evt. ingen). SA oppbevarer oppgavene i et låst brannsikkert skap.

”Pakking” til eksamenslokalet

SA ”pakker” til lokalet ettermiddagen før eksamen.

o eksamensoppgaver i forseglet konvolutt merket med opplysningene nevnt over

o oppdaterte kandidatlister o tilrettelegginger

(26)

o nødvendig rekvisita, herunder vaktmobiltelefon o vaktlister

o annet materiell

Hovedvakten henter ”pakken” ved SA i Langes gate kl. 8.00 på eksamensdagen. Det gjelder gjerne materiell for flere emner. For eksamener som arrangeres utenfor sentrum, henter Transporten ”pakken” og leverer den i eksamenslokalet, etter avtale med SA.

Forhold i eksamenslokalet

Hovedvakten er SAs representant i eksamenslokalet. En hver som får tilgang til lokalet skal henvende seg til hovedvakten og følge hovedvaktens anvisninger.

Alle skriftlige skoleeksamener begynner kl. 9.00. Kandidatene skal ha inntatt sine plasser kl. 8.45.

o Praktisk informasjon

Informasjon om eksamenstart, eksamensslutt, innlevering av vesker og mobil m.m. gis muntlig på norsk og skriftlig på engelsk.

o Utdeling av eksamensoppgaver

Så lang det er praktisk mulig skall dette skje kl. 9.00.

o Tilgang til eksamenslokalet/trekk under eksamen

Kandidater som møter sent frem kan få tilgang til eksamenslokalet frem til kl.

10.00. Kandidater som ønsker å avbryte får ikke forlate lokalet før etter kl.

10.00.

o Legitimasjon og signering av kandidatlisten

Kandidaten skal ha med gyldig legitimasjon og signere kandidatlisten.

Kandidater som ikke har slik legitimasjon må legitimere seg ved SA i etterkant før besvarelsen utleveres til sensurering.

o Mangler ved eksamensretten

Kandidater som møter frem, men som ikke står oppført på kandidatlisten får adgang til å avlegge eksamen på eget ansvar. Det må så snart som mulig bringes på det rene at kandidaten har en gyldig oppmelding og tilfredsstiller kravene for å gå opp til eksamen før besvarelsen sendes til sensurering.

o Beredskap

SA er tilgjengelig på telefon i hele eksamensdagens lengde. Hovedvakten kontakter SA ved alle avvik, uklarheter eller problemer. Dette gjelder kandidater som ikke står på kandidatlisten, feil og mangler i oppgaven, spørsmål knyttet til tilrettelegging, mistanke om fusk, problemer med selve lokalet (tilgang, luft, lys, temperatur), tilgang for vitenskapelige,

vaktbemanningen m.v.

SA avgjør om det gjelder noe som kan avklares ved SA eller om fakultetet må kontaktes. Det er viktig at fakultetet har et tilsvarende beredskap på

eksamensdager.

o Innlevering og kontroll

Besvarelsen kontrolleres ved innlevering for korrekt føring av kandidatnummer m.m.. Kandidaten kontrasignerer kandidatlisten.

Ved eksamensdagens slutt

o Avlevering av besvarelsene til SA

(27)

Hovedvakten, eventuelt også assistenten, avleverer eksamensbesvarelsene ved SA i Langes gate. Besvarelsene låses inn i et brannsikkert skap. Vakten signerer ”svarteboken” for avleverte besvarelser.

o Utpakking og utlevering av besvarelser til sensur

SA pakker ut besvarelsene, kontrollerer antallet mot fremmøtte på kandidatlisten og leverer besvarelsene til sensurering mot kvittering.

Besvarelsene skal normalt være kontrollert og klar til utlevering kl. 9.00 påfølgende dag.

o Behandling av kandidatlister

Informasjonen som er ført på kandidatlistene i eksamenslokalet om ikke møtt, avbrudd o.l. registreres i FS snarest mulig etter avsluttet eksamen.

Risikovurdering

Eksamensarbeidet er helt avhengig av gode, klare og oppdaterte rutiner som er felles for alle fakultetene som ønsker å avvikle sine skriftlige skoleeksamener ved hjelp av dette apparatet.

SA har i dag et godt praktisk samarbeid med fakultetene om utvikling og oppfølging av slike rutiner. Det presiseres at alle ledd i prosessen gjennomføres uansett antall kandidater.

Arbeidet går normalt fortere nå det er færre kandidater, men det er ingen kortversjon av selve prosessen.

Det er klart at det er en betydelig risiko knyttet til en administrativ prosess med så mange aktører og ledd – fakultetene, instituttene, SA, EIA, vaktene, de som administrerer lokalene og, ikke minst, kandidatene. Vurdering og eksamen et sensitivt saksområde: rutinesvikt som går utover én kandidat kan raskt føre til uheldige medieoppslag.

iii. Kostnader Se vedlegg.

iv. Eksamensvakter

Vaktadministrasjon

SA administrerer en vaktstab på ca. 110 personer, hovedsakelig pensjonister. Vaktene i vaktstaben settes sammen til vaktlag for de oppsatte lokaler og dager ut fra forskjellige kriterier og med tanke på en rimelig jevn fordeling. Hovedvakten får vaktlister med seg i eksamenslokalet. Vaktene kvitterer for fremmøte og hovedvakten noterer eventuell fravær ved sykdom, eller variasjoner i arbeidet tid. Slike variasjoner oppstår f.eks. når noe hender i lokalet som gjør at eksamenstiden må utvides, eller når en vakt er tildelt en vakt i enerom og kandidaten ikke kommer. Vakten får da kun standardkompensasjon for 2,5 timer for fremmøte.

Vaktlistene blir levert til SA sammen med besvarelsene m.m. etter endt eksamensdag.

Antall faktiske arbeidstimer blir registrert i FS av vaktadministrator ved SA.

Vaktadministrator ferdigstiller lønnsrapporter, sørge for korrektur og oversender listene til Økonomiavdeling (ØA).

Lønn

Etter avtale med Personal og organisasjonsavdelingen (POA) ved UiB er vaktenes timelønn basert på pensjonistavlønningen fastsatt hvert år av Fornyings-,

administrasjons- og kirkedepartementet. (For ordens skyld kan det nevnes at alle høyere

(28)

utdanningsinstitusjoner i Bergen bruker pensjonistsatsen til avlønning av eksamensvakter.)

I 2012 er pensjonistavlønningen fastsatt til kr. 170,- per time, jf. PM 2011/17. UiB opererer med tre vaktkategorier:

Kategori Ansvar Sats

Vanlig vakt vanlige vaktoppgaver 170,-

Assistent hovedansvar for små

lokaler/få kandidater/få emner

185,50

Hovedvakt hovedansvar for store

lokaler/mange

kandidater/flere emner

195,-

Vaktenes

Vaktbemanning

Standarden ved vaktbemanning er 1 eksamensvakt per 10 kandidater og 1 hovedvakt per eksamenslokale.

Opplæring

SA har ansvar for opplæring av vaktene. Vanlige vakter gjennomgår en halv-dags opplæring i vanlige prosedyrer før de tildeles vakttime. Det er et større fokus på opplæring av hovedvaktene (10 -12 personer) som kalles inn til møte en gang i semesteret. Videre tilbys denne gruppen opplæring i f.eks. førstehjelp.

(29)

Vedlegg 3 Tabeller

Vurderings/undervisningsformer – toveis kombinasjoner, samlet 2008-2012 (N=17379)

Skriftlig Oblig Muntlig Oppgave Mappe Hjemme Annet Totalt

Skriftlig 3577

Oblig 3096 24

Muntlig 1128 1969 269

Oppgave 632 1863 1378 1582

Mappe 557 914 568 56 549

Hjemme 160 472 297 177 36 269

Annet 274 720 216 191 15 48 1166

Totalt 7733 6449 4970 4504 2036 1101 2220 7436

Grå diagonal indikerer emner med kun en vurderingsform

Gjennomsnittlig antall vurderingsformer per emne, etter studienivå

2008 2009 2010 2011

Bachelor/årsstudier 2,0 1,8 1,8 1,8

Master 1,7 1,6 1,6 1,7

Profesjon/int master 1,4 1,4 1,4 1,4

Grand Total 1,7 1,6 1,6 1,7

Gjennomsnittlig antall karaktervedtak, emner > 0 karaktervedtak

HF Juss MN MOF PS SV Total

Høyere nivå

Skriftlig 2,4 46,2 3,2 14,3 4,1 5,1 8,4

Oblig 4,5 44,9 4,0 6,5 6,7 7,2 7,9

Muntlig 2,4 0,1 3,6 3,7 2,1 1,6 2,7

Oppgave 2,1 3,2 0,6 3,8 2,6 3,0 2,2

Mappe 0,9 0,0 1,1 0,9 3,9 0,8 1,3

Hjemme 0,8 6,3 0,0 1,0 1,2 2,1 1,2

Annet 0,8 4,5 0,5 8,7 14,4 0,6 4,4

Karaktervedtak 1604 4851 2859 7297 4975 1744 23330

Lavere nivå

Skriftlig 8,7 304,4 26,2 34,7 52,1 30,9 23,1

Oblig 11,0 303,1 20,2 18,5 7,5 23,7 18,4

Muntlig 4,0 0,0 3,4 6,9 1,7 1,1 3,3

Oppgave 0,7 0,0 0,4 0,7 0,6 5,2 1,4

Mappe 3,2 31,8 6,4 4,2 0,7 1,5 3,8

Hjemme 1,1 0,0 0,0 3,7 2,5 4,2 1,6

Annet 0,6 0,0 0,7 0,5 26,4 2,0 2,1

Karaktervedtak 7726 3044 7196 2444 3189 7353 30952

(30)

Skriftlig eksamen - utvikling per fakultet og studienivå. Antall emner.

2008 2009 2010 2011 Lavere nivå

Det humanistiske fakultet 378 382 374 391

Det juridiske fakultet 19 17 15 15

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 270 262 264 273

Det medisinsk-odontologiske fakultet 89 82 83 78

Det psykologiske fakultet 40 37 31 38

Det samfunnsvitenskapelige fakultet 226 212 181 178

Høyere nivå

Det humanistiske fakultet 137 137 125 129

Det juridiske fakultet 65 94 95 90

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 226 231 235 265 Det medisinsk-odontologiske fakultet 137 146 148 149

Det psykologiske fakultet 48 33 32 29

Det samfunnsvitenskapelige fakultet 89 79 66 63

Grand Total 1724 1712 1649 1698

Emner med vurderingsformer, etter fakultet.

Skriftlig Oblig Muntlig Oppgave Mappe Hjemme Annet Emner

HF 41,8 % 54,9 % 32,0 % 32,2 % 12,8 % 9,2 % 12,6 % 4909

Juss 86,0 % 30,6 % 3,1 % 6,1 % 2,9 % 6,3 % 6,7 % 477

MN 42,1 % 32,3 % 44,4 % 20,2 % 15,5 % 0,2 % 6,8 % 4807

MOF 44,7 % 7,3 % 16,5 % 16,3 % 6,1 % 3,7 % 29,3 % 2041

PS 24,7 % 17,9 % 12,4 % 30,1 % 16,7 % 9,1 % 26,2 % 1165

SV 56,1 % 45,7 % 10,2 % 39,4 % 5,2 % 15,4 % 5,1 % 1950

(31)

Vurderingsformer for emner, etter fakultet og emnenivå

2008 2009 2010 2011 HF

Høyere nivå

Skoleeks 137 137 125 129

Oblig. akt 228 227 215 245

Muntlig eks 109 129 152 177

Oppgaver 182 190 199 221

Mappevurd. 38 38 29 25

Hjemmeeks. 39 46 50 45

Andre vurd.f. 50 58 54 57

Antall emner 387 414 415 449

Lavere nivå

Skoleeks 378 382 374 391

Oblig. akt 455 408 436 481

Muntlig eks 247 246 257 256

Oppgaver 198 200 194 198

Mappevurd. 146 130 115 105

Andre vurd.f. 91 90 105 114

Antall emner 752 799 826 867

Juss

Høyere nivå

Skoleeks 65 94 95 90

Oblig. akt 14 29 28 23

Muntlig eks 4 5 2 1

Oppgaver 5 8 8 8

Mappevurd. 3 0 0 0

Hjemmeeks. 8 8 4 4

Antall emner 83 114 109 104

Lavere nivå

Oblig. akt 13 13 13 13

Muntlig eks 1 2 0 0

Oppgaver 0 0 0 0

Mappevurd. 5 2 2 2

Hjemmeeks. 5 1 0 0

Antall emner 20 17 15 15

(32)

MN

Høyere nivå

Skoleeks 226 231 235 265

Oblig. akt 316 233 179 195

Muntlig eks 445 468 450 458

Oppgaver 254 254 193 137

Mappevurd. 141 135 109 93

Hjemmeeks. 2 2 2 2

Antall emner 905 895 807 766

Lavere nivå

Skoleeks 270 262 264 273

Oblig. akt 210 172 121 128

Muntlig eks 73 80 79 82

Oppgaver 37 35 33 30

Hjemmeeks. 2 1 0 1

Antall emner 370 360 348 356

MOF

Høyere nivå

Skoleeks 137 146 148 149

Oblig. akt 22 20 20 35

Andre vurd.f. 118 165 166 122

Antall emner 350 424 432 396

Lavere nivå

Oblig. akt 9 9 12 22

Hjemmeeks. 2 2 2 2

Antall emner 113 111 110 105