lNGENl0REN SOM MISJONRR
0 "
G U N N A R S P I L L I N G
Etterkrigsirenes utenrikspolitiske utvikling ined koininunisme~~s fremmarsj i Det fjerne esten har hrakt inisjonsarheidet inn i en vanskelig fase, soin erkjennes av de fleste rnisjonsledere. Etter hvert son1 man h a r inittet oppgi gamle misjonsfelter, has sel- skapene med kontant besluttsomhet forsokt i overfere sin virk- s o n ~ h e t ti1 nye strek. Samtidig har inan g i t t sine arheidsnietoder kritisk etter i sommene og spurt seg selv om inisjonsstrategien h a r v m t feil. Dette problem liar v z r t behandlet i dette tidsskrifts spalter i en rekke artikler og i sannhet gitt stoff ti1 ettertanke.
I>e svake pnnkter som fremtredende misjonsledere selv h a r pekt p i , sscrlig med bakgrunn i utviklingen i China, er i korthet f0l- gende: 1. Man h a r ikke i tilstrekkelig grad realisert effektive selvhjelpsplaner ined tilsvarende selvstendiggjerelse av de inn- fodte menigheter. 2. Alisjonen har ikke i tilstrekkelig grad forstitt i tilpasse seg vedkoinmende lands kultur, f. eks. p i arkitekturens omride, og dermed for tydelig demonstrert sam- liorigheten me11 Vestens imperialistiske politikk. 3. blisjonens kirkebyggende arheid h a r v m t for svakt, og hjeinmearheidets skisma melloin organisasjon og den offisielle kirke h a r avslort et svakt punkt. 4. Misjonens sosiale innsats has rscrt for svak, slik a t selv innfedte kristne nil vender seg mot ltommii- nismen.
Denne flokete situasjon har inedfort a t misjonen mA ta sine metoder og sin strategi opp ti1 alvorlig revisjon, sS man i h w r t fall ikke trekker med sine gamle feil ti1 de nye feller. BI. a. her sporsmilet om misjonaxenes utdannelse reist seg, og det er ut- talt tvil om i fortsette med en utdannelse som i det alt vesentlige tar sikte p i selve forkynnergjerningen. Under Det internasjonale
nlisjonsrhds mete i Willingen sommeren 1052 hie frenllioldt Ixtydningen a v R sende ut leke inisjonarer som kan ta misjons- gjerningen opp i forbindelse riled sitt yrke der de kommer. Det I ~ l e endog uttalt a t denne arbeidsform knnskje ville hli den eneste
~nnlige mange steder i fremtiden.
Det kan i denne forhindelse y a r e interessant B trekke en parallell med den diskusjon soin i de siste par Br h a s foreghtt pR den hjemlige arena i forbindelse nled det leke innslag i indre-
~nisjonsarbeidet. F r a flere hold er det pekt p i det uheldige i en utvikling som mer og mer hasercr seg p a profesjonell forkynnelse uten h h a et tilsvarende sterkt innslag av de frivillige, stedlige nRdegaver. Sarntidig h a r mnn droftet forkynnernes ntdannelse, og Det norske lutherske indre~nisjonsselskap h a s som hekjent besluttet R gi de vordende forkynnere en opplaxing i et praktisk yrke ved siden av de teologiske fag. Man has her tatt konse- kvensen av de endrede forhold og forsokt tilpnsset arbeidsforn~
og utdannelse.
Nhr det gjelder arbeidsmetoder, mh (let sics a t misjonen med friskt initiativ hav provd h g i nye veier, hl. n. ved B ta teknikkens hjelpemidler i sin tjeneste. Her mh f e r s t og fremst nevnes kring- kasting av nlisjonens hudskap ti1 de. fargede folk. Der misjo- n m e n e hlir landsforvist, kan tie ph eterens belger nh tilhake ti1 sin menighet ~ n e d det glade h d s k a p . Som ekse~npel kan nevnes den kristne senderen p i Filippinene soln sender 17 timer i degnet p i hele 35 forskjellige sprhk. Moody hihelinstitutt i Chicago har sin egen sender, i Sor-Amerika finnes en kristen radiosender, og f0r kon~munistenes okkupasjon fantes det ogsa cn i Shanghai. Det er ikke usannsynlig a t ~i~isjonsselskal)ene vil
~b ti1 en videre uthygging av rndioforkynnelsen, fordi denne nrheidsmetode bare avhenger av a t lnan hehersker visse punkter for R knnne dekke et sterre omrRde. I de fleste land vil vel ogsh m t a l l radioappnrater eke etter hvert, slik a t flere og flere vil lytte ti1 mdioforkynnelsen.
Det kan ogsR spores visse eksempler 1x3 a t misjonen nyttiggjer tekniske hjelpemidler ti1 R sctte i gang industri, og ph den mhten I~hdc konsolidere okonomien og knytte befolkningen pR stedet
fastere ti1 misjonsvirksomheien. For China ble stengt, drev et misjonsselskap gjennom flere Sr en industriskole for fattige barn, hvor de serget for sitt eget underhold ved S arbeide en viss del a r dagen i et veveri som tilhmte misjonen. Dette veveri kom ctter hvert ti1 A spille en stor rolle bide ved de varer det skaffet, de faste varepriser sonl derved innarbeidet seg ti1 heste for hele hefolkningen, og den store aktelse for misjonsarbeiilet som veve- riet skapte. Dessuten betydde veveriet et stort okonomisk akti- vum for misjonen, w r l i g da krigen avbret forbindelsen med hjemlandet. Men stnrst betydning mS likevel tillegges den rike inngang for evangeliet son1 veveriet skapte. Den ble den primser- faktoren som brakte Apningen i arbeidet pS stedet.
I'ra andre felter cr det kjent at misjonen har satt i gang sag- bruksvirksomliet og teglbrenning. Man har ogsB delvis sendt ut folk nled praktisk utdannelse, f. eks, i bygningsfagene.
De eksempler son1 her er nevnt, viser klart a t misjonsarheidet ikke er mcr tilstivnet i sine innarbeidedc nrbeidsformer enn at det prerer nye arbeidsniidler basest p!~ de tckniske fremskritt.
Nbr hele nlisjonsarbeidet nS er oppe ti1 revisjon, spars det om man ikke burde overreie om det er nlulig ?I k o n ~ n ~ c lenger pB denne linje.
Detle spersmil har v z r t inngaende dreftet av en flokk yngre, kristne ingeniorer i de nordiske land ved forskjellige sammen- komster som h a r v z r t arrangert i de resyektive land. SprrrsulSlet har v z r t reist ut f r a den innstilling om ikke nettopp en ingenior
~ n e d sin praktiske utdannelse ma kunne gjere en spesiell innsats i n~isjonsarheirlet. n e t har v z r t pekt pA hetydningen av a t den kristne ingeninr er med blant pion6rene nSr det gjelder B hjelpe inisjonslandene med i bygge opp sin industri. Det er jo nettopp den sterke industrielle ekspansjon som preger en rekke av de land soin hittil teknisk sett har ligget tilbalte, og denne industri har bruk for de kristne idker. Hvilke konkrcte muligheter in- genioren har for i gjere en misjonsinnsats 115 dette felt, hle hl. a. dreftet p i nordiske moter i Sverigc 1951, i Norge 1952 og i Finnland 1053. Under tlrdtelscne utkrystalliserte det seg fol- gende hovedpunkter :
3 - Xorrk Tilsskrifl for Xisjon. I.
1. Muligheter for ?I yte misjonzxeue eller misjonsselskapene konsultativ teknisk hjelp.
2. Muligheter for B grunne industri pB niisjonsrnarkene nBr misjonsselskapene eller grupper av kristne personer i hjem- landet sthr som eier av slik rirksonihet.
3. Muligheter for A utare teknisk virksomhet p i inisjons- inarkene red a t den kristne ingenier tar ansettelse i offentlige etater eller eksisterende privat virksomhet.
Allerede 118 et meget tidlig tidspunkt stanset gruppen av norske, kristue ingeuiclrer ved tanken om B yte misjonsselskapene kons~rltatiu teknisk 11jelp red 8 phta seg planleggingen av spesi- elle, konkrete oppgaver av hygningsmessig, elektroteknisk, maskiuteknisk eller kjemisk art. Idcien var den a t man skulle spare enten 'tid for misjouzrene ined
A
arheide med problemer i det tekniske plan hvor ingeniclren h a s starre inuligheter i k r a f t av sin utdannelse, eller a t man skulle spare misjonsselskapene for utgiftene ved vanlig konsultasjon av tekniske instanser p i provisjonsbasis. Hasten 1946 ble det sendt en skriftlig heuven- delse ti1 Egede Instituttet. Meldingeu gikk oidere ti1 de enkelte niisjonsselskaper og Me gjengitt i de rcspektivc organer. Denned stoppet sakeu, og ingeniargruppen fikk ikke noe svar pB sin henvendelse.Forutsetningen for denne henrendelse r a r a t den tekniske assistanse Me ydet i hjemlandet. Siden er det gBtt en del hr, som h a s gjort verden niindre og avstandene kortere, og pB de nordiske ingeni@r~n!ater stoppet man ved tanken om det langt lner effektive: B la kousultasjouen foregh p i misjonsfeltet -
eventuelt etter den ncldvendige forberedelse i hjemlaudet. Det er szrlig de bygnings- og sauitzrtekniske sporsmhl soin naturlig utpeker seg for en slik konsultasjon. Ved et effektivt saniarbeid niellonl de nordiske misjonsselskaper i vedkommende misjons- land matte flest niulig foreliggende tekuiske oppgaver samles opp, slik a t reiseutgiftene kunne dekkes av flere lclste oppgaver.
Det kan ikke v w e tvil 0111 at det pB dette felt er muligheter ti1 stede, men den praktiske utforniing kan f a r s t finnes i sam- arheid med misjonens folk.
Mulighetene for B grunnlegge nye industritilfak i misjons- landene i misjonsselskapenes regi mB sies B ha avtatt sterkt slik som den utenrikspolitiske og valutamessige situasjon has ut- viklet seg i cle senere As. De aller fleste protestantiske misjons- selskaper vil utvilsomt ha sine betenkeligheter ved B investere i nye industrielle tiltak, desto mer p. g. a. den sterke dyrtid soln gjor det ~ a n s k e l i g nok B EB endene ti1 B motes i del o r d i n m e driftsbudsjett. A skaffe faglrert arbeldskraft vil nok ogsh mange steder hy pB problemer.
Derilnot kan det vase mer realistisk politikk B drafte en ut- ridelsc av skolevirksomheten ti1 ogsB omfatte fagskoler pB misjonsfeltene. I likhet med det nevnte eksempel i China kunne det kanskje ti1 disse skoler knyttes mindre verksteder som bade kunne nyttiggjsres i undervisningen og muligens ogsB bety en hjelp for okonomien. Sam et eksempel f r a etterkrigssrene kan nernes a t den finske organisasjonen Korsets Gilde h a r fatt kon- takt med selskapet The India Industrial Mission, son1 ledes av direktm Edwin Lawrence. Selskapet driver i Calcutta et mindre verksted for fremstilling av diverse rarmobler for sykehus. Verk- stedet holdes i gang for B skaffe midler ti1 misjonsarbeidet. Det beskjeftiger ikke vanlig faglart arbeidshjelp, men bare laere- gutter som her fBr sin yrkesopplrering i et miljo preget av mi- sjonens Bnd. E n yngre finsk ingenior has en tid histatt Mr. Law- rence i hans arbeid.
Det kan i denne forbindelse henvises ti1 hva nobelprisvinneren og urskoglegen Albert Schweitzer uttaler om de folkestammer liau arheider blant i Kongos jungel. Han hevder bestemt a t det er en prinsipiell feil B begynne med B gi folket boklig laerdom.
Det det trenger, er I a r e arbeidets kunst. Bade for folkets og (lets kulturs skyld er det langt viktigere 5 lrere dem B brenne tegl, mure, skjaere ti1 planker og bord, behandle hammer, hovel og meisel enn 5 undervise dem i lesning og skrivning. Det er
~ n u l i g a t en liknende betraktning kan anvendes i forbindelse med andre primitive folk. Misjonen skulle da ha de beste mulig- heter for 5. yte en bBde evangelisk og kulturell innsats ved Q opprette fagskoler i tilknytning ti1 verksted og smBindustri, hvor
de unge innfodte ban oppdras bBde ti1 arbeidsomhet og et kris- tent liv. Til en slik skolevirksomhet trenges naturligvis lrerer- lcrefter med teknisk og praktisk dyktighet.
I etterkrigsclrene er (let oppsthtt ct stort behov for teknisk
~ctdannef personell over hele rertlen, ikke minst i de under- ntviklede land, og srerlig for yngre ingeniorer bys en rekke
~ilnligheter ti1 A ta stilling nte i verden. Uette byr ogsA den kristne ingeninr en n~ulighet ti1 h gjsre en innsats pS misjonsmarken red B ta ansettelse
:
statens eller private selskapers tjeneste. Selv om myndighetene kanskje ikke er velvillig innstillet overfor tlirekte misjon, er tle interessert i B M o r e landet lcvalifiserl arheidshjelp for B bygge ut nreringslivet sS raskt soln mulig.S a r l i g h a r folk fra de mindre nasjoner, son1 ikke h e r vist im- perialistiske tendenser, mulighet for B finne Bpne darer. Srerlig hvis dmene f o r direkte ~nisjonsvirksornhet stenges, ril det h a sin store betydning S h a kristne personer i nokkelstillinger innen naringslivet. E n skal naturligvis ikke overrurdere den direkte forkynnervirksomlhet en ingenior lean yte i fritiden, men han ril kunue 1)idra ti1 5' fremme kontakten mellonl misjonsmenig- het og hjemlandets menighet. Son1 et sarlig viktig arbcids- felt for den kristne ingenisr utpeker seg dessuten lzrergjerningen
~ e d tekniske skoler i den ikke-kristne verden.
Erfaringen viser a t det ikke er noen lett oppgare h virke so111 lcristen ingenior i et ikke-lcristent land. Han s t i r foran den dob- helte oppgave b i d e 5. s k u l k forkynne evangeliet og B virkelig- gjore bergprekenens i n d i sitt virke. E n yrigre ingenior, soln h a r arheidet en tid i India, nevnte under mutet i Finnland a t det ikke nytter B reise u t som den hvite mann son1 skal vise primitive mennesker hvordan tingene skal gjeres ( j f r . siv.ing.
Odd Hoftuns kronikk i aVSrt Land. 10. sept. 1953). E n mB gjurc seg ti1 ett med de innfudte i deres nod og vanskeligheter. Inn- satsen l i i B betraktes som avhetaling pel gjeld overfor disse men- nesker so111 ikke liar vrert sB priviligert som en selv.
Dette var i korthet de synspunlcter som h a s v a r t fremhevet i droftelsene melloln kristne ingeniorer. Flere inisjonrerer h a r v ~ r t ti1 stede ved enkclte rnoter satrlig i grnppen a r kristne
ingenierer i og omkring Oslo - og bidradd ti1 B skape en mest
~ n u l i g realistisk bakgrunn for samtafene. Sett b a ingenierenes synspunkt synes alle de 3 horedpunkter som dreftelsene h a r samlet seg om, i by p i positivt brukbare idber. Det er bare s p ~ r s - nlRl 0111 teorien i tilstrekkelig grad kan omsettes i praksis.
Det er her de enkelte n~isjonsselskaper k o m n e r inn, sB det cr naxmest dem vi venter pB. Hvis idkene vekker gjenklang innen lcdernes rekke, s t i r det ti1 dem i viderefore saken. Det skulle
\,;ere interessant i vite hvilket syu n ~ i s j o n e n s ledere h a r pB spersmBlet om opprettelse av industri p i misjonsfeltene og den ercntuelle ltombinasjon med fagskolevirksomhet. Misjonssel- skapene son1 m i forutsettes i h a et inngaende kjennskap ti1 rcdkommendc misjonslands industrielle forhold, n ~ i t t e p i en lettvint m i t e kunne holde seg B jour vedrerende aktuelle ingenier- og teknikerstillinger sotn kunne tenkes besatt n ~ e d kristne ingeni- orer f r a et av de nordiske lanrl. Hvis det ferst tas opp en systc- matisk bearbeiding av sakcn, kan konltretc ~nuligheter gi den praktislte viderefwring av saken.
Flokken av nyuteksaminerte, kristne ingenierer e k e r f r a 81. ti1 Ar, og det finnes u t ~ i l s o m t dem som ville vrcrc villige ti1 i reisc ut p i n~isjonsmarken dersorn et konkret tilbud foreligger for d c h a r hundet seg ti1 en stilling. AIen cn kan ikke vente a t nocn rciscr ut p i lykke og f r o m n ~ e . Det hcle i n i foregB som ledd i en plan, hvor f . elis. to reiser samnien og p i forhind h a r kontakt
~ n e d n ~ i s j o n e n s folk i vedkommende land. Hvis misjonsselskapenc viser konkret intcresse for saken og behovet for ingenierens misjonarinnsats dokumenteres, kan (let etter hvert skapes dcn rette grobunn f o r saken, slik a t de rette folk fatter interesse for snken og griper kallet ti1 denne spesielle oppgave.
I teknikkens tidsalder ville det n ~ r ~ n e s t v a l e r a r t on1 iltke det verdet~somfattencle misjonsal)pamt i stadig sterre utstrekning trakk nytte av de tekniske hjelpemidler, og da k o ~ n m e r man ikke utenonl den m a u n som sitter med noen av noklene ti1 teknikkens verden, nemlig ingenieren. Det er ikke usannsgnlig a t frcmtidens misjonarer ikke bare vil rekrutteres av teologer, men i noen grad ogsi av teknikkens menn.
