Lars DaWe som misjomer, teolog og kirkemann
A V TERJE ELLINGSEN
Lars Dahle var og er fortsalt en ruvende skikkelse i vAr kirkes historie.
En merker snart hvordan han imponerte isin samtid, og de sam har interessert seg for ham i eltertiden, har ogsA kommet til at det var noe ut over det vanlige ved ham og hans livsgjerning. Hans store og allsidige Andsevner, hans energi og arbeidskraft, hans selvstendige og
helst~ptekarakter salte ham i en s"'rklasse.
Kirkehistorien vii imidlertid ikke n~ye seg med lovtaler over en manns storhet og imponerende livsgjerning. For det f~rste viI den gjerne ha tak i ogsA de trekk og episoder som ikke bare kan vurderes positivI. Slikt gj~rforresten ikke en mann mindre for oss, det bringer ham tverlimot n",rmere og gj~r bildet av ham mer levende. For det annet kan det ikke vrere kirkehistoriens oppgave A bed~mme .og likesom gi karakter for hvem sam er stor, st~rre, st~rsl. Det som kirkehistorien m~ sp¢rre om, er: Hvordan var denne mannen? Hva var hans profil, og hvor stAr han i det kirkehistoriske· bilde i sin tid og pA sitt omrAde? Med andre ord: Hvordan avspeiler han kirkens historieisin historie?
Vt fra en slik synsvinkel vii vi fors~ke Agi en skisse av Lars Dahle sam misjonrer, teolog og kirkemann.
MisjollO!rell
En oversikt over Lars Dahles omfaltende virke i misjonens tjeneste viI naturlig fa lie i to hoveddeler, f~rst de 17 Ar han arbeidet som misjon",r i felten pA Madagaskar, sA de 31 Ar han ledet Det norske misjonsselskaps virksomhet sam sekretrer bosalt i Stavanger.
Da Dahle kom til Madagaskar i1870, var det bare gAlt fire Ar siden de f~rstenorske misjon",rer kom og begynte et misjonsarbeid. Opp- takel til en evangelisk misjon ble gjort omkring 1820, da London Missionary Society begynte et arbeid her. Det fikk et avbnidd under
forf~lgelsestiden1835-1861, da kristen misjon var forbudl pA Mada-
gaskar. 1860-~rene ble derfor en tid med ny og levende inleresse for misjon p~ Madagaskar. Mange misjonsselskaper etablerte seg, foruten katolikkene som hadde arbeidet her lengere.
Selvom Lars Dahle ikke var med he It fra begynnelsen, var det likevel en pionertid og en grunnleggelsestid han fikk vrere med p~, og han kom til ~ sette sitt tydelige preg p~ oppbyggingen av en gassisk Inthersk kirke. Sporene etter hans energiske og dyktige arbeid viste seg srerlig i administrasjonsordningen, i presteskolen og i bibelover- settelsesarbeidet.
Underveis til Madagaskar hadde Dahle bes~kt misjonsfeltet i Zulu- land for ~ bli ordinert av misjonsbiskopen Hans Schreuder. Dahle var da en ung, velutdannet og selvbevisst misjonrerp~26 k Schreuder var dobbelt s~ gammel og hadde st~rre livserfaring, men var like steil og like tankeklar. I m~tet mellom disse to menn, s~ like som de p~ mange m~ter var, stod to epoker og to uforenlige str~mninger
i misjonsarbeidet overfor hverandre. Dahle har selv fortalt hvordan ae under ordinasjonssamtalen satt med hvert sitt syn p~ innholdet av ordinasjonen, Schreuder s~kalt h~ykirkelig omtrent i samsvar med Wilhelm Lohes syn og Dahle lavkirkelig med vekt p~ at embetet var avledet av menigheten.' Men Dahle girogs~Schreuder full honu~r for den tillitsfulle og greiem~tenbiskopen m~ttehamp~.
Da Dahle kom til Madagaskar, ble han etter forslag av Schreuder satt til~ starte en skole for innf~dteprester eller evangelister, s~snart han hadde lrert seg spr~ket. Dette ble gjort ikke minst med tanke p~
at det allerede fantes en hel del innf~dte predikanter, som dessverre stod temmelig svakt n~r det gjaldt kristelig kunnskap og kristelig fotfeste. Det ble sett som en viktig og p~trengende oppgave ~ for-
s~ke ~ bringe dette forholdet inn i forsvarlige former. Dahle la ned et stort arbeid i opprettelsen og driften av denne skolen s~ lenge han var p~ Madagaskar, skj~nthan overlot styrerstillingen til misjonsprest S. E.J~rgensen fra 1877 p.g.a. sine mange andregj~rem~1.
En viktig side ved skolearbeidet var ~ skaffe egnede lrereb~ker,et problem som Dahle etter hvertI~ste ved ~ skrive og la trykke b~ker
selv. Det kom en lrerebok i symbolikk og en i dogmatikk som er blitt klassikere i den gassiske kirke og i bruk helt opp til yAre dager.
Dogmatikken ble trykt i 1887 og symbolikken f¢lst etter at Dahle hadde forlatt Madagaskar, men en bibelsk arkeologi kom ut allerede i 1885. Den boken som kanskje har hatt st~rst innflytelse, og som
1. L. Dahle: Tilbakeblik. I, s. 231 H.
lever den dag i dag, er likevel Dahles fortolkning og forklaring av 1. rekkes evangelietekster med prekendisposisjoner «Heviteny am in' ny evangeJia fanazavana ny teksta voalohany». Av delte arbeidet kom 5. utg. i 1958.'
Sin stlilrste og varigste innsats for den gassiske kirke fikk Dahle gjlilre i arbeidet med bibeloverseltelsen. PA denne tid fantes det alle- rede en oversettelse av Bibelen til gassisk, utflilrt av pionermisjonre- rene fra London Missionary Society i 1820-30 Arene. Men selvelter en revisjon slultflilrt i 1865 var denne temmelig mangelfull, og elter den nye oppblomstringen i misjonen pA 1860-tallet, begynte man snart A tale om en revisjon eller en ny overseltelse. Flere selskaper var nA kommet med, foruten Det norske misjonsselskap, det angli- kanske Society for the Propagation of the Gospel og kvekernes The Friends' Foreign Mission Association.
Elter en del forhandling gikk disse selskapene i 1872 sam men om A danne en oversettelseskomite med 7 misjonrerer og 3 innflildte som medlemmer foruten som «principal revisor» den engelske misjonreren W. Cousins. Han skulle levere flilrsteutkast til grunnlag for arbeidet i komi teen og ble betraktet som bibelselskapets mann. Arbeidet ble lilkonomisk og pA annen mAte stlilttet av British and Foreign Bible Society. Til grunn for oversettelsen skulle legges den hebraiske og greske grunntekst.
Prosjektet flilrte til et grundig, solid og nesten forbausende harmonisk samarbeid om Bibelen. Sommeren 1873 holdt komi teen silt flilrste mlilte, og i april 1887 kunne den avslutte arbeidet. Deltakerne hadde da vekslet mye. I alt 20 misjonrerer hadde vrert med kortere eller lengere tid. Bare Cousins og Dahle var med fra flilrst til sist. NA kom det til nylte at Dahle hadde studert Det gamle testamente og se- mittiske sprAk under professorene Caspari og Broch i Kristiania. Srerlig nAr det gjelder G.T., ser det ut til at Dahle har lagt ned et stort arbeid for A klarlegge grunntekstens mening, og at han er blilt noe av en autoritet innen komi teen. Elter hva han selv sier, ble bibelover- seltelsen ogsA det arbeidet som betydde mest og var mest givende for Dahle personJig3 For lilvrig var han en utrolig allsidig og aktiv misjo- nrer, som satte spor elter seg ogsA nAr det gjelder Leks. gudstjeneste- ordningen eller salmeboken, hvor omkring 20 nummere var oversalt eller omdiktet av Dahle.
2. Opplysn. ved res. kap. Earl Lohnc.
3. L.Dahle: Tilbakeblik. II, s. 163.
PA denne tiden var det atskillig spenning omknng Sehreuders stilling i selskapet og hans ledelse av arbeidet pA misjonsmarken. I Ijllge gjeldende ordning hadde biskopen den ledende og avgjjlrende myndig- het pA begge misjonsmarker, Zululand og Madagaskar. Dahle lorteller at allerede da denne ordningen ble behandlet pA Misjonsselskapets generallorsamling i 1867, var han blitt harm og had de Iyst til A gripe ordet, men som ung misjonselev kunne han ikke gjjlre det. Det han reagerte mot, var at det ble innljlrt et styre pA misjonsmarken «som stod ganske i strid med de demokratiske grundsretninger som vort selskaps hele ordning Ira jlverst til ned erst beherskes av».'
Eller at Dahle var kommet til Madagaskar, varte del ikke lenge Ijlr han hadde klart et lorslag til en ny administrasjonsordning. I denne skulle den Arlige misjonrerkonleransen, som bestod av aile mannlige misjonrerer, inneha den hjlyeste myndighet pA misjonsmarken.
I 1872 sendte Dahle delle utkastet hjem til sekretreren i selskapet, pastor Chr. Dons, som en privat lorsendelse, dvs. ikke tjenesteveien gjennom biskopen. Delle ble Sehreuder, som rimelig kan vrere, lor- tjlmet over. Flere ting kom til, og det oppstod snart et brudd mellom Sehreuder og Dahle. 11873 ville Dahle ikke ta imot brev Ira Sehreuder, og hadde bestemt seg lor A tre ut av selskapet om Sehreuder skulle ha noe A si der lengre. Men da hadde Sehreuder lor lengst sendl selskapet sin oppsigelse, som hovedstyret aksepterte.
NA ble Dahles utkast desto mer aktuelt. Resultatet ble at dette med visse lorandringer ble vedtall som administrasjonsordning lor Det norske misjonsselskaps virksomhet pA misjonsmarkene. Den viktigste lorandringen var at lormannen som konleransen valgte seg, likk noe stjlrre ansvar og myndighet som tilsynsmann lor arbeidet pA stasjo- nene. For Madagaskar ble den nye ordningen gjort gjeldende Ira 1877.
Da Madagaskarmisjonrerene Ijlrste gang skulle velge sin tilsynsmann, ble Lars Dahle valgt med 17 av 19 stemmer. Han var da ikke lullt 34 Ar gammel, men det var alment erkjent at han var den som raget hjlyest og var best skikket til leder av demo Valget ble stadlestet av hovedstyret, dog ikke enstemmig. Formannen, sokneprest Sinding og lorstander Karl Roll stemte mot. Begrunnelsen var at Dahle manglet den njldvendige rerbjldighet lor loresalle.
Det er imidlertid ingen uenighet om at Dahle rnA betegnes som en usedvanlig dyktig tilsynsmann. Han var en grei og handlekraftig administrator, og ikke minst som misjonens representant utad, overfor 4. L. Dahle: Tilbakeblik. I, s. 66.
myndighetene og de andre misjonsselskapene, vant han snart bMe respekt og tillit. At han enkelte ganger kunne bli litt for myndig og for skarp skal ikke skjules. «Av flere ble han derfor etter hvert mer fryktet enn elsket,» skriver Fridtjov Birkeli om ham' I ti ~r, frem til hjemreisen 1887, var Dahle tilsynsmann og ble da etterfulgt av den kultiverte og fredsrele Chr. Borchgrevink, som hadde vrert visetilsyns- mann og en av Dahles nrermeste medarbeidere. Slik kom Lars Dahle til ~ planlegge og ~ utforme b~de misjonrerkonferansen som institu- sjon og stillingen som tilsynsmann, de to elementer som tilsammen utgjorde grunnm¢nsteret i administrasjonen av misjonsarbeidet.
I 1887 reiste Lars Dahle hjem fra Madagaskar, dels av helbreds- hensyn, dels fordi hovedstyret kalte ham til stillingen som selskapets sekretrer, en stilling som han overtok fra 1. jan. 1889. En gang senere bes¢kte han misjonsfeltei p~ nytt, nemlig under den store inspek- sjonsreisen i 1903. Det sier seg selv at gjensynet ble en stor opplevelse og en nyttig kontakt for begge parter. Men ved denne anledningen kom Dahle ogs~ til ~ gripe inn i utviklingen av den gassiske lutherske kirkenp~en myndig og etter manges mening noe uheldigm~te.
En bevegelse for st¢rre selvstyre og egenaktivitet fra de innf¢dte kristnes side hadde grepet sterkt om seg, og dette slo ut i planene om en synode i 1902. Men Dahle m¢tte disse planene med stor skepsis og
p~pekte srerlig at den ¢konomiske selvhjelpen enn~ var kommet for kort. Hans autoritet vars~stor at planene ble lagt til side, en avgj¢relse SOm bI.a. tilsynsmannen Chr. Borchgrevink beklaget. Saken selv kom faktisk til ~ st~ i stampe inn til opprettelen av en kirkekonferanse i 1927. Misjonshistorikere som i den senere tid har skrevet om dette, synes ~ vurdere Dahles inngrep i 1903 som en un¢dig forsinkelse av en naturlig og n¢dvendig utvikling.
Som misjonsleder hjemme fikk Dahle ta seg av hele administrasjo- nen av Det norske misjonsselskap, et arbeid som han hadde de beste forutsetninger for, og som han utf¢rte med stor dyktighet. Men det dukket ogs~ opp nye og vanskelige saker ~ ta stilling til, en av dem var om ikke selskapet skulle begynne misjon i Kina.
1 de siste ti~r av 1800-tallet gikk det formelig en Kinamisjons- vekkelse over landet, og mange ivret for at Det norske misjonsselskap skulle sende misjonrererogs~dit. Dahle gikk lenge imot denne tanken, da han mente at misjonsfeltet p~ Madagaskar enn~ hadde s~ store muligheter og s~ store behov at norsk misjon heist burde konsentrere
5. Del norske misjonsselskaps historic. B. 4. 1949, s. 132.
seg om dette. Dessuten virket nok den nye misjonsvekkelsen noe ustabil i Dahles ¢yne, og det b~de i konfesjonell og organisatorisk henseende. Impulsene fra Hudson Taylors «trosmisjoll» passet d~rlig
inn i Dahles ideer om et solid og kirkelig misjonsarbeid. Resultatet ble at Kinamisjonen organiserte seg utenfor Det norske misjons- selskap. I 1889 ble Den norske Kinamisjon startet i samarbeid med China Inland Mission og nrermest p~ interkonfesjonell basis, og i 1891 ble Det norske lutherske Kinamisjonsforbllnd stiftet p~ Illthersk og lavkirkelig grunn.
Etter et ti~rs betenkningstid besluttet Det norske misjonsselskap
p~generalforsamlingen i 19011ikevel~ ta opp et arbeid i Kina. Situa- sjonen var da blitt atskillig vanskeligere p~ Madagaskar. Og n~ la Dahle all sin dyktighet og kraft i gjennomf¢ringen av dette vedtakel.
Allerede i mars 1902 reiste de f¢rste misjonrerene ut, tre misjonrerer som hadde vrert i Kinamisjonsforbundets tjeneste, men som hadde forlatt dette p~ grunn av den lite kirkelige linjen som forbundet slo
innp~.
Det lar seg ikke gj¢re her ~ g~ inn p~ detaljer i Dahles lange og omfattende virksomhet som misjonsselskapets sekretrer. Men det m~
nevnes spesielt at han redigerte selskapets organ Norsk Missions- tidende fra 1889 til 1902, og at han overfor offentligheten var en
v~ken talsmann for misjonens sak med mange innlegg av typen «Svar paa Indvendinger og Angreb», for ~ nevne tittelen p~ et lite skrift fra 1894. Og n~r det gjelder Dahles deltakelse i internasjonalt og
¢kumenisk samarbeid innen misjonen, kan det bare henvises til Earl Lohnes nylig publiserte studie.-
Te%gell
Lars Dahles teologiske virksomhet hadde en praktisk begrllnnelse som ogs~ ble retningsgivende for arten av det han ytel. Denne basis ligger i det forhold at han gjennom st¢rste delen av sitt liv var teologisk lrerer, f¢rst ved presteskolen p~ Madagaskar, siden i omkring 30 ~r ved misjonsskolen i Stavanger. Det var ikke akademisk lIndervisning i vanlig forstand som ble krevet av ham, men likevel en solid teologisk lIndervisning for voksne mennesker med en selvstendig kirkelig tjeneste for ¢ye. Her hadde Dahle i f¢rste rekke f~tt sin livsoppgave som teo log, og den I¢ste han med heder.
6. TryktiNorsk teologisk tidsskrifl 1973.
Hva Dahle ytet som bibeloversetter, er alt nevnt. Det var ogsA hl'lyt kvalifisert teologisk arbeid. Men bortsett fra dette er Dahle i hele sin teologiske produksjon fl'lrst og fremst lrereren, bAde i og utenfor skolen. Hans form er foredraget, her kommer hans beste evner til sin rett. Her kunne han gjl'lre seg nytte av sine omfattende og sikre kunnskaper grunnet pA en glimrende hukommelse, sin klare og logiske tanke og sin evne til levende og presis fremstilling. Han redegjl'lr med klare referater og resymeer, vurderer balansert og vel- overveiet og summerer opp slik at det blir lett A huske poengene.
Det rnA vrere riktig A si at han som lrerer var fremragende, og en teologisk lrerer ble han ogsA i videre kretser gjennom et stort populrer- teologisk forfatterskap og ved tallrike innlegg i den aktuelle kirkelige debatt.
Derimot var Dahle neppe noen stor teolog i betydningen en original og dyptloddende tenker eller en banebrytende forsker. Han mente selv at han bare i sine arbeider innenfor madagassisk kllltur- og sprAk- forskning - som han ogsA rakk Autfl'lre ved siden av en travel misjonrer- virksomhet - hadde levert noe som kanskje hadde vitenskapelig verdi.
Andre har stort sett gitt ham rett idette, og det var som sprAk- og klliturforsker, ikke som teolog, han ble valgt inn som medlem av Viden- skabs-Selskabet i Kristiania i 1889 sammen med Lars Skrefsrlld.
Da Menighetsfakllitetet ble opprettet, forsl'lkte riktignok arbeids- komi teen A fA Dahle knyttet til fakultetet som lrerer i systematisk teologi. Men det var nrermest en nl'ldll'lsning, og Dahle avslo. Han var jo da ogsA nrermere 64 Ar gammel, og det er Apenbart at han til tross for sin undervisningspraksis og sitt populrerteologiske forfat- terskap ikke var kvalifisert for en akademisk lrererstilling i systematikk.
Da burde heller en lrerestol i gammeltestamentlig teologi eventuell ha kommet pA tale.
Lars Dahles teologiske grunnsyn var klart og konstant. Det bestod i den gamle lutherske ortodoksi slik som srerlig Gisle Johnson hadde formidlet og befestet den i den norske kirke. For undervisningen pA presteskolen pA Madagaskar fant Dahle at han ikke fullt lit kunne fl'llge Johnsons system, men holdt seg da mer til de gamle lutherske dogmatikere, forteller han.7Om den dogmatikken han ga ut pA gassisk sier Fr. Birkeli at et sen trait evangelisk syn der fAr uttrykk gjennom en «noe tl'lrr logisk-intellektualistisk tankegang».8 Hjemme i Norge
7. L.Munlhe: Misjonreren Lars Dahle. 1968, s. 22.
8. Del norskcmisjonsselskapshistorie. B. 4.1949, s. 126.
gav Dahle aldri ut noen sammenhengende fremstilling av dogmatikken.
I undervisningen p~ misjonsskolen st~ttet han seg til Gisle Johnsons {(Grundrids», sum han selvsagt var i stand til ~ dr~fte og utfylle p~
en selvstendigm~te.
De teologisk~skrifter som Lars Dahle ga ut etter at han var kommet tilbake til Norge, var i det store og hele leilighetsskrifter foranlediget av sp~rsm~l som var oppe i tiden, og som det var strid eller uklarhet om. En slik aktuell foranledning hadde ogs~ hans st~rsteog vektigste teologiske arbeid, «Livet efter D~den og Gudsrigets Fremtid», en bibelsk-dogmatisk fremstilling av eskjatologien.
I 1880- og -90 Arene gikk det nemlig gjennom v~rt land en sterk
b~lge av interesse for det hinsidige og forventning om at verdens ende var mer. Det var srerlig enkelte sekter av utenlandsk opprinnelse som hadde slike emner som tern a for sin forkynnelse. Men det ble spredt Mde i tale og skrift mangeI~sslupnespekulasjoner og merkelige beregninger om de siste ting. For ~ veilede og hindre utglidninger begynte Dahle, som forresten ser ut til ~ ha interessert seg personlig for dette omr~detav teologien ogs~ tidligere, en serie bibelske fore- drag om eskjatologien vinteren 1891-92. Tilstr~mningentil foredra- gene var kolossal, og henstillingene om ~ trykke dem var mange. De ble gitt ut i gjennomarbeidet skikkelse og utgjorde da en tykk bok
p~ 450 sider. Den ble oversatt b~de til engelsk og tysk og kom i et nytt opplag i1905.
Dahle er her ikke redd for ~ g~detaljert og konkret innp~ sp~rsm~1
som legeme og sjel, ud~delighetog mellomtilstand, antikrist og tusen-
~rsriket, dommen og fortapelsen. Han kombinerer skriftsteder fra lorskjellige deler av Bibelen noks~ dristig og resonnerer videre p~
dette grunnlaget. Ang~endedet omstridte sp~rsm~letom et tusen~rs
rike regner han med en slik periode i endetiden I~r Herrens endelige gjenkomst. Sammenlignet med mesteparten av det som i denne tiden kom til orde av «dommedagsventing», m~ Dahles skrift likevel sies
~ vrere eskjatologi under teologisk og sjeles~rgerisk kontroll. I 1898 fulgte et mindre skriftisamme genre, «Verdens Ende», med under- tittelen «elter Skrilten, Videnskaben, Folketroen og Beregningerne».
Da striden omkring den mode me teologi slo ut etter ~rhundre
skiftet, var Lars Dahle aktivt med i ordskiftet, selvsagt p~ konservativ side. let skrilt fra 1904, «Gammel og moderne Theologi», I~rvi et interessant bilde av hvordan han vurderte den teologiske situasjonen iv~rkirke.
Svikten begynte etter Dahles mening med «var kjrere avdjlde Professar Petersen», sam brakte en viss Ijlshet ag usikkerhet inn i den tealagiske undervisning, srerlig i dagmatikken, enda han selv stad stjltt «i de stare, brerende Livssandheder i var Kristenlra».
Dernest mente han, hadde det Lt. eneste kirkelige tidsskrift i landet, Luthersk Kirketidende, vrert far tamt ag far unnfallende i den tiden da Gustav Jensen var den ledende mann i redaksjanen. Gustav Jensen stad agsA persanlig pA den gamle, faste grunn, selv am man vel kunne finne innslag av maderne synsmAter has ham, men han var fremfar alt en ytterst fredsrel mann. Biskap Heuch var derimat den sam hadde sunget ut ag Utt det narske kirkefalk til AvAkne.
Lars Dahle ville ikke gA gad far alt det Heuch hadde sagt. Det kunne tenkes at han pA enkelte punkter hadde gjart urett mat dem han angrep, ag at han i det hele hadde gitt et far mjlrkt bildc av stillingen. «Men i den stare Havedsag har han utvivlsamt Ret,» sier Dahle. OgsA han mente at de fleste av de maderne tealagene i Narge var farmidlings- eller avergangstealager. De syntes A bygge broer sam i dagens situasjan bare ville tjene til averganger fra tra til hal v- tra ag fra halvtra til vantra.
am Dahle slik stjlttet det kanservative grunnsyn, er det merkbart at han ikke jlnsket A halde pA tradisjanelle synsmAter bare far kan- servatismens skyld. Da en ny aversettelse av Det nye testamente farelA i 1904, var Dahle en av dem sam kritiserte kamiteen, det rammet ja i fjlrste rekke prafessar Odland, far at den ikke hadde tatt hensyn til de stare fremskritt sam var blitt gjart innen tekst- kritikken. LikesA kritiserte han at man hadde behaldt en tradisjanell, men tvilsam aversettelse pA visse sentrale steder, Leks. ordet pakt am dApen 1 Pet 3:21 a.!.
Med hensyn til det prinsipielle syn pA Skriften, erklrerte Dahle i et fared rag am inspirasjanen i 1901 at han haldt den gammeldagmatiske inspirasjansteari far A vrere uhaldbar, ag at Skriftens autaritet ikke kunne dekke annel enn det sam har betydning for lrere ag liv. Han stilte seg her amtrent pA samme linjc sam Leks. Fredrik Petersen eUer Sigurd Odland.- Under en debatt am kirkefarfatningen i 1908 hevdet Dahle at nAr kirken fikk egne besluttende arganer, burde den ta app spjlrsmAlet am bekjennelsesgrunnlaget pA nytt ag etter hans mening utelate Athanasianum sam bekjennelsesskrift. Dette
9. L. Dahle: Den helligc Skrifts guddommelige og lllcnneskeligc Oprindclse. (In- spirationen.) 1901.J13 s.
hadde en kirke rett til ~ gj!'lre i kraft av det protestantiske skrift- prinsipp. Dahle siterte her med tilslutning en uttalelse av Gisle Johnson om at kirken cttef sitt vesen ikke bare er konservativ, men ogsc\
reformativ.10
Etter at Johannes Ording var blitt utnevnt til professor i teologi, st!'lttel Dahle arbeidet for ~ opprette et nytt teologisk fakultet b~de
i tale og handling, han var selv formann i innsamlingskomiteen i Stav- anger. Men han var samtidig s~ mye preget av tidens tanker at han mente en ren reproduksjon av den gamle teologien ikke var mulig eller tilfredsstillende lenger. «Grundforskjellen mellem den gamle og den nye kristendomsopfatning», et skrift fra 1911, er holdt i en tem- melig moderat tone og viser atskillig forst~else for at f.eks. naturviten- skapen, den moderne diktning og bibelkritikken skaper problemer som krever oppgj!'lr og til dels nyorientering. Dahle sier her bl.a.:
«Vi anskuer ikke lrenger de forskjellige teologiske sp!'lrsmaal ganske paa sam me maate som de gamle. Vi har andre forestillinger baade om aabenbaringens og skriftens natur, og vi forstaar mange enkelte gudsord anderledes end de gjorde. Vi fornegter ikke de virkelig sikre resultater av den fremadskridende forskning, og det har paa mange punkter sine f!'llger for den hele kristelige lrerebygning, om end grundsandheterne blir staaende ur!'lrte og urokkelige.» (s. 17)
Dette Iyder unektelig noks~ «moderne» til ~ vrere sagt av en av lederne for den konservative fl!'ly, og dessuten av en mann p~ nesten 70 k I polemikken mot de moderne teologer velger Dahle i dette skriftet som motpart Johannes Ording og Carl Konow og gjorde derved oppgaven forholdsvis enkel for seg. Begge disse var ved denne tid kommet s~ langt ut til venstre at s~vel Thv. Klaveness som Lyder Brun offentlig hadde tatt avsland fra deres teologi.
Det skjedde vel neppe st!'lrre forskyvninger eller forandringer i Lars Dahles teologi etter dette. Men det kan vrere av interesse ~
peke p~ at et av de siste arbeider han gav ut, var en utredning om et s~ vidt moderne og aktuelt emne som skilsmisse og gjengifte.1I Han advarer her mot ~ gj!'lre de bibelske utsagn klarere og mer problemfri enn de i virkeligheten er. I konklusjonen blir han st~ende ved det gammel-Iutherske syn at et ekteskap kan oppl!'lses (mot katolsk lrere), og at en har rett til ~ oppl!'lse det n~r det foreligger
10. L. Dahle: Kirken og Bekjendelsen. (Luthersk Kirkclidende. 1909. I. S. 2-8, 17-22.)
II. L. Dahle: Skilsmisse og gjengihe. Hvad siger Skriflen hcrom? 1921. 94 s. (Tids- sp~rsmaal,kristelig belyst. 11. serie, nr.3/4.)
utroskap, eller n§r en av partene har lorlall hjem og ektelelle lor godt. Og n§r et ekteskap I\'!rst er oppl\'!st, mener Dahle, m§ det st§
den uskyldige parI Irill § gifte seg igjen.
Kirkemaflllen
Om Lars Dahle som kirkemann kan man med dobbelt rell si at han var en sentral skikkelse i den norske kirke, nemlig b§de lordi han var en mann som utrellet mye og hadde stor innflytelse, og lordi han var en utpreget sentrumsmann. I sin person og sin livsgjerning lorente han noen av de viktigste str\'!mninger i kirken i sin tid, dvs.
siste halvdel av det 19. §rhundre og begynnelsen av det 20. §rhundre.
Lars Dahle er et typisk eksempel p§ bondegullen Ira et haugiansk preget lesermilj\,!, lekmannsbevegelsens milj\,!, som sluderer og tH- egner seg den ortodoks-pietistiske teologi Ira Caspari og Johnsons lakultet, og kombinerer disse to elementer i en harmonisk enhet.
Delle utgj\'!r hans §ndeJige grunnlag lor en stor innsats i hedning- misjonens tjeneste og dessuten lor en aktiv interesse og delaktighet i indremisjoll og kirkeliv her hjemme.
Allerede Ira ungdoms§rene kan vi peke p§ to reaksjoner Ira Dahles side som viser hvor han linner sin kirkelige lillje, og ikke minst hva han tar avstand Ira. H\'!sten 1868 skrev Lars Dahle sill I\'!rste offentlige skrift, «Examensuveiret i Norge», et polemisk innlegg mot grundt- vigianerne i anledning av klager over urimelig be handling ved eksamen i praktisk teologi. I det store og he Ie er dette et stykke studenter- polemikk, lett og kvikl skrevet, lill overlegent kanskje. Men p§ et punkt kan man merke en dypere, mer persolllig engasjert tone, nemlig n§r han kritiserer grundtvigianernes ideer om prestelrihet.
Prestelrihet p§ menighetens bekostning, sier han, «kan kun den ivre lor, som betragter Menigheden som noget, der er til bare lor Prreslens Skyld, som en 0velsesskole lor ham, en Flok Faar, han skal leve al og experimentere med.» En slik bekjennelseslrihet lor prester betyr trelldom lor menigheten. En interessant detalj er lor \,!vrig at han kaller presten V. A. Wexels en semigrundtvigianer, noe som tyder p§ at han ikke d\'!mmer s§ strengt om den eldre, mer moderate grundtvigianisme i Norge.
En annen reaksjon er allerede nevnt, uviljen mot det sentraliserte embetsstyret p§ misjonsmarken, hvor Dahle opponerer ut Ira de demokratiske prinsipper og finner det uriktig at myndigheten skal ligge hos en mann bare Iremlor de andre. Denne opposisjonen blir enda mer lorst§elig om en husker at del er i disse §rene Ueland og
hans venner seller frem forslag om menighetsr~d p~ det ene storting eller det andre, og det vakte lekfolk stifter selvstyrte indremisjons- foreninger rundt om i landet.
I 1860-Arene kunne denne opposisjonen virke som en svrert radikal linje. Da Dahle vel 20 ~r senere kom tilbake eller oppholdet p~
Madagaskar, var det blill en sentrumslinje i norsk kristenliv. Og n~,
dvs. fra omkring 1890, finner vi Lars Dahle aktivt med p~ m;Jter og i komiteer i aksjonen for ~ samle indremisjonsforeningene i et lands- omfallende selskap, uten innskrenkninger for lekmannsforkynnelsen, men for ;Jvrig i troskap mot arven fra Gisle Johnson og Lutherstif- telsen. Sammen med Jakob Sverdrup og flere lekmannsledere fors;Jkte Dahle~ f~ medogs~foreningenep~ Vestlandet i Det norske lutherske Indremisjonsselskap som ble stiftet 1891. Som bekjent slo disse for- s;Jkene feil, og en del av foreningene her gikk sam men om ~ danne sill eget forbund, Det vestlandske Indremisjonsforbund, i 1898.
Det som ligger bak denne utviklingen, er at det hadde oppst~ll
retninger innen vekkelseslivet og lekmannsbevegelsen som var mer radikale, dvs. mer kritiske mot kirken og det kirkelige embete, enn det som Lars Dahle og andre ledere fant riktig. Det kom enda klarere til syne i brytningene omkring Kina-misjonen, som tidligere antydet. Det var ikke bare misjonsstrategiske hensyn, dvs. hensynet til misjonen p~ Madagaskar, som fikk Dahle til ~ stille seg s~ kj;Jlig til den oppblomstrende interessen for misjon i Kina, men ogs~ f;Jlel- sen av at det her var en ~ndsretning som var uklar og up~litelig i kirkelig henseende. Dahle holdt stadig fast ved at misjonen skulle vrere den norske kirkes misjon.
S~ dominerende en stilling som Dahle hadde i ledelsen av Det norske misjonsselskap, ligger det nrer ~ tenke at dersom han hadde stilt seg noe mindre avvisende, kunne han ha ledet denne vekkelsen inn i selskapet, som kanskje ville ha integrert den til det beste for begge parter. Enkelte har kritisert Dahle for at han her lot det komme til en ny, organisatorisk splillelse i norsk misjons- og kirkeliv, srerlig
p~ bakgrunn av at han allerede i 1901 gikk inn for at Misjons- selskapet skulle begynne sin egen Kina-misjon. N~ er det som be- kjent en meget vanskelig sak ~ ullale seg om det som kunne ha skjedd, s~ vi vii ikke forf;Jlge delle sp;JrsmMet videre. Vi skal n;Jye oss med ~ peke p~ at Dahle her ser ut til ~ f;JIge en linje som var dypt forankret hos ham selv.
Det viste seg nemlig eller hvert som forskjellige stridssp;Jrsm~1
dukkel opp, at Dahle stadig kom til ~ st~ p~ det motsalle, dvs. et
mer kirkelig standpunkt, enn det som Kinamisjonsforbundet ble
st~ende ved. Slik gikk del b~de i sp¢rsm~let om ordinasjon av misjo- n,.,rene og om Iilurgien i misjonsmenighetene. For Dahle var del selvsagt at en i slike ling skulle holde fast ved ens egen kirkes ord- ninger og i det hele identifisere seg med den, mens Kinamisjonsforbun- det heist identifiserte seg med de lavkirkelige vekkelseskretser som det sprang frem av.
Omkring 1906 br¢t det ogs~ ut en strid om «fri nattverd», hvor Ludvig Hope og andre ledende menn i Kinamisjonsforbundet og Det vestlandske indremisjonsforbund tok til orde for at lekfolket skulle feire nattverd i sine samlinger uten noen forbindelse med prest og kirke. Lars Dahle ble da en av dem som gikk sterkest imot dette. Han kunne nok prinsipieltg~med p~at lekmenn forvaltet nattverden under kirkelig kontroll, men ville ikke tiIIate kirkelig uorden. p~et predikanl- m¢te i Stavanger h¢sten 1907 fikk han vedtatt en resolusjon som ut- talte at det var «en plikt for aile som er v~r kirke oppriktig hengivne og vii hevde lovlighet i alt som ikke ~penbart strider mot Guds ord,
~ motarbeide denne praksis».12 Misjonsselskapet krevde ogs~ av sine arbeidere at de ikke skulle delta i fri nattverd.
Det var ogs~ he It i trM med Lars Dahles kirkelige linje at han gikk helhjertet inn for «fri folkekirke», da denne bevegelsen ble aktuell fra 1906 avo Han var konservativ nok til~ se med skepsisp~ den Iiberale stat som styrer av kirken, og iii ~ v,.,re preget av arven fra reform- bevegelsen i Gisle Johnsons dager, samtidig som det politiske demo- krati og de frie organisasjoner i kirken hadde gitt ham en sikker tro
p~ at kirkefolket var skikket til ~ styre kirken selv. Dessuten tilh¢rte han selv ingen minoritet, engstelig for sin livsrett i kirken dersom stats- kirken ble oppl¢st. p~ de store frivillige kirkelige m¢ter i disse ~rene
var derfor Dahle en aktiv deltaker.
I sin kirkelige holdning kan Dahle sies ~ representere en norsk normalkirkelighet, har Lars Flat¢ hevdet i en artikkel' J Og det er en ganske treffende karakteristikk. 1f¢lge det kirkesyn som han legger frem i de to foredragene fra 1903, «Hvad er Kirken? og Hvad er sand Kirkelighed?», er det tre vesentlige kjennetegn p~ en rett og sunn kirkelighet: 1) At en f1ittig bruker.kirkens goder, som er ord og sakra- ment, og regelmessig deltar i menighetens offentlige gudstjeneste,
12. O. Handeland: Del norske luthcrske Kinamisjonsforbund gjcnnom 50<\r. 1941,
s.188.
13. L.Flato: Kirkelig-llkirkelig. (KronikkiVAnLand 2/31968.) I
2) at en holder fast ved kirkens tro og here, - kirkelroskap er be- kjennelsestroskap - og 3) at en stiller seg solidarisk med og gAr inn i et kirkelig arbeidsfellesskap. Dahle skisserer slik en likevektig kom- binasjon av gudstjenestefellesskap, trossamfunn og arbeidsfellesskap, SOlO sant A si har vist seg Avrere fruktbar i den norske kirke. I denne syntesen ble det plass for bAde kirke og bedehus, bAde menighetsdd og teologisk debatt.
Etter Arhundreskiftet representerte Lars Dahle stort sett en kon- servativ posisjon i kirke- og misjonslivet i Norge. Men en sak engasjerte han seg for, og fikk drevet den igjennom, SOlO ikke var konservativ, nemlig kvinnenes delaktighet i styret av Det norske misjonsselskap.
Allerede ved femtiArsjubileet i 1892 var Dahle kommet til A innse, forleller han, hvor urimelig det var at kvinnene var utelllkket fra de organer der selskapets saker ble behandlet og avgjort. Kvinner hadde den gang hverken stemmerett i de lokale misjonsforeningene eller ad- gang til A bli valgt til utsendinger til krets- eller generalforsamlinger.
Saken ble tatt opp i 1903 ved at Dahle fikk hovedstyret med pA A undersllke hvordan stemningen var i kretsstyrene for en forandring i dette forholdet.
Foran generalforsamlingen i 1904 foreslo sA et flertall i hovedstyret at kvinner skulle fA stemmerett i Det norske misjonsselskap, bAde i de enkelte foreninger og pA generalforsamlingene. Dette lOA en se pA bakgrunn av at kvinnestemmeretten hadde et gjennombrlldd i det offentlige liv nettoppidisse Arene. Fra 1901 hadde kvinner innskrenket kommunal stemmerett og fra 1903 stemmerett pA menighetsmllter.
Sammen med forslaget ble det sendt ut en hel teologisk utredning av Dahle, SOlO bl.a. lInderstreket at det ikke var tale om A gjllre binner til forkynnere i menighetssammenheng, noe SOlo ville stride mot Det nye lestamente, men AApne adgang for dem til samarbeid med mannen i et kirkelig arbeidsfellesskap, og det mAtte vrere tillatt. PA generalfor- samlingen ble forslaget vedtatt med slort flertall.
Dette vedtaket i Det norske misjonsselskap banel veien for en til- svarende utvikling i andre kristelige organisasjoner. I 191 I besluttet sAledes generalforsamlingen i Indremisjonsselskapet Aslippe kvinnene til. En av de fA SOlo definitivt ikke kunne fllige Lars Dahle i denne saken, var SOlo bekjent professor Odland, som brllt forbindelsen med begge disse selskapene etter tur. Men etter Dahles oppfatning var det ikke noe skriftord SOlo stengte veien, og da kunne han la seg lede av sin gamle tro pA demokrati i misjonsarbeidet.
Noe fullstendig bilde av hvem Lars Dahle val', og hvilken betydning han hal' hall, kan ikke gis ien rask oversikt som delle. Men til slull vii jeg gjerne understreke et trekk som eller min mening er vesentlig og forklarer mege! ved ham. Med all sin dyktighet som teolog og kirkelig leder val' Dahle dessuten en usedvanlig fryktlils og uavhengig mann.
Han fryktet ikke lekfolket, han val' jo i grunnen en av dem og filite seg hjemme del', han frykte! heller ikke kirken og prestene, og han hadde ingen komplekser overfor den vilenskapelige teologi, for han hadde jo en fot innenforogs~del'. Kanskje val' det derfor han is~ hllY grad kunne virke som en samlende og brerende skikkelse iv~r kirke.
Denne artikkelen utgjpr en prpveforelesning6~eroppgitt emoe for lisensiatgraden iteologi ved UniversitetetiOslo.
Siden Det noeske misjonsselskaps historic hie utgitt ved hundrearsjubileet, et verk hvoe Lars Dahles virksomhet naturlig nok haT fdlt en bred plass, er det kommet at- skillige vcrdifulJe forskningsbidrag tillitteraturcn om Lars Dahle. Under utarbcidelsen av denne forelesningen er bl.a. disse benyltct:
BirkeJi,Emil, og C. Tidemann Strand
Kallet og veien. Of" norske misjonsselskaps misjonsskolc 1859-1959. Stavanger 1959.275 s.
Birke/i,Fridtjov
Politikk og misjon. De politiske og interkonfesjonelle foehold pA. Madagaskar og deres betydning for den norske misjons grunnlegging1861-1875.Oslo 1952. 484s.
Dahl,Otto Chr.
Bibelen p~Madagaskar. (Norske misjona:rer som bibeloversellere. 1950. S. 128- 73.)
Lars Dahle som kulturforsker. (Norsk Tidsskrift for Misjon.15 (1961).S.79-87.) Lars Dahle som sprAkforsker. (Norsk Tidsskrift for Misjon.15 (1961).S.162-75.) Lolllle,Earl H.
Sclvhjelp og selvstyrc i den norske Madagaskarmisjon fram til1927.(Norsk Tids- skr;ft for Misjon. 11 (1957). S. 220-28.)
Lars Dahles konfesjonelle holdning. (Norsk tcologisk tidsskrift. 74 (1973). S. 29- 46.)
Mllflthe,Ludvig
Misjonreren Lars Dahlc. Arbeidet med prcstclltdaning og gudstencsteordning p~
Madagaskar. Oslo1968. 80s. (Norsk Tidsskrifl for Mlsjon. Supplemcnta.) Nome,John
Brytningstid, Menighetsfakultctct i norsk kirkeliv. Dcn historiske bakgrunn og grunnleggelsestiden. Oslo1958. 467s.
Dessuten b0r nevnes en popula:r biografi:
Bolling,Reidar
En stor manns vci. Historien om Lars Dahle. Stavanger1959. 160s.
