Visning av Teltmakermisjon- kristne fagarbeidere i misjonens tjeneste

Norsk tidsskrift for l1IisjOIl 2/199/

Teltmakermisjon - kristne fagarbeidere i misjonens tjeneste

EINAR KIPPENES

Begrepet teltmaker er forholdsvis godt kjent. En tenkeruvilk~rlig p~

Paulus, som i Korinl mVllle Akvilas og Prisk ilia. De var landsforviste.

Paulus og Akvilas hadde samme yrke. De var begge tellmakere. Det var tydelig at den faglige aklivileten var en vesentlig del av ~rsaken til kontakten som ble skapt og for gjestfriheten i hjemmet deres.

Beretningen sier ingen ting om hva Paulus gjorde med tellpluggene

p~det tellet hati syddep~,men han hadde tydeligvis ikke sail dem fast - og seg selv med dem -, for det gikk ikkes~lang tid fVlr han viet «seg hell til forkynnelsen og vitnet for jVldene at Jesus var Messias» (Apg.

18, 1-5).For Paulus var det alls~gunstig~bruke sill fagligeh~ndverk

i en spesiell situasjon for ~

m

S~ langt Paulus. Hans forutsetninger og situasjon er ikke i ell og all sammenfallende med vk Menogs~vi m~vrere~pnefor prinsippet om oppfinnsomhet og f1eksibilitet i tjenesten, slik han viste. For oss - iv~r

tid og i en verden som aner seg annerledes politisk og kullurelt - er det viktig at vi merker oss frimodigheten hans. Vi m~ ogs~ ta sjansenp~ ~

IVlsrive oss fra tradisjonelle tellplugger iv~n misjonsarbeid der delle er

foml~lstjenlig. M~leter at andre skal f~ vite at <<Jesus er Messias».

Metodene for at delle skal bli kjent, kan vrere ulike.

Hvaer teltmaker-tjeneste?

Den koneste definisjonen p~teltmakenjeneste vii vrere: Kristen vitne- tjeneste m~lb~ret av personer an sail i sekulrere yrker. Innholdet kan selvsagt variere. Srerlig er den Vlkonomiske tilknylning (dvs. IVlnns- forhold) og frihetenlil en~penvilnetjeneste to viktige, variable faktorer.

Felles er imidlertid tilknytningen til et sekul"'rt yrke og den kristne vilnetjeneste.

Ellers vii denne fagrettede tjenesten v",re forskjellig i forhold til den ytre situasjon. Ulgangspunklet kan v",re l'lyebJikkets behov for et ytre fotfeste, som i Paulus' tilfelle. Del kan dreie seg om en ulfyllende aktivitet i et omrAde der menigheler og kirke er dannel. Eller det kan v"'re en sitllasjon der faglig innsats er I'lnsket, men utennoen form for

~penforkynnelse eller vitnetjeneste.

Aktualitel

N~rdette lema er stadig mer akluelt iv~rmisjons-strategiske tenkning, skyldes del at de Sll'lrSle hvitfargete f1ekkenep~misjonskartene verden over befinner seg nettopp i deomr~dersom girsm~eller ingen mulig- heter til en vilne- og forkynnertjeneste.

For 15~rsiden var 32 land stengt for misjon",rer, mens del i dag er ca. 77. En prognose sier al 83% av un~dde mennesker vii befinne seg i stengte land i~r 2000. Dette betyr at dagens misjonsutfordring Jigger nettopp i omrAder som ikke gir mulighel til et tradisjonelt menighets- dannende misjonsarbeid. Teltmakere - agronomer, ingenil'lrer, admini- stratorer, leklorer og mange andre - serut ti I~v"'re de som kanm~lb",re v~rtansvar og oppdrag.

Del er alts~ ylre, politiske forhold $Om i stor grad har aktllalisert

spl'lrsm~letom f1eksibilitel og frimodighel iv~rtmisjonsarbeid.lngenil'l- rens skiftnl'lkkel eller forslmannens treplanter er midler i en praktisks~

vel som~ndeligtjeneste.

Norsk tradisjon

I misjonshistorisk sammenheng kan denne arbeidsform virke ny og lite fristende. Vi er muligens ikke vant til at dette er riklig og effeklivt misjonsarbeide. Skjl'lnt nettopp denne profil er oss - iv~reforsamlinger og nettopp iv~rt land - kanskje n"'mlere enn vi aner. S",riig gjelder dette legmannsbevegelsen, hvor praktisk arbeid og~ndeligstyrke har v"'rt n",rt knyttet sam men. Dette preget i stor grad Hans Nielsen Hauge og hans arbeid, slik det beskrives i Andreas Aarflots avhandling om Hauge, Tro og Iydighe/:

<<la, de troende Guds Bl'lm t",nker idelig paa at fomlere Faderens Gods aandelig og om Han behager legemlig.» Lydigheten mol Gud og kj",r- ligheten til medmennesker eralts~drivkraften i Hauges eliske grunn- holdning. Men det kommerogs~ andre momenter inn i bildel. Hauge

hal'forst~ttJesu ord om~la gjemingene lyse for menneskene slik at det her nettopp er tale om en praktisk tjeneste i detjordiske kallsarbeid: «thi her i yore Bedrivter vii vi s~ge at lyse for Verden, ... og faar opplyst dem i Sandhed, at det kan gaae an, at vaere Guds B~mi all n~dvendig

Giellling» (s. 370).

Det val'ogs~sterke sosiale grunner for Hauges synp~det kristne kall inn i arbeidet. Delle hadde sine r~ller i de bibelske formaninger til tjenersinn, hjelpsomhet og omsorg for nesten, «men ogs~en reaksjon og opposisjon mot embetsvesenet og borgerskapets monopolstilling».

Det ern~dvendig ~ minne misjonsorganisasjonene og misjonsfolket i delle landet om at det ikke er en ny og revolusjonerende ide at kallet til kristen tjeneste og vidnesbyrdvirkeliggj~resi ethvert yrke. Fortll- setningene b~r ligge tilrelle for at vi bringer dette synet p~ arbeidets verdi som en kallsoppgave inn iv~rmisjonstenkning.

Norsk misjonshislorie vii, i likhet med misjonshistorien generelt, brere preg av det kirkebyggende og menighetsdannende arbeid. Den kristne kallstanken inn i det sosiale liv, i arbeid og hverdag er vanske- ligere~finne igjen iv~remisjonsland.

Det er klall at misjonens primrere oppgave er ~ la mennesker

m

kjennskap til at ,<Jesus er Messias», slik at menigheter kan dannes og kirker bygges. SpIJrsmA1et er om en teltmaker i det hele tall kan ha som oppgave og ambisjon ~ n~ et slikt m~1. Eller om det er en usagt forutsetning at hall eller hun elle og alene reiser ut til et sekulrert yrke som et utfyllende supplement til det forkynnende arbeidet somgj~res

av prest og evangelist i de etablerte menigheter.

Teltmakertjenesten er blill et aktuelt tema i forbindelse med det~kte

antall lukkede land del' etablerte menigheter ikke finnes, og del' alts~

fagarbeideren blir pioneren i misjonsarbeidet. Det er sredig i delle Iys jeg vii

m

Arbeidet er Ilnsket

I begynnelsen av min tid som misjonrer i det lukkede land Bhutan, fikk jeg klar beskjed fra en av landets allerh~yesteembetsmenn: <,We need the missionaries!» Det val' ikke budskapet i den krislne tra han val' ute eller, men den troverdige holdning til arbeid og nasjonale medarbeidere han visste kristne mennesker sto for. Det siste er unektelig en konse- kvens av det f~rste. Som arbeider i en u-hjelpsrettet oppgave ble den kristne identitet i delle tilfelle sellp~som et aktivum. Det~pnetmulig- hetene for nrervreret av flere med en kristen tro.

El annet eksempel som kan nevnes er at selv om myndighetene i det

lukkede fjellandet Nepal hal' innskjerpet sine visum-regler, hal' ikke oppholdstillatelsen for misjonens arbeidere blill reduser!. Del blir gill ullrykk for al misjonens u-hjelpsarbeid er svrert verdifullt for lande!.

Denne 5penbare anerkjennelse er gill i fullt kjennskap til at legene, agronomene, ingenillrene, og andre er personlige krislne mennesker.

Arbeidet er personlig relatert

P.g.a. det praktisk rellede arbeidet viI teltmakertjenesten i stlll.,-e grad enn tradisjonelt misjonsarbeid vrere direkle relatert b5de til nasjonale myndigheter og til lokale medarbeidere. Delle arbeidet hal' ofte sam- menheng med lokalbefolkningens livsgrunnlag og behov. N5r en fag- arbeider slik kommer inn i en lokal struktur, viI grunnlagel for kontakt, kOl11l11unikasjon og tillit vrere Iii stede p5 en spesiell m5te. Arbeid som er direkte knyllet til menneskenes livssituasjon blir naturlig mllll med Apenhe!. Den innsats som tar opp dagens og morgendagens fysiske behov, gil' de besle muligheter for 5 komme gjennom de barrierer som skiller mennesker fra ulike kulturer.

N5r alts5 kontaklen mellom teltrnakeren og hans/hennes med- arbeidere kan Apnes p5 en naturlig m5te, er ogsA de ylre forhold for 5 dele lanker og erfaringer om livets Andelige verdier til stede.

Arbeidet er konlakt- og tillitskapende

Det er ikke alltid aile nasjonale samarbeidspartnere hal' el klart bilde av motiv og mAl i misjonens arbeid. En reservasjon i forhold til delle arbeidet er derfor ingen ukjent erfaring for misjonrerene. Det er derimot mindre kjent i hvilken grad denne reservasjonen knyller seg IiI forkyn- nelsen, altsA misjonens 11151, eller om den er ullrykk for en usikkerhet overfor den organisasjon og ytre struktur som bygges opp sammen med det menighetsbyggende arbeid. En klargjllring omkring el slikt sPllrsmAI vilnok vrere svrert verdifullt i vurderingen av en omstrukturering av den f0l111en misjonsarbeidet har vrerl stllpt i.

Rev. Sokdeo, som hal' bakgrunJ1 som muslim fra Pakistan, talte pA et av Norsk MisjonsrAds miller. Han pekte pA al i muslimske land blir misjonens arbeid identifisert med amerikansk kapitalisme. Det er grunn til Aanta at denne reaksjonen fllrst og fremsl mA tilskrives den ytre form og maktstruktur del kristne budskapet blir ikledd, og i mindre grad dets egentlige innhold.

Teltmakertjenesten viI ikke kunne ha som mAl A bygge opp en organisasjons-struklur som er innpodet ulenfra, fordi den i seg selv er

tjenende i sin form. Derimat vii den pA en spesiell mAte kunne inspirere ag appmunlre til at ansvarsbevisste, nasjanale krislne finner sin fann for sin egen kirke. Dvs. at en menighet ag kirke bygges app pA grunnlag av falkels nasjanale integrilet av sine egne, madne kristne. Teltmakeren vii vrere rAdgiver, ag ikke en averardnelleder. Videre betyr delle at den ytre f0ll11en i mye stl'lrre grad vii stA i farhald Iii de 10k ale kristnes I'lkanamiske brereevne enn del sam afte hal' skjedd i det tradisjanelle m isjansarbe idel.

Den krislne fagarbeiders vilnesbyrd vii nalurlig kunne resultere i bibelstudiegrupper, husfellesskap ag persanlige sam taler am innhaldel i den kristne Ira, - alt sam verdifullt supplement ti I, ag innenfar ram men til den selvstendige, nasjanale kirken.

Fagal'beider - kil'kedannelse

«Ordet vender ikke tamt tilbake», ag teltmakerens vitnesbyrd vii derfar fl'lre til at nasjanale medarbeidere vender am Iii en kristen 11'0. NAr det er f1ere i et lakalamrAde sam tar en slik avgjl'lrelse, vii del naturlig nak bli spl'lrsmAI am bAde yllerligere kunnskap ag dannelse av el kristent fellesskap, - eller menighet.

Det vii vrere nl'ldvendig at nasjanale kristne fAr mulighet til tealagisk utdannelse innen rimelig reiseavstand fra sill basted. I Nepal hal' delle skjedd pA den mAten al kristne nepalesel'e har krysset grensen til India, ag fAll sin presleuldannelse del', for sA A vende tilbake sam ledere for undergrllnnsmenighetene.

En teltmakertjeneste kan neppe ta pA seg lItfanningen av den tea- lagiske prafil i samme grad sam det tradisjanelle misjansarbeid. Eller min erfaring mA delle arbeidel i Sll'lrre grad vrere farberedt pA en I'lkumenisk Apenhet i en eventuell menighetsdannelse.

Teltmakere pa navlCl'ende misjansfelt

OgsA pA de gam Ie misjansfelt bl'lr del undersl'lkes Iwilke muligheter sam finnes for kristne fagarbeidel'e. En bl'lr her ikke vrere redd for al slike medarbeidel'e hal' Sill daglige arbeid utenfar eller perifert i farhald Iii kirkens ag misjanens arbeid. Verdien i en slik tjeneste villigge i al de nasjanale kristne blir appmuntl'et ag inspirert til A kunne leve lit sin kl'istne identilet ag vitnesbyrd i sill sekulrere yrke.

Misjanskirkene hal' i mange til feller vrert lite Apne ag utadrellel i del lakalsamfunnet de Ijener. Deres identilet hal' i sial' grad sine rl'lller i en annen kultur. Kirken mA imidlertid ikke bli en stat i staten m.h.t. nasjanal

integrilel og kulturelt srerpreg. Del eri~ndeligbelydning al kirken «ikke er av denne verden»,alts~ p~grunnlag av den 11'0 og del verdigrunnlag som skapes av del krislne budskap. Del burde vrere kirkens oppgave~

slfllle og inspirere sine menighelslemmer i deres sekulrere yrke, del' de skulle fungere som krislne vitner - alts~som lellmakere.

Teltmakertjeneslen p~ de gamle misjonsfelt vii ha en verdi full og komplellerende funksjon. De nasjonale kirkene hal' sjelden del syn p~

arbeidels kallsverdi som vi hal' erfart verdien av ul ifra v~r kirke- historiske ulvikling her i lande!.

Oppgaven iNorge

Her hjemme er det eller hvert en klarere erkjennelse i organisasjonene om al den kristne lro kan gjflres kjent i andre land gjennom nellopp bevisslgjorte, krislne mennesker med en sekulrer faguldannelse.

Del er i de nne forbindelse dan net el Konlaklforum for leltmaker- misjon. Gruppen arbeiderp~ Ivers av organisasjonsgrensene. M~leler b!.a. ~ lilrellelegge kurs og seminar, utveksle erfaring og ideer og klargjflre de adminislralive lillak som er nfldvendig.

Val' oppgave er a gjflre Guds ord og hans frelsende handling og vilje kjenl blanl den nasjonale befolkning i deres kultur og hverdag. Del er nfldvendig a finne bade den form og mel ode som gjflr delle budskapel akluell og levende, slik at del kan vrere brerekraftig i en annen sprakdrakl og kullUr.

Vi hardessulen fordelen av a kunne bygge pa de erfaringer som vi kjenner Iii gjennom en erkjennelse av troens realitel i arbeid og hverdag.

Del er nfldvendig a pusse slflvel av arbeidels verdi som el krislenkall - ikke minsl pa misjonsmarken.

Nylterdel?

Vekslen i dennepalesiske kirken kan sla som et eksempel pa hva krislne fagarbeideres slille vilnetjeneste hal' medvirkel til sammen med krislne nepalesere. Fflr den poliliske revolusjon, som fanl sted i Iflpel av 1990, varden i hflyesle grad en undergrunnskirke. Landets restrikti ve lover ga ikke rom for frihel til a velge eller endre 11'0. Delle fflrle Iii fengsels- opphold for mange kristne. Likevel voksle kirken slerk!.

Lovene hal' begrensel ullendingene i a forkynne apen!. Kirken hal' derfor fra fflrsle slund blilliedel av sine egne presler, som er utdannet ved leologiske inSlilult i India. Legfolket hal' sa vrert de levende, ansvarsbevissle vitner om den personlige, krislne lro sam men med

utenlandske fagarbeidere. Denne nrerhet av kristne venner, har pA tross av forskjellig kultur og tradisjon allikevel gitt de nasjonale stor frimo- dighet og sl0tte i sin situasjon. Det har jevnlig vrert pekt pA verdien av dette fellesskapet fra kirkens ledere.

Kirken i Nepal vokser bAde i antall medlemmer, i sin selvstendighet og i sin modenhet, - og kristne fagarbeidere er menighetslemmer og medarbeiclere i nettopp denne kirken.

Einar Kippenes, f. t941, lrererutd. Eik Irererh0gskole. Arb. 4 1/2 Ar ved Den norske skoleiIndia, deretter 10 Ar ved blindeskole i Bhutan for KMA, lrerer ved Huseby blindeskole, gen.sekr. i Tibetmisjonen fra 1984.

Tent making missions: Christian professionals in the service of the mission

Based011experiences particularly in Nepal, the author depicts various aspects of tent making ministry. In addition to general experiences overseas, he also relates10traditions in the life of the churchinNorway.

AKfU... SOK

HVEM KAN STOPPE VINDEN?

Vandringer i grenseland mellom f2lst og Vest

Sam prest og teolog har Notta R. Theilej

seksten ar levelinCErkontaktmed japansk buddhisme og andre religioner.

Leseren far melte buddhistmestre, filo- safer og religi0se ledere, og del tari meditasjoner 09 pilegrimsreiser. Baka henvender seg til aile som utfordres av del religi0se oppbrudd i var tid; de sam s0ker alternativer i 0stlig religi0sitet, de sam bare vii vite mer, 09 frustrerte kristne sam lengter etter en stmre tro.

Kr 120,.- 112 sider