NORSK TIDSSKRIFT FOR MISlON 4/1999
295
Bokmeldinger
ODDBJ0RN LEIRVIK, Images of Jesus Cbrist in Islam. Introduction,
Survey of Research, Issues of Dia- logue(Studia Missionalia Upsaliensia LXXVI). Swedish Institute of Missio- nary Research. Uppsala 1999. 269pp.
Dette arbeidet er ei brei innf0ring i emnet Jesus-bilder i Islam, historisk og aktuelt. Det gis samtidig en viss oversikt over forskning innenfor om- radet, og til slutt skisseres del aktu- elle emner i den pagaende dialogen mellom muslimer og kristne om Je- sus. Det er et lIsedvanlig omfattende og sammensatt materiaIe som pre- senteres. Hovedkapitlene omfatter forstaelsen av Jesus i Koranen og i overleveringene av Muhammeds ord og gjerninger (Hadith), i muslimske legender og i Koran-eksegese, i Sjia- tradisjonen, i sufismen, i dialog, apo- logetikk og polemikk mellom mus- Iimer og kristne til og med middel- alderen, i muslimsk teologi, poesi og Iitteratur i det 20. arhunclre, og i aktuelle dialogtema.
Det sier seg selvatet sa stort og mangfoldig materiale ikke kan be- handles innenfor den tradisjonelle sjangeren akademisk avhandling. I motsetning til det sam her forelig- gel', sa krever avhandlings-sjangeren en stram problernstilling, et avgren- set materiale og en samlet, selvsten- dig problemdmfting. Det er en helt annen malsetting Leirvik har med sitt arbeid. Som det framgar av lInder- tittelen, er dette ei brei innf0rings- bok som samtidig skal gi oversikt over forskning innenfor omr<\det og
over emner som star semralt i aktu- ell dialog mellom kristendom og is- lam. Forfatterens bidrag bestar f0rst og fremst i at han hal' samlet og ord- net materialet, og presemerer det pa en grei og instruktiv mate. Det er en betydelig innsats som Iigger bak dene. Leirvik virker ogsa vel fOltro- Iig med sitt stoff. Nar det gjelder en del av materialet, hal' han selv ogsa arbeidet med kildene. Men for det meste er han narurlig nok avhen- gig av annen forskningslitteratur.
Presentasjonen av del rikholdige materia let er gjennomgaende refererende. Ofte kommer prima::r- materiale til orde i form av referater fra nyere sekunda::rlitteratur.
Pa
den maten fIettes ofte presentasjonen av kildene og av nyere forskning inn i hverandre. Forfatterens selvstendige bidrag far en ikke sa lett 0ye pa ved f0rste 0yekast. F0rst og fremst kom- mer det til uttrykk i ordningen av stoffet, i sammenfatningene og i de store linjene som trekkes opp, og i en del spredte, kritiske kommenta- reI' og forsiktige markeringer av egne standpunkt. I det store og hele sy- nes programmeta
va::re at stoffet skal fa tale for seg selv. For min egen del hadde jeg 0nsket en mer direkte presentasjon og dr0fting av det rne- todiske grepet for studien, og en klarere profJIering av perspektiver og teser son1 skal va::re med p<\ <\styre framstillingen. Idette arbei- det er det lite
a
hente for dem sam matte va::re interessert ia
fa redepa
og dr0fte forfatterens stancIpunkter.
Men det er ogsa lite
a
finne av mer inngaende problemdr0ftinger nar materia let presenteres. Hadde det ikke v~rtmllliga
kombinere den296
NQRSK TIDSSKRIFT FOR MISlON4/1999brede presentasjonen av et stort materia Ie med en mer samlet og selvstendig dr0fting av noen av de mange utfordrende problemene som materialet reiser? Etter min mening kunne det gjolt framstil- Iinga mer spennende. Dessverre sier ikke Leirvik noe nevneverdig om slike metodiske sp0rsmal. Det hadde ogsa v;ert interessant om den forstaelsen av dialog sam vi aner hos forfatteren, had de v;ert noe mer lItarbeidet.
Del verdiflille med Leirviks bok Iigger fmsl og fremsl i det omfal- tende materia let som den innehol·
del'. Sva::n mye av deue materialet vii va::re ukjent for de fleste avOSS.I 10pet av de senere arene hal' Islam som kjentfattsterkt 0ket aktualiteti
Val' del av verden, ikke minst poi grunn av innvandring Ffa lTIuslimske
land. Detle har skapt el stort behov
for allmenn infonnasjon am Islam.
Medlanke pa del aklllelle religions-
11l0tet er del ogsa positivI at Leirvik
har valgl a fokllsere pa ell av de
vanskeligste ogIllestomstridte0111- rudelle, nemlig forstaelsen av Jesus.
Leirviks bok kan gi sv;ert viklig
oriemeringshjelp for clem som erpa
veg inn iet mer grunclig sludiul11 av Islam, eller av emner som vii sta sentralt i framtidige dialoger mellom Islam og kristendommen.
PedeI' Gravem
JOHANNES KLEPPA OG PAUL OD- LAND, Ordel jolk, Del Vesllandske IlIdremisjol1sjorbul1d 1898-1998, Sambandel Forlag, Slrallme 1998, kr. 298,-
La rneg straks si al det er en meget
krevende oppgave Kleppa og Odland har gill segIIIpa, og for det
meste hal' de Iyktes bra. Men man
kan sp"rre hvilken fllnksjon det har
a skrive sin hislorie etter elt decen- nium. Handler del om festtale eller
selvkritisk lilbakeblikk? Del er skre-
vet flere hyllemeter med jllbilellms- skrifter og historiske fremstillinger fra yare kristelige organisasjoner.
Ikke aile er like vellykket som
hislorieskrivning betraktet. De Oeste
sikler mol selvlilstrekkelig egen-
bekreftelse, mer enn kritisk fokus pa
egen historie og et apenl blikk for
fremtiden.
Forfatteme av dette .festskriftet·
ble foresplirl av Indremisjons- forbundets styre om a skrive orga- nisasjonens historie, Johannes
K1eppa om de f"rste 75 ar, og PallI Odland om de siSle 25. En egen
skriftnemnd shille sa f01ge arbeidet, som -ddgjevande men ikkje
kontrollerande eller godkjennande
funksjon". Det Vestlandske Indremi- sjonsforbund var i sin tid radikalt og nytenkende. Etter min mening b0r enhver av yare kristelige organisa- sjoner stille seg sp0rsmalet: Hal' vi
fremdeles eksistensberelligelse, og i lilfelle hvorfor' Israelsfolkel plas-
selle12steiner iJordanelva til minne
om at Herren hadde f"rt folkel lit fra Egypl. Delle sies a v;ere forbil-
del fra Glids Ord for
a
gi ut .minne- steiner~fra Forbundets historie. Der- nest sies del al minnesteinene rei-NORSK TIDSSKRIFf FOR MISJON411999
297
ses far a va:re til Ia:rdom for senere tider. For en levende bevegelse er det livsviktig at histarien blir mer enn minnesteiner.
Jubileumsboken for Det Vestland- ske Indremisjonsfarbund er bUn en infarmativ og leseverdig fremstilling, journalistisk i formen, full av bilder, illustrasjoner, tabeller og sitater. Boka har gjennomgaende ta spalter. en bred spalte sam inneholder en tra- disjonell gjennomgang og fortolk- ning av historien. og en smal spalte som gjengir tekster og kilder, sitater fra protokoller og fra dagspresse.
Forresten alt for fit kilder og alt for mange sHater. Deler av fremstillin- gen ville vunnet pa en mer iherdig kommunikasjon med kildeneiselve hovedteksten. Det finnes et greit noteapparat, og kildene blir stOlt sett redegjort for. Men man ma sp01Te am det er sakssvarende a stane en fremstilling av Vestlandske Indremi- sjonsforbund med refonnasjonen. og sa gi notehenvisninger til gI1lnnfags- Iiueratur i kirkehistorie for utdyping av Luthers betydning.
Det kommenteres at man kun har fittt 400 sider til ritdighet, men skild- ringen av DVI's historie kommer lik- som ikke i gang. Alt det andre fra samme periode skal fortelles, Mol- land og Wisl0ff og andre kirke- historikere siteres i fleng, uten at dette kobles direkte pit Vestlandske Indremisjon. F0rst pa s. 54 er man kommet frem til stiftelsen av DVI, og Iikevel sayner jeg en mer iherdig unders0kelse av forhistorien. Ikke mer am Luther, Hauge og vekkelses- bevegelsen. men mer am det spesi- elle vestlandsmilj0et. enkeltpersoner og deres forbindelser. Forfatternes 0nske med innledningen er a frem-
holde vekkelsens betydning for indremisjonsarbeidet, for 0vrig et viktig og riktig poeng. Men forhol- det til Den Evangelisk Lutherske Fri- kirke og ikke minst pitvirkning fra vest, fra skotske presbyterianere og reformert teologi generelt, kommer alt for lite frem. Jeg hadde kanskje forventet en ny og spennende un- ders0kelse. mer enn en oppdatering av Bernhard Eides 50-itrshistorie.
Men jeg innser at jeg da trolig har hatt for store fOlventninger. Om For- bunders f0rste formann, den sentrale presten O.K. Grimnes, stitr det at han var trofast, at kirken alltid var for liten til aile som ville h0re denne uvanlig dyktige forkynner og store skolemann etc. Det kommer ikke frem en eneste kritisk bemerkning eller et eneste sp0rsmal, verken om begrunnelsen til astarte konkurre- rende samlinger s0nclag formiddag, eller am Grimnes' mange skarpe og respektl0se brev til og leserinnlegg om sin biskop,
J.
\V Erichsen i Ber- gen. Men i et senere avsnin (s. 90), i forbindelse med striden om Albert Lunde, fitr man likevel et inntrykk av at Grimnes kunne va:re steil og slri. Lunde-saken handlet am det sam har va:rt en gjennomgaende konflikt i Forbundets historie, for- holdet til den lutherske bekjennelse.En annen viktig tolkningsn0kkel til materia let er striden am de to Iin- jene i norsk lekmannstradisjon. Et- ter det ene synet. det johnsonske
~n0dsprinsipp", skulie man samar- beide med embetet. Etter det andre synet sku lie arbeidet vrere fritt og selvstendig. Uenigheten var ikke minst synlig under Calmeyergate- m0tet i 1920. Disse to sp0rsmitl, om lekmannsarbeidets lutherske profil
298
NORSK TIDSSKRIFTFORM1SlON4/1999og orn samarbeidet med embetet, er jo h0yaktuelle, bade i Den norske kirke og i Forbundet. Sp0rsmalet om luthersk profil kommer inn igjen i fremstillingen av den sakalte ..rektor- saka. pa Bibelskolen pa 1990-tallet.
Det hadde vaert spennende om for- fatteme hadde fulgt linjene fra stif- telsen og frem til var egen tid.
Det er vel ogsa feil nar det skri- yes om frikirketanken i 1906, at man 0nsket at kirken skulle fa ·sitt Eids- voll og sin 17. maio. Det var vel be- givenhetenei1905 som
la
nrennest, slik at man ba om -et 7. juni for kir- ken•. Jeg hadde vel ventet en litt mer energisk dr0fting av arsakene til at Andreas Lavik og de lavkirkelige vesllendingene, som prinsipielt00- sket frikirke (og ikke fri folkekirke), ved de fleste korsveier gikk sanunen med de liberale til st0tte for fortsatt statskirke. Kleppa nevner at frikirke- tanken ble for/att pa grunn av den nye bibeltro prestegenerasjon som utgikk fra MF, og lov om menighets- cad av 1920. Men sp0rsmalet er hvor- for Lavik hadde disse holdninger i 1908 og fremover, og hvorfor han i kirkekommisjonen stemle sanunen med Lyder Brun i disse sp0rsmal, mot sin gorle venn Bernt St0ylen og Absalon Taranger. Pa tross av argu- rnentasjonen i Ludvig Hopes fore- drag ·Fraa Aust og Vest- fra 1922 og hans bok om .Kyrkja og Guds folk.fra 1923, er det faktisk vanskelig a forsta hvorfor det radikale lekfolk har vaert og er sa opptatt av a be- yare statskirken. Med tanke pa aile de impulser man fikk fra den luth- erske frikirken i Amerika (Augsburg- milj0eO, ma man jo ha forstatt at det var mulig
a
gj0re noe Iiknende iNorge. Jeg antar at det har vaert kon-
takt med Amerika f0r 1920- og 30- arene, da man fikk en rekke ·refor- merle- norsk-amerikanere pa -preiketur til gamlelandet. (s.116).
Omtalen av Calmeyergatem0tet og kirkestriden i 1920-arene er in- formativ og reflekterende. Dette er et av de slederhvoeforfatterne for- later den refererende stil og reflek- terer over hendelsenes betydning, deres -virkningshistorie-. Del kunne gjerne skjedd oftere. I avsnittet om Bibelskulen (s. 125) nevnes kort at Sigmund Feyling var hovedlaerer fra 1922-25. Dette er et 0mt tema, men man hadde vel ventet at Feylings rolle var blitt dr0ftet noe grundigere.
Pa s. 374, note 51, star det at Feylings bok -Bibelen er nok for meg· var representativ for Forbundets bibel- syn, i kootrast til MF's bibelsyn som cia var uncleI' angrep. Feyling var fra Egersuocl, presteutdannet ved MF, og bevarte et naert forhold til Vest- landske frem til 1940, da han ble medlem av NS. I 1941 ble han Quis- lings ekspedisjonssjef i Kirkedepar- tememet, og trolig den fren1ste ideo- log i NS-kirken. Dette nevnes riktig- nok i fotoote 38 pa side 382, men registeret gil' Ingen pekepinn om at Feyling val' noe annet enn bibelskolelaerer. I forbindelse med NS-prestene er det for en kelt
a
si- tere Christies -svart-hvitt--fremstillin- gel' fra Den norske kirke i kamp (945). Kleppa gir en god fremstil- ling av Finnmarksmisjonen, og gjen- gir gripende skildringer om flukten fra tyskerne vinteren1941.Men stri- den om Nils Lavik og redakt01velvet (941) etterlater leseren med mange sp0rsmal. Kleppa har benyttet Nils Laviks privatarkiv, uten at dette gjen- speiles tydelig i fremstillingen. ManNORSK TIDSSKRIP'T FOR MISJON 411999
299
legger likevel merke Iii at Forbunds- styrel i den forbindelse sa at -aile prOlokollasjonar skulie fjernasl... del sam var skrive sku lie brennast- (s.185). Det er altsa ikke alltid like enkelt for etterslekten a kunne finne ut hva som har skjedd, sa lenge sty- rene fjerner og brenner kilder. Pa den annen side kan Kleppa sitere fra arsm01ereferatellil Vads0 LV.F. i 1940 hvor det heler. Arsberelningen weblev pa gmnn av at formannen var sa s0vning. (Han er sa kvelds- trell.) Fremslillingen av forholdel mellom MF og Forbundet er inter- essam og sakssvarende. S",riig opp- stod del konflikter eller krigen, da Leiv Aalen ovenok Hallesbys '",re- stol. Sambandet lune pa om LUlher var IUlhersk nok: .Na far en allsa velge: Pontoppidan eller Alen. Vi er overtydd om at her vest vii Pontoppidan bli foretrukket-. Det fremgar likevel av fremstillingen som helhet al Forbundet aldri er blill hell enig med seg selv nar det gjelder dap og embete, forholdel me110m del reformene og del lutherske, og i synel p~\ lekmannslinja.
Kleppa og Odland har fall med utrolig mange opplysninger og enkelthendelser, silater og person- olTIlaler. Dette er en styrke, men sarl1lidig fremstillingens Sl0rSle svak- hel. Med en slik kronologisk gjen- givelse av enkeltbegivenheler mis- ter man av syne hovedlinjene og de overgripende perspektiver. Dessuten knyttes historien om Forbundet til andre beslektede hendelser, som Hallesbys helvelestale, Wisl0ffs av- gang ved Menighetsfakullelel og Slri- den om bibelsynet pa MF. Del sisle lema som las opp av Kleppa f0r Paul Odland overtar med perioden 1975-
98, er forholdet Iii den moderne karismatikk. Del nevnesatUng Visjon i Molde br0l lit av indremisjonen, men for 0vrig er fremslillingen av den karismatiske vekkelse pa 70- mallet temmelig generell. Jeg hadde kanskje ventetliltmer~raushet-i en historisk fremslilling, lilt mer am hva delle tross alt betydde pOSilivl, og ikke bare en gjentakelse av de gamJe anklager om uklar holdning i I",re- sp0rsmal, I~remessig forvirring, spliltede venneflokker og dype sar.
Pa meg virker del litl hull nar det programmatisk slas fast at "aileCiFor- bundet) la vinn pa at m\degavene malle fa verka i heile sin fylde ...•
Etter min mening burde man nelt- opp i sammenheng med en stricl som denne, diskulert forholdel mel- 10m Forbundels radikale stiftelses- periode og hvordan det senere, pa silt institusjonelle stadium,be hand- let nye -radikale- str0mninger i sin egen miclte. I den sammenheng kllnne man sp0rre om del gamle misjonsslagordet: ·1 fedrenes spor mOl nye mal· snarere burde Iyde ·1 nye spor mOl fedrenes mal·.
Siste del, sam omfatter perioden fra 1975tili dag, er mer refererende og atskillig mer intern enn f0rste del.
Av helt dagsaktuelle ling som be- skrives er opprettelsen av NLA i 1996, reaksjoner i Forbundet pa KRL- fagel i 1997, kommenlarer til like- slilling og paltnerskapsloven, over- grep i misjonen (Ulvar i lamme- flokken) og striden om rektolvalget pa bibelskolen. En evaluering og vllrdering av disse sakene far vel vente enda noen ar.
VidarL. Haanes
