123
Bokmeldinger
INGOLF ED\'(!. HODNE
Missiol1my EllIe/prise ill A/ricall Education
The Co-opemling LutheraJl Missions illNalal.S01llb Aji'iea, 1912-1955.
Misjonshc1gskolens forlag 1997. 227 s.
Vee! siden <IV trofast mcnighetsbyg- gende arbeid ble skolene d0ren som
f011C de afrikanske folk inn i kirkens fellesskap. Helt Iii 1955 var omlag 90 prosent av samtlige skoler i S(()r- Afrika eid og administrerl ::IVde store kirkesamfunn i lander. De var subsi- clierl 0konomisk av staten. Uten de store 0konomiske biclrag hackle del
ikke VXI1 lllulig ;", gjennomfv)re en
slik skoleslrategi. Men c1ette betydde ogs;l al s:lmllige skoler m[llte f01ge s!;lIens I::ereplaner, eksamcnsbcstcm- melser og inspeksjon.
I 1912 Iyktes de IUlherske misjonc- ne ;\ clablere et felles arbeidsorgan.
"The Co-operating Lutheran Missions in Natal and Zululand" (ClM). som slraks oppretter felles l:rrerskole p<l Umpllmliio. felles presleskole pa Oscarsberg (Harke's Drift) og felles evangelistskole P<\ Emmaus. Senere ble del etablert et felles forlag for urgivelse av bl.a. skoleb0ker.
Det er eLMs innsats p{\ urdannel- sessekloren som (ngolf Edw. f-Iodne be handler i sin bok. I-Iodne hal' 15
<hs erfaring som misjonxr i Del Narske Misjonsselskaps tjenesle i 50r- Afrika. Han arbeiclel f0rst i Empan- geni i Zululancl, hvor han bLa. val' tilsynshavencle for misjonens skoler.
Senere ble han lilsynshavende for samllige clagskaler som lilh0rle NMS.
Vecl lesningen av baken merkel'
m~tn sn~trtat forfalteren behersker sitt sloff. Boken b0r v::ere (IV 51or interes-
se for misjonsleclere, som er opplall av skolemisjon i dagens og morgen- c1agens misjansarbeicl. Boken er skre- vet P~l engelsk og cr dermed Iilgjeng- elig far kirkeledere og skolefolk i dagens S0r-Afrika. Her kan det forl- safl v::ere mye <i l::ere for clem som skal bygge 0PP skolevesenel i del nye, clemokraliske S0r-Afrika der en skal forene cle ticlligere skolesystemer far !lvite, halvhvite og sval1e innbyg- gere til ell felles syslem. Enn~l hal' man ikke maktel .1 gjennamf0re obli- galorisk undelvisning for landers svarte innbyggere.
Forfaueren begrenser sin behand- ling flJ CUvis elablerings<h 1912 fram Iii 1955 cia det hvile s0r-afrikanske parlament vecltok Bantu Education Act ag Banlu AUlhorilies Act. Det betydele at staten overtok samllige regjeringssubsicliene skoler og skole- institusjoner, og regjeringen kunne gjennomf0re sin aparlheicl-icleologi mecl total atskillelse mellolll rasene.
A.ret 1955 er clet Slore krisens {II' i
"African Education".
J-1oclne begrenser sin unders0kelse til Umpullllllo Normal School eller Umpumliia Teachers Training Col- lege samt Umpllllllllo High School og barneskolene p.l UIllpllll11110 og Mtiyane - S<:lllltlige skoler var nooven- dige for.:"1 kllnne operere selve Ixrer- skoJen. Mot sllltten <IV boka dr0fter han ags{1 Eshowe High School, egenllig den h0yere skole sam ble nyttel fra Umpllmulo til Eshowe i sel- ve ZlIluland. Denne begrensningen meclf0rer al forfalleren veigel" <"I 1I1e- lukke presteskolen p:l Rorke' Drift.
evangelistskolen p:". Ell1maus og Pre- Seminary School - s:lllltlige viktige skoleinstitusjoner i ClM's uldannings- politikk. (Til historien 0111 preste- skolen, se Gunnar Lisleruel: LutberoJ/
'!1.1eo!o!ogica! SemiJfmy1912 -19G8,
124
NOI{SK TII)SSKHWr FOil~IISJON1 I')')HUmpumulo
1995).
Hodnes begrun- nelse for denne bcgrensningen i emnevalgel er al b:lde prcsteskole og evangelistskole ikke er regjerings- subsidiel1e skoler, og boka blir en hislorisk prescntasjon av Umpull1ulo Teachers Training College. Denned taper han ll1ulighcten Iii ~l fremstille den virkelige bredden i CLMls inn- sals i "AfriclIl Eclucalionll.Hislorien om Ulllpllmlilo Teach- ers Training College folges kronolo- gisk. Delle er en trygg Illetode og gil' mulighelen til ;'\ presenlcre btlde trykt og 1I11ykt kildematcriale - log- b0ker, rapponer, vedtak fauet av eLM og dets medlellllller, bestelll- mclscr og skolepoliliske pbner fra uldanningsdeparlcmentene i Natal- provinsen og fra den sentralc regje- ring. Dermed hal' Hoclnc sikret verdi- fullt m:llcrialc. Mcn meloclen trekker lett inn detalj-maleriale. sam kanskje ikke er n0Clvendig for helhetsbildel.
Den viktigste innvenclingen mOl c1enne kronologiske Illctocle er al man savner en kritisk vllrdering <IV
selve skolepolitikken og Umplllllllios pbss i kirke og s:llnfllnnsliv.
Dennc institllsjonen ble;IV mange belraktet som selvc jllvelen i det 11I1- Ilerskc samarbeidet. og cksamensre- su[tatcr viste at den var blam de fremste hrrerskoler ikke bare i NataL men i hele Iandet. Den som hadde f:ittsin eksamen fra Umplll1llllo, had- deoppn~ldclden h0yeste lItdannelse i KwaZlIllI og val' sikret en sikker og relativ godl 10nnet jobb i provinsens regjeringssubsidierte skoler. J-1ele
5.296
sluclenler ble lItcksalllinert ved Ia:rerskolen i periocten opp til1955.
Flere av de uleks:lI11inerte Ia:rer- kandiclater fra Umplll111110 ble senere sillclcnier vecl presteskolen og kOIl1 til c\ innta lederslillinger i kirken sam prester, proster og biskoper. Andre
ble ledere j lokals<lmfunnet cler de lll(wde sin lzerergjcrning. De ble ogs~ilec!ere imcnighclsr:.kl ogkirke- styre. Del hackle knapt v:rrl mulig :.i bygge den selvslendige zulukirken tHen den aklive innsats ffa clisse l::creme. Med rclte p:.lviser Hodne delle isin bok.
For ~1 gi en S:lmlel vurc!ering :IV
eLM's innsalsi"African Education"er del allikevel en rekke kritiske spc·U-S- mtd SQm Ix:lr stilles og droftes ..leg nevner noen:
For del f0rste, hvordan stilte eLM og UmpuIllulos ledere seg Iii de sla- dig sterkere antydninger fra stalens side0111 {Ioverta all llidannelse? Slike llleiclinger kom ikke fv)fst veel boer- nes maktoverlakelse i 1948. Delle re- gistreres ogs:.i under den mer liberale
"engelskvennlige perioc!e. 1.01 eLM og UlllpullluJo-lederne seg slillliende drive inn i boernasjonalistenes llldan- ningspolilikk bestemt :IV ap~lrtheid
ideologien mecl fomektelsc av afrika- nerens mcnncskevcrd. likevcrd og rcttferdighctskrav? Rllstet man seg i tide til kamp mot den nye lttdan- ningspolilikken sam ndtte kOlllllle?
Umpumulo kan vise til en rekke religi0sc aktivitctcr blant stlldentene - gllclstjenester. morgen og kvelcls- andaktcr, Luther League og speider- arbeicl. Students Christian Associa~
lion. bibelgrupper og kor-arbeiel.
men i hvilken grad fikk studentene anledning til ~l d1"0fte frigj«)ringskam- pen gjennolll ANC? Kirkeleeleren A.Luthuli var ANC's leder og samli- dig hC1vding over et stort olllr.lde som grenset heh 0PP IiI Umpulllulo.
For del andrc rcises sp0rsm:H i forbindelse med statens overlagelse av Teachers Training College pc Umpulllulo og Zulu LUlheran High School i Eshmve i
1955.
I-Iodne refe- refer beslutningen SOI11 ble fallet avNOllSl'" TIDSSI\HWr FOH MIS.l0N 1 1')9H
125
CLM, men del' val' lange og intense diskllsjoner b,kle i de enkelte misjo- ner, i elMs ekseklltiv-komite ag i College Board. Sp0rsm::"tlel om ~I overgi disse inslilllsjanene ble ogs~1 forelagt den r~'ldgivendekomite far (I forberecle misjonssynodenes salllmen- silitning til en felles Ilithersk kirke i Natal og ZlIlliland. Del' val' spenning- er, og nere hackle store problemer med ~1 overgi skalene Iii en Sial som ville bevare S0r-Afrika som den hvile manns SC1r-Afrika og nedgradere afri- kanerne lil "second-class citizens".
Hadde det ikke v;:erl mulig for de lutherske misjoner ~i beholde iallfall en <IV disse institllsjonene? J'vlellom- lC')sningen mecl ;;i beholcle styringen over skoleinternalene visle seg snal1 lIholdbar. Den k:uolske kirke gjorde iallfall et fors0k med ~'1 beholde sine skoler, men Ilitheranerne synes:i ha overgill seg llien sverdslag.
For det Iredje. de Ilitherske misjo- ner i N~lIal og Zululand V~II'sene n~ll'
del gjalch ~i opprene skoler. I delle stykkel lot de seg passere av de andre proleslantiske misjoner. Men det skjedde en forandring ved ~irhun
dreskiftet, og i 1912 ble alts" CLM etablerl. Man inns{l noovendighelen av ;'1 forene sine krefter for en langl mer progrcssiv linje i sin skole- stralegi. Men i clel IUlherske skolesy- stemet ble Ulllpulllulo loppen Ixl uldannelsesstigen. SVXI1 f:1 av Ixrer- kandiclatene fra Umplll1lulo forts::ltle l1led universiletsslUdier. Den skotske kirken etablel1e det afrikanske uni- versiletet Fort Hare i Kapp-provin- sen, hvor en rekke afrikanske leclere llkk sin universitelsulcbnnelse. B~lde
Jelsan Mandela. Desmond TUlU.
Robert J'vlugabe og Joshua Nkomo var registrert som stuclenter ved Fort Hare. Persanlig vet jeg i skrivende stllnd bare om to Umpumlllo-kandi-
dater fra denne tidsepoken sam 10k sine lIniversitelseksamener i S0r- Afrika. Del gjelder K.J.Msomi. Han ble senere president for Norwegian LUlheran Zulu Synod og fra 1960 nestlecler i den nye Evangelical LUlheran Church in Soulh Africa- South Eastern Region (ELCSA-SER).
Den andre val' Sibusiso Bhengu sam senere flkk sin doklorgracl som stats- viler ved universitelel i Zlirich. Han er i dag undelvisningsminister i M:lndelas samlingsregjering og leder arbeiclcl mecl~I s:.lI11orcinc og utforme lIndervisningssystemel for SC1r-Afrikas 45 millioner innbyggere.
S0r-Afrika roper p::i kvalillsel1e led ere i kirke og samfllnnsliv, i stats- adminislrasjon og n~cringsliv. Med en bredere og mer kvalifisel1 skole- polilikk kunne lutheranerne i N~llal
og Zululand va=rt bedre forbereclt til :1 fremskaffe slike ledere. Delle hadde vxrt mlilig ved~1 bygge opp en "high school" mecl et h0yere m;"11 enn bare :\ tjene som forskole til Umpulllllio.
For kirkeledere og siliclenier ble Umplllllllio slllllstenen p;:l den "aka- demiske" ((;Jpebane. En 1l1111ighet var dog presteskolen, hvor inntakskravet ble hevel til "malriculation" dvs. Stll- denleksamen. Og de besle studenle- ne fikk anledning IiI ::"1 fa sin llA Theology ved University of South Africa. Flere av presteskolens kandi- daler flkk euerhvel1 ogs;:1 tilbud0111:i stlldere viclere vecl llniversiteler i SC1r-Afrika, Europa og USA.
For del fjerde vii vi peke pa yrkes- uldannelsen ved de s:"lkahe ftindustri- :II schools". I-Iodne viser tit stike for- stiJk i forbindelse mcd High School Ixi Umpumulo. hvor man lilbCrxl en Yl"kesuldannelse SOll1 m0bclsnekker, bygningssnekker, etc. Men for clem som var lIleksaminerl ved slike sko- IeI'. viste det seg ofte vanskelig a f<"l
12 126
NOH:'K Tll)SSKlmT FOH ,\IISION 1,1')<),'1Un ne en og
Sli hi~
Te tal de sa er, gi:
III
trl be CI
III lit
I"
ril fu Ie ik
o
d,
IT S<
P b h
"
fl n f;d
I'
5
arbeicl mecl 10nn sam svarte til deres utclannelse. Del Iwire S0r-Afrika 0J1sket ingen konkurwnse fra svarte fag;ubeiclere. arrest ble de 10nnel som ukvalifisert arbeiclskran. Oette Ixipeker Hoclnei sinbok.
Ietterticl 1m", en stille sp0fsm::"1! Dill
kirkene sku lie ha vist et mye slerkere initiativ for tl skape plass for kvalif1- sen svar! arbeic1skrart i det s0r-afri- kanske n::eringsliv. Lover som Job- reservation Act og et 1011nssystem SQm tillar den hvite Illanll to og tre ganger5<:) h0y 10nn for SaIlll1le jobb, og mecl utgangspunkl i SaIllt11e utclannelse, la store hind ringer i veien for afrikanernes arbeicislllulig- he tel'idet s0r-afrikanske s:1mfunn.
N<"Ir del gjelder den ikke-akade- Illiske utcbnnelse, lyktes lutheraner- ne i Natal best Illed sykepleieuldan- nelsen. CLtvl satset ikke selv p{l en samlet sykehusvirksomhet, men de enkelte medlemskirker bygde og drev sine egne hospital. Og de store misjonshospilalene opprettet egne sykepleieskoler som f0rle til arbeiel ved sykehus og poliklinikker over hele provinsen.
Misjonsselskapenes sterke satsing P<"I skolesektoren ble av avgj0rende belyelning for luthersk samling i Natal. Det skjedde i <"Irel 1960. I et lile avsnill helt IX\ slutten av boka refererer forfatteren til etableringell av Evangelical Lutheran Church in South Africa - South Eastern Region (ELCSA-SER). I denne paragrafen er navnet p{1 kirken gjengitt feil. Boka gjengir navnet ptl den Ilitherske stor- kirken som ble opprettet i 1975 (ELCSA), en kirkesammenslutning som samlel lutherske synoder og kirker fra hele landet.
Det m<lIbevisste arbeidet med kirkesamlllensiutningen ble latt opp av CLM straks etter siste verdcnskrig.
I oktober 1956 s<1I11Illenkalte CLiVI - elter henstilling fra Council of Chur- ches on Lutheran Foundation (CCLF) - til det historiske 1110tel p;l Christi- anenburg utenfor Durban. Ptl side205 anf0rer Hodne at del val' Berliner- misjonen (BMS) som IIconvened"
delle m0te. Det val' alts:l ikke tilfelle.
Pt, side 212 hal' forfalteren en interess;tnt navneliste som han har kalt "List of people in charge al diffe- rent levels". For kirkebladet Isithu- nywa er dr. JAstrup oppfmt som redakl0r gjennom <hene 1952-1955.
Det er ikke riktig. Ansvarlig reclakl0r for c1enne perioclen val' Gunnar Lislerud med M.]. [vlpanza som assis- terencle recbkt0r.
Det teologiske magasin Credo - Lutheran Theological Journal for South Africa - ble utgitt av CCLF.
Publikasjonen ble utgitt pt, engelsk og afrikaans, men alcJri pt, zulu- spnlket, slik Hoclne oppf0rer i sin bok. Credo ble redigert av l::.erer- kollegiet p<"t LUlheran Theological College med rektor som ansvarlig redakt0r.
p<o, side 194 hevder Hodne at misjonxrene W.O. Rindahl, 8. Schiele og O. Sarndal i 1952 undertegnet det viklige CLM-dokllmentet "Memoran- dum of the Co-operating Lutheran Missions in connection \vith the Report of the Commission on Native Education 1949-1951". Delle har de gjort ptl vegne av ClM, men ikke p{, vegne av ELCSA-SER. Denne kirken ble f<ill's, etablen i 1960.
Misjonsh0gskolens forlag skal ha stor takk for utgivelsen av Hodnes bok. Den gil' utsyn og informasjon over misjonenes strategiske innsats i
"African education" og har sam let viktig kildemateriale for videre forsk- ning.
GUllllarLis/enid
r-:OR."" TlDSSKIUFr FOR ;'IISJON 1199H
127
M -
lUf-
:LF) iSli- 205 ler- eel"
,lie.
en hal' ffe- hu- om '55.
:10f
nar sis-
) - for LF.
15k lu- sin er- cal 'Iig al ,Ie lei In-
an
he
ve
de pa ,n
es
)J1
; i el k- lei
LAIlS INGE MAGER0Y tn.f1. (red) FOrrll1kri/lg ogjonl)Y!lse
KristelldomSlf1Jdemisllillg icudring Oslo, IKO-Forlagel 1997, 205s.
ISBN 82-7112-391-2
Denne bob cr b::1c1e fcstskrift for religionspedagogcn Sigmund Harbo og temabok om del nye fagel kris·
tendomskunnskap mcd religions- og livssynsorientering.
Del nyc fagel, forkorla til KRL- faget, arbeider med nokre av dei same sporslmila sam moderne misjonsteologi. Me lever no i eit uni- vers der del finst fleire religionar ved sida av kvarandre og der det er levande lllcnncske i v::'"u'e nxrlllilj0 sam f0lgjer desse religionane. Del nyc plllr:lIistiske S<lmfllnnet !Jar ogs,i mange Iivssyn som ikkje knyter seg spcsielt Iii ein religion. Korleis for- lllidle kristendomskunnskap i skolen i eit slikl salllfunn, og korleis finne balansen Illellom unclervisinga i kris- tenclolllskunnskap og kunnskap om andre religionar og Iivssyn, alt Illccl respekl for dei ulike Illenneska? Fr{l ein kyrkjcleg, kristcn synsstad cr c1esse sp0rsm{da om kristendomens mote Illed kllltllr::lI' og andre religio- nar og Iivssyn l10gst aktuelle i dag,
ogs~i i v,ht ]ancl.
Folk som arbeider med slike sp0rsm::il, hal' skrive e1enne bok~l.
Dei rcpresenterer den I'eligionspeela- gogiske tradisjonen som i Toreg er st01la ::tv kristne organisasjonar, IKO, MF, L::cr:.lI';.lkademiet. Det er ein tra- e1isjon SOITl Iwr si rot i pietismen, men sam p{l desse premissa hal'g~itt
aktivt inn i klllturproblcmatikken, Den fl'cmste representanten i den seinare liel er I3jarne J-1areide som inslitusjonaliserle c1enne traelisjonen gjennom IKG. I tillcgg kan IvaI' Asheilll, Aaslllunel Dale, jllbilanten
Sigmund H~lrboog fleire ~IV forfalla- fane i boka nemnast.
Omlag s<lms(undes mecl al del nye Fagel sku lie introduserast i norsk skole, den 3. august 1997, fylte Sigmund )-brbo 60 {II", Dct val" reint merkeleg al <lei 10 liclspunkla fall samano Sigmund Harbohal' teke del i c1ebatt oglItforming <IVdel nye fager, og heileSill yrkesliv hal' han arbeidd mecl religionspedagogiske SP0fSI11;:il.
Han arbeicler med ankerfeslc i ei Kristustrll og tek lItforciringanc i ei ny tid Ixi alvor. Tittclorcla for boka, forankring og fornyelse, er derfor velva Ide og treffande h,ide for fest- skriftet og for tcm::lboka.
130ka hal'
'13
artiklar i <lIt, 9 skrivnc::IV norske forfanarar og 4 skrivnc,IV
forfallarar fr{l :mdre nordiske Ianel.
Heile boka er s{lIeis p;1 nordiske sprak. Dei fleste norske skriv mtiklar sam gar inn under temael for boka:
det nye KRL-f::lget. Dei fleste utan- landske skriv meir eHer ein festskrift- 1l10dell der dei deler med seg av sitt spesialfelt, Men fordi boka S{I klan presenterer seg sam ei lemabok for del nye KRL-faget, tek det noko tid for lesaren oppehtgar at ho ikkje ber- re er ei Icmabok. Denne doblc m::11- setjing::l svekker boka.
N,h s::i er sagt, m{t del Iikevel p;:ipeik::lsi ::It det er ypparlege og intcress:::mle bid rag fni desse som ikkje skriv direkte am dCI nye fagel.
T.eI. gjer Owe \X'ickstrom greie for ein religionspedagogisk model! for
a
oppleve gudstenesta, serleg chi. son- dagsgl!dstcncsta, og Rune klrsson skriv fengslande 0111 livslang Ixrings- prosess i kyrkjelyden Han vel seg deltakande leologi, og gjer greic for korleis denne sl;lJ' i motseln::lcl til kyr- kjevekst-Ico!ogi, I andre omgang kan sjolvsagt slike bid rag bli til nytlc ogs{1 for KIlL-faget.
128
Artikbne som Glllhandlardel nye ragel, Ick oppspreiclde emne ogscr
lit Iii ~i vera skrivne med ulike 1ll{11-
grupper for auga. fioka er inga syste- matisk bok om del nyc (agel, men scI lyskastaren p;:i nokre utvalcle sp0fsmtll. Nokrc omracle blir derfor grunclig omhanclla, andre blir Iiggan- de i 1ll0rke og cr ikkje tekne opp.
Innhaldet spriker, men veil ein som lesar delle am boka. kan ein gjera seg nyue <IV <IV dei ulike artiklane fordi dei kan vera gode p.<i siltfelt.
Ogs<.i mcllolll desse ICllla-arliklane er clel Oeire glimrancle ~lrbeid. Hcicl Lcganger-Krogslad skriv 0111 l11inori- IClsproblemcl i klasserommct Arlik- kelen cr prinsipielt klargjerancle og skrive lit fd praklisk erfaring mecl samar som minorilclsgmppe. Gun- hild Hagesxther shiv populxlvil- skapleg om begynnaroppl::eringa i fageL 1-10 konkluderer med at slmi- skolesteget blir lestpunktet for del nye fagel. Finn Erik T0nnesen er ein
<IVc1ei som ikkje skriv direkle am del
nye fagel, men gjev viktige impulsar IiI grunnlagslenking. Grundig og kart g:h han gjennom verdisp0fsmal. Ut fr:i den lradisjonen han st<.ir i grlllln- gjev hall kvifor livssynsn0ytralilel ikkje er mogeleg.
Boka har ogs<l misjollsrelev:lI1s.
Tracleringa av kristendomen er eit nalurleg emne ul fr{1 misjonssyns- punkt. Delle er sentralt i boka. Det andre misjonsteologisk relevante enmel er vidaref0ringa av kristendo- men i eil pluralistisk samfllnn der ein har b;:ide neire kuhurar og neire reli- gionar side 0111 side. Delle er sp0rs- mM sOln er felles med misjonsteolo- gien. Fleire av forfatwrane orienlerer seg mOl slike problemslillingar. .Ian- Marlin Berenlsen gjev ideal' Iii ei kristendol11sundervising som kler seg am i klilturl110le. Nils G. I-Iolm bidrar
fr;:i Finland med integrert rolleteori for undervising om framande religio- nar og TorSlein Harbo teiknar erfa- ringar f ....d den aust-tyske livssynsun- delvisinga. Forfatlarane appliserer lite til den norske silu::lsjonen og gar ikkje djupl inn i dei prinsippielle sidene. Men problemalikken er teken opp, og del er viklig ;:, f0re delle perspeklivet vielare.
Ein kunne ha vinkla stoffel fr;:o.
neire ulike ieleologiske og religi0se utgangspllnkt. Men del har ikkje clenne boka gjon. 1-10kjem derfor IiI kon som temabok. I eit feslskrifl g;:ll' det derimot lettare med eil sams 1I1g<lngspunkL Denne boka er meir eil homogenl ideologisk festskrift enn ei temabok. der ein 0nskjer st0r- re variasjon i utgangspunkl og icleo- logi enn denne boka har. Fleire ideo- logiske 1Ilg~lngspunkl ville desslltan gjort del kl'itiske perspektivet slerkare og boka meir spenn<-lnde og nyttig.
Boka er SOI11 ein blomebuketl.
Redaksjonen har samla eil knippe vekstar og blomar for
a
xre jubilan- len. Mangfaldet er cler, men heilska- pen kan del arbeidast meir med.130ka som heilsklp h0ver derfor ikkje s"l godt som Ixrebok for l.eI.
h0gskolestlldenlar. Men nokre <IV
<Il1iklane k<ln kopiemst ut og bmkasl som pensum. Derimot kan boka vera ei fin ressursbok for Ixrar;:lr av aile slag, for stllclentar, for kyrkjeleg til- sette og andre som vii f01gje llled i korleis debatten g~ll' innan denne faglradisjonen.
For Norsk Ticlsskl'ift for Misjon er del inleressant al religionspedago- gikken og misjonsleologien kjem sa n::er kvarandre i dei sp0rsm{l! som det nye KHL-faget i Noreg reiser.
GlIllUOrLr./ude
